Vinnerliste

Veit ikkje koss det ligg an i resten av landet, men her er regelen meir at det vert fiska for lite med garn, og at det i ein del vatn som ein gong var gode vatn no er alt for mykje fisk, og stort sett småtterier. Så her tenker eg omvendt ; å løyse fiskekort i vatn som sårt treng å verte fiska i, står for meg som dumt. Anten bør grunneigar då ta jobben med ei viss kultivering, eller så bør ein invitere til storstilt gratis fiske, noko som kanskje kunne fungert på nokre av dei meir tilgjengeleg vatna.

Det at det fiskes med garn kan faktisk være et viktig foredlingstiltak.

Vi har hatt en nydelig 4 dagerstur i vår lokale helgelandske natur. Her fra dagens nedstigning mot Bæråsen fra Båtskardvatnet. Noe kronglete å finne en trase ned. Var for øvrig mer rein i området enn vi noensinne har sett før. Har litt dårlig nett, så tar bare med noen få. Mulig det blir en turrapport en gang. Fisket var OK. Vi fikk med oss en lite topp på 1095, Store Båtskardfjellet.. Her med utsikt ned mot sør.. Breiskardvatnet innfridde.

Det nye kartet blir uansett mye bedre. Så ut å ta bilder folkens! La kartet inspirere til turer og send meg mange flotte bilder jeg kan legge inn.

Her er eit bra eksempel på dette heimifrå: https://www.kvinnheringen.no/fiske/fjell/friluftsliv/no-kan-du-fiska-gratis-i-fjellet/s/5-27-50404

Kjøpte dette fra Locus Gear. Khafra Sil Grande. 3x3 m. 1.8 m høyt. Vekt komplett 2.1 kg. Valgte hel innerduk. Kan få halv eller 3/4. Forskjellige stoff valg. For ytterduk, innerduk og stang betalte jeg 6000 kr. Hadde plugger fra før. Gratis frakt fra Japan. Lages på bestilling tok en måned. Frakt en uke. Vi er fire store mannfolk som skal bruke dette på tur over Saltfjellet, vi kommer til å få god plass. Er ferdig med trange tunnel telt 😊 Har bare prøve oppsatt det

Skulle vært spennende å se om det endrer noe form med bardunene spent opp? Hvis bunnduken er 3x3 og den ytterste halvmeteren er så lav som det ser ut til, så er det vanskelig å se hvordan dette skal bli romslig for fire store menn..

Nei, de forplikter ikke å sette ut fisk Mange vil ikke sette ut fisk da man da erstatter den "orginale" fisken med oppdrettsfisk over tid! Det er heller ikke bare for grunneier å sette ut fisk der det passer dem. Utsetting av fisk er ulovlig uten dispensasjon. Og skal fisk settes ut så skal fisken være fra godkjente oppdrettsanlegg. Ørret er forøvrig den arten i Norge som det er mest satt ut ulovlig. Noe norske myndigheter har sett gjennom fingrene med i årevis.

Har hatt lyst til å skrive turraport lenge, Har til og med startet på flere..men med Dyselksi og Konesntransjonsvansker så har det blitt med forsøket..Men nå har jeg bestemt meg for å fullføre en, Tenker at en enkel metode vil være å legge opp et bilde å spinne litt tekst rundt det, Så her kommer den. Turen starter fra husdøra og skal ta oss fra Karlebotn til Neiden og videre in til Pasvik før vi snur og går hjemmover, Hadde satt av 4 uker til dette, ikke no tur det skal jages kilometer men kose seg med både fiske og jakt, Har med telt men kommer til å bruke åpne koier og gammer underveis om det passer. Vi kommer til å følge stikka løypa til Finnmarksløpet, Et av "målene" med turen er følge Finnmarksløpet. Utstyr finnes frem og sjekkes i Boden/Tur rommet. Dette ble første turen med 2 Pariserbrett, Tidligere turer har foregått med ulike oppsett med bla Fjellpulken 144 og et pariser brett- Fjellpulken 188 ( Lånt av dama) var i tenke boksen en stund før denne turen hvilke oppset jeg skulle gå for, Konklusjonen ble 2 Pariserbrett med fjellpulken pakkbagger på 150 Liter. Jeg er veldig fornøyd med dette oppsettet, Jeg har 2 Alaska huskyer, De trekker det ene brettet foran meg og så har jeg line bra brettet somer festet i meg, så trekker jeg det andre brettet, Fordelene med Pariserbrettene kontra Fjellpulkensyne jeg er mange: Egenvekt pr brett er lav, de er like breie så går i samme sporet,De settes oppi hverandre og er grei å transportere, Rimelige i innkjøp,Brukes ofte til å hente ved, med pakk bagger, kan man ta inn hele baggen i telt/hytte. Dette oppsetet er nå brukt på 3 turer på tilsammen 6 uker, og er veldig fornøyd. Dette er mitt fantastiske turfølge på denne turen! Luna t.v og Frøken Alt lagt frem, som vanlig skeptisk til om alt får plass Alt fikk plass i pulkene, Det er 40 Kg i hver pulk. Da er vi underveis, Det er mildt og værmeldinga er elendig, det er meldt regn og pluss grader de neste 3 dagene..Dagens mål er å komme seg så langt nordover og unna kysten for å forhåpentligvis komme seg unna regn, håper på 25 Km. Etter ca 10 km kom regnet...vi gikk 10 km til før vi bestemte oss for at dette fikk holde å ikke bli for våte, Regn på vintern er no herk.. Det ble 3 netter på samme sted..Det regnet nesten hele tiden, så vi valgte å holde oss i ro, værmeldingen fremover var god, så vi visste det kom til å bli panser spor når kulda kom tilbake, det ble det også, Så forflyttnings farten videre ble meget høy. Frøken er glad i komfort å sniker seg fort opp på det oppblåsbare underlaget På tur etter 3 døgns venting på været,10 minus og panser spor, ble 30 Km denne dagen. Stiv kuling, og lite venlig område for 2 pulker med taudrag Flott åpen gamme ved Garsjøen. Koser meg med god mat i gamma ved garsjøen,lå 3 døgn her. Meget happy jeger, nydelige områder. Fantastisk flotte forhold, skare med litt snø på! Nydelig kvelds stemmning over Gallok. Ble noen pinner på Gallok. Ble litt fangst også rundt omi Gallok området. Får ikke vi komme inn?? Klare for avgang etter en natts overnatting på Neiden fjellstue, Små kørlige -30 Hadde et depo stående her, veldig greit da jeg kom til å passere her på retur fra Pasvik. Ved grense gjerdet mellom Neiden og Pasvik. Utrolig flott område helt nord i Pasvik. Liten jakt tur ut ifra Vest koia i Pasvik. Camp like utenfor Neiden på Retur. Jippi kom i mål med min første turraport! Denne turen endte på 22 Dager, og ble 450 Km lang inkl jakt turer, Vi hadde som beskrevet tidligere mlddvær og regn i starten, bortsett fra det hadde vi veldig mye flott vær! Denne turen kan passe veldig mange, da det på denne tia er stikket og tråkket løype for Finnmarksløpet,. Ser at det er en del hull der jeg ikke har tatt bilder, Prøver hele tia å bli flinker tild dette.

Begge deler kan være helt innafor og henvender seg vel til forskjellige folk, selv om jeg personlig ikke er noen stor fan av å sette ut fisk for "konsum" - det må evt være en del av en strategi for å berge en lokal stamme. Vann hvor det enten nærmest ikke er fisk grunnet overfiske eller hvor det er altfor mye fisk som aldri bikker 100g er ikke innafor. Det kommer jo an på vannet og det kommer an på hvilket arbeid som er lagt ned. 2-300,- kroner synes jeg er helt innafor dersom det er gjort et skikkelig arbeid, hvis plassen er fin og hvis man ikke står i kø. Samtidig synes jeg 50,- kroner er for mye dersom det er et dårlig fiskevann og ingenting er gjort og man feks i praksis står og gjør den grovjobben grunneier burde gjort ved å fiske ut småfisk i et overbefolket vann. Da snakker jeg om prinsippet - ikke at jeg blir blakk av den 50-lappen. Nå mener ikke jeg at vann MÅ være kultiverte for å være bra eller verdt å betale for. Men lokker man med godt fiske i et enkelt vann, har nettsider hvor det skrytes av hva som gjøres (og det faktisk ikke blir gjort) så mener jeg det burde forplikte. Jeg elsker aller mest å kjøpe kort for et område med masse vann og vandre rundt å leite etter storfisken. Statsskogs Norgeskort er fantastisk til 60 kroner døgnet, feks, men ofte finner man jo grunneierlag med lignende pris og ordning.

Det er jeg ikke heeeelt enig i.....

Samme her men det er stor forskjell på folk som er genuine sportsfiskere og folk som lufter stanga hvert 3. år og som blir skuffa over at det ikke biter etter 4 kast Fiska karpe i endel år og i ett av vannene så var ett napp pr.7 fiskedøgn ganske vanlig. Men når først fiske lå i håven så var det verd det Jeg hadde forøvrig ikke blunka med å betale 1000 lappen for ett fiskekort i ett kultivert vann med flott fisk der folk tok seg en matfisk i nye og ne men som også kjørte C&R

Hva er ett godt kultivert fiskevann da ? jeg personelig fisker gjerne i ett vann der jeg blanker 3 helger på rad, og den fjerde lander jeg 3 fisk med snitt godt over 1 kg. Andre synes nærvanna i marka her med tynne 3-400 grammere som er tynne med slitte finner fra settefiskanlegget er tipp topp. Og på fjellet er det jo ikke bare bare å få fisk i de gode vannene heller. Har hatt gleden av å jobbe som oppsyn i ett vassdrag en hel sesong , og har sett hvor få gode fiskedager det er i løpet av en sommer(2,5 måned) . Da er det lett å skjønne at mange blir skufet, og noen få jævla lykkelige 😀 Og hva er egentlig dyre fiskekort ?

Arc’teryx Atom Pants. Suveren, lett fiberbukse. Hele glidelåser i sidene så den kan tas på med bukse / støvler på.

Kva gjeld ytterstoff; no er eg ikkje inne på WM term og produkt, men tenker slik om eg skulle kjøpt meg ny pose; Bruk under varierte forhold, med stor sjangse for både fukt men og solglytt, stoff som pustar og tørkar fort, helst med svart for som kan vrenges mot sola. Er ikkje mange min i lett trekk og litt sol som skal til for ta knekken på ganske mykje fukt. Ver flink å få han til lufting på pulken under stroppene så snart høvet byd seg, om det så berre er ei 20-minutts luke i veret. Evt dandert på sekken om det går. Å kjøpe ein pose med veldig tett stoff ville eg vore skeptisk til, då eg hadde følt at eg hadde lite kontroll på den akkumulerte fukta over tid. Men, eg antek at ein slik dyr pose har tett stoff yst, og veldig pustande godt stoff innvendig, noko som mogleggjer strategi med vrenging av pose og uttørking av denne ved verhøve.

Eg har i alle fall til gode å oppleve det som ei problemstilling, og per dato er dampsperre ikkje eingong noko eg vurderer til vanlige vinterturar på det norske fastlandet. Andre stader eg har vore/skal er ytre fukt/luftfuktigheit over lang tid noko å ta stilling til, men då vil eg før gjere tiltak mot den totale fuktmengde på andre vis. Ser at dampsperre kan ha noko for seg på nokre turar, i heilt spesielle områder under spesielle tilhøver.

Bare å spore av @Tessatroll Kommentaren din er høyst relevant, spesielt relatert til avsporinga rundt bruk av dampsperrepose. Eg trur ikkje så mange her har vært på tur i temperaturer f.eks. under 20 minus over så lang tid at det har vært et problem med at fukt samlar seg opp og frys inne i dun-soveposen og skaper dunkollaps/stor reduksjon i isolasjonsevne. En annen faktor på behov vinterpose er temperatur ute vs inne i telt. F.eks. når Bengt Rotmo kryssa Alaska hadde dem flere netter med under minus 40 utendørs, men aldri under minus 22 inne i teltet (Gamle Helsport Svalbard med <1m takhøyde inne i teltet). Og da er vi inne på enda en faktor som jeg har kommentert i andre tråder; volum og takhøyde inne i telt, store telt er kaldere en små telt. Dette er også relevant ift soveposevalg. Ulike faktorer satt i system + erfaring rundt dette gir totalen. Ellers enig med deg i at heilsyntet har sine bruksområder, eg har ein syntet som eg stort sett nyttar på pulkturer no når det ikkje blir nytta dobbel pose.. Og vurderer og syntet vs dun til kvar enkelt kajakktur ut frå ver og risiko for våte forhold. Utgangspunktet for tråden var altså fordeler og ulemper med ytterstoff i Gore Winstopper vs MF (Microlite XP - 20 denier Microfiber med 400 thread count). Men herlig med litt avsporing altså. 🤣

Ja, hjernen tolker som regel det som ligger hjertet når først 🤣

Leste først "vinentusiast" 😅, men joda, er enig i det. Utfordringen er om man har flere interesser som koster litt, og flere man har med på tur/aktiviteter og skal ha utstyr til. Da er det greit å være litt prisbevist og følge med på tilbud. 🙂

@Fotogubbe, jeg kommer aldri til å gå inn i en butikk og kjøpe en av WM posene til listepris, bare så det er klart. 😄 Man må vente til det dukker opp ett eller annet ekstra tilbud en eller annen gang og da ha muligheten til å slå til. Utfordringen er at man gjerne trenger en annen sovepose i mellomtiden..

Gjør valget enkelt, skaff deg Amok Draumr først som sist

Jeg er selvsagt medlem, og syntes ikke at 275 for en natt i ubetjent hytte er blodpris. Har hatt 2-4 netter i Oslo-mark-hyttene siden 2015. Utrolig bra opplegg. Et dusin rosebuketter til de som gjør dette mulig,

Innerteltet er 10cm for smalt i mine øyne. Bør være 2x65cm for å være fullverdig 2 pers. Trives med Scarp 2 enn så lenge.

Jeg har kun erfaring med to typer: Hennessy Explorer og TTTM. Av disse to har jeg brukt Hennessy mest fordi det er den jeg har hatt lengst. Hennessy, fra mitt perspektiv: Jeg liker alt-i-ett-løsningen, du får alt du trenger i pakka: køye med integrert myggnett, opphengstau med trebeskyttere, og tarp (tarpen er riktignok i det minste laget, men så lenge det regner rett ned og ikke sidelengs så holder den akkurat). Køya er veldig enkel å henge opp. Jeg synes det ofte er praktisk med integrert myggnetting og jeg liker de små lommene og krokene som følger med som man kan bruke til å legge mobil og briller etc når man sover og henge opp diverse ting til tørk e.l. Nå husker jeg ikke helt hvordan den kommer ut vektmessig sammenliknet med andre hengekøyer men jeg synes den er helt fin både med tanke på vekt og pakkvolum. Den har også to barduner som gjør at det blir lettere å strekke den ut så man kan ligge på tvers i køya i stedet for bananformet. TTTM, fra mitt perspektiv: Jeg har dobbel utgave og noen ganger synes jeg det er deilig med den ekstra plassen sammenliknet med Hennessy (men nå finnes vel også Hennessy i en deluxe-utgave som er større, men jeg har ikke den). Iblant er det også veldig greit at den ikke har myggnetting hekta på køya, spesielt på senhøsten og vinteren når nettingen på Hennessy blir helt overflødig eller noen ganger når køya bare er med på en liten dagstur. Utover dette med at den er større så har jeg ikke merket noen store forskjeller i liggekomfort, med unntak av at jeg savner bardunene fra Hennessy litt for å strekke den ut på sidene. Men dette er det jo mulig å sy på TTTM selv. Ellers er TTTM sånn at du må kjøpe de ulike tingene separat (tarp, myggnetting, etc) - en fordel med det er at du kan rigge oppsettet ditt akkurat slik du vil (for eksempel en større tarp eller en svart myggnetting i stedet for den hvite til TTTM), men det blir kanskje til sammen litt dyrere og litt flere separate dingser å ta med på tur. TTTM har også dårligere lommeløsninger enn Hennessy når køye er oppslått. Eller er denne køya også veldig enkel å henge opp. Liggeunderlaget mitt sklir omtrent like lite/mye i begge køyene. Hvis jeg hadde fått en kniv på strupen hadde jeg nok valgt Hennessy over TTTM (men da kanskje i deluxe-utgaven), da jeg synes 'totalpakka' der er litt mer gjennomtenkt, men det er bare min personlige preferanse. Generelt er jeg fornøyd med og bruker begge to.

Jeg anbefaler å bruke litt tid på @Humbug sitt Dingleakademi. Der står det utrolig mye vettugt om hengekøyer. Du kan også bruke søkefunksjonen her på forumet, så vil du få mange diskusjoner omkring ulike køyer. https://www.hengut.no/category/folkeopplysning/dingleakademiet/

Hei jeg tenkte egentlig ikke å blande meg i debatten, men den er kommet noe bort fra dine opprinnelige spørsmål. Jeg er vokst opp med hund og hat hund det meste av voksenlivet - altså bortsett fra en periode med småbarn og jobb med en mye reiseaktivitet. Da ville kona henge på alt. Merkelig nok er mit første hundeminne som ca 3-årig Airdale liksom et par andre her. Har kun sett 2 airdale de siste ca. 20 år! Men det er flere ting du må tenke over før anskaffelse og velge. Du planlegger barn, når hunden er unghund. Husk på at hunden da stadig er en ganske uvorn "tenåring",og når man får hund kommer man til å leve med en "3-åring" i ca. 14 år. Størrelse? Mellomstor hund er enklest å håndtere samtidig at de kan bli med overalt på tur og bære noe kløv. Jeg har kløv, men bruker dem egentlig lite. Mellomstor hund for at barn skal kunne gå med den? Selv en mellomstor hund vil kunne rive sig løs fra barn, når jakten tar den, eller ser en lekker tispe på den annen side av gaten. Endelig det veletablert faktum blant trafikk forskere, at barn ikke forstår trafikk før de er ca. 10-12 år. Hunde forstår slett ikke trafikk. Så mine barn gikk ikke med hund alene før den alder. Endelig kan andre mer aggressive hunder gå løs på dem. Det takler barn vanskelig. Hannhund eller tispe? Vanskelig tema. Hannhunde er som regel enkle og greie, men kan briske sig mer eller mindre overfor andre hannhunder og bli helt tullete med løpske tisper i nærheten. Tisper kan være snille og blide, men du kan også få en alfa tispe som gir andre tisper juling av prinsipp - og det vet du ikke, at du har, før hunden er ca. 1,5 - 2 år gammel. Jeg har en alfa tispe, så jeg vet om dette. Det er hunn som er farlog ikke hannen, som bare reagerer, hvis andre hannhunder brisker sig for mye - men så kommer hann da som et skudd. Pels? Som mange her har sagt, så røyter korthår stikkehår som sitter godt fast, pelshunde som de 2 huskyer jeg har får stuen til å likne på noe i snøvær, men da enkelt å støvsuge. Hunder samler også skitt og møkk - værst er nok det svarte piggdekke asfaltstøv om våren. Pelsen kan såmenn være selvrensende i sig selv, men støv og skitt blir slept inn i våt vær. Og så ruller de sig i råtten tang, fisk og selkadavre på stranden, spiser heste- og elgbæsj som lakriss. Så du bør ta den alvorlige og ærlige samtale med din kone, så dere er enig om hva dere går inn til. Rase-blanding: Dette opphisser av prinsipp kennelklubb folk! Jeg har deltatt noen ganger på hundeshow. Vel, dette er en form for missekonkurranser, hvor bare utseende inkl. ganglag blir bedømt. Noen brukshunde raser har også brukstester (jakt, gjetning mv.) De siste ville jeg være noenlunde trygg på å kjøpe. Det er ikke uten grunn at flere raser er blitt delt i show(fx. kelpie) og working (kelpie) (australsk gjeterhund, bra hunder!) Etter kennelklubbene hadde tatt tak i kelpien ble den snart uanvendelig som cattledog. Working kelpier må ikke stille til Show, men kun til konkurranser i gjetning og kan så i øvrig se ut som en hyene. Nesten alle flatsnute hunde er avlet til misfostre, som ikke kan puste, har ganespalte eller kranie som er for lite til hjernen, så de får epilepsi (king Charles spaniel) Schæfere skal av uransakelige årsaker ha fallende bakkropp, så de dårlig kan springe og er kalvbeinte. Hvem har set en ulv eller husky med sådan bakparti? BBC har gjort 2 dokumentarer om hundeavl i regi av British Kennel clubb, som jo er førende i verden og en oppfølger "5 years later", for å se om noe endret sig. Jeg skal se om jeg kan finne link/youtube til dem. Mange raser er herget av cancer, eksem allergier mm. blandt mange individer. De blandinger, du nevner, er vel en form for "ønskede" blandinger eller en form for ønsket avl. Faktisk er ganske mange av de nå Kennelubb autoriserte raser fremstået på presis samme måten. Mendels arvelære in mente er det som flere nevner her måske tvilsomt, om de er så mye sunnere enn "rasehunner" av god herkomst. Vaskeekte "gatekryss" av bred herkomst er til gjengjeld nok ganske sunne. Så er der endelig mine 2 alaska huskyer. De er avlet utelukkende fra bruksegenskaper som trekk og noenlunde omgjengelighet og kan se ut som settere på steroider til hyener. De fleste langdistanse huskyer har dog klare polarhundetrekk bl.a tykk pels med megen underull, som vil fylle huset ditt i store mengder. Ellers er de nok noen av de sunneste hunder du får tak i. De dårlige indiver blir simpelt hen faset ut av hundekjørerne. Alaska huskyer er utenfor kennelklubbene, men har sit eget stamtavla register. Endelig må du ha det klart, at individ forskjellen kan være mye større enn raseforskjeller. Mine 2 huskyer er veldig forskjellige både i utseende og personlighet. Så har jeg aldri fått så mye komplimenter for mine andre hunder enn for disse 2 "bastarder". Hvilken hvalp? Så kommer det aller vanskeligste valg: Du har funnet en seriøs avler med den hundetype du ønsker og står så overfor 6 nydelige hvalper. Hvilken skal du ta? Ingen kan vel gi deg absolutt gode råd. Skarpeste mest frempå hvalp kan bli en problemhund, som må holdes "stramt" , blideste hvalp kan bli litt for forsiktig på sikt, men en vet egentlig aldri helt. Politiet bruker dette som rettesnor, men ikke enklere av den grunn: Rangering av valpene Ekstremt dominerende og aggressiv valp, som lett provoseres til å bite. Hunden kan bli tøff å få til og krever en erfaren og konsekvent fører. Dominerende og selvsikker. Den kan provoseres til å bite, men aksepterer en bestemt fører, som vet hva slags hund man har med å gjøre. Utadvendt og vennlig, elsker regelmessig trening og mosjon. Temperamentet kan lett tilpasses ulike miljøer. Velegnet til alle aktive hundeførere. Lett å kontrollere og den tilpasser seg lett. Dens underdanige natur vil gjøre at den konstant overlater styringen til sin fører. En førsteklasses familiehund. Egnet til en hundefører som kan «løfte» hunden. Ekstremt underdanig og usikker. Knytter seg nært til sin fører, og krever selskap og oppmuntring for å blomstre. Egnet til eldre par eller enslige. Uavhengig og uinteressert i mennesker. Vil ha meget lite behov for selskap av mennesker. Vanskelig å sosialisere og trene, hvis den ikke selv vil. Trives best alene. Kilde: Politihøgskolen Håper du få deg hund, for det kan være til stor glede - også for små barn Elgen

Skulle egentlig ta to RIL Fjelltrimturer i en smell i dag for å holde liv i 2019-utfordringene til meg selv, men det ble bare tull og tøys. Først glemte jeg å ta med stemplingskortet, så ble det litt småregn og jeg bestemte meg derfor for å bare ta en av toppene; som ble Naklingsfjellet 261 moh (Link). Da jeg kom hjem igjen, oppdaget jeg at Naklingfjellet aldeles ikke er inkludert i toppene for 2019-sesongen 🤔 Ja, ja - det ble det tur uansett, får se om det blir én til - med klippekort på en gyldig topp - ila kvelden Tok meg tid til å gå bortom en åpen hytte som jeg for mange år siden fikk fortalt skulle ligge like nedenfor toppen, og jeg har nå lagt inn en beskrivelse av den i kategorien "Åpne hytter" På tilbaketuren gjorde jeg noen sveip utenfor stien for å se etter multer, men det ble skralt resultat. Veldig tørt (duskregnet i dag er det første etter at jeg har vært her på ferie i 17 dager), så en del av multene var innskrumpet uten å være hvite og overmodnet. Ble bare ca en kopp til sammen. I fjor da jeg skulle gå opp på Naklingfjellet, feiget jeg ut da det var en masse unge okser ved starten av stien - det var heldigvis ingen der da jeg startet i dag, men jaggu var de på plass da jeg kom ned igjen 😬 Gikk i skogholtet i kanten av engen, og fulgte deretter el-gjerdet mot oksene til jeg kom til krysningspunktet og hoppet over. Oksene sto bom stille og så på meg med forundret blikk, den nærmeste var vel 10-15 meter unna da jeg krysset gjerdet. Ingen testosterondrevne skinnangrep eller prusting og stamping, heldigvis - bare en fin slutt på en fin tur. Som altså ikke var en Fjelltrimtur, likevel

Nå har vel denne tråden sklidd litt ut fra TS sitt opprinnelige spørsmål, og jeg hadde ikke tenkt å si mer; men så kommer det drypp fra begge sider her som fyrer opp diskusjonsparten i meg... Som jeg har sagt - jeg har en blandingshund. En labradoodle. En fy-fy i puddelkretser pga av avl mellom blanding og puddel, og en FY-FY i kennelkretser pga av innkjøpsprisen på en ikke-renraset hund. Da vi lette etter hund hadde vi flere kriterier. Vi var opptatt av størrelse, bruksområder, gemytt, helse osv. Ikke skulle vi jakte, ikke skulle vi på utstilling. Hunden skulle være familiemedlem, og fremfor alt et lykkelig friskt sådan. Vi vurderte omplasseringshund, men landet etterhvert på at en valp var det vi ville starte med. I jakten ble diverse raser utelukket i stor grad takket være oppdretterne selv. Dette skyldes flere faktorer. Herunder kontrakter som binder kjøper, krav om utstilling, jakt, rett til oppdrett, ikke oppdrett, osv. Omplasseringshunder fra FOD som bare selges dersom kjøper garanterer for at dyret ikke skal brukes i avl. Settere som ikke kan selges hvis ikke kjøper kan vise jaktkort og våpenlisens og fryser full av egenskutt mat. Krav om at dyr skal stilles ut innen så og så lang tid. Osv. Listen er lang. Det oppleves som om jeg skulle ønske meg en bil, men jeg ikke får BMW fordi jeg ikke har tenkt å kjøre på Autobahn, Jeep fordi jeg ikke kjører i terrenget osv. Er det rart at man ender opp med en blandingshund? Jeg forstår at en som avler på type A vil vise til valpekullets prestasjoner for siden å kunne selge mer, men det er det eneste argumentet jeg kan se som gyldig for krav om ditt og datt. Når kennel etter kennel klager over at blandinger selges for fantasipriser, men ikke selv kan innrømme at begrensningene de setter selv er der for markedsprisen? Hva er poenget? Jeg er godt fornøyd med hunden vi fikk. Oppdretteren har ikke kennel, men valpeperioden var seriøst gjennomført, og dyret er chippet, forsikret og fulgt opp etter kunstens regler. Han er lærevillig, hengiven og ved ni måneder ett fullverdig familiemedlem. Og da kan jeg vel ikke be om mer.

Jeg håper folk her inne er aktive med å skrive kommentarer på fb. Folk trenger å vite konsekvensene av det som er i ferd med å skje. DNT la ut en post i går angående dette, det samme gjorde Lars Monsen for en stund tilbake. Mange som er veldig uvitende vedrørende denne skremmende utviklingen.

Endelig kan jeg krysse av Store Austabotntind 💪🏻 Gikk med guide og en venninne, som ikke har klatreerfaring, men naila hele greia 💪🏻 Starta opp fem om morgenen og rakk å være førstemann opp. Vi starta med kuling og tåke og når vi klamra oss fast i toppryggen før toppstøtet, så forsvant både vind og tåke 😀

Sommerferien er over i morgen, men fikk lirket inn en siste utenatt fra i går til i dag. Tok ni-bussen til Maridalen i det sola gikk ned. Kom fram til en minimal leirplass i Maridalsalpene etter rundt en time. En øl etter solnedgang: Kveldshimmelen: Etter havregrøtfrokost brøt jeg leir. Underveis tok jeg et kjapt bad i Svartputten, lot sola og vinden tørke kroppen etterpå. Var hjemme i 14-tiden til en sen lunsj. Da var utenatt nummer 40 i år i boks. Forhåpentlig er varmebølgen over for denne gang snart. Når det er så varmt som nå, er høyfjellet det beste stedet å være, som denne friske teltplassen under forrige tur, mellom Skridulaupbu og Slæom i Breheimen:

Det er varmt i bygda, vi tok turen til Damtjern på Krokskogen, der var det bare 27 grader og litt trekk i lufta. Mye bedre med litt frisk luft i høyden, litt fisking også. Jeg lå og strakk ryggen i hengekøya, konemor laget lapper på trangia stormkjøkkenet sitt. Hun har fått et eget sett, og egen gassboks! Da slipper hun å leite, hvis jeg er borte. Noen kanoer ute også, og en som svømte tjernet begge veier, ca 2 km, fint siden det ikke er båter der omtrent. Siden vi var i nærheten av en Ti på topp-post, tok jeg denne, var også innom Helleramshula på veien dit. Den er ganske ukjent for de fleste, sendte den inn som forslag til kjentmannsmerke også. Det ble en fin dag, ikke et napp, selv om vi fisket alle 3. Men pølser er ok det også. Konklusjon er at vi bor på et flott sted, kort vei det det meste.

hei Tok en liten 3-dagers tur fra hytta i fjellet mellom Ål og Hemsedal innen regnen kom og været ble alt for varmt. Første natt var dog ganske kall og med norra vind, omkring ca 4 C, som sommerposen er normert til. Da kunne jeg ønsket, at jeg ikke hadde lagt termosbuksene att pgr av vektbesparelse. Eller hadde en fleece innerpose med. Det var dog bedre neste natt i lunere strøk ved en fin strand. Det var ikke lange turen i distanse, men for å ha det koselig, fiske litt -uten å fange noe da. Og brødbakst. De 2 huskyer er gode turkompiser bare besværlige i in-fight med søye med lam og rypeunger med flaksende rypemor. Ultra koselige i teltet, hvor de først forsøker å erobre soveposen, men ender med den ene ved skulderen og den annen ved låret - gir litt ekstra varme. Elgen

Jeg kjenner ikke til hvordan andre turistforeininger "oppfører" seg, men når det gjelder mye av det du nevner i det første avsnittet, så er min lokalforeningen med sine lokallag (turlag) (STF) mye "sterkere", har mer tyngde og kan dra på flere "ressurspersoner" enn det DNT kan. (DNT er der hvor foreningene sammarbeider, lager fellesordninger, drar i samme retning og liknende i store saker). Overfor "myndighetene" teller kjøttvekta og DNT har 300.000 medlemmer, og det betyr at DNT som fellesorganisasjon står lang fremme i køen når det gjelder midler. Om dette er "rimelig" og rettferdig får andre vurdere. For egen del er jeg glad for at STF får tippemidler til bygging av hytter. - Jeg mener tippemidlene er den eneste stor posten som kommer fra "sentrale myndigheter" - i tillegg kommer det av og til midler til spesielle tiltak - ofte penge til tiltak som går ut over den enkelte foreningen grenser/område. Det er bare i STF jeg kan påvirke og velge styre. Det er STF som organisajon, som stiller i DNT.

Det er definitivt døende nå som folk har begynt å booke seg senger på forhånd. Da jeg satt på Svartvassbu i sommer kom det et kjærestepar i 40 årene frem i 21:30 tiden i nydelig kveldsol. Da vi formidlet at hytta var full og at jeg allerede var plassert på gulvet på en madrass, begynte kvinnen skjelvende å grave frem mobiltelefon for å hente frem kvitteringen så hun kunne med loven i hånd jage de stakkars skotske turistene ut av hytta for hun hadde forhåndsbetalt seng og var garantert en god natts søvn. Hun ble litt lang i maska når hun skjønte at tidsfristen for å håndheve denne utkastelsen utgår allerede 19:00, og at hun og kjæresten hadde kommet for sent. Men de lagde likevel et lite helvete utenfor hytta, og gikk straks ned til hovedhytta for å lage bråk der nede og. 20 minutter senere så jeg at de strenet forbi hytta nede på stien for å treffe sine venner som lå 400 meter fra hyttene i telt... Det var egentlig helt stille på Svartvassbu etter dette opptrinnet. De drepte den gode stemningen. Jeg liker ikke hyttebooking som du skjønner, det skaper en del konflikter og det forteller mye om deg som person om du klarer å stille opp på hytta med kvittering og kjeppjage folk ut av sengene. Nå er riktignok klokkeslettet satt til 19:00, men likevel. Det blir litt klasseskille, timeplan, og excel-ark over fjellvandringen.

Jeg har etter hvert erfart at ting sjelden går som planlagt når jeg skal på tur, slik gikk det også på turen jeg tenkte jeg kunne dele som kalenderbidrag: Fra hjemplassen min går det en gammel ferdselsvei over fjellet. Den er på ca 1 mil og jeg, voffen, gullklumpen og gullhøna la ivei en kveld i slutten av mai. Havskodda lå på toppene når vi kom til startpunktet, men ettersom vi skulle gå på sti, ikke særlig mange høydemeter og hadde med utstyr til overnatting la vi ivei likevel. Plana var å gå 3,5km til et vann hvor vi skulle slå leir. Slik ble det ikke… Stien fant vi aldri… Da vi begynte å se fylkesvegen (noe vi ikke skulle) fant jeg ut at vi går til elva og følger den oppover til vannet. Selv om ikke skodda ligger tett, gjør det at toppene mangler noe med orienteringssansen likevel fant jeg ut… Å følge elva oppover var ulendt og betydelig tyngre enn å gå på sti, men gullene var kjempeflinke, ingen klaging! Vi kom omsider fram til vannet i 11tia, men da ikke der jeg hadde planlagt. Det var ingen muligheter til å slå leir der, så vi måtte videre. Vi klatret oss litt opp og fant omsider en plass midt i lia hvor vi fikk hengt opp hengekøyene. Tarpene måtte også opp, for havskodda gjorde det så rått i lufta at det føltes som det regna. Vi hadde gått 4,5km, siste i bratt og ulendt terreng, så nå var vi slitne og trøtte. Gullklumpen sovna før maten var klar, men jeg, voffen og gullhøna koste oss med karbis og kakao før vi krøyp til køys. Selv om det var grått og rått, var det herlig. Jeg ba en liten bønn om at skodda måtte lette i løpet av natta og sovna til lyden av snorkinga til gullklumpen, ugle, gjøk, traner, ryper og orrfugl. Dagen etter våkna jeg til strålende solskinn 🙂 Vi hadde det ikke travelt, så gullene fikk sove til de våkna av seg selv. Jeg sto opp, hadde en kosestund med voffen, hengte ting til tørk i sola og koka meg kaffe, før gullene våkna. Vi kosa oss lenge med frokost før vi pakka sammen og la ivei videre. Tranene som bråka om natta fløy opp foran oss, bestandig et herlig syn. Da vi kom fram dit jeg hadde tenkt å slå leir, stoppa vi for en fiskepause. Det nappa som bare det, men bare 2 måtte bøte med livet. Siden jeg på ingen måte er noen fisker, måtte gullene fikse dette selv og det var ikke noe problem 🙂 Typisk familiebilde av oss; voffen nesten borte bak busken, jeg borte bak voffen og underlaget til fotoapparatet i bilde Stien var fortsatt ikke å se, men det gikk greit, ei stund… Et lite stykke er det bratt ned mot vannet. Der det i følge kartet skulle gå sti, var alt vi kunne se steinrøys, så jeg fant ut at vi måtte opp og over den. Det var for så vidt greit det, bortsett fra at det var så innmari med krattskog der!! Voffen gikk på feil side, vi snubla, sekkene hengte seg fast, for ikke å snakke om fiskestengene!!! Å det var som sagt bratt. Jeg er redd jeg lærte barna et og annet ord de ikke skal kunne på den strekningen der… Det ble en lang matpause når vi kom oss ut av djevelskapen, sola varma godt og vi fikk igjen humøret. På andre siden av dette vannet, Haravatnet, slo vi leir. Ved det øverste vannet, Huskallen, fiska vi. Merka på gullene etter hvert at de begynte bli slitne, det sier jeg ikke noe på, det ble en lengre og hardere etappe enn jeg hadde regna med. Jeg var jo blitt forsikra om at det var sti å følge! Men fine blomster, små tjønner, ‘skumle’ isbro-kryssinger, svaner og en hoggorm gjorde gåingen mer spennende. Å endelig fant vi stien!! En dryg kilometer før vi er nede ligger det en stor stein, Elgstein som den kalles, dit bruker vi gå mange turer. Den ble siste delmål hvor vi skulle lage oss litt kakao, spise resten av sjokoladen og kose oss litt før vi vendte tilbake til sivilisasjonen. Jeg klarte ikke holde følge med gullene da de fikk øye på steinen og man skulle ikke tro disse 2 hadde nesten 1 mil gåing i føttene! Det var første mann opp på steinen, sisten og hopping mellom andre steiner. Bare jeg og voffen måtte hvile. Helt baki der kom vi fra. Det ble ikke noe kakao, bare påfyll av væske og sjokolade, og da gullene var ferdig med herjingen gikk/sprang vi siste biten ned. Kun en liten stopp ved Trekjærringa i bakken 🙂 Jeg var litt spent på hva de ville si når bestemor kom og henta oss. Ville de klage over at de var slitne, at det hadde vært tungt og fælt? Men neida: Vi har sett hoggorm, det er kjempemye snø igjen noen plasser, vi hørte rypa, vi har fått fisk! Så selv om det underveis nok var veldig tungt og fælt, så virker det som det er de gode stundene som sitter igjen. Å mor sjøl har lært mye 😉 God jul 🙂

@bevern Så bra at du vil mer på tur! Ingenting er som å komme seg ut. Jeg tror bare du har misforstått DNT sitt hyttetilbud. Du ønsker å leie en hytte for fire personer for en helg. Da forstår jeg deg dit hen at du ønsker å leie hele hytta, og ha den for deg/dere selv i den perioden. Da er ikke DNT rette plassen å lete. Man kan riktignok bo flere netter i strekk på hytter, men utgangspunktet er hele tiden at hytta er for de som vil på tur, og som trenger et sted å sove, ikke for de som skal ha en hyttehelg. For å få til dette må hytta være tilpasset folk på gjennomfart, og de fire gutta på tur som har okkupert hele stua og mer til må fint finne seg i å dele plassen med en gjennomsvett snorkende fyr fra ytre gokk eller indre gemakker. Prisen er jeg heller ikke enig i. Jeg benytter meg av hyttene i Oslomarka. Tar jeg med mine to jenter på 7 og 9, får jeg følgende oppsett: Medlemskap: 680 + 125 + 125 = 930 kroner. Dette er den årlige utgiften. Overnatting: 265 + 0 + 0 = 265 kroner. Dette er medlemspris. Uten medlemspris blir det 380 + 190 + 190 = 760 kroner. Med andre ord, to overnattinger har spart meg inn hele medlemsavgiften. Denne barneprisen gjelder til de er 14 år, etter dette er det 50 kr pr natt pr barn frem til de er 26. DET ER BILLIG! Når det er sagt - kritikk mot DNT kan komme i mange former. Jeg er uenig med dem i mye, herunder mener jeg at hytteutbyggingen godt kunne hatt en klarere filosofi knyttet til enkelt friluftsliv med minst mulig spor etter seg - også når det kommer til nye hytter i lite tilgjengelige områder. Men det er en helt annen diskusjon.

Som vanlig i slike diskusjoner, blir det ofte tatt utgangspunkt i de tall som "best" beskriver argumentet som fremføres, og andre alternativer blir muligens glemt. Jeg er enig i at prisen på 375 pr natt er alt for høyt og at et familieopphold på en betjent hytte koster like mye som en sydenferie. I midt område er det selv- og ubetjente hytter som gjelder, og her har både familier med unger og ungdom under 26 helt andre priser og forholde seg til. Familie med unger betaler kun for voksne - om ungene (og foreldrene) er medlemmer av turistforeningen, med rabatt for å betale på APP koster oppholdet 240 pr natt for voksne. Og medlemskap for ungene er billig. For ungdom under 26 er prisen på en overnatting 130,-. om de er medlem av DNT. Det er IKKE dyrt.

Som gammel vedlikeholdsmann som har kjempet en del kamper oppigjennom for jevnlig vedlikehold vet jeg ikke om jeg skal le eller grine av et slik utsagn. Men et tips er de gratis koiene til Statskog. Ofte enkle, og du behøver ikke betale noe selv om du bruker både gass og ved. Men de setter pris på bidrag, enten i kroner eller deltagelse i arbeid. Rydding, vedkløyving, måke av tak etc. Men det er ikke noe bookingsystem på de.

Eller reis til et annet fylke. Troms turlag tilbyr overnatting for 150/300 kr (medlem/ikke medlem) på ubetjent hytte. Og da gjerne på steder der ingen andre har fått lov å bygge hytte.

Jeg har i 25 år hatt tilsyn på en av SFT`s ubetjente hytter - Blåfjellenden. Hytta har rundt 1200-1300 betalte overnattinger i året, og gir (anttakelig) et godt "overskudd" til annen drift i Stavanger Turistforeining. (Jeg har aldri tatt i mot en krone i "godtgjørelse", snarere tvert i mot.) Overskuddet som noen betegner som "komersielt" går til å dekke "underskudd" på hytter som har omtrent 100 betalende overnattinger. I tillegg er det gjennom årene gjort ganske mye med bruer, stier og skilter, som også må betales. Det er ingen privatpersoner som "tjener" på driften.

Er ikke bare hytter som spiser av denne potten. Det er også barnas turlag, tillretelegging for hc, sikkerhets arbeid i fjellet med kvisting merking bruer etc.

Mange av dei mindre sjølvbetjente hyttane har aldri vært og vil aldri bli nokon overskotsbedrift. Difor er dei store flaggskipshyttane (Rondvassbu, Gjendebu, Finse og liknande) med å finansierar dei mindre. Prisen på overnatting syns eg er ok. Det eg savner er eit billigare middagsalternativ a'la lasagn, gryterett og liknande. Alt med mat skal være så fancy i dag. Enkle, solide middagsretter er ikkje så gjevt. Mange ting å kritisere DNT for (i siste utgåve av Fjell og Vidde går DNT høgt på bana mot vasskraft. DNT's behandling av rein er ikkje like mykje diskutert), men eg syns trådstarter bommer litt her.

Enig med Therese ovenfor. DNT er litt for komerse, men de er ikke dyre, i mine øyne. Din sammenligning med Geilo er dårlig. Vei helt fram gir langt enklere admin og renovasjon m.m. Medlemsprisen til DNT er ikke høy mener jeg sett i forholdt til mye annet man legger kronasje i gjennom året. Et godt medlemsblad er også hyggelig å få i posten flere ganger i året. Et og annet godt medlemstilbud i nettbutikken deres er også velkomment. Med rundt regnet 500 ulike hytter rundt om i landet er det mange muligheter. Jeg betaler glatt kronene i medlemsavgift. DNT-nøkkelen er alltid med på tur og er jeg i nærheten og trenger tak over hodet, ja da griper jeg muligheten. Hyttene er jo litt mine også...

Vel. Nokre hytter ligg enkelt til, andre vanskelig. Materialer koster. Admin kostar. Helikopter har sjuke timeprisar osv. Og kvar enkelt hytte er knapt ei sjølvstendig økonomisk eining, men del av eit større heile, med nokre hytter godt besøkt, andre mindre besøkt, med utgifter til medlemsblad osv. Eg synes DNT har blitt for komerse. Men dei treng tross alt inntekter for å. Drifte, sjøl om mykje er dugnad. Dugnadsfolka får også mellom anna køyregodtgjerdsle, mat og gratis overnatting. Altså, ein gjer dugnad på arbeidet, men skal ikkje sitte att med utgifter knytt til dugnaden.

Du finner mange fine hyttetilbud også på inatur.no. Eller du kan leie hytte på åremål, eller kjøpe deg en. Skal du KUN ha en hytteovernatting eller to i året, ja så er ikke DNTs hytter så ille tenker jeg, prismessig. PS. man leier ikke DNTs hytter, man betaler for overnatting og bruk. Det er masse ved og gass på disse hyttene og andre tilbud også, kanskje også båt og garn ønsker man å fiske. Selvbetjente hytter har også proviantlager.

To gode venner når du skal få fyr - visnet hvitaktige einerkvister og visnet hvitaktige røsslyngkvister: De millimetertynne endene er flott til opptenning, og så bruker man de gradvis tykkere mot fingerstørrelse på "veden"