Vinnerliste

Fredag 1.2.2019: Da var tiden kommer for helgetur. Det spøker veldig for turen, det er meldt 12m/s med vind -12 grader og det er kolonnekjøring på rv7. Jaja, vi kjører fra Bergen og tar kjangsen. Veien er heldigvis åpen, men det kan innføres kolonnekjøring på kort varsel. Ved ankomst Dyranut var været ganske heftig. Det blåser minst like mye som det var meldt, og det er mye kaldere enn meldt. Vi legger i vei ut i mørket ca. kl 18-19 med kun skibrillene og hodelyktene stikkende utenfor dunjakken. De som er på treningsleir for Expedition Amundsen er i full gang, kanskje 20-40 personer ute i terrenget. De skal jo normalt ligge ute denne natten, men det ser ut til at de trekker tilbake til Dyranut, det ble kanskje litt for heftig å sove ute i det været? Vi tar ikke hintet, og fortsetter ett par kilometer og slår opp leir. Vi treffer kun èn person resten av helgen, på scooter... Jeg lar videoen fortelle resten, den ble ikke så veldig lang. Med kulig og temperaturer ned mot 30 minus var ikke fingre og kamera alltid på lag. Men ett GoPro hero lar seg faktisk betjene fint med tykke votter Kos dere:

Hun har dratt pulk siden hun fylte 9. Her er bilder fra tur over Hardangervidda det første året. Da tok jeg pulken hennes innimellom, som regel fordi hun ville kjøre skikkelig i nedoverbakkene og innimellem fordi hun var sliten. Hun dro den vel minst halvparten av tiden alle dagene.

I dag sa jeg opp jobben. Litt uvirkelig og skummelt, men mest av alt føles det riktig. Takk alle tilbakemeldinger her inne. Det har absolutt vert medvirkenden til valget jeg nå har tatt.

Om du legg ei kald pølse i en kald thremos vert ho ikkje varm. No har du som menneske heldigvis evne til varmeutvikling sjølv, men likevel gjeld prinsippet delvis. Dersom du ikkje får varma opp soveposen med kroppsvarmen din fordi du sjølv er for kald, eller fordi du isolerar all kroppsvarmen din inne med masse kle, vel...så vert posen aldri gjennomvarm og det stilleståande varme luftlaget den skal representere rundt deg vert aldri som tenkt. Du kan anten kle av deg meir, og varme opp posen med din kroppsvarme, for så evt å spe på litt med plagg på dei punkta du kjenner at du treng det (knehaser, trompe , føtter). Eller du kan få hjelp av ei varmeflaske til å varme opp posen. Mykje kle i posen forhindrar/forsinkar mao posen i å gjere jobben sin skikkeleg.

Sammen med en kollega holder jeg på å teste tur-i-uka-konseptet, det vil si dra i marka etter jobb, sove og gå på jobb dagen etter. Vi hadde første forsøk i går kveld, la oss ved Svartkulp så det skulle være relativt raskt og greit å komme seg på jobb morgenen etter. Vi har begge litt fleksitid og var på jobb til kl. 10, det fungerte bra. Deilig med et sånt avbrekk på en hverdag. Beklager dårlige mobilbilder.

Ahh, datteren på 12 med egen pulk. Musikk i mine ører 😍 Imponerende 👍👍👍 Datteren min på 6 bærer bare bamser bøker og spill, og hun på 4 bærer bare bamser og godteri 🤣 Men det er ihvertfall en sekk

En kjapp tur opp på lokalt fjell i øyTroms. Herlige kjøreforhold, men kunne gjerne vært litt mer sny😊

Her ble det nytt system da datteren (nå 12) begynte med egen pulk. For lengre turer pakker jeg i pakkposer, som igjen plasseres i større "nett" fra et eller annet byggvarehus etter tema. Oppå dette kommer arctic bedding med underlag og soveposer for to og så teltet på toppen. I datterens mindre pulk er alt vi kan komme til å trenge ila dagen: Mat, jervenduk, førstehjelp, varme klær, rep kit osv. Det er ikke så mye og ikke så tungt, og det passer jo perfekt for henne. Samtidig blir disse tingene mye mer tilgjengelige enn de er i min pulk med arctic bedding osv. Fin løsning for oss i denne fasen.

Pakkramma!

Det finnes mange tilfeller av CO-forgiftning i telt. Vegard Ulvang er et kjent eksempel. Mener å huske at forumedlemmet @zyrpe hadde en skummel episode i fjor vinter. @Tor-Erik-L-77 henviser til en episode lenger oppe i tråden der vi to fikk kjenne på alvoret for akkurat to år siden. Vi hadde frem til da fyrt mye brenner i telt og mente vi hadde god kontroll på det. Problemet var at vi var blitt for komfortable med fyring i telt og tenkte ikke på å rengjøre ventilene for snø ofte nok. Det snødde og blåste kraftig slik at to av tre ventiler tettet seg helt på veldig kort tid. I tillegg satte vi på en kaffekjele med kaldt vann. Dette var nok dråpen som gjorde av CO-konsetrasjonen ble (for) høy. Man lærer så lenge man lever.. Etter denne episoden er jeg mye mer bevisst, men jeg kosefyrer fortsatt i innerteltet. Hadde rett og slett kuttet ut vinterturer om jeg ikke tok sjansen på å fyre i teltet.

Hiver meg på! Jeg er forsåvidt enig generelt at med mye erfaring så trenger man kanskje mindre "hjelpemidler". Samtidig sier ofte statistikken at det er de mest "erfarne" som oftere havner i ulykker. Hvorfor det? Jo fordi når du kan noe eller har bedrevet noe i veldig lang tid så blir hjernen litt sløv og man føler at man kan ting så godt at man hopper over ting som bare gjelder "nybegynnere". Ref f.eks endel arbeidsulykker. Akkurat når et gjelder CO så er problemet at denne gassen er helt totalt smaksløs og luktfri, det er derfor ikke mulig å oppdage dette i praksis uansett erfaring. Selv om brenner visuelt ser ok ut så betyr jo ikke det at det ikke kan produseres CO alikvel. Derfor mener jeg en enkel alarm som vel kostet 199 spenn eller noe på clasern er en billig forsikring. Samtidig mener jeg heller ikke å bedrive skremsel for den reele faren for CO - viktig at det ikke spilles opp for mye heller. Vil si faren er størst (selv om den erliten) når man fyrer i fortelt på vinteren. Da blir gjerne teltet mindre luftig og det pakkes mer inn og ventiler kan tette seg om man ikke følger godt med.

Hmm. Håper ikke dere som er så bastante drone hatere er jegere e.l. holdning, ytringer og "temperatur" i debatten er bemerkelsesverdig lik jakt og jeger krangler som foregår på nettet. Drone er en fin ting til sitt bruk. Og regelverk begynner å komme på plass slik at det ikke skal være unødvendig støy eller fare for å bli overvåket. Forøvrig er lyden av en drone høyfrekvente frekvenser som har kort bære lengde. Så en drone må være i umiddelbar nærhet for at den skal høres. Jeg liker overhodet ikke å bli "forstyrret" av drone. Har heldigvis aldri opplevd å møte drone i "villmark". Men møtte derimot en gjeng med portabelt "diskotek" på Dovrefjell i fjor. DET!! Var forstyrrende og irriterende det! Og bass frekvenser bærer laaangt på åpne sletter.

Ikke helt enig i dette. Det finnes mye lett utstyr som gjør at man kan få en lett sekk uten å ha det fælt. Poenget for meg med å pakke lett er jo at det blir mindre pes å gå langt. Og når basevekten er lav så kan man plusse på med ting og tang og fremdeles ha en rimelig lett sekk. I mitt tilfelle handler det om fotoutstyr og hundemat. Lettpakking i form av lettere utstyr legger til rette for bedre turer, ikke lidelse. Det du driver med er slik jeg ser det noe annet og kanskje litt ekstremt.

Hvorfor ikke en syntetisk vindjakke? Eller softshell? Disse skal puste mye bedre enn goretex ol. Jeg er en svett og varm type, og har for egen del funnet ut at kombinasjonen lite og pustende klær og vindjakke ved behov fungerer bra, selv i minusgrader. I vinter har jeg brukt en Rab vapour-rise (som jeg ikke blir klam i) og en tynn vindjakke ved behov. Masse bommulsanorakker på finn.no forøvrig.

Perfekt @graham! "Varme" rumper på vintertur! Vurderer dog å forsterke løsningen da avbildet objekt knakk under en hard landing senere en gang.

Greit å få et varsel om man bør lufte mer/fyre mindre. Pdas, slike innretninger kan jo fort gi en falsk trygget. At man stoler for mye på teknologien, at man venter med å lufte til man "må". Kan være fristende nok det i kulden, også uten slik alarm. Men uansett, i forlengelse av Tubbs sin skepsis, hvordan vet du at batteriet er i ferd med å gå tomt? Får man varsel som ved en vanlig røykvarsler (blip-blip-blip) når spenningen begynner å bli for lav, ev. blinker det i lamper e.l)?

Ble litt tunge i hode og kanskje litt «apatiske», men spratt ut når alarmen gikk. Etterpå var det vel mest nervene som spilte oss et puss. Det tok et par timer før vi var i humør igjen, men ingen tvil om at alarmen gjorde at vi kom oss ut i friskluft så tidlig at vi slapp med skrekken og klarte oss uten medisisk bistand. Vi lå langt inne på fjellet og været var dårlig. Kunne gått ille om ingen av oss hadde skjønt hva som skjedde i tide..

..Tilbake til Bivy. Har bestilt denne nå: http://dro.ps/b/7bMQrOJe8UA9/l

Har brukt en del slike poser (flere som lager og selger) når det er kaldt. Både i skoa og i teltskoene ellers. Hjelper utrolig på. Også i soveposen. https://www.clasohlson.com/no/Hot-Spot-varmepose/Pr341976006

Ull ❤️ Alltid ull. Et bilde av våt ull vs våt bomull. Ulla er like fluffy. Den holder derfor bedre på temperaturen. Men mange her på forumet vil sikkert anbefale dampsperre også. Det har jeg selv aldri testa ut. Og en ting til. Folk er forskjellige og der noen tror de skal fryse ihjel så svetter andre. Jeg er personlig en frossenpinne av meg og synes ull er det mest fantastiske produkt som finnes, sammen med fluffy dun.

Et varmt måltid, varm drikke, tømme blæra + litt hopping og spretting og kanskje slå floke før du entrer posen kan også hjelpe😀 Det hjelper i utgangspunktet godt å opparbeide litt kroppsvarme før du inntar horisontalen.

Noen ganger gjør man et kupp... Kom over en annonse på finn, "fjelltelt til 2 personer selges. Ikke vært i bruk de siste 20 år." Det var alt som sto, og det eneste bildet var av pakkposen snørt igjen, med teltet oppi. Ingen info om merke eller modell. Men jeg mente å kjenne igjen den lange, olivengrønne posen, og ikke minst fargen på snoren som lukker posen. Prisen var særdeles lav, så jeg kjøpte det, og fikk det i dag. Og mistanken min var riktig - det var et Norrøna Ravneskar versjon 2 (med gult innertelt)! Til og med de originale glassfiberstengene var med, de bytter jeg nok til aluminium etter hvert. I hvert fall hvis jeg skal bære det på ryggen. Moro å gjøre sånne kupp

Jeg ville ikke skutt hunden, ta med den nervøse kjøteren til dyrelegen?

Fint ute på sotra i dag: (beklager det dårlige mobilbilete) Eit litt hetre eit:

Det er vel ingen som kan gi deg ert svar på hvor mye lufting du trenger dessverre, men jeg kan komme med noen fakta som kan hjelpe deg på vei til ett svar. Og generelt, luft så mye du kan i begynnelsen, uten at poenget med brenner i teltet er borte. Luft godt med kjelen på, lukk litt mer igjen for å holde på varmen når du er feridg med koking/kjele. Over tid opparbeider du deg trolig en viss erfaring, og kan gjøre bedre vurderinger, forhåpentligvis. Men CO er jo luktfri, og forgiftning kan oppstå akkutt, så hvordan kan man egentlig vite noe sikkert? Bruk hodet og fornuften, kjenner du friskluft fra ventilen? Eller sitter du i en hermitisk lukket bakerovn? Er det 5 minutter, eller 5 timer det skal fyres? Er det ett stort lagstelt, eller ett lite enmannstelt? Alt dette er momenter å ta hensyn til. - Ytterteltet er sjeldent like tett som ett lukket innertelt. Både med tanke på varme og CO. - Gul flamme indikerer mer CO - En flamme som blir nedkjølt av en kald kjele produserer mye mer CO enn ingen kjele. - Høy avstand mellom flamme og kjele gir mindre CO. - Kjele med flammeveksler gir enorme utslipp av CO, bruk flatbunnet kjele om du ikke skal lufte fullt under koking. - Tette vindskjermer (jotun malingsspann etc.) kan gi mye co - Ingen kjele på gir generelt veldig lite CO - Forskjellige brennerenproduserer forskjellig mengde CO. (Styr unna coleman om du skal ha kjele på!). - Parafin produserer normalt mer CO enn bensin. Gass og rødsprit kan produsere svært mye CO - Ett telt som har godt med snø pakket rundt hele veien, også ved inngangsdøren, blir ganske tett med lukkede ventiler. - MSR XGK gir meget lite CO produksjon i følge målinger. Men den bråker. - Utsettelse for CO gir akkumulering i kroppen over flere dager. Ville vert mer påpasselig med ekstra god lufting på langtur, for toleransen blir lavere ettersom dagene går hvis man puser inn CO. - Sigarettrøyking gir en ekstra risikofaktor, det er mye CO i en sigg. Dette er det jeg kom på i farten. Kjenner jeg at det kommer frisk luft inn en ventli eller det blåser inn under døren er ikke jeg bekymret, personlig. Jeg vil tro at mange overdriver faren fullstendig, og noen undervurderer faren. Men CO er luktfri, så hvordan skal man vite hvor man er på skalaen?

Kullos i telt er litt som å blande saft. Du starter med et full glass med bare vann (ren luft). Starter brenneren, og tilfører saft (kullos). Hvis du ikke fjerner noe av det som er blandet, blir safta sterkere, Men jo større glasset er, jo tynnere blir safta til å begynne med. Jo lengere tid du blander inn safta jo sterkere blir den. Problemet er at det ikke er smak eller farge på safta, så du vet ikke blandinga. Så når vi vet at brenneren lager mer kullos når den start opp, er det lurt å la den bli sikkelig varm før du setter kjele over. Jeg gjennomlufter også teltet etter jeg har startet brenneren. Bruk gjerne en brenner du hører hvordan har det, og brenner rent. Jeg har på lufting, fra bunn i ene enden og til topp i andre enden. Sitter aldri med hode rett over brenneren, for der er det mest kullos. Gjennomlufter teltet ca hvert 15 minutt ved snøsmelting. Gjennomlufter også når jeg er ferdig med å bruke brenneren, så jeg vet at lufta er ren. Vær edru når du bruker brenneren i teltet. Og det viktigste kanskje av alt, ikke sov med brenneren igang, ei heller lov å legge hode på puta, hvis du er alene på tur. Det blir gjennomført ganske mange teltdøgn i året, som ikke hadde vært mulig uten å fyre i teltet. Så med enkle forhåndsregler, går det bra.

Funnet død i telt Han hadde brukt en engangsgrill som varmekilde. Funnet død i telt, trolig kullos Ektepar i campingvogn døde av kullosforgiftning propanbrenner 22 åring døde av kullosforgiftning i båt 2 til sykehus kullos i telt 9 militære i telt til sykehus trolig kullos 3 til sykehus - kullos i telt Det som også er rart, er at mange av de som blir kullosforgiftet ikke skjønner at det er det di har blitt. Noe av det jeg liker med MSR XGK er at den er dokumentert minst skummel med tanke på kullos, og den bråker på en slik måte at også selv når du står på utsiden av teltet i nødvendig ærend - hører du hvordan den har det.

Den jeg har har display som viser co konsentrarsjonen i ppm. Da ser man om konsentrasjonen er for høy, og om man bør lufte mer/fyre mindre. Batteriet på min skal vare i 7 år. Når batteriet begynner å bli tomt vises et batterisymbol i displayet, og det kommer et pip fra den hvert minutt.

Ja, det stemmer det. Ville bare vise at det kan være mange årsaker og selv om man er nesten like erfaren som @tubbs så kan ting skje om man er uoppmerksom på f.eks. føyking noen få minutter

Da har Zpacks kommet med et nytt telt, for de som syns Duplex på 595 gram er litt tung. Ser også ut til å kunne brukes som gapahuk. Billig også med sine 549 USD før mva og frakt.

Kjøp ny bøtte, grav denne delvis ned og legg på en isopordoring. Og så får du se hva du gjør med bøtta når du skal hjem 🙈 men det vil jo være fryst oppi bøtta frem til våren.

Som andre allerede har nevnt er vi forskjellig og individuell dagsform har også betydning. Selv ligger jeg i litt tykke ullstrømper, ullstilongs og ulloverdel utenpå der en fleecegenser/jakke og lue. Bruker varmekragen i posen og tetter godt til. Om jeg synes det blir kjølig legger jeg dunjakka over posen.

Den vil i alle fall falle ned når batteriet er tomt

Kommer an på hvordan den er programmert. Den mister radiosignalet og kan ikke kontrolleres.

Antagelig pga å bruke skalljakka som fuktsperre for å holde fukt fra kropp/"baselayer" unna isolasjonsjakka. Tilsvarende som når man bruker poser for dampsperre/fuktsperre i sko. Jeg gjør stort sett det samme på vinteren mtp varmjakke over skall i pauser. (Kun synsing fra meg, @Admiralen får gi korrekt svar fra sin side. )

Jeg googla et par-tre av disse jakkene, og det ser ikke ut til at de har lufting under armene.. Når du skal redusere til absolutt minimum, så må klærne gjerne fylle flere funksjoner. Den vanntette jakka bør være din vindtette jakke, men ei jakke uten lufting funker dårlig som vindtett plagg. Og med et sånt tempo som det legges opp til på denne turen, så bør lufting være et krav. Det går jo ut over isolasjonsevnen også i mellomlagene at det ikke kan luftes i ytterste lag. Jeg skjønner ikke hvorfor du skal ha isolasjonsjakka utenpå skalljakka. Det bør heller være motsatt..

Som for alt nytt, så er det noen som ikke vil ha det der. Når bilen var ny var det helt sikkert noen som forbannet det, men i dag vil de fleste ha bil. Jeg hadde en gang en nabo som til min store irritasjon røykte på kvelden slik at det sev inn på mitt soverom. Han kunne til og med røyke kl 03 om natta, så røykesuget var stort. Jeg ble sjeleglad når røykeloven kom og håpet han ville slutte å røyke. Men det skjedde ikke. Jeg kontaktet advokat for å høre om jeg hadde noen rettigheter. Det hadde jeg ikke. Han kunne røyke så mye han ville på sin veranda. Selv om jeg kunne holde meg unna restauranter etc før røykeloven kom, var jeg rettsløs når det kom til steder jeg ikke kunne holde meg unna (et sted må jeg jo sove). Som på de fleste arenaer i livet må det være høyde for flere aktiviteter og man må akseptere at man ikke kan skyte ned en drone fordi man ikke liker at den er der. Men respekten er gjensidig, så dronepiloten må også ta hensyn.

... sånn apropos pakking av pulk..

Det er en tid siden jeg ble møkk lei skalljakker som skal "puste" så bra, men det gjør de altså ikke. De er flotte til turer i regn og vått vær (fordi de er stort sett vanntette), men lite egnet i kaldt vintervær. Så jeg har sluttet sirkelen og gått tilbake til bomullsanorakk (eller egentlig en blanding av bomull og syntetstoff, ofte 65 og 35 %). Vinterstid er de mye bedre. De puster mye bedre, og de er stille! Mange skalljakker bråker infernalsk, og det høres kanskje ut som en dustete bagatell, men det er faktisk temmelig slitsomt i lengden. Jeg har Norrøna Svalbard og Fjällräven Singi anorakker. Førstnevnte er lett og tynn, og utrolig behagelig å ha på. Men det er ikke et plagg du krysser Hardangervidda med, for å si det sånn. Super til småturer og dagsturer. Singi er en annen klasse, tung, robust og laget i kraftig bomullsblanding. Mye tettere enn Svalbard. Den kan du gå på langtur med! Ulempen med alle slike anorakker er at de ikke er vanntette, og de bruker tid på å tørke. Derfor er de best egnet i godt gammeldags vintervær - hvis noe slikt finnes lengre.

Jeg elsker min Fjellreven Tur jacket. Dessverre er den gått ut, men jeg tror det finnes lignende i sortementet? Ulempen med bomull er at klærne blir litt tunge og våte av svette, og jeg mistenker at dunjakken som jeg tar på ved pauser blir en del våtere enn om jeg tar den over skallkjakken. Ikke helt vindtett, men det er ikke noe problem, for jeg har med mellomlag og eller varmejakke (og vindsekk).

For en uke siden brukte jeg den vanlige røde pumpen i 20-28 minus gjennom hele helgen. Fungerte problemfritt. Smurte opp pakningene for noen uker siden, og sjekket at all den røde malingen på de røde o-ringene var gnikket bort. Dette malingsbelegget som MSR bruker på noen av o-ringene for identifikasjon, kan gi små lekkeasjer om det ikke fjernes helt. (Gnikkes bort med finger og litt olje).

Mye forskjellige meninger her. Jeg tror det viktige er i forhold til bruk! Min personlige erfaring er at syntetisk Brynje fungerer overlegent bedre når jeg bedriver aktivitet som gir meg høy puls over lenger tid. Altså typisk når jeg er i bevegelse, mindre fukt samler seg i nettingen og kombinert med riktig tøy utenpå så gjør dette at jeg aldri føler meg kald ved stopp og pauser. Samtidig er jo syntetisk Brynje langt mer holdbar og tåler mer vask kontra ull. Derimot etter jeg har slått opp camp eller er mer stillesittende så foretrekker jeg og bytte over til ull. Jeg tror ikke det finnes en fasit for alt, avhenger helt av type aktivitet, ekstern temperatur, kombinasjon med andre klær osv. Det er aldri riktig å bedømme hvor bra et plagg er bare basert på det ene plagget egenskaper. Hele klessystemet du bruker skal fungere sammen i en slags symfoni. Det er derfor også viktig å se på hele sammensetningen av plagg du bruker og hvorvidt dette fungerer som en total enhet.

Gi gjerne en tilbakemelding på hva du synes om disse, og hva de veier 👍

Gikk på skitur på Glomma i dag da en drone kom og skremte livet av bikkja. Dessverre hadde jeg ikke haglegevær med meg. Finnes det andre metoder til å få skutt ned faenskapet...??

Det finst like mange ulike pakkeoppsett som folk. Det eg har sett som kan vere lønt når ein er ny, er å snu hjerna litt over frå å pakke etter "kategori" og heller tenke situasjon. Gjer du det på generell basis får du ofte meir funskjonell pakking. Dvs verbeskyttelse som du treng lett tilgjengeleg, i ein pose samla ( i mi pakkeliste heiter dette stormpose. Noko misvisande då eg også har solbeskyttelse der, samt hauelykt. Består av masker, solkrem, solstift, briller, goggles, ekstra liner). Er det ein dominerande vertype ein dag, får dette kanskje ligge på lomma. Til dømes mykje sol så kjem stifta og kremen fram og får ligge på lomma. I denne posen har eg også gjerne haudelykt. Evt refleks, dersom du ikkje har det på selen din. Eg slår ein slik "wristslapper" rundt reimane på selen min. Ein pose heiter dagens mat. Den har i seg lunsj, komaposar, energibarer m.m. Denne ligg lett tilgjengeleg saman med drikkeflaske, thermokopp, thermos, stormpose, framkomstpose og do-pose. Framkomstposen består av korte og lange fellar og smurning, alt etter behov. Denne treng ikkje komme inn i teltet på kvelden. Dunjakke og varmeskjørt skal ogå vere lett tilgjengeleg. Kva som for deg er lett tilgjengeleg avheng av type oppsett på pulk. Arctic bedding eller ikkje osv. Matposen din med all mat for 4 dager ligg normalt i midt, denne plukkar du middagen utav, og all mat for dagen etter, når du flyttar inn i teltet på kvelden. Slik kan den store matposen berre i pulken heile tida, mindre husafyll å halde orden på. Vasstett pakkpose til fuelflasker er ein fordel, samt evt ei lita trakt om du skal fylle over frå/til noko. Koken for seg. I denne kan du også putte spisetøyet som evt ikkje ligg i "dagens mat" pose. Fyrtøy. I tillegg til dediketrt fyrtøypose som ligg i koken, har eg fyrstikker "Overalt". I dopose, klespose, sovepose, dunjakke. Det verste eg veit å gå tom for, og gidd hjeller ikkje leite etter den berømte nåla i høystakken.Er også ei sikkerheit mtp fukt. Brennarplata legg ein i botn under matpose eller nokre andre av dei større kollia. Telt litt avhengig av oppsettet ditt, men pluggar og stenger langs "veggane" på pulken, samme med evt søkestang. Dersom teleskopspade => spada i pulken. I alle fall om du likar å kunne slå den saman/ut. Førstehjelp og reparasjon for seg. Desse treng ikkje inn i telte på kvelden om du ikkje treng noko i dei. Sportstape og gnagsårplaster har du fordelt i førstehjelp og toalettsaker. Teltkleder for seg, kanskje i ein pose med anna "teltstæsj" som toalettsaker, batteribankar, bok osv. Sovepose og underlag i bedding, eller som kolli pakka vasstett. Ved bedding, er nok dunjakka og varmeskjørtet også der. Eit tips dersom du brukar bedding; ta med eit par vasstette pakkposer til sovepose og dunjakke og legg under liggeunderla. SKulle veret slå om og bli skikkeleg grisete, er det kjekt å kunne pakke dette heilt vasstett. Som du ser opererar eg med fleire små kolli i staden for nokre store "samlekolli" . Dette gir meg betre oversikt, og eg har kolli i henhald til situasjon. Slik slepp eg flytte fram og tilbake på ting som eg eigentleg ikkje treng, til dømes i teltet om natta. Likevel er det pakka så pass funksjonelt, at eg stort sett får med meg alt i "ei vending" , når teltet er oppe og det er tid for å flytte inn. Kollia får plass langs teltveggen ved sidan av min soveplass, og eg opptek slik veldig lite plass i teltet. Det plar mine teltpartnerar sette pris på

Takk for det, kunne ikke vært mer enig. Folk er forskjellig og godt er det! Noen ønsker å ta med seg kosen fra sofan hjemme inn i teltet ved å trene seg opp til å bære mest mulig. Andre, kanskje pga fysiske begrensninger ønsker å lære seg å trene på å gå langt ved å bære lite. Som skrevet tidligere, lettpakking er ikke for alle og går selvfølgelig ut over sikkerheten, kosen osv. Det er mulig jeg har fremstått på en måte at "forumistene" her inne får inntrykk av at jeg ikke har gått fjelltur tidligere. Det er ikke tilfelle da jeg har vandret i Jotunheimen, hovedsakelig på toppturer fra tid til annen gjennom de siste 25 årene uten å ha spesielt fokus på lettpakking. Jeg er også en ivrig milsluker på langrenn om vinteren og vet litt om hva det vil si å fryse. Mitt "vanlige bombesikre oppsett" for fjelltur er, brynje netting, ull, og skallbekledning. Jeg har stor interesse av å diskutere tekstilenes egenskaper og begrensninger, samt dele erfaringer med andre og derfor er jeg nå her.

Jeg tenker hver av oss skal gjøre det som motiverer og en trives med selv. Jeg trives ikke i hengekøye, jeg har fiskestanga med hvert skuddår, jeg liker "påsketurer", og jeg liker å ta noen turer hvor jeg utfordrer/flytter komfortsonen min. Det at vi har personer som skriver på forumet i "alle kategorier" er berikende for forumet selv om det ikke treffer mine interesser. (Og alle andre medlemmer forventer jeg heller ikke forstår hva som driver akkurat meg og mine turvalg. 😊) @Admiralen hvis denne type turer & fremgangsmåte er noe som motiverer deg til å komme ut på tur; Kjør på så lenge du ikke utsetter andre for unødvendig risiko. 👍

Men det tar jo ikke langs tiden å venne seg til å gå med sekk. Det er jo bare å ta på en sekk og gå. Hver dag. Noen få uker med dette og vekt er null problem. Noe man burde trene på uansett før en tur. Men antar greia er å teste vekt her. Og egentlig er det kult å se hvor fort og langt man kan komme. Så lenge det ikke går på helsa løs. Men jeg hadde også dropp telt og heller hatt en sånn folienødposesak. Er ment for engangsbruk men tåler nok helt fint noen netter. Jeg derimot er for tungpakking. Det har den fordelen av at det gir mye kos og en bra sprettrumpe 😂

Strålende dag i dag, og mens nesten alle andre dro på skitur, tok jeg en trugetur til Gaupekollen i Maridalen. Det var mye og løs snø, og siste bratte stykket mot utsiktspunktet brøytet jeg sti, fin trim.

Nå var vel poenget med denne plakaten at det heter duct tape, og ikke duck..