Vinnerliste

Det har vært vått i sentrum de siste dagene, i marka har det derimot kommet mye snø. Så mye at skiløypene hadde snødd igjen. Tok toget til Hakadal etter jobb, med tanke om en tur over til Frognerseteren. De planene ble skrinlagt, da jeg etter å ha gått i omtrent en time og tre kvarter hadde lagt bak meg hele 7km. Fra Hakadal kunne jeg ikke se skisporene, turen gikk gjennom dyp, tung og våt snø. Trenger ikke si mer, det gikk ikke fort frem. Jeg plages ikke nevneverdig, det er deilig å gå ute i mørket i det lille lyset fra hodelykten. Å skynde seg sakte. Ikke mye skiløyper å gå i fra Hakadal, skiene forsvinner i snøen. Først etter Delebekken kunne jeg se spor, og det var i tillegg bare fra en annen skiløper. Det gikk noe fortere da, ved Gørjahytta lyste det fra vinduene. Inne sto tv'n på. Det hadde smakt med en Gørjavaffel. Ved Delebekken dukket det opp noen spor på bakken, laget av en annen skiløper. Over Rådalshøgda blir det enda litt bedre. Går over Kamphaug i et merkverdig lys fra skogen. Som viser seg å være fra anleggsarbeidet nedenfor Skjærsjøen. Lys fra vinduene i Gørjahytta, jeg får lyst på en vaffel. I mørket ved Rådalshøgda, mutters alene. Møter på første andre skiløper nedenfor Ullevålseter, eneste jeg møter på hele turen. Gikk mutters alene i dag. Ble ikke den turen jeg hadde tenkt, ble en fin tur, men lengre enn tenkt. Nede ved Tåsen, regner det, trist. Winterstellar.

Ikke i dag, men i går. Kom hjem fra en møtetung dag med intensjon om å vegetere på sofaen. 11-åringen og bestekompisen hadde derimot konspirert seg imellom og lagt andre planer. "Kan vi værsåsnill, værsåsnill gå på tur og spise middag i skogen?" "Men gutter, har dere sett ut av vinduet? Det regner sidelengs. Bare sørpe i skogen nå..." "Mamma, du sier jo selv at det ikke finnes dårlig klær, bare dårlig vær!" En klok hærfører vet når slaget er tapt. Jeg sendte guttene ned på butikken etter pølse og lompe, mens jeg selv litt åndsfraværende pakket sekken. Da vi kom oss ut i skogen var det selvfølgelig bare deilig. Det er det jo alltid. Hodet klarner, hunden er lykkelig og guttene virrer rundt med sitt. Vi tråkket oss gjennom sørpe og råtten snø til vi kom til vår superhemmelige bålplass et par km innover i skogen. Litt bekymringsfullt var det kanskje at de to guttene jeg hadde dratt avgårde med, brått forsvant, mens det dukket opp to merkelige vesener. En slags robot-balrog fra en galakse langt, langt borte og en skogstusse som hadde levd under en rot de siste hundre årene. De beroliget meg med at de var særdeles vennligsinnede, i hvert fall hvis de fikk smake den berømte jord-retten pølse og lompe, så da gikk jeg i gang med å fyre opp bålet. Friluftslivet er jammen et universelt språk, selv med mange milliarder lysår mellom seg opprinnelig klarte de to skapningene å kommunisere helt utmerket. Det som ikke fungerte utmerket var min bålfyring. Jeg fikk ikke fyr. Alt var vått. Haugen med opptenningsved jeg har liggende der ute var gjennombløt, og i min åndsfraværende pakking hadde jeg ikke tatt med nok hjemmefra. Balrogen og skogstussen var sultne. De var ikke videre imponert over mennesket som ikke klarte å gjøre opp et skarve bål. Heldigvis fant jeg en kvikklunsj i sekken som de delte broderlig. Skogstussen mente at når man har bodd under en rot i hundre år og levd på bark og maur, så smaker også kvikklunsj himmelsk. Det var jo hyggelig. Så gikk vi hjem og grillet pølser i peisen.

Var en aldri så liten skogstur på Høgejæren i dag,og mens jeg stoppet opp ett øyeblikk og stod der i egne tanker ble jeg plutselig dyttet i ryggen av noe som viste seg å være en stor hund. Den hadde kommet innpå meg uten at jeg hadde hørt en ting. Fikk jo en liten støkk for å si det slik, men hunden laget ikke en lyd, den heiv seg bare rundt og løp tilbake der den kom fra. Det var en slags lys retriever og jeg merket meg at den hadde gul vest. Lurte litt med en gang om det var en slags redningshund , så jeg ventet noen minutter , og etter en stund kom hunden tilbake i bånd med en hundefører. Det var en redningsøk hund, og han fortalte at de hadde prøve i skogen akkurat den dagen. Og at han satte pris på at jeg ikke hadde gått videre etter at hunden hadde "funnet" meg. Det var visst bra for hunden. Hyggelig opplevelse egentilg , selv om hjertet hoppet over ett par slag akkurat da hunden dyttet meg...

Når jeg leser pakklista til DNT, kan jeg stort sett ikke gjøre annet enn å nikke (unntatt termos på sommerstid); den lista er grei. Men på ett eller annet vis blir sekkene både store og tunge. Jeg har ingenting i mot at folk har tunge sekker når de har valgt det selv. Så @afe, @Nikke, @Humle kan gå turen de vil og pakke som de vil uten at jeg skal gjøre noe nummer av det - regner med at det blir balanse i tingenes tilstand når jeg danser forbi på dagen og de drar frem godsakene på kvelden - men så har vi de som ikke vet at det er mulig å gå lettere (og til og med noenlunde billig). Denne mangelen på kunnskap ødelegger turer. Jeg kunne meget lett funnet veien tilbake til sofaen (vel, i større grad), etter de to første ordenlige turene mine som ble gjort med helt konvensjonelt utstyr. Noen av tabbene var helt og holdent mine egne (f.eks type mat og størrelsen på kniven), men mesteparten kom bare på valg av ting som "alle andre" brukte. Og for øvrig er jeg av den oppfatning at de som liker å pakke tungt burde opprette sin egen tråd: "Tungvekterenes velsignelse". Når dere henger i en ultralett tråd, så lukter det litte grann misunnelse.

Jeg tror rett og slett jeg liker å slite litt. En langtur skal, for min del, på en måte utgjøre en forskjell sett i forhold til, eller i kontrast til både kortere turer og livet i samfunnet. Jeg liker å måtte jobbe, bryte på, gå i kjelleren. Jeg liker også kontrasten godt på tur, mellom slitet, og følelsen av å ta av sekken når målet er nådd. Jeg er en såkalt 'sliter." Likevel har jeg hatt stor glede av lettvektstips her på ff! Og det har til tider vært spennende å følge med på hvor flinke folk er til å finne alternative og stadig lettere utstyr. Jeg har derfor havnet på en gyllen middelvei for langturer etter å ha testet ut diverse utstyr. Der jeg i 97 hadde en startvekt på 37kg på 2 ukers tur, hadde jeg 28kg på samme distanse ifjor. Mye av takken for den vektreduksjon tilegner jeg ff, samt at man har blitt litt klokere med årene. For man trenger egentlig ikke 1L matolje med diverse krydder på langtur for å marinere blodfersk røye eller ørret. Om noen år, når alderen innhenter meg, kommer jeg til å vende tilbake til lettvektstråden her på ff og fråtse i tips, og på den måten forlenge mitt turliv med mange år!

Kjapp overnattingstur med svoger i området Bersagel/Vårlivarden sist helg. Stikkord: Kupert terreng, få siktepunkter og amatørmessig kartlesning. Fint vær, og faktisk ganske spennende landskap: Løvskog, bergknatter, og fascinerende spor etter den ganske store brannen i området for to år siden. Da driter vi i stien -- bare puddinger som følger merket sti, da. Oisann -- har visst brukt vel lang tid med klatring og tulling i de forbanna bakkene... Solnedgang på gang over Ryfylke. Vi rasker på, ned fjellsidene (igjen), og ser etterhvert et slags mål: Bersagel-/Storestemmen og Furetjønn (der Führerwasser) bak der igjen. Nærmeste vannkilde får duge som leirplass. Bekmørkt allerede ved ankomst. Vi fyrer opp min nyanskaffede Caldera fra junaiten, og setter til livs hardt tiltrengt Real turmat -- med tilhørende brennevin. Mye blåst i løpet av natta, men tarpen var visst ikke nødvendig: Tenk, en hel natt uten nedbør i Rogaland! Verste jeg har vært med på. Bacon og Bixit til frokost (klassiker), kaffe og hjem igjen. Over enda flere bakker. Lært av turen: Høydekurver á 50 meter tillater +/-49 meter før ny høydekurve. To amatører er ikke nødvendigvis bedre enn én amatør. Kapabel lårmuskulatur er visst ikke oppskrytt, gitt. Fin tur da!

@fiskekongen treffer spikeren klokkerent. Jeg pakker lett av to årsaker. Den første er at jeg er pakkesel for familien. Da ønsker jeg at jeg skal få med meg mest mulig uten at ryggen ryker i første sving. Med tre små barn er det vesentlig at mitt eget pikkpakk tar så lite plass som mulig. Den andre er gleden ved å dra på tur alene. Jeg liker å gå langt, og jeg liker å gå fort. Med tung sekk dreper jeg min egen glede før jeg får startet. Da blir jeg sittende ved kartet og planlegge nye fjerne turmål bare for å skuffe meg selv i første og beste motbakke når jeg først har kommet meg ut. Grunnen til at lettpakking er fjernt fra menigmanns forstand er ikke i så måte militæret og ekspedisjonslivet, men produsentenes villighet til å gi oss forbrukere alternative produkter til en grei pris. Som nybegynner på tur som skal kjøpe seg nytt utstyr til en overkommelig pris på trangt budsjett, hva finner man da? Sekk på 75 liter veier 3 kg, tremannstelt veier 3,5 kg. Primus veier ett kilo, fjellstøvler veier 2 kg. Soveposen veier 2 kg, og liggeunderlaget 1 kg. Da er du oppe i 12 kg før klær, og forbruksvarene har man ikke begynt med en gang.

Hvor i huleste er det meningen den skal brukes da Effekten som varmekilde utendørs, som jo er det som står igjen, må da bli heller dårlig? Fireball er for øvrig en canadisk whiskeylikør den varmer sikkert litt i teltet

Enkleste svaret er vel at de fleste vil slippe å slite mer enn nødvendig på de lengre turene sine. Men har noen tanker rundt dette jeg også Jeg ser meg selv som en lettpakker, selvom kanskje lettpakkerne ikke er helt enig Har sekk på kiloen, sovepose under halvkiloen, Kaldera Cone og mye lettvekterutstyr og tenker vekt når jeg pakker. Det jeg syns blir litt merkelig er tankegangen om att det den totale vekten inkl klær osv skal være minimal, og at det til tider virker som en konkurranse å komme lettest mulig. Ser poenget hvis dette er i forhold til en konkurranse om å komme fortest mulig frem e.l. Det som for meg er interresant er hvor lavt folk kommer i basevekt, altså alt det nødvendig inkl mat, uten at sikkerheten nedprioriteres. At enkelte etter dette har med fiskeutstyr, kamerautstyr o.l sier ingenting om de er flinke til å tenke vekt eller ikke. Bare at hobby, mål med turen er annerledes. Totalvekten kan da være høyere, men man kan allikevel være mer "lettpakker" enn lettpakkerne Ellers er jeg enig med mange andre her, at forsvaret og ekspedisjoner sannsynligvis har skylda for at det er "kult" å bære tungt. Men realiteten er bare kortere turer, mer skader og mer slit. Jeg nyter iallefall turene mer når tyngden på ryggen ikke gjør at jeg gruer meg til knesmerter på nedstigingene lenger. Selv bruker jeg ofte en sekk på 44L på helgeturer på fjellet. Og da har jeg plass til litt vin også Og ja, det kan fort koste litt å få ned vekta på sekken. Og det er ikke en 30grams brenner som gjør hele forskjellen i sekken....Men minimalistisk pakking.....

Søndagstur med vinter øverst. Det var tungt å komme i gang på søndagsmorgen. Noen brukte natta til å montere autovern langs veien – rett utenfor soveromsvinduet. Og det er heller ikke til å komme fra at toogenhalv time i tilnærmet konkurransefart kjennes dagen etter. Broderen var sterkt for en tur rundt Dale/Li da jeg snakket med ham på morgenkvisten. Og jeg var ikke særlig stemt for nok en tur langs sjøkanten. Gårsdagens tur kunne fortsatt kjennes under fotbladene. Temperaturen søndagsmorgen var så pass høy (2-3 grader) at det antakelig ikke ville være is eller snø før helt oppe mot toppen. Det viste seg å stemme. Først oppe i bakken, helt opp mot henget var det hvitt. Helt øverst var det helst vinter. Snø og is. På sørsiden hadde sola heldigvis tint det meste over svabergene og på de største steinene. Det var enkelt å gå. Nede langs sjøen var det nesten tørt. Det var greie forhold, og vi kunne ha holdt god fart. Denne gangen var det jeg som holdt igjen. Det skulle ikke mye bakke til før pulsen føk i været og det ble tungt. Bedre å ta det på det jevne. Selv på nordsiden i skyggen var det greie forhold uten frost. Det var helst vårstemning med sol og klar himmel. Grønne flekker og en stri bekk. På toppen trakk det over, og det kunne se ut som om det ville bli en del snø. Vi tok derfor ikke den sedvanlige drikke pausen, men fortsatte bare videre. Vi kunne se en god del folk komme oppover. De fortsatte ut mot varden til Aftenbladet. De fikk en skikkelig fin utsikt over Sandnes og Stavanger, men de svarte skyene lurte over. Denne gangen fikk vi ikke det snøværet på toppen. Nå gjør det ikke så mye med litt snø, det er egentlig bedre enn regn, men det dekker over is. Noe som ikke alltid er like greit. Det startet et par nedover bakkene omtrent samtidig med oss. Vi kunne se de over kantene, men i de bratte partiene så hang vi nok ikke helt med. Og i bunn av «den fordømte bakken» så kunne vi se paret halvveis oppe. De forsvant fort over haugen og ble vekk. Noe kan forklares med at vi måtte ta en nødvendig stopp. Himmelen var blitt sort og det kom snø. Jakken måtte på. Snøværet sto ikke lenge på, heldigvis. Et stykke nede i bakken mot Dalevann, ble det igjen bart og vårlig. Og ved Dalevann var en familie i gang med bål og kos. En grei tur opp for ungene. Om sommeren er det også en fin badeplass. Nedover lia gikk det greit. Det var så pass tørt at det var mulig å gi litt på. Helt i bunn kunne vi se paet fra toppen. Det var (heldigvis) ikke mye før oss. Nede ved bilen kom vi i prat med en par. De hadde sett oss ved skiltet i henget på andre siden av Lifjellet. Det er omtrent halvveis i tid, og de må da ha gått like kjapt (sent) som oss. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Mange får smerter ved å pakke for tungt. Det kan definitivt ødelegge en tur. For noen så er en lett sekk forutsetningen for at det i det hele tatt blir noen tur.

Hei! Kult at du planlegger denne turen! Krysset Finnmarksvidda i fjor med to kompiser- MAGISK opplevelse! Noen erfaringer fra meg: 1. Pulk på fly er ikke noe problem. Du må bare holde deg innenfor maks vekta og levere den som spesialbagasje. Hos Norwegian betalte vi kun for 1 ekstra kolli vanlig bagasje. 2. Legg primusen godt beskyttet i innsjekket bagasje så er du helt sikker på at du unngår trøbbel. Selvfølgelig ingen drivstoff under flyreisen. Tar deg ca 15 min å gå til nærmeste sportsbutikk i Alta som selger renset bensin. 3. Kan være en ide å gå fra vest til øst, eller mot syd - da får du sola i ansiktet og kan nyte sol opp/nedgang bedre. 4. Ta med refleksvest eller ekstra lykt. Veldig fint å gå i snøskuter løypene, men de kjører som galninger der oppe og farlig å ferdes i skumringen/mørket uten å synes godt. Google snøskuterløyper og Finnmark. Da får du opp kart over skuterløyper som du kan laste inn på GPS'n. Veldig praktisk! 5. Ta med NOK varme klær og god nok sovepose... jeg var der riktignok tidligere enn deg, men var -34 da vi gikk av bussen i Kautokeino. Heldigvis "mildere" oppe på vidda, men fortsatt godt under -20. 6. Gjør som du selv vil mht drag. De har begge fordeler og ulemper! Jeg har gått på Hardangervidda med både stivtdrag og tau (med en strikk). Som du skriver så er det enklere å komme seg bak i pulken med tau, men at stivt gjerne er mer stabilt. Pakker du pulken "riktig" når du har tau kan du sette deg på den i nedoverbakkene og ake. Veldig artig! Valg av tau gir deg en mindre ting som kan gå i stykker... Og så har du jo problemstillingen med og uten sekk... Du får nok like mange svar som folk du spørr! Lykke til med valget! 7. Velg GPS med knapper... Når du er super kald på fingrene og jevnlig må sjekke kurs så er det ikke gøy å ta av seg votten! Spesielt ikke om det er -20 og blåser... De med stor skjerm bruker også ofte mindre strøm/lengre batterilevetid og i hvert fall jeg har lett for å stappe den i allerede overfylte lommer... Da kan en stor skjerm være utsatt... Masse lykke til med forberedelsene! Dette fisker du greit! Folk er veldig hyggelig der oppe og området er noe av det vakreste vi har! Så gled deg! Riktig God tur!! Gleder meg til å lese rapporten og se bildene etter turen!

Har hatt to turer nå på til sammen et par mil. Litt variert føre så slitasje er det ikke snakk om enda. Virker som friksjonen er lav. Sparklet og pusset de verste kuttene, grunnet med Quick metallgrunning spray (arcanol) og la på to strøk bengalakk.

Flybillett til Pasvik!!! Gleder meg til forumtreff!

Ikkje i dag men forrige helg. Flott padletur med nattpadling og telting saman med kjekke folk. Meir bileter og turrapport på blogg. Vedlagt foto: Mildrid Flø.

Jeg er i ferd med å skulle kjøpe inn en ny primus eller to til speidergruppa, og etter å ha gjort en og annen erfaring lurer jeg på om det er noe jeg har oversett - nedenfor kommer argumentene mot produsentene, noen som har forslag på noe som tåler noe og som ikke rammes av argumentene under - skal kunne brukes i Nord-Norge - hele året: MSR (har en Dragonfly selv og er storfornøyd etter 7 års drift uten problemer): Men til speiderbruk er plastpumpene garantert knekt i løpet av et års tid noe utelukker enhver MSR primus. Optimus Nova + (har tre i speidergruppa): Ubrukelig reguleringsløsning. Vanskelig kobling til flaske for unger - gjelder også Nova. Stort pluss for nesten uslitelig pumpe. Primus Omnifuel (har fire i gruppa): Fungerer stort sett greit. Dog tåpelig med plastgjenger på på pumpa. Elendige korker på flaskene. Flammesprederen løsner for ofte. Coleman 442 (har en selv): knotete og spinkle deler i reguleringen. Optimus Hiker (2 stående på speiderhuset): tunge og ustabile med litt for mange brukere, dyr i forhold til hva man får. (Selvfølgelig kan man lære bort varsomhet, men de er ofte litt for ivrige og 12-åringer er ikke voksne...)

Ja, de har noe i ett bånd rundt halsen som de tar i munnen og løper tilbake til hundefører med for å markere at de har funnet den "savnede". Så ikke helt hva det var, for hunden hadde ikke det lenger da den kom tilbake i bånd med hundefører. Fikk i allefall greie på at det er veldig ønskelig at man blir på stedet til hundefører kommer , hvis man skulle bli ufrivillig "reddet" av en redningshund.

På Dovreturen hadde jeg med meg "Miraklet ved Litza" av Alf R Jacobsen. Ukjent (for meg) og spennende krigshistore fra vår nære fortid som er veldig godt fortalt. http://www.haugenbok.no/Miraklet-ved-Litza/I9788282113717 Om noen er kjappe kan den også hentes i bokhyllen på Reinheim - Dovre

Den har vi også hatt hjemme i mange år. Veldig fint å lese om og om igjen og sjekke opp ting.

Kan jo nevne Optimus sin nye brenner: http://www.optimusstoves.com/seen/optimus-products/products/katadynshopconnect/optimus-outdoor-kocher/optimus-polaris-optifuel/

Soto har ikke vært vurdert, ser interessant ut til privat bruk, men jeg ser to problemer i forhold til speidere. Ser ut som det kun er justering på flaska, ikke direkte på brenneren (har med hvor hurtig du kan slukke den å gjøre), og i likhet med omnifuel ser det ut som den har plastgjenger på pumpa. Men glimrende om den fungerer med ei dyse til alt (det har flere hevdet at de gjør før, praksis viser vel som regel noe annet), og kan tennes like lett som gass. (Ideelt sett ville jeg hatt en primus som har brennerhodet til MSR Dragonfly (flammespreder sitter bom fast), pumpa til Optimus (i metall) med koblingen til Primus, og reguleringsmulighet både på flaske og brenner.)

Har du vurdert Soto Muka? Jeg har ikke prøvd den selv, men ser den får mye ros hos de som bruker den. https://www.hektapatur.no/soto-multifuel-muka-stove-p-300-c-160.aspx Jeg har selv vurdert å kjøpe en slik, og vil gjerne høre om noen her har erfaringer med den.

Mange av oss bar tung sekk lenge før Monsen vart kjent, så han kan eg ikkje skulde på. Eller var det Mor Monsen du tenkte på? Ho kan alltid skuldast på. Før i tida bar eg til og med med meg brød. Det var både tungt og volumiøst.

Skal en først fordele skyld for tunge sekker, så må vi vel skylde på Monsen.

Morsomt! For mange år siden fant en jeg hadde en jeger under prøve. Jegeren fortalte at den "lille kanonkulen" (jegerens ord) kom dundrende i mot ham i full galopp,bråstoppet 1m i fra og plukket noe opp i munnen før han tverrvendte og spølte jegeren ned med myr i det han forsvant tilbake. Jegeren ble litt overrasket og tenkte vist at hans store vorsteh hadde skremt hunden og gått videre. Det var bare fram til jeg kom løpende etter denne "lille kanonkulen" i et voldsomt tempo en stund senere, da koblet han vesten og alt. Han syntes heldigvis at det var trivelig å bli "funnet" når han endelig hadde stukket fra kone og barn for å komme seg på jakt Hunden min tok forøvrig opp spor fra der mannen hadde stått, så sporet vi han opp igjen. Jeg trodde det var en treningskamerat som gjorde det vanskelig. Reelt ble det!

Det trur eg også. Men det er ikkje DNT som har fått folk til å bu i telt, i alle fall ikkje dei seinaste 80 åra.

Dette ser jo ut som kjøpepulk En kan jo se at pulken er blank så tipper det glir langt bedre enn uten den oppfriskningen. Bra jobbet!

Det er ingen bestemt grense for når gass ikkje fungerer tilfredstillande. Med ståande gassboks, vert gassboksen nedkjøla ved bruk, så effekten vil avta ganske raskt. Det kan vera uproblematisk når ein bare skal koke opp litt kaffevatn, men det er ikkje noko ein ynskjer når ein vil fyre i teltet over lang tid. Med gassboksen oppned, er ikkje nedkjølinga det store problemet. Men gasstrykket er avhengig av temperaturen, så effekten vil vera dårlegare jo kaldare det er. For å fyre i telt, vil du gjerne ha meir effekt når det er kaldare. Så mitt råd, er å velge andre brennstoff som faktis fungerer i kulda. Både parafin og bensin fungerer godt, og har vore brukt til teltfyring i kalde strok lenger enn nokon av oss har levd.

Her er vi helt på bølgelengde fiskekongen. Lettpakking er et middel til komfortabel sekk, ikke en aktivitet i seg selv for de aller fleste. Er selv av de som har en lett basevekt, men også har med et tungt kamera og fiskeutstyr. Har som utgangspunkt at totalvekten skal holdes under min komfortvekt (vekten da jeg begynner å merke sekken på ryggen). Første erfaring med lettpakking/minimalistisk pakking var forøvrig i forsvaret...

Har du gode såler som passer føttene dine?

Merkelig nok er den Danske Marine den eneste offentlige myndighet i verden, som driver organisert hundesledekjøring. Canadiske Mounted Police sluttet med det engang i 1960-tallet. Jeg vet ikke hva russerne gjør. Den dansk Sirius patrulje patruljerer den nordøstlige fjerdedel av Grønland – det meste er nasjonalpark - med 6 sledehold a 2 personer, hver med 12-15 hunder og sleder lastet 350-500 kg, med alt, tross utlagte depoter underveis. Hvert sledehold kjører ca. 4.000 km hver sledesesong i høsten november- desember og januar – juni. Sirius har sine egne hunder og avler selv og ønsker pgr. av slede vekten hunder noe større enn vanlig Grønlandshund. (hann på ca. 50 kg). Dette medfører ekstrem-foring av hund! Hundene fores normalt i 3 omganger fordelt hen over aftenen. Hver hund får først 400 gram pemmikan, når der er slått leir, lidt senere 350g-400g tørrfisk eller den tilsvarende mengde og sist på aftenen en klump svinefett på 125g-250g (jo kaldere, jo mere fett). Fra tørrfisken får hunden viktige proteiner, fra pemmikanen, der grovt sagt består av fett og kulhydrater, får den masser av brennstoff til musklene. Kronch Pemmikanen er utviklet Henne Pet foods spesielt til Sirius patruljen og består af fett (fettprosenten er helt oppe på 58,5 % prosent!), laks, fiskemel, bygg, mais, sukkerbete, ølgjær og forskjellige vitaminer og mineraler. Det er en ekstrem kaloriplate, som inneholder ca. 6000 kcal. pr. kilo, eller ca. 2400 kcal. pr. plate. Den er vanskelig å få tak i og ganske dyr. Så jeg lager min egen pemmikan til snacking av mine 2 huskyer ved å steke en pakke kjøttdeig, tørke denne på 50-60g i varmluftsovn. Blande dette med 1 pakke smeltet svinefett – smult og tilsette en del havregryn. Man kunne sikkert også tilsette noe kokt, hakket kålrabi eller bete. Til slutt minner det om en avansert meisebolle – dog uten frø. Hundene elsker det i pauser på tur og får god tilførsel av energi. Det inneholder jo ikke noe du ikke tåler selv, så strengt tatt kan man selv også spise av det, hvis nødvendig. Jeg har smakt på det – ikke helt ille. Aftenposten/A-magasinet har av og til små notiser om merkelig og unyttig forskning. En var at hunder, selv minste teppetisser foretrekker for med opp mot 60 % fett, hvis mulig. Dette svarer til ovenstående. Hilsen Elgen

1. Så absolut, det är ingen här som säger att "alla må" eller "ingen får" eller något liknande. Rubriken på denna tråden är dock Hvorfor lettpakke, så det er kanske relevant att ange varför man ikke gör det, men man får finna sig i att få svar som är relevanta för lättpackning. 2. Lättpackning handlar inte om pengar utan om att tänka på ett nytt sätt när man packar. Till exempel genom att integrera kläder som en del av sovsystemet, så oavsett om man väljer syntet eller dunsäck så väljer man en lättare och lite kallare säck och sover med extra kläder på sig och får då också en lägre volym. Återigen, detta är helt frivilligt, ingen måste göra detta, men möjligheter diskuteras här. 3. Detta är ju en del av vad som diskuteras på en tråd som denna, vad som är försvarligt att lämna hemma, vad man må ha med och vad som kan brukas till flera forskjellige ting på listan. Stort sett allting på den listan har jag med i en eller annan form. På en polarexpedition är extra säkerhetstilltag en viktig del av planläggningen, men är till viss del overkill på en fjälltur med relativt få övernattningar (jämfört med polarexpeditioner som ofta går över en och upptill flera månader). När jag lättpackar får jag nya erfarenheter av vad som fungerar ute i naturen, sommar som vinter. När jag känner att jag är osäker på vad som fungerar eller inte så frågar jag gärna på ett forum liknande detta, och när någon frågar delar jag med mig av egna erfarenheter. Detta är en orsak till att jag lättpackar. Med lättpackning lär jag hur jag kan få packvikten ner mera om jag vill (vilket jag oftast vill).

Takk for den! Ser ut som en grei kombinasjon med avgang Haukeliseter kl. :0410 (foer fanden får sett sola) Ank. Odda kl. :0525 Videre med rute 991 med avg. kl. :0720 og ank. kl. :0935 Dyranut. Blir tidlig å komme seg opp, men hva har det å si så lenge man har telt?

@quer993 Jeg er ikke helt sikker på hva du forsøker å sige her. Mener du at NGI, NVE og resten av de folk og organisasjoner i verden som beskjeftiger seg med skredulykker og skredvarsler er med i en eller annen konspirasjons liga som vil skjule et eller annet fra "folket"? NGI sin rapport(er) er jo egentlig likegyldige i denne sammenheng, det slo meg bare, at det var denne ulykke som var blitt brukt som argument for skreds uforutsigbarhet, når det soleklart var i skredterreng - det er tross alt ikke NGI som skaper terrenget... Rapportene trenger en jo ikke for å kunne (forut)si om det er potensielt skredterreng. Når fyrst rapporten kommer, er det uansett for seint å gjøre seg taker om det er farlig, da er ulykken jo så er skjet... Det er jo bare å se på skredkartet, eller måle bratthet på kart slikt som me gjorde innen skredkart kom på nett, og så etterprøve i terrenget. Kopler en det på alt den informasjon der er kommet frem gjennom ganske mange år med forskning på skred rundt om i verden, kan en jo nettopp klassifiserer terreng som potentielt skred terreng eller ikke - altså løsneområde, skredbane/utløpsområde. Da kan en treffe 100% skredtrygge veivalg.

Mountain Hard Wear sine nyeste Lamina-poser komprimeres ganske godt. Verdt å sjekke ut hvis man skal ha syntetisk pose..

1. Folk må få lov å gå sin egen tur 2. Folk folk har det utstyret de har. Det finnes folk som ikke har råd til å kjøpe seg en dunpose, men må klare seg med syntetpose. Skal jeg presse soveposen min nedi 60 liter sekken min er det ikke plass til ei ekstra lue en gang isekken, om jeg i det hele tatt får den nedi. At du har utsyr som får plass i en såpass liten sekk er jo fint for deg.... 3. Ellers så er jo anbefalingene folk får for ferdsel i fjellet ganske klare, og jeg går ut fra at de mange følger dem. Her fra DNT, og dett er bare den delen som de anbefaler at man har i sekken: I sekken (i vanntette poser) Tykk ullgenser/fleecejakke Mye volum ekstra Ullvotter/vanter ekstra Ullskjerf/løshals Ekstra lue Undertøyskift i ull Vindsekk Spade Førstehjelpsaker Strømpe- og sokkeskift Sovepose* Ligge- eller sitteunderlag* Stearinlys Fyrstikker (i vanntett pose) Hodelykt Niste og reserveproviant Termos m/varm drikke Toalettsaker Toalettpapir Lett håndkle Lette innesko Penger Nøkler (til hyttene, bilen, hjemmet osv.) Medlemskort i DNT Ev. lett dunjakke/varmejakke Og skal man overnatte ute må man også ha tarp eller telt. Velger man hammock, kommer selve hammocken og underteppe i tiltegg. Og folk følger gjerne slike råd. Her skal det ikke mer enn en syntetpose til vinterbruk til før en storsekk i 100+ størrelse er full...

Isfisketur på Endtjern i Østmarka. Blei ikke rare fangsten, en bitteliten abbor, men fiskingen var mest for å ha noe å gjøre. Flott dag i sola Fikk endelig testa Outdoor Gourmet Company og det var virkelig bra saker!

Fjellfie! Ikke utsikt over noe spesielt, egentlig. Bare vidda på Ålsfjella. Øystlivatnet i forgrunnen, og Nysetfejellet i bakgrunnen. Tatt på torsdag.

Hei fjellforum, sender et lite postkort fra Nordmarka! Skitur, sent igang fra Skar, men nydelig vær. Traff bra med rød voks i starten, siden gikk det litt opp og ned. Isete og vinglete på vannene, spesielt over Helgeren og Hakkloa. Mye folk ute, men etter Øyungen ble det mer glissent. Hilsen Tarjei Ruten: Skar - Øyungen - Helgeren - Trehørningen - Manntjern - Hakkloa - Kikut - Glåmene - Skjennungen - Ullevålseter - Sognsvann (vest).

Ser at det er litt uenigheter, jeg har nettopp kommet hjem fra en tur i mye "opp og ned", da var jeg glad jeg hadde stivt drag. Jeg har en fjellpulken ekspedisjon, så en stor pulk, men fordel var at jeg slapp å pakke så høyt. Så en fin jomfrutur med pulken. Men da jeg falt ble draget veldig skjevt, så det slipper man hvertfall med taudrag da.

De skal jo i teorien ikke dytte i folk så håper ikke det skjer så veldig ofte. Men å finne turgåere kan være et lite problem når man trener ja. Spesielt joggere. Hunden kommer tilbake til fører og viser den har funnet noe og når man skal ut å finne personen er de jo over alle hauger

Haha! Hadde det skjedd meg vet jeg ikke helt hva jeg ville gjort

Lettpakking er en ting, Pakke Lett er en annen. Selv lærte jeg den harde veien at en sekk til en vintertur som kjennes OK tung ut hjemme, ikke var like OK når den skulle bæres flere dager i strekk... Derfor veier f.eks ikke vinterposen min 2.5kg lengre, den veier 1.1kg og er attpåtil varmere. Kokesystemet veier litt mindre, thermosen veier mindre, vottene veier mindre, skiene/støvlene veier mindre, jeg har ikke med fult så mye dill-dall, og litt annen "mix" på maten osv, osv. Teltet veier litt mer, men egner seg bedre til formålet. For min del resulterte "den harde veien" i et Excel-ark, der hver eneste lille fis jeg hadde med ble veid, da så jeg hvor alle kiloene kom fra, og hvordan jeg kunne kvitte meg med en god del av de. Jeg pakker ikke lettere for å kunne "cover more ground" på en etappe, jeg vil bruke litt tid til å se rundt meg, ikke bare ha nesa ned mot støvlene fordi jeg må å se hvor jeg setter beina, fordi jeg skal fortest mulig frem. Jeg pakker lettere for å ha det litt mer komfortabelt når jeg forflytter meg, men ikke på bekostning av sikkerheten og komforten. Jeg har ikke fått den sykdommen hvor jeg skal fortest mulig frem, jeg ligger ikke i et alt for veikt og ukomfortabelt krypinn bare fordi det er lett, jeg velger ikke å ta sjansen på å fryse for å spare 200g. Turglede, sikkerhet, komfort, alt henger samen, også med det å pakke lettere.

Tur med Nils Tjuvfisker til Nånesnapen-693 moh, på vestsida av Byglandsfjorden. Start nede i bukta bak undertegnede. 500 høydemetere på silkeføre. Brukbart vær. Nils Tjuvfisker på evig speiding etter fiskevann. Lauvdalsbygda nedunder. Silkeføre............... Standard kamuflasje og forkledning for en tjuvfisker..

Tusen takk alle sammen for gode og utfyllende svar. Det setter jeg pris på. Skal ta dette med meg videre i kjøpet av en hagle

Nok et flott treff er over og jeg nevnte vel i et anfall av "tro på god tid" - at jeg skulle skrive noen ord fra den flotte vandringen vi hadde innover til Jengelen. Like mye som turrapport - så kan jo dere andre legge ut deres bilder fra turen i denne tråden. Jeg og Lill tok ikke så mange (bra) bilder. Men til forskjell fra vanlig hadde vi denne gangen med proff fotograf, og forholdene burde ligge tilrette for minst ett blinkskudd Dette treffet har altså vært planlagt i lang tid . Deltagere var meg, min samboer @LillM, @graham, @tronn, @hvalhai. Også @Soela og @ragnar olaus var med - de lå i hvert sitt telt utenfor hytten. Området ved Jengelen er det mest besøkte området av Børgefjell NP, og det skulle vel passe godt at 50 års jubilanten får besøk fra 10 års jubilanten Fjellforum Dette flotte og frodige fjellområdet som ligger i Børgefjell - Sør-Helgeland er lite tilrettelagt, men her ligger et par hytter fra Vefsn og Grane Jeger og fisk og det er hytta fra Vefsn Jeger og fisk vi skal benytte - Jengelhytta har en svært spennende historie - som man kan lese om her. Distansen inn er ca 15-16 km, og det er noe myr innover. Det foregår nå en jobb med å klopplegge de verste myrene med 2" brede furubord. Disse legges mot vadestedet som er absolutt korteste trase. Broa er mest brukt om elva er flomstor. ****************************************************************************** Onsdag 2 oktober 2013 Jeg og Lill stresser avgårde innover til hytta vår på onsdagen. Soela sitter på hos oss, og graham kommer også på kvelden til hytta vår. Vi tar tidlig kveld på hytta, men det er en fantastisk vinterhimmel ute og Soela benytter sjansen til å få tatt noen bilder. Vi tømmer vel noe leftover som holder på å gå ut på dato på hytta også den kvelden tronn og Hvalhai kjører fra Oslo på onsdagen og overnatter underveis. ****************************************************************************** Torsdag 3 oktober 2013 "Tilfeldigvis" kommer tronn og Hvalhai samtidig til Thomasvatn (ved Majavatn) så vi blir 6 stykker som skal gå innover i lag. Vi holder god fart opp fra Thomasvann selv om sekkene nødvendigvis er noe tunge. Har man store sekker må man jo fylle de før man skal på tur. Vi tar en liten pustepause og nyter utsikten utover mot vest og der vi kommer i fra. Været er jo bare helt fantastisk - vindstille og T-skjortevær. Vi hadde jo gått ut med en godværsgaranti, men etterhvert som turen skred frem ble det vel heller snakk om en værgaranti: Dette med T-skjortevær ble en stående vits de siste 2 dageme.. PÅ bildet over ser man Kvigtinden litt hvit helt til venstre i bildet. Storelva har svært liten vannføring for tiden og noen velger å krysse elva uten å ta av støvlene, mens noen velger å vade i barføttene. Jeg visste at det var ganske mye myr, men trodde det var lagt klopper - og da i mot broa slik at man kunne slippe vading og myr, men det er ikke tilfelle. Det er visst sjelden det er behov for å benytte broa. Vi kommer snart inn på disse store plankene som Fjelltjenesten legger ut. Hver planke veier 120 kg, så de er avhengige av gode GPS posisjoner for å få de på rett sted med snøcooter. Vi finner stien oppover Orrekskardet ganske tung. Myrdragene er tunge - terrenget er vått og det er ingen god sti å gå på. Etter som vi vinner høyde blir stien lettere å finne - mindre myr og kratt. Det er såpass sent på ettermiddagen så vi tar oss ikke tid til å fiske i Orrekvatnet. Ragnar har for øvrig teltet her ved Orrekvatnet - og vi forventer å treffe han ved hytten når vi kommer om ettermiddagen - noe vi også gjør. Det blir etterhvert en fin ettermiddag - vi tar pause i sola. Solen varmer godt i det vindstille fjellskardet. Det er helt stille i naturen nå - bare en og annen pesende fjellforumer som kan høres - for de skulle ha ører. Ja og klikkingen fra kameraene. Vi har nå bare stigningen opp til skardet over mot Jengelenområdet Vi kommer omsider over mot Jengelenområdet og får en flott utsikt ut over mot sørlige deler av Børgefjell NP. Ved ankomst hytta treffer vi Ragnar Olaus med hund - som hadde slått opp teltet ved hytta. Alt gikk som planlagt med denne innmarsjen. Vi får kommet oss til rette i hytta - innmarspilsen ble fort konsumert og den smakte fortreffelig. Vi oppdaget fort at vi ikke hadde koordinert innkjøpet av vin - men man skal da kose seg litt på tur Denne hytten er litt spesiell siden den er basert på parafinoppvarming - blir litt lesing i bruksanvisningen før vi får tent opp ****************************************************************************** Fredag 4 oktober 2013 Neste morgen er det frost og helt vindstille ute. En stor reinsdyrsbukk går og beiter ikke langt fra hytta. Teltet til Ragnar ses i det fjerne her på dette bildet. Vi er noe trege på morningen - uvisst av hvilken grunn. Lang innmarsj dagen før kan være en årsak, for lite rødvin kan være en annen. Uansett er det OK meldinger for denne dagen også, så vi setter kursen nordover mot Lille Kjukkelen og eventuelt også Vajavatnet Lill prøver fiskelykken i Lille Kjukkelen. Kvigtinden ligger uberørt av oss denne turen, men det ble jo kastet noen blikk oppover dit. Vi snakket vel om det - men skulle man opp dit måtte man stått opp tidligere enn tidlig (før føglan pisser) Sluken sklir utover på isen når vi kaster fra land ved lille Kjukkelen..Vinteren er tydeligvis i anmarsj her inne. tronn, graham, meg og soela. En stille stund ved vatnet. Ikke ofte det er så vindstille i disse traktene i oktober. Det beiter store mengder reinsdyr i området. Antallet ligger rundt 5000 dyr. I Børgefjell er reinen stor og velfødd. Vi bestemmer oss for å sette kursen mot Vajavatnet - som ligger noen hundre høydemeter over der vi befinner oss, på ca 930 moh. I det fjerne skimtes Gaukarvatnet og alle disse småvannene - som nok har storfiskhemmeligheter å by på. Bak til venstre blir mot Store Børgefjellet og svensk side Vi nærmer oss vannet Frem med fiskeutstyret! Vi kaster og kaster. Vinden begynner å blåse - solen går ned - og vi er vel nærmest halvveis bestemt på å gå ned - da det plutselig hugger til. For å gjøre en kort historie enda kortere. Fisken var på 1035 gram. Jeg vil ikke gi den karakteristikken "i god kondisjon", for den var lang og noe tynn, med stort hode. Fisken burde nok veid rundt 2 kg var vi enige om Uansett - vi fikk blod på tann - og aldri har det vel flydd så mye kobber og stål over vannflaten som nå - men det blir med den ene. Jeg har ikke med meg kamera, så det ble ikke noe skrytebilde av denne fisken - men det kommer kanskje fra noen andre? Vi går via fjellet Store Kjukkelen (1030)på veien tilbake til hytta og blir belønnet med en uforglemmelig utsikt fra toppen. Jeg har kun med meg et jallakamera opp her, så utsiktsbildene får komme fra noen andre! På veien ned fra fjellet går Soela og jeg i lag, mens graham og tronn strener litt lenger ned. Jeg og Soela mener vi skal klare å komme ned før de, men når vi kommer til hytten er de alt i hytta og varmer seg. På kvelden har vi fellesmiddag. Vi hadde viltgryte - der alle stilte med noe kjøtt osv - det var en stor suksess - alle ble mer enn mette som vanlig. Kvelden gikk til generellt turprat og fliring. Vi snakket ikke om turutstyr... Eller kanskje vi gjorde det - ****************************************************************************** Lørdag 5 oktober 2013 Om de to første dagene har vært fine - så blir de to siste noe regnfyllte - for å si det mildt. Det var meldt noen få mm med nedbør, men det blir ganske kraftig regn i støytan - og noe vind. Noen av oss (tronn, graham og jeg)setter ut båten for å prøve fiskelykken. Det var ikke så mye fribord når vi satt der så det spørs om det var nok med oss i båten og at det passet godt at vi fikk bare 2 fisker 2 stk Børgefjellørreter i veldig god kondisjon landes - akkurat nok til middag for alle sammen på ettermiddagen. ****************************************************************************** Søndag 6 oktober 2013 På morningen er tronn og Hvalhai avgårde veldig tidlig. De har foran seg en lang og lengre enn lang hjemreise. Imponerende og sprekt å kjøre så langt for en tur! Vi andre kommer ut av hytta sånn i 1015 tiden - og er nede ved parkeringen før 3. Det regner ganske heftig - og jeg snakker med tronn for å høre om elva fortsatt er kryssbar. Det er den heldigvis. På veien ut treffer vi Fjelltjenesten som er oppi skardet for å planlegge til vinterens klopplegging - GPS posisjoner etc skal noteres. Ivrige folk som er på jobb på søndagene. Som en avrunding av denne turrapporten må jeg bare si at hele turen kun var positiv. Ikke en klage fra noen selv om skoene kanskje var fulle av vann eller sekken var tung. Alle sammen bidro både i indretjeneste og på å gjøre dette til en minneverdig opplevelse/tur i fjellet. Som jeg kanskje har nevnt før - disse forumturene gir en ekstra dimensjon til forumet med at man treffer likesinnede. Flere av de som deltar på disse forumtreffene - treffes nå på andre turer eller i andre sammenhenger - og varig vennskap spleises - noe som kun er positivt! Takk for en super tur alle sammen!