Vinnerliste

Det snakkes om ekte TV i linken din @Dag G - Evje. Det tror jeg er litt av essensen populariteten til dette programmet, da det ikke er gjennomsyret av dårlige manus fra Monsen sin side. At Trond og Anne har en viss form for manus er naturlig og helt greit. Dette er et deilig avbrekk i alt av latterlige realityprogram som ikke er reality i det hele tatt. Jeg ser ikke TV selv på grunn av all denne meningsløse driten som sendes hele døgnet. Har faktisk kvittet meg med TV for snart 5 år siden. Men heldigvis har jeg nett så jeg får med meg Monsen på villspor Det må jo ringe en bjelle når disse minutt for minutt programmene har vært så populære som de er. Folk er lei det falske, overfladiske og stressende TV. På tide med litt mer dybde i hverdagsunderholdningen.

Jada, til å begynne med tenkte jeg også slik, MEN da jeg begynte å fintenke kom jeg plutselig på alle de gangens som var min første. Jeg husker altfor godt min debut som fluefisker - alene. "Jasså" sa en som også stod der, "du er venstrehendt du også" Det var da jeg så at snella var monter den gale veien. "Ja visst er jeg det" svarte jeg, og løy så det rant ut av meg. Det ble mange turer hvor jeg var som Rimmen, dog ikke fullt så vakker, må jeg innømme etter en tid foran speilet, men etter hvert fungerte jeg i mdet minste bedre på tur. Mange år senere hadde jeg med en venn, hans debut i friluftsliv, på Hardangervidda. En dag kom jeg i snakk med et par karer vi hadede passert dagen før. De kommenterte måten vi hadde hoppet fra stein til stein over en liten elv. Jeg var nok mer stolt enn jeg ville ut med, men heldigvis hadde jeg vett til ikke å viderebringe uttalelsene, for en gang var det jeg som tok de første ustøe skrittene. Om jeg i tillegg om jeg skal avsløre pedagogen i meg; Kombinasjonen Monsen/Rimmen er perfekt. Det gir serien kontrast, noe vi ikke ville ha fått om "hun dama fra Ut i naturen" hadde vært Monsens motpart, eller den stødige Truls for den del. Begge kan jo det meste, altså ville det ha blitt mindre underholdningsverdi, samtidig som mange en urban ungdom kan tenke: Kan hun, den kløna, så hvorfor ikke meg? Så når vi om en stund ser en som plundrer med et telt eller ikke få marken på kroken, bør vi tenke to ting om dem - minst: "Inspirert av Rimmen" Slik var jeg også for X antall år siden. Og så kan vi jo gå bort og på en nennsom måte tilby vår hjelp,

I 2010 lå jeg på sofaen hjemme med sterke smerter og tygde smertestillende som sukkertøy etter min tredje tarm operasjon på 2 år. Heldivis hadde man skikkelig bredbånd så man surfet litt på nett og kom over en video med Monsen en eller anna plass i marka utafor Oslo, med tarp og bål...og tenkte at det skal f.... meg jeg også klare. Bare jeg slipper å gå. Så etter at de siste stingene var fjernet var det å trene seg opp...det meste av muskler var vekk, og etter 25 år med 30 om dagen, og til tider et liv ehem...med utagerende festing hadde jeg vel kondis som en 90 åring...så første turen i skogen i vårløsninga kom jeg meg 50 meter, før jeg snudde, og kom meg tilbake til sofaen, hvor kjerringa fant meg som et slakt, fremdels hivende etter pusten...men med en monsen DVD i spilleren... I August kom jeg meg opp på en lokal fjelltopp...brukte 5 timer opp. De lokale kondomdressfolkene bruker 30 minutter...men jeg var stolt som faen. I november det året ble det ny operasjon....og i februar lå jeg ute under en tarp om vinteren for første gang i mitt liv og fyrte bål....riktignok 200 meter hjemmefra, men jeg var i skogen...og var ute og gikk hver dag. På det emste et par kilomter kansje. har ikke vært oppå den toppen siden. Kansje jeg aldri mer gidder å gå opp dit. Men jeg trives i skogen. Jeg kommer meg ikke ut like ofte som før...ble en stopp da jeg kom meg på jobb igjen, da jeg rett og slett ikke hadde krefter til å både jobbe og komme meg ut. Men det begynner å gå seg til, med lysere og lettere dager snart. Så kommer meg nok ut, og dette programmet er med på å motivere...ikke til flere dagers turer. Men noen timer. Og kansje orker jeg noen overnattinger også. Så jeg kan i grunnen skrive under på at Monsen er en inspirerende type.

Arresterte ulvejegere kan bli dømt etter mafiaparagraf Strafferamme opp mot 11 år http://www.tv2.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/5485096 Dagens gode nyhet fra nyhetsgjennomgangen i norske webaviser! Endelig en sak som er fulgt opp og som kan sette en rettslig standard for rovdyrdrap som miljokriminalitet! Krysser fingrene for at straffeloven § 152 b om alvorlig miljokriminalitet blir brukt for hva den er verdt i denne saken

Hvordan kan du si at han ikke fokuserer på naturopplevelsene det når du ikke har sett programmet og heller ikke har TV? Finner det noe underlig. Jeg syns ikke Lars Monsen har fokusert på egne prestasjoner i det hele tatt - og naturopplevelsene har definitivt vært i sentrum. Lars Monsen har bidratt positivt med å få folk opp av sofaen og formidle gledene ved friluftsliv på en veldig god måte - og han kan trygt heve seg over eventuelt Jantelov. Han har tverdt i mot gjort noe som svært mange av oss kunne ønske oss å gjøre - nemlig skape seg et godt levebrød på å bedrive rimelig enkelt friluftsliv.

Det viser seg igjen at syting er norges folkesport nr. 1. Hvis noen synes noe er gøy, er det alltid noen som synes det motsatte. Veeeldig skråsikkert. Jeg synes Monsen er morro jeg. Liker tonen , selv om det ikke er min måte å utrykke seg på. Har truffet Monsen to ganger,og første gangen var lenge før han ble rikskjendis, før Kanada, men etter Alaska. Han samlet inn penger til Kanada turen , ved hjelp av en foredragsturne der han også kom til min by. Og det var bra oppmøte, der han pratet og viste lysbilder. De som var der da, var de som hadde lest boken om Norge på langs og 90 dager på loffen i Børgefjell. Han trigget en del følelser med disse historiene. Etter foredraget opplyste han at hen var tenkt å sitte der framme , med en benk han hadde rigget til, der han stilte ut en del av tur utstyret sitt. Og hvis noen ville slå av en prat, var de velkomne. Jeg slo det kjapt fra meg, for jeg tenkte at å stå i kø for en liten prat, det orket jeg ikke. Men så gikk det opp for meg at ingen gikk fram. Absolutt ingen. Så da benyttet jeg anledningen. Hadde med meg en av bøkene hans også, og fikk den signert. Er glad for det. En ting slo meg.Han var ikke så veldig pratsom. Han svarte på det jeg spurte om, men han skravlet ikke. Men ett hyggelig minne likevel. Heltedyrkelse mumlet noen om lenger oppe på siden her. Mere surmaget kommentar er det lenge siden jeg har lest på trykk. Det minner om de verste på VG debatt….

Var på Ådneburen i kveld (797m). Kjempefin tur, ca 1 time og 35 minutt opp og god utsikt. Anbefales absolutt! Meisdalen

7homas: Vikinger er jo hått for tiden!! Vet du ikke det Angående Monsen på villspor: Vi digger det. Lørdagens høydepunkt for tiden. Ungene jubler når vi skal se på Lars. "Lars Monsen æj ALLTID på tuj han!" proklamerer treåringen i huset. Veldig kos at det er mer spennende enn mye av det rælet de sender på barnetv.

...eg nokongong har lest, muligens fordi eg kjenner meg att i alle aspekt. Lo iallefall masse: http://harvest.as/artikkel/aret-innendors-tester-telt

Uansett, nesten en million seere liker det de ser. Ikke ille det! Han må jo ha gjort noe riktig da.

Dette programmet er heller motsatt. I de siste 2 programmene diskuterte han sine valg. F. eks. her er det farlig å gå ned. Jeg skal lete etter et lettere sted. Han viser også at han er sliten eller kaldt og må slå leir. Jeg oppfatter det som det motsatte av heltedyrking. Har lagt merke til det flere ganger i programmene og det er en av de tingene jeg liker med programmet.

Monsen og NRK trekker bortimot millionen seere hver lørdagskveld. Kjekt at vi har så mye fint turterreng i Skandinavia og masse flotte turfolk som også vil ta vare på naturen ! http://www.smaalenene.no/nyheter/article7280524.ece

Burde egentlig skjemmes da jeg normalt starter med denne aktiviteten i desember. Slik har det ikke vært i år da jeg heller har prioritert toppturer. I helga bestemte jeg og min bedre halvdel oss for å teste fisket i et vann jeg har ferdes mye rundt før om årene. Lett tilgjengelig med ski og pulk, noe som var helt avgjørende da jeg har relativt ferskt brudd og brist i et par ribbein å ta hensyn til. Fikk også noen kilometer på nyskiene (Åsnes Gamme før de skal brukes i Øvre Dividalen i påska). Kort fortalt: Varierende vær med mye sne og noe vind. Fangsten ble overraskende god til tross for elendig bett (18 røyer mellom 250 og 600 gram). utrolig fin start på sesongen Et knippe bilder..

På den lokale skidagen tok jeg med tre barn til Stikkvannshytta. Sikkert ikke en kjempebragd for bermen her inne, men folk rundt meg var MEGET imponerte over at jeg ORKET å dra tre barn på så lang skitur På selve turen fikk barna masse oppmerksomhet, det var veldig hyggelig. Mine barn på 3 og 6 er godt skivante. Eldste gikk først og lå stort sett rett rundt neste sving hele veien. Hun på 5 er mindre skivant med lengre turer, men hang på så godt hun kunne. Fjokken min gikk på som en soldat og fikk henge i staven min i oppoverbakkene. Slakt terreng innover med lite oppoverbakker, det syns jeg var greit. 4 km til hytta. Vel fremme var det godt å komme inn. 5åringen hang litt med hodet det siste stykket, men å få en hånd og lovnad om litt godis på hytta var en fin motivasjon. Og da vi skimtet hytta innimellom de snødekte trærne, speedet alle sammen opp! Mamma og fjokk. Tanten deres hadde lurt en boks med M oppi sekken, har du sett sånt. Så hadde vi med pølser på termos og vafler kjøpte vi på hytta. Namnam! To gode venninner Når belysningen inne i hytta er slik som dette blir bildekvaliteten deretter! Men ville ikke byttet ut med elektrisk belysning - hytta er gammel og veldig koselig og levende lys hører til. Tre barn mette og oppladet med ny energi og klare for hjemturen. Den besto av 2,9 km med nesten bare nedoverbakker. Vi brukte 2 timer til hytta, men hjem brukte vi bare en halvtime.

Ja, litt enig i den. Programmet stopper brått når Monsen går i mål. En kort debriefing hadde vært spennende å overvære på slutten av programmet. Hadde i grunnen vært koselig å se også, rundt bålet f.eks. med Trond, Anne og Lars over kaffekoppen.

Må innrømme at Fjellheimen Superlight teltet jeg kjøpte i høst har jeg foreløpig kun testet inne. Litt mer komplisert å slå opp et tunneltelt innendørs, spesielt i en nokså trang stue, men ved hjelp av stoler og bordbein til plugger gikk det Men som innendørstelt gir jeg det kun terningkast 3. + lav vekt + fin farge - krever stor plass for å tre i stengene - ikke selvstående og man må bruke bord og stoler istedenfor plugger, evt spiker i stuegulvet noe som ikke alltid er like populert

Da ankom Honey Stove Ti idag Måtte teste den og den koker 4dl vann på 7:30 min med esbit og i minimumkonfigurasjon. Det var med en smal kjele og jeg vil nok tro varmetapet er noe mindre med en bredere gryte siden flammene slikket ganske godt opp på sidene. Vekter: Minimum konfigurasjon (4 vegger): 70 gram 6 kantet: 120 gram 6 kantet med grill rist: 154 gram

Vær litt grei med Anne Rimmen da, hun er jo med for å vise at man ikke trenger å være Lars Monsen for å tørre å trakke utenfor asfalten

Det jobbes for å redusere antall kommuner i vårt langstrakte land. Fra 428 ned til 100. Argumenter fyker rundt, både for og imot. Men har dem spurt oss kommunetoppsamlere ? Nei. Vi som vier store deler av livet til å reise land og strand rundt for å hanke inn en kommunetopp i ny og ne. Med stusslige 100 topper i fremtiden vil legge denne friluftsaktiviteten gå mot den visse død. Hvem gidder å starte på et slikt prosjekt der en kanskje må kjøre 25 mil mellom toppene. Bare tenk på den effekten kommunetopper har på folkehelsa. Trim verd millioner, kanskje milliarder. Mange topper, store og små vil ramle ut av lister og forsvinne ut i evig mulm og mørke. Ligge ensomme og forlatte. Bare en og annen oldiss fra den gamle gode kommuneordningtida vil stikke oppom og mimre før lyset slukkes om noen år. World Wide Vikings kan bare legges ned. Nei til kommunesammenslåing !! Nei til grusing av den optimale hobby !!

Fredag 10. Januar 2014 Fredag rundt 23.30 er nok litt i seneste laget å begynne å pakke sekken, men gammel vane er vond å vende, især når man er så forbanna treig som meg. Jeg hadde sikkert en god unnskyldning – måtte jobbe en time eller to lenger, la oss si to så var jeg ikke hjemme før 19.00. Deretter måtte jeg i butikken for å handle; både det som skulle fylle kjøleskapet neste uke og det som skulle være med på helgetur til Nordmarka. Så da var jeg sikkert hjemme sånn i 20.30 tida. Så måtte jeg lage noe middag og ta meg en dusj. Slappe av litt og reflektere etter en lang arbeidsuke (var jo et sjokk for systemet å begynne å jobbe igjen etter 3 ukers ferie ifm jula). Når jeg tenker meg om var det forbanna bra innsats å komme igang med pakkinga allerede 23.30. Bra innsats, klapp på skuldra og ekstra agurkskive og isbit i neste gin tonic – det har jeg fortjent ! Lørdag 11. Januar 2014 Ca 8km Opp om mårran. Det viser bare karakter det. Speller ingen rolle om du var ferdig med å pakke sekken kl. 01.30. Så kan man heller prøve å få ned pakketiden fra 2 timer til 10-15 minutter. Det burde ikke være så vanskelig, men man må være litt organisert og ikke minst ha ørlittegrann erfaring fra før så man har en viss rutine og forståelse for hva man trenger på akkurat denne turen og om det er det samme som på forrige tur. Men da burde det også helt klar være mulig å komme seg ned mot 20 minutter. Halvtimen maks. Uansett, jeg hadde en avtale, så jeg måtte reise fra Moss senest 08.30 Jeg skulle ta toget fra Oslo S sammen med Eirik kl. 10.42. Jeg er ikke veldig kjent i sentrum og jeg gadd ikke betale parkering i P-hus i halvannet døgn, så jeg fant et sted i nærheten av jobben og tok 401-bussen derfra ned til sentrum. Var ute i ganske god tid, kjøpte billett til Hakadal og kom på at den ene tingen jeg skulle ha gjort denne lørdags morgenen, lage matpakke, hadde gått i glemmeboka. Så jeg svinset bort på Burger King og kjøpte en Whopper et eller annet og en liten fries. Kostet nesten hundre kroner, minst åtti kroner mer enn det var verdt. Eirik kom og vi ble sittende på en benk, og mens jeg kylte i meg den overprisende, lunkne, smakløse klumpen med kjøttdeig, pratet vi om hva vi hadde pakket med oss og hva vi hadde av forventninger til turen. Jeg møtte Eirik for første gang på Vinterhenget i desember 2013, hvor vi fort fant tonen, med omtrent like dårlig humor og samme fysiske utfordringer til å bevege oss lekende elegant gjennom villmarken, som å finne turklær som passer. Gjøvikbanen forlot Oslo S som NSB hadde planlagt og togets lett duvende manøvre førte oss nordover ut av Oslo og tvers igjennom Nordmarka, Oslos stolte og urørte villmark med sine hundretusener av daglige brukere og nettverk av gruslagte autostradaer. Værmeldinga sa -2C på det varmest og -4C på det kaldeste, men vi er ikke nybegynnere så vi har pakket med en ekstra genser. Vi gikk av toget på Hakadal stasjon. Det var nok et par grader kaldere enn de -3C vi hadde regnet med, noe som mitt lille termometer også bekreftet; -9C Eirik (t.h) og Thomas (t.v) som fastslår at det er kaldere enn meldt på både YR og Storm Som sagt er det en del veier og destinasjoner i Nordmarka, så det beste er vel å følge umerket vei til neste skiltpost. Heldigvis har Eirik kart og han vet nesten hvordan man bruker det. Det som kom av snø i løpet av desember og frem til ca begynnelsen av januar hadde smeltet og fryst igjen uttalige ganger. Den siste uka hadde det kommet ca 5 cm så det var til tider livsfarlig med speilblank ruglete is i hele veiens bredde, med et tynt snølag over. Det var litt Chaplin takter til tider. Vi forlot etterhver veien og tok diverse stier omtrent i den retningen vi mente vi skulle. Snøforholdene varierte en del og det var for det meste omtrent som på veien, med en ruglete is-såle etter tidligere vandrere med nysnø oppå. Temperaturen holdt seg og det begynte å snø omtrent akkurat i det vi hadde tatt unna den værste høydeforskjellen fra Hakadal st. og marka. Vi bøyde et tre for å merke hvor vi tok av fra stien og navigerte fritt innover i terrenget. Som regel var grunnforholdene som dette, men det hadde tydligvis fokket en del før jul for noen steder var det opp mot 30-40cm tykk skare som holdt vekta vår omtrent annenhvert skritt. Noen ganger lå skaren på rett på bakken andre ganger hang den oppå blålyngen. Det var faktisk litt slitsomt å gå. Eirik skulle være borte hele natta og hadde derfor full sekk. Vi rota litt rundt et juv og kom oss til slutt helskinnet ned den stupbratte bakken ned til Holmetjern fra nord-øst. Etter få minutter fant vi igjen Eiriks leiplass fra tidligere i høst, med bålplassen og ved-stabelen hans intakt. Dette er omtrent den ruta vi gikk inn til Holmetjern Vi dumpet sekkene, og tok fatt på vedsankingen med en gang. Snøen lavet nå ned og siden det var litt før midten av januar ble det plutselig bekmørkt. Vi fant en del ved, iallefall nok til å holde oss varme med saging og kløyving en stund. Eirik fyrte opp bålet. Eirik fyrte opp bålet. (Nei... jeg skrev det to ganger med vilje).... Eirik fyrte opp bålet (igjen !) og med noen liter ekstra oksygen tilført tok det etterhvert skikkelig fyr. Jeg hadde med min Coleman Exponent Feather 442 med full tank. Den er veldig lett å fyre og å holde fin, jevn, lav varme så man kan kokkelere litt skikkelig. Først skulle vi bare ha en kopp varmt et eller annet, så mens jeg pakket opp og gjorde klart kjøkkenet tok Eirik med seg øksa og en kjele for å hente vann. Det gikk raskere å åpne sekken og ta fram brenneren enn det tok å gå ned til vannet, så imens begynt jeg å sage noe ved. Eirik hamret og slo langt om lenge før det plutselig ble stille. Enten er han av typen som blir helt stille når noe går galt, som å hugge seg i beinet med øksa, eller så er han ikke det – hva vet vel jeg, jeg kjenner ikke fyren - så jeg fortsatte å sage. Litt etter kom Eirik opp med en kjele vann. Han hadde måttet hugge seg 30cm nedover før det ble hull på isen. Ved senere inspeksjon var hullet 50-60cm i diameter, 30cm dypt på midten og med et 1,5x2cm hull i bunnen hvor vannet sivet inn i isbaljen han hadde laget. Synd jeg ikke tok bilde av det egentlig, det hele var ganske vakkert. Det snødde hele tiden og temperaturen hadde passert -10C med noen desimaler Eirik satte i gang med middagen, mens jeg fant mer ved Neida, han ruller ikke en joint, han skreller hvitløk Det ble kokkelert etter evne med to kjeler og en stekepanne i drift i omganger. Smakte helt fortreffelig. Medbrakt fluidium skoftet det ikke på og det var mye mer enn to personer burde konsumere, hvilket vi heldivis heller ikke gjorde. Ingen av oss stiller i ultra lett (pakke) klassen Snøen ville ingen ende ta og det ble stadig kaldere. Jeg hadde tatt på meg den ekstra ullgenseren med en gang vi kom frem. Men en tynn merino stilongs innerst med en ullgenser over og en uforet shell jakke var rett og slett for lite. Så ingen av oss var veldig tykt kledd og det var ikke sånn at vi trengte pauser fra bålet, men på et tidspunkt måtte vi også finne et ok sted å henge opp tarp’n til Eirik. Det at vi bare hadde med en tarp var også basert på YR og Storm.....Heldigvis hadde Eirik iallefall en ok hodelykt, for min passer best til å lese bruksansningen på vinflasken. Etter 10 minutter fant vi en overaskende bra plass ca 50 meter unna bålet. Den var helt flat med fine trær å forankre i og alikevel var det helt åpent. Det var nesten noe kunstig over den plassen. Liggeunderlag ble blåst opp; jeg har en Exped synmat 7 pump, så jeg sto på kne og dekket til annehvert hull med hendene til madrassen var full av marka-luft. Eirik hadde akkurat investert i en downmat 9 med schnozzle bag. Fancy greier gitt. Kvelden kom til en naturlig avslutning da temperaturen nådde -15C og snøen fortsatt lavet ned. Leiren ble ryddet sånn nogenlunde før vi tok med sekkene opp til tarp’n. Det var grisekaldt å krype ned i posen. Min Tyin fra 1994 fungerer fortsatt, men den er nok ikke like bra som da den var ny...selv med Grevling trekk ble det en lang og kald natt og lite søvn for min del. Veldig kald på føttene, men vi ble alikevel liggende til 10-tida før vi sto opp. Kanskje vi sov litt mer enn først antatt alikevel. Søndag 12. Januar 2014 Ca 12km Det hadde sluttet å snø og himmelen var knallblå. Jeg var oppe en tur ”midt på natta” og da snødde det fortsatt tett, så jeg ble veldig positivt overrasket over tingenes tilstand. Det hadde kommet omtrent 10 cm siden i går ettermiddag, men i.o.m at det var såpass kaldt var det dunlett og knitrende. Ord ble vekslet rundt hvordan natten hadde vært og det var lett å se at det var kaldt. Innsiden av tarp’n var dekket av iskrystaller og det samme var soveposene. Det var nå -16C Eirik Thomas The perfect spot, skulle nesten tro noen hadde anlagt den Frokosten bestod i og en kopp kaffe en pakke instant noodles (til hver). Vi hadde begge med en pakke nudler til for å lage lunsj senere på dagen, men akkurat i det nudlene hadde kokt perfekt lenge slokket brenneren. Tom for fuel. En hel tank borte. Hmm, bruker altså ganske mye mer fuel når det er såpass kaldt (hadde ikke skjerm rundt som forhindret varmetap). Klokka hadde rukket å bli nesten 11.30 så det var bare å ta apostlene fatt. Man skulle jo faktisk gå helt til Oslo. Nå går fylkesgrensa mellom Akershus og Oslo midt i Holmetjern, så det var ikke lange biten for å komme seg til Oslo, men det er ikke uten grunn at Oslo er verden største hovedstad (regnet i areal), så det fortsatt et stykke å gå før vi er framme ved bussen. Ikke noe i veien med retningssansen... Eirik og Thomas Etter å ha krysset isen (og unngått elveoset) tok vi veien nedover Vi fulgte veien et godt stykke. Det var en kjempefin formiddag med sol fra skyfri himmel. Selv om vi gikk i skyggen for det meste. Men det var noen flotte vinterformasjoner å beskue langs veien også Veien er lett å gå på, men det er mye lengre enn stiene, også er det jo ikke så interessant å følge en grusvei til fots heller da. Ved andre anledning tok vi av veien og fulgte en flott sti innover (den første anledningen var så bratt at vi omtrent måtte hatt tau med oss) Ferden videre gikk på sti når vi kunne - og vei når vi måtte. Vi hadde et par alternativer til endestasjon så vi lot klokka og formen avgjøre. Det ble korteste og raskeste vei. Vi endte opp med å gå ned til Skar og ta bussen ned Maridalsveien til Tåsen traktene. Derfra byttet vi til t-bane og vi skilte lag på Carl Berner stasjon da Eirik skulle ned igjen til sentrum hvor han bor, mens jeg skulle opp til Ulven via Økern for så å kjøre hjem til Moss. Alt i alt en flott tur, den gode tonen fra Vinterhenget ble bekreftet og forsterket og et nytt vennskap spikret. Omtrent ruta ut igjen

Kom hjem til en hyggelig pakke i postkassen fra @atari! Han hadde sendt meg noen fine lettvektshåndklær så nå går nok basisvekten min ned igjen!

I 1837 hadde vi 392 kommuner her til lands. 100 år senere var dette splittet til 747. Senere er mange slått sammen igjen. 428 kommuner, som i dag, er uansett bare et tall som har eksistert en veldig kort periode. Jeg synes vi skulle redusere til bare én kommune. Vi kunne kalle den Kjell.

Jeg tror oppfattelsen av programmet et meget forskjellig ut ifra personlige preferanser. For mindel ser jeg ikke noe til heltedyrkingen av seg sjøl, men kan være jeg ser meg blind på turfølelsen programmene gir. For mindel har endel av programmene til Monsen fungert som turinspirasjon og hjulpet til å komme over dørstokkmila, skal ærlig innrømme at det kribler i turskoa hver lørdag nå for tiden. Synes i forhold til noen ovenfor at det er veldig greit at det ikke er fokus på utstyr han har i sekken etc. Er nok prat om slikt på dette forumet allerede uansett

Får bortimot samme tallene med TPS og Esbit. Jeg har en følelse av at så lenge man ikke roter det helt til, så leverer Esbit på et ganske stabilt nivå uavhengig av brenner. Vet ikke helt hvor mye kos du kommer til å få med kvistfyring - TPS brenner kvist farlig fort og må mates jevnt. Det blir mer "nå koker vi vann og fyrer" enn "nå koker vi vann og fyrer mens vi tar en kaffekopp og filosoferer over verden". Men lukt og sot får du jo

En times joggetur i ekstremt kupert ivelandsk skogsterreng. Kan i ettertid fortone seg som en intervalløkt. Godt for blodpumpa er det kanskje også

Var en tur på Sokse og Storebjørn i strålende sol! Utsikt i alle retninger fra Sokse, om du vil zoooome inn, trykk på denne linken: http://imagizer.imageshack.us/a/img834/5598/dhxr.jpg

Sola står vel der Monsen sier at den skal stå?

ingen vil noensinne i Norge bli dømt til 11år fengsel for å skutt en Ulv. Det var mitt poeng. og at du ikke har sansen for at det dras linjer mellom dette og drap av mennesker er i grunnen irrelevant. Folkemengden vil gjøre det, og det vil da brake løs. se for deg overskriften på VG's første side: Livet til Ulven hadde større verdi enn min datters liv. Det hadde blitt rama skrik av slikt.

De to overskriftslinjene er kopiert fra artikkelen og er ikke mine pastander. Uansett er dette etter patalemyndighetens side vurdert som planlagte, godt organiserte og overlagte rovdyrdrap som tilsier at til og med "mafia-paragrafen" kanskje vil bli benytta. Denne paragrafen er sjeldent brukt i Norge, men desto mer understreker det alvoret i saken. A trekke sammenligning med drap av et menneske hver gang andre alvorlige kriminelle handlinger skal behandles har jeg lite sansen for. Alvorlig miljokriminaltet er i mine oyne sidestilt med dette nar det er grovt, gjort med viten og vilje og med planlagt fortsett. Utrydder du en sarbar biotop har du like fullt noen liv pa samvittigheten, som i den store sammenhengen kanskje er uopprettelig i faunaen var.

Ville heller aldri foreslått "hu dama fra Ut i naturen", men du kunne tatt hvilken som helst av Newton-damene f.eks. (de er like vakre, står for at kunnskap er viktig og kult, er ekstremt gode forbilder, morsomme og utforskende personligheter som tar utfordringer når de får sjansen) - eller du kunne tatt Trine Rein for den saks skyld for å dra det i en helt annen retning - og du ville fått et laaaangt mer interessant resultat enn det vi har nå.

Når først der er varmt i honey stove, så brænder den forbløffende godt, også med store stykker træ.

Jeg tror nok at kommuner med fordel kunne ha jobbet sammen og delt på ressurser som trenger spesialiserte fagfolk. Men det kan gjøres uavhengig av sammenslåing.

Eg veit ikkje av nokon annan bre i Noreg der du har tilgang på så mykje variert moro med så kort anmarsj som du har på Nigardsbreen. Etter 25 min til fots så er du midt oppi sprekkområdet nederst på breen. Og oppover breen er det mykje å ta av. Du kan få det så vanskeleg du vil. Over ca 700 moh så minkar det kraftig på turisttaulaga så der får du ha isen for deg sjølv stort sett. I tillegg kan du sjekke ut Fåbergstølsbreen og Tuftebreen. Begge desse har moderat anmarsj, ca 1 time. Andre godbitar i området er Austdalsbreen og Tunsbergdalsbreen, men dei krev båt/kajakk eller lang anmarsj.

Esbit tablettene jeg brukte her veier 14 gram og de brenner i 8-9 minutt (var nesten oppbrent når det kokte). Som sagt veier en minimumskonfigurasjon 70 gram. Dette er identisk med slik jeg brukte den på bildet. Inkludert en liten kjele ligger man da på rett under 200 gram for å varme en halv liter vann på en dagstur, så er det bare å plusse på 14 gram pr dag om en skal koke en halv liter til dagen. Som grill med 6 sider veier den 154 gram. Når man snakker om mat synes jeg det viktigste er kcal/gram og ikke bare hvor mye en porsjon veier. En pose real veier f.eks 150 gram, men gir kun rundt 500 kcal, og det er ikke mye å bli mett på etter en lang dag på tur.

Mange fine bilder på Flickrkontoen din Erlnd, mye flott himmel.

Lukk pusen med en halv brett, sett kneet ditt på posen slik at du kan la lufta komme ut på siden av åpningen og legg litt vekt på posen. Gjenta hvis nødvendig. Rull igjen og vips er posen komprimert. Etter noen pakkinger får man teken og man lurer på hva vitsen er med en ventil:-)

Og Norwegian driftes vel delvis fra Irland nå... Ska'kke væra lett BOT: Noen som vet hvor lenge episodene blir liggende på nett

Scandinavian Airlines (SAS) drives f.eks av Norge og Sverige, og meg bekjent også av Danmark....

Hvilke dampsperrer kjenner dere til? Jeg finner følgende: Equinox Phd Western Mountaineering

Serien er helt klart bedre enn "Den siste viking" på TV Norge.

Monsen-TV er bedre med hund uansett, så syns Kuling bør få være med videre

Var på Trolltind i går. Nesten tre timers kjøretur hjemmefra, men verdt det. Sol, vindstille opp til topps på 1347 moh og godt skiføre gjorde det til en kjempe tur Siste bilde viser nabotoppen, Åbittind. Den skal også avlegges et besøk en gang!

Om sola står nøyaktig i sør kl 12 eller kl 13, eller kl 12:51 er vel ikke så nøye. detta var "jeg-skal--sånn-omtrent-circa-den-veien" navigasjon.... Ellers så er det umulig å gå seg vekk her jeg bor. Alle parabolantenner her opp peker rett sydover, og det er en på alle hytter og campingvogner...

En liten tur med alle ungene (2, 7&9) på Årbogen. Fin runde på et par timer med boller og kakao som motivasjonsmål halvveis

Rolig rusletur nedover Nidelva bare. Lei sukkersnø i marka og gidder ikke finne frem skiene for å lete opp noe snø i år.

Var finvær i går, så jeg tok en liten tur til Langvannet øst for Østmarkskapellet. Det er med andre ord i Østmarka Annet enn det var det ikke mye spennende å fortelle. Kåttelætta på bålet til middag og downmat under åpen himmel. Ble relativt kjølig på natten. Ikke heeelt sommer enda. Standard bål og kjele bilde: Frosty Osprey

Jeg har en honey ti og er meget tilfreds, den brænder effektivt træ. Har et par gange brugt kun 4 sider med trangia og zelph spritbrænder og det fungerer udemærket, men da hele sættet ikke vejer meget har jeg som regel det hele med. Jeg kan iøvrigt anbefale Bob og Rose fra backpackinglight.co.uk de har en fantastik kunde service, og er altid til rådighed hvis man har spørgsmål eller problemer.

Spør du meg, er det snarere omvendt.

Føler meg som en amatør som kun har ett telt. (Hilleberg Nammatj 3GT)

Kunsten her er rett og slett å ha så mye utstyr at hun mister oversikten Ogfså gjelder det å få brukt det noen ganger før hun oppdager at det eksisterer, he he