Vinnerliste

Noen bilder fra turer de siste dagene. Først ut er fra en topptur light til Finnbunuten i Voss kommune. Tok skitrekket til toppen av Kari Traa, tok på fellene og gikk til toppen 1358m. Kjørte ned til bunn av Kari Traa, tok heisen opp igjen, på med feller, gikk opp igjen og kjørte ned. Slik gikk dagen. Utsikt over Åkrafjorden og Folgefonna fra Håfjellet 937m i Etne, Hordaland på lørdag På søndag ble det en runde på Seljestad i Odda, Hordaland. Gikk fra Korlevoll skianlegg p-plass og gikk en runde via Oddavarden 938m. På mandag ble det en tur til Gråhorga 740m i Ølen, Rogaland Her er to bilder fra forrige uke tatt med 24 timers mellomrom fra Damsgårdsfjellet i Bergen

Som autorisert gretten gubbe hender det jeg blir litt matt av en del av utstyrshysteriet som herjer friluftslivet, og alle de spesialiserte supertilpassede tingene man bare MÅ HA for å driste seg til en liten tur på fjellet. Nå skal jeg være svært forsiktig med å påstå at alt var bedre før, men friluftsliv er blitt så vanvittig komplisert og kostbart, og vi blir lurt til å tro at vi ikke kan få en fin naturopplevelse uten det dyreste og "beste" utsyret på markedet. Sånn, det var litt utløp for frustrasjon Bildene viser mitt første vintertelt, kjøpt nytt i butikk for ca kr 150.-. Jeg og en kamerat kjøpte hvert vårt. Bomullsduk, ikke innertelt, ikke fortelt. Bunn av tykk plast, den ble så stiv i kulde at det nesten ikke var mulig å rulle sammen teltet. Jeg sier ikke at det var et bedre telt enn dagens høyteknologiske vidundertelt, så langt derifra! Men teltet gjorde jobben, det tålte utrolig mye, og vi sov godt der inne. De to første bildene er tatt på en ukestur langs Kungsleden i Sverige (der er det bruer over hver minste bekk). Men vindkastene var så sterke at hvis ikke vi hadde surret teltet fast til bruen, er det ikke sikkert det hadde klart seg. Legg merke til de hardpakkede snøfonnene foran teltåpningen, vi måtte bokstavelig talt sparke oss ut av teltet om morgenen. Noen år senere kjøpte jeg mitt første "ordentlige" telt, Norrøna Ravneskar førsteutgaven. Det bruker jeg ennå ved spesielle anledninger

Veien opp til Vesterålen og Lofotens tak Den årlige Møysalturen i vinterdrakt. Innmasjen tok jeg inn Forkledalen. Elvekryssing ved Storvatnet Storvatnet med E10 i bakgrunnen. Jeg går opp ved Tverrelva. Tror forsåvidt vatnet har 3 elver som heter ''Tverrelva'' Denne ligger på Nordsiden. Ferdig med stigningen opp til Forkledalen. Flater endelig litt ut. Toppen i Bakgrunnen. Enda et stykke til... Kryssinger. Alltid en undervurdert utfordring hvor mye galt kan skje. Speider på fjellet ved solnedgang. Siste toppen i Vesterålen og Lofoten som får kjenne på solstrålene. 7 Første natta ble i Forkledalen. Her sov jeg 2 netter da den ene dagen gikk på bestigning. Ikke et uvanlig syn ved klar himmel i Nord. Startet tidlig på neste dag for å rekke toppen. Benyttet meg av en ny rute denne gangen Midt i Møysalmasivet med Møyene og toppen i bakgrunnen. Hoppet over endel fotografering under mye vind og isete forhold oppover. Ble benyttet 2 isøkser og stegjern for bestige toppen forsvalig. På nedturen. Solnedgangen begynner. Her er det egenlig en bree. Men den er godt dekket med snø på vinteren. På nedturen. Kommet meg forbi det mest alpine. Måtte nyte dette vakre synet. Lofoten i bakgrunnen. Av og til kan man se tilbake på en tur. Klappe seg selv på brystet og si ''Hvis fan traff æ!'' Disse bildene er derimot fra en helt ''ok'' tur.

Gøy med is og kulde. Over en bro, bortover en sti, innover en myr ligger det et hemmelig isslott. Til og med 15-åringen synes det er morsomt å være med inn hit...

Å legge inn et bilde etter @Mørkeblå er verre enn å hoppe etter Wirkola, men here goes: Fra gårsdagens tur i nærmarka (Estenstadmarka). Elendige snøforhold i de lavereliggende deler av marka, men solnedgangen er vakker uansett.

Hva bruker du spylevæske til på tur?

Kart over gapahuker og åpne koier i Norge. Her har jeg laga en oversikt. Tror jeg har fått med meg ganske så mange både av åpne DNT-hytter, fjellstyrehytter, gammer, steinbuer osv. Har dere flere tips, kom gjerne med de.

Ble en tur kveldstur opp på Torstind i strålende måneskinn, kaldt og blikkstilla. Snyfritt til ca 400 moh, og da var snyen fin å gå på med kjettingene. Det bratteste partiet var litt på grensen å gå med hund, spesielt på nedturen, men det gikk godt 1,5 time opp, og en liten time ned.

Soto Muka er nå brukt over en viss tid og nå sist har det vært kaldt i indre troms. Å bruke denne primusen i den kalde årstiden er noe jeg setter mer pris på enn andre snøsmelteprimuser som krever forvarming med rødsprit eller forvarming etellerannet. På turer hvor jeg er ute og går i noen timer i 15-20 minusgrader på høyfjellet så blir nå ihvertfall jeg raskere kald på fingrene og kroppen generelt når det er pauser for mat/kaffe. Å starte med forvarming da er for meg unødig tidstap og her er Soto Muka genial, siden du bare pumper og fyrer opp med tennstålet, etter ca 10 sek så er den varm nok og du slår den over på "driftsmodus". Grunnet den høye effekten så bruker jeg ikke mange minuttene på snøsmelting kun med bruk av medfølgende vindskjerm. Blåser det sterk vind er den selvsagt fånyttes på lik linje med mange andre slangebrennere uten modifisering slik dsk har gjort overfor. Når jeg ser hvor mye lengre tid forvarmingsprimuser bruker så er faktisk denne Soto min absolutt foretrukne når det skal smeltes snø og varmes vann. Har ikke fyrt den opp på fjellet når det har vært kaldere enn 20 minus enda, så om den fungerer dårligere da det vet jeg ikke. Merker ikke forskjell på den i 20 pluss eller 20 minus per nå mht forvarmingstid. Men skal ærlig innrømme at jeg ikke har målt om den bruker 10sek eller 15sek i hhv plussgrader eller minusgrader. De sekundene ekstra er vel egentlig av ren akademisk verdi i praksis. Jeg har kjøpt ekstr4a flasker, og bruker nå 2 stk 1000ml og 2 stk 700ml flasker. Slipper da drive helle over for mye. Har ikke testet pinlig nøyaktig, men dette gir ca 6,5-7,5 timer med brenntid på maks guffe. Jeg har funnet ut at den bruker ca i underkant av en halv liter alkylatbensin pr time i plussgrader og drøy halv liter i 15-20 minusgrader. Ikke mer vitenskapelig enn å fylle opp 0,5 liter og ta tiden på hvor lenge den brenner på tur om vinteren. Relativt tørst brenner på full spiker mao.

Det er noe hemper i Reinsfjell 2 superlight. Kan det være det formålet med disse er? Den største utfordringen med spec-en din er mulighet til å sitte på en groundchair inne i teltet. De færreste lette telt er over 100-105cm i innerhøyde på det høyeste. Sittehøyden på en groundchair er vel nærmere 20cm, så du skal ha en ganske kort rygg om du ikke ønsker å ta oppi taket. Jeg er ikke spesielt høy (178), men jeg er nødt til å sitte på det høyeste punktet i teltenene mine på et exped dm9 om jeg skal unngå å ta oppi taket. Og da er det ikke mye om å gjøre. Hvis du i tillegg vil ha tørkeloft så senker du takhøyden med minst 5 cm, og i praksis sikkert 10. Hvis målet er å ha beina inne i teltet samtidig så tror jeg du kommer til å slite om du ikke kjøper et lengre tunneltelt hvor topphøyden er i lengderetningen. De andre kravene som plass til bagasje, god kvalitet, og ruskevær får du på alle telt i prisklassen til Fjällräven, Hilleberg og Helsport. Om det skulle være utfordringer med holdbarhet er det sannsynligvis tilfeldig og vil være dekket av reklamasjonsrett. Reklamasjonsrett hjelper deg ikke i stormen på fjellet, men uansett hva du velger så kan du ikke sikre deg 100% mot tilfeldigheter og uhell. Det beste er vel å lese værmeldingen før du drar på tur. Og ja. I langvarig regnvær så får du kondens omtrent uansett. Luftfuktigheten jevner seg ut mellom inne og ute så lenge du ikke har noe som endrer den. Som f.eks. konstant fyring i teltet.

Helgetur til Drivdalens lengre klassiske isfosser som ligger i fjellterreng. Dag1 Tøftefossen, Dag 2 Kongsvollfossen. Mye is, lite snø, noen bratte taulengder, saftig spindrift og fin utsikt krydret opplevelsen. 6 taulengde strekkes ut på Kongsvollfossen. Siste taulengde på Tøftefossen

Ja den gjør det. Bildet jeg la inn var også ett bilde jeg fant til på nett. Husker virkelig ikke hva den kostet heller. Leste om den i en test en gang. Mem den hadde da ett spesifikt navn mener jeg. Kan godt hende den billige er like bra og produsert på samme sted 😊

Har glemt kopper før også, mest vanlig å dele en flaske i to.... fint å sette toppen i snøen. Kona fikk bunndelen. Viktig å lage ting fra bunn av!

Har et stort tynt skumunderlag (type: byggeplassisolasjon) som er like stort som gulvet i Svea 4. Dette er noen ganger med som fellesunderlag dersom vi er mange i teltet. Ta trenger alle bare ett vanlig vinterunderlag etter ønske i tillegg. Ellers bruker jeg følgende til meg selv når jeg er alene og skal isfiske: Tynt skumunderlag (type byggeplass) og Exped Syntmat 7LW. Har våknet god og varm med dette selv om det har vært -24 i teltet om morgenen. (Men har sovepose for iskalde netter også da...) Byggplassunderlaget er skåret ut som en T med et hull midt i krysset fordi jeg bruker dette på isen også slik at man kan kikkefiske med albuene ut til siden uten at de er i slushen eller vannet eller snøen. Ungene bruker gjerne dobbel bamse på vinteren. Arctic Bedding redder pakkeplassen. Her trekker junior pulken siste stykket - der inneholder Arctic Beddingen: En stor sovepose type Mammut Denali 5 Season -32, 1 stk 3 sesongspose + en juniorpose, to bamseunderlag, et tynt skumunderlag, en stk fjellduken Hunter og et halvoppblåst Exped Syntmat 7LW

Rødsprit til kjøtt og white sprit til fisk her i gården 🙂

Du må ha hatt utrolig intelligente bikkjer, siden du klarer å lære dem å ikke bli kuttet av stålkanter... Bruker man stålkanter på tur med hund, er det å regne som en søknad om å skamfere bikkja, så enkelt er det. Jeg kjøpte øyeblikkelig et par ski uten stålkant etter at ei av bikkjene som var med på tur klarte å kutte seg på skia mi mens jeg sto bom stille i sporet. I mitt hode tok jeg alle forholdsregler, men man kan faktisk ikke gardere seg mot alt. Det var griseflaks at det "bare" ble et par centimeters kutt, og ingen sener ble skadet - og at vi nesten var nede ved bilen igjen. Jeg tok konsekvensen av at jeg hadde vært idiot, og endret atferd. Så får heller den firbeinte bli igjen hjemme når randoskia blir med på topptur. Spør en hvilken som helst veterinær om hva h*n mener om stålkanter og hund, og jeg garanterer at du får et engasjert partsinnlegg om emnet.

Han har vel sin egen rett-i-kroppen blanding. Ellers går den vel til opptenning/forvarming.

Endelig var det tid for tur og opplevelser. Det ble ekstra kjekk tur denne tirsdagen. Været var selvsagt bra. Forholdene eller perfekte. Tørt, sol, blå himmel og ikke minst hyggelig selskap. og en skikkelig fin tur. For meg er turen mellom Mogan og Veneguera den fineste jeg går her på Grand Canaria. Den har det meste. Oppoverbakker, sol og varme - helst vel varmt, opplevelser, skikkelig fint landskap med grønne planter og fargerike blomster. Med en hyggelig lunch halvveis.... Vi ble fler og fler på turen. I tillegg til den faste gjengen Sigbjørn, Annelise, Kjell, Ingrid, Edvin og Anne Margrete pluss bestyrerinnen og jeg, ble også Olav og fruen med. Min yngste bror ankom også Grand Canari denne uken. Vi møttes tilfeldig på mandagen, og avtalte at de også kunne melde seg på turen tirsdag. Vi var et helt følge - 12 stykk - som satte oss på bussen i Puerto Rico for å dra til Puerto de Mogan. Vi nådde bussen videre til Mogan med et nødskrik. Sol og sommer? I det vi gikk av bussen på Mogan - i skyggen, var det ikke direkte sommertemperatur. Ikke stort mer enn 10 grader. Men bare et lite stykke oppe i bakken - i sola, ble det adskillig varmere. Og opp mot toppen ble det hett... Vi var så pass mange at det var litt forskjell på formen. Noen holdt god fart. Jeg halset bak de første, mens andre brukte noe mer tid opp bakken. Passet er 424 moh, så det er noen høydemeter oppover. Fra toppen er det god utsikt over både Mogan og Veneguera. Det er litt spesielt å kunne se både start og endepunkt på en tur fra samme sted. I forhold til området rundt Norskeplassen, er terrenget her oppe mye mer grønt og med flere planter og busker - og palmer. Det er ganske tett med gras og busker, og det dukker opp gamle kjente planter som lavendel. Nede mot Venguera blir det nesten oaseaktig. Palmer og planter står tett. På veien nedover mot landsbyen hører vi bikjer som bjeffer og haner som galer, det lukter høy og det er mulig å kjenne at det fyres med ved. Kjente og koselige lyder og lukter. Det er kun en ting som kan minne oss på årstiden - kalenderen. ellers er det sommer. Både lyktene og lydene er minner om sommerferier på landet. godt selskap gjør en kjekk tur enda hyggeligere. Denne dagen var vi så mange at det var lett å finne en og snakke med. Det var bare greit å friske opp gamle minner fra forrige tur samme sted med noen, eller vise andre, på sin første tur i løypa, noen av severdighetene. En av de tingene som det greit å få med seg, er en lang og fredelig lunch. Ute på plazaen i Venguera. Sammen med andre på tur og lokale som også skulle ha sin lunch. Det å sitte fredelig og rolig med god mat, godt selskap, i sol og sommertemperatur, kan det ikke bli for mye av. Det kom stadig fler som ville ha lunch. Det er tydelig at denne turen er blitt mer kjent i løpet av det siste året. Og det fortjener turen, som er en virkelig perle. Vi, som hadde ankommet før kokken, måtte vente på maten før vi overlot bordene til nye gjester og tok fatt på turen tilbake - samme vei som vi kom. Bakken opp er selvsagt både lang og noe bratt, men den er lagt lik at det egentlig er helt greit å gå. Stien er en gammel ferdselsvei og det viss delvis ved at den er fint steinsatt. Slitasjen viser dessverre også på steinsettingen, som er vekk deler av turen. Dette er ingen lang og tung tur. Avstanden i luftlinje mellom Venguera og Mogan er ikke mange kilometrene. Høyden og alle svingene oppover gjør den lengre og tyngre enn den tilsynelatede kan være. Dette er en tur som får min anbefaling. Bedre tur enn dette må det være vanskelig å finne. Tilsasmmen 300 høydemeter - omtrent 10 kilometer og vi brukte nesten 1,5 time hver vei - og 1,5 timer på lunchen... Les hele artikkelen

En liten forklaring anngående "Firesteel": Det finnes mange forskjellige legeringer, men i hovedsak er det to hovedgrupper. Begge ser utseende messig helt like ut. De med høy andel av Ferro (Jern) og de med høyere andel Magnesium. Ofte kalt Ferrorod og Mischmetal rod. Mischmetal betyr egentlig kun blandingsmetall noe begge brannstålene er, men har blitt en betegnelse på brannstål med høyere andel magnesium. Dere har sikkert sett at "gnistregnet" er litt forskjellig på brennstålene, og det er en grunn til dette. Så hva er egentlig forskjellen i teori og praksis? Ferro rod (typisk Light my fire o.l) - Består av Serium, ferro og magnesium, men en høyere andel Jern en mischmetal stengene. - Ferro rod stengene vi derfor gi MER og VARMERE gnister. - Gnistregnet er kortvarig, og gnistene brenner opp nesten like raskt som de kommer - Krever godt forarbeid av det som skal tennes. - Lengre levetid på stanga, da mindre andel av den skrapes bort hver gang Michmetal rod - Serium, ferro og magnesium, men mindre jern og mer magnesium. - Skaper STØRRE gnister som brenner LENGER (Magnesium som brenner) - Gnistene brenner såpass lenge at det ikke kreves like stort forarbeid av det som skal antennes. - Er enfordel hvis du skal tenne overflater som er litt fuktige - Blir oppbrukt fortere ettersom man skraper av en større andel av stanga hver gang Hva hver og en av oss velger er individuelt. Skal jeg ha stanga til å antenne rødsprit eller gassbrenner er en ferro rod med i sekken. Skal jeg benytte den til å lage bål syns jeg en mischmetal stang er det beste. Begge stengene kan man kjøpe i løsvekt uten håndtak på nett. Husk å kjøp med ferdig borret hull hvis du skal ha en tråd i den, da det gnister noe inni H.... å borre i disse. Det finnes forskjellige betegnelser på de forskjellige typene, men navnene jeg har nevt er ofte brukt.

Enorm overgang fra gårsdagens gråtykke øseregn og vind til dagens blankstille, sol og godvær. Rundt null grader. Innsamling og bytting av turbøker er lett arbeid under sånne forhold. Ramtind Sør og Nord

Var en tur på Finse, møtte han her som syklet rallarvegen på fatbike. Han snakket bra engelsk og hadde startet på Geilo. Lager en liten turrapport senere. Ekstremt lite snø på Geilo Stasjon

Vært 2 uker på besøk på Helgelandskysten. Utrolig mye fine skjær, fjell og daler. Bildet er tatt på øya Dønna med Dønnamannen i bakgrunnen.

Ble jo fint vær utover dagen i Bergen Hadde kommet meg tidlig på jobb, og kunne dra derfra tidsnok til å rekke en kort tur på vante fjell - prøver å holde vedlike et kondisnivå som ikke er all verden i utgangspunktet. På dagens tur merket jeg godt at siste halvannen måneds reduserte aktivitet gjorde at pulsen ble høyere og jeg ble varmere enn når kroppen er i godlune. Det må bli en balanse mellom å bremse forfall i kondis, samtidig som hæl og kne må få hvile nok til å lege seg selv På turen opp kunne jeg se tvers over byen, der så å si hele ruten over vidden lå innhyllet i skyer - vil tro at eventuelle vandrere der ville ha god bruk for alle vardene. Selv hadde jeg såpass flaks at jeg fikk en kvarter med sol over de laveste skyene like før jeg gikk ned i skaret for å komme meg fra Damsgårde- til Holefjellt, det passet ypperlig med en appelsinspisepause akkurat der. Mot slutten av turen var jeg fornøyd med å ha på ankelhøye sko, stien nedover Holefjellet var mildt sagt fuktig. Fin tur, med passende labert tempo OG DETTE ER SVAR NUMMER 3000 I DENNE TRÅDEN, FOLKENS ! Gratulerer til alle med en flott tråd!

Jeg flyttet til Tvedestrand, 2017. Med mer en +8 grader i januar er den beste tid til utforske området. Hva er med Geocaching? I skogen 30 km omkrets er mer en 3000 caches. Beboer gjør sjenerøs forarbeid. Dere vet å finne greit steder og gi meg viktige informasjoner til min nye frilufts distrikt. Takk 😅

Fortsetter å lure med meg folk og fe på tur. I dag ble blant annet naboens labrador lurt med på tur. Hunden har aldri vært på en skikkelig skogstur noen gang så det var et stykk lykkelig labbe gitt. Og veldig sliten 😂 Hønefoten - Turter - Fagervann. Opp Turter gikk det fint, men merka blåsti ned var en latterlig lang og bratt skøytebane. Følte meg som Jane der jeg kasta med fra tre til tre nedover. Jeg må skaffe meg nye brodder.

Kan jo slenge inn et ferskt bidrag fra denne helgen:

Skulle tro at enhver som har vært i Hæren har lært seg at denne er svært viktig både sommer og vinter? Sand er like ubehagelig som snø, om ikke verre Mulig Luftwaffe og gakk gakk har stiftet noe bekjentskap med klesbørsten i form av en skobørste også?

Syns Biltema sin er best på smak.....

Etter min mening er det for få som bruker stålkant. Det er kommet masse fine, lette ski med stålkanter som de fleste markatravere hadde profitert på å ha. Suverent å ha kontroll på hardt føre. Når jeg har gått med hund (har ikke hatt hund selv i voksen alder, men går mange ganger sammen med andres hunder) så har jeg brukt ski med 3/4 stålkant. Dvs at det ikke er stålkant de første og siste 20-30 cm. Om tuppen er borti poten der skien er myk, så er det da uten ståkant. Om man tråkker på hunden med midten av skien, vil det bli skade uansett hva slags kanter man har, fordi den stive skien vil legge for mye vekt på poten..

Ja, det stemmer at Jøkulen var borte for omtrent 8000 år siden. Den kom nok tilbake i løpet at et par tusen år. Rundt 5000 f.Kr var det trolig ikke en eneste bre i landet. Den eldste isen som er datert til nå er ca 6000 år, i bunnen av Juvfonna i Jotunheimen. (Ny teknologi gjør at man nå kan datere oksygenbobler i selve isen) Sumtangen på Finsbergvatn er et fantastisk sted. Det er tre steintufter der, to av dem fra 1200-tallet, og en fra romertid, 2-300-tallet. Det er også bosettinger fra steinalderen, blant annet har det vært en såkalt groptuft, som @josteink nevner. Dette er spor etter en enkel bygning som har vært gravd ca 30-40 cm ned i bakken. Denne har ikke vært bygget av stein, men hatt et spisst tak av stående stokker, som trolig var kledd utenpå med torv.

Det finnes en thermos i liten størrelse som faktisk fungerer: Thermos Light & Compact 0.35. Den er i en veldig praktisk størrelse på til dagsturer alene. Jeg la min på terrassen i dag, det var -5 ute ved start og -6 avsluttet test. Forvarmet den i 2minutt med vann fra vannkokeren, hellte ut vannet og fyllte på nytt. Helte til halsen på thermosen og skrudde på korken så det overskytende vannet rant ut. Startet stoppeklokka og la thermosen på terrassen (altså liggende) Etter 5 timer tok jeg inn thermosen og stappet steketermometeret nedi vannet. Det viste 72°, det må være godkjent resultat. Selv om koppen er liten og knuslete må den altid være på, den er en del av isolasjonssystemet og forhindrer noe av varmetapet i korken.

På vidda vinterstid bruker man snø på stormklaffene. Poenget var at stein kan brukes når det ikke er snø.

201 buer og burester i Folldalsfjella. Denne lille flotte boka bestilte jeg fra Alvdal bokhandel. 22 av buene står åpne og er lagt inn i oversiktskartet.

Plussgrader, lite vind og ikke noe snø. Ikke noe som minner om vinter her annet enn hvor tidlig det blir mørkt.

Buss til jobb i dag, men hjemover hoppet jeg av ved Loddefjord terminal, og gikk hjemover opp Lyderhorn, Skjenafjellet, under toppen på Ørnafjellet og ned fra Kvarven Tok det med ro, men ble likevel såpass andpusten opp sørsiden av Lyderhorn at jeg mått ha en bitteliten pustepause der - en indikasjon på at formen ikke er helt på topp... Fin utsikt sørover på toppen av Lyderhorn, med Haakonsvern og Flesland mitt i bildet. Litt småskummelt med tynn isglasur hist og pist på turen nedover derfra. Tok en lengre stopp etter at jeg hadde passert Ørnafjelltoppen, ved varden som Sjøkadettforeningen Valkyrien har satt opp - der ble det fyrt opp spribrenner. En halv desiliter rødsprit var nok til en kopp kaffe og fire varme pølser under den lave sola . Skimtet så vidt høyspenttrasèen og brua over til Sotra gjennom disen. Var ved Kvarven akkurat ved solnedgang, og hjemme ikke lenge etter at gatelysene ble tent - en flott tur hjem fra jobben

Ble impulstur i løypene i skogen i dag. Skulle egentlig ikke gjøre noe. Bestemte meg for en liten tur, men ble en mil til slutt. Hadde løyper og skogen helt for meg selv, og snøen knitra og blinka og lufta var kald og deilig. 3/4lang stillongs er satt på ønskelista etter rimelig frosne lår på en ellers varm kropp på slutten av turen.

Der har vi teltet flere ganger. Nydelige bilder. Her er det kun Torghatten rundt eller toppen som gjelder om dagen. Det er nesten vårlig i lufta, men mye mye regn! Utsikten fra toppen var ikke den beste - men fikk byttet trimboken

Polering vil vel kun ha en effekt om overflaten er relativt hel og glatt fra før. På f.eks en oppripet pariserpulk vil jeg tro dette har null effekt, da må man i såfall først få overflatene helt glatte.

Lita overnattingstur i skauen natt til i dag. Berre ein kjapp tur oppi Moldelia for å kose seg med stjernehimmelen og dagens soloppgang. Bra start på dagen! 🙂

Nei, og det kan jeg skjønne 😄 Du er jammen over snittet ivrig til å gå på ski når du går på det føret der! Kan bekrefte at folket i dag hadde funnet veien til Ladestien, mens snøen dessverre hadde forsvunnet. Fin tur læll, men det er ikke så mye som minner om januar da. Bildet er fra Korsvika. Og de som ikke gikk til fots var ute og padlet...

Jeg er mer:

Lørdagstur til Øyungen I dag var det den minste og ei venninne som bestemte turen, og da falt valget på Øyungen i Nordmarka. Det er mye som skal utforskes når man går langs en elv med rennende vann og noe is. Her skulle vi selvfølgelig ha tatt med oss skøyter, men det får bli en annen dag.

Kiting på Kroksjøen. Rundt 100 som lekte seg i nysnø og bra vind.

Fantastisk skøyteis på Mjøsa ved Lillehammer om dagen. Var sikkert 300-400 stykker utpå igår. Var fine forhold rundt 18 km sørover 😊

Skispor inspirerer meg

Fra fjorårets siste vintertelting på Sennalandet, Finnmark. Så fantastisk vær at man helt glemmer alle turer i "fokk og rokk" som de sier i Finnmark. Strålende føre med hard overflate som gjorde at vi slapp å brøyte med pulkene og tidvis fantastisk vær. Så sent på sesongen blir det heller ikke mørkt så det er mye fin utetid. Er så inspirert av denne siste fine turen med 3 kompiser (2 tobente og en 4-bent) at Arctic beddingen og pulkposen til teltet har vært ferdigpakket i snart 4 måneder!! Nu kommer endelig skiføret her nord så til helgen.....!!!!

Jeg har to favoritter

Finnes det noe bedre (varmere) vinterunderlag enn reinskinn? Jeg har ikke tall på antall vinternetter jeg har tilbragt på reinskinn, noen ganger ned til minus 20 og vel så det. Det tar litt plass og veier litt, men mindre enn 2 syntetiske underlag. Jeg klipper skinnet slik at det blir rektangulært, i passe bredde, og kutter også bort ørene. Det tåler litt vann, delaminerer ikke, lukter godt og som en bonus får du hår i maten

En forskjell på Fisher og Åsnes nå det gjelder fellene er at Fisher ikke har metallfeste foran. På Åsnes så kan det i enkelte tilfeller bremse litt, det gjelder mest på hardt underlag, men da bremser hele fellen mer også. Det kan forøvrig hende at Fisher fellen slites der kommer gjennom skien, men akkurat det må isåfall noen som har erfaring med Fisher sitt system svare på. Når det gjelder selve fellene så har Åsnes feller i enten Mohair eller Syntetisk (Nylon), de har litt forskjellige egenskaper. Mohar har bedre glid på tørt føre, men de trekker vann, så syntet er best på vått føre. Mohair er vesentlig mindre slitesterk enn Syntet, går du en hel dag på panzerføre med mohair feller, kan du fint greie å slite de ut på en litt lang dagstur.. På tørt føre sliter du ikke mye på de, så mohair holder egentlig lenge om du bare lar være å bruke de på panzer. Fisher har momix, som er en blanding, ideelt sett skal det gi gode kombinasjonsegenskaper, men det vil nok være enkelte tilfeller der en ren mohar/syntet fungerer bedre. Fellene finnes i forskjellige bredder, det er ikke alltid en trenger maksimalt grep, så ofte kan en smalere felle gi tilstrekkelig feste uten å bremse for mye. Selv bruker jeg 45mm mohair og 35 syntetisk selv på ski som er brede nok til 60mm. Selv om jeg har 60mm har jeg aldri brukt de, nå har jeg riktignok ikke gått med pulk. Forskjellen i materiale og egenskaper gjør at de nevnte 35 og 45mm har omtrent lik feste og glid. Lager du egne spor kan du ofte kun bruke feller, men i lett terreng kan tradisjonell smurning gi vestentlig bedre glid. Jeg limer fellene rett oppå blå extra uten å fjerne smurningen fordi den ikke setter seg nevneverdig i limet, men mykere vokser enn det, er jeg mer forsiktig med og skraper det derfor av først. Hvilke bindinger du velger er også avgjørende for hvilke egenskaper du får, det er nesten like viktig som skiene. Med BC sparer du noen raskt noen 100g pr fot fordi både bindingen og støvlene blir lettere. Selve gåbevegelsen blir også lettere siden støvlen har tilsvarende pinne foran som en langrennsbinding. Så et BC system sparer deg for en god del kraftbruk på turene. MEN støvelen som benyttes i en BC binding har veldig mye mer å si for totalegenskapene enn man skulle tro. Støvelen bør være så stiv som mulig og spesielt vridnigsstivheten er viktig. For myke støvler gir ustablil skikontroll i form av tupper som "hekter" under ploging, og ved traversering i skrått terreng blir slitsomt fordi det er vanskelig å få skiene på kant. Det kommer rett og slett av at en uønsket vridning i støvelen gjør at du mister kraft ned mot skiene, kraften forsvinner rett pg slett når støvelen vrir seg. Går du for BC velg BC magnum, det er litt forskjell i bredden på anleggsplaten mot skoen. I 95% av tilfellene utgjør ikke dette merkbar forskjell, men på de resterende 5% der du merker forskjell, er det ganske greit. Jeg har to par identiske fjellskipar, det ene har Magnum og det andre har Manuell, kommer til å bytte så jeg får Magnum på begge. Det er spesielt på traversering i bratt og hardt terreng du trenger forskjellen. Er føret såpass hardt at stålkantene nesten ikke lager merke i skaren, trenger du all den kraften du kan få for å holde skien på kant så du ikke mister kontrollen ufrivillig. Det er i utgangspunktet omtrent lik pris på begge variantene, så det er ingen grunn til å velge noe annet. Uansett må du styre unna den 3dje varianten som er BC Auto. Andre bindingsalternativ er 75mm, i prinsippet betyr det Voile 3pin Cable, eller med 10mm oppbygningsplater som da heter 3pin Traverse. Oppbygningsplater gir deg litt bedre kantgrep og du merker ikke forskjell på med/uten når du går. Noen setter på Rottefella 10mm plater, de passer men har en dårligere plastkvalitet. Mine Rottefella plater sprakk i filler, det kommer garantert ikke de originale Voile platene til å gjøre. Plater gir deg også anledning til å bruke hælløftere, det er en fordel i bratte oppoverbakker. Voile har 2 nivåer, jeg ville droppet den som peker forover og heller satset på den laveste bakover. Den foroverrettede (når den er parkert) kan ise/samle snø som bygger seg opp på hælklossen på litt fuktig føre, og det er ganske irriterende.. Kabelen som følger med Voile bindingen brukes i utforkjøringer da den stiver opp en god del og gir motstand når du løfter hælen i Telemarksvinger, sistnevnte motstand gjør den dårliger å gå med enn uten. 75mm er et tyngre bindingssystem, bindingen er tyngre og støvlene har mer "såle", så de blir også tyngre. Siden du bøyer sålen når du går, vil også det kreve mer krefter totalt sett. Ski er nevnt, jeg henger meg på forslagene om Åsnes Nansen/ Fisher E99 eller Åsnes Ingstad/ Fisher E109. Nansen skal være mer lettkjørt enn Ingstad, men det skal uansett ha en god del trening til for å kjøre bra, og ikke minst guts for å våge å prøve. Kjører du bra, kjører du også bra på hva som helst. Selv har jeg Ingstad, de er fenomenale å lage egne spor med, og flyter godt, så du kan gå med fint driv selv uten spor. De er kjørbare, men no guts, no glory her også. Har Voile 3pin Traverse på de. Støvlene er Crispi Svartisen, de er de mest komfortable støvlene jeg har vært borti. Kan ha en anelse myk såle, og dette kan ha litt innvirkning på kjøreegenskapene, men jeg kan ikke si at jeg egentlig har merket det nevneverdig. Men siden sålen bøyes under gange, kan litt mykere såle gi litt mer lettgåtthet. Jeg har også Amundsen, de er smalere, men mer spenn gjør de vestentlig bedre på lange og flate turer, fordi de ikke bremser så mye med feller. Er føret hardt, sliter de heller ikke så mye på smurningen. De har mindre innsving og er litt vanskelige å svinge, men langt fra umulige selv med BC. BC gjør de ekstra lettgått og fullt mulig å gå "inspirert langrenn" med. Har også Crispi Svartisen i BC, de har god og stiv såle. Skulle tro at samme støvel gav identisk comfort selv om det er forskjellig såle på de. Men 75mm varianten er faktisk hakket bedre, men de har også merkbart høyere vekt. Crispi Stetind kan også være et godt alternativ i BC fordi de har god stivhet. Jeg strammer forøvrig kun plastspennene på Svartisen støvlene i utforkjøringene, ellers har jeg de kun løst festet så de ikke faller av. Jeg er 180 høy, bruker 205 i langrennski. Har 201 i Amundsen og 190 i Ingstad, så jeg har gått ned i lengde på de bredere skiene for å få de mer håndterbare, de er likevel gode gangmessig. Men Ingstad skiene kunne ikke vært mye kortere uten at de ville føltes "fyrstilkaktig" å gå med. Så du bør prøve å tenke gjennom hvilke egenskaper du aller helst ønsker og velge det. Men tenk også på hvilke egenskaper du kan være foruten. Som mye annet så vil aldri en enkelt ting passe best til absolutt alt. Kompromisser altså, og budsjett. Er ikke nedkjøring det aller viktigste velg BC Magnum og kanskje Svartisen, de kan være myke under gange og stives opp i nedkjøringene. Ingstad flyter bedre og er raskere enn Nansen å gå med, men Nansen svinger bedre. Kjøper du gode nok støvler kan du fint gå for BC på disse skiene. Videoen i linken gir et innblikk i skiegenskaper på forskjellige modeller. http://www.fftv.no/tag/valg av ski Håper du ble mer klok enn forvirret..

Litt off-topic, men: "Norge på tvers, korteste rute"? Det er ved Narvik, fra Svenskegrensen til Hellemobotn. Den turen tar du på under en time.....