Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 05. mai 2018 i alle områder

  1. Siden det ble så magert resultat forrige helg så måtte jeg nesten ut en tur til, ny myr - nytt forsøk. Og denne gangen måtte teltet opp. Bra liv på myra, litt for langt unna til å ta de gode bildene men men, artig lell. Måtte frem med teltet, burde spurt om å få låne det i bakgrunnen .. perfekt plassert. Finfin soloppgang på myra i dag Tryggest å holde seg i trærne Kom ei trane å kræsja leiken, men de ble til slutt enige om å dele myra
    11 poeng
  2. Jeg har kjøpt brukt telt her på forumet. Akkurat det teltet jeg hadde sett meg ut å vente på til jeg fant det på et eller annet salg. Da Helsport Ringstind 2 Pro dukket opp i kjøp og salg for litt siden ble jeg lett fortvilet, for nå har jeg ikke noen ekstra penger før om 1,5 måned. Jeg sendte likevel en interessert-men-har-ikke-råd-akkurat-nå-melding til selger, som likevel tilbød meg teltet mot senere betaling. For et fint forum! Fantastisk! Tror det blir telttur allerede til neste uke.
    10 poeng
  3. Produsentens egne video viser veldig godt produktet i bruk, og jeg velger å legge denne her. Bruksområder: Utvikleren av produktet hadde som mål BarbIQ skulle være et unikt lite turkjøkken, som skulle ta liten plass, ha liten fysisk størrelse og lav vekt og den måtte enkelt få plass i tursekken. Den måtte kunne brukes med grillkull, ved, gass og spritbrenner. Den skulle kunne brukes både på lange og korte turer, uansett om det var sommer eller vinter. Vi har testet turgrillen på vårparten på 4 forskjellige turer i ymse vær, og da kun med ved eller med grillkull. Grillen vil bli videresendt til annen bruker @whistler for videre oppfølging av testen. Størrelse på produktet: I sammenslått tilstand er den bare 3 cm tykk, og mindre enn et A-4 ark. Den kommer i en hendig bæreveske, og med en duk for beskyttelse av underlag (gnistmatte). Med beskjedne 24 x 18 cm tar den ikke mye plass. Vekten er litt i underkant av en kilo. I utslått tilstand blir toppflaten 26 x 24 cm. Avstand fra bunnen av grillen til underlaget er bare 10 cm, men siden det brennbare materialet blir liggende på rist noen cm over bunnen er avstanden i realiteten 15 cm. Vi har testet produktet kun med grillkull og ved. Det første som slo oss med bruk av dette produktet er hvor fort veden brenner og blir til kull slik at grillen blir klar for matlaging. Det er åtte små luftespalter i bunnen av grillen som gir god trekk slik at bålet brenner godt. Dette er en stor fordel da man faktisk kan bruke tørr ved i stedet for grillkull eller briketter når man er på tur, uten at det tar så lang tid. Materiale: Rustfritt stål, og ristene er laget i et materiale godkjent for matlaging (ihht produsenten) Som et eksempel viser jeg en sekvens av bruk av denne turgrillen med tørrkvist hentet i skogen der vi var. Bålet ble tent kl 1214 Kl 1218 - det begynner å bli flammer Kl 1223 - kaffen kokes Kl 1241 Grillen for lengst klar til bruk og kaffen ferdig kokt En ting som ikke kommer godt frem i videoen som ligger over, er at det er veldig enkelt å ta av risten for å legge på mer ved - sjekk videoen under her. kaffe.mp4 Det utvikles svært liten eller ingen varme på underlaget under grillen. Den medfølgende gnistmatten er kun for å unngå gnistmerker om det skulle falle gnister ned gjennom de små luftespaltene. Vi opplevde ikke det. Vi hadde for eksempel både plastposer og plastbestikk liggende under grillen når den var i bruk uten antydning til at det ble varmt. Dette er en stor fordel. Bruksområde: For oss vil dette produktet kun bli brukt på korte dagsturer eller mer type "campingturer" i nærheten av bilvei/parkering. Dette er da også det primære bruksmønsteret for en engangsgrill så sånn sett er det full klaff med produktet. Siden grillen utvikler så lite varme nedover kan den kanskje ha potensiale for å brukes på vinterturer i snø med pulk, men da må man kanskje plassere den på en plate e.l., eller kanskje det kan fungere på skare eller hard-snø? Dette har vi ikke fått prøvd, men man skal ikke se bort i fra at denne kunne blitt en vinner på en pulktur der man allikevel drar med seg litt ved eller i skogen. For bruk i dagstursekk der vekt normalt ikke spiller noen rolle er grillen helt suveren. En slik liten bålpanne er jo ofte et samlingspunkt og kilde til god "villmarksTV". Det blir jo ofte slik at når man er ferdig med matlagingen legger man på mer ved for kosen sin del. Funksjonen med å bruke denne med slangebrenner eller med parafinbrenner er ikke dum. Dette testet ikke vi. Det er laget til for dette, med åpning for slange, og vindskjermingen vil nok bli svært god. I bruk til koking eller med flere slike griller kan dette sikkert fungere veldig godt. De fleste i vår brukergruppe har sikkert andre og bedre metoder (ikke minst lettere), for å bruke denne typen brennere, men fleksibiliteten er jo veldig stor. Det kan jo være en nyttig funksjon - spesielt om det er bålforbud eller man ikke ønsker å lage røyk/bål, men har brennere. Pris: Grillen koster 585,- inkl frakt, og dette kan nok for mange virke som en litt stiv pris, når en engangsgrill koster kanskje 20 kroner. Men samtidig vil man ha glede av en slik grill i mange år, og det ligger mye god turopplevelse i et slikt bål, kontra en irriterende og forsøplende engangsgrill. Jeg vil tro at denne grillen også kan brukes ved sjø og båtliv, så bruksområdet er veldig bredt. Konklusjon: Har utvikleren lykkes i sitt mål med å finne en engangsgrill-killer? Umiddelbart så vil nok sikkert "hardbarka fjellfolk med snek av lettpakker i magen" rynke på nesen av vekta på ett kilo. Dette gjør nok at de fleste ikke vil dra med akkurat denne typen grill/brenner/vindskjerm på en ukestur i fjellet. Samtidig så har vel alle også et liv utenom disse lange turene, og der kommer et slikt produkt til sin rett. Man lager ingen spor i terrenget, og man bruker også minimalt med brensel. Man får god effekt av bålet og slipper bekymring med om effekten blir god nok til maten man skal lage. Alle har vel ymse opplevelser med engangsgriller i så henseende. Det er jo også en utmerket gaveide til "de som har alt" og som liker å være ute. Vi tror at produktet har fremtiden foran seg, og at man kanskje etter hvert vil få fler slike innovative produkter som gir mindre forsøpling og kanskje et morsommere turliv. Vi oppdaterer testen senere når @whistler har fått den i hende og testet den. ***
    8 poeng
  4. Det mest fortvilende er jo at de som lever og høster av naturen er de aller verste. Om det er samer så griser de i sitt matfat. Fiskere griser i sitt matfat. Havbruksnæring forsøpler fjordene. Og bønder griser i sitt matfat med all denne plasten som flyr overalt og blafrer i trærne og til slutt i kyrne. En ting er ubetenksom kasting av søppel ut et bilvindu, eller en hund som bæsjer i veikanten. Noe helt annet er en systematisk forsøpling som foregår på industrielt nivå, av næringsaktører. Alt dette fokuset på rydding er vel og bra, men jeg syns fortsatt ikke næringene rydder etter seg osv... De er nemlig verstingene.
    5 poeng
  5. Vel... førsteinntrykket består. Sierra Leone III PRO et absolutt et bra telt. Løsningene virker solide og produksjonen gjennomført bra. Det ble dattera mi på 8 som fikk bestemme at hun og kjæresten min skulle overnatte i Sierra Leone teltet, så det er mulig det kommer noen kommentarer fra den kanten. 😄 Jeg og junior sov i Exped Orion II Extreme, og jeg kan gi litt sammenligninger ift dette. Fortelt er små på Sierra Leone (Heretter kalt SL), et lite og ett relativt lite. På Orion er begge like store og generelt større. Døråpningene er større på Orion, men helt ok å gå ut/inn på SL. Løsningen med 3 glidelåser på hovedinngangen er fin, kan åpnes både fra høyre og venstre, nedenfra, eller ovenfra. Høydemessig innvendig så er SL ca like høyt som opp til tørkenettet i Orion (dvs Orion en del høyere uten tørkenettet). innerteltet i SL III er 180 cm bredt (på papiret, ikke målt opp selv). sammen med relativt bratte sidevegger når bardunene er spendt opp så gir dette god gulvplass i innerteltet. Ligger gjerne 3 personer her, eller 2 voksne og 2 barn på tvers for oss som er kortfota. 😁 Grunnflata på SL III er omtrent det samme som på Orion III, men da med mindre fortelt og 20 cm bredere innertelt. Akkurat dette var et viktig argument for min del. Med 4 stenger, plugger i selve teltet, og to V-barduner på begge langsider så står teltet stramt og fint. Tilbakemeldingen fra den som sov der var at det var lunt, og med god luftkvalitet. Null kondens. (Forholdene var også bra for akkurat det denne natta.) Digg å kunne ligge å se ut. 😊 Prismessig så ligger jo PRO varianten nær Exped Orion, og til ca 50% avslag så er det et bra kjøpt. (Ikke-PRO varianten kommer også da veldig billig ut.) Like under 3 kg (alt inkludert) for et 3 persons telt med 180 cm bredde innvendig synes jeg er helt ok. Pakkevolum er omtrent som Orion II, men teltstengene har kortere ledd på SL og det er lett å pakke på tvers i sekken. PRO varianten 10.000 i vannsøyle på bunnduken, mens ikke-PRO varianten har halvparten. Dette kan være et viktig argument for dem som ikke bruker bunnduk på teltene sine, meg inkludert. Strikkene i teltstengene opplevde jeg som slappe, så det et mulig jeg strammer opp disse. Litt uvant å ta av bardunene etter bruk, men dette går raskt (tre igjennom en ring), og er egentlig en helt fin løsning ift å la bardunene henge på teltet. Teltet får en stor tommel opp ift den bruken jeg jeg har kjøpt det til. (3 pers, vindsterkt, "selvstående", relativ liten grunnflate, høyfjellet, turer med høydemetre.) Mulig det kommer flere kommentarer. 😊
    4 poeng
  6. Bakgrunn: Ønske om tur, kom rundt juletider. Han hadde vært med på en del turer i marka helt siden han var liten, så telting og fiske var han vant til. Men skulle vi gå en ukestur, måtte vekta på mat og utstyr ned. Når han kunne bære 7 kg, betydde det at jeg måtte ta resten. Jeg hadde ikke lyst til å bære 35-40 kg, har prøvde det, når kompisen i sin tid ikke greide å bære sin sekk, og vi måtte bytte. Det var første gangen jeg var i Jotunheimen. Jeg begynte å søke på nettet og fant fjellforum. Der laget jeg meg en bruker og leste mye i tråden om «Drømmelett sekk på sommeren». For å få vekta ned, betydde det at det meste av utstyr vi hadde måtte byttes ut. Heldigvis var dollaren lav i 2008 - nesten ned i 5 kr, så det ble ikke så dyrt å få handla utstyret vi trengte. I USA var det et miljø for lettpakking og en del små leverandører av slikt utstyr. Nå begynner vi å komme etter her i Norge. Oppsettet med utstyr/mat ble slik etter mye vurderinger Telt: Hilleberg Rajd 2 personers 880 gram, ekstra tau til barduner og tørkesnor. Soveposer: Sir Joseph Koteka 290 long (+1 C) på 550 g og Marmot Hydrogen long (-1 C) på 770 gram Liggeunderlag fra Jysk på 128 gram Sekk: Golite Jam 2 (50 liter) på 620 gram og Golite Guest (69 liter) 1450 gram Kniv: Gerber LST på 34 gram Lykt: Petzl E-Lite på 27 gram Drikkeflaske: Playtypus drikkepose 1L på 30 gram Kokesett: Primus ekspess Stove på 69 gram, 2 x gassboks, kjele MSR Titan 0,8 liter på 118 gram Maten ble feltrasjoner fra Drytech 3500 kcal om dagen med vekt 0.9 kg pr døgn pr person. Vi hadde mat for 14 døgn DVS 12.6 kg med mat. Totalvekt på begge sekker var 22.5 kg når vi startet inkl ytterjakker. Det er veldig bra pakket og lett utstyr. Utstyrslista ligger som pdf i bunn av artikkelen, for de som ønsker å se den. Mye av utstyret er fortsatt i bruk den dag i dag, slik som kaffekjele, gryte, kniv, lykt, Platypus og brenner. Teltet og soveposene har blitt skiftet ut for å få et oppsett som passer dagens bruk bedre, men er et meget bra oppsett, som ville fungere 100% i dag også. Det som er skiftet ut er solgt på finn.no . Kvalitetsprodukt lønner seg i lengden. Alt utstyret ble også testet på en egen Vårtur til Kjekstadmarka, ikke noe måtte forandres etter den turen. Dag 0: Vi tok bussen fra Sundvollen til Øvre Årdal, bussbytte på Fagernes. Tips fra fjellforum «Hvordan komme seg rundt Jotunheimen» . Dnt hadde også rabatt på bussen det året, så det ble billig . Da vi kom seint til Øvre Årdal, hadde vi i prinsipp 3 valg, ta taxi til Turtagrø, starte i Utladalen (men gir mye oppover for dårlige knær), eller som vi valgt - å ligge over på Hotellet der. Dag 1 (24 juli 2008): Vi tok minibussen fra Øvre Årdal som gikk på Tindeveien til Turtagrø. En magisk vei, en av de flotteste veiene i Norge. Nydelig vær og Turtagrø lyste mot oss. Vi startet på å gå i ti-tiden vestover på veien inn Helgedalen. Litt kuer rundt Helgedalen seter, så gikk det over i sti innerst i dalen. Stien følger Helgedalselvi, og den steingås nedfor Eikrehytta. Så bratt oppover til Eikrehyta hvor vi slo første leir. Bekken som går ned ved Turtagrø er nok kjent for mange, klart vann og bare synet av den gir den gode følelsen. Mange har nok campet like ved denne. Turtagrø en flott plass, som gir gode assosiasjoner. Det varmer hjertet å se dette stedet, om en kommer på stien eller på veien. På vei i Helgedalen. Kl 12 pause med varm mat. Første feltmåltid med Real, titan i skje, kopp og kjele. Naturlig vindskjerm. Ellers pleier jeg å bruke liggeunderlaget som vindskjerm hvis vi er to stk. Har bare brent hull i et så langt. Krysset opp til Fannaråkhytta. Kl 15. Vi hadde hver vår gåstav, som også ble brukt til teltstenger. Snøen ligger i nordhellingene, slik det pleier i høye områder. Breene i Hurrungane. Ekrehytta kl 18 Det var varmt vær og vi teltet på en plass noen har ryddet for stein. Like ved en bekk og flott utsikt. Topp leirplass. Dag 2: Vi fortsatte østover mot Skautehaugane og gjennom Keisarpasset, forbi Gjertvatnet og ned Gjertvassdalen, helt til vi nådde Storebrui. Her er det litt lavere og bjørkeskog. Vi svingte inn i Storutladalen hvor vi slo leir ved elva, like ved brua som fører til Olavsbu. Teltet Hilleberg Rajd vekt 880 gram inkl plugger, trolig en prototype, siden det var så lett, og ble kjøpt rett på fabrikken i Sverige. Et av de beste teltene jeg har hatt. God plass til to voksne og 115 cm under taket på midten. Er nå byttet ut med Zpacks Duplex, som har samme konstruksjon og som veier ca 616 gram uten plugger. Snøbru med bekken under, litt små skummelt og gå på. Kl 20 blir det fort mye kjøligere når vi havnet i skyggen. Klart norsk fjellvann Et grønt telt her hadde ikke syns i det hele tatt. Rødt telt er den beste fargen på fjellet syns jeg, mye lettere å finne igjen. Behøver ikke å langt unna stien for å campe. Lite trafikk på kvelden. Varmt fint vær. Dag 3: Vi fortsatte i Gravdalen i stein og ur, og videre til vi traff veien ved Gravdalstjørnene. Det var helt nydelig å gå på vei etter å ha gått så mye på stein og i ur. Fortsatt hadde vi varmt og fint vær. Fangstbua Store Hilleren i Storutladalen, som ble restaurert i 1996. Ikke alle steder det går å få ned plugger, og da er store steiner bra å feste barduner i. Vi hadde med et par ekstra barduner til å skjøte med. Veldig lett å gå på veien i bakgrunn, etter å ha steingått lenge. Om kvelden var det flott fiske! Må være helt på grensa over hvor høyt det går an å få fisk, med mindre det blir satt ut fisk her. Gravdalstjørnene ligger på 1395 moh. Dag 4: Denne dagen gikk vi i steinete, men lett terreng. Vi så Leirvassbu, men var ikke innom. Flott forbi Langvatnet og fulgte Storåe inn i Storåedalen. Tørking av soveposer og annet utstyr. Viktig å tørke soveposer når det blir mange dager på tur. Alt av regntøy etc ble brukt til å ha under de tynne liggeunderlagene fra Jysk på 128 gram og ikke veldig tykke.... Leirvassbu i det fjerne, vi svingte av på stien, så vi var ikke innom. Steinete rute som krever gode sko. Langevatnet - kaldt å bade den 27 juli selv om ettermiddagen. Mere og flott fiske, den største ble lagt i folie med salt og pepper. Lengden på fisken er 41 cm. Kl 18.31: et lite bål og fisken ble akkurat passe, bra med et avbrekk fra Real. Lurt å pakke litt salt og pepper og litt aluminiumfolie for å varme fisk på bål. Ikke mye å fyre med på nesten 1400 MOH. Guttungen som skulle finne ved til bålet, sa: "det er jo ikke noe å fyre med her". Uvant for oss som er vant til marka og mye greiner på bakken. Ny skala på hva som kan fyres. Var nok ikke første fisken som ble tilberedt på den lille bålplassen. Dag 5: Vi gikk i Storåedalen, til vi svinge inn på stien som går opp og forbi Høgtunga/Memurutunga. Vi slapp dermed den harde stigningen i Bukkelægret. Videre gikk vi litt nordøst mot Lågtunga. Krysset i Storådalen. Røde T'er og varder er fint å navigere etter, men det var steder hvor vi mistet stien. Skimter Gjende med sitt blåe vann, ikke rart stien i Bukkelægret er bratt. Kl16.15 Hvile og nyte sola på en gang. Viktig å ta av skoa og tørke sokker hvis mulig. Første og eneste måltid på turen som måtte tas inni teltet. Det blir alltid litt rart lys inni røde telt, og med bare en-duks telt blir det enda rarere på bilder Jeg begynner å bli skjeggete,og barbersaker var ikke med. Litt villmarks "look" hører med på slike turer. Regndråper på teltduken, bra duk når dråpene blir slik form. Dag 6: Ruta vi valgte var over Sjugurdtinden, den var brattere enn jeg hadde trodd ned, og vi burde nok ha valgt å gå via Memuruddalen. Jeg sklei og knakk en gåstav på vei ned. Videre lurte vi på å ta båten inn, men siden vi hadde gått så langt og hadde god tid, gikk vi langs vannet. Men det går opp og ned flere steder og mye ras/trær som ikke var rensket enda når vi gikk. kl 6.21 Vi våknet tidlig, så da startet vi også tidlig med å gå denne dagen. kl 0724 Vi ser ned i Memurudalen. Litt bekymret om hvor bratt det blir ned, men vi blir enige om å forsette valget vi har tatt, da det er et stykke å gå tilbake. Det blå brevannet er et flott skue, helt vindstille. Det går opp før det igjen går bratt ned Memurubu sett fra Sjugurdtinden Gjende, i retning mot Gjendesheim. Tjønnholåe Står nede og ser opp på stien vi har gått ned fra Gjendetunga. Kl 8.37 Ruta vi gikk - kart er tegnet på Lommekjent.no 29 juli kl 14.42 var på Gjendesheim. Magellan Explorist 100 Gps uten kart, men en flott sak, samme som Lars Monsen i sin tid brukte. 29 juli kl 1925 hjemme igjen. Tensoplast på beina som har vært brukt i en uke, og sitter like fint, ingen gnagsår på turen. Nok et tips fra et fjellforum innlegg tilbake i 2004! Tanker etter turen Det er gode merker i DNT sitt system, også i Jotunheimen. Det gjør at navigering stort sett er greti i fint vær, men veldig krevende i dårlig sikt. Kart og kompass må være med selv om du kan greie deg med et oversiktskart når været er bra. Det er stort sett sorte ruter vi gikk, som er de mest krevende i DNT sitt systemet. Mange partier med mye stein, så gode sko er et must. De oppgitte tider og distanser stemte rimelig bra. Det var også mere vann i terrenget mange plasser enn vi hadde trodd og det ble noen bekker som måtte passeres. Vi hadde nok mat og med så mye kalorier pr dag, var det faktisk igjen godteri når vi kom hjem. Hva kunne vært gjort annerledes? Ikke mye, eneste jeg kommer på var at siste dag ble litt for lang, men sønnen ville gjerne hjem og han fikk bestemme. På utstyrsfronten gikk det bra, men har i ettertid funnet ut at underlagene fra Jysk trekker vann, hvis de blir veldig våte. Men ikke noe vi opplevde som et problem på turen. Gpx fil og pakkliste: Turtagø_til_Gjendesheim.gpx Huskeliste sommer Jotunheimen 1 uke.pdf
    3 poeng
  7. Tipptopptommelopp 👍🏻 Jeg likte teltet veldig godt. Det var god pass til bamser og sekker,, to jenter og ett ekstra bredt underlag. Synes også det var lett å gå ut/inn av teltet. Mye pga midtstilt åpning og ikke så veldig stort fortelt. Nå ble det ene forteltet prioritert utsikt og ikke lagring, men er man flink til tetris så går det med bagasje til tre. Men ikke rot for mye. Men vi to rota 😂 og det var fortsatt litt mer plass til rot. Høyden er helt super også. Nå rager ikke jeg så høyt over havet men følte jeg hadde god høyde i store deler av teltet. Lufta i telter var veldig bra. Det blåste utenfor men merket aldri noe av dette i teltet. Lunt og godt inne uten å bli klamt eller tett luft. Det var også greit å sette opp og ta ned. Og teltet får plass oppi pakkeposen uten slåsskamp 👌🏻
    3 poeng
  8. Til alle som ser ironien i at (fj)Erna plukker plast en time med media på slep og samtidig gir tillatelse til å slippe ut gruveavfall i Repparfjorden og Førdefjorden: Del gjerne infoen på sosiale medier. Det skal dumpes 400 000 TONN giftholdig avgangsmasse pr ÅR i Repparfjorden alene. I 25 år på rad (minst). Da tipper jeg det monner litt at hun plukket 5 kilo plast for å hjelpe miljøet...
    3 poeng
  9. Eg syns planen til Garmin nesten er sjokkerande billig faktisk. Viss ein berre tenker litt over kva ein faktisk betalar for: https://en.wikipedia.org/wiki/Iridium_satellite_constellation Nettverket kosta omlag 30 milliarder berre i produksjon og oppskyting. For å bruke desse satellittane som svevar rundt i verdsrommet så kostar det meg 140kr kvar månad eg skal ut på ein lenger tur. For ei tid vi lever i!
    3 poeng
  10. For min egen del så kjøper jeg svært sjeldent nytt utstyr. Jeg syns kjøpskulturen som eksisterer i friluftslivet i dag er helt sykt. Friluftsliv er blitt så trendy og folk ser det er penger å tjene. Skallbekledning og annet utstyr som koster 5-6 tusen per plagg syns jeg er helt hinsides. Er generelt lite materialistisk i utgangspunktet, men handler på prinsipp lite friluftsutstyr med mindre jeg virkelig trenger det og betaler aldri dyre dommer for det. Derfor bærer jeg fint et telt på 2.5kg for meg selv. Er ingen gramjeger, men blir alltid fascinert over alle småting, duppeditter og luksusting folk har med på tur, da jeg selv har med det absolutt basic på tur, men alle er forskjellig. Men alt dette er kanskje en egen diskusjon i seg selv Rant over.
    3 poeng
  11. I utgangspunktet er telt en helårsbolig. Den skal tåle alle de værforhold som du finner på fjellet, ved sjøen og innlandet. Selv om vinden snur, er dette normalt ikke noe problem for et telt, for eksempel et ekte tunneltelt, som bardunert riktig. Et bra telt, har gode ventiler som kan reguleres i både yttertelt og innertelt. Teltduken går også helt ned til bakken, dette for at insekter og snø ikke skal komme inn. Ventilene må ha myggnetting, som kan fjernes for å få bedre ventilasjon. Myggnettingen har to funksjoner, insekter om sommeren, snøføyke om vinteren. Det bør også være myggnetting i både innerdør, og ytterdør, slik som Hilleberg keron serien har det. Det sørger for at du kan få en god ventilasjon selv på varme dager. Siden det ofte er stein i grunnen, der hvor teltet skal settes opp, er det viktig at det finnes justeringer og strammemuligheter for pluggfester. Når teltet blir vått, blir også Duken litt lenger, slik at du må stramme i festen, for å få et stramt og fint telt. Det må være god avstand mellom innertelt og yttertelt, uten dette vil de kunne komme i kontakt med hverandre og du kan få fuktighet inn. Derfor er et riktig strammet telt viktig. Det bør heller ikke være store rette flater, da er teltet mer utsatt for vind. Et bra telt har også liten avstand mellom hver til stang, det sørger for at du kun har et bra feste, og ikke kan blafre så mye. Har du i tillegg tynn duk, vil det bli mere blafring. Alle teltstenger bør også i utgangspungtet være like lange, for at det ikke skal bli lave områder i telt. Bunnduken bør også tåle en del slitasje, og mange steder kan du ikke velge helt hvor du skal sette opp teltet. Det vil være steiner eller røtter, kongler, kvister, barnåler og is. Edit: Glidelåser som tåler at det iser og lar seg åpne uten å bli ødelagt Teltpluggene må kunne tåle å bli slått ned i hard mark. De må ikke bøye seg med en gang de får litt belastning, enten når de blir satt ned, eller ved at det blir store krefter i bardunene. Har du et telt som er laget slik som jeg har skrevet over, vil du få en god telt opplevelse og det vil gjenta turen. I kampen for å få et lettere telt, blir det større avstand mellom teltstengene, færre teltstenger, tynne teltstenger, ventiler som ikke kan reguleres, manglende myggnetting, manglende justering av pluggfester, lite barduner, liten avstand mellom inner og yttertelt, svake barduner, for svake teltplugger, store rette flater, tynn teltduk, tynn bunnduk, små glidelåser, så korte som mulig. Total resultatet er et superlight telt. SL er et telt du kan brukes til ganske mye og hvor du mister veldig mye komfort og styrke. Har du erfaring, kan du fint velge et SL telt, da du vet at du må ta mye mere hensyn, til hvor, og hvordan teltet settes opp, og du vet at det i mange tilfeller ikke blir helt optimalt. Unntaket er vel fine dager, uten vind, regn eller andre påvirkninger, ofte da mange velger å reise på telttur. Da fungere SL telt bra. Tanken var å bruke det som solotelt mesteparten av tiden, og da kan jeg ligge på diagonalen, og sette stoltrekket på tvers.
    3 poeng
  12. Hvis det hjelper med en CSV-fil eksportert fra Lighterpack så kan du få en slik av meg
    2 poeng
  13. Nå er det mulig at journalisten prøver å trekke lesere til abonnent tjenesten her, men uttalelsen virker ganske sjokkerende i seg selv. Det sies at 60% av plastutslippet i havet kommer fra India og at de 10 største elvene i verden sørger for 90% av utslippene til verdenshavene. Da virker det intet mindre en utrolig hjelpesløst å arrangere noen populistiske dager hvor "alle" skal gå i fjæra å samle plast. Hvor er interessen for å virkelig ta tak i dette på internasjonalt nivå? Skal vi fortsette å ha dugnad rundt behovet for å fjerne x antall 100 tonn i timen som slippes ut på verdensbasis? Er det litt pinlig at vi er en oljenasjon, tjener sinnsyke kroner på utvinning av olje som går til plastproduksjon? Hvor miljøvennlig er det egentlig i gå for papir i stede for plast? Nei her er det mye å ta tak i....
    2 poeng
  14. Jeg gikk fra Røa, langs Røa-vassdraget opp til nedre roasten og opp til Røvoltjønnan for noen år siden. Hadde ei overnatting i sørenden av røvoltjønnan, kjempe fint område. Dette var i midten av juni tror jeg. Fiskeforholda kan jeg ikke si noe om.
    2 poeng
  15. Så ble det et slikt på oss og. Bestilt SL Pro II. Tenkt til solotelt til meg alene på tur uten ungene eller i kombinasjon med Ringstindteltet når de er med.. En i Ringstind og to i Sierra Leone. Da er det bare å vente spent på pakke i posten. Regner med at VPG er rimelig fornøyde med at denne tråden ble startet. 😛
    2 poeng
  16. 2 x Lettpresenning 2 x 3 meter (65g/m2 muligens), grønn, m. festepunkt/maljer (vekt = angivelig 382g) (fra Elektroimportøren på Alnabru, Oslo) til hyggelig pris, fraktfritt da jeg tar en spasertur og henter varen selv. Viking Classic 150 Fjellsko str. 47 Brynje Super Thermo Netting - Longs - Svart
    2 poeng
  17. Det er flott at så mange nå engasjerer seg i å få ryddet bort søppel langs kysten vår, men hvor kommer dette søppelet fra? Langs Jærstrendene blåser det stort sett alltid i en eller annen vestlig retning, og plast er det alltid nok av, spesielt etter en periode med litt kraftig vind. Da kommer det fiskekasser og rester av fiskeredskaper, plastflasker, poser og en masse uidentifiserbar plast. Men hvor kommer det fra? Fiskekassene er som regel fra UK og Scottland og fiskeredskaper er det vel de store fiskebåtene ute på havet som produserer, men en gang fant jeg noe som lignet en stor bønne. Denne rariteten lå lenge på en hylle, men så en dag tok jeg den med og viste den til en biologilærer jeg hadde på videregående. Han hadde kontakt med et museum i Danmark og i løpet av kort tid hadde dette frøet vert en tur i Danmark og da ble det klart hva dette var. Det var et frø fra en belgplante som vokser i Nigeria, Kamerun og deromkring, altså på vestkysten av Afrika. Dette frøet hadde da sannsynligvis fulgt med havstrømmene over Atlanterhavet til Karibia og videre med Golfstrømmen opp til kysten av Jæren hvor den var skyllet i land. I disse dager med fokus på plast, så dukker denne historien opp i hodet mitt, og hvis et lite frø kan reise så langt så kan sikkert både små og store plastprodukter lett ta den samme veien. Vi her i Norge er stort sett veldig flinke til å ta hånd om søppelet vårt, og det er derfor mange turister, spesielt de fra Asia og deromkring, skryter av hvor rent og ryddig det er her hos oss. Men de som har reist i land utenfor Europa har sikkert lagt merke til hvor glade disse menneskene er i plastprodukter av alle slag og hvor flinke de er til å slenge alt av søppel der det måtte passe seg. Dette søppelet havner ofte, før eller siden, i havet, og da er ikke veien lang opp til våre kyster. I stedet for å drive med en uendelig ryddeaksjon her hos oss, hvorfor går vi ikke til kilden og forteller disse landene som virkelig produsere dette svineriet, MED STORE BOKSTAVER, at de vær så god har med å slutte med dette. Vi sender både uhjelp og handler med disse landene så en viss innflytelse kan vi sikkert ha. Da kunne vi kanskje klart oss med en ryddedag i året i stedet for den endeløse ryddingen som vi nå driver med.
    2 poeng
  18. I lys av en artikkel som nylig ble publisert fikk jeg lyst til å dra opp denne tråden igjen. https://www.nrk.no/buskerud/lege-om-hundemokk_-_-folk-flest-har-godt-av-a-forholde-seg-til-naturlig-dritt-1.14032273 Jeg syns 1,5 meter utenfor løypa, det er greit. Jeg sørger for dette selv. Tar staven og vipper bajsen inn i skogen. Hvor ofte ser man egentlig fersk møkk langs løypa? Hvor ofte stanser folk og lar unger base i snøen rett ved løypa? Sjansen er større for at noen har stanset for å urinere akkurat der. Har gått mange forskjellige steder på ski i løpet av vinteren. Her på Hurum er det nesten ingenting. I Nordmarka? Veldig lite, folk som tar med seg hunden dit går på langtur og virker samvittighetsfulle! Lier, Asker? Det ligger -strødd- i starten, både rett ved løypa og midt i sporet. Her har de en jobb å gjøre! Men det er tydelig at hunder flest gjør fra seg rett etter at de kommer ut av bilen. Inkludert min egen. Jeg hev bajsen laangt inn i skogen, men her hjalp ikke det nevneverdig på det helhetlige inntrykket! Uansett, om bajsen forsvinner etter 6 mnd eller 6 dager. Det forsvinner. Bry dere mer om plast....
    2 poeng
  19. Hvorfor ikke legge i litt mer og få originalen istedet for å støtte disse som ikke utvikler noe som helst selv? Alt de kommer med er ripoff av skikkelig varer som har kostet store summer å utvikle. Miljømessig er det også mye bedre å kjøpe færre kvalitetsprodukter istedet for produkter som ryker etter kort tids bruk.
    2 poeng
  20. Orrhaneleik med dattera på 8 år. Hennes første noen gang og 25 år siden jeg sist var på denne myra. Full klaff og god stemning. (ble ingen ok bilder av selve leiken)
    2 poeng
  21. Da har Garmin kommet med en ny modell - Mini Kom ut i dag, så finner ikke så mye info om den på nettet enda. Men fant denne Link til info
    1 poeng
  22. Alle har vel fått med seg at det er et stort behov for redusere mengden plast langs kysten (og andre steder i naturen), og jeg vet at mange her er bevisste på å ta med seg søppel når dere er på tur. Lørdag er den offisielle strandryddedagen, og jeg oppfordrer alle til å gjøre en eksra innsats i denn anledning. Passer det ikke denne helgen, er det garantert fortsatt mer å rydde neste helg også. https://holdnorgerent.no/om-strandryddedagen/
    1 poeng
  23. Jeg har såvidt prøvd lighterpack men som hardbarka excelfan synes jeg det er mest fleksibelt til mitt ønske. Kan sende deg link til min - mulig litt vel omfattende og for øyeblikket noe rotete da jeg har to kommende turhelger på rad og lager to pakkelister akkurat nå. Har lagret min liste i dropbox - anbefales sterkt - da kan jeg hente ned fra mobil også om nødvendig.
    1 poeng
  24. Dette med pakkliste er artig. Det jeg har gjort er å først føre opp alt jeg tror jeg vil ha med i en kolonne i 'OpenOffice calc' og så har jeg en kolonne der alt blir summert i bunn med gram totalt, så blir ting enkeltvis farget med grått samtidig som jeg fører opp samme ting på venstre sida som indikerer plassen der utstyret skal puttes, som f.eks i en bestemt jakkelomme, eller i ryggsekken her eller der, også farget grått for å indikere at noe er planlagt. Så.. når jeg skal pakke sekken, så blir ting enkeltvis farget gult på både pakklista med vekt, og lista på sida som indikere hvor tingene faktisk ligger for å vise den reelle situasjonen med pakkinga. Alt jeg ikke har skaffet meg blir farget rødt. Og alt jeg ikke trenger å ta med, blir farget lyst blått.
    1 poeng
  25. Jeg har én komplett og flere spesifikke turpakkelister på Lighterpack. Er det interessant?
    1 poeng
  26. Vurderar litetrek 2 eller 3 pro. Ser gjerne bileter oppslått med menneske inni
    1 poeng
  27. Gå for Old Town kanoen. Mye bredere bruksområde, mer styrbar-altså bedre kontroll når du lærer å bruke den. Har padlet kano i 20 år, og holdt masse kurs. Holder meg langt unna alt av Hasle, Cherokee og andre kanoer med kjøl og mer enn to seter. Et enkelt tips om kanoen føles litt ustabil når du sitter i den (primærstabilitet) er å sitte på kne med bein under setet for å få ned tyngdepunktet. Da kan du kontrolere kanoen med kropsvekta di. Sitter man på baken på setet med beina høyt får man tyngdepunktet høyere samt at kroppen er mindre i balanse. Da føles kanoen og mindre stabil. Med kjøp av kano er det ganske enkelt, man får det man betaler for. Billig kanoer er i all hovedsak brukbar på skjermet flatvann og lite behov for å ha lettsvingt/manøvrerbar kano. Dyrere kano ( 10 000+) er bedre og mer alsidige bruksegenskaper.
    1 poeng
  28. Ja, vil si det. Mye er sortert bort, og har fått mye nyttige innspill. Har vært en lærerik prosess for meg. Men må teste nigor spix i praktisk bruk, og gjerne få et prøveligg i Orion 3 2018 modell. Vil ikke dra noen konklusjon enda.
    1 poeng
  29. Bruker stort sett Exped Downmath 9 LW og da på diagonalen, med litt rot rundt, kan det ikke flytte seg stort. Men jeg sitter en en oppfatning av at det har variert hvor glatt det er. Ellers så bruker jeg bare et bamse underlag, eller et neoair. Neoair er glatteste av disse, så på den korte har jeg laget fester, slik at de 7 leddene med z-lite kopi henger sammen. Da det skle fra hverandre i løpet av natta. Men det var i et Ringstind 1-2SL som var endel glattere en Trolltind, men det var også lite brukt i forhold til Trolltind.
    1 poeng
  30. Jeg har også Bitihorn tarp. Har fått sydd på ekstra fester både på tarpen og på Trolltind. Da kan jeg feste tarpen på Trolltind om jeg er på fjellet. Har også fått sydd fester på bitihorn slik at jeg kan bruke den som gapahuk. Legger ved litt bilder fra når jeg bestilte sying hos helsport. Mye mere knot, hvis det ikke er trær, og litt vind Her fikk jeg på bardunfeste, som tarpen kan festes i Her bruker jeg tarpen sammen med Zpacks Duplex. Totalvekt under 1 kg for begge deler.
    1 poeng
  31. Dersom du tester Orion III på et stuegulv, vil jeg tippe at den oppgitte liggelengden på 230 cm vil oppleves/måles til ca 15 cm kortere. Her er et bilde fra et innlegg jeg skrev i en annen tråd: Ut mot kanten løftes innergulvet opp fra underlaget, med mindre stengene (spesielt på "den høye" siden) er trykket godt ned, noe du ikke oppnår på stuegulvet Ideelt sett skal det sydde hjørnet ned i underlaget for at liggelengden skal være som oppgitt. I real life kan dette oppnås på jord, snø, lyng (når stengene/ytterteltet trykkes ned blir flaten mot underlaget i innerteltet større) etc men ikke på berg, is eller gulv. Alternativt på man lage lengre festeløkker mellom inner- og yttertelt for å senke innerteltet litt ned. Men uansett: Orion III vil nok uansett slite med lengdekravet ditt i 40 cm høyde
    1 poeng
  32. Har brukt Biltematrallen på en tur med en Ally 16,5 fra Bjørkelangen via Sootkanalen til Vannsjø. Ingen tekniske problemer med tralla, men lukta av plast/gummi var forferdelig i lang tid...
    1 poeng
  33. Blant annet MSR sine bokser er samme fysiske størrelse, men er på 110 gram. Det gir et par-tre ekstra oppkok. Msr boksene har også en skala på siden, som gjør at hvis du legger di i vann, ser hvor mye gass du har igjen.
    1 poeng
  34. Kunne vært, men den står for at vi er evig lærlinger, og at vi aldri må slutte å utvikle og lære oss nye ting, selv om vi blir gamle og sikkert sære. Vi som er lange har mye ulemper, men også noen fordeler. Jeg når høyere opp med handa, enn naboen, selv om hun sto på en stol. Kjekt når klatretauet skulle over en bjelke, som det lå terrassegulv oppå..
    1 poeng
  35. Fikk nå svar på reklamasjonen og jeg får nye ski. Akkurat det fortjener skryt i og med skia er over 5år. Det var forhandler som tok det over tlf. Ingen spurte om kvittering
    1 poeng
  36. @paddelundehar vært flink på å legge ut rapporter. Det er på snap, insta og Facebook. Filmsnutt på face er nok høydepunktene. Veldig artig å følge med på turen, første gangen jeg har kunnet følge en norsk en. Men han må nok begrense seg på hvor mange plasser han kan legge ut, selv om jeg gjerne skulle sett at det lå en tråd her også. http://www.instagram.com/paddelunde Han har lagt ut dag 33, og har forbausende høy fart. Så om ikke noe uforutsett oppstår, fullfører nok han med stil slik som det ligger an, men det 3500 km er et langt stykke å gå.
    1 poeng
  37. Ser dc rainmaker har en skikkelig review og video: https://www.dcrainmaker.com/2018/05/garmin-inreach-mini-satellite-tracker-in-depth-review.html Syntes garmin beveger ting i riktig retning her, bare synd den ikke funker mot alle fenix klokkene. Ser ut til at du må ha fenix 5
    1 poeng
  38. Jeg optimaliserte bildene i photoshop til en mindre størrelse, og så kjørte jeg på med alle bildene som det ble no ut av og som kunne være interessant. Ca 10 MB. Må passe på i framtida og se litt mer nøye på hvor store filene, da jpeg filer gjerne ser ok ut med mindre filstørrelser i Kb. Bildene er stort sett 1600 px brede og kan forstørres ved å klikke på det første bildet og så kan man bruke piltastene på tastaturet og bla framover til neste bilde. Under: Her begynner snøen et stykke ut på skogsveien, og ikke så langt unna skiløypa litt unna her. Under: Her er jeg framme i skiløypa, et stykke forbi Storebekkbua. Under: Her begynte jeg å tråkke på snøen like utenfor skiløypa. Det er stort segg skyggefullt i området her langs skiløypa som nok gjør at snøen holder seg bedre. Under: Her er det en skråning som ser litt mer flat ut fra denne vinkelen hvor man ser nedover. Under: Her måtte jeg jobbe litt for å skyve sekken opp siste stykket opp det bratteste partiet, men heldigvis gikk det greit. Under: Videre oppover. Under: Ovenfor er det hint om at det kan være et platå og jeg tok sjangsen og fortsatte oppover. Under: Sekken ble lagt på en presenning, og jeg greide også å unngå at rema 1000 posen falt av. Under: Endelig, på toppen, dette ser ut som et dugelig sted å overnatte der inne. Under: En start på gapahuken. Under: Er mange år siden jeg var i speidern, så dette ble litt rotete. Bank line tauet syntes jeg var for tynt, og jeg ville ikke se at den røk, så jeg tok en runde til, med paracord tau. Under: Naturens teltplugg. Disse satt overraskende bra nede i snøen, og var ikke så lett å få opp igjen når de frøs seg fast i snøen. Under: Plass til liggeunderlag og sovepose.. Under: Hjemmelaget "stick stove" med Ikea kjøkkenutstyr og metallrist på toppen. Under: Bålgrop. Det var ca 50 cm med snø på bakken akkurat her. Under: Med utsikt over området mot sør-øst. Under: Denne spaden er kjekk å ha til å grave i hard snø. Man kan kutte/kappe opp snøen i store klumper. Disse Biltema monteringshanskene var bra, men kunne godt hatt gummi litt høyere opp på fingrene. De var vanntette først, men jeg tror gummien ble røffa opp og tok til seg vann etterhvert som jeg tok i grener og trestokker. Under: Solskinn på morgenen, på dag 2 tror jeg det var. Under: Jeg fikk ordna med å sette i stand stolen den første dagen tror jeg. Jeg lot de tunge metallbena være hjemme. Under: Tja, jeg fant etterhvert ut at kjelen måtte nok senkes litt nærmere flammene for å få fart på sakene. Dette er forresten et bål som brenner ovenfra og ned, noe som fungerer veldig bra! En bør passe på å ha store nok stokker i bunn, og litt oppover, sånn at bålet ikke bare rauser sammen når det mer tynne stokkene er brent opp, og kanskje for å få litt mer varme ut av bålet. Under: Pølsebrøda holdt seg intakt fram til overnattingsplassen uten å bli knust. Under: En veldig praktisk 5 liters vann bag for å spare opp overflødig snø-smeltingsvann. Under: Litt sol og greier på dag to og tre. Under: Tja, hva er dette? Tyttebær? Blåbær? Under: Og vips så ble kjelen skikkelig møkkete. Under: Denne billige koppen fra Ebay var overraskende bra! Selv med varmt vann i, så er det mulig å holde i koppen, da det er to lag med metall rundt koppen og hanken er intet problem å holde i selv med varm drikke i. Under: En hyggelig opplevelse, og så lett å kløyve ved ved en stor stein. Under: Det ble omsider anledning til å lage noe ordentlig mat. Under: Induksjonsplate, som også holder kjelen litt mer varm etter at man har slått av kokeapparat og som formodentlig demper varmen ved steking av mat, usikker. Under: Litt dårlig planlagt dette her, men slik ble det seende ut. Under: Så, på dag fem så kom det en del snø. Tror dette var 2. mai. Under: Den provisoriske bruken av presenninga ble tatt bort når det ble fart i bålet. Seinere ble presenninga lagt høyere over stokkene, noe som fungerte bra. Under: Jeg rørte rundt og dyttet glørne til side og seinere fylte jeg igjen gropa med snø. Under: Siste måltid siste dag. Legg merke til at det er plass til tre benløse koteletter i panna/kjelen. Under: En ferdig opptråkket sti, laget dagen i forveien på veien tilbake mot bussholdeplassen ved Skansebakken. Under: Like nedenfor fant jeg noen spor. Vet ikke hva slags dyr dette kan være. Under: Etter å ha sett på bildene så kan vel avførengen tyde på at dette under her er spor fra en hare kanskje. Under: Men hva slags spor er dette? Under: Jeg fant et mindre nedsnødd område som jeg tråkket varsomt ned mot skiløypa i bånn her. Under: En bekk ved skiløypa. Under: En annen bekk nedenfor. Under: Legg merke til den mer utførte steinveggen i bakgrunnen. Under: Endelig bar mark under beina. Under: Så kom omsider godværet på veien hjem. Under: Skansebakken bussholdeplass er ikke lang unna nå.
    1 poeng
  39. Oppsummering: Dette må jeg si var en hyggelig tur sånn logisisk sett, og jeg må si meg fornøyd med gapahuken jeg satte opp. Likevel, jeg har noen ideer for forbedring av gapahuken som jeg skal forsøke på neste tur, og jeg skjønte etterhvert at det å ordne med bindingsverk og reising av tre lange stokker ikke var ufaring, og jeg måtte grave litt ned i bakken for at den lengste stokken ikke skulle komme til å så lett skli bortover bakken som ikke lenger var dekt med snø. De andre mindre stokkene fikk stå i 50cm dyp snø, men også dette virket tvilsomt sånn sikkerhetsmessing sett, så jeg bandt et tau mellom disse for å i det minste se om stokkene skle fra hverandre, noe de ikke gjorde. Selve turen ut var litt slit, og det er desidert tyngre å tråkke i oppoverbakke og jeg ble varm og svett, men dette var aldri så ille at jeg ble dritlei. Hjemturen derimot var ganske behagelig og den 27 kg tunge sekken var da 4-5 kg lettere på veien tilbake vil jeg tro, men jeg måtte bruke litt konsentrasjon med å tråkke riktig på snøen med skoa, for jeg kan ikke skjønne at det er heldig å f.eks vrikke en ankel med tung sekk på ryggen. Enkelte ganger ble det til at hælen på foten seg bakover i skiløypa og jeg var nær ved å miste balansen. Det å traske opp eller ned en skråning som er fri fra snø er ikke helt ufarlig, med løs stein, kongler og våte tregrener liggende på bakken. Enkelte steder var det såpass kraftig skråning at det kunne ha blitt til at jeg ramlet ned et par meter, men det gikk heldigvis bra. Det er også smått ubehagelig å tråkke i så skrått terreng med tung sekk på ryggen. Selv ikke større stein ligger nødvendigvis stødig på plassen sin når man tråkker på den for å komme videre. Det ble étt tilfelle av kryssing av en bekk, men dette var heldigvis på det smaleste punktet nede ved skiløypa og det var der et par store steiner som jeg kunne trå på uten å bli våt på bena. Bemerkninger om kaloriinntaket under turen: 5 kakao poser = 127 x 5 = 635 2 pakker Mr. Lee nudler = ? 3 øl pølser = 220 x 3 = 660 2 store purreløk = ca 60 8 store sjampignon = ? 1600g, 16 biter, benfri, små marinerte koteletter = 16 x 175 = 2800 2 Real poser = ca 530 x 2 = ca 1060 200g sjokoladeplate = 1050 ca 200g hjemmelaget brownies = 392 x 2 = ca 800 9 pølser = ca 200 x 9 = 1800 10 små pølsebrød = ? 2 0,5 liter øl = 200 x 2 = 400 Små flasker med smør og olivenolje = ? Totalt = ca 9265 for seks dager Hvis en tenker et moderat kaloriinntak på 1500 kcal hver dag i seks dager, og så sant jeg har regnet riktig her, så er 9265+ kcal ikke så langt unna minimumet på 9000 kcal med 1500 kcal hver dag. Dette lave kaloriinntaket er nær å være en slankekur for meg, hvor 1500 kcal/dag er det jeg må spise for å miste vekt + litt trening. Jeg likte godt disse benløse marinerte kotelettene fra Rema 1000, som ble stekt før avreisen ut på tur. Disse kunne lett skjæres opp i biter, eller spises hele. Hjemmelagde brownies smakte godt på den litt tunge veien fram i skiløypa første dagen, men jeg lurer på om kanskje det var disse kakebitene som gjorde at fordøyelsen syntes å bli tregere, for det tok mange dager før jeg fikk gjort fra meg skikkelig. Jeg var glad for at jeg hadde full kontroll over produksjon av vann og forbruk av vann, for jeg hadde alltid vann på lager til å drikke, til å lage mat, og til tannpussen. Det var da jeg stekte grønsaker, at jeg skjønte at jeg muligens hadde tatt med for lite flytende smør og olivenolje. Dag 1: Overskyet, og tåkedis i området. Tråkket meg opp en skråning med formodentlig en masse nyplanta "juletre", men så var det trær også under snøen, og jeg tråkka lett igjennom. Godt at jeg hadde med meg disse kalosjene fra tidligere, men jeg må nok kjøpe meg noen nye som dekker skoa, slik at disse ikke blir gjennomvåte av å tråkke i timesvis på/gjennom snø. Det ble til at jeg la sekken på en presenning og skjøv sekken foran meg, oppover skråninga mellom trærne, og jeg håpet at det var en god plass der på toppen, og det var gledelig å se at plassen der oppe viste seg å være et bra overnattingssted. Jeg gjorde et forsøk å dra sekken etter meg, med tau festet i presenningen, men det var en dårlig ide, sånn i oppoverbakke, for presenningen begynte å revne. I etterpåklokskapens lys så burde jeg ha bundet tauet til aluminiumsramma på sekken og ikke på presenningen. Nær toppen, der det var mest bratt, så var det egentlig litt skummelt, for jeg måtte skyve sekken opp foran meg, men snøen under meg var bløt. Burde nok ha tatt meg tid til å trampe snøen mer hard der, for hvis jeg tråkken igjennom der, så kunne nok sekken seilet bakover på/forbi meg, og nedover skråningen i fart. Nær toppen der det begynte å bli bart, så la jeg ned sekken for å gå videre opp og ta en titt, heldigvis så viste det seg å være en liten høyde der hvor jeg kunne overnatte. Jeg antok at vind kunne komme fra øst, så jeg hadde åpningen på gapahuken pekende mer mot vest, med noen trær der som forhåpentligvis kunne skjerme litt mot vind. En ting jeg kom til å tenke på seinere, var at jeg burde aldri overnatte nær større trær, og selv om trærne rundt meg ikke var de største, så var de fleste av trærne noen meter høye og 30cm tykke, noe som ville blitt riktig så farlig hvis det ble til at et av disse falt over med kraftig vind. Åja, en siste ting, slutten av dagen viste seg å bli skikkelig guffen. Jeg tente ikke noe bål den dagen og forsøkte i stedet å fyre opp i denne hjemmelagde "stick stove" ovnen jeg tok med, men fikk ikke mye fyr, og jeg ble omsider skikkelig kald og guffen. Dag 2: Stort sett overskyet, men med en behagelig temperatur på dagtid, og med sola som tidvis skinte ned. Begynte å ta en del "HDR" bilder av skyene, uten at jeg visste hvordan slike bilder ville bli. Fotoapparatet's skjerm er nok kun 8bit rgb, så det er antagelig en intern "tonemapping" som skjer, og ikke noen produksjon av bildefiler med større bit dybde til etterbehandling. På innsida av gapahuken så la jeg ned en liten presenning, men det irriterte meg at jeg hele tida spruta snø opp på presenninga der jeg skulle ligge, så omsider så lagde jeg en liten høyde slik at det ikke så lett kom snø på presenninga når jeg gikk omkring. Det ble også klart at jeg måtte sette noen plugger for å forhindre presenninga å skli fram og tilbake, jeg var litt lat og lagde kun tre festepunkt, men det var greit nok. Ikke umulig at presenningen gjorde at snøen jeg lå på, holdt seg best. Men det var ubehagelig kaldt å sitte rett ned på presenningen, så jeg skulle nok ha forsøkt legge ullteppet jeg hadde med meg på presenningen, og ikke bare tatt til takke med denne lille sitteplata jeg også hadde med meg. Jeg gjorde et nytt forsøk med å tenne opp "stick stove" ovenen, og denen gangen gikk det bedre, både fordi jeg fylte ovnen med ved før jeg tente opp, og kanskje fordi jeg la på en heklet metall rist på toppen, slik vannkanna ikke dekte for på toppen av ovnen. Jeg greide da å koke opp vann i kanna, men det måtte en del varme til i ovnen for å få til dette, og pinner måtte skyves inn diagonalt sånn oppover i ovnen for å få nok brensel inn i ovnen slik at det brant skikkelig. Må sjekke med youtube for å finne ut hvordan man best får fyr i en slik ovn. Seinere skal jeg bruke den ovnen jeg har bestilt, som ikke har så mange hull i seg som den Ikea ding'sen jeg brukte til min hjemmelagde "stick stove". Denne hekla metallrista kjøpte jeg reisedagen (kr 75), på Jernia butikken i Røa like ved bussholdeplassen for rute 41. Metallrista så ut til å være laget av galvanisert ståltråd uten at jeg er noen ekspert på slikt. Dag 3: Stort sett overskyet med "hvite" skyer og rimelig pent vær, med behagelig temperatur på dagtid og med sola som tidvis skinte ned. Det var ganske hyggelig å kunne sanke ved fra daue trær i nærheten og det å kløyve ved med spaden min var moro (en kant slipet for å kappe ved). Det viste seg å være en større stein like ved gapahuken, og denne steinen gjorde det veldig legg for meg å kløyve ved. Med en gang spaden får tak i veden, så kunne banke kubben med ved mot steinen i stedet for å skulle banke på spaden med en tynn stokk. Den stokken jeg brukte til å slå på spaden ble omsidet fliset opp. Kniven min var også grei å kløyve ved med, for disse mindre bitene hvor jeg ikke måtte banke så hardt. Jeg hadde husket å ta med meg "cloak pin" til ullteppet mitt, og etter at jeg hadde fått laget stolen jeg hadde setestoff til, men ikke ben, så kunne jeg sitte der i sola, på stol og nyte utsikten, med varmt ullteppe rundtmeg, holdt sammen med denne "cloak pin'en". I etterpåklokskapens lys, så bør jeg nok skaffe meg en litt mer trygg "cloak pin" hvor den spisse metallpinnen ikke stikker så langt utover ringen. Denne spisse metallpinnen stakk over 1,5 cm utover, noe som så litt farlig ut, og noe som kan tenkes å kanskje kunne punktere liggeunderlaget i verste fall, sånn i tillegg til faren for kroppsskade. Dag 4: På et tidspunkt tidlig på dagen begynte det å regne og så varte dette ut dagen slik jeg husker. Vanndråper fra tau på duken lagde hull i snøen like nedenfor. Jeg bestemte meg tidlig den dagen å legge over liten presenning over den gamle bålplassen, sånn litt under de stokkene på kapahuken, sånn like over bålplassen. Forresten, nå som jeg sitter her og skriver, jeg fortelle at jeg har begynt å dusje duk og presenning i dusjen hjemme for å forsøke fjerne røyklukt. Jeg tror det var på denne regnsværsdagen at jeg fikk rota meg til å lage middag med grønsakene jeg hadde med meg. Sjampignon'en hadde begynt å bli litt mer mørke, men helt greie. Purreløken så ut som den var "ny", etter å ha ligget i bunnen av en plastpose som hang og slang rundt soveplassen. Dag 5: Så, veldig tidlig på morgenen, da begynte det å snø, og etter at jeg startet med å tenne opp bål så ble det til at det lavet ned store dotter med snø, og jeg banna en del for jeg ville ikke bli våt. Det lå så mye snø på duken, at det var en liten jobb å gå rundt og få fjernet snøen som skled nedover, men hopet seg opp helt nederst på duken. Det var dá jeg la denne ekstra presenningen over hele bålplassen, men høyere og over den store "tripod'en" jeg brukte for å sette opp gapahuken, hvor den store 3,5 x 3,5 duken ble lagt over i en eh brettet diamant konfigurasjon. Dagen før avreisen så var jeg innom Biltema for å kjøpe en større presenning, men de var utsolgt, noe som irriterte meg. Neste gang skal jeg ta med en litt større presennig, og lage et overdekke for bålplassen som en del av gapahuken, det tror jeg vil bli skikkelig bra. Sånn mellom 1500 og 1800 så tok jeg meg en tur nedover i terrenget for å finne en bedre vei ned, og jeg tråkket en sti gjennom snøen med harde tramp, sånn 200-300m kanskje nedover. Jeg lurte på å kanskje krysse en bekk med større mengde vann fossende nedover, men jeg fant ingen vei over bekken og med snø på begge sider så var det veldig uklart om det engang var mulig å komme nær kanten av bekken uten å risikere å ramle i bekken gjennom snøen. Denne siste kvelden, så passet jeg på å forsøke tørke skoa mine, og jeg la en masse dasspapir på innsida av skoa, og jeg la de våte innleggssålene nederst på magen under buksa da jeg lå i soveposen, noe omsider som fikk tørket de våte innleggssålene. Verre var det med en treningsjakke jeg dynket i varmt vann og vridde vannet ut av, men til tross for forsøk å tørke denne tynne jakka ved bålet så ble denne treningsjakka aldri tørr, og denne tørket heller ikke på innsiden av soveposen. Denne netting brynga i ull som jeg kjøpte tidligere, tørket og kunne brukes dagen etter, selv uten noen "vask" og luktet ikke så verst, til tross for å ha blitt gjennomvåt av svette på den første dagen. Dag 6: Det ble heldigvis ikke noe nevneverdig mengde med regn mot siste dag og det var tåkedis tidlig på morgenen. Frokosten ble siste pakka med Real, og jeg hadde nok bensin til å steke opp både grønsaker, kjøtt og koke vann til te og Real maten. Til min store overraskelse, så viste det seg at det var plass til hele tre benløse koteletter i denne anodiserte aluminiums kjelen/panna jeg hadde med meg. Jeg tenkte at det var greit å begynne å pakke allerede kl 0900, og jeg kom meg avgårde 1100 etter å ha pakket alt sammen og ryddet litt opp. Det ble litt bålbrenning siste dag også, og en del stokker ble kappet i biter og lagt på bålet jeg tente på morrakvisten. Det var godt at jeg hadde allerede holdt av en tørr stokk under gapahuken, som jeg kunne tenne bål med, og med varmen i gang så ble det fyr i de andre stokkene som nok var litt våte. Ute i skogen så var alt vått, småkvister kunne legges på bålet, men ikke noe å fyre opp bål med. Jeg må si jeg ble litt overrasket av å ikke kunne finne tørre pinner på trærne etter regnet og snøen som kom, alt var vått i skogen. Jeg kom hjem til der jeg bor i Oslo sentrum ca kl 1500, ca fire timer etter avreise hjemover. 90 min etter dette, så kunne jeg lage meg en deilig hjemmelaget pizza og slappe av, etter å ha pakket ut og vasket en del klær for hånd. Bemerkninger om soveposen: Det var først på denne turen, og på tredje dag eller så, at jeg fant ut hvordan jeg best kunne bruke snora som trekker til over skuldrene for å holde på varmen. Tidligere så var jeg vant til å ligge på siden og forsøke stramme til rundt skuldrene, men dette går ikke så bra. Så, måten å første legge seg til rette i en sovepose, er nok å ligge på rygg, og dermed var det mer enkelt for meg å stramme til rundt brystet, slik at jeg holdt bedre på varmen. Da lærte jeg noe nytt. Dyreliv: En formasjon av 4 gås av noe slag fløy over meg der jeg gikk på skogsveien tidlig på turen ut. Enda en formasjon av 2 gås av noe slag fløy lavt over meg langs veien og disse for som olja lyn og jeg har ikke sett fugl fly med så stor hastighet før, de bare seilte bortover sånn litt over tretoppene med overaskende høy hastighet. Spor av elgetråkk der jeg overnatta, og antagelig ekskrementer fra elg også. Jeg fant det forunderlig at elgen valgte å tråkke seg gjennom dette området som har skråninger og tett skog. Hørte to tilfelle av knurrelyd like etter hverandre rundt der jeg lå i soveposen, på kvelden en dag tror jeg, uten at jeg kunne se noe dyr omkring fra soveposen. Jeg tenkte først at lyden kanskje kunne være en grevling eller noe sånt. Det var et kakofoni av ulike fuglelyder på dagtid, noe som roa seg til det ble tyst rundt midnatt, før det startet opp igjen tidlig på morgenen. En masse fuglelyder jeg ikke aner hva kan være. Eneste fuglelyden jeg kjente igjen var ei kråke. Det var da jeg satt på huk og dreit ned i ei grop jeg gravde ut av torvunderlaget at en trost av noe slag seilte helt stille like forbi høyre kne sånn uten å flakse med vingene, sånn på mindre enn en armlengdes avstand fra meg. Jeg rakk ikke å bli overrasket før den kom seg bort forbi trærne foran meg. På veien hjem så la jeg merke til en skygge på veien, fra sola som strålte, og da jeg så opp til høyre så fikk jeg øye på et stort ekorn med flott bustete hale. Dessverre ville den ikke sitte stille, og jeg hadde store vanskeligheter med å ta bilde for den var ikke lett å se gjennom optikken med lommekameraet. Kjøttmeis. Et par mygg som kom bort til gapahuken, men myggen var ikke masete. Utstyr som fungerte: Brynje netting skjorte, med lange armer. Denne tørket rimelig kjapt, uten at jeg kan si at den var knusktørr ved bålet. Jeg la denne på innsiden av soveposen, siste kveld. Luktet ikke ille. Jeg glemte helt å teste brannstarter saken med magnesium jeg kjøpte på nytt for andre gang, for da jeg testa dette hjemme, så kom det rikelig med gnister. "2gosystems Li'Jo Shovel" spaden fungerte enda bedre nå på denne turen. Etter å ha lagt på rikelig med superlim (cyanoacrylate) rundt mutteren som løsnet sist, så har mutteren sittet bom fast, til tross etter heftig vedkløyving. Sko såle innlegg. Varmt og godt, og som kanskje holdt vann og fuktighet litt unna sokkene i begynnelsen. Har nå fått vasket disse, og disse er nå klar til bruk igjen. Jeg tror likevel jeg vil kjøpe et ekstra sett med innleggssåler, slik at jeg kan ha varme såler når jeg ikke har mulighet til å få tørket de våte innen rimelig tid. Sete trekk. Så jeg kjøte en sånn trebent stol, med metallben, nok en gang. Metallbena ble fjernet, og jeg kappet til treben ved overnattingsplassen. Dette var litt knotete, men jeg fikk laget en stol. Bank line, tarred, braided (ikke twisted) "Catahoula No 36". Godt at slikt tau (2mm) ikke blir vått når det regner. Litt tynn for bindingsverk tror jeg, men til alt annet er det veldig greit. Ser i en youtube video i dag, at dette tjære tauet påstås å kunne smitte over på ting (ikke noe jeg har merket i disse dager) i varmen, så tauet bør kanskje lagres i egen pose i varmt vær, eller for langvarig lagring. Halsvarmer i fleece. Kan brukes som lue, og kan i tillegg til å dekke halsen, også dekke til hake og nakke og øre hvis man trekker denne lenger opp. Soto kokeapparat. Helt greit. Diffusjonsplate til Soto kokeapparat. Noe jeg kjøpte løst. Det var greit å steke grønsaker med dette, i en anodisert aluminiumskjele/-panne. Kjøttet hadde en tendens til å svi seg, men det var muligens for lite smør i panna, usikker. Anodisert aluminiumskjele/-panne, med håndtak. Lett å holde ren. Stor og dyp nok. Robens vannkanne, 3 liter tror jeg det var. Så denne ble lagt over bålet, og nå er denne helt sort av sot desverre. Men da fikk jeg altså forsøkt dette. Jeg lar merke til at det er ikke så greit å se når vannet koker, i de tilfelle der vannstanden i kanna er høyere enn åpningen for tuten på innsiden, da dampen ikke så lett finner veien ut av tuten. Ikke så lett å se når vannet fosskoker med mye vann i tror jeg. Biltema's gule festepunkt dingser, til presenning/duk. Litt harde å sette på, men helt greie å bruke. Ullteppe (2kg), med "cloak pin". Dette teppe kan brukes til å lage en kappe, som også kan vris, slik at åpningen kommer på siden, sånn at vind fra foran ikke kommer gjennom åpningen. Sånn vridd, så kan kappa kastes over den ene skulderen for å gjøre plass til litt arbeid med en ene armen. Også praktisk som stor sittepute, så sant du kan legge denne på en presenning og ikke rett på snø eller våt eller skitten bakke. Frysetermometer. Enkelt og greit. Temp + min og max temp, alt vist på en skjem, men praktisk nullstillingsknapp. Hold unna bålet. Lommekamera. Fungerte veldig greit når jeg passet på å holde batteriet varmt, men jeg tror det å ha kameraet liggende i bukselomma har gjort mekanikken støvete, noe som er veldig uheldig. Må finne et passende etui, hvor jeg kan legge alt i bukselomma uten å bekymre meg for at kameraet får støv i seg. Ullgrenser. Grei å bruke og grei å ligge i soveposen med. Våte tørkesevietter i zip loc pose. Billig! Det er en god ide å ha denne posen i lomma på buksa, så kan du tørke deg her og der, med ikke-iskalde våte tørkeservietter. Svakt parfymert, eller noe greier. Litet håndholdt speil. Jeg hadde noen dagslinser på lager, men måtte bruke speilet for å greie å få linsene både på og av igjen. Dagslinser. Greit å slippe å bruke briller. Fungerer veldig bra for medium og langt hold, men ikke på nært hold, eller ikke for meg iallefall. Vannkanne m. håndtak, pet plast, foldbar, 5 liter. Det var veldig praktisk å helle overflødig snø-smeltet vann, over i en egen beholder for å ha vann på lager. Biltema's 90g presenning. Kjekt å ha. Jeg hadde med meg to små og lette presenninger. Milrab's grønne lue. Tykkere enn halsvaremeren min. Greit å tre lua nedover øynene for å blende for lyset når en ligger i soveposen. Kan også trekkes nedover nesebenet til nesetippen. Utstyr som ikke fungerte: Soto storm-lighter var skuffende greier, eller, jeg vet ikke hva jeg burde ha forventet. Denne lighter'en ville ikke tenne i 0 grader når lighteren hadde ligget kaldt. Denne måtte legges i lomma på buksa på forhånd, for at jeg skulle kunne bruke denne. Boks med fyrstikker. Jeg skjønte litt seint, at denne grove overflata på utsida til å tenne fyrstikkene med, begynte å bli slitt. Bukse med glidelåslommer på bena. Jeg har sett at glidelåsen på bukselommene har en tendens til å gli ned, men jeg lurer på om dette kan skyldes at jeg tar den tunge ryggsekken av og på, når jeg legger sekken på bena før sekken kommer opp på ryggen. Sidelommene med borrelås var også tvilsomme greier, heh kjøpt på ebay. Men solid konstruksjon i tøyet skrittet da. Tannbørte, avkappet. Nei, dette var dumt av meg. Jeg kjøpte en ny tannbørste og kappet den kortere. Dette var unødvendig, og gjorde det mer vanskelig å få pusset tenna. Sittepute, skum. Jeg synes at sitteputa var litt for liten, men bedre enn ingenting. Vel, skoa mine var jo greie å ha, men synes nok at de ble våte litt vel raskt. Tror at skoa muligens er mottagelig for vann sånn på toppen der snøen gjerne smelter. Jeg skal få ordnet med flere bilder i neste post. Det var litt uheldig å teste ut "HDR" funksjonen på kameraet mitt, for det er ikke alle bildene som ser like pene ut, spesielt ikke når det er lite kontraster som med et vanlig skogsbilde. Lyse bilder med skyer og sol ser bra ut med "HDR".
    1 poeng
  40. Jeg kom meg endelig hjem igjen, etter seks dager på en liten høyde ikke så langt unna veien. Det var beklageligvis for mye snø etter mitt behag, så jeg kunne ikke forestille meg å ville tråkke videre oppover flere skåninger og snødekt skog uten å ha god kontroll på hvordan det ville bli å komme meg hjem igjen. Jeg benyttet et par timer dagen før avreise, å finne vei tilbake ned til skiløypa, og jeg tråkket opp en sti nesten hele veien ned til skiløypa, for å gjøre snøen hard nok til å gå på, uten å tråkke ned i 50 cm dyp snø. Skal igjennom en masse bilder og skrive litt mer seinere. 27 kilo tung sekk utover, og antagelig 23 kg tung sekk på hjemveien. Det ble.. 2 dager med overskyet (reisedagen og hjemreisedagen) 2 dager med litt sol så.. en dag med en god del regn så.. en dag med en god del snø (mye banning under båltenning og jeg gjemte at jeg hadde med meg regntøy) på hjemreisedagen, så kom sola sånn helt på slutten da jeg labba meg gjennom det siste stykket mot Skansebakken bussholdeplass. Det var egentlig en bonus at det var grått på veien ut og tilbake, noe som nok gjorde det mulig å tråkke lettere over snøen uten at sola varmer den opp. Så var det også et par kuldegrader på nattestid som sikkert gjorde snøen mer hard og mer lett å tråkke over med tung sekk, iallefall på veien tilbake. Må sjekke med internett hva slags dyrespor jeg så. Dette var spor like nedenfor der jeg overnatta og jeg mener å kunne se at det måtte være to dyr, et større og et mindre, med to sett spor om hverandre sånn jeg tolket det. Hadde vært litt artig om det var ulv, for jeg hørte 2 sek. med knurring da jeg lå i soveposen på et tidspunkt, etterfulgt av et enda høyere 2 sek. lang knurring noen sekunder seinere, som om det var fra et middels stort dyr. Det var rimelig ferske spor av elg da jeg kom opp på høyden min, men så aldri til noen elg heldigvis. Jeg tror jeg fant elgens hemmelige driteplass. Så jeg fikk tatt noen bilder og en del av dem er i HDR, men jeg vet ennå ikke om de ble bra, eller om jeg må/kan bearbeide disse såkalte "HDR" bildene fra Fujifilm's Finepix lommekameraet mitt. Like før jeg kom meg ned til Skansebakken bussholdeplass, så la jeg merke til en skygge på veien og da jeg så til høyre så satt det et ekorn med fin bustete hale der oppe i treet, men den begynte å klatre og hoppe fra tre til tre nedover veien uten at jeg fikk tatt bilde. Er noe knot med små ting som skal fotograferes, for meg må bruke mye relativt mye tid på å zoome in kameraet hver gang, og da er gjerne fugl og sånt ikke lenger der de var noen sekunder seinere. Under: Første dag, ikke så langt unna bussholdeplassen. Jeg brukte selvutløser for å ta bilde av meg selv. Under: Ikke så verst å tråkke i skiløypa enkelte steder. Under: Godt med litt utsikt, sånn at en ikke bare sitter inne i skogen et sted. Under: Et av de mer artige bildene av horisonten. Under: Ok, så jeg har i det minste ett dugelig foto av dyr. Under: Her var det et ekorn, et sted der oppe.
    1 poeng
  41. Fra Vega..Turister i eget område uten en turist i mils omkrets.. Gikk til sørenden av øya etter en natt i teltet. Virkelig flott og vilt. Vi syklet deretter til stien (5-6 km) opp til Kjulsveten og gikk til toppen. 272 meter opp. Kun jeg som gikk helt opp - det var kraftig vind.. Kjem dokker? Kjulsveten har en utrolig flott utsikt mot alle de kjente fjellene og det var tidligere et fjell med varde(brenning) på. Sitat fra God tur: Navnet Kjulsveten er satt sammen av Kjul, som er navnet på bygda nedenfor, sett mot øst, og vete som betyr varde. Tidligere foregikk det vardebrenning på toppen av fjellet for å varsle skip langs leia (sjømerke). Vi avsluttet med selvlaget taco på ferjeleiet! Kald nordavind her... effektive 24 timer i denne flotte kommunen..
    1 poeng
  42. Tror den enkleste og billigste løsningen er å bruke et Bamse-underlag (eventuelt i kombinasjon med reins-skinn) istedenfor glatte oppblåsbare underlag. Har brukt det med hell også i minusgrader i flere år selv. På fjesboka finner du også gruppa "vi som trives i hengekøye" hvor man finner mange spesifikke tips for hengekøye-ligging.
    1 poeng
  43. Lov å kalle det der en ekspedisjon, særlig for vanlige "amatører" Ser ut som en svært spennende tur. Blir spennende å følge. Ett par tips: Siste biten av vegen inn til Kalmankaltio er dårlig, så kan være lurt med høy bil, hvis dere har tenkt dere helt inn til vegens ende. I hvert fall var det slik for noen år siden. Ellers er det mye myr i det området, og svært lite å orientere etter. Ikke undervurder hvor vanskelig det kan være å orientere uten GPS! Følg stier om de finns, sjekk på https://retkikartta.fi/. Ellers har dere nok rett i at stor vannføring er en fordel øverst i vassdraget, det vil nok gjøre turen mye lettere:) God tur!
    1 poeng
  44. Jeg har talt utenetter siden min datters første teltnatt i 3-måneders alderen. Nå er hun elleve år, og i dag fikk jeg endelig lagt inn påskens tur på Hardangervidda i excel-arket. Jammen har vi ikke kommet til en real milepæl: 365 utenetter! Snuppa på har altså overnattet på tur i et helt år til sammen. Hittil. Av de nettene har 219 (60%) vært bare oss to. Snakker om kvalitetstid! ... og for ordens skyld: kun utendørs overnattinger på tur gjelder. Overnattinger på terrassen, i telt utenfor hytta, ved siden av bilen underveis til turstart og tilsvarende er ikke talt med.
    1 poeng
  45. Prøv å hiv det rett på glørne? Funker 100% på Biff, blir helt fantastisk!! Ha litt alufolie å la kjøttet hvile litt før servering.
    1 poeng
  46. Turen ble planlagt på skiforeningens kart, med pendlerrennet sin trasé og ruta som @TarjeiSkrede hadde brukt. Jeg kjørte bilen til Gjøvik på fredags ettermiddagen, hvor kona tok over for å kjøre den hjem. For å slippe å gå gjennom noen veier i et byggefelt, ble pulken satt av der hvor pendlerrennet startet i år. Første overnatting ble etter ca 3,5 km, men jeg var igang med turen og det føltes bra, for kona hadde lurte på om jeg angret når jeg så hvor langt der faktisk var, mens vi kjørte til Gjøvik. Ruta går langs med RV4, nedover mot Oslo. Fra Hunndalen er det motbakke opp mot Skumsjøen, den første av mange på turen, og jeg hadde med mat og bensin til primusen for hele turen i pulken så motbakker kjennes godt. Men det var tørrsnøforhold og fint å gå i løypene. Var en tur innom Osbakken, for en vaffel og en kaffe. Fikk rådet om å gå om Mæhlumsetera, det passet fint med en overnatting på den, siden den er DNT og nøkkelen var med i pulken. Flotte løyper på turen, skogen forsatt hvit i andre uka i mars. God gammeldags vinter. Turen var bra merket frem til Lygna. Etter dette var det merking mot Oslo. Artig med slike skilt, selv om ikke så mange starter på Gjøvik, men som det viser at det er mulig. Gikk med samme utstyret som jeg ville ha brukt på høyfjellet, kjekt med pulk, med Artic bedding hvor liggeunderlag og sovepose, samt dunjakka for rasting ligger. Bare å sette seg på toppen av det hele. Hadde også teltet i en pulkpose slik at det var lett/raskt å sette opp/ta ned. Mye sol på turen, selv om den kom og gikk mange ganger i løpet av dagen. Lite folk i løypene på tross av helg og fint vær. Litt trist og grått og ikke all verdens utsikt ned mot Eina. Her var det riktige bygdeskiløyper mellom hus og gårder. Det kom snø, og jeg valgte å gå på den nedlagte jernbanen fra Trevatn stasjon, flatt og fint, men det var ikke kjørt etter at snøen hadde falt i løpet av kvelden og natta. Gikk den delvis brøyta veien mot Sønstebygrenda, mere snø, men normalt mindre bratte kneiker enn skiløyper. Det var grått så utsikten fra Glomhaugen ville vært dårlig uansett. Pleide å ta 2 gode pauser hver dag, her satt jeg mitt i løypa, og det gikk fint, hadde ikke sett en sjel på to dager. Fortsatt ikke kjørt, så det å tråkke løyper var tungt. Kartet over midtre del av ruta. Lygna til Grua. Mot Rossumsetera var det ikke mye som syns av skisporet, bare en stor katt som hadde gått i den. På dette partiet, var det fint å ha sporet på GPSen. Fra Rossumsetera var det himmelske oppkjørte maskinløyper, du verden hvor lett de var å gå i, kontra å tråkke løyper selv. Måtte ta en stopp på Lygnaseter, for en sjaførlunsj og kaffe. Første delmål var nådd. Parkerte pulken blant bilene. Ble kvitt litt søppel, ladet powerbanken den timen pausa tok. Når jeg skulle ta noen små scooterløyper for å komme ned mot Grua, var det ikke kjørt. Da var både plan A og plan B brukt opp, og hadde ikke noen plan C. Sliten også, så slo opp teltet i krysset for å lage en ny plan. Det er vondt å gå fiskebein med ski med bare kortfeller i delvis kjørte scooterløyper. Begynte å bli kaldt på natta minus 27 grader, men scooteren kjørte forbi på kveld, og da kunne plan B brukes allikevel. Som regel når det er så kaldt på natta, er det fint vær på dagen, så også denne dagen, men kald trekk. Helsport Patagonia teltet fungerte veldig bra hele turen. Små scooterkjørte løyper har en egen sjarm. På Langevann var det tydigvis mye snø, for stikka var nesten helt bort og nye satt opp. Etter den kalde natta, var det viktig å få luftet soveposen og dunjakka så bra som mulig. 3-4 grader kaldere hver natt, og skulle det forsette var soveposen på -32 grader for kald. Ble en lengere rast i sola ved Auretjernet. Nyinnkjøpte clementiner og ferske pizzaboller fra Kiwi på Grua smakte fortreffelig i sola, etter å ha fått RV4 og E16 på rette siden, delmål 2 var oppnådd. De som er godt kjent går ikke rundt Auretjern, men krysser rett over. Mye ned og opp de samme høydemeterne, litt kjedelig å kjøre ned, når du vet du må oppigjen omtrent det samme. Mye bedre psykisk å gå opp og kjøre ned. Etter bakken opp fra Grua, ble det en overnatting på en holme utpå Fjellsjøen. Sol og klart fint vær. Kartet over Nordmarka som skulle krysses på tvers av dalførene. På Grua var det en som kunne ha kjørt meg til Mylla, men takket høflig nei, men hadde fått en mye flatere trasé å gå i. Fjellsjøen må være ei stor kuldegrop, for det ble minus 30 grader om natta. Ny personlig rekord for min del. Våknet en gang på natta, så soveposen/liggeunderlaget fungerte veldig bra. Måtte bare ta bilde av tempmåleren, yr hadde sagt minus 12 grader... Ved Løvlia siste natta kom det varmere vær, og snøen blåste og ramlet ned fra trærne. Må innrømme jeg gikk litt i zikk-zakk for ikke å få det i hode. Det kom veldig blaut snø, hadde tidens kladder, ikke noe hjalp. Heldigvis gikk skiløypa rett ved veien til Retthella, så jeg gikk på beina 1,5 km opp bakken. Og i høyden var det kaldere, pluss at det hadde sluttet å snø. På Kleivstua kunne jeg se hjem igjen. Litt rart å fullføre, mere tomhet over at 10 dager på tur var over, enn glede over å ha gjennomført turen. Hadde under hele turen lagt ut litt bilder og tekst på tråden Gjøvik -hjem til Sundvolden her på forumet, så de som ønsker mer info bør lese den.
    1 poeng
  47. Ja, den blir borte så raskt fordi hundene spiser den
    1 poeng
  48. Moral er jo bra, dobbelt moral er vel dobbelt så bra... No er jeg vokst opp med både hester og hunder, har aldri opplevet noen av delene forsvinne på et par dager... har dog fått med meg at volumet er ganske ulike. Kan ikke forestille meg at fersk hestemøkk er så mye bedre for ungene å falle/leke i...? (altså de unger som ikke har lært at bæsj ikke er leketøy) Men dette er vel litt av kjernen i slike diskusjoner - alle bebreider alle for å ikke ta hensyn. No må folk følge vanlig folkeskikk! (Og forventer konsensus omkring sin personlige tolkning av folkeskikk) Jeg synes det er forkastelig med hundebasj 1,5m fra vinterstien, mens hestebasjen "min" for ligge 0,5m fra sommer stien. Jeg blir forbannet over basj i sporet, mens katten heime pisser i naboens sandkasse... Jeg fikk med meg de første innlegg i den anden tråden om basj, og nu en til. Jeg er utrolig glad i hunder, men avholder meg normalt i å inngå i slike diskusjoner, av samme grunn som jeg normalt avholder meg fra å diskuterer religion med troende mennesker. Jeg synes jo dette er både interessant og sørgelig på samme tiden. Vi urbaniserer oss som aldri før, og skriker på tilrettelegging av naturen, der skal bygges stier, tråkkes løyper osv. Når vi så velger å reise til en plass med massiv tilrettelegging, da blir vi overrasket/irritert/forbannet over at andre mennesker OGSÅ søker dit. Og enda mer overrasket/irritert/forbannet over at alle folk ikke tenker akkurat som meg, ikke har nøyaktig samme oppfattelse av etikk og ikke har eksakt samme verdigrunnlag som MEG...! Noen av de har til og med hund(!), og noen av de med hund tenker ikke som MEG som også har hund... Noen - et evig stort mindretall godt nok - har til og med "uønsket" adferd! Da klager vi, skriver leserinnlegg i avisa, poster opprop på sosiale medier - og for oppfylt våres behov for erkjennelse av egen virkleghetsopfattelse. MEN jagu om ikke vi da igjen blir overrasket over at folk også her er ulike med ulike oppfatteleser av verdier, etikk og livsførsel. Da er de jo klart at de som ikke er enig med MEG, de har lite respekt for andre mennesker, viser lite rommelighet og bare tenker på seg selv (for jeg tenker på ALLE i hele verden)... Jeg er overbevist om at det alt overveiende flertall lever livene sine, uten å arbeide målrettet for å gjøre andre sine liv til et helvete. Så finnes selvsagt 1%'ene, men der er forskjell på en rockerborg som nabo, og basj på skiene... Fun fact, det går an å gå både på ski og på beinene uten tilrettelegging, og hvor der ingen folk er - også med hund og hest
    1 poeng
  49. Jeg er kanskje litt rundere i kantene når det kommer til slikt, men jeg mener at så lenge det er på utsiden av sporet så har det ingen ting å si. Da er antall meter utenfor skisporet en pekepinn på hvor hårsår og samfunnspoliti folk har lyst å være. Noen irriterer seg grønn på slikt. Andre bryr seg mindre Jeg har selv en unge som liker å leke å snø. både i spor og utenfor sporet. Han er ikke blind, så han ser hvor snøen er gul eller brun å holder seg til steder hvor det ikke er bæsj. På lik linje med den voldsomme mengden hjortebæsj vi har på hytten for tiden Jeg har fått tilsnakk for at ungen har "lekt" i sporet, hvor Northug og co wannabe skal skøyte og jeg har fått kjeft for å gå i veien for eller bråke for mye i nærheten av andre... Vi er nok alle idioter i mer eller mindre grad, men akkurat det! Ja det kan jeg leve med
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.