Vinnerliste

10000kr tilsvarer en uke ulønnet permisjon fra jobben! Dra heller på tur, da har du 9 dager til rådighet om du har fri helgen før! 😃😃😃 (Eller skal man jobber mer for å få råd til ting man ikke trenger, og ting man ikke får tid til å bruke?)...

Endelig en finværsdag inneklemt mellom alt møkkaværet her i Bergen - og det samtidig med en helt grei jobbkalender. Da ble buss tidlig til jobb, og så kunne jeg ta løs tidlig på hjemturen over Gravdalsfejllet og Holefjellet - og nyte et par kaffepauser og sol Det gjorde godt

Gode betraktninger En slik våt og kald tur som beskrives over, har jeg funnet ut har en ganske betydelig nytteverdi. For etter noen slike turer blir det nødvendigvis ikke så mye mer hyggelig, men de turene hvor det regner litt mindre og er litt varmere blir mye bedre! Jeg opplever at psyken blir litt «herdet» av turer i dårlig vær. Nå skal være bli betydelig dårligere før jeg synes været oppleves guffent, enn tidligere år da jeg helst var ute i godt vær. Så lærer man litt om utstyret og klærne sine i slikt vær, som kanskje gjør neste tur litt tørrere. Å lete etter tørr ved i skogen og fyre bål er ikke noe triks på vestlandet etter ett par måneder sammenhengende nedbør, synes jeg.

Fordi du har lyst på? Fordi N+1 regelen gjelder fortsatt når du bare har 4 telt. Fordi Keron 4GT er 16,6% lettere en Saitiris Fordi Keron 4GT er mye enklere å sette opp en Saitiris Fordi du da kan ta med deg mange venner på tur med Saitiris og Keron 4GT samtidig? Trenger du flere argumenter? 😄

Fikk testet den skikkelig med 24.3 kg i 2 mil i ulendt terreng. Helt knall ryggsekk. Skjønner godt nå hva som menes med tung ikke vond

8" Old fashion

Trolig er sesongen rekordtidlig i gang her på sørvestlandet!

Det er bedre å sammenligne i Wh, for å unngå differanser i volt. Jeg tror flere mobilprodusenter oppgir mAh ved 5 volt. iPhone XR har 11,16 Wh batteri. 10 000 mAh batteribank tilsvarer 37 wH ved 3,7 volt eller 36 wH ved 3,6 volt. Dvs en teoretisk kapasitet på rundt 3,3 oppladinger. Grunnet varmetap o.l. vil praktisk kapasitet ligge et sted mellom 60-75%. Gopro HERO4 har 4,4Wh batteri. Hvis vi da er forsiktige og regner med 60% så burde altså 10k mAh holde. 22,2 wH holder en hel opplading av iPhone, pluss 2,5 ganger Gopro-batteri. Og da tar vi i tillegg utgangspunkt i at begge deler lades fra helt tomt til helt fullt. Ellers et lite tips @Marius Engelsen. Nyere telefoner; både iPhone og andre modeller, kommer nå stort sett med USB-C kabler. Det kan være greit å finne en batteribank med USB-C utgang i tillegg til vanlig USB-A så er den litt mer sikret for fremtiden. Da vil du også kunne dra nytte av raskere lading av tlf, se gjerne etter en med 18W USB-C ut og gjerne samme inn.

Jeg har et par av de Andersson PD/QC 3.0 som er testvinner i testen borgern viser til, og har foreløpig ikke noe å utsette på dem.... Er ikke vanntette, men... Koster 399 med fri frakt

Alltid vanskelig med kjøpelyst. Men det er ikke alltid det gir den gleden man forventer heller. Så klart spennende med nytt telt men du har mange fine fra før. Så nyfaktoren kan fort bli borte. Det er et stort og tungt telt å bruke alene så det kan fort bli liggende etter de første turene. Mange som kjøper seg ting for å glede seg selv i hverdagen men den effekten er ofte kortvarig. En ny Iphone er litt bedre enn den forrige men etter litt bruk er ikke forskjellen så stor f.eks. Setter man opp en rasjonell analyse av ting man gjør med en kolonne med 1-10 på forventninger og en kolonne med 1-10 på opplevelse i ettertid vil man nok fort se at å kjøpe mye ikke svarer til forventningene over tid. Det er heller ting man gjør som kommer i pluss enn ting man kjøper.

Hvis man gjør ting litt forenklet så kan man stort sett bruke sunn fornuft og kardemommeloven Men mye bra input her, allemannsretten gjelder bare definisjonen utmark - all annen eiendom kan ha særregler. Hvis du slår opp telt i strandområder eller i friområder totalt utenfor sesong så tviler jeg på noen reagerer så fremt man oppfører seg normalt og er stille og rolig. Men klart om du fyrer i gang en sankthansbål og kjører disco på kvelden så stiller det seg annerledes Jeg er en forkjemper for sunn fornuft kontra å tolke regulativer og lovet ned i detaljer.

En helt vanlig søndagstur. Bestyrerinnen hadde ikke vært med på tur i det siste. Søndag var både hun og jeg klar for en vanlig søndagstur. Det var ikke helt lett å bli enige om hvor vi skulle ta turen. Som vanlig ville bestyrerinnen helst gå langs sjøen. Jeg hadde sett for meg en tur oppe på Høgjæren. Det var en stund siden vi hadde tråkket opp stiene på den kanten. Bestyrerinnen var skeptisk. Det hadde regnet en god del den siste tiden, og hun mente det ville være mye sorpe og søle. Hun hadde rett... Det ble altså en tur på Høgjæren. Fra Holmavatn mot Synesvarden og videre mot steinkjerringå før vi satte kursen tilbake mot Holmavatn. For en gangs skyld var det blå himmel og sol – på morgenen. Sola forsvant ganske fort bak skydekket, og på vei oppover mot Høgjæren fikk vi regn på ruta. Det så ut til å bli en vanlig dag med regn og greier. At det ville være en del på tur denne dagen. Da vi kom til parkeringsplassen ved Holmavatn, var det en del bil, men langt fra så mange som det burde – på en fin søndag. Ikke mange meterne fra bilen var stien et langt sorpehull. Vi måtte ut i terrenget for å komme fram. Heldigvis var det bedre sti for det meste. Det var tørt på steinene. Det regnet vi fikk på ruta, hadde heldigvis ikke gått over vårt turområde. Bestyrerinnen tar mot Synesvarden. Jeg og Broderen velger alltid å gå først mot Steinkjerringå. Hvorfor vi velger denne veien er jeg ikke sikker på, men vi får noen greie bakker ned fra Synesvarden mot Holmavatn på slutten. Bestyrerinnen og jeg fikk bakken i mot oss. Nå er ikke bakkene spesielt bratte – helst ganske slake, men det er likevel noen drøye høydemeter oppover før vi kan finne fram boka inne i steinhaugen på Synesvarden. Bestyrerinnen er nøye på å føre oss inn i protokollene rundt om. Selvsagt er det bare en unnskyldning for å sjekke om det har vært kjente på tur. Det ville være litt feil å ikke få med seg hvem som har vært hvor – mener Bestyrerinnen. Denne dagen var vi alene på toppen, men det var folk foran oss mot Steinkjerringå, og det kom folk oppover fra parkeringsplassen ved Toppdal. Vi hadde holdt en grei fart opp mot Synesvarden. Bestyrerinnen hang godt med i bakkene oppover. Det lover greit for vårt opphold i «syden» med tur nesten hver dag i 14 dager. Treningen gir grunnlag for noen flotte turer. Og forhåpentlig hindrer det også gnagsår under «syden»oppholdet. Nede ved Steinkjerringå var det folk. En god del folk. Bestyrerinnen sto omtrent i kø for å få låne protokollen. I «køen» kom vi i snakk med et annet par. De var også på tur rundt, som oss. Det ble til at vi holdt følge tilbake til bilen. Skikkelig kjekke folk å bli kjent med. Omtrent som vi ofte blir kjent med, og snakker med, kjekke folk på Blåfjellenden. Det ble en hyggelig halvtime i godt «drøs» mot bilen. En flott avslutning på en grei tur. Les hele artikkelen

Da har man vært inaktiv ganske så lenge (til mitt lille forsvar så skal det sies at jeg og synes det er litt vel mye tråder om utstyr, som jeg egentlig ikke er så interessert i). Jeg har lenge tenkt å skrive om denne turen her, og regner med at det og vil dukke opp en rapport her etterhvert (når en bare får stablet opp alt som foregår i hodet en gang i tiden). I (fjor) høst gikk årets (andre) langtur fra München til Venezia over Alpene og Dolomittene, på en rute som er lite kjent utenfor den tysk-talende delen av verden, Der Traumpfad. Jeg har nå begynt å skrive om vandringen på bloggen min og første dag er ute. Det må benevnes at selv om denne ruten for alvor gjelder å gå i Alpene og Dolomittene, er de første få dagene helt flate. Men her er uansett lenken til første dagen, hvor jeg gikk fra München til Wolfratshausen: Der Traumpfad, dag 1: München - Wolfratshausen ' Bildet er av Isarwerkkanal.

Dagens tur er kommet i bloggen. Årets første soltur! Selv når jeg har vært en tur i syden/sørpå midtvinters har det likevel vært en spesiell følelse å se "den egentlige" (det er liksom litt juks i syden på en måte) komme tilbake. I år har jeg heller ikke det, så det er månedsvis siden sist – følelsen er i grunnen litt ubeskrivelig. Spesielt når det stort sett er overskyet, men så klarer sola å sloss seg gjennom til slutt. Herlig tur, HER i bloggen nå!

Da kom Utvær i posten i dag, og den er jo unektelig en mye penere kniv enn Garberg. Men jeg merker jo samtidig at dette er en kniv jeg vil være mer redd for enn Garberg, som er mer en herjekniv, det spiller liksom ingen rolle om den skulle få skader i skaftet ol. Nå har jeg ikke gjort annet enn å holde den i hånden, så kan ikke si noe om bruk, men størrelsen/lengden på skaftet ser ikke ut til å bli en utfordring for komforten selv om min hånd fyller hele lengden, i hvertfall ikke slik jeg har for vane å bruke kniver. Godt fornøyd i første runde

Active Track er ulovlig innen norsk regelverk da. Det står i lovverket du forplikter deg til å lese før du tar i bruk dronen Har derfor aldri brukt det. Men kommer regelendring når EU reglene kommer. Da skal alle registrere seg, og Active track e.l. blir lov under gitte forutsetninger.

Ja, så liten, og bare 180 gram. Da er det jo ikke noe i veien for at den faktisk blir med på tur! Gratis frakt, rett i postkassen. Det ble denne

Slenger meg på Andersson. Har en tilsvarende som den linkes til på 20.000 mAh. Veldig fornøyd! Bakdelen er at det tar lang tid å lade den opp igjen, men det spiller ingen stor rolle for meg. Jeg legger den bare på lading når jeg kommer hjem og da er det gjerne en stund til den skal brukes igjen.

Hei. Har tre store (20000mAh) powerbanker som jeg bruker. 1. iiglo Powerbank 20000 mAh. Denne har jeg hatt i 3 år og brukt mye. Robust. Fungerer bra, kapasiteten er veldig god men den tar lang tid å lade den opp (ca 14 timer). 2. Mophie Encore Plus Powerbank Lightning/Micro-USB (21000 mAh). Denne har jeg bare brukt i urbane strøk. Den har innebygd ladekabler og man kan få to forskjellige typer kabelsett med den. Moderat oppladingstid (12 timer). Virker grei men jeg har ikke prøvd den ute om vinteren. 3. Andersson PRB 3.5 20000 mAh. (20000mAh). Denne har et par klare fordeler: 1. Den har bypass lading, dvs at du kan lade powerbanken samtidig som at powerbanken lader annet utstyr for deg. 2. Den fullades på halvparten av tiden til de to andre over, ca 8 timer. Grunnen til at jeg kjøpte den var at den var best i en stor test fra Teknisk Ukeblad. Så langt fornøyd. Har prøvd flere forskjellige ladere og har kommet fram til at den raskeste er iPhone sin lader for nettbrett (Apple 12W USB Power Adapter), altså den store typen som kan brukes til å lade både mobil og PC. Tidene jeg nevner over er basert på denne laderen. God tur.

Var en test på dette i fjor. Sikkert modeller der som er utgått men kan kanskje gi en pekepinn på merker du bør se etter og hva som er reell kapasitet i forhold til ditt behov . https://www.tek.no/samletest/i/9vXj9W/store-ndladere

Jeg har en Xiaomi 2C Powerbank på 20 000 mAH og er veldig fornøyd. Prisen er heller ikke så gal.

Tunge sekker blir alltid vonde det er bare spørsmål om tid. Tiden det tar varierer fra person til person og trening. Små pauser hvor du tar sekken av i 5 minutter hjelper stort. Hvor mange og hvor tette kan man variere etter formen, tyngde påmsekken eller humør. Hilsen turgåer som ikke er noen supermann.

Findr 94 og 102 er meget gode ski. Ikke de skiene som byr på mest lek og moro, men "dønn ærlige" ski som gjør det de får beskjed om. Lettkjørt med god flyt, bra innsving, moderat spenn og myk tupp. Også meget gode til telemark, men har lettvektskonstruksjon slik at man bør vurdere Quiver Killer eller blande epoxy og stålull ved montering til løs hæl. Åsnes fyk har jeg selv hatt med 84mm midtbredde. Ok ski til det meste, men blir litt nervøse på hardt underlag.

Jeg har ofte kommet over denne problemstillingen på lengre sykkelturer (langs landevei). Da kan det være kronglete å finne en kurant teltplass når man ikke er lokalkjent, er sliten etter en lang dag på sykkelsetet og sola er på vei ned. Da har jeg mer enn en gang slått opp teltet på et et friområde, strandområde eller rasteplass. Alltid i utkanten eller så diskret som mulig (vil jo være i fred), og er jo ute av teltet før folk kommer til om morgenen. Et lite fjelltelt gir lite fotavtrykk og en sykkel med oppakning gir et greit alibi for å begå slike små lovbrudd:-) Ikke noe jeg foretrekker, men særlig langs kysten kan det være vanskelig å finne en teltplass som ikke er privat (eller "privat") eller regulert. Har alltid gått fint, til og med i et tremannstelt på hurtigrutekaia i Sandnessjøen en lørdagsnatt:-)

Lamnia.. om jeg har har handlet der før? Vel...eh... et par ganger ja fjellforum.no/search/?q=Lamnia&type=forums_topic&item=37596 Har begge knivene du vurdere, gode kniver begge to. Woodsman blir oftere med ut på tur. Men går du mest i lavlandet og i skog, så kanskje Lars Fält kniven vil passe deg bedre. Edit: Et annet tips for å feste tennstålet til ei slire uten ferdiglaget feste (hylse). Klipp av passe kort bit av en sykkelslange, en som er så trang at du må jobbe litt for å trekke den på og litt opp på slira. Så stikker du fyrstålet under slangebiten som da vil holde fyrstålet der.

Som tidligere nevnt er rengjøring viktig. Men ikke glem at bensin er ferskvare. Har du bensin fra i fjor, kan denne brenne noe dårligere. Spesielt stillebrennere har jeg opplevd "hostende" inntil jeg fikk på fersk bensin

Jeg også er det Tor Erik, men greit å vite om det er noen regler før jeg bruker fornuften siden jeg er såpass nybegynner. Dette er ikke superviktig for meg, men jeg hadde likevel lyst til å spørre. Noen ganger kommer det helt andre svar enn jeg har forventet her inne. Skulle jeg likevel funnet på å bruke plassen for å teste utstyr, så hadde jeg vært så usynlig og stille jeg kunne. Jeg antar at om jeg hadde gjort noe galt, så håper jeg grunneier eller noen andre hadde kommet bort og sagt i fra på en hyggelig måte. Da er det jo strengt tatt bare å bryte opp leir. Bål hadde nok blitt i kvistbrenner-størrelse. Jeg har igrunn ått svar på det jeg lurte på. Tusen takk.

Juni 2018 meldte jeg meg på ventelisten til den legendariske Nic Westermann. November 2019 fikk jeg mulighet for å legge inn en ordre. I dag fikk jeg pakken i posten 😁 en 50mm twcacam og sløjdkniv 👍

Malamuten Ing blir med på det meste

Arcteryx Bora 80l på finn. Håper denne skal bli bedre venn med rygg og hofter enn Gregory...

Beklager avsporingen. Men jeg husker fra perioden før disse silencerene ble populære, så ble stillebrennere her på forumet nærmest beskrevet som søppel sammenlignet med bråkebrennere. Susen fra bråkebrenner var som terapi for ørene, og fraværet av bråket var en sikkerhetsrisiko man ikke ville utsette seg for. Rart hvordan tidene forandrer seg her inne 😂😂😂 (Nb! Jeg sikter ikke til DEG, dette var bare en genrell betraktning )

En litt kort lørdagstur. Det har vært mye vått vær i det siste. Sånn inne i mellom har det av og til vært en dag med bra – og tørt – turvær. Slik vi hadde det på fredag. Bestyrerinnen og jeg. Sand og strand er greit, selv i regnvær. Det blir lite søle og vann langs sjøkanten. Det kan bli for mange korte turer langs stranden. Det burde være mulig å gå tur i høyden. YR meldte om rimelig bra vær lørdag. Til og med sol en stund midt på dagen. På morgenen hadde de ombestemt seg. Utsolgt på sol, erstatningsvaren var overskyet... Den planlagte turen rundt Li, ble plutselig ikke så kjekk å se fram til. Det var så vidt noenlunde vær på morgenen, men med grått og trist vær i vente, ble dørstokkmila ganske drøy. Litt ut på dagen, fant jeg ut at det ikke kunne bli nok en lørdag uten tur. Og været var jo ikke så alt for dårlig. Jeg kunne jo ta en litt kortere tur enn rundt Li. Hva med en tur til Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Den turen er et par kilometer kortere enn rundturen rundt Li. I tillegg til å være kortere, er den også mindre «grov». Det er lite klatring og små opp-og-ned bakker. Det tar tid å komme rundt Li etterhvert. Det ble ikke bedre vær på turen innover mot Sandnes. Det var en lysning i vest, men den ble ganske fort avløst av noen mørke skyer. Siden jeg alt var på vei, og hadde pakket for en tur, så fikk jeg heller starte. Skulle det bli for galt, var det mulig å snu, eller korte inn turen. Jakken måtte på da jeg startet turen. Det blåste en sur vind, og det var så vidt litt regn i lufta. Selv opp de bratte bakken beholdt jeg jakken på. Helt opp mot toppen var jeg glad for vinterklærne. Da måtte hetta opp og lua godt ned over ørene. Det blåste, og hagel slo i jakken og hetta. Heldigvis kom været litt fra siden, men det som traff ansiktet sved i huden. Hvorfor er det slik at det dårlige været kommer på toppen... Litt nedenfor toppen traff jeg en jente som også var på tur. Hun kom fra Mattisrudlå og hadde hatt været rett i mot. Skikkelig surt. Selvsagt ble det bedre jo lengre ned jeg kom. Jeg tok det likevel litt rolig nedover bakkene. Det var mye sorpe og søle, og jeg skled enkelte plasser. Med nye sko, gikk det greit å holde seg tørr, selv om vann og søle enkelte ganger gikk langt opp på støvlene. Nede på veien ble til at jeg tok mot Fjogstadnuten. Uten denne rundturen mot parkeringsplassen blir det litt lite. Det blir et par eller opp mot tre kilometer ekstra. Jeg fikk været bakfra, og det var ganske greit å komme rundt. Nede i skogen ble det en skikkelig grei tur, og ved bilene, etter omtrent 8-9 kilometer og omtrent to timer, kunne jeg si til meg selv at denne gangen kunne turen godt ha vært lengre. Lett å si, men det var greit å sette seg i bilen å få varmen i kroppen. Les hele artikkelen

Min gode trurvenninne, Akita.

Tørking av klær i sovepose er noe man gjorde i militæret. Vinterstid vil jeg helst ikke ha våte klær liggende åpent inni innerteltet engang da det avgir mye kondens. Putter det som regel inni en tett pakkpose. Det eneste som får bli med i soveposen er tørt ullsett hvis behov, balaclava/lue/hals, ullstrømper eller kartanker, samt Nalgene-flaska med varmtvann. Absolutt ingenting fuktig inni dunposen! Da ber du om bråk... Klærne prøver jeg helst å tørke på kroppen under aktivitet.

Randonee-utstyret brukes oftest når jeg er på hytta i Sunnmørsalpene omringet av fantastiske topper i alle kanter. Siden jeg bor på Sørlandet, langt unna disse fjella, er det ikke ofte jeg har muligheten til å gå på topptur. Derfor undersøkte jeg hvor langt jeg måtte reise opp i landet for å finne noen flotte topper som ligger litt nærmere. Denne turen er et godt forslag om du vil på en flott randonee-tur i Sør-Norge!

Leita opp noe skiføre på Vegglifjell i dag. Litt vind, ellers fint

Vinteren her på sørlandet er ikke akkurat så mye vinter for tida, så tok meg en tur og satt meg på en liten odde ved et vann og fant fram kaffen

Bare hyggelig. Lykke til og god tur

På seg selv kjenner man andre, sies det... Fjällräven Anorak No. 8 er tung som bly, ikke vanntett, relativt stiv osv, men man får følelsen av å gå med en rustning som ikke kan gå i stykker selv om man brøyter seg gjennom tett granskog i evigheter, så da går man jo rundt med disse kompromissene da...selv om man aldri kommer til å brøyte seg gjennom tett granskog, for det er jo bare stress Slik er livet med bias, man konstruerer gode begrunnelser for seg selv.

Skiene blir litt lange. Jeg er 187 og bruker 205-210 avhengig av modell. Ser vel at 170-175 hadde passet han. Noen bruker lengre ski enn vanlig men de er som regel gode til å gå, eks Johaug. Lange ski er vanskeligere å styre.

En høstdag ved Frugga – denne gang med selskap av en harstadværing. Flott dag på havet, dette er et herlig område. HER i bloggen nå.

Fire på tur langs stranden. Lørdag var det nedbør – i bøtter og spann. Det fristet ikke med tur. Jeg ble sittende inne og kikke ut på det dårlige været, med dårlig samvittighet. Søndag var det klart jeg skulle på tur. Det var mer et spørsmål om hvor turen skulle gå, og hvem som skulle bli med. Bestyrerinnen har en tendens til å ta det med ro på morgenen. En god stund etter det hadde blitt lyst, forsøkte jeg forsiktig å slå frempå om tur. Bestyrerinnen var klar for tur, men ville vite hvor turen skulle gå. Broderen ga også beskjed om at han kunne tenke seg en spasertur. Litt etter kom beskjeden om at Broderen denne gang også ville ha med Bjørg. Vi ville bli 4 på tur. Med Bjørg på laget måtte det bli en litt kortere tur enn det jeg hadde sett for meg. Det kunne ikke bli en lang og tung tur med mange bakker. Det er ikke slike turer vi fire kan gjøre sammen. Nå var jo været ikke så aller verst. Det blåste litt. Det så ut som om det kunne komme noen dråper. Temperaturen var noen få grader over null. Det ville ikke være umulig å ta en tur langs stranden. Det er tross alt greit å få sjøluft i lungene og kjenne vinden i ansiktet. Selv om det skulle regne, så har vi jo regntøy... Den vanlige – korte – turen er fra Sele havn til Hellestø. Turen er normalt mellom 7 og 8 kilometer. Avhengig av hvor vi velger å snu for å ta fatt på tilbaketuren. Det er et par bekker som må forseres om vi skal få med den siste kilometeren... Det var en god del biler på Sele da vi kom. Mer enn vanlig, men det er heller ikke den turen vi velger som søndagstur. Vi kunne se folk, både rundt sjøhusene og på vei sørover. De fleste går likevel mot nord. Etter 4-500 meter på vei, går stien ut i sand-dynene. Her er det mulig å gå flere stier. Noen opp og ned sand-dyner, andre mer flatt inne mot jordene. Vi fulgte den flate sti, og kom ut på åpne stranden etter en stund. Rundt et lite nes, omtrent halvveis, er det tydelig at vi ikke er de eneste som bruker dette som turområde. Stie, eller de mange stiene, er tydelig slitt ned i terrenget. Her går det mye folk. Og mange bikkjer, selv om det heldigvis ikke er mye hundedritt i stien. Det var mange andre ute på tur denne dagen. Med og uten bikkjer. Det var nesten som et 17. mai tog. Vi holdt sammen til «parkeringsplassen» ved Hellestø og der tok Broderen og jeg en ekstra runde til enden av stranden, mens damene snudde og tok fatt på returen. Med bare Broderen og meg på tur,ble det litt mer fart. Vi skulle jo ta igjen de foran, og det betød at vi måtte skritte ut. To gamle gubber i full fart langs sjøkanten. Vi tok igjen de andre etter en liten halvtime. Nok til at både Broderen og jeg ble svette. Alle fire fortsatte mot bilen. Det ble (for Broderen og meg) de vanlige 8 kilometerne, og uansett en skikkelig fin søndagstur med Bestyrerinnen, Bjørg og Broderen. Les hele artikkelen

Ikke den ultimate kniven, men en jeg har sikla på en stund som en følgesvenn til hoftekniven min Opinel nr. 8! Veldig fornøyd med denne lille saken må jeg si

Kiwi og Tundra på Hardangervidda i sommer

Tullprat😁

Eg har eit enkelt system: alt eg vil ha tørt, pakkes i vanntette pakkposer. Alt som er vått/blir vått, oppbevares ute i fortelt. Innerteltet er "tørr" sone. Tarp er GENIALT og gir mykje kos på drittværdager; den gir ekstra beskyttelse over teltet og er den stor nok, så har du plutselig litt ekstra uteareal under tak. Perfekt å sitte under tarpen med ein kaffikopp og sjå/høre på regnet 😊 God tur!

Sørg for å ha tørt skift til å ha i teltet/posen. Ta på deg de våte klærne når du skal ut.

Mer kvistbrenner. Vi har ved et par anledninger kappet kubber i passe lengde som innmaten og kløyvet de i to eller fire (avhengig av størrelse) med kubbe/turkniv og brukt halvdelene eller kvartdelene i brenneren og stappet never og småkvist mellom. Da oppnår vi en "lengebrennemodus". Har fungert utmerket når man skal lage flere stekepanner med noe på rad og kaffe etterpå f.eks. Kan anbefales! Ca sånn: 20190727_202219.mp4

Var litt i samme situasjon som deg i fjor angående Xenith, der eg hadde som eit krav at sekken skulle ha avtakbart topplokk som kunne brukes som rumpetaske. Uansett, det at sekken passet meg 100% og var en fryd å bære "tungt" med trumfet lett mangelen på daypack. Så nå har eg en Xenith 88 som eg digger, og ein STS daypack som tar null plass i sekken Det kan jo oså være ein mulighet for deg, ettersom det er andre egenskaper med ein tursekk som er viktigere enn daypack. bare eit forslag https://seatosummitusa.com/products/ultra-sil-day-pack