Vinnerliste

Har du tenkt å få Finnskogleden eller har du lyst å vite litt mer om denne turen? Vi har skrevet litt om vår erfaring fra turen, og noen tips for å gjøre turen litt enklere 🙂 Det er en tur som vi kan anbefale til andre, både de med turerfaring og uten så mye erfaring. https://grensedager.wordpress.com/2017/05/22/vil-du-ga-finnskogleden/

Jeg fikk en ny fluestang fra Hong Kong i posten i dag. Den jeg har er todelt, så litt lang i sekken. Derfor bestilte jeg en firedelt. Fedex klarte imidlertid å sørge for at den kom frem i seks deler...

Det er bedre at syklistene ligger to i bredden fremfor på rekke. Tenk deg forskjellen på å kjøre forbi en liten Polo fremfor en buss. I tillegg vil det tvinge bilisten til å gjøre en skikkelig forbikjøring i en skikkelig luke slik at syklisten ikke blir presset i grøften dersom det er trangt. Nå sykler ikke jeg mye, men jeg kjører både bil og MC, og det beste rådet jeg har til sjåfører eller ryttere av alle former er å ta det med ro. Hvis du har dårlig tid er det ikke på grunn av en treg syklist, uheldige lyskryss, eller stor mengde trafikk. Det er fordi du er for sen til å starte turen. Veien er det den er, og det er ikke så mye du kan gjøre der og da for å endre den situasjonen. Og skal man ergre seg over alt man ikke kan gjøre noe med ender man opp med å leve et sint og bittert liv. Sett deg heller i bilen, sykkelen, rattkjelken, eller hva det måtte være, fem minutter før og følg fartsgrensene selv om de er idiotisk lave. Dersom du likevel er sent ute så kommer du ikke spesielt fortere frem ved å ta høy risiko for andre.

Jeg tror aldri en slik diskusjon er en løsning. Alle har møtt idioter i trafikken. Og alle husker idiotene best. Ikke det faktum at det stort sett alltid går smooth og fint for seg. Å diskutere idiotskap, og fyre oppunder dette, bidrar jo bare til at frustrasjonen øker. Jeg har hatt min dose med sinne og frustrasjon over spesielt Rye. Men innser jo at det ikke er særlig konstruktivt. Bedre å heller gi faen og innse at ting tar lengre tid innimellom. Og ting har begynt å stabilisere seg. Fra det første sjokket da veien brått over natta ble som en fluesverm av syklister, til det nå har blitt en større forståelse mellom syklister og biler. Det ble en bratt læringskurve og det er fortsatt mye å lære. Man får bare håpe at folk fortsetter å lære og også å innse at alle må dele samme vei. Har jo selv vært "syklist" men til hest og hester er også hata av bilister. Heldigvis kælver ikke hesten om den må hoppe i grøfta, men når to små jenter blir kjørt ihjel så bør man også skjønne hvor lett en fatal ulykke kan skje. Så kan ikke alle bare ta hensyn til hverandre og slutte å jazze opp sinne og frustrasjonen?

De folka jeg skremmes av i trafikken enten de er i bil, på sykkel eller går, er suppegjøkene som har hodet nede i en mobiltelefon mens de svirrer rundt i trafikken. Det er på sett og vis greit nok når jeg ser at de er fullstendig i sin egen verden, men god flyt og sikkerhet avhenger av at flest mulig er våkne på veien. For øvrig er veiene her i Indre Enfold laget av bilister som hater sykelister. Maks ti centimeter asfalt til høyre for den hvite stripa og de centimeterne er gjerne fulle av sprekker der asfalten skilr ut i meterdype grøfter. Trenger ikke presse mye før fordekket er fanget i en sprekk og bilisten får et vakkert skue i bakspeilet. Skjønner godt at billisten vil forbi, men ofte er det kort og greit ikke mulig å slippe forbi med en gang. Skyld på generasjoner av ingenører som ikke kan lage vei. Takke meg til en smal grusvei full av vaskebrett - der må alle ta det pent.

Veldig praktisk og pakkvennlig. Fedex kan man stole på til å levere det lille ekstra!

Ta turen til mørkgånga, gyrihaugen, og stien på kanten bort til Krokkleiva.

Ikke akkurat vandring, det er sikkert mulig det også, men jeg har padlet på Storavatnet på Holsnøy. Jeg har forsåvidt vandret der også, men det er ikke så mye stier. Navigasjonen er ekstremt enkelt og du trenger ikke bekymre deg for å gå deg bort. Sist sov jeg i hengekøye på en av holmene. En stor ulempe med hengekøye og vestlandet er at det er forsvinnende lite store skoger med store trær. Og en er ofte "plaget" av vind slik at det er mer praktisk med telt. Følger tråden videre for jeg er også interessert i tips. Om du ikke skal gå langt, men bare vil henge et fint sted så er også Hausdalen å anbefale. Perfekt om du skal ha med barn.

Det er vel som på andre områder i livet. Det er flinke syklister og farlige syklister. Det er flinke billister og farlige billister. Syklister som er flinke kan ha en dårlig dag, og billister som er flinke kan ha en dårlig dag... Konsekvensene blir fort store når det går galt.

Tror de som utagerer mot syklister er det samme som på død, liv og helv**e må kjøre forbi meg de få gangene jeg kjører bil og ikke kjører 5-15 over fartsgrensa.

Føler for å komme med en moralsk pekefinger. Det er ikke greit å si at man hater syklister. Like ille som å si at man hater ryttere, eller turfolk. Syklister er som turfolk, de liker å tilbringe masse tid ute, og trene samtidig. Det fins like mange (nei, antakelig flere) idiotbilister som idiotsyklister. Og like mange av de er noens pappa, mamma, sønn, datter, bestefar osv. Vær så snill å ha dette i tankene når dere er ute og kjører da, dere. Ingen vil vel ha et liv på samvittigheten? Her på Hurum er vi svært godt vant med syklister, og jeg sykler selv en god del. I de situasjonene jeg opplever ugreie ting bak rattet, er det gjerne en flokk med 20 stk på tur, det er omtrent umulig å komm forbi en sånn flokk. Jeg forstår irritasjonen...men... Uansett situasjonen i trafikken er det noen ganger greit å bare ta et indre sukk og tenke at "hvis jeg behersker meg nå og bare tar det med ro,så går alt fint". For hva er det som er så viktig at det ikke kan vente de to minuttene det tar? Dere er vel klar over hvor lite tid dere sparer på forbikjøring? Slik enkel hoderegning lærte vi alle på skolen. Det kan også være greit å vite at når syklistene legger seg midt i veien er det en grunn til det. Og dere vil se at bare dere behandler syklistene ok, vil de hjelpe dere frem over neste bakketopp når det er klart. Opplever det hele tiden. På vei til/fra jobb har jeg all mulig slags vei, lange strekninger, svinget, smalt, sykkelvei. Jeg velger sykkelvei når jeg kan, men hvis det ikke er hensiktsmessig gjør jeg ikke det. Folk oppfører seg generelt bedre på lange strekninger (god forbikjøringsmulighet), mens det er verre når sikten er dårlig, og da spesielt på vei hjem fra jobb, til unger og middag og mas. Jeg opplever langt mer ugrei kjøring fra bilister når jeg sykler, enn jeg opplever ugrei oppførsel fra syklister når jeg er bak rattet. Så ja...jeg vil si at syklister er fritt vilt!

apropos Nigor Spix ... åssen idiot er det som har slik bombastisk musikk på hjemmesiden sin. Bare det alene gjør at jeg ikke vil kjøpe det.

Jeg hadde et Helsport telt med skrå vegg i innerteltet. Det var egentlig veldig praktisk. litt annen løsning enn det du viser til her. Men hendig måte å få litt større innertelt og litt større yttertelt på et lite telt.

Linken din viser kun til utstillinger. Men TS finner også regelverk for de forskjellige jaktprøvene hos NKK.

Mtp. at du ikke skriver rase eller type jaktprøve så anbefaler jeg å søke på NKK.no sine sider. Der står alt om jaktprøveregler og premieringer 🙂

Praktisk og pakkvennlig.

Nei, når det gjelder syklister så er det de få som hjelper til og slipper forbi jeg husker, for de er så få.

Klättermusen Njord og litt turmat.

Jeg er syklist, bilist, gående og motorsyklist. I løpet av ei uke ser jeg trafikken på flere måter, og jeg prøver å være bevisst på ikke å sette mine medtrafikanter i bås. "Syklister en sånn", "taxisjåfører er sånn", "bilister er sånn".. Noen i alle grupper oppfører seg dårlig i trafikken. Jeg tror at forholdene hadde bedret seg om man hadde behandlet alle som individer, i stedet for å sette dem i båser som er fulle av fordommer.

Hei Bruker Optimus Nova i mange år med tennveske evt. parafin og kanskje 1 gang med lampeolje i mangel av annet. Rødspritt er oppskrytt! jeg forvarmer altid bare ved å pumpe trykk med ca. 22 slag. Slippe litt tennveske ut ved forsiktig å åpne ventilen i ca 35 sek. så "puten og underskålen er litt våt og så tenne med fyrstikk. Når det er nesten brennt ut åpner jeg forsiktig for ventilen, så det kommer ikke for stor flamme og lar brenneren kjøre sig varm i ca. 1/2 minutt for så å regulere til snøsmelting, koking eller hva som er relevant. Dette soter ikke noe mer enn norsk rødsprit og funker hver gang - også ned til - 22 C. jeg slipper å bale med ekstra flasker og brennstoff. Jeg har brukt doppelt primus på båt i mange år. Først var den til alkohol, men satte parafin dyser i. Der brukte vi fyringsparafin og forvarmet med sprit, fordi vi ikke visste annet. Der brukte jeg en laboratorie plastflaske med "svanehals" for å ramme underskålen i sjøgang. Men sådan flaske er lite egnet i ryggsekk. Må alltid stå rett opp! Elgen

Jeg kjørte over Dovrefjell i går, da var det nysnø ned til ca. 1200 m.o.h. og isen på Vålåsjøen (936 m.o.h.) holder på å gå.

Brusaknuten - igjen. Regn og tåke - igjen. Forrige gang vi gikk til Brusaknuten fikk vi regn og tåke. Denne gangen hadde YR nevnt noe om sol da jeg sjekket noen dager før turen skulle gå. Lørdag var det fortsatt rimelig greit varsel, men sola var nå visket vekk. Søndags morgen varslet YR regn... Men med mulighet for noe bedre vær utover dagen. Denne gangen fikk YR rett. Det ble bedre. Etter at vi hadde kommet hjem. Det var litt tøft å igjen ta fatt på turen mot Karten og Brusaknuten i dårlig vær. Nå var temperaturen grei, og det blåste lite. Likevel er ikke tur i regnvær det kjekkeste. Vi var de fire vanlige. Det har blitt en del søndagsturer på oss den siste tiden. En tur til Alpene med masse fjell gjør at vi prøver å toppe formen. Og vi hadde noe uoppgjort med turen til Karten og Brusaknuten. Det hadde jo vært kjekt å fått sett utsikten fra disse toppene. Nå er de ikke spesielt høye, men over 400 moh, og rager litt over flate Jæren. Denne gangen var vi sikre på hvor vi parkerte, og var klar over hvor vi skulle gå. Selv om det igjen ble tåke og dårlig sikt, var vi hele tiden sikre på hvor vi befant oss. Det skulle jo bare mangle, etter å ha rotet rundt forrige gang... Nå er det jo likevel greit å være på tur i god selskap. Det var ikke mange sure miner å se, selv om det var surt vær. Vi fikk jo også litt opphold inne i mellom. Omtrent så mye at buksa ble tørr før det igjen begynte å regne. Det hjelper å ha sikt, og ikke minst å ha vært på plassen en gang før. Denne gangen var det egentlig bare på toppene det var skikkelig tåke. ellers kunne vi se oss rundt i blant. Det var vanskelig å forstå at vi hadde rotet rundt forrige gang- selv med kart... Det gikk adskillig bedre denne gangen. Uten hele tiden å måtte sjekke hvor var - og hvor vi skulle, gikk det greit. Vi holdt god fart. Det kan virke som om vi alle begynner å komme i god form. Sigbjørn og jeg prøvde å lokke bestyrerinen og Anne Lise ut på ville veier, men denne gangen var alle klar over hvor vi var og hvor vi skulle... Det ble ingen pause. Det var meningen å ta en stopp på toppen av Brusaknuten, men der var været så pass dårlig at det kun ble et kort opphold. Det dukket et par andre ut av tåka da vi var på toppen. Nedover mot bilen kunne vi se folk på forskjellige stier. Parkeringsplassen opp av Mellomstrandsvannet var full da vi kom ned. Det er et greit terreng å gå i - tror jeg - om bare været er bra. Det vil antakelig bli mer populært område etter hvert. Det vil kreve en større parkeringsplass. Vi får håpe bonden er med på dette og kan ordne mer plass.Les hele artikkelen

Det kan være Ognedalstølen du mener. Den er et stykke opp fra veien, men veien opp er sperret med (ulåst) bom.

Slike debatter som dette dreier seg som oftest om ytterpunktene. De største idiotene på hver side. Skal man legge opp regelverket etter alle de statistiske uteliggerne så vil vi enten ha et ekstremt liberalt eller unødvendig strengt regelverk/lovsett. En foreslått grunn til at en alltid argumenterer med disse ytterpunktene (som de som driver fartstrening eller ligger 3-4 i bredden, eller bilistene som spyler syklistene med spylervæske, presser dem i grøften, osv) er fordi det er enklere å gjenhente fra hukommelsen. Enten fordi episoden(e) er veldig fremtredende, fordi de er nylige, eller fordi de har fått mye medieomtale. En fin øvelse er å ignorere hva en intuitivt mener å huske om frekvens, men heller forholde seg til statistikk og ikke la seg hisse så voldsomt opp i det som i virkeligheten er bagateller.

Nja. Eg var nok litt i tullete kveruleringshummør også, skjønte egentlig kva du meinte. 🤓😅 Prøver å sjå det eg ikkje ser ift slik eg bruker vintertelt no. Dome/basecamp teltet blir nok erstatta av eit eller anna stort og flyttbart etterkvart. Og då er det ok å ha tenkt igjennom argumentene.

Jeg er heldigvis ikke noe gram-jeger, og SkittFiske har sagt de vil hjelpe meg med å tape opp snella så jeg slipper å fylle 500 kr med fireline på den for å fylle den. Nei, blir stas å få noe som er hakket kvassere enn 500 kr biltema fiske sett!

Ca2: Jeg tror du gjør/gjorde et godt valg med 2500. De eneste ulempene med 2500 kontra 1000 er vel at den veier 40-50 g mer i sekken og det går med litt mer snøre om du bruker multi, men den er nok bedre balansert (Beastmaster er en forholdsvis tung stang), og du har som du sier en kraftigere snelle. Synes 2500-sneller er lettere å bruke også med litt større bøyle og sveiv. Om du er som meg og foretrekker mono, og trenger litt solid snøre så du må oppi 0.25, så må det nesten en 2500-snelle til for å få plass til nok snøre også.

Har selv en beastmaster 270L, med ei 2500 snelle, perfekt kombo!:) solgte en speedmaster i samme lengde og vektklasse, da jeg rett og slett likte beastmastern bedre... synes den har litt dypere aksjon, og følte at den var litt mindre "jålete" i kastinga enn speedmastern... mest sannsynlig er det bare vanesak siden jeg hr hatt beastmastern en del år. har litt lyst å kjøpe beastmaster med 7-20(?) kastevekt, da kan jeg bruke den litt mere i sjøen, samt til dorging med større sluker/wobblere/markdrag samt større dupper:) men fisker stort sett med flue likevel, så får klre meg med den jeg har!:)

Jeg har nøyaktig den stangen som diskuteres (beastmaster 9 fot 3-14g), og har testet den med både Exage 1000 og Exage 2500, og jeg foretrekker definitivt 2500-størrelse på den. Jeg synes det gir mye bedre balanse. 1000 går, men føltes langt mer "klumsete" å bruke, i mangel på et bedre ord.

Åtte fot er ei kort stang, og jeg lurer da på hva du skal med ei 2500-snelle? Blir ikke den stor på den stanga? Til ferskvann synes jeg at sånn ca 3-15 gram er god vekt, og minst ni fot. Da kaster man spinnere og lette agn lengst. Ikke minst om man skal prøve mark innimellom. Det er også mye bedre å kjøre fisk på ei lengre stang.

Hei, jeg har den nevnte Beastmasteren for 3-14 g, og synes det er en veldig fin stang til fjellfiske. Kaster godt, passe følsom, praktisk transportlengde. Jeg har ikke prøvd Speedmaster'n, men har en Forcemaster stang som er hakket rimeligere enn Beastmaster'n igjen, og forskjellen mellom disse er at det blir litt mer snert i kastene med sistnevnte, og den er mer følsom og har jevnere aksjon. Det blir vel noe tilsvarende forskjell mellom Beastmaster'n og Speedmaster'n igjen, men på ett punkt blir det vel et spørsmål om hva som er bra nok. Beastmaster'n er vel forøvrig viden kjent som en veldig slitesterk stang som tåler mye juling. Muligheten til å skifte mellom 8 og 9 fot har blitt flittig brukt. I skogen synes jeg i grunn at 8 fot i seg selv er for langt, men det er da fortsatt 1 fot kortere.

Jeg har BeastMasteren i 270/300-versjon, og jeg har aldri brukt 270-versjonen. Man bruker stort sett bare den lengste varianten, fordi det nest nederste leddet har en ekstra stangring. Har lest (ikke prøvd) at stangen kaster mye dårligere om du bruker det minste leddet. SpeedMasteren er en bedre fiskestang enn BeastMasteren (i mine øyne). SpeedMasteren har en (i mine øyne) bedre aksjon - den er raskere, noe som gir lengre kast. BeastMasteren føles noe mer "løsere". Dette er bra om du skal kaste med agn (mark), fordi du ikke kaster marken så lett av. Men for alt av sluk/spinner/wobbler etc., så vil SpeedMasteren være bedre. Når det er sagt så er jeg veldig fornøyd med min BeastMaster, og det at den er fem-delt (det er i alle fall min i 270/300-versjonen) er jo helt supert med tanke på transport. BeastMasteren tåler MYE juling, og er en veldig god stang. Den er nok en del tyngre enn SpeedMasteren. BeastMasteren er litt mer "slaskete" enn SpeedMasteren. Om dette er fordi den er fem-delt eller fordi den har en mykere aksjon vet jeg ikke, men jeg foretrekker mer spenstige stenger. Til ditt bruk kan du også vurdere å gå opp en klasse, til kastevekt 7-21g. Dette gir deg litt flere muligheter, men det går litt ut over kastelengden på de minste slukene og spinnerne. En 7-21g-BeastMaster kan man fint bruke i sjøen (fra land) uten noe problem. Fisker du på høyfjellet der vinden kan spille en rolle, så er medisinen ofte å velge litt tyngre sluker slik at du kan kaste mot vinden. Da vil 7-21g være veldig hendig. Jeg har selv BeastMaster CX 9/10 fot 7-21g og SpeedMaster 9 fot BX 3-14g, og er veldig fornøyd med begge - men velger mellom den avhengig av hvor jeg fisker og hva jeg skal kaste.

I dag er det bare 26 dager til start. Gleder meg som en unge. Alt begynner å komme på plass. Har fått presset meg til noen 6 mils treningsturer nå. Formen kjennes ut til å være der den skal være den og 😁 Legger ved en bilde fra turen i fjor. Har nettopp tatt en pause etter å ha syklet opp en lang tung bakke. Bjærangsfjorden i bakgrunnen.

Jeg tenker at man rett og lsett ignorer det...og bruker misvisningen mellom rutenett nord og magnetisk nord opgitt i kartet...også får man heller ta ut kampasskursen flere ganger og korrigere seg fram slik.

Nå skjønner jeg ikke hva du mener... Jeg var ute og kjørte bil i går, jeg hadde egentlig god tid, så det var ikke så farlig om det var litt kø. Siden jeg hadde god tid kunne jeg jo også like gjerne ligge først, da slapp jeg samtidig ligge bak og irritere meg... 😊

Kork er et naturlig materiale, og fantastisk godt å holde i. Det funker på varme og kalde dager, på våte og tørre hender, og det er fantastisk levende og godt å holde i. Jeg skal aldri ha noe annet enn kork på mine fiskestenger. Kork er som livet selv, fullt av sprekker og slett ikke perfekt, men allikevel helt nydelig.

Jeg måtte ha en siste fisketur, denne siste dagen i langhelga. Det hjalp på fiskeabstinensene.

Var nødt til å jobbe litt i helga, så det ble en kort tur både i går og i dag - begge turene gikk i godt vær, før været slo om slik at regnet danset på kontorvinduet da jeg var der. Helt greit det Lørdagsturen bød på litt utstyrslæring, for å se hvordan Moto G4+ og Locus Map Free funket sammen. Fant screenshot-funksjonen etterhvert også, gitt. Startet trackingfunksjonen, og gikk standardløypen min opp Damsgårdsfjellet, videre til Olsokfjellet (der jeg knipset kaldfronten som kom inn fra sør), og nedover Holefjellet. Rimelig standard fart, lengde 5,47 km, 461 høydemeter oppstigning og 476 høydemetere nedstigning - det siste pussig, siden jeg startet og sluttet ved inngangsdøren min Høydemålingen er nok ikke helt å stole på ... I dag (søndag) tok jeg bussen til Nipedalen, husket trackingen litt etter at jeg startet og gikk over Gravdalsfjellet (tok et bilde av Statsraad Lemkuhl på vei mot Askøybroen), deretter var det over til Holefjellet, og si gikk jeg lørdagens rute baklengs derfra. Passerte 500 høydemetere på den turen. Brukte nedlastede kart fra Eniro (Classic, har tidligere brukt Nautical på sjøen med hell). Tok også mine nye Inov-8 Roclite 325 støvler på "jomfrutur" i dag - det virker veldig lovende Dersom de er noe mer holdbare enn de gamle Roclite 288 GTX, så kan de fort ende opp som mine nye favoritter på sommerturer. Kan til og med hende jeg tester ut GTX-versjonen (greit med membran når det er kaldere) dersom de de tåler terrenget.

Typisk er det slik at jo mykere sålen er desto bedre feste får du men den slites da raskere. Motsatt jo hardere gummi blandingen desto dårligere feste men mindre slitasje. Som så mye annet blir det da å finne et kompromiss som gir litt av begge deler

Nettopp kommet hjem fra et døgn på 'Vidden' i Bergen. Hele vidden fra Fløyen til Ulriken er nedbørfelt til drikkevann og dermed ikke tillatt å telte. Har spurt Grønn Etat om tillatelse, men fikk nei. Mange som telter her likevel. Speidere, turister og andre. Kanskje av uvitenhet, kanskje de blåser i det. Er fristet til å gjøre det selv. Anyway, la meg ved et vann rett utenfor grensen og fikk tillatelse av grunneier til å fiske. Han glemte visst å gi meg tillatelse til å få fisk. Uansett et herlig døgn

Et pittelite tips som kan funke om man er i tvil om snøforholdene er å sjekke hashtag på Instagram. Instagram har den (idiotiske) sorteringen men litt nede på siden deres ligger de nyeste innleggene med de spesifikke innleggene, og noen ganger kan man være riktig heldig,..

I grunnen en fin fjelltur selv om det ble lite fisket, av naturlige årsaker.

Man kan godt gå i fjellet en time eller to uten å drikke. På f.eks. en treningstur eller fjelltur på 1/2 - 1 time vil du ikke ha noen effekt av det vannet du drikker før etterpå. Det tar en stund før vannet blir tatt opp i kroppen og man kan like godt drikke etter en treningsøkt. For stort vanninntak på tur ender bare opp med "vassvom", vann som ligger og skvalper i en utspilt magesekk. Jeg drikker alltid når jeg er tørst, ikke bare en liten slurk i ny og ne. Min erfaring er også at hvis man går og smådrikker over lengre tid så blir det også mye "småpissing". Jeg pleier også å ha med f.eks. en liten bit spekepølse som jeg tar en bit av når jeg drikker. Da får du litt salt og diverse andre stoffer som kroppen trenger. Det samme gjelder for inntak av en del typer mat. Jeg bor sånn til at jeg til stadighet møter på militært personell som svetter seg gjennom en 8 - 10 km lang løype, med sekk eller annen oppakning. På matstasjonene deler de ofte ut bananer. Bananer er rike på karbohydrater, men fordøyes veldig sakte og de fleste får nok ikke glede av disse bananene før turen er slutt. Men det kan kanskje være like greit, så blir man ikke så slapp etterpå.

Snyltekopp i lomma for å drikke en skvett av alle bekker jeg krysser. I tillegg har jeg en halvliter vann på flaske. Noe mer trengs ikke. Skal jeg fylle vann til leiren, så tar jeg kjele/gryte fra kokeapparatet. Har aldri leir et sted jeg ikke kan få tak i vann. Om man skal ha en hel dag i en fjellvegg er det jo annerledes da, men der er jeg veldig sjeldent.. Ellers er det en vanesak hvor mye man drikker og spiser. I fjor hadde vi med en kar på jakt som var livredd for ikke å spise eller drikke nok. Det var et forferdelig styr. Man er ikke tilstede i naturen om man bare er opptatt av å kjenne på om man er sulten eller tørst... Det er ingen krise om lagrene er litt mindre på kvelden. De lar seg fylle opp igjen ganske greit.

Etter tre flotte, men harde, dager føles den 38. dagen som å komme litt ned på jorden igjen. Vandringen fra Hostal Roig til Massanès bar mer preg av å være en transport-etappe på ruten enn å ha noe egenartet å by på. Likevel var jeg tilfreds der jeg gikk, vandringen manglet ikke på utsikt, men den var ikke like spesiell som før. Overnattet i en stor masia (en stor tradisjonell gård, hvor første etasje gjerne brukes som en del av gården og de øvrige etasjene er der folkene bor), som jeg ble etterlatt alene i om kvelden. Ett hull i klippene Roc de Benavent. GR1 Sendero Historico dag 38, fra Hostal Roig til Massanès: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/hostal-roig-massanes.html

Hverken ulv eller troll sett på finnskogen. Dette til info. http://www.hengut.no/2017/05/06/finnskogen-uten-ulv-og-troll/

Hei Den korte variant er: jeg har ingen sådan kalkulator. Den finnes vel i den forstand, at du på alle? GPS fritt kan skifte mellom Bredde – lengde og UTM posisjoner. MEN på kjøpte papir turkart pleier bredde og lengde å være markert med smått og tynne svarte streker ute i kanten. Printer du selv turkart fra kartverket er det IKKE med. MEN kanten av kartet skal være rettvisende nord og dermed vise vinkelen til UTM, som du da kan måle helt analogt, fysisk med fx. kompasset eller annen vinkelmåler. Du gjør meget presis oppmerksom på en av svakhetene ved UTM systemet, som de færreste vet om eller er bevisst om: De Blå UTM streker peker IKKE mot geografisk Nord! I sydnorge er det lite samtidig med at den magnetiske misvisning også er liten og dermed uten praktisk betydning ved bruk av små marsjkompasser. Dette krever nesten en navigatorisk forklaring: Siden Columbus tid har de fleste akseptert, at jorden er rund (kanskje svakt pæreformet). Navigatører og astronomer inndelte derfor jorden i 90 breddegrader fra ekvator (= 0) til polene (= 90) dvs. 360 grader hele veien rundt og tilsvarende 360 lengdegrader (Greenwicch = 0) hele jorden rundt. Grader er delt i 60 (bue)minutter a 60 sekunder. Noen bruker så nå desimalsekunder etter 10-tall systemet. Dermed hadde man siden Columbus tid et entydig koordinatsystem for hele jordkloden, hvor lengdegradene selvsagt = geografisk nord, da de går fra pol til pol. Dette henger også sammen med tiden for jorden er 24 timer om å rotere de 360 grader. Normalt seilet man bredde seilass i gamle dager. Har man solen i en bestemt høyde over horisonten ved middag og justerer etter det, holder man kursen øst – vest på samme breddegrad. Fx. seiler du vestover fra Bergen på samme bredde kommer du til sydspissen av Grønland – Kapp Farvel. Bommer du litt på det, kommer du som Leif den Lykkelige til New Foundland, men han visste ikke at jorden var rund og forstod vel ikke helt betydningen av dette. Derfor måler man solhøyden på middagstid med oktant (Kjell Ivers nick) og utfra tabeller kan man så finne bredden. Middags tids forskjellen til Greenwich (= 0) gir så en mulighet for å utregne lengdegraden. Men det krever en nøyaktig tidsmåler – et kronometer, som først ble ferdig utviklet og innført i siste del av 1700-tallet. Kompass og fartsmåler = logg var hjelpemidler til dette. Farten måles i knop = bueminutt. Alt dette henger så nydelig sammen! GPS og Glossnas mm. har så gjort dette enklere, men kan som all teknikk svikte, krever strøm eller scrambles av militære årsaker. Jeg kjenner ikke til at noen bruker UTM på sjøen til navigasjon for Bredde – lengde er entydig og verdensdekkende. Og innredet etter jordkloden. UTM brukes muligens til posisjonering av oljebrønner, plattformer, broer, men ikke i «fri flyt». L/B brukes også av fly i luften, som også er «fri flyt» Det gir selvfølgelig noen problemer når jordkloden skal gjengis på flatt papir og det finnes ulike projeksjoner for dette. Vanlig nå er en modifisert Mercator projeksjon, hvor vi alle kjenner til feilen med overdrevent store områder ved polene. Grønland, Sibir Canada, selv nordnorge blir for store. Men på mindre kart går det bra. Jf å overføre en appelsinskall til flat tilstand. Dette kan landkrabbe soldater selvfølgelig ikke finne ut av, så US Engineering Corps oppfant etter 2. verdenskrig UTM systemet for at selv den dummeste infanterist kunne oppgi mål til beskyting. De grundige tyskere hadde selvfølgelig utarbeidet et tilsvarende system allerede under krigen. Dette har jeg dessverre ikke sett. Tyskene pleier å ha grep om sådanne saker. UTM systemet bruker så metersystemet i koordinatene «langs gata – opp til dama» tross US soldater er oppdratt med miles, fot og inches. Da UTM er skapt for flate kart må man forestille sig jordkloden kledd med soneflater som takpanner på en stor kule. Det er klart at for å få dette til å gå opp m det vris noe på disse soner. Derfor er feilen mellom geografisk nord (= lengdegrad) ikke konstant. UTM står for Universal transverese Mercator – altså Mercator projeksjon på tvers øst vest av jordkloden, hvor man så bare bruker den «midterste del uten forvrenging. Her er sonene pent retvinklet firkantet, men kartet derfor noe forvridd mot nord. Som kartet viser dekkes Norge av 6 soner med N-S soneskille ved ca. 12, 18, 24 grader. Norge strekker seg fra sone 31 til sone 36. Men til daglig brukes ikke alle sonene: Sør-Norge nordover til og med Nord-Trøndelag bruker sone 32, Nordland og Troms bruker sone 33, Finnmark bruker sone 35, og Svalbard bruker sone 33 og 35. Hvis en har bruk for et koordinatsystem som skal gjelde hele landet, brukes sone 33. - Dette er jo noe rot! Fx. Turkartet over Femunden viser omtrent ved Svenskegrensen begge UTM soner 32 og 33, hvor kan tydelig kan forskjellen i vinkel på N-S UTM linjene. Og altså ikke samme avvik fra geografisk nord i de 2 soner. Men lite avvik samtidig med liten magnetisk misvisning. Jeg har forsøkt å ta et print fra «Postruta» i Finnmark mellom Alta og Kautokeieno, hvor sone 34 og 35 skiller. Her ses forskjellen også. Misvisningen står merkverdigvis ikke når du lager «printkart» fra Kartverket – en klar feil! Da den vestlige misvisningen til magnetisk nord er en god del større i Nordnorge samtidig med at UTM nettet er «vridd» mot Øst blir feilen ganske stor – uten at jeg har målt den nøyaktig på PC (ca. 7 grader ? + misvisningen!) – enklere på et papirkart. Kartverket har tilsynelatende sperret for lagre og «innsett» funksjonen hertil. Bare «print». Får det ikke med her. Misvisningen skylde jo at den magnetiske nordpol ikke ligger på Nordpolen, men surrer rundt i nord Canada. Som det fremgår av bildet er den vestlige misvisning her avtagende, da den magnetiske pol er på vei nordover mot polpunktet. Men er man i Thule på Nordgrønland vil nordpilen på kompasset stå mot nordvest. Som det fremgår har jeg liten sympati med UTM og bruker det bare fordi det nå er trykt på turkartene, Jeg ville ha foretrukket lengde – bredde med rettvisende nord lengdegrader. Elgen https://no.wikipedia.org/wiki/UTM-koordinater

Liker man ikke dyr, så bør man i hvert fall ikke jakte. Da jager man på helt feil grunnlag. Alle jegere jeg kjenner har stor respekt for dyr, og er helt klart dyremennesker. Man skal jo ha respekt for liv man tar. Og jakt er forvaltning. Ikke en krig mot dyr. Så jeg synes nå du har helt riktig innstilling jeg.

Var en tur på Camp Villmark i dag, og benyttet meg av Helsports messetilbud. Hadde med meg følgende hjem: Alta 85L M/L ryggsekk Reinsfjell Superlight 3 m/footprint Bitihorn Superlight Tarp Fjellduk X-Trem

Min eldste sønn på 22 viser sterke tegn på å bli like glad i å sykle som sin far, noe man ikke skulle tro for 22 år siden da han, akkompagnert av sirener og blålys, ankom denne verden 11 uker før termin og lignet mest på en halvdød frosk der han lå og gispet etter luft under en varmelampe inne på sykehuset. I dag er heldig vis situasjonen en helt annen. Jeg har alltid ment at den beste måten å få barn til å hate friluftsaktiviteter er å utstyre dem med dårlig utstyr og ta dem med på alt for lange og krevende turer. Derfor har jeg alltid praktisert det motsatte både når det gjelder sommer- og vinteraktiviteter. Syklene som mine barn har hatt har alltid vert av god kvalitet og riktig størrelse og derfor har jeg i dag to gutter som viser gode tegn på en sunn livsstil. Min eldste sønn sykler til og fra jobb, uansett vær, føre og årstid og etter at han kjempet seg gjennom Nordsjørittet i fjor sommer så har bare interessen for sykkel blitt sterkere. Han har et rom som er fullt med datautstyr, jobben hans er datautstyr og hodet hans er også til tider fullt av datautstyr, og den siste anskaffelsen på den digitale fronten var et lite kjekt GoPro Hero4 Session kamera som han skulle feste på sykkelhjelmen. Både GoPro og en kollega på skolen hvor han jobber mente at den limen som satt på festet var nok og kameraet kunne bare festes rett på hjelmen, men heldig vis konsulterte han ingeniøravdelingen i familien før han monterte kameraet, og konklusjonen var da at dette aldri ville gå bra. Kontaktflaten på hjelmen ville være ca. 10% av limflaten på festet og det kunne umulig være nok til å holde dette kameraet fast under en sykkeltur. Mekanisk avdeling tok saken og med en tilpasset metallplate, noe Araldite lim og tre skruer så var fundamentet klart og feste for kamera kunne limes på plass. I dag skulle nyanskaffelsen testes med en tur på Nordjæren og da måtte selvfølgelig far henge seg på. Tenk om den spreke faren hans kunne komme på film og kanskje bli vist et eller annet sted på nettet. Det hadde sikkert vert kjekt. Turen starte hjemmefra, men før de første fem kilometerne var unnagjort så så jeg ikke en gang gulfargen på jakken hans, og ved ca. 10 km. så jeg hvor dette kom til å ende. Jeg sendte ham bare en melding med beskjed om at jeg hadde endret strategi. (Jeg måtte ha noe mer utfordrende. 😬) Jeg sykler til Sola og tar om Tananger og Kvernavik hjem igjen. Han var sikkert allerede langt sør på Jæren før jeg nådde Sola, men jeg fikk en fantastisk tur tilbake ned litt kald motvind og en strålende vårsol over landbruks- og industriområder i Tanangerområdet. Turen var nok og vel så det for meg, og akkurat nå mens jeg skriver dette så ankom min sønn, godt fornøyd med sykkelturen men med diverse besvergelser over et kamera som på ingen måte hadde oppført seg etter forventningene. "Dette var bare en god bekreftelse på at det andre har opplevd og som kan leses om på nettet stemmer. Dette skal de få høre de som har solgt meg et sånn kamera ." Men ellers, hvordan var turen? "Turen var fin, men værgudene hadde sikkert bestemt seg for at denne syklisten skulle bli på Jæren og ikke sykle tilbake til Stavanger, og alt det de hadde av kald motvind ble satt inn, men hvem var det som vant?" Jeg kunne selvfølgelig vert litt sur siden han syklet fra meg, men jeg er faktisk litt stolt over den holdningen og det pågangsmotet som denne gutten viser. Etter at han var født så fikk vi, hans foreldre, beskjed fra legene om at vi hadde fått en gutt som ville være mye syk, måtte ha hjelp til det meste og som vi ikke kunne forvente at skille prestere særlig mye i livet. Vi måtte bare være glade for at han ikke endte opp som multihandikapet og pleietrengende. Men HELDIGVIS tok legene skikkelig feil, og det har denne gutten bevist utallige ganger i løpet av sine 22 år. Men en ting er sikkert. Far trenger ganske mange flere timer på sykkelsetet før det blir snakk om å dra på sykkeltur med sønnen.