Vinnerliste

Ligger 2 stk på finn.no som eierne aldri har fått satt opp 😄

Jeg ville helt klart valgt Spitsbergen hvis det sto om det og Svalbard. Det har to fortelt og to innganger, rette vegger og har samme høyde (105cm) i hele teltet. Svalbard har 105cm kun i midten. Det gir antagelig en betydelig bedre romfølelse i Spitsbergen. (Hvorfor kaller de Svalbard "high?") . Svalbard har bitteltt lengre fortelt, men bare ett.

Nei alvorlig talt, der går grensen for latskap, for nr 2 må man ut av teltet!

Når til og med Lars Monsen bruker tisseflaske natterstid selv når det ikke er vinter er det meningsløst å diskutere hvorvidt dette er hensiktsmessig eller ei. 😉 Se Monsen, Monsen og Mattis som går på NRK i disse dager.

Denne sommeren hadde jeg veldig bra med tid så tenkte å ta en 3 ukers tur der oppe. I og med at jeg bare får plass til to uker med mat i sekken så måtte den da inkludere en sirkel så jeg kom meg tilbake til bilen for å fylle på med litt mat underveis. Snømengdene på vidda dette året gjorde at områdene som kunne bli besøkt i begynnelsen av juli var litt begrenset. Hadde tenkt meg en tur opp i jotunheimen etter turen på hardangervidda, men turen jeg hadde planlagt lot seg ikke gjennomføre med det været som var da jeg hadde tenkt å dra den veien, så jeg endte opp med en ny tur opp på hardangervidda med en annen inngangsport på den andre turen. Blir alltid mye bilder når jeg er på tur, så det er nok et par bilder med her og. Bildene gir nok inntrykk av at jeg hadde bedre vær enn jeg hadde i begynnelsen av turen, men jeg utnytta et hvert øyeblikk som hadde finere lys til å ta litt bilder og da blir det sånn. Inngangsporten på første tur ble tinnhølen da alt lengre vest var dekket med et stort hvitt lag med snø. Bilen ble parkert sånn ca klokka 6 på ettermiddagen etter en kjøretur fra Kristiansand. Så planen var ikke å gå spesielt langt første dagen. Dessuten visste jeg at sør for sandhaug og vest fra der tinnhølen lå det enda litt mye snø, så tenkte som så at jeg den første uka skulle holde meg på de flate områdene mellom Tinnhølen og Sandhaug. Dette er et område jeg stort sett bare har gått forbi siden jeg liker meg bedre i litt mere kuppert terreng, syns rett og slett det bare er finere. Men det er nå endel vann her som kan inneholde fin fisk, så da tenkte jeg at fiske skulle være prioritet nummer en denn første uka. Værmessig så kan jeg vel si at det stort sett var kaldt, mye nedbør med noen små hull med litt finere vær. Etter at jeg passerte Snero begynte jeg å gå østover til ormådet første teltplass var planlagt. Er ikke så mye å rapportere her egentlig. Hadde teltet oppe i et par dager og jeg kan si så mye at jeg ikke hadde et eneste napp de to første dagene. Så kaldt som det var og hvor vinden kom ifra gjorde også at jeg ikke hadde de aller største forhåpningene. Men fikk nå testa endel forskjellige vann og mista endel sluker siden de er ganske så grunne disse vanna . Møtte et par andre karer som hadde med seg kano, de hadde vært ute ei uke å fått en hel fisk på 300g, så bettet var ikke akkurat det beste. Etter de første to dagene bestemte jeg meg for å ta turen litt lengre sørover for å prøve lykken i noen andre vann. Nå ble været litt varmere også, så nå øynet jeg håp om at fiske også skulle kunne bli litt bedre. Og da sola også kom med et par av sine stråler begynte det og bite. Første fisken som beit på sluken var en finn ørret på ca600g, ganske god start syns jeg og fikk da mitt første fiskemåltid denne sommeren. Hadde teltet her et par dager og fisket i flere vann i området. Fiske var veldig bra og jeg fikk to på over kiloen og ganske mange over halvkiloen så jeg var en ganske så fornøyd fjellfisker. Men som alltid blir jeg rastløs etter et par dager og vil besøke flere og nye vann jeg aldri har testa. Videre nå gikk jeg i retning Sandhaug, tenkte å prøve et vann som ligger litt nord for snadhaug litt høyere oppe i terrenget. Denne dagen var været ganske så fint, ganske deilig og slippe å gå i goretex dressen for første gang på denne turen. Fant en veldig fin teltplass med god utsikt og et fint vann få meter fra teltet. Fikk kasta noen kast på kveldinga og fant ganske fort ut at det var fisk her, så bestmte meg for at jeg skulle legge litt innsats i dette vannet dagen etter. Og det gjorde jeg, fisk ble det også, men utifra jeg fikk denne dagen så så det ut til å være litt overbefolka, men det kan jo ha vært at det bare var de små som ville bite denne gangen, vanskelig å si. Jeg tok en tur til en høyde like ved og fikk inn en oppdatert værmld og den sa at det været de neste dagene kom til å bli fylt av mye regn. Morradagen skulle det være oppholds det meste av dagen, men litt utpå ettermiddagen skulle regnet komme og det skulle regne ganske mye de neste tre dagene. Gikk tilbake for å tenke litt på hva jeg skulle gjøre de neste dagene resten av denne kvelden. Valget ble tatt om at jeg skulle gå tilbake til bilen og hente to uker med mat og kanskje rekke tilbake til teltet før regnet kom. Så jeg lot teltet stå tømte sekken og tok turen tilbake til bilen dagen etter og hentet maten, ikke akkurat den morsomste dagen dette, men visste jo at det måtte bli gjort før eller siden uansett da. Rakk nesten tilbake til teltet før regnet kom. Sov en liten time og begynte å tenke på om jeg ville være her de neste dagene mens det skulle regne ganske så mye. Kom fram til at jeg heller ville være et sted som det kanskje kunne friste mer å gå ut å fiske enn der jeg var, så pakket sekken og det kliss blaute teltet. Tok turen til sandhaug og gikk videre sørover langs vann/elvebredden til jeg fant et sted som det frista å sette opp teltet. Her tenkte jeg at det gikk fint å være i noen dager da jeg ville ha mange steder å svinge stanga med nye muligheter. Egentlig ville jeg inn til Reinavatnet og opp i høyden (dimmedalshøydene) men det lå det godt med snø enda og utifra jeg hva jeg hadde hørt lå den enda mye snø og is på vanna der oppe med noen åpne råker. Så tenkte at jeg da fikk utsette reisen sørover noen dager. Det ble som værmeldingen sa, veldig mye regn med noen timer her og der hvor det var oppholds. Fisk ble det mens jeg fisket meg hele veien ned til Bjornesfjorden. Største jeg fikk var på 900g, en litt vintertynn sak, men jeg var fornøyd. Etter tre dager valgte jeg å pakke ned teltet og ta turen inn til Reinavatnet. Her ble det ikke mye fisking, det blåste mye og sludda og regna om hverandre, så ble sittende mye i teltet denne dagen. Dagen etter tok jeg tuen opp i høyden til en avtalt plass hvor jeg skulle møte et par andre fiskeglade karer. Vi hadde bestemt oss for å bli der oppe noen dager å fiske oss igjennom det som er av vann der oppe i håp om å møte en av de store vi har hørt svømmer rundt. Nå skulle det også bli litt sol de neste dagene som gav meg håp om at vi kanskje kunne treffe på litt ordentlig bett om det bare var åpent vann da. De fleste vann var åpne, eller i hvertfall delvis åpne så det gikk ann å slenge en sluk uti og prøve lykken. Fram til nå hadde jeg nesten ikke sett et eneste innsekt bortsett fra mygg den ene dagen jeg var i et myrområdet og det ble vindstille i et par timer. så fluestanga jeg hadde med hadde ikke blitt pakket ut av futuralet sitt i løpet av de to første ukene. Men nå som sola kom litt fram og det ble litt varme midt på dagen kom det et par insekter fram, så den ble med haspelstanga overalt hvor jeg gikk i tilfelle det skulle bli vakende fisk. Første dagen vi hadde her oppe ble det mye fisk på 400-500g på de jeg var med, jeg fikk ingen napp engang. Så jeg valgte å ta en liten tur til en liten kulp jeg vet det alltid er litt bitevillig fisk bare for å få litt selvtillit tilbake. Troa er viktig når en skal ha fisk altså! Jeg fikk et par stykk i størrelsen 200g, men det var fisk og tenkte nå at det måtte bli bedre til andre dagen her oppe. dag nummer to starta strålende, vindstille -2 grader, nylagt is i vikene ved det vannet vi så sov og sol. Det negatvie med kuldegradene er jo at insektslivet ikke akkurat er stort, så det ble en dag hvor det ble fisket ved bunnen. Vi fisket stort sett hele dagen. Denne dagen kunne jeg se at det var sporadisk noen fisk oppe i vannflata og tok noe, men det blåste såpass at fluestanga fikk ligge i rp ved siden av meg. Jeg fikk fikk 5 stk i samme størrelsorden som de andre hadde fått dagen før. På kvelden løyet vinden ned og ørreten gikk etter fjærmyggen, så endelig kunne jeg fiske etter vakende fisk, etter to uker på tur. Fikk et par stk og syns kvelden absolutt hadde vært fin. Dag 3 her oppe starta igjen med kuldegrader, igjen var det vindstille og sol. Dro ut tidlig på morraen med begge stengene, og i et bukt så kunne jeg se at det var en ryddefisk oppe å gulpa i seg den ene flua etter den andre. Så jeg fant fram en flue jeg håpte skulle gjøre jobben. Presenterte flua på vannet og gjemte meg så godt som mulig fram til den hadde drevet inn på snøkanten, reiste meg opp og heiv ut igjen. Sånn holdt jeg på i ca 20 min før den endelig tok. Jeg kjente at det var mere tak i denne enn de jeg hadde fått tidligere på turen. Etter en morsom kamp fikk jeg fisken i håven og vekta stoppa på 1650g. Det var pers for meg på hardangervidda, så jeg bestemte meg for å bare sitte foran teltet og kose meg i finværet denne dagen før vi skulle ta turen ned til sandhaug. Det ble en overnatting på sandhaug og etter å ha fått inn ei ny værmld så bestemte jeg meg for å ta turen til bilen dagen etter siden det var meldt store nedbørsmengder de neste 4 dagene jeg hadde mat til. I retrospekt så var det riktig avgjørelse for kom så mye nedbør der oppe at jeg mest sansynlig bare hadde blitt sittende i teltet det meste av tiden.

Da var det vel på tide å rapportere om turen i Femundsmarka 2020. Kan innlede med å si at børgefjell var den opprinnelige planen. Etter å ha ringt turistkontoret og spurte om forholdene i fjellet anbefalte de ikke å dra dit før ut i september. Dette fordi det var så mye issmelting så elveføringene var tilnærmet umulig å krysse. Dermed falt det på plan B - Femundsmarka! Jeg og min vandremakker, kyrre, hadde aldri vært i Femundsmarka før så dette var bare ordentlig stas! Vi var helt blank på ruter, så vi henvendte oss til en dreven kar. Han la opp en helsikes rute som startet på sorken og endte i vauldalen. Turen endte på ca 150km som ble unnagjort på 10 marsjdager. Altså, den var på mange måter for lang. Vi skulle gjerne hatt èn full fridag til for å fiske, men vi fikk sett aldeles mye. Sekke fikk vi ikke veid men sikkert rundt 30 kg må det ha vært. Hadde en stappfull 105 liter. MAt for turen måtte selvølfgelig planlegger godt og vi belaget oss ikke på mye fisk. På menyen var det; Havregrøt med smør, sukker, kanel, og valnøtter til frokost. masse Kaffe. Nøtter sjokolade, knekkebrød til lunsj. Potetmos/ris, gryteposer, linser/tørket kjøtt til middag. Vi likte å blande potetmosposen rett inn i gryten mot slutten av kokingen. Dette for noe lettere spiselig middag. Dage 1: Sorken - Skogtjønna. Vi dro fra sorken med tung oppakning. Solen skinte og livet smilte. Det var dog noe kald nordavind som forfulgte oss hele turen. Dette gikk natuligvis hardt utover bettet men til gjengjeld var det nesten ikke mygg. Vi gikk først ca 8km til skogtjønna. På veien fikk jeg en liten ørret! Der hadde vi en nydelig camp! Ingen fisk her, men pytt! Dag2: Skogtjønna - Volsjøen Deretter tok vi turen mot volsjøen . Vi valgte å gå over djupsjøberget for å slippe vinden som var på vestsiden, men dette var egentlig noe kronglete vei og gjorde at vi brukte en hel del lengre tid. Det regnet også ganske greit i byger. Rundt volsjøen var det relativt humpete så det var litt vansjelig å finne bra teltunderlag, men det gikk selvfølgelig helt greit med såpass fine omgivelser. Dag 3: Volsjøen - Svukuriser/Ristjønna Etter en hyggelig camp med bål tenkte vi å gå til svukuriset, før vi skulle gå siste parti av det velkjente strekket; Elgå - Vonsjøen. På veien fra volsjøen stoppet vi i Elgå. Der kjøpte vi en del ferskvarer vi spiste utenfor butikken. Husker ikke helt, men det var vel noe sånt som 10 skiver med pålegg, sjokolade, boller, cola. Veldig deilig! Strekket til svukuriset var fint, men veldig "gått". Stien var dritbred og jorden nedtråkket. Vi stoppet noen kilometer før svukuriset ved noen vann som heter ristjønnan!. Der var det riktig riktig flott!. Veldig idyllisk. Her ble det et iskaldt bad etterfulgt av en god middag. Dag 4: Svukuriset/Ristjønna - Vonsjøen. Dette skulle bli den hardeste etappen uten tvil. Vi startet med å ikke følge helt med de første 2 kilometerene og endte opp på feil sti som gikk lenger syd mot revlingen istedenfor over fjellet, Stor Svuku. Vi måtte derfor kutte rett nord over myrene. Dårlig start på dagens etappe. Over fjellet blåste det kraftig og det regnet litt. På veg ned fra fjellet støtte vi på en eldre kar som kom med ett tips; Hold dere på hovedstien. Det skulle vi tatt mer seriøst. Da vi kom ned til bunn av dalen hadde vi allerede gått i kanskje 6 timer og var ganske sliten. Stien mot vonsjøen var litt uoversiktlig siden det gikk mange mindre stier på kryss og tvers. På et tidspunkt gikk vi på feil sti noen kilometer. Her ble vi våt, og lav på blodsukker var dette nedtur. Etter at vi endelig kom på rett sti gjorde vi noen dumme valg og endte i steinuren siste 2 kilometerne til vonsjøen. Nå var vi på den 8. vandretimen og var mørk til sinns. Tråkke i våt steinur på slutten av en hard marsjetappe er ikke til å anbefale. Når vi endelig kom til vonsjøen fant vi ikke noe resepktabelt campested, så vi slo opp teltene på det første og beste (elendig), droppet middagen og la oss til å sove. Jeg selv murte i meg noen knekkiser, kjeks, sjokolade og masse vann og kubbet som en blyklump. Dag 5: Hviledag. Etter en satans dag våkner vi til strålende sol og skal ta hviledagen. Vi camper ned, og leiter etter et passende sted for campen. Og gjett om vi fant drømmecampen. Vi endte opp på et nydelig sted og tilbrakte hele dagen på å hvile og fiske. Lite fisk grunnet nordavind - mistet 2 svære rett ved land og skjønte at vi burde ha en håv. Vi tok dermed mygghatten, to pinner i hver ende som avstivning, stein i bunn og det funket som bare juling de neste dagene. Dag 6: Vonsjøen - Storfisktjønnan Strekket her var flott men tungt. Vi valgte å ikke krysse nordvest over haugene da vi var redd for steinuren. Vi tok derfor en god omvei som vi viste var safe. Vi gikk da mot "oasen" og deretter nord til storfisktjønnan. Her fikk vi to store abbor vi stekte! Deilig med noe napp! Den selvlagde håven gjorde susen! Dag 7: Storfisktjønnan - Fautbua Dette stoppet fikk vi anbefalt på det sterkeste. Pitteliten bu, solid bygget for over 100 år siden, med en ovn, et par senger og god stemning. Her fikk vi hvile skikkelig ut. Turen var en av de lengre med ulendt terreng så vi var ganske mørbanket i beina. Kyrre hadde en gammel ankelskade og den reiv skikkelig for han. passasjen over skjebrofjellet var ekstra tøff. Dag 8: Fautbua - Myggsjøen. Vi tenkte vi skulle ta en kort dag. Jeg styrte kartet og tok en dårlig avgjørelse da vi kom til reingjerdet et stykke nord for fautbua. Istedenfor å følge den rett til myggsjøen gikk vi kronglete fremover. Vi måtte mellom to vann vasse i elven da føringen var høy. Dette gjorde dog ingenting. Kyrre hadde ila denne korte turen hatt mindre elver opp til pissen ved to anledninger. Første glapp han på en stein. Den andre bare sank han ned til livet. Jeg dauet av latter. Campen ved myggsjøen var ikke å skryte av. Det var kupert og humpete så vi fant akkurat to flate partier for teltene. Jeg hadde rett før turen kjøpte Helsport Lofoten Camp 3 og hadde behov for stor flate. Vi ankom camp kanskje i 15-16 draget og rett etter vi hadde slått opp teltene begynte det å regne. Da la vi oss bare inn, hvilte og leste bok i 3 timer før vi spiste middag sammen. Det store forteltet mitt var helt nydelig siden han kom med underlag så lagde vi mat og spiste liggende ut i forteltet. Veldig fornøyd. Dag 9 - Myggsjøen - Myggdalen Vi startet dagen med å fiske litt. Da nappet det skikkelig og gjett om det var en svær jævel av en gjedde. Kyrre var fin på det, så han spiste ikke gjedde. Jeg forstod etter den andre megafileten at jeg ikke klarte å spise for mye av fisken, så jeg sparte mye av fisken til hunden i vauldalen. Turen inn i myggdalen ble også særskilt anbefalt. Veldig åpen og vakker med masse småvann. Campen her inne v ar også en av de vakreste på hele turen. Vi var veldig heldig med været også denne dagen. Noen kaldt men ingen mygg! Dag 10 - Myggdalen - Vauldalen Siste dagen skulle bli en av de lengre og tyngre marsjetappene. Det som egentlig var lagt opp til 2 dagers strekk ble til èn siden vi så at styggværet var på vei og vi ville over fjellet før det. Så da var det avgårde kåre tidlig etter en god frokost i teltet. Vinden ville hilse på så den fulgte oss hele dagen. Strekket frem til Gråhøgda var forsåvidt helt fin. Det var kaldt og vinden suste så vi tok ikke for mange pauser. Strekket over gråhøgda var verre. Dårlig sti gjorde det litt vanskelig å komme seg over. Strekket ned til vauldalen følge vi var bare èn stor myr. Vi vasse de siste 3 km i myr. Da vi var kommet frem var vi helt knekt. Vi ble plukket opp av fetteren til kyrre som hadde ølen klar i kjøleskapet! For en tur og jeg gleder meg til neste gang. En lærdom var at vi hadde lagt inn for mange kilometere. 15km i snitt var for meget. vi skulle lagt oss på snitt 10 km slik at vi kunne pauset mer og fisket. Vi fikk dog sette mye av femundsmarka.

En kjapp oppdatering her. Helsport finner ikke teltet mitt/ har ikke funnet det enda, etter tumutlene de er gjennom - så da ble det en unik mulighet for å kjøpe inn mer utstyr, noe som jeg generelt er positivt innstilt til 😋😜😍

Stryker Saitaris av handlelista.... Takk for realitetsorienteringa folkens.

Og to av tre produkt er BÅDE gluten- OG mjølkefrie! Hurra for cøliakarane og mjølkeallergikarane eg deler hus med. Det vil sei alle andre enn meg

Som Terka byttet jeg det ut med Spitsbergen 4. Som jeg igjen har byttet ut med Hilleberg Keron 4 GT...

Jeg har hatt dette teltet. Savner det fortsatt... men jeg tenkte et par ganger jeg satte det opp i snø og mørke at jeg ikke ville gått for dette dersom jeg visste jeg skulle sette det opp alene i sterk vind, dyp snø, sulten og redd. Nydelig telt. Kjøp det, liker du det ikke så er det lettsolgt. Oppleves som et bomberom. Legger ved et bilde fra tur med kidsa. Øverst på kvelden, nederst da vi våknet om morgenen. Nydelig telt...

Her må jeg si jeg er litt skeptisk. Dynafit og alle kopiene har et åpent system med store fjærer som man evt kan banke på med staven eller skien hvis det skulle fryse til. Her er det noen fjærer skjult inne i skoen som er helt utilgjengelige, men det vil være umulig å få det helt tett for hverken vann eller smuss. Kanskje det ikke er noe problem og man uansett knuser det som måtte være av is i fjærene når fordi det er så mye kraft i å sette foten ned i bindingen..? Jeg gikk over til alpint/randonee litt før NTN kom, og er nok ikke i markedet for disse heller de nærmeste årene, men Rottefella skal virkelig ha kred for at de tør å tenke nytt rundt bindinger.

Første prøvetur med stavene i dag. 21 kilometer, men da 5 topper, så rikelig med høydemeter 😅 De veier 240 gram stk, uten stroppene, for de tok jeg av med en gang. Jeg varierer grepet mye på toppturer med ski, så da trenger jeg ikke stroppene. Sammenlignet med Åsnes Spitsbergen Expedition virker de mye skjørere, de kan nok knekke hvis man er uheldig i ett krasj. Spitsbergen stavene er 40 gram lettere per stk, men for å knekke de må man ha hjelp av tunge maskiner 😅 Godt fornøyd med stavene ellers, fungerer fint å betjene hælløftere med og låse tåbindingen. Håndtakene gir mulighet for stor variasjon for hvor og hvordan man kan holde. Perfekt

😄hvor stort er et hus.... Trykket i brennstofflaska avhenger jo av hvor mange pumpetrykk du gjør med pumpestempelet og volumet i pumpesylinderen, samt volumet i flaska. Trykket kan imidlertid bli nokså høyt, og må bli det, skal lufttrykket klare å presse brennstofftet gjennom slangen og dysa med høy nok hastighet og kraft (trykk) til at du får skikkelig bluss på brenneren. Selve flaska tåler nok vesentlig høyere trykk enn hva du får med pumpa. Høyere enn noen brusflaske. Komposittflaskene med propangass er også svært trykkbestandige. De lager jo jetfly i kompositt i disse tider. Disse har den egenskapen at et komposittskrog ikke utvider seg når flyet stiger opp i cruisehøyde, i motsetning til aluminiumsskrog, som faktisk utvider seg med flere cm pga. trykkforskjellen mellom flykabinen og atmosfæren utenfor. Dette gir konstruksjonsutfordringer for fly som går svært høyt, f. eks. ulike militærfly og Concorde i sin tid. Ei brusflaske ville sannsynligvis eksplodert av trykkforskjellen. Kompositt tåler store belastninger, og er altså mer bestandig mot trykk enn aluminium. Kompositt er imidlertid mer kostbart enn aluminium, og det forklarer vel noe av årsaken til at små brennstofflasker til teltprimuser og slikt lages i aluminium. Aluminiumen er sikkert også lettere å presse i fasong. Hvis kompositt blir mer vanlig, kan jo det endre seg. For 40 år siden var aluminium dyrere enn stål. Nå er det omvendt, og i dag bruker vi aluminium der vi før brukte stål, særlig hvis vekt og stivhet har noen betydning. Er vekt og stivhet viktigst, bruker vi jo helst kompositt. F. eks. sykkelhjul, rammer og gafler. Imidlertid er jo slike produkter vesentlig mer kostbare enn tilsv. i aluminium. Trangia sine brennstofflasker i plast er ikke laget for trykksetting. Står advarsel på flaska. De er utstyrt med hellekork og er kun til oppbevaring av brenstoff, f. eks. til spritbrennere og oljelamper.

Ikke eget rom til skredutstyr, men skredutstyret er plass til i sekken allikevel

Ja. Den heter vel HydraPak eller noe sånt. Men jobben den skal gjøre krever ikke ett spesifikt merke

Jeg byttet ut mitt Svalbard (ikke High,men den første modellen) fordi det var litt knotete å slå opp alene. Det gikk helt greit, men ville slippe å plages med det i snøfokk og vind. Har nå et Svea som er superenkelt å slå opp alene i vind, er veldig fornøyd med valget om å bytte.

Plar vere ein del kvista rundt vinterferietid, men det kjem sjølvsagt an på årets tilhøver.

Ein kan alltids drille ting til å gå raskt. Eg får sett opp eit Bergans Helium raskt. Eg synes likevel det er meir plundrete å sette det opp enn mange andre telt 🤷‍♀️ Og så kan det no hende at du hadde vore rask også med kompisens telt, og han treg med dit

Jeg har sikkert kokt 50 kjeler kaffe på en sånn. Kastet bare skåla. Det er minst 2 sånne typer. Sørg for at den er m minst 11x11 cm i toppen. Det finnes en sl er ca 8x8. Det er for smått synes jeg. Du kan lett klemme de ørene litt så sitter den bedre sammen. Det er uansett ikke aktuelt å børe en varm slik brenner... Jeg har 3 sånne i forskjellige utgaver og har brukt dem masse...

Kommer i tillegg til aa gaa for teltsekk. Vil da sette stengene i hjemme foer tur. Dermed slipper jeg aa stake opp kanalene i sterk vind paa fjellet.

Jeg tror det handler mye om å drille inn rutiner og få litt erfaring med å sette opp teltet, enten det er Svalbard eller andre typer telt. De årene jeg hadde Svalbard, satte jeg det alltid opp alene selv om vi var flere som som bodde i det, fast fordeling av oppgaver for oppsett av camp. På en tur så bodde jeg alene i Svalbard mens erfaren kamerat hadde med Keron 4 GT hvor de bodde 2 personer, mitt telt var oppe omtrent like raskt som de to som sammarbeidet med Keron teltet. Var ikke nevneverdig vind da, men jeg tror fortsatt det handler mye om å få øvd inn rutinene godt.

He he, la merke til det samme, at videoen var lastet opp samme dag som da @SnorreL tipset om den her (dvs i går). Bra video uansett inpirasjonskilde(r), og takk til @Friluftsamatørene for tipset om HydraPak flaska! Til andre som vil ha en slik, vpg. no har noen få igjen i outleten sin til kr 161 (kun i lyseblå farge etter hva jeg kunne se). Jeg bestilte selv i går fra Fjellsport med forumrabatten, da jeg ønsket en idiotsikker farge på flaska.

En ny topp fra Gramstad og en mulig ny rundtur? Det skulle bare være en kjapp tirsdagstur. Ikke noe å skrive hjem om, eller legge ut på bloggen. Planer er en ting, gjennomføring av og til noe helt annet. Fra nettet ser jeg jo at mange fint klarer å komme seg opp på de lokale toppene, og fint klarer å komme seg ned – uten å brekke bein eller armer. Det burde da for søren være mulig for meg også? Det gikk helt greit å komme seg opp til Blåfjell og videre rundt Engjavannet. Det burde være mulig å komme seg opp til for eksempel Bjørndalsfjellet. Andre klarer jo dette kunststykket. Planen var altså å dra til Gramstad og prøve å komme opp på Bjørndalsfjellet. Siden dette er en kort tur og jeg kunne tenke meg en litt lengre, så ville jeg også ta over Fjogstadnuten og videre tilbake til Gramstad. Fjogstadnuten er bare en nut i navnet. En liten høyde helt uten annet enn noen steg oppover. Ingen utfordring, selv med snø og is andre steder. Det var masse bil på parkeringsplassen på Gramstad. Nå var det muligens noen (fra Sandnes kommune) som ikke skulle på tur, men likevel var det masse bil – og folk. Det var folk på vei mot, og fra Dalsnuten og jeg kunne se folk i stien mot Øvre Eikenuten. Folk var på tur. Jeg tok oppover veien mot Bjørndalsfjellet. Fra veien og videre oppover var det tydelig tråkket «sti» i snøen. Den gikk ikke helt som den vanlige stien, men det var egentlig likegreit. Oppover bakkene var det hardtråkket snø flere plasser, og for meg som ikke var helt fortrolig med piggskoene, tok litt tid. Jeg stolte liksom ikke helt på at piggene ville holde meg på beina og ikke få meg til å gli bakover. Etter hvert ble jeg vant med skoene og at piggene virkelig satt i den hardtråkkete snøen. Det ble lettere å komme seg opp når jeg kunne gå litt som vanlig. Egentlig er sorpa glatte enn snø med pigger. Jeg kom meg likevel ikke helt opp til toppen av Bjørndalsfjellet. På det bratteste, et par hundre meter fra toppen, ble det så mye is at jeg valgte å snu. Nedover bakkene mot Bjørndalsmyrene, fikk jeg litt tro på skoene, og gikk mer eller mindre som vanlig. Piggene henger jo. Stien krysser myra på lemmer, og på andre siden av myra, som jo var frosset, var det spor innover. Mot vest. Hva om jeg tok en kikk innover myrene og opp på en topp der inne? Det var helt greit å gå i sporene innover langs myra. Det var et par høye steg for å komme over noen steiner, men eller var det enkelt å komme oppover mot toppen på nordsiden av Bjørndals myra. Det var ingen sti, som jeg kunne se, men ellers greit å finne fram. Toppen viste seg å være 320 moh. Ikke mye lavere en andre topper i området. Dalsnuten er bare tre meter høyere. Bare noen hundre meter mot sør, var d et lett å se varden og skiltet på Matisrudlå (330moh). Det ville være greit å komme opp til den toppen fra myra så det ut til. Det var flott utsikt over Gramstad, Sandnes og videre utover mot havet. Jeg lurte litt på om det ville være mulig å gå rett ned til Gramstad, men valgte å gå tilbake til den vanlige stien. Det ble en runde mot Fjogstadnuten og ned til Revholstjørn. Det var litt is i bakken ned mot Kvitemyr, men helt enkelt å gå forbi. Nede på veien var det bare å gi på å komme seg til bilene. En flott tur i virkelig fint vintervær, og med pigger under skoene er det jo mulig å gå tur selv om det er snø.

Eg vurderte Svalbard den gongen eg skulle kjøpe dedikert vintertelt. Etter prøveoppsett, valgt eg det bort. Ikkje fordi det var veldig mykje plunder å få i stengene, men fordi andre telt er så uendeleg mykje enklare å sette opp, i alle fall når ein ska lgjere det aleine. Mi konklusjon om Svalbard, var at dette er ein kombinasjon av kuppel og tunnel der ein får ulempene frå begge konstruksjonane, både plundrete stangisett og bråkande tunnell-ende.

Drammen og omegn har en bra side med lenke til kvistekart og datoer: https://drammen.dnt.no/artikler/nyheter/22894-kvistekart-og-datoer-for-kvisting-i-2021-er-klart/ (Jeg slet med å finne det samme på DNT)

Vel....eg har nokså grei tolegrense for teltoppsett, likevel er saitaris langt oppe på "never to be owned" lista mi, etter nokre gjesteopptredenar på tur.

Så det er Saitaris jeg må ha nå... ok. Gi meg noen dager.

Teltet er meget godt, men Spitsbergen er enklere å slå opp og har rette vegger ininnertelt. To faktorer som gjorde at jeg byttet, før jeg igjen byttet til Hilleberg Saitaris som vel kan sies å være den ultimate kombinasjonen av Svalbard og Spitsbergen 😂

Neinei du er et forbilde.

Henger litt etter på teltfronten skjønner jeg 🙈😅

Solgte mitt når Spitsbergen 4 kom i hus. Som @SnorreL kunne jeg absolutt tenkt meg det igjen en gang.

Så , dette blir veldig anekdotisk. Jeg er litt forelsket i Svalbard, men har det ikke. En kompis kjøpte Svea Ekstrem (forgjenger til Spitsbergen) på outletten på Melhus for 8 (😱) år siden. De som jobbet der forstod visst ikke hvorfor mange brukte Svalbard fremfor Svea. NTNUI sin Ski&Fjellsport gruppe bruker Svalbard extreme hele året. Da er det mye ymse nordmenn og utlendinger som setter opp teltet for første gang hver uke. Inkludert undertegnede en helg for 8 (😱) år siden. Gikk helt fint.

For ovn og telt så er det mange alternativ. Telt kan ein kome unda med reativ rimelig i starten, t.o.m. berre "modde" noko du alt har, men skal du bere ovn i sekk eit stykke, så er det vel titanium som gjeld. Det er relativt mykje å velge mellom. Populære ting å started med er t.d. Luxe og Pomoly. Canvas løysningar er solide, men både tyngre og dyrere. Lonewolf 902 på youtube viser fram ein god del ulike telt med ovn. som Nortent, OneTigris, Luxe, Pomoly, modifisert Naturehike mm.. Alle prisar og typer m.a.o. Eg har jo mange sekkar og arva mange sekkar, så eg brukar det eg har for å finne ut kva eg er ute etter i "bushcraftsekken." Det er jo stort sett kva du skal bruke til ly og soveutstyr som bestem størrrelsen. Plukkar nok opp den minste Jäkääri sekken etter kvart. Synest det er ein topp hobby eg. Det å gjere ting litt tradisjonellt med enkle solide verktøy og leike med div. "overlevelsestriks" når ein først er ute. Heilt unødvendig å definere ting. Så lenge ein kjem seg ut og ikkje gjer skade på ting, så må ein no få leke seg i skogen akkurat som ein sjølv vil. Mange ting som overlappar når ein har dette som primær hobby. Eg synmest https://bushcraftusa.com/forum/ er ein flott ressurs.

Jeg har brukt Norrøna falketind i over 10 år. Den fikk noen hull, og glidelåsen røk, Norrøna tok totalt 450kr å reparere den 👍👍👍 Den er lett, minimalistisk, har skifester og isøksfester. Den har også en uttagbar «ramme», så du kan velge om sekken skal være myk eller stivere. Jeg foretrekker å ha rammen i sekken om jeg skal gå langt med tunge ski og støvler hengende på sekken, men til klatring er det sikkert en stor fordel uten rammen da den blir mykere. Den har plass til drikkepose, og en stropp under lokket som kan brukes for å sikre klatretau. Glidelåsen i front er stor, så jeg bruker stort sett bare denne som inngang i sekken. Ligger en ubrukt sekk på finn til 800kr, men viktigste er kanskje at den passer deg?

Hei Se DNT kvistekart med tilhørende datoer. e skriver bl.a. "Slå opp rutene og hyttene på UT.no eller kontakt din lokale turistforening." Elgen

Endelig et turprogram hvor de som deltar vet hva de holder på med. Det ser ut til å være en svært så populær sjanger å sende folk som ikke har peiling på friluftsliv ut på tur, (og forsåvidt andre aktiviteter også), sånn at alle kan se hvor hjelpeløse de er. Det er sikkert mye som kan kritiseres om både Monsen og Kvernmo, men det er en fornøyelse å både se og høre hvordan de takler både de mer prosaiske tingene ved friluftsliv, og mer utfordrende situasjoner som de fleste av oss ikke kommer borti. Fin natur, mye kos og kompetent handtering, det vil vi ha.

Flott! Fantastisk god turrapport. Litt av en tur! Savner virkelig disse gode klassiske turrapportene, og du har jo rett i at enkelte savner sommeren etter hvert. Du kan plotte turen på "Hvor gikk turen" fanen - da kommer den opp på turkartet og under dine turrapporter.

Jula har tilbud på gass til en pris jeg aldri har sett før. 26/45/28% propan/butan/isobutan 230 g til 19,90 (originalpris 49,90) 450 g til 34,90 (originalpris 79,90) https://www.jula.no/catalog/fritid/friluftsliv-og-camping/friluftsutstyr/friluftskjokken/gass-769074/

Hei! Jeg tillater meg å kommentere på denne. Veldig fint å se at det er så mye engasjement rundt dette. Legger ved begge artiklene som stod i Trønderbladet i går hvis noen har interesse av å lese de. Og la meg understreke det jeg sa der; vi skal tilby våre tjenester til alle. Vi tror på samarbeid, og tenker at jo flere som får glede av den unike spesialkompetansen og erfaringen de som har jobbet med dette i over 40år har - jo bedre. Så hos oss er det mulig å få hjelp, uavhengig av hvilket merke som er din favoritt, og hvor teltet eller soveposen er kjøpt. Håper dette er info som kanskje kan bidra til å betrygge hvis noen er urolige, og glede noen som ikke har et slikt tilbud i dag. Foreløpig er bare en landingsside oppe (mer innhold og info kommer snart) men det er mulig å kontakte oss allerede nå hvis du trenger hjelp til noe: via www.utigjen.no eller på mail [email protected] eller telefon 41 42 13 00. Drop-in på Melhus i Helsport sine gamle lokaler er foreløpig mulig bare mandag, tirsdag og torsdag. Så kanskje vi høres eller sees - Jeg har tatt tilbake bygget - vi ser på muligheten for å skape flere arbeidsplasser - Trønderbladet.pdf Helliksen starter på nytt i de gamle Helsport-lokalene - Trønderbladet.pdf

Köpt trä pinnar 40 cm Adn.rea för 45kr 4 st ska nu målas med tex rödfärg,är kvistfria och hyvlade med skåra för lina.(returnerar i stål pga. mkt. tunga AL alternativ i annan prisklass för exp turer) Finns stak käppar för utsättning på byggen ca 10 kr/st 120 cm kan bli 2 st. Kasserade plogpinnar är redan klara med färg. Gamla udda stavar i GF eller AL duger fint dock ej kolfiber som lätt går av vid slag och kan ju även anv. som reservstav.

Bruker Helsport Trolltind superlight i høyfjellet vinterstid, og det fungerer helt fint til min bruk. Det har tålt både storm og kuling med litt hjelp av solid le/mur. (Dog kun 1 natts turer, så hvordan det vil holde med 9 dager storm i strekk kan ikke garanteres) Man sover nok en del mer på nåler når det herjer som verst. Men for meg er det en del av opplevelsen Har for sikkerhets skyld kjøpt en ultralett nødbivuakk pose i reserve. Ellers vil jo teltbylten også kunne fungere som dette om det kollapser.

Interessant sammenligning for primusnerder. Kan ikke se den har vært posta her før.

Den bør du se, de imponerte faktisk. Både med kart og innsatsen de la ned.

Minnet meg nesten litt om gamle Windows bakgrunnen😄 Takk for du deler en fin turrapport:)

Da jeg valgte å gå et par km tilbake, var det både gode stier og god merking. Lettgått og ikke noe knoting. Fin skogbunn å gå på. Passerte jernbanelinja igjen. Kom ut på åpne områder, men surt. Av og på med jakka og hansker. Fine gårdsveier og ikke trafikk. Skumle skyer i horisonten, men fikk ikke noe på meg. Kom i på pilgrimsleden, da er navigering veldig lett. Fredriksten i synet for første gang. 1.5 km igjen😀 Jeg slapp unna med ca 2 km på asfalt før det ble ny grusvei. Gamle veier er ofte gode å gå på. Disse er ikke gode å gå på, glad jeg ikke er hest her, På grensen til allsang scene. Hovedporten. Ble ingen salutt, men fornøyd med å nå første delmål. Flagget var i det minste oppe. Flott utsikt, men sur vind, så ble bare noen få bilder. På vei ned til Ekstra for å hente pakka som venter. Pakka i boks, klar for neste etappe. Litt lading, når muligheten byr seg hører med, men hadde 60% igjen. Føre var prinsippet. Alt glir ned 😂 Første strekka med teltplasser. Da er det bare å omstille hode og gå i retning Sarpsborg som er neste mål. Litt stolt, og litt rart på samme tid..... føles godt å dele det med dere🤗

Bålstank? Du får det til å høres ut som en branntomt. Selvfølgelig er det lukt, men av den gode og koselige sorten. I tillegg har du full kontroll på bålet. Og her er vi inne på en virkelig sannhet. Et indiansk ordtak: Hvit mann - stort bål - sitter langt unna. Indianer - lite bål - sitter nær.

Kutt ut "Rambo" og "Kjell Kjekken" oppførselen så gidder kansje folk å svare deg! Om ikke så benytt Google og finn svaret selv !

Ønsker å forsterke uttrykket "tørt nok til å brenne". Så lenge det er einer hvor barken har sluppet og fargen er hvit er veden tørr en halv millimeter innenfor overflaten. Ved å brekke sakte får du fine fliser, og hjelper du litt til med kniven er saken i boks. Ellers støtter jeg @zimwalkeri å hele tiden å sanke ved. I min ovn er det ikke nødvendig å knekke kvist i nøyaktig lengde fordi den er endematet. Jeg burde nok bruke litt mer never til å fyre opp med, men for lettvinthets skyld bruker jeg tennbriketter. De er ca 6 cm lange og jeg deler dem derfor i 4. Ellers har jeg også med noen tamponger om(dersom jeg bruker tennstål. Flott tips med litt Zalo på kjelene, for å eliminer sot og dermed isolasjon. Eller gleder det mitt hjerte at flere begynner å skrive om vedfyring på fjellet. Selv om jeg nok har en gassbrenner som backup og har brukt den en "speiderhilsen" ganger, har det aldri egentlig vært nødvendig. På den andre siden ved å markedsføre ved ovn så sterkt, kan det bli vel lite ved å fjellet. ################## Og siden jeg nok er i overkant opptatt av vedovner og at flere skal oppdage deres fortreffelighet, sitter jeg nå å konstruerer 2 forenklede utgaver av vedovn, dog med min blikkboksovn som mal. De, blir så enkle å lage at du kan sitte ved mors kjøkkenbord i 90% av tiden. Uten å røpe for mye er materialet denne gangen ikke malingsbokser, men spraybokser som har innholt barberskum, lightergass, krem å bok maling osv. Så ikke kast tombokser, folkeutgaven er rett rundt hjørnet.