Vinnerliste

Jeg både leser og ser på nyhetene at alle vil på tur i disse koronatider. Folk går i kø, alt for mange på sykkel og vanskelig å finne teltplass da det meste er opptatt. I det hele tatt, folk over alt. En helt ukjent problemstilling en snau time øst for hovedstaden. Strava viser at jeg på 2 dager har syklet drøye 80 km. og på denne tiden «så» jeg 4 personer. (Ikke medregnet de som satt i biler før og etter grus/sti starter) Resten av turen og timene var jeg dønn aleine. Dag 1 25 mai og sykkelen er pakket. Jeg skal prøve Bikepacking for første gang. Opplegget er å bruke en sykkel jeg allerede har + å kjøpe noen rimelige vesker. Jeg vil finne ut om man kan komme seg på tur på denne måten uten at det koster skjorta. Liker jeg denne formen for sykkeltur er planen en lengre tur litt senere. Jeg svinger meg på sykkelen kl 10 denne mandag formiddag og setter kursen sydover på Linna. Etter at Tertitten hadde sin siste tur her i 1960 er banen gjort om til gang og sykkelvei her i kommunen. Linna fører meg i landlige omgivelser til Skullerud. Dette var endestasjon for toget den gang Urskog-Hølandsbanen ennå var i drift. Fra Skulerud stasjon måtte gods og personer over i båt for ferden videre nedover Haldenvassdraget. En kar (person 1) holder på med plenklipping og jeg svinger bortom for en prat. Stedet holdes ryddig og pent og her passer det å ta pause. Jeg spør om stedet har et tilbud for dagens turister, og i dag spesielt oss syklister. Å ja da, sier han, her er det vannkraner å finne på flere av bygningene. Toalett (og dusj etter avtale) og masse grønt gress å hvile på. Litt lengre bort langs veien er det også en fin badeplass med sandstrand, bord og benk. Jeg takker for praten og setter kurs for badeplassen og en 5 minutter på benken der. Nå må jeg ut på asfalt og følger Fv125 med lite trafikk og etter noen kilometer svinger jeg av mot Opsal. Grusveien leder meg til bommen ved Krokselva. Jeg skal ikke ut på asfalt igjen før i morgen og er fornøyd med det.. Nå begynner turen for alvor. Krokselva pludrer og klukker og fuglene kappes om den beste sangen. Våren er i sannhet en deilig tid. I nordenden av Vegatjern skal jeg følge den gamle Presteveien. 2 tømmerstokker leder over elva, men viser seg å bli for smal for meg og sykkelen. Jeg tar rett og slik ikke sjangsen. Det blir å fortsette og via en omvei er planen å komme inn igjen på Presteveien fra nord. Det blir en strevsom tur i bratt terreng med mye vindfall. Ved demningen i sydenden av Damvann er jeg igjen inne på Presteveien, som ikke er en vei, men snarere en sti. Her sammenfaller den også med en av Flyktningerutene mot øst og den gang den var i bruk, friheten for de som trengte det. Litt grus, men mest sti som delvis trilles, delvis sykles før jeg omsider kommer ut på ny grusvei og tar til venstre ved Engemåsakoia. Nå bærer det rett nord i mange kilometer på fin grusvei med stø kurs for vannet Vortungen. Vortungen er et stort vann med viker, odder og øyer. Jeg passer på å fylle flaskene før stien starter bratt opp mot Branntårnet. Dette er egentlig en skikkelig omvei, men jeg har ikke vært her før og vil opp å se. Her og der kan det sykles, men for det meste dytter jeg sykkelen. Det gamle Branntårnet er i dag DNT hytte og heter Haukenestårnet. Jeg hadde ventet å møte folk her på en så fin dag, men det er bare meg og fuglene som har funnet veien hit i kveld. Flaskene er på ny tomme men kan heldigvis fylles fra en gammel håndpumpe. Etter adskillige «pump» kommer endelig vannet, krystallklart og iskaldt. At vann kan smake så godt! Jeg er skikkelig sulten og bestemmer meg for Storfegryte og kaffe her på verandaen. Greit å få det unna mens jeg har lett tilgang på godt rent vann. Jeg skulle gjerne blitt her i natt, men finner ikke plass til teltet. Det drar seg mot kveld og jeg vil sette camp før det blir mørkt så jeg må videre. Det går radig unna ned fra Haukenesfjellet på sti, kjerrevei og grusvei. I et kryss ser jeg tilfeldigvis et skilt som peker mot «Hotellet» og slår inn på den. Ned en ny bratt skråning hvor stien skjules under tørrkvist fra et gammelt hogstfelt. Jeg ser en grusvei i bunnen av feltet og bakser meg frem i kvisten. Godt det går nedover. Kommer ut til Vortungen igjen, lengre nord enn jeg var tidligere i dag. Finner en perfekt plass i vannkanten og bestemmer meg tvert. Rigger camp og tørker tøy. Fyrer opp primusen og det blir "rett i koppen" og kaffe mens jeg ser sola dale ned over åsen i vest. Det er helt vindstille og kvelden og natta bringer med seg mange lyder. Svarttrosten er den siste jeg hører av småfuglene. Med Tranens fjerne trumpetlyd og Storlomens kveldsang kommer både mørket og villmarksfølelsen snikende. Et måkepar ute på øya holder det gående på måkers vis nå og da gjennom hele natten. Dag 2 Opp med glidelåsen og frisk sval vind klarner tankene. Det er tidlig og jeg fyrer primusen fra posen og tar første kaffekopp mens jeg kikker ut døra. Drøyer lenge, men så er det tid for frokost og kaffe ute. Trekker den friske lufta dypt inn mens blikket hviler på en kruset vannflate. Setter sykkelen i bevegelse klokka 10 i dag også, og kke lenge etter kommer jeg til «Hotellet» som skiltene viste vei til i går. Vakkert beliggende på Vortungens østre bredd ligger Rømskog Spa & Resort. Det står et par biler her, men om det er åpent i disse koronatider vet jeg ikke. Den eneste jeg ser, kjører en gressklipper (person 2) på plenen utenfor. Under andre omstendigheter kunne det sikkert vært en bra plass for en stiv syklist, men jeg får ha det tilgode. Etter en liten høyde triller jeg ned til Sagtjenn og tar skarpt til venstre. Løfter sykkelen over bommen og begir meg mot Bottdalen der en ny bom må forseres. Vel oppe på flatene er det tid for vann og en Anton Berg. Har pause ved ei gammal stue og tar bilder av den når en bil plutselig ankommer. Litt overraskende egentlig, men det passer i grunnen bra. Jeg trenger tipps for veien videre og regner med han er kjent siden han har passert minimum 2 låste bommer. Han er nok litt skeptisk til hva jeg har fore, men svarer hyggelig når jeg spør om han er kjent i området. Han (person 3) er godt kjent her kan han fortelle; Jeg er født i den stua der, og peker mot stua jeg nettopp tok bilde av; men da var den bare halvparten så stor og av tømmer. Vi finner tonen og har en lang hyggelig prat om livet før og i dag, vilt og rovvilt og skogen som rekreasjon og virke. Som skogeier her vet han hvor det er best å komme seg fram med sykkel på slep. Han rister på hodet, men gir meg gode anvisninger for strekket som må forseres etter at kjerreveien er slutt. Det er ikke mange hundre meter, men ganske ulendt og med tett skog. Stien er heller ikke mye i bruk i nyere tid og kan være vanskelig å se. Det blir mange detaljer og jeg trodde jeg husket det meste. Men etter et hogstfelt mellom to koller finner jeg ikke stien han nevnte og roter skikkelig rundt. Kjenner knærne protestere og beslutter ny pause og kartsjekk. Det er da jeg oppdager at kartet er borte. Ingen stor krise, men verre er det at kameraet også mangler. Jeg må gå sporet tilbake, men hvordan finner jeg det lille svarte kameraet i all denne skauen. Jeg vet når det sist ble brukt, men det har vært mye kryss og tvers etter det. Jeg lar sykkelen stå og begynner på baksporet. Noen ganger skal man ha flaks og det har jeg i dag. Etter rundt 20 minutter finner jeg kameraet, men kartet ser jeg ikke. Dropper videre kartsøk og setter raskeste kurs tilbake til sykkelen og en velfortjent pause Etter vann og Snickers er det på´n igjen. Havner opp på Grevlingkulknatten som viser seg å være for bratt i den retningen jeg skal og finner ingen vei videre. Legger fra meg sykkelen og bruker beina på kryss og tvers i håp om finne en farbar vei videre. Endelig ser jeg noe som kan minne om en sti, eller nærmest et tråkk. Min kamp mot elementene ved Grevlingkulknatten er over etter nesten 2 timer og så er villnisset forsert og jeg er ute på et nytt veisystem. Ned fra åsen går det unna på fin grus og snart er jeg nede i nordenden av Gåsefjorden og en helt nødvendig pause på den deilige sandstranda. Hadde vannet vært varmere hadde jeg dyppet kroppen, men jeg nøyer meg med en kattevask. Entrer sykkelen og etter et par kilometer befinner jeg meg på Kjersundveien og har asfalt under hjulene. Ved Kjersund bru stopper jeg for et bilde og en kar (person 4) på landeveisykkel kommer susende. Han har skikkelig dårlig tid, eller så bare glemte han å hilse tilbake tenker jeg der jeg ser det blinkende røde baklyset bli borte rundt neste sving. Jeg passerer Halsnes friluftssenter hvor det forøvrig også er fint å ta en pause. En liten perle ved Mjermens bredd, med grønn gressmatte, gapahuk , badebrygge og badeplass samt toaletter. Men i dag sykler jeg forbi og snart etter forlater jeg asfalten til fordel for nok en grusvei. Når bommen er passert er det ikke lange biten til søndre Lambergtjenn til venstre og straks etter, nordre til høyre. I enden av nordre stiger grusveien bratt før det roer seg noe innover Trundalen. Ved Vesle Auretjenn kommer jeg igjen inn på Flyktningeruta og følger denne på småkupert grus mot Amundtjenna. Knærne har fått nok nå og jeg må av å trille i selv den minste bakke. Det blir sjokoladepause i skyggen av et tre på vei opp mot Vardehøgda. Drikker den siste skvetten med vann før utforkjøringen starter. Det går grådig fort nedover og snart etter står jeg ved bommen før Nyveien mellom Bjørkelangen og Hemnes. Krysser denne og på grusvei mellom gårdene tråkker jeg rolig det siste kvarteret hjem. Min første Bikepackingtur er gjennomført og det var så gøy at ny allerede er under planlegging.

En siste kikk på utsikten fra hengekøya før søvnen kommer. Droppet tarpen i dag som i går, skyfri himmel ❤

Bærumsmarka, med utsikt utover Oslofjorden:

Pinse og deilig sommervær i Trøndelag - endelig 😎 Denne skisesongen har vært tidenes lengste for min del. Om et par dager er det nøyaktig 7 måneder siden vi var på ski for første gang denne sesongen. Jeg er derfor egentlig helt klar for vår og fotturer nå, så gårsdagens tur gikk i utkanten av Femundsmarka langs Feragselva og Feragsdammen. Snøfritt der, men mye snø i Viglfjella og Flenskampan enda. I dag var det tilbake til snøen. To topper i hytteområdet ble besøkt. Litt trått føre selvsagt, og litt sikksakkgåing før vi kom opp på ca 800-850 moh. Derfra var det finfint skiføre. Helt utrolig på den siste dagen i mai i et terreng som er på mellom 700 og 1000 moh.

Rundhaugen, bare 450 moh, men vi skriver 31 mai, og det er mye snø i fjellet her fortsatt. Kan gå på ski fra parkeringsplassen på veien og opp. Det tiner, men det er mye snø i år. Utsikt mot Blåtind/den sovende soldat. (Midt i) Lyngsalpan landskapsvernområde Rekker sikkert noen skiturer til, men nå tror jeg neste tur innover får bli når det er bart.

Tur med dårlig kne. Endelig ville broderen være med på tur igjen. Det var en stund siden, og vi pleier å gå sammen minst en gang i uka. Det var på tide. Broderen har slitt med flere ting. Det siste var at kneet ikke ville samarbeide. Det gjorde skikkelig vondt rett under kneet når han hadde vært ute og spasert. Selv om turen var rimelig kort – og flat. Det ville derfor ikke bli noen langtur denne dagen, men selv en kort tur var noe å se fram til. Broderen tenkte seg til Bjødnali, men over toppen mot Blåfjell. Det er muligens en litt kortere tur enn den opp Urdådalen. Det er i hvert fall en god del mer høydemeter. Broderen så for seg å teste kneet opp bakken og eventuelt snu om det skulle bli for galt. Vi har vært velsignet med flott vår vær i det siste, og selv om det har vært perioder med regn, så har det ikke blitt skikkelig vått i myrene og i stien. Det har vært skikkelig gode forhold for tur. Denne dagen var det ikke vår det var sommer. Helst kortbuksevær. I det flotte været var det også andre som ville på tur. Det startet en gjeng samtidig med oss, og vi snakket med gjengen oppe ved garden. De var også på samme rundtur som oss. Trærne har fått blader. Det er grønt på bakken. Vi fant mer enn de vanlige blomstene. Det luktet også einer nedover lia mot Bjødnali. Det er en sommerlukt for meg. Oppover bakkene mot toppen, spurte jeg broderen hvordan det var med kneet. Litt vondt, men ikke verre enn at han ville fortsette. Nedover bakkene mot Moldtjørnet, spurte jeg om det samme, og fikk samme svar. Vi gikk helt opp til garden, nærmest for å gjøre turen litt lengre. Det er ikke en spesielt lang tur. Bare en 7-8 kilometer. Bakken opp hjelper jo på, det blir liksom mer trening ut av turen med en skikkelig bakke. Det ble en tur uten stress. Vi tok det med ro oppover bakkene. Selvsagt ble det litt pusting og pesing, men pulsen kom langt fra opp mot topp. Nedover gikk broderen forsiktig, og det betyr selvsagt at det går rolig for seg. Fra Bjødnali og tilbake til bilen, er det vei for det meste. Selv om det er bakker ned, så kunne broderen holde en grei fart. Ikke som vanlig, for da er det litt små-springing nedover disse bakkene. Langs ånå på tilbakeveien mot bilen, ble det varmt. Her sto sola rett ned og det var ikke mye vind inne i skogen. Vi kunne gjerne hatt på kortbukser. Det ble en skikkelig sommer tur. Denne gangen hadde vi ikke sett på klokka. Det hadde blitt mye småprating underveis. Vi kom begge til bilene i god form og uten egentlig å kjenne turen i beina i det hele tatt. Det var antakelig rette turen for broderen, for han mente kneet ikke hadde blitt dårligere. Han var klar for nye turer etterhvert. Les hele artikkelen

Litt kommunetoppsamling i dag, så da ble det en ny (prekestolen i Gjerdrum) og gjenvisitt på et par jeg har vært på før (Bjørnholen, Sørum og Kohinor, Skedsmo) Fine turer, bra selskap

Fin (e) tur (er) i dag også. Først Fjellsjøkampen, kommunetopp Hurdal og fylkestopp Akershus deretter Skreikampen, kommunetopp Eidsvoll (og en av de få i Akershus som faktisk har fin utsikt uten at man må klatre i tårn ) Godt turselskap i Elisabethsk og graham.

På tur i fjæra i Baltsfjorden på Senja..

Nærtur i Innlandet. Turstien på Ilseng. VID_20200531_152953.mp4

Et par bilder fra tur opp til Morsfjell i går. Hengekøya var med så det ble en liten rast på toppen før jeg gikk ned igjen.

Det er noe eget med bål og tur! Tore

Jenta ønsket kun en ting til 10 års dagen i morgen - telttur! Så vi fant oss et vann. Broren kjøpte skikkelig fiskestang som ble overlevert jubilanten ved ankomst. Hun klarte å sette fast to ganger med nystanga så fadern måtte sjekke badetempen Nå lukter det mat.

Himmelfart, perfekt værmelding og tilstedeværelse på hytta. @TerjeH kom på at det var ei fin anledning til å teste ut Spanstinden som skifjell. Vi var ikke aleine - parkeringsplassene vat stappfulle. 1000 høydemetre og 4,5 km er en grei utfordring for en kropp med aggressiv BMI, men når man bare tar tida til hjelp kommer man seg opp. To svettinger har pause på 1000 moh. Mange plussgrader i lufta, steiksol og vindstille. Vi hadde altfor mye klær på og holdt på å forgå av varme i bakkene. Jeg hadde skallbuksa rett på skinnet med full lufting i sidene, mens turkompis har forlagt ziplongsen sin og endte med å hive skallbuksa i sekken og labbe rundt i kun ullongs. Sesongendringer er alltid vanskelige. Jeg var ikke forberedt på å gå uten buff i halsen og endte med solstekt nakke. På toppen med utsikt over Lavangen og Salangen! 1537 moh. Spansdalen langt der nede til høyre. Veldig fascinerende fortopp (eller baktopp?) Vi har vært her før på sommeren. Da lå skodda tjukk under 1000 moh og alt vi så fra toppen var enkelte haifinner som stakk opp. I dag ser vi heilt til Sverige. Der nede ser vi veien og (i svarte!) bilen. (Turer der man fortsatt ser bilen gjelds ikke!) Sølvfjellet i front med Bjerkvik og Rombakken bak. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Kork håndtak er å foretrekke, bedre for svette hender å holde i over tid!

Jeg har Neutrino 400 str 200 og selv er jeg 200cm. Fin til sommerbruk, lett, komprimerer til veldig liten, som forventet av en dunpose, ikke dyr. Lite mer jeg kommer på å si om en enkel sommerpose. Hvis du er 182cm og du kan velge posen med personlengde 185cm så er det enkelt valg spør du meg.

Så ut som en fin tur dette :-) Skjønner at det ga mersmak. Er ikke så mange ganger jeg har gjort det, men har hatt noen sykkelturer med oppakning (sidevesker og toppvesker) i Krokskogen og vestmarka.

Tok et par overnattinger i telt ved Nybusjøen utenfor Hamar.

Ja er ikke uvanlig med kalde netter på denne tiden. Mygg blir du nok ikke plaget med, om det ikke blir en varme periode, og med klimaforandringene så vet man jo aldri, men hadde ikke pakket med myggmidel. Du trenger fiske kort for å fiske ja, du kommer forbi noen vann der som huser ekstrem stor fisk.. Ingen steder å proviantere nei.

For Stratospire får du også kjøpt en SideCar som gir en ekstra soveplass i et av forteltene med inngang fra utsiden og innsiden. Passer barn opp til 12 år eller dyr. Kan kanskje være aktuelt etterhvert som barnet kan sove alene. Du får kjøpt innertelt til Stratospire i både mesh og solid (men med mesh på toppen) versjon. Jeg skeiet ut og kjøpte begge delene, men det ble litt dyrt... Går ann å kjøpe separat senere. Mesh er nok optimalt på sommeren for lufting og utsikt, men i det norske høyfjellet kan det fort bli litt for luftig med mesh-versjonen.

Jeg mottok orion iii ul i dag som arvtaker etter reinsfjell 3 superlight. Har kun slått opp teltet i hagen, men meget imponert av kvalitetsfølelsen sett i sammenligning. At disse to teltene veier omtrent det samme er for meg ikke til å tro. Det skal sies at jeg var godt fornøyd med reinsfjell, og ikke minst kundeservicen til Helsport.

På dei tider då ein trente som verst var dette frokost nr 1 for dagen. Eg droppa tunfisken, men knakk eit par rå eg oppi - det gjekk faktisk heilt greit å få ned 😂

Hvis poenget er å vise noen at man har svart på et innlegg, så kan den enkelte bruker velge å få beskjed om noen svarer i samme tråden som man selv har lagt inn noe. Man får også beskjed hvis noen legger til brukernavnet som dette: @fjellfoto. Å reagere på innlegget til en bruker vil også varsle brukeren om brukeren har skrudd det på. Om den enkelte vil ha, og i så fall hvilke varsler og hvordan man varsles er vel stort sett opp til den enkelte bruker selv å bestemme.

Trangia har vel ei turstekepanne har vel lokk. Trangia Gourmet eller noe sånt. Jeg har ei sånn stekepanne ett eller annet sted, men har tatt lokket fra den og satt på ei anna stekepanne som jeg synes er bedre, denne: http://www.primuskongen.no/lamp/shopexd.asp?id=421

Leste først "stekepanne med kokk". Hvis noen finner en slik er jeg interessert 😁

Tilley lager fantastiske hatter til tur og reise, dette er min favoritt: https://www.tilley.com/uk_en/ltm6-airflo-hat.html Den har god lufting, UV-beskyttelse og stor brem. Den kan krølles, brettes, vaskes, daskes og stappes, og blir bare finere med årene. Og den har livstidsgaranti. Den koster en del, men du har hatt for resten av livet.

Opp Bukkhåmmårn i Holtålen. Går nok noen uker før det blir barmarksturer i området. Dekker ganske store områder med litt hjelp fra vinden. Nesten 80 km på en fin dag fra Stuggudal til Selbu.

I helgen ble det en kort tur i Aure-området (i Møre og Romsdal). Ankom på på kvelden. Dro til en fiskeplass som har gitt bra med fisk tidligere. Etter bare 7 kast ble det fisk. Har aldri fått så stor fisk fra land før. Kveldsmat ble stekt torsk, løk og remulade. Mmmmmmm! Kjørte til Brekka (utsiktspunkt), parkerte bilen og gikk noen få minutter. Fant en fin teltplass for natten. Søndag morgen ble det tur til Storfonna (Fonna).

Det ble en Helsport Rago spring(T-limit 0 grader), da jeg har to dunposer som dekker de litt kaldere nettene(T-limit -9 og -18). Denne Spring-posen blir en ren sommerpose. Lett og liten:-) Så nå venter vi på sommeren. Drar nå til Vesterålen og tar med Rab Alpine Pro 800 (T-limit -18 )

Danner baktropp enda engang! Kveldstur til steinskartind i Tromsø. Tore

Du tok ikke poenget så jeg får hjelpe deg. Poenget var at jeg reagerte på at noen "hetser" på folk som har telt i vanlig brukte sikkerhetsfarger og fremstiller disse på en måte som "oppmerksomhets søkende posører". Ser ingen grunn til å sette sånne merkelapper på folk.

Å produsere i Estland er kanskje dyrere enn i f.eks. Asia, men jeg har ingen tro på at estiske syere er faglig dyktigere eller har høyere yrkesstolthet enn syere i Vietnam, Kina eller Mexico.

Man kan også stille spørsmålet litt mer generelt; hva er kvalitet? Hva legger vi brukerne i det og hva legger produsentene. Husker første gang jeg bodde i USA og skulle forklare sammenhengen mellom pris og kvalitet. Der kom jeg til kort og de nektet å akseptere at lav pris var mindre holdbarhet og generelt dårligere produkter. Eksempel er noen av det vi tidligere regnet som premium i Norge egentlig ganske billige produkter i USA. Buck kniv til 20 dollar i USA og 1400 nok her, msr primus og ikke minst Levis. Har vi blitt oppdratt til å tro at billig er dårlig? Er dette egentlig rett? Tore

Jeg tror ikke det er så stor forskjell i kvalitet mellom de anerkjente merkene. Den største kvalitetsforskjellen gjenspeiler seg i pris - det er fortsatt slik at du får det du betaler for. Så kan man si at det er mange faktorer som påvirker produktets pris, men generelt betaler du mer for høy kvalitet. At Hilleberg-telt er dyre har primært to årsaker : 1. det er gode telt med stort sett gode materialer. Og 2:. De har besvisst opparbeidet seg et image som produsent av gode telt, og siden friluftsfolk er ekstremt utstyrsfikserte kan de ta nærmest den prisen de vil (litt satt på spissen ). Men Hilleberg-telt er ikke av høyere kvalitet enn de teltene fra f.eks. Helsport, Fjällräven, Exped eller andre, i samme prisklasse.

Selv en natt mellom midt i forrige uke var det ihverfall minst 3 personer på solotur som overnattet der. (Opp 05:30 og retur før jobbdag for min del, ...håper jeg ikke vekka de andre i nærheten 😄)

Hatt noen finfine turdager i Buskerud/Telemark. Først en tur inn til Goliaten DNT hytte. Vi hang oss riktignok i tærne utenfor, men kjempefint område og hytte. Litt i overkant populært for sånne einstøinger som meg, men kan jo ha noe med å gjøre at det var natt til 17. mai . Tok også turen opp Dronningslepet og kikket på Tverråsutsikten (535) i kveldinga. Så gikk turen videre til Bø hvor målet var Gygrestolen, finfin tur, vi tok runden og var oppom "severdighetene" på veien (Svartjernhola, Venetjønn, Maurknatten). Avsluttet Telemarksturen med en tur opp til Maskat, gikk den også som en runde. Noen km i bena, ikke noe antall høydemeter å skryte av men ille nok for en råtten kondis. Fine turdager.

Går litt utenfor topic, men jeg vet ikke om nytt telt er det beste stedet å starte for å få ned vekt/volum. Min erfaring er at med vektfokus (handler like mye om å legge unødvendige ting hjemme som å kjøpe lett utstyr) så kommer lavt volum som en bonus. Jeg har aldri tenkt på volum, kun vekt, men jeg kan gå ukesturer på sommeren med 45-50 liters sekk.

Volum og vekt på sekken kommer jo også mye ann på resten av innholdet. Om teltet legges i sekken ukomprimert, så tilpasser det seg ofte bedre annet innhold (og komprimeres av det). En hardstappet kompresjonspose vil ofte gi noe ledig rom mot andre harde ting i sekken. Dette er vel litt "smak og behag" ift hva man foretrekker mtp pakking av telt. På tur tidligere denne uken hadde jeg Hilleberg Soulo, sovepose, liggeunderlag, kokeutstyr, mat for et par dager, klesskift + flecejakke og lett dunjakke + en del ting til i en 50L sekk (med en del ledig plass til overs). For Soulo teltet tok jeg ut stangposen og stakk ned langs ryggen, teltposen med telt ble lagt ned løst og kompirmert av annet innhold i sekken. (Hillebergs teltposer er store ift volum på teltet, Helsports teltposer er "akkurat") Har gjort tilsvarende turer med mindre sekk og Exped Orion 2 xtreme også. Jeg anser meg absolutt ikke som en lettpakker, men har en del erfaring i "tetrispakking" etter noen turer med barna hvor mye skal i min sekk 😄

Ingen normale mennesker vet hvor stort volum en slik 16kg kettelbell er.... Jeg har aldri sett en slik før. Kanskje er jeg virkelig langt hjemmefra....