Vinnerliste

Gammer'n og guttungen i Brungmarka Her forleden hadde guttungen (10 år) og jeg vår første tur i Brungmarka i Klæbu, etter hovedsaklig tidligere å ha tråkket rundt i Bymarka i Trondheim. Hensikten med turen var å rekognosere litt med tanke på senere telt/fisketurer, så vi tenkte å gå til Sikatjønna og derfra til Storavatnet, hvor guttungen skulle prøve seg noen kast med stanga. Dessverre er stort sett alle bilder fra turen over- eller under-eksponerte, så sånn er nå det (finner visst uansett ikke ut hvordan jeg setter inn bilder her :-o) Ihvertfall, vi dro ut i marka rundt klokka halv elleve. Første gang vi er der, så det ble hyppig konferert med kart og kompass. Hverken kart eller terreng stemte noe særlig, fant vi ut, men opp på fjellet kom vi oss ihvertfall etterhvert. Der var det myr, og alle ting som er våtere enn myr. Alt det der, myr og ting våtere enn myr, er samlet sammen og puttet i Brungmarka, bare så man er klar over det. Vi fant Sikatjønna, lett identifiserbar som det første større område med noe som var enda våtere enn myr, og tok en rast der, og slo av en prat med noen som var mer lokalkjent enn oss (....lett å se, ved at vedkommende hadde tatt på seg STØVLER....). Ifølge kartet var det ikke noen sti videre til Storavatnet, så planen var å ta ut kompasskurs, men ifølge denne mannen så gikk det opp en sti på den andre siden av tjernet. Det stemte forsåvidt, så vi begynte å følge den. Etterhvert forsvant stien, og vi var midt i svarteste skauen (bokstavelig talt), omgitt av myr. Brungmarka omtales som "Trondheims villmark" eller noe slikt, og det skal den ha: det er en god beskrivelse. Rundt oss så vi bare trestammer, mose, lyng og oppoverbakker. Og myr. Fram med kompasset. La det være sagt: et kompass til 79.90 fra Eagle Products egner seg godt til å kaste flyndre med, men til navigasjon anbefales det herved IKKE. Nord var snart i (presumptivt) nord, deretter brått i vest, samt litt i sør. På tross av dette fant vi etter mye pes og klatring fram til Fisklaustjønna. Her var det putselig mobildekning, så jeg fant det opportunt å sende en SMS til kona hvor jeg oppga vår kartposisjon og hvor mye batteri jeg hadde på mobilen, siden jeg begynte å få en feeling på at vi kanskje var litt på bærtur, men uten bærspann, for å si det slik. Dette hadde ikke akkurat en beroligende virkning, spesielt ikke i kombinasjon med at vi straks etter beveget oss ut av området med mobildekning. Og ned på ei myr. Så...vi står omsider ved Fisklaustjønna, tjønna mellom Sikatjønna og Storavatnet, hvor det blant annet befinner seg et tre som har blåst ned. Vi tar noen bilder av guttungen ved rota på treet, før vi tar oss videre over ytterligere en del høye topper og hauger, ned bratte bakker. Og over ei myr. Deretter ned en stupbratt bakke hvor vi rapellerer oss ned ved å holde i det som er av busker og trær. Og der foran oss, ligger Storavatnet. Yay! Tid for Kvikk Lunsj, kaffe, kakao og kos! Fint på tur, og deilig å være ute av myra for en stund. Ser ut til å være dårlig med teltplasser der oppe, observerer vi. Så er det på tide å la guttungen ta noen kast med stanga, da far begynner å bli redd for at det skal bli mørkt før vi kommer oss tilbake. Hvis det blir mørkt mens vi er her oppe, da er vi litt f**ed, for å si det slik. Har med greit med varme klær og slikt, en del kjeks etc, men det frister ikke å tilbringe natta her oppe i skauen. Eller i ei myr. Jeg tar etter stanga, som står støttet opp mot et tre som har blåst ned. Ved Fisklaustjønna. Bare så synd at vi befinner oss ved Storavatnet. Det er nesten en kilometer med bakker og berg og skau mellom de to stedene. Og myr. Etter å ha banket hodet litt i en sten i fortvilelse beslutter vi å forsøke å gå samme vei tilbake igjen som vi kom, hvilket innebærer omvendt rapellering opp alle skråningers mor, vassing over diverse myrer og klatring over 2-3 topper. En av dem har mobildekning, hvor bekymrede SMSer fra heimen strømmer inn. "Send bilde så jeg vet hva dere har på dere" (Så gutta i SeaKing'en vet hva de skal se etter, red.anm). Sender bilde pluss ny posisjonsangivelse før vi vasser og klatrer videre (og bare så det er sagt: på tross av alle disse høydemetrene og kilometrene og våte sko: ikke et misfornøyd knyst fra 10-åringen). Som en liten bonus begynner det å regne. Finner tilbake til Fisklaustjønna på første forsøk! Og der står stanga. Guttungen spør om det kanskje er mulig å fiske her, men vi kommer fram til at et vann med navnet "Fisklaustjønna" kanskje ikke er stedet å bruke tid på fisking. Veien går videre. Det taes ut kompasskurs med 79.90-kompasset. Kunne like gjerne brukt et strå med blåbær på, men utrolig nok: etter atter en del klatring og rapellering (og vassing i myr, om noen var i tvil), så fant vi tilbake til Sikatjønna! Her satte vi oss i gapahuken og tok en velfortjent kaffe/kakao og kjeks, og leste bekymrede SMSer hjemmefra (som vi ikke fikk svart på pga manglende dekning....). Deretter monterte vi stanga og guttungen heiv uti. Napp på de to første kastene, og flere napp ble det, men ingen fisk på land (en var med helt inntil land før den slapp, dog). Sannsynligvis var kroken for stor til at fisken fikk gapt over skikkelig, så det var nok like greit. Guttungen fant og plukket med seg 5-6 meter med fiskesnøre som lå slengt i fjæra. Ingen fugler skal være nødt til å sette seg fast i fiskesnøre, ikke på hans vakt! Etter litt mer kjeks og kaffe pakket vi sammen og vasset ned igjen. I løpet av turen rakk vi å hilse på og klø på 6 hunder og så 4 frosk (og utrolige mengder elg-skit). Fantastisk fin natur (på tross av mye myr) og veldig fint i skogen. Etter 9 timer på vift var det godt å komme tilbake til bilen og sette snuten hjemover. Vi kommer nok sannsynligvis tilbake, men vi har et annet turmål eller to vi skal til før den tid, tror vi. Og alle var enige om at det hadde vært en tur (sic).

Man har jo lettpakkerforum, og lettpakkertråder her inne. Kanskje vi skal starte en kortpakkertråd? 😁 Ser absolutt mange fordeler med å tilhøre den gruppen, kortere og dermed lettere og mer pakkevillige soveposer, palassplass i mange telt, null bekymring ift høyde på telt osv. Sikkert mange smarte tips! Satser på at jeg kommer med i gruppen, vi går for alle under gjennomsnittshøyden av menn & kvinner i Norge, eller? 😂

Respekterer det 100% men spør meg aldri om hjelp med å få ned ting fra øverste hylle i kolonialforretningen ved senere anledninger @Terka !

Selv har jeg fire ubrukte fiskestenger stående ved siden av en ubrukt hagle så for min del sparer jeg 419 😂 Men har håp om noe jakt til høsten da

... også kjent som @Sovjetunionen : https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2018/08/26/195426539/i-friluftsliv-fant-johanne-selvstendighet-var-vanvittig-redd-foerste-natta

Så utrolig koselig å lese en sånn tråd på mandagskvelden, nå ble jeg skikkelig glad 😃. Tusen takk for både deling @a_aa og fine kommentarer @Memento mori @tolsen87 og @ThomasE det er både utrolig trivelig og veldig inspirerende ift å fortsete prosjektet 😁🌅🌲.

Jeg har modifisert mitt mitt Trolltind, for å takle litt snø, og for å kunne bruke den til et tarpfeste. På siden på toppen, fikk jeg satt på to bardunfester som er for å feste tarp. Meget pent utført arbeid av Helsports serviceavdeling. Kan ikke se at dette ikke er standard. Ekstra bardun på ventilen, slik at den holder seg oppe ved snø. Ekstra pluggfeste for å holde ytterduken unna innerteltet ved snø. Ekstra Bardun på ventilen nede, for å holde den åpen i snø, samt ekstra pluggfeste her også. Veide også en stang, for å se om det var mye å spare på å bytte til Carbon. Det blir ca 180 gram å spare hvis jeg ønsker å gjøre det. Vil da få vekta inkl plugger ned i ca 1.2 kg. Snøen har jo kommet tidlig i høyden i år, og med disse modifikasjonene er jeg klar for høstsesongen med hvit overraskelse.

Endelig var det sommerferie og klart for familiens store happening for året. Som i fjor og forsåvidt tidligere år, blir deler av ferien brukt på tur. Som den planleggingsnerden jeg er blir disse turene grundig planlagt i månedsvis på forhånd, ikke minst ligger det mye tankevirksomhet bak hvilket område vi bestemmer oss for å besøke. I år ønsket vi å ta en kanotur. Da blir det lettere å få med seg alt utstyret man trenger, og det er ikke helt lite når man har med en liten pode. Etter nøye vurdering ble det bestemt at Skjækerfjella fristet. Planen ble dermed som følger. Kjøre til Snåsa og videre opp til parkeringen ved innsjøen Grøningen. Herfra skulle vi padle noen kilometer før vi forhåpentligvis skulle trekke med oss kano og alt utstyr opp Heggsjøelva, og etablere leir ved Litlheggsjøen. Da var vi akkurat innafor nasjonalparkgrensa, og dette så ut som et strålende utgangspunkt for dagsturer, padling og ikke minst fisking. Dessuten er det alltid spennende å besøke et nytt område, så dette gledet vi oss til. I hvert fall Kathrine og meg, Tormund brydde seg nok ikke såååå mye om akkurat hvor vi la turen. Han er ikke den mest kravstore på den fronten. Akkurat sånn skal en sommerferie brukes. Det var helt vindstille da kanoen var ferdigpakket og alt var klar for avgang. Tormund har vært i kano flere ganger tidligere, så han storkoste seg da vi padlet rolig langs land på vestsiden av Grøningen. Bare for å ta det med en gang. Sikkerhet står i høysete når vi er på sånne turer. I kano på et forholdsvis stort vatn er man jo utsatt for vind og dårlig vær. Derfor padlet vi bare noen få meter fra land hele turen. Om det skulle blåse opp var planen selvsagt å gå i land sporenstreks, og vente til været ble bedre. Om så dette tok flere dager ville det ikke gjort noe som helst. Joda vi hadde en plan om å komme til Litlheggsjøen, men det lå ingen prestisje i å nå fram dit. Så om vi måtte ha etablert leir 500 meter fra bilen og blitt der resten av turen hadde det ikke gjort noe som helst. Det viktigste er å kose seg på tur, ikke hvor langt eller hvor du forflytter deg. Dette gjelder i enda større grad når man har med seg små barn. Uansett, padlingen gikk knirkefritt og det tok ikke mer enn en drøy time før vi nærmet oss Heggsjøelva. Det store spørsmålet var om det var høy nok vannstand i elven til å trekke med seg kanoen et stykke oppover. Så det var med litt kribling i magen vi padlet de siste meterne inn mot utoset der elva startet. Alle gleder seg. Det var helt vindstille på Grøningen denne dagen. Liten lunsjpause. Så nærmet vi oss Heggsjøelva. Heggsjøelva var ikke mye å skryte av, den var nemlig knusk tørr. Her må nok planleggeren ta litt selvkritikk. Med tanke på den varme sommeren i år, burde ikke de ikke være noen bombe at det var lite vatn i elva. Men det var fint lite å gjøre med det nå, så da ble det litt mer bæring enn planlagt. Vi slo fort fast at vi bare la igjen kanoen, det ville blitt for mye styr å drasse den med seg nå. Dermed fikk vi pakket alt utstyret i to digre sekker. Kathrine gikk med bæremeis mens jeg fikk æren av å bære sekkene. Det ble noen turer frem og tilbake for å få med alt. Det var jo ikke snakk om lange avstander så det gikk egentlig helt fint. Etter noen timer var alt av utstyr og mennesker plassert trygt ved Litlheggsjøen. Endelig kunne vi slappe av. Tormund stortrivdes og ble aldri lei av å kaste stein ut i vatnet. Som seg hør og bør valgte jeg å legge skylda på dette for at fisken ikke ville bite denne kvelden. Etter en lang dag ble det tidlig kveld, og klokken var ikke mye når alle hadde sovnet i teltet. Det tar på å kaste stein. Ikke mye vann å skryte av her gitt. Dermed ble det bæring. Kathrine gikk med bæremeis mens jeg tok sekkene. Utrolig hvor spennende det er å kaste stein i vatnet. Så var siste lass oppe. Da kunne det endelig fiskes, men lite fangst å skryte av. Vi tok tidlig kveld i et stappa fullt telt. Tidlig på morgen våknet vi av den karakteristiske trommingen på teltduken, det hadde begynt å regne. Men det gjorde absolutt ingenting. I dag var nemlig planen å ta seg inn på ei lita koie som lå bare noe få hundre meter fra oss. Heggebu hadde vi lånt via Inatur. Vi bestemte oss for å gå for dette, da vi i forkant av turen så at værmeldingene ikke var de beste. Nå gledet vi oss virkelig til å bo der noen dager. Her skulle vi som vanlig bare slappe av, fyre litt i peisen og bruke dagene på å utforske området. Etter en kjapp frokost var det bare å pakke sammen og flytte inn på hytta. Den lå idyllisk til midt i ei lita treklynge godt beskyttet for vær og vind. Her var det akkurat så koselig som vi hadde håpet på. Det tok ikke lang tid før det var en behagelig lunk i hytta, og vi kunne høre knitringen fra Jøtulovnen. Blir ikke bedre ferie enn det. Helt greit å flytte inn på ei hytte når været er dårlig. Inni treklynga der lå hytta. Heggebu. Guttaboys godt innlosjert i Heggebu. Det klargjøres for fyring. Alltid kjekt med litt hjelp. De neste dagene passerte stille og rolig. Vi brukte en del tid inne på hytta, spesielt når været var dårlig. Deilig å bare sitte inne og egentlig ikke gjøre noe som helst. Vi fikk også gått flere dagsturer, og fisket stort sett hver eneste dag. Fiskefangst ble det dårlig med, litt merkelig siden dette skulle være et godt område for å få både ørret og røye. Vi får legge litt av skylden på den unormalt varme sommeren og ikke minst steinkasteren i familien. Vi koste oss uansett, og fikk utforsket en god del av den vakre naturen rundt Litlheggsjøen. Terrenget var preget av slake daler, store myrer og spredt skog. Dette var helt annerledes natur enn det vi var vant med hjemme. Jeg kan se for meg at Skjækerfjella virkelig må være ei perle om vinteren også. Kanskje vi får til en tur med pulk hit en gang i fremtiden? Ut på nye eventyr. Alltid spennende med elvekryssing. Elva mellom Litlheggsjøen og Heggsjøen. Her skulle vi hatt kano! Kveldstemning. Slitsomt å være på tur. Prøver fiskelykken i Litllivatnet. En liten lur. Hengekøya er slått opp ved Nausttjønna. Etter fem dager var turen over og det var på tide og begynne å bære utstyret ned igjen til kanoen. Dette gikk helt fint, men det var en del vind og vi var litt spent på hvordan forholdene skulle være på Grøningen. Da vi var nede ble vår bange anelser bekreftet. Det blåste kraftig, og det var helt uaktuelt og padle i samlet tropp tilbake. Kathrine tok Tormund i bæremeisen og gikk tilbake til parkeringsplassen, mens jeg padlet kanoen tilbake. Med sterk vind i ryggen gikk det rimelig greit for å si det mildt. Jeg trengte nesten ikke å ta et padletak, måtte bare bruke åra som ror for å holde styringen. Da jeg kom inn til enden var det umulig å padle siste biten, kanonen ble bare presset inn til land. Derfor måtte jeg bare hoppe uti og dra kanoen etter meg siste biten. Da ble jaggu fjellskoa våt på denne turen også, da var alt som normalt. Når jeg var fremme tok det ikke lang tid før Kathrine og Tormund stod der. Vi var begge enig om at dette var helt riktig vurdering. Nå ventet en herlig natt på hotell før vi kjørte hjemover. Så gikk turen tilbake. Heldigvis lå kanoen der vi forlot den. Var egentlig ikke veldig bekymret. Kraftig vind på Grøningen.. Dermed ble det ikke noe padleetappe på Tormund denne dagen. Her kommer en liten advarsel. Er du som meg og egentlig ikke liker klisjeer og sukkersøte beskrivelser om familielivet? Du er herved advart. Hopp over neste avsnitt! For det er utrolig fint å være hele familien sånn på tur, her var vi helt alene og det var ingen ytre forstyrrelser. Ingen TV, ingen telefon eller sosial medier. Dermed føler jeg at vi på en måte kommer enda nærmere hverandre som familie. Her er det kun oss, kun fokus på at vi skal være sammen og kose oss. Ikke minst blir jeg egentlig veldig stolt av både Tormund og Kathrine, utrolig nok kanskje litt av meg selv også. Jeg tenker at det er utrolig fint at vi drar på disse turene selvom det krever en del arbeid, spesielt når man har med et lite barn. Alt er ikke fryd og gammen. Det tar litt tid med legging på kvelden, det blir en del tyngre sekker og litt ekstra bæring, det er litt styr med bleieskift, og ikke minst at man må bære de brukte bleiene tilbake også. Men alt i alt får vi mye tilbake, og det kjennes godt av vi skaper sånne minner sammen. Så håper jeg at dette resulterer i at Tormund blir den nye Lars Monsen når han blir stor. Da kan han ta med sin gamle skrukkete pappa å gå Canada på tvers. Det er egentlig allerede bestemt. Punktum! Ett av mange gode minner fra turen. Hengekøyemorro. Krekling er undervurdert. Vedhogging var en av favorittaktivitetne til både far og sønn. Da var jo bare en bitte liten del av det enormt område vi fikk sett på denne turen. Blåfjella-Skjækerfjella er jo tross alt Norges fjerde største nasjonalpark, så her er det mye villmark å boltre seg i. En en ting er helt sikkert, hit skal vi tilbake. Kanskje vi til og med klarer å finne ei elv som er mulig og padle? Hvis ikke ser det ut som en flott tur å bare følge Grøningen videre innover, og fortsette å følge vassdraget mot svenskegrensen. Mulighetene er enormt mange, det er helt sikkert. Det kan fort bli en del planlegging fremover også skjønner jeg, både for store og små. Hilsen Anders, Kathrine og Tormund aka fremtidig Lars Monsen og nåværende steinkaster. Se hele artikkelen

Ettersom jeg er fan av Randulfs måte å tilnærme seg ting på både faglig og skriftlig så tror jeg jeg kan forhåndsreklamere for denne. Det skal vel la seg gjøre å implementere Facebookinnlegg her nuh? Vi forsøker:

Høyde er litt gøy, men normalt bruker vi jorda som referanse. Jeg skulle være med en lav montør i en lift for å sjekke/repare noe i taket. Han styrte liften opp, så sa jeg nå må du stoppe for jeg har hode i taket. Problemet var et jeg var høyere enn det han nådde opp med henda. Vi måtte ned å finne en kasse jeg kunne sitte på, så han fikk gjort det han skulle.

Det et greit @tubbs! Men jeg kan alltid hjelpe deg med å få hentet ting på nederste hylle i skapet, slik at du slipper å få kink i ryggen av å bøye deg. 😁

Fordelen er at jeg kan sitte på hans skuldre. Da rekker vi sånn nesten like høyt opp som deg 😀

Tilbake fra Nord-Norge etter en flott helg i vakker natur! På søndag hadde jeg alarmen på 04:50 da jeg og pappa klatret opp på Heggmotinden i flott morgenlys! Sjekk ut nytt innlegg med mange bilder på bloggen fra denne grytidlige toppturen utenfor Bodø.

De som er korte og/eller sover i fosterstilling har en klar fordel når det kommert til telt, soveposer og liggeunderlag!

Ja helt klart, vi hadde en veldig fin tur. Og i mitt hjerte er aldri Vikbekkfjell feil og når det helt på tampen av sesongen ble lovlig å fyre primus igjen var det bare å hive sekken på ryggen.

No er @anderskristensenav det korte slaget så det gjeng vel nett bra. Anders: Nammatj som her vert nevnt er det same teltet som Jon Oli kjøpte seg, om du hugsar det. Også samme som Elisabeth og Dina har. Er eigentleg same som Keron men utan den bakaste stanga og inngangen.

https://www.instagram.com/hansgunnaraslaksen/ Natur og landskap

Det er helt umulig å si bare utifra de tekniske spesifikasjonene. Som @PTG nevner over her, så er det ikke mulig å lese bare utifra materialene hvor vidt det er et godt telt eller ikke. Det er mye mer sammensatt en som så. Hvis du har to kandidater du lurer på, så foreslår jeg at du oppretter en tråd hvor du beskriver bruksområdet og forteller hvilke telt du har sett på. Da vil du nok få mange gode innspill på hvilket telt du bør velge og du får helt sikkert forslag til alternativer, utover de teltene du allerede vurderer.

Ser ut til at herrene @rayun og @Turvenn har hatt en fin tur.. Takker for viedeo'n

Øverste teltet er det dyreste, det er egentlig lettest å se av at det har langt mer detaljerte opplysninger om materialbruk. At det er brukt stenger fra en kjent produsent er også en pekepinn. Her kommer en kort oppsummering: DAC Trolig den meste kjente og mest brukte produsenten av teltstenger. Brukes av merker som Hilleberg og Helsport (og mange flere). https://www.dacpole.com/ 68D/40D/15D/20D/40D D-en står for Denier, som er måleenhet for fibertetthet i tekstiler. Kort forklart så sier det noe om tykkelsen på teltduken. https://en.wikipedia.org/wiki/Units_of_textile_measurement#Denier Polyester Taffeta Dette er en stofftype, polyester er som kjent et kunstfiber produsert av plast og plantemateriale, Taffeta forteller at dette er vevd vha. en spesiell teknikk. https://en.wikipedia.org/wiki/Polyester https://en.wikipedia.org/wiki/Taffeta Silnylon Dette er en nylonduk som er belagt med silikon for å bedre motstandsevnen mot vann og for å gjøre det mulig å lage en tynnere og sterkere duk. https://en.wikipedia.org/wiki/Silnylon Vannsøyle Vannsøylen forteller hvor lenge et stykke stoff tåler en viss mengde vann før vannet vil trenge gjennom stoffet. Her finnes det mange forskjellige målemetoder og det er derfor vanskelig å sammenligne mellom produsenter. https://www.helsport.no/tekstiler Teipede sømmer Når man syr i et vanntett stoff vil man lage hull som gjør det mulig for å vann å følge tråden inn gjennom sømmen. Det finnes flere metoder for å unngå at dette skjer. Noen prodsenter bruker tråd av et materiale som utvider seg ved kontakt med vann (bomull). Andre produsenter tetter sømmene fra utsiden ved hjelp av det som kalles "seam sealer" (silikon + white spirit), og andre igjen bruker en vanntett teip på innsiden av sømmene. Håper det var til hjelp.

Prøvde i øvrig å reklamere for Fjellforum her i artikkelen, men det ble endret til "forum på nettet" 🙈🙈

Jeg tenkte å legge inn en tråd om denne på "Hva har du kjøpt nå", men fant ut at laderen kanskje trenger et eget emne. Testen hos TEK var så god at jeg røk på en smell der, men syns kanskje vekten er litt drøy (kanskje), men usikker. Spent på å prøve denne. https://www.prisjakt.no/product.php?pu=4409746 Ut i fra popularitetskurven har de i hvertfall økt salget etter artikkelen. Jeg fikk bare tak i Rosa.

Takk for tips, selv om det ikke var jeg som spurte.

Snitthøyden i Norge for menn er 180 cm, og kvinner 165 cm. Men et telt ser vel ikke forskjell på kjønn. Hilleberg/Helsport mener jeg at bruker 180 cm på sine illustrasjoner. Ikke rart vi som er lange føler oss litt lurt...

40 % alt fiskeutstyr denne uken er man medlem av G+, kundemedlem hos Gsport/Gmax https://www.gsport.no/kundeklubb

Er vel heller når! Da må du gå i en annen takt, eller ta ut noe, i værste fall putte noe stein oppi😂 hvis du alt er på tur!

Ja det stemmer, for min del holder det med fot og ski, veier og trillestier finner jeg som regel ut av.

Jeg kjøpte et Nammatj 2 for 15 år siden, har vært veldig fornøyd med det, men nå har det nok sett bedre dager, bl.a pga. solbleking. Det er stadig vekk noen som selger et Nammatj på Finn. Nå ligger det et Nammatj 2 "i praktisk talt nystand " ute til 3.900. Løp og kjøp? https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=127631871

Aner ikke hva Helsport tenker men Hilleberg vil ikke lage telt som ikke har en viss slitrestyrke eller som ikke tåler nordiske forhold på sitt værste.

"Alle skrytebildene er tatt med kamera" That is my kind of ironi . Well done

Jeg har lest en god del om utstyr og mitt innspill er at du ikke klarer å se ut fra kun materialbeskrivelser om teltet er bra eller ikke. Kvalitet på ett telt avhenger like mye av arbeid med design, løsninger, produksjonsmetoder, valg av kvalitet på materialet og kontroll på prosess. Eks på stenger: DAC er ett merke som leverer en hel porterfølje av stenger, fra lightpacking til sommerbruk til solide vintertelt. Om teltet har DAc sier ikke mer enn at produsenten er anerkjent. 7075 er en alu-legerings (mye benyttet i flyindustrien) standard som er mer spesifikk, og godt kan være kraftige eller spinkle stinger, da det ikke opplyses her. Eks på vannsøyle på teltduk: God vannsøyle er jo ett godt utgangspunkt, men sier ikke da noe om vekten på teltet eller dukes fleks i vindkast eller UV motstand etc. Ei regnjakke I pvc er jo veldig vanntett, men veier mye og har ofte mer stivt stoff. Lette duker vil kanskje ha mindre slitestyrke, og vannsøyle, men allikevel ha mye bedre egenskaper på andre områder. Osv..

Jeg hadde valgt nammatj. Mer solid og bedre lufting. Duken er også av kerlon 1800 og tåler både mer vær og vind, men også uv.

@Erik Haaland og @Thomas E har dere god tid, så sett deg ned og se på Tony Hobbs sine filmer. Han har ekstremt mye flott utstyr og lager sakte TV på YouTube. Meget god i engelsk så han er lett å følge med på, men mange filmer er 45 minutt lange. Viser oppsett, bruk og fordeler/ulemper. Legger ved den siste filmen hans.

Monsen mistet innerteltet sitt på vinteren under Canadaturen og sa da at det ikke var noe problem, men han mistet noe av kosen. Det er noe eget med å komme ut av vinden og inn i et godt (inner?)telt uten trekk.

Sendte avgårde den beste forhandleren i familien til XXL på Alnabru, og jaggu kom ikke Dragen tilbake med en rull Fireline med tilbehør, som besto av stang og snelle. Virkelig ett Røverkjøp til 419,- Det var visst litt frem og tilbake og sjekking om mailen var autentisk eller ei samt at betjeningen repeterte stadig vekk at det var ett vel godt tilbud. Betjeningen skulle vist kontakte kundeservice hos XXL for å høre hvordan de skulle forholde seg til tilbudet videre, så man må nok kjappe seg om man har ønsker om å skaffe seg det som som ut til å være en fin stang til en finfin pris.

Du har nok rett i det. Men er veldig kjipt når det bare finnes et produkt i vanlige butikker og det produktet forsvinner

Ikke for å strø salt i tørrmelksåret, men det er nå engang sånn at produkter som selger godt ikke forsvinner fra hyllene. Salget er nok svært marginalt selv om vi liker å tro noe annet

100 døgn på tur ved siden av full jobb! Det er ca 230 arbeidsdager i året, så da er det rimelig klart hva som blir prioritert. @Sovjetunionen Gjør en god figur for friluftslivet i Norge. Med en arving innabords blir fortsettelsen spennende å følge fra sidelinja. Stå på Johanne👍 Du gleder mange!

Hilleberg Rajd er i prinsippet en vindsekk, som settes opp med gåstaver. Bare litt ventilasjon på toppen under dørene. Men utrolig god kvalitet på duken. Med et lite forbehold om at deg jeg hadde var en prototype, siden det var lettere og kjøpt rett på fabrikken. Zpacks Duplex er i prinsippet en tarp, med badekargulv som er satt sammen med mesh. Utrolig luftig, finnes ikke bedre på slike sommere vi har hatt i år, og er sikkert ganske likt de forholdene som er på sørvestkysten av USA. @Thomas E Det er bare å kaste seg ut i det, gjerne med Duplex som er en testvinner! Men når kuldegraderne kommer er fordelene med et tettere og to lag mot vær og vind å foretrekke. Særlig våt tung nysnø og vindstille syns jeg gir mye kondens. Her klapper også Ringstind SL litt sammen og blir nesten enduks. Snøen tetter også rundt kanten og minsker ventilasjon enda mere. Slå opp og teste telt inne gir mye info, og testing i hagen gir enda mere info! Her blåste det til å med ned, da vinden snudde 90 grader, og en plugg bøyde seg. Men da hadde jeg gått inn, da det kom for mye snødrev inn i teltet.

utrolig fine bilder ho legger ut på instagram

For ei dame! Herlig artikkel. Tipper det ikke bare er meg som kjenner meg igjen i det å finne ro i alenetid på fjellet.

Skal være noen bruksmerker, som det sies «over there»; never trust a guy with new shiny gear😉

Fremmedord for dagen: Egiett https://no.wikipedia.org/wiki/Egiett

Ingen ting å beklage. Det var bare en spøk. men kanskje til neste åt

Beklager det @Tom42 og ja, jeg tenkte faktisk på det når jeg la ut filmen😥 Det var naboens første tur i dette området og når vi satt der med kaffikoppen pekte jeg over og fortalte om vårt første møte der borte på Toms plass. Gode minner gamle venn.😄

Takk for fin film til formiddagskaffen 😃

Du vil nok treffe en og annen fuglejeger i de åpne koiene på den tiden og det er jo bare hyggelig. Trivsel uten redsel er viktig, så om du føler du sover bedre med spray, så ta den med. Det er ikke noe poeng å bruke sånn voldtektsspray. De er laget for at du har angriper helt inntil deg og kan sprøyte i øynene. Bjørnespray er en jævel som spruter flere meter. Jeg møtte en kar i trysil som gikk med et sånt gassdrevet signalhorn i beltet når han lette etter sauer som var slått av bjørn. Han mente de ble vettskremte av lyden. Kan jo evt være noe å tenke på? Men altså, du vil ikke møte bjørn. Ingen kan selvsagt garantere det 100%, men om du hadde spurt her inne blant alle som har vært i Femundsmarka, så vil du knapt finne folk som har sett den..

Aslan, Frøya og dei fem kvalpane Frøya fekk den 14 juni. Far til kvalpene er kompis fra Alta. Frøya og Aslan er både tur og arbeidskompisane mine. Ja eg er heldig som får jobbe med dei aller beste venane mine 😊

Bloggen er opptatert med en film(!) fra rundturen jeg hadde med Allykano i 2014 i Vätsäri ødemarksområde i Nord-Finland. Filmmediet er ikke helt min greie, men jeg gjorde endel opptak på den turen som jeg nå, 4 år etter her snekret sammen noen minutter av. Den finnes selvsagt også på youtube.

Hei! Eg er veldig glad i Thermarest sitt Xtherm-underlag. Ein veldig god kombinasjon av lett vekt, varme, komfort, og haldbarheit. For deg som er 1.92 ville eg råda deg å gå for Large. Det sagt, har du moglegheit så ville eg besøkt ei sportsforretning og bedt om å få testa nokre underlag. Komfort vil eg seie er den viktigaste eigenskapen og dette er trass alt ganske individuelt. Eg er til dømes ikkje så begeistra for komforten til Exped-underlaga sjølv om mange andre likar dei svært godt.