Vinnerliste

Vart ei natt under open himmel på meg sidan vêret er så bra. Sein start, liten gåtur opp til forbi Dinglavatnet til fyrste og beste soveplass. Kjapp kveldsmat for å teste ut ny brennar som enda i at eg øydela heile greia. Typisk! Tusla meg heim i 5-tida då det vart for lyst til å bedrive noko meir soving. Trur det blir fleire netter under open himmel framover, men då med sånn fæncy-smæncy augebind for å få det mørkt.

Måtte jo en tur ut i dag også ... Så turen gikk til Bogerfløyta, fant en veldig hyggelig, men veldig ensom og veldig løs Golden Retriver på turen, hannhund .. så det var jo litt nervepirrende der en periode all den tid jeg har lånt bort hannbikkja siden tispa har løpetid. Ellers hadde vi en fin skogstur på 3,5 time sånn omtrent. Man kan i alle fall si det om Kongsvinger, at vi har fine turområder Noen i full blomst, og noen avblomstret .. men bra motiv kan det jo være likevel- Bogerfløya i Kongsvinger. Sara synes det er bortkasta tid å sitte på brygga og vifte med tærne, kom igjen! Dagens gode gjerning, hjalp denne over veien ... hadde så langt igjen at jeg syntes det var fælt å gå fra den på bilveien.. Selv om de er raske bare man ikke står og ser på dem.

Skal ikke skryte på meg lange turen i dag, men trivelig var den, nemlig fiskekveld med gjengen i Rykk & Napp Haugalandet! Utrolig artig!

Gjøk, Grepplyng i blomst – og meg. Værgudene, eller hvem som nå bestemmer været, er ikke alltid like enkle å forstå. Søndag var det grisevær. Onsdag, sommer og sol – i mai. Uavhengig av forpliktelser – sosiale eller andre, med et oppsett som denne onsdagen, måtte det bli tur. Sol fra skyfrihimmel, god temperatur og lite vind. Så nær det perfekte som det er mulig å komme. Og en rundtur i Madland hadde en stund stått på ønskelisten. Jeg var så heldig å få til en tur i fjor, i omtrent samme været og med omtrent de samme forholdene. Det fristet sterkt til gjentakelse. Selv med 10 grader fra morgenen av, var det bare å finne fram sommertøy. Kortbukse, lett ullbluse med korte armer. Etter å ha vært innlåst i Gore-Tex hele vinteren er det mer enn greit å få på andre filler. Og det går faktisk fortere med kortbukse og bluse i fint vær… Jeg var tidlig oppe, og ute av huset før ni. Bare litt over halv ti, hadde jeg sekken på ryggen og var klar til å ta fatt på bakkene opp mot Vådlandsnuten. Det gikk greit i bakkene. Det er ikke alltid like enkelt å holde en fart som gjør at det «bare» går passe fort, men det er ofte «passe» fart er det greieste. Det var kjekt å være på tur i Madland. Et stykke langs Fisketjønn, gol gjøken. For første gang i år - for meg. Det er sommer….. Det lå riktignok noen fenner i nordhellingene, rester av vinter, men jeg krysset bare en fonn på hele turen. I le for vinden ble det varmt. Selv helt oppe på toppen av Vådlandsnuten var det ikke nødvendig med ekstra tøy. En behagelig nedkjøling. Og helt på toppen kom dagens andre sommertegn. Jeg fant Grepplyng blomster. Nå må det innrømmes at jeg leter hvert år etter denne spesielle planten, som for meg er sommertegnet. Den finner jeg bare oppe i høyden – i heia. Med grepplyng i blomst, har sommersesongen startet. Den første kilometeren nedover mor Rolighetsdalen er ikke helt grei. Det er merket, men ikke særlig oppgått sti. Ved Rolighetsvannet og videre mot Hanklatjønnå, kommer stien inn på en gammel driftevei. Her gikk sauedrifta i gamle dager. Og det merkes, svært greit å gå, og jeg er i hvert fall aldri i tvil om at stien går på rett plass. Det kan se ut som om den går unødig rundt et par plasser, men jeg ville i hvert fall ikke forsøke å korte ned ruta. De neste kilometerene går i vekslende heiaterreng. Nettopp slik jeg liker det. Fjell rundt, knauser og bakker, vann og myr. Med blå himmel og grei temperatur, ble turen over denne heia, skikkelig fin. Det er nesten synd å forlate heia i slikt vær, men for å nå bilen må jeg ned Maribakken og over flyene mot Fisketjønn. Det ble etter hvert merkbart at jeg hadde vært på vei i opp mot tre timer. Det var fortsatt noen kilometer igjen, og jeg lurte på om jeg skulle ta en pause. Det ble det ikke noe av – det er helt greit å gå videre når bilen ikke er mer vel en halvtime vekk. Det siste stykket langs Fossebekken går på godt opparbeidet drifteveg. Det er en del slike «kulturminner» rundt om, og jeg synes personlig at det er greit å bli minnet på slitet i gamle dager. Vi har det greit, og i hvert fall på en dag som denne – sol sommer og skikkelig gode forhold for tur. Les hele artikkelen

Dette er et interessant tema. Likeså håpløst og deprimerende. Jeg har selv sykla endel sti, og masse på skogsbilveier i nordmarka. Har lenge vært i tvil om jeg skal synes aktiviteten (altså stisykling) er greit eller ikke. Nå i våres har jeg vel konkludert med at det ikke er greit. Tror faktisk jeg er for et totalforbud i marka. Evt bortsett fra i definerte områder. Alle undersøkelsene gjort som konkluderer med at slitasjen ikke er større ved sykling enn annen sammenlignbar aktivitet er ikke verdt noe som helst. Forhold i USA/Australia etc kan ikke sammenlignes med norske. Ta en tur i Nordmarka å se selv. Man kan fortsette å drive selvbedrag eller innrømme at populære turstier ikke bare er betydelig nedslitt, men også nærmest okkupert av en brukergruppe på bekostning av andre. Barlindåsen er et dagsaktuelt eksempel. Østmarka og stiene rundt Sognsvann er eksempler på historie. Vedrørende klopper. Stien over Barlindåsen er i mine øyne ødelagt av ivrige og flinke syklister som har lagt metervis med klopper. Stien har fullstendig endret karakter. Er det lov, jmf markaloven? Har de tillatelse til å gjøre det? Stivettreglene til NOTS er bra. På papiret. Feks punktet om å unngå sykling i sårbart terreng under våte forhold blir ignorert av så mange at reglene er verdiløse. De har ingen effekt, folk dundrer rundt i all slags vær. Som TS er inne på, det er i dag forbudt å sykle i naturreservat. Men forbudet blir i hvert fall i bynære områder ikke overholdt. Igjen et konkret eksempel; Mellomkollen naturreservat (de såkalte "Maridalsalpene"). Joda, noen råtne egg ødelegger for resten. Men det koker dessverre ned til at en brukergruppe fortrenger eller ødelegger opplevelsen til andre brukergrupper. Det er dumt og trist at så er tilfelle. Greit er det i hvert fall ikke.

Snart blir du hekta på utesoving @awesomevicc I dag lufta jeg endelig sykkelen igjen etter år med pause. Og jeg vet så inderlig godt hva gutta i bleiebukser og spandex tenker når de sykler forbi meg "har du hørt om Carbon eller?" Og en typisk kommentar jeg får fra de kule gutta "joa fin den sykkelen der, men min veier bare 437,34 gram" "du kan få mer presist gir enn det der altså" osv osv. Men jeg er råfornøyd med min sykkel jeg. Og jeg storkoser meg, til tross for at bare tre gir funker sånn passe greit og bakbremsen spratt veggimellom i første bratte nedoverbakke. Null problem. Jeg fikser og sykler smilende videre med min lille elefant på to hjul. Og selv om det ikke går fort så går det. Cluet er bare å nyte det fine været og skru opp musikken når knirkelyder fra sykkelen blir for intens. Så jeg brukte en time og tre kvarter på 2.5 mil. Men det var nesten to timer med mys

Et bilde jeg tok tidligere i år er nå kommet med videre i DNT sin fotokonkuranse i samarbeid med Norsk tipping. Det er 10 finalister som er trukket ut og vinneren blir kåret om noen dager. Syntes det var gøy å se da jeg ikke var klar over dette og ble oppmerksom på det gjennom en melding fra instagram. Det er en jury som trekker vinnerbildet, men hadde såklart vært hyggelig om flere hadde likt det da det kanskje gjør det litt mere attraktivt. Kom gjerne med innspill til bildet her. Det ble tatt med et lite kompaktkamera som heter Sony Rx 100 (M1 første modellen) med et gorilla tripod til 200,- Tror mange av de andre bildene har større sjangse for å få førsteplassen da de klart treffer bedre på teamet ''Skikos og vinterglede'' Men er gøy å nå så langt da jeg ikke ser på meg selv som en fotograf. Enda vertfall

Skjønner at jeg hører til på Folkemuseum selv. Når de trenger utstillingsdukker skal jeg melde meg.

Winterlite str M(den røde) 0,5 liter cola(flaska i midten) Hyperlite str MW (den blå) Winterlite har r-verdi 4,9 om æ huske rett, vekt på vekta nu vise 457 gram. Hyperlite har r-verdi 3,3 om æ huske rett, vekt på vekta var da 412 gram.

Kjempebrenner det der! Men som (nesten) alt annet fra MSR, kjempepris... Har samme brenner, bruker den både sommer og vinter uten problem. Har kaffekit som brukes flittig og fikk hentelappen på stekepanna til den i dag. Så da er setupen komplett. Edit - jeg plagdes med futeralet og sendte en mail til MSR kundeservice i Irland. 2 uker etter lå et nytt i posten free of charge. Topp score på service mao.

Jeg har strengt talt med to stenger, nesten alltid. På mange turer kan det bli tre med fluestang. Den ene er en 3-14 og den andre er en 14-40. En for små lette sluker eller meste med kun krok, og en for tunge dupper, bombarda eller sluker. Det gir meg mulighet til å fiske med mye fiskeutstyr og ikke minst fiske med sluk samtidig som markfiske. Tungvint ja, men har enda ikke kommet over en stang med høy slukvekt som samtidig kaster ut 3-4 grams sluker bra. Så da får det bare bli sånn. Fungerer utmerket og jeg er fornøyd.

Dette har vært en drøy måned. Bursdag og diverse andre sparepenger har fått bein å gå på. Tarptent Moment DW Med 2 innertelt og crossing pole som gjør det selvstående. Exped Synmat UL 7 M Black Diamond ReVolt Noe småstæsj fra Zpacks: Multi-pack, pillow dry bag Ny kniv To sovepose-linere fra STS. Tør ikke regne på hva det har kostet meg, men alt er kjøpt for å bedre turopplevelsen Planlegging er nesten halve turen for meg, og da er det veldig gøy med pakkelister. Selve ruten skal aldri planlegges i detalj før avreise da det ødelegger friheten for meg når jeg er ute på lengre turer, men å lese seg opp på området, studere kart, lage pakkelister, undersøke utstyr, se på bilder og filmer fra både turer i området jeg skal til og fra utstyr er veldig kos med kaffekoppen ved siden av.

Mye bra info her og veldig hyggelig pris på jetboil hos XXL - har selv gjort litt research og lest endel om disse typene og MSR har tatt igjen Jetboil og er såvidt jeg kan se endel bedre på mange områder. Vurderer veldig MSR WindBurner, skal være meget mye bedre i vind en jetboil som jeg ser mange mener blir lite effektiv i litt vind... Pris blir desverre ikke i samme klasse Test/Info http://adventuresinstoving.blogspot.no/2014/11/review-new-msr-windboiler.html

Mye av disse moderne safttypene er så fulle av kjemikalier at de nesten blir selvlysende. Jeg drikker ingen ting som er sukkerfritt siden smaken av de fleste alternativene til sukker henger igjen i munnen i timevis. Hvor helsefarlige slike lettprodukter er vet jeg ikke, men hvis vi ser på historien så er det mye av både mat og andre nytelsesmidler som ikke var farlige før, men som er blitt farlige nå i nyere tid. En gang solgte de faktisk sigaretter for idrettsfolk. De som er gamle nok husker sikkert også et legemiddel som hette Thalidomid. Ingen bivirkninger registrert på rotter, men det viste seg at gravide mennesker som spiste dette mot morgenkvalme fikk unger uten, eller med deformerte armer og bein. Jeg har også saft med på tur, men jeg kjøper bare saft og syltetøy fra Hervik. http://hervik.com/produkt De bruker ikke konserveringsmidler eller andre kunstige tilsetningsstoffer. Jeg husker en reklame, jeg tror det var for FUN LIGHT, hvor det var en veps som surret rundt noen produkter. Den var helt uinteressert i Funn light og dette skulle vise at det ikke var sukker i varene. Men hva de bruker i stedet for sukker vet jeg ikke. Jeg vet bare at hvis ikke en gang en veps er interessert så skal i hvert fall ikke jeg ha det. Jeg kunne skrevet mye om dagens kosthold i forhold til kosten for 50 - 100 år siden, og dagens sykdommer, allergi og matintoleranse i forhold til for 50 - 100 år siden, men det får vente til en annen diskusjon.

mAh er ikke noe måleenhet for energi, så det går ikke an å sammenligne noe som er 10 000 mAh ved 3,7V (som er tilfellet for de aller fleste batteribanker) med mobiltelefonbatteri på f.eks 2000 mAh som lader ved 5V. Ganger du sammen disse to får du Wh og kan se hva du teoretisk skal få ut av den. Skal du se hva du får i praksis må du også ta høyde for energitap. For å komme med et tips til trådstarter da. Anker går for å være blant de beste på dette. Du har en Samsung S5 som har batteri på 2800 mAh, så det blir vanskelig å finne noe som lader den mer enn 5 ganger, for da må du nok opp i 25 000 mAh. Du kan prøve denne: http://r.ebay.com/rIv6X2 som vil lade nesten 5 ganger. Eller du kan kan kjøpe 2 slike: http://r.ebay.com/jZxIPT som sammen vil lade den over 5 ganger. Anker er for øvrig best i klassen på vekt og størrelse i forhold til kapasitet, noe som er en fordel ute på tur.

I samme båt! Men på tur skal man ha det greit og kose seg, og da er sukker og kalorier gode venner

Dette er Malika, Amerikansk Bulldog, midt i tenåringsopprøret. Hun skjerpet seg etter hvert.

Ble en weekendtur til Sveits på besøk hos en kompis i helga. Ikke bare ble det litt utforsking av både Zurich, Bern og Paris, men vi tok turen inn i alpene og gikk opp en enkel 2000-metring med flott utsikt mot Alpene. Bodde i den idylliske byen Baden utenfor Zurich. På tur opp mot Brienzer Rotborn (2351m) fra togstasjonen på 1300m. Utsikt over Brienzersee og Alpene. Panorama fra toppen 4000-metringer i Alpene Returen ble lagt via Paris hvor vi fikk 5 timer inne i byen. Desverre var det ett voldsomt regnvær der, så det ble til at jeg entret siste fly med gjennomvåt bukse og sko! Bildet er tatt under Eiffeltårnet.

Fikk en slurk Grans Fri i vrangstrupen under kveldens NRK-nyheter. Hovinkoia på Holleia i Ringerike, bygd i 1937 og kjent som en gamle, klassisk koie. Et slags sentrum i den flotte skauen Holleia har å tilby, og lett tilgjengelig for alle som kunne tenke seg en natt eller to i skauen. At den var under restaurering var jeg kjent med. Men at hensikten med hele prosjektet var å flytte den smått historiske koia til et annet sted ante jeg ikke. Og ikke hvilket som helst sted, nei den skal flyttes til Slottsparken i Oslo. Som en slags gest fordi vår dronning, som vel alle som leser på dette forumet, har likt turer og friluftsliv mesteparten av sitt liv. Det er mulig jeg er i ferd med å forvandle meg til en gretten gubbe. Men slike steder må bevares slik at vanlige mennesker kan få gleden av å bruke dem. At DNT velger å gi koia som en gave til dronningen, dog bare midlertidig, for den skal visst på museum til høsten, er for meg ubegripelig. Er det noen her inne som er kjent med om det er planlagt noen erstatning? En ny moderne "koie" kanskje? En sånn av industrilaft fra Baltikum. Med innlagt vann og wc.

Har skrevet et lite innlegg om mine erfaringer med Exped Downmat 7LW etter lengre tids bruk. Kanskje nyttig for noen som er i markedet for nytt liggeunderlag? Hvorfor har ingen sagt det før? Jeg har ligget vondt i årevis uten at noen har sagt at det faktisk finnes svært gode, oppblåsbare alternativer. Jeg har levd i den tro at oppblåsbare underlag var kalde og ubrukelige. Det var inntil jeg ble tipset om Exped Downmat. Exped Downmat er som navnet indikerer isolert med dun. Dun har den store fordelen at det gir mye isolasjon i forhold til vekt og Downmat kan brukes selv på de aller kaldeste dagene. Det er lett å være skeptisk til en luftfylt madrass. Vil den holde? Jeg har opp gjennom årene prøvd flere såkalte «selvoppblåsbare» underlag som har gått lekk relativt fort. Etter lengre tids bruk er Exped-underlaget fortsatt tett og det viser ingen tegn på svakhet. Har absolutt ikke vært forsiktig med det og bikkja både går over det og ligger på det uten at det har gjort noe. Materiale virker rett og slett svært robust. Dette er etter min mening god nok grunn for å ikke gå for ultralight varianten. Mange som kjøper denne ender allikevel opp med et ekstra trekk for å beskytte underlaget og da går vinninga opp i spinninga vektmessig, mener jeg. Apropos vektmessig. Dette er ikke noen lettvekter. I LW utgave som jeg har veier det ca 1100 gram. Jeg mener allikevel at vekta forsvares på grunn av den ekstreme komforten den tilfører teltlivet. Med dette underlaget sover man godt og våkner uthvilt og klar for en ny dag. Bruk Underlaget er forholdsvis kompakt nedpakket, men posen er i minste laget. Når man pakker det sammen er dunene ganske «fluffy» og det tar litt tid å pakke det godt nok til at det går ned i oppbevaringsposen. Å pumpe opp underlaget gjøres ved å benytte hendene på en innebygget «håndpumpe». I praksis et kammer med skumgummi der man med håndbaken tetter ventilen når man trykker ned og presser luften inn i underlaget. Det tar litt tid å pumpe opp på denne måten, men er man litt kald er det en fin aktivitet for å få opp varmen. Jeg bruker 4-5 minutter på å pumpe det opp på denne måten. Underlaget kan selvfølgelig også blåses opp med munnen men det anbefales ikke da man blåser fuktig luft inn som kan kondensere og få dunene til å «kollapse». Exped leverer en pumpesekk som nok er et bedre alternativ men det har jeg ikke kjøpt og testet enda. Når underlaget er pumpet opp og du legger deg på det kjenner du med engang forskjellen. Det kjennes ut som du «får» varme fra underlaget. Isolasjonen er virkelig noe eget. Man ligger utrolig godt og underlaget er med på å jevne ut små ujevnheter som gjør at du ligger godt. For meg som er 190cm høy er LW akkurat passe. De fleste vanlige underlagt er ca 180cm lange og gjør at beina blir liggende utenfor. Dette underlaget er 197cm langt og 65cm bredt. Bredden gjør at armene kan hvile på siden av kroppen uten å «dette ned» på bakken. Det syntes jeg er undervurdert og gjør at jeg ligger bedre. En annen viktig ting som jeg syntes er verdt å nevne er selve designet med langsgående luftkanaler istedet for tverrgående kanaler som er mer vanlig. Når et underlag får en viss høyde, som det faktisk er med 7-9 centimeter er det alltid en fare for å skli av og bli liggende utenfor i løpet av natten. Underlag som for eksempel Therm-a-rest sine syntes jeg blir ustabile å ligge på og det er fort gjort å skli av. På Expedunderlaget syntes jeg dette problemet er eliminert da de langsgående ytterste kanalene gjør at man holdes innenfor selv om man flytter litt på seg i løpet av natten. Chair Kit. Som tilbehør fra Exped får du et såkalt chair-kit. Dette kitet gjør leirlivet enda mer komfortabelt. Mange vil sikkert le av det, men det får de bare gjøre. Chair-kitet gjør om underlaget til en suveren stol som gjør at du sitter godt. Særlig ålreit syntes jeg det er å bruke det inne i teltet når det er dårlig vær. Om man skal oppholde seg over lenger tid i teltet er det ikke særlig behagelig å ligge hele dagen. Med chair-kitet kan du sitte behagelig oppreist å lese kart, bøker eller spise. Er du ute etter den beste turkomforten, året rundt er dette definitivt underlaget for deg. Sammen med en god sovepose er dette det som virkelig gir deg god komfort på tur. Innlegget på bloggen: http://www.gjetrang.org/blog/langtidstest-av-exped-downmat-7lw/

Denne turen er ikke verre enn høyfjellet her hjemme, og hvis jeg ikke husker feil er det kun den første etappen fra Landmannalaugar som går noe særlig høyt til fjells. Ellers går man stort sett lavere nede, og det er nok av plasser hvor man kan få ly for vinden hvis det blåser opp. Jeg gikk denne turen med et Nordmarka 2 telt, og hadde ingen problemer med dette teltet, til tross for ganske dårlig vær og mye vind.

Jeg liker ikke at teltet synes godt i terrenget, så jeg ville valgt grønn eller evt sand. Jeg liker at teltet mitt sklir godt inn i terrenget. Røde, gule og hvite telt lyser opp som ei lyspære i terrenget. Det synes jeg at tar seg dårlig ut med for avslørende farge på teltet, men vi fiskere og jegere er vel ekstra glad i å ligge sånn halvveis kamuflert. Et telt i knæsjfarge er synlig på mange kilometers avstand. Så svaret på spørsmålet er vel om du ønsker å ligge halvveis skjult eller om du liker at alle rundt ser campen din på lang avstand.

Heheheh..ja nokka sånt ikke bare når det skal gå kjapt med svarene

Solcelle er kjekt det, men jeg mener det ikke har noe for seg på turer opp til en uke. Mye stress, vekt og plass i forhold til å bare ha et stort/flere store batteri. På LANGE turer har man så klart ikke så mange andre valg. Til og med Lars Monsen droppa solcellepanel og fikk heller påfyll av nye batterier i matforsyningene han hadde lagt ut på forhånd(med forbehold om at jeg husker rett).

Dette forumet har dårleg innverknad på meg... Vart plutseleg bestilt Jetboil Zip med presskanne-lokk frå XXL... og for å sleppe å betale frakt måtte eg berre ta med ein turwok frå Eagle products og ein Trangia 4,5l kjele i same slengen. Akkurat dei to siste tingane har eg faktisk tenkt på ei stund, så då var det vel kanskje på tide? Har forøvrig fått Tarptent Scarp1 som eg bestilte, og gler meg til å teste det ut på padletur rundtom Tarva i helga!

For to år siden leste jeg om John Muir Trail i California. Og etter å ha sett endel bilder fra området bestemte jeg meg raskt for at dette var noe jeg måtte gjøre. Etter endel planlegging og litt problemer med å få tillatelse til å gå John Muir Trail i full lengde endte jeg opp på en alternativ rute med ca halvparten på John Muir Trail og halvparten på mindre brukte stier og utenfor stier. Turen startet i Yosemite og gikk gjennom Ansel Adams Wilderness, John Muir Wilderness, Kings Canyon National Park og til slutt med å bestige US48 høyeste fjell, Mt Whitney i Sequia National Park. Turen var på 400 km, 20000 høydemeter og 24 dager. Dette er de første 9 dagene. Dag 1, Ten Lakes Trailhead - Ten Lakes 11 km Våknet med fortsatt feber og forkjøla etter å ha slitt meg ut litt for mye på en av avklimatiseringsturene dagene før. Ble en kjapp frokost på hotellet før jeg tok bussen til fra Mammoth Lakes til Tuolumne Meadows. Der brøt bussen sammen og jeg måtte bytte til en skyttelbuss som tok meg videre til startpunktet. Startet ved Ten Lakes Trailhead 11:30. Første delen var det tett skog og det ble raskt stille i skogen. Etterhvert åpnet det seg litt til et flott skogslandskap typisk for denne høyden. Høyeste punktet var Ten Lakes Pass på ca 2950 moh. Kroppen føltes veldig tung og jeg måtte ha mange pauser før jeg kom fram til Ten Lakes. Sekken var også i tyngste laget med basevekt på rundt 8 kg og mat for 8 dager som jeg ikke vet nøyaktig vekt på, men tipper 6 kg. Campet ved det øverste av de 10 vannene som utgjør Ten Lakes. Var et flott område som sikkert hadde fortjent litt mer utforsking, men relativt slapp i formen ble hvile prioritert. Flere bilder: Dag 2 Ten Lakes - Sunrise Lakes jct 27 km Startet dagen med en liten stigning før det bar ned en dalside med noen imponerende bartrær som på mirakuløstvis holdt seg fast i den nakne fjellsiden. Et par steder med meget flott utsikt ned i Tuolumne Grand Canyon. Nede i dalen ble skogen tettere og det gikk slakt oppover til toppen av dalen hvor stien svinger av opp over ryggen til Tuolumne Peak. Her steg pulsen kjapt og det ble også stadig varmere og mindre skygge. Traff de første folkene denne dagen på vei opp her og på toppen av ryggen traff jeg et annet par, men ellers var der lite folk. Flott utsikt mot Polly Dome og Tenaya Lake fra toppen, men de fleste steder var utsikten sperret av høye trær. Stien ned ryggen gikk i sikksakk nedover, selv om det var slakt nok til at den gjerne kunne gått rett ned. Dette tredoblet avstanden og det tok evigheter før jeg var nede. På andre siden av ryggen viste kartet at det var flere bekker og jeg bar derfor bare på en flaske vann. Stien gikk videre forbi Polly Dome Lakes som er en liten avstikker jeg ikke gadd å ta og skulle så følge Murphys Creek, hvor jeg planla å fylle vann og ta en pause. Men jeg traff aldri bekken, men krysset den ene tørre sidebekken etter den andre. Da gikk det opp for meg hvorfor bekken har fått sitt navn Murphys Lov sier at den alltid er tørr noe jeg fikk bekreftet senere når jeg var nesten nede ved tenaya lake. Bekken hadde der et par kulper med stillestående vann. Nede ved Tenaya Lake hadde jeg lagt igjen en pose med mat noen dager før i en bjørneboks på parkeringsplassen. Men når jeg kom til enden av vannet og så parkeringsplassen der kjente jeg meg ikke helt igjen, jeg måtte ha lagt den på feil sted. Etter å ha gått et stykke videre og funnet ut at det var bomtur fant jeg ut at det nok måtte vært på plassen som var sperret av av et spirituelt indianer arrangement. Besluttet å gi blaffen, har sannsynligvis nok mat og sekken er ihvertfall mer enn tung nok så jeg gikk videre etter å ha kvittet meg med litt søppel og en 110 volts kabel jeg ikke skjønner hvorfor havnet i sekken. Stien opp mot sunrise Lakes er bratt og stiger drøyt 300 meter på et pr km. Jeg rekker ikke opp før solnedgang og tar derfor en liten avstikker ut på ryggen for å fotografer Clouds rest og half Dome i solnedgangen. Det har nesten blitt helt mørkt når jeg kommer til topps og der tar jeg av fra stien for å lete etter en teltplass på pynten. Finner en finn plass med god utsikt og fint underlag og tar kvelden der. 27 km ble en drøy dag, forkjøla, stekende sol og i den høyden. Flere bilder: Dag 3 Sunrise jct - Echo Valley Våknet tidlig med kondens på soveposen og ikke helt lysten på å stå opp. Sovnet igjen og våknet ikke før over åtte. Bare å få pakket ned og komme seg av gårde. Kom et par dagsturister før jeg kom meg avsted som hadde gått feil og havnet inn i campen min de skulle til Clouds Rest i dag. Det var også mitt store mål for dagen. Stien fikk først litt nedover mot en liten tjønn før det bar slakt oppover mot Clouds rest. Var en del dagsturister med lette sekker som tok meg igjen og jeg gikk forbi noen andre med oppakning. Ikke før helt mot toppen ble det særlig bratt og siste biten gikk på en smal rygg. På toppen var det fantastisk utsikt ned i yosemite valley og ikoniske half Dome. Utsikten fra Clouds rest er så bra at det var herfra yosemite ble kartlagt. Gikk tilbake litt samme vei før jeg tok av på Forsynth trail. Denne går gjennom området som brant i fjor høst og det var imponerende å se hvilke krefter som har stått på. Skogen som stod igjen var som tatt fra en fantasyfilm. Videre gikk jeg inn på stien mot Echo Lake og fulgte den til litt under vannet hvor jeg fant en nydelig campplass rett i nærheten av en kulp hvor jeg fikk tatt et velfortjent bad. Flere bilder: Dag 4 Echo Valley - Harriet Lake 21 km. Våknet relativt tidlig og kom meg avgårde ca halv åtte. På stien opp mot Merced lake var der to hjort som krysset elva. Hadde dessverre på ultravidvinkelen så ble ikke noe bra bilde. Gikk forbi Merced Lake High Sierra camp og tok av stien mot Vogelsang. Det ble en drøy stigning på ca 700 høydemeter gjennom en flott sidedal. Halvveis opp tok jeg av på stien til Isberg Pass. Oppe på høyden skjulte trærne det meste av utsikten, men en liten avstikker gav mye bedre utsikt ned mot dalen. Nedstigningen til Lyel Fork var fantastisk. Fra et par utsiktspunkter kunne en se fjellrekkene både i sør og nord. Fra Lyel Fork bar det igjen oppover og etterhvert inn i tett skog igjen før det åpnet seg mer og mer og jeg til slutt kom over tregrensa ved Harriet Lake. Forlot stien litt nedenfor Harriet Lake, herfra er det ingen stier og svært lite folk som ferdes. Prøvde fiskelykken og fikk min første Sierra ørret som var en regnbue på snaue 200 gram. Flere bilder: Dag 5 Harriet lake - Upper Twin Island Lakes. Våknet til blå himmel og flott vær. Kom meg raskt på beina og var igang med harriet lake pass halv åtte. Det tok en time og komme til topps uten særlige utfordringer. Utrolig fin utsikt på toppen av passet både nord mot yosemite og sør mot ansel Adams wilderness. Gikk litt opp i sida for å få enda bedre utsikt og det endte med st jeg gikk helt opp til det som viste seg å være en false summit. Selve toppen var en kort rygg unna, men den virket litt for eksponert for meg. V: Utsikt fra Harriet Lake Pass mot Rockbound Lakes H: Koselig steinrøys mellom passet og Blue Lake Fra passet skulle jeg skrå meg ned mot blue lake og det viste seg å være vanskeligere enn selve passet. Mye steinur og løs grus, men det gikk relativt greit med tiden til hjelp. Ved Blue Lake traff jeg to fra en større gruppe, de tok meg seg ungdommer ut i villmarka og ungdommene var i ferd med å klatre Foerster Peak. Fra Blue Lake gikk turen videre ned Bench Canyon. Et fantastisk flott sted som virker helt uberørt. Etter hvert som jeg kom nedover ble det noen trær som livet opp landskapet her og der. Bench Canyon Før der Bench Canyon gjør et stort fall gikk jeg opp i fjellsida igjen og prøvde så godt jeg kunne å følge ruten jeg hadde blitt forklart til Twin Lakes. Vekselvis var det fjell, ur, løsmasser og gresssletter som måtte forseres. Vinden begynte å blåse opp og den tok med seg røyk fra "the willow fire" som pågår lengre vest. Dette sperret mye av sikten og jeg kjente en klar eim av røyklukten. Når jeg nærmet meg Twin Lakes begynte det også å tordne og jeg skynte meg for å rekke fram til en trygg plass. Heldigvis drev det forbi i det fjerne og jeg fikk en rolig time med fisking i vannet før vinden snudde og blåste opp til kraftig kuling. Da vinden fortsatte utover kvelden ble det en tidlig kveld i soveposen. Flere bilder: Dag 6 Twin Island Lakes - Thousand Island Lake 12 km Vinden roet seg utover natta og når jeg først fikk sove så sov jeg så godt at jeg like godt forsov meg. Ikke før ti på ni var jeg klar til å gå. Strekningen denne dagen bærer preg av mye rutevalg og navigering i kupert fjellterreng. Det ble mye opp og ned bare for å komme forbi de to Twin Lakes. V: Upper Twin Island Lake H: Utløpet fra Lower Twin Island Lake Fra nedre Twin Island Lakes starter klatringen mot lake Catherine som ligger rett under North Glacier pass som er utgangspunktet for å klatre Mount Davis, Mount Ritter og Banner Peak. Jeg hadde fått beskrevet en rute som skulle være noe enklere enn den roper beskriver i Sierra high route og den stemte ganske bra. En plass valgte jeg å gå noe lavere for så å ta stigningen litt lengre borte og det viste seg å være et greit valg. Om enn tidkrevende sånkom jeg meg omsider greit fram til Lake Catherine. Der ble det en liten pause før den siste steinura rundt vannet og over passet. Nedstigningen ned mot Thousand Island lake var også preget av mye steinur før det etterhvert ble gresskledd og derfra var det også en sti å følge. Hadde flott vær hele dagen selv om det var meldt regn og torden også denne dagen. Thousand Island lake er et nokså populært campsted. Vannet ligger langs John Muir Trail og er også bare en dagsmarsj unna Agnew Meadow som nås med skyttelbuss fra Mammoth Lakes. Var derfor flere som campen her og de første jeg traff var på vei opp til North Glacier pass på dagstur fra campen de hadde ved vannet. Thousand Island lake er regnet som en av de vakreste innsjøene i Sierra Nevada så det forklarer kanskje populariteten. Fant meg en teltplass litt over fem og første gjøremål ble å gjøre opp status over matforådet. Viste seg at jeg hadde mye mer igjen enn jeg trenger for de tre dagene til nedre resupply så da bør det etegilde med stringcheese i tortillalompe til forrett og både potetmos og frysetørket kylling i ris et eller annet med m&m og larabar til dessert. Har planer om å trø ned et par barer før jeg legger meg, men vet ikke om jeg orker... Melkeveien over Thousand Island Lake Flere bilder: Dag 7 Thousand Island lake - Iceberg Lake 11 km Våknet av at sola var kommet opp noe den gjør ganske tidlig ved thousand Island lake siden det ikke er noen høye fjell mot øst. Tok meg god tid på morgenen og tørket alt av sovepose, liggeunderlag og telt for kondens og fukt. Litt før åtte var jeg på vei. Møtte mange folk lang med vannet, tipper nok det må ha vært en 30 stk som teltet der totalt. V: Thousand Island Lake og Banner Peak H: Bro over utløpet til Thousand Island Lake I enden av vannet tok jeg inn på John muir trail. Spesielt denne delen av jmt er veldig folksomt siden det er så kort vei til mammoth Lakes, så jeg møtte mye folk på veien og også en fyr på hest med 8 muldyr på slep fullastet med hva det måtte være. Sikkert en grei måte å lettpakke på, trenger ikke ha noe i egen sekk ihvertfall. Ved ruby lake så jeg noen store regnbueørreter som svømte langs land så jeg tok meg en pause og prøvde fiskelykken litt. Den store ville dessverre ikke ta, men det ble tre stykk på tre-fire hekto. Videre passerte jeg Garnet Lake, også det en utrolig billedskjønn innsjø med både banner Peak og Mount ritter tronende i bakgrunnen. Et stykke etter garnet lake tok jeg av fra jmt og inn på stien mot ediza lake. Shadow Creek kommer ned fra Ediza og den skaper utrolig mange fine settinger. Det var en opplevelse å gå oppover der og når jeg kom til en flott kulp ble det også anledning til et lite bad. Jeg var litt i tvil om jeg skulle campe allerede med Ediza Lake, men det var allerede noen som hadde tatt den finest teltplassen og det var flere på vei oppover bak meg så jeg valgte å gå videre etter å ha fotografert det utrolig vakre vannet fra de fleste vinkler. V: Ediza Lake H: Iceberg Lake Stien videre mot Iceberg Lake er ikke lang, men det er noen høydemeter og en del switchbacks som amerikanerne kaller sikksakkstiene opp de bratte partiene. Framme ved Iceberg fant jeg en teltplass litt ovenfor vannet og brukte ettermiddagen til å fiske litt uten det store hellet. Flere bilder: Dag 8 Iceberg lake - ovenfor Johnson Meadow Starter fra Iceberg lake kl åtte. Fulgte stien gjennom steinura opp til Cecil lake. Er drøyt 35 grader og selv om det er sti ble det litt hopping fra steinblokk til steinblokk noen steder. På toppen av stien rett før jeg kom til vannet så jeg det svermet døgnfluer og på vannet vaket det så jeg tok en pause og prøvde meg litt med fluestanga klokka var bare ni så jeg hadde god tid. Det ble en liten bekkerøye før jeg gikk videre. Utrolig flott plass å prøve fiskelykken med Minarets i bakgrunnen. Cecil Lake Er endel steinur også langs med Cecil lake og der gikk litt tid før jeg kom til andre siden av vannet. Møtte to eldre herremenn som hadde kommer opp fra minaret lake og to andre grupper også som var på vei motsatt vei av meg. Dette er en nokså populær offtrailrute, men nesten alle går opp fra minaret lake og grunnen er en 7-8 meter klatreetappe som er særdeles mye vanskeligere å gå ned enn opp, ihvertfall uten tau. Jeg stod en stund på toppen og vurderte mulighetene, det hadde nok sikkert gått bra siden det var endel fester både for føtter og hender, men et fall hadde blitt ganske fatalt, så jeg valgte å ikke ta sjansen. Istedet fant jeg et bekkefar litt lengre borte som var mulig å gå ned, det ble en mye lengre tur med køyring i stein og busker, men ihvertfall mye tryggere. Minaret Lake Nede ved Minaret Lake ble det tid for et bad og en matbit. Minaret lake er nydelig plassert under minarets med frodig vegetasjon langs kantene. Fra Minaret Lake gikk turen inn i skogen mot Nancy Pass. Her var første del jeg har gått utenfor sti i skogen her, og jeg hadde ikke gått lenge før jeg fikk øye på en hjort. Hjorten var ikke særlig brydd av å ha meg i nærheten og jeg rakk fint å bytte fra vidvinkelen til zoomlinsa. Etterhvert fikk jeg øye på enda en hjort like i nærheten og den første la seg like godt ned i gresset. Selve Nancy pass var relativt enkelt selv om det var ganske bratt i steinur og noen løse partier. Det var imidlertid aldri noe eksponert. Utsikten fra toppen var flott mot minarets og kanskje litt mer beskjeden sydover ned mot superior lake. Nedturen var det endel løsere masse, men det gikk likevel helt greit. Kom meg ned til Superior Lake og fortsatte et stykke videre på stien mot Reds Meadow før jeg slo leir nede i skogen. Flere bilder: Dag 9 Johnson Meadow - Mammoth Crest 16 km Kom meg opp relativt tidlig for å få best mulig tid ved Reds Meadow. Turen nedover gikk greit med nedoverbakke hele veien. Kom inn på jmt ved minaret falls. Devils postpile ligger like før Reds Meadow og der er en obligatorisk stopp for litt bildetaking. Klarte å gå feil etter devils postpile og endte oppe på veien, gikk tilbake noen hundre meter og var snart tilbake på rett spor. Om litt var jeg framme ved Reds Meadow og kvart over ni fikk jeg servert egg og bacon i restauranten der. V: Devils Postpile H: Reds Meadow Resort Fikk satt batteriene til kameraet til lading og gikk for å hente bøtta med mat jeg hadde vært innom med der en drøy uke tidliggere. Fikk med meg en øl og en pose chips fra butikken og gikk i gang med sortering av maten. Endel barer og en pose m&m gikk i "hiker barrel" en bøtte hvor en kan legge igjen mat en har til overs og hvor andre gratis kan forsyne seg. Etter en stund var det klart for nytt besøk i restauranten, dobbel cheeseburger med ekstra bacon og potetsalat ved siden, et og kuler is ble det også til dessert. Rett før avgang ble det tredje besøk i restauranten, denne gangen nøyde jeg meg med en enkel cheeseburger med en fruktsalat ved siden. Så var det omsider klart for å komme seg videre igjen. Målet var å komme seg opp på Mammoth Crest. Fulgte stien mot mammoth pass som går gjennom området for "the rainbow fire" som herjet i 20xx. Det hadde begynt å spire opp nye trær mellom de brente. Her klarte jeg å miste et stidele og havnet mye lengre syd enn jeg skulle vært. Endte opp på å forsøke meg å ta meg gjennom skogen, men det var et virrvarr av veltede trær og et mareritt å komme seg igjennom. Til slutt kom jeg opp under der stigningen til mammoth crest begynner, riktignok fra en ganske annen plass enn der stien går opp. Det var ganske bratt og veldig løs sand som underlag så jeg gikk delvis å sklei halvveis ned igjen for hvert steg. Ikke rart trærne velter i vinden når underlaget er så løst. Etterhvert kom jeg meg opp til der stien kommer opp mammoth crest og fulgte denne videre. Det begynte å bli utpå kvelden og solen farget himmelen rød i vakre nyanser. Ble mange stopp for å snu meg og fotografere minarets i stadig skiftende fargenyanser. V: Himmel over Minarets H: Stien langs Mammoth Crest Jeg fant til slutt et fint platå midt oppe på mammoth crest og slo opp teltet på 3230 moh. Håpte på å få tatt noen bilder av teltet med Melkeveien i bakgrunnen, men det var dessverre en sky som lå litt over horisonten som sperret endel. Senere på natta våknet jeg og da var det skyfritt, men jeg orket ikke gå ut for å ta noe skikkelig bilde så jeg tok bare et ut av teltdøra. Flere bilder:

Hiver ren mat i vannet så fisken kan bli god og feit til glede for ivrige fiskere. Siste turen foret jeg Anna og Anders med kjøttdeig. Anna var sprekkeferdig med egg og Andres var utslitt etter sine mannlige plikter, så de trengte all næring de kunne få.

Min er fortsatt i transit, så jeg får ikke sjekket enda, men om jeg ikke tar feil så var adapteren med før, men den er tatt ut fra standardleveransen på ett eller annet tidspunkt. Det betyr at dersom du @Per Fredrik hentet din på XXL så kan du ha fått en "hyllevarmer". (Men da vært så heldig å fått med adapter)

Der har du forholdsvis stiv konkurranse, så lykke til herfra! Like delt ut om det skulle øke vinnersjansene. Etter min smak så er bildet litt "trangt" til bunn og til venstre. Dvs jeg savner litt luft og at ikke telt/ski er klippet. Det er positivt å få alle deltagende elementer innenfor bilderamma med mindre det har en fotografisk/komposisjonsmessig hensikt å kutte bildet. Det er ikke så mye som skal til i hver retning for jeg ønsker at du skal få la "fjellmassivet" dominere bildet for å vise storheten her. Muligens litt vel skarpt kunstlys etter min smak, mendet er veldig vanskelig å balansere forholdet mellom kunstlys, natur, himmel og stemning i denne typen bilder og du er ikke så langt unna her heller! Lykke til!

Kast biologisk avfall i naturen og bruk heller litt krefter på å plukke opp og bære hjem plast, ølbokser, brennevinsflasker, gassbokser osv som andre har kastet / glømt av / mistet i naturen.

Vært forbi Hovinkoia noen ganger da jeg bodde på Ullern utenfor Tyristrand såvidt innafor skaugrensa der, at de skal "hedre" koia ved å la den samle bystøv i slottsparken forstår jeg ikke rett og slett.. En anledning for DNT å få opp et kjønnsløst hyttehotell? Ikke vær redd for å bli en gretten gubbe Fumigatus, jeg har vært det lenge og det går helt greit; bygger karakter og man blir reflektert ift mange ting som andre ikke orker å forholde seg til Det koster kanskje litt mer i diskusjoner iom at en ikke kan regne med å få så mye støtte fra majoriteten siden mange er redd for anderledestenkende...

Hiver biologisk avfall i naturen, men prøver å hive det i kratt, høyt gress utenfor glaninga til andre.

Å vere redd for uvante ting er heilt naturlig. Og frykten for både rovdyr, ulykker og andre ting vil nok alltid vere der, men jo meir du reiser på tur, jo bedre blir meistringsfølelsen og tryggheten og i 99 % av turane så går det jo bra! Eg er ein person som sliter ein del med bekymringsangst. Eg tenker på alt som kan skje mens eg er på tur (og i dagliglivet..), bekymrer meg veldig for at ting skal skje med hunden min (meg sjøl tenker eg mindre på ) når eg er laaangt fra folk osv. Men det hindrer meg ikkje i å reise på tur. Fordi eg har erfart at det går som regel bra. Og vi kjem heim att heile og friske, både eg og firbeinten, hittil vertfall!. Satser på det fortsetter Det som hjelper meg mykje, er at eg setter sikkerhet i høysetet. Eg går stort sett aleine og da må man tenke sikkerhet i alt man gjere. Å sette ned tempoet på våte, glatte berg/steinete områder f.eks og bruke hodet, tenke over kvar du set beina, gjere forarbeid med å sjekke kor beste stedet er før du må krysse elver osv. Sånne småting gir god følelse og du ser at du klarer ting du kanskje var redd for eller følte du ikkje meistra. Vart mykje prat her, men det eg vil fram til er; det er naturlig å vere redd, men ikkje la det stoppe deg, for du kjem til å bli tryggare jo fleire turer du tar. Og det trenger ikkje vere lange turer. Eg overnatter ofte i favorittområdet mitt, som ligge ca 2 mil unna her eg bur. Det er skjerma nok til at eg stort sett er aleine, men nær nok viss det skulle skje nåke. Mange slike turer gir sjølvtillit! Og les masse bøker, Maria Grøntjernet, Børge Ousland, Lars Monsen har alle kjempegode bøker med masse gode råd og tips som du kan ta med deg på tur! Kunnskap er makt Masse lykke til!!

Har et Helsport Dovrefjell 3 så det er helt uaktuelt med et til telt med 110cm takhøyde. Det jeg ser som jeg kansje kommer til å savne er stormklaffer? Og så kunne forteltet vært større i begge endene (0,9m) heldigvis er det inngang i begge endene, noe som jeg mener det bør være

Det er vel fordi det finnes så ekstremt mange kyr. Ellers er det nok faktisk myggen som dreper flest mennesker på verdensbasis. Men nå skal vi ikke la oss skremme av irrasjonell frykt. Det er mange eksempler på det. Som følge av 9/11 var det så mange som kjørte i stedet for å fly at antallet ekstra dødsulykker i trafikken oversteg antallet som døde under 9/11 ganske kraftig.

Hund etter mitt hjerte det der

Da har jeg prøvd Jetboil Zip systemet. Dette fungerer ganske bra. Stekeadapteren var den jeg var mest spent på. Den passer helt nøyaktig på toppen av brenneren, veldig nøyaktig toleranser i produksjonen av denne. Stekepanna står stødigere her på fire støttepunkter enn på Primus sine Exspress stove brennere med tre støttepunkter. Brenneren kan ta stekepanner og kjeler med en diameter på opptil 23 cm og med max vekt på 3 kg. Stekepannen jeg brukte er en Rast 20. Finreguleringen er ikke så god som hos Primus, men o.k. Den andre Jetboil brenneren skal ha bedre regulering. Tar med dette settet på neste tur. Det veier 618g inkl. brenner, fotstøtte, stekeadapter, kaffepresse og 100g gass boks. Alt pakkes inn i kjelen. Kaffepressen legges i plastkoppen i bunnen. Jeg sparer både vekt og volum med denne.

Nå har jeg pusset og slipt litt og den ble ikke så verst. Langt bedre enn den var i alle fall. Håndtaket kjennes bra ut så da er i hvert fall jeg fornøyd. Nå spørs det bare om jeg klarer å få den kvass. Kniven har tilhørt min kones bror. Han hadde sikkert tenkt at han skulle fikse den selv, men han fikk dessverre ikke tid til det. Han ble bare 26 år gammel.

Teleskopstenger er fy fy. 3-14 gr er for lett.

ok, så du klager over at de kjører mellom snøflekkene på våren med snøskuter fordi de kjører med snøskuter og ikke atv? fordi du vet vel at de har lov å kjøre både med atv, skuter, ol. hele året ikke sant? Eksemplen du tok opp er ikke bare urelevante men også ganske uopplyste, bare fordi noen har fått forelegg for å kjøre på barmark med skuter, så er det fordi de kjørte ulovelig, ikke fordi de kjørte på barmark. Og disse skadene som du irriterer deg over? Jeg kan garantere deg at en DNT sti sliter like mye som halvparten av reindrifta bare i finnmark gjør på et år. Og, du må nok siter disse loven og forskriftene som "forbyr dette" hvis du skal ha noe som helst slags poeng.

Jeg har det helt motsatt; ukontrollert inntak og lav forbrenning. Dårlig kombo.

Jeg henter opp igjen denne tråden siden det nå ser ut til at jeg nå klarer å få denne kniven i mer bruksvennlig stand enn den var i. Jeg fant et gammelt margbein som så ut som det var gnaget på av en hund. Dette burde jeg klare å få noe utav. Hullet i beinet ble frest noe større, treverket på kniven ble laget en del tynnere og så ble en passende lang del av beinet delt i to. Delene ble limt på skaftet med en passe mengde tokomponent Araldite lim og nå gjenstår bare sliping / pussing av beinet og et strøk lakk.

Jeg venter på min fra G-Sport som er i transit, med kaffepresse.. Selv om jeg i og for seg har nok brennere og kjeler... Tenkt bruk er "fjelltopp coffemaker", ingenting er som å nyte en god kopp kaffe med utsikt

Har vandra elvelangs i Kongsvinger et par kvelder, og nå begynner det å bli mye vann. Måtte legge om turen i dag gitt, for å slippe å vade ..

Hekta på grønn blåbærlyng og lukten av furu! Tur til Skopollen, en fin rundtur med litt utsikt iblandt Hadde med husets galning og tror vi var veldig nærme en elg. Så veldig ferske spor og hunden luktet den(og ville snu for å gå hjem, ingen elghund der altså), men så ingen.

Da måtte jeg slenge meg på jetboil-epidemien her. Zip til 366,- kr hos Gsport. Jeg slang like greit med et Exped XP 9 LW fra fjellsport.no i samme slengen. Da håper jeg at endelig kan få en god natts søvn.

Det finnes så mange andre mye bedre alternativ hvis man skal bruke gass, at min brukes kun på miljøbensin. Parafin blir for mye greier, og man slipper å risikere rævfoss hvis man søler og får det i seg. Så hvis du skal kjøre gass, kjøp deg en billig gassbrenner i tillegg

Jeg sliter med å finne noe fornuftig å kjøpe til bruk i heia. Har dobbelt av alt og ett eller to i reserve - ubrukt... Til helgens telttur fant jeg likevel spisebestikk i titan - sparte antakelig 10 gram.