Vinnerliste

Hadde også årets første kanotur i helgen, nydelig padlevær fra Spjodevatn til Eiavatn. Men med et aldri så lite hint av vinter!

Mye synsing som vanlig om Helsports SL telt. Vi er mange som bruker Reinsfjell SL og Ringstind SL på høyfjellet i all slags vær uten problemer. Tåler vær og vind meget godt men du kan ikke regne med like lang levetid, sannsynligvis. Jeg går inn i min 4 sesong med Reinsfjell SL.

Det er ikke lett å holde orden på alle fuglene i Norge. Nevner i første rekke disse: Lommelerka - mange sier den er med på tur, gjerne når de er sammen med burugla eller masakråka. Turen blir lystigere når den dukker opp. Snømåka trekker vel til kaldere strøk nå, til og med forbi Nord-Norge bygda. Det skjer gjerne når påskekyllingen har kommet. Leirdua er ofte sammen med fuglejegere Grå og Grønn stær virker litt utydelige i følge de eldre som prater mye om disse. På grensa mot Sverige skal det finnes en spesiel gås - Smørgås Suppegjøken, masekråka, urokråka henger ofte sammen med tullehøna. Lårhøna blir ofte nevnt i samme åndedrag som fotball. Den er ikke videre populær Dette var fugler, finnes det dyr på samme måten? Send meg en pm så kan jeg samle di i et innlegg.

Kult Har kun prøvd greinsaks men skal jaggu teste med trugene en gang

Tur i går! Jeg padlet faktisk rundt Jorda igjen! Ikke den samme som før heller. He he he. Artig. Anyhow, jeg fikk faktisk med meg fem stykker på tur, og vi hadde flatt hav hele turen så det ble kjempefint. To ferskinger klarte å henge med ei drøy mil, det tror jeg ikke de ville trodd på forhånd. Turen finner du HER i bloggen.

Blir det ikke litt unøyaktig å vise til antall sesonger et telt er benyttet? Det er vel bedre å fortelle hvor mange teltdøgn eller netter det er brukt. Det sier jo mye mer. Teltene deres trenger jo ikke ha vært brukt mange teltdøgn på 3 sesonger? En helg og to per sesong + en liten uke er jo ikke så mye, og det bør jo SL-teltene klare.

Turene med fiskestanga blir hyppigere og hyppigere om dagen. Fiskefeberen har våknet. Alle vårtegnene ved fjorden er på plass, og på fredag mellom 11 og 12 kaster den første grove sjøørreten seg over sluken. Garantert. (PS: har også oppdatert med en test av Hilleberg Niak for den som er interessert).

Brukte panelet sist gang i påsken, på tur i Femundsmarka. Lada mobilen (Huawei P10 Plus) en gang, det var -10 grader og strålende sol. Ladinga gikk raskt og fint fra 60% til 90%. Var bare på tur 5 dager så hadde bare panelet med for å teste det litt i kulda.

Må innrømme at det hadde vært morro å sett bilder av person på miniski nedover skare med sekk på 25kg på ryggen. Hadde nok fått mange visninger på Youtube

Da har jeg oppgradert det lille Brunton solpanelet jeg hadde til et Anker PowerPort Solar 21 W. Det er samme som @tubbs og @Anders_G har ifølge den store solpaneltråden Solpanel på langtur. Er betydelig større enn det jeg hadde. Hvordan er erfaringene nå som dere har testet og brukt det litt? Planen er å ha Nitecore F2 med 2 stk 18650 batteri på 3350 mAh mellom solpanel og det som skal lades. Dette siden den har et intelligent ladesystem, men må testes i praksis.

Kom over denne gamle tråden nå - tilfeldig! Tror TS og kompis hadde en fin tur. fin rapport og flotte bilder. Det finnes også en egen FB gruppe, for inteeresserte. Ja - det er mye flott skogsterreng i Finnemarka. Og mye gammel historie om bl.a. de finske invanderene. Men også tømmerdrift (til eksport) for flere hundre år siden. Gamle bosettninger. Dropp punker til sabotører og hjemmefronten. Krigshandlinger. Gruvedrift, m.m. Har selv aldri går den på langs. Og er best kjent i den mittere delen, men har jo vært en del i både den nordre og søndre delen (Drammensmarka) av marka. Og noen steder er det god utsikt, milevis rundt på Østlandet. Kan nevne utover Tyrifjorden, Norefjell, Gaustadtoppen og innover Aaker/Bærum og nordre- og østdre del av Oslo. Bra fiske vann, manger ikke. Annbefaler å kjøpe Finnemarka kartet (papirversjon) for interesserte, da det er mer enn et bra kart over området. Og det inneholder mye informasjon, om gammal historie og annen nyttig info. om området som; gamle boplasser, gruvedrift, tilholdssteder for sabotører, fiskebestand og arter, skogsbilveier, turstier, skiløyper, m.m.

Fra fredagens tur inn til Ålen Jeger og Fisk sin bu ved Holdsjøen. Sol fra skyfri himmel, men iskald vind så lunchen ble inntatt innendørs.

Samme lokale øytoppen 559, men i dag ble det ikke truger, men første lufting av randoskia. Steinalderutstyr, men fungerer fint til mitt bruk. Tok bratta opp, siden jeg foretrekker korteste vei! Måtte av med skian et stykke. Fri på mandag, og herlig vær, er absolutt en fin ting😎

Det har du rett i, men hadde jeg vært misfornøyd hadde jeg kvittet meg med det på andre sesongen. Mitt er brukt cirka 75 døgn på tre sesonger

Mange her på forumet har som meg fått sydd på ekstra pluggfester på Ringstind teltet. Det er vel bare et ekstra pluggfeste på hode enden på Ringstind SL 1-2 som vel er helt nødvendig, men jeg synes teltet står stødigere og duken blafrer ikke noe med flere plugger i bakken. Forteltet blir større med duken strukket utover. Helsport gjør dette gratis. Teltet på bildet er Ringstind 1 Pro.

Et tips... 2km rusletur i flatt terreng gir ikke nødvendigvis en god nok erfaring når det gjelder vekt og komfor. Det er gjerne når du går i ulendt terreng og du kommer over 10km at du virkelig får testet litt skikkelig. Anbefaler å ta en lang dagstur i kupert terreng for en reel test 😊

Lada en iPhone samtidig og den gikk fra 20% til 5% så den likte ikke kulda. Huaweien fungerte helt fint, den lå i skyggen i - 10 og lada fra panelet

He he! Jeg hadde tenkt til å skrive "Ja, det fungerer. Bare pass på å ha noen med kamera i nærheten.", men du kom meg i forkjøpet

Støtter helt klart de andre talerne her, miniski er med 99% sikkerhet ubrukelig til det du beskriver

Det minket fælt på snøen om dagen, men den står forsatt, men har sunket litt sammen. Luftehullet er kommet mere fram. Ser rett over inngangen at den er blitt tynnere, når jeg sammenligner med di forrige bildene.

Hvis poenget er bedre bæring på løs snø så blir flaten fort liten. Og får du mye snø over blir det vesentlig tyngre enn å gå uten. I fjellet er ofte føret veldig varierende. Koller og topper er ofte avblåste og har skare eller is. Da vil miniskiene være ekstremt glatte. I helt ideelle forhold hvor snøen er akkurat for løs for sko, men kompakt nok for miniski vil det sikkert fungere. Jeg ville spart pengene og kjøpt truger i stedet. Truger har, i tillegg til bedre bæreevne, stegjern under som gir godt feste på is og skare. I tillegg har de fleste truger hælløftere som gjør det lettere å gå oppover. Og siden bindingen er løs på hælen så blir det enklere å gå når en ikke løfter hele trugen på lik linje som hælen.

Det ligger et Helsport Trolltinden SL på finn.no til 4000kr. Det veier 1.3 kg, er 2 manns og har god plass til en mann og bagasje. Solgt både Enan og Ringstind 1-2 SL, men beholdt Trolltinden. Bilde fra annonsen på finn

Helt riktig, og Optimus svea har den fineste musikken

Torsdag kveld startet vi turen "Finnemarka på langs", fra Tyrifjorden (Vikersund) til Drammen. En kamerat, Elvis (bikkja) og jeg hadde planlagt turen noen uker tidligere, og torsdag kveld satte vi oss i bilen og kjørte i retning Vikersund. Startpunktet for turen var nordre del av Breili, nærmere bestemt Rognåsen. Vi hadde vært spente på hvordan været kom til å bli, da det hadde vært veldig skiftende de siste ukene. Derimot så det ut til torsdag kveld at vi ihvertfall fra starten ville få bra vær. Stjerneklart og nesten fullmåne. En bedre start kunne vi ikke få Vi parkerte bilen og begynte å gå innover i retning Breiliflaket, som er Finnemarkas høyeste punkt med 702 moh. Vi kom ikke igang før klokka var omtrent 21 på kvelden, så vi startet turen med hodelykter og gps.. Planen var i utgangspunktet å slå leir allerede ved Damtjern etter bare 2-3 km siden vi var kommet så seint igang. Vi kom raskt inn på en liten sti som gikk i riktig retning, og vi forflyttet oss relativt raskt til tross for mørket. Vi ble derfor enige om å forsøke å komme oss helt opp på Breiliflaket og slå leir der siden det var en så flott kveld med måneskinn. Fra Damtjern gikk vi bare etter kart og kompass videre mot toppen. Terrenget var kronglete, med tett skog og mye ulent terreng. Etter nesten 2 timer var vi allikevel oppe på toppen. Vi angret ikke da på at vi hadde valgt å gå den ekstra timen før vi slo leir:) Kjempeflott 360 graders utsikt! Lite vind, så stedet var perfekt som leirplass. Klokka var blitt over 23, så vi fyrte opp bål, slappet av med litt mat og tok kvelden.... Dag 2 (fredag): Dagen etter var like flott. Sol og bare et lett skylag gjorde utsikten enda mer imponerende i lyset. Etter frokost pakket vi sakene og fortsatte ferden sørover. Vi fulgte blåmerka sti innom Sandtjern og videre sørover gjennom barskogreservatet. Etter et par timer hadde vi passert "De pene tjenna" og gikk bort fra stien. Vi tok ut kursen vestover i retning Hovlandsfjellet. Terrenget her var veldig flott. Myrlendt, og åpen gammel furuskog. Vi befant oss nå på ca 600 moh. De neste 3-4 timene krysset vi ialt 4 åsrygger før vi var oppe i terrenget rett sør for Hvals- Broktjern. Dette var et tøft terreng. Noen steder var det så bratt at vi måtte leite etter steder hvor vi kunne komme opp uten å måtte klatre. Selv bikkja måtte hjelpes opp noen steder:) Dette var tydelig et område hvor det ikke var mange turgåere, og vi fikk faktisk litt følelsen av villmark.. Når så den siste av de 4 åsene var passert begynte vi å kjenne alle høydemeterne vi hadde klatret de siste timene, og fant ut at det var på tide med lunsj. Rett sør for Hvals-Broktern fant vi et lite vann det passet fint å slå seg ned ved. Tørrgran var det på alle kanter, så det tok ikke lenge tiden å få igang bålet. Vi tok en god rast. Fikk i oss litt mat og noen kopper kaffe før vi tuslet videre. Selv den ellers så aktive settern merket det tunge terrenget vi hadde gått i og fant seg en god plass å hvile borti lyngen:) Videre gikk ferden sørøstover i retning Langvann og Sponevollen. Den neste strekningen dit var veldig fin. Øde, åpent terreng med veldig mange småvann. Etter nedstigningen ned til Sponevollen fulgte vi grusveien et lite stykke øst til vi hadde passert Svartåsen. Da dro vi rett sørover fra veien, og nye 150-200 høydemeter før vi kom til Krokjern. Krogtjern er et lite, koselig vann på åsen midt mellom veien til Sponevollen og Svarvestolen (turisthytta). Her slo vi leir når kl nærmet seg 18.30. Da vi fant fram hodelyktene for å gjøre oss klare for mørkets frembrudd viste det seg at begge lyktene våre hadde streiket! Vi byttet batteri og sjekket over alle ledninger og alt, men nei ingen lys! At dette kunne skje med begge lyktene samtidig var for oss en gåte:) Etter en stund fant vi ut at festepunktet til ledningen på den ene lykta hadde smeltet kvelden før når jeg hadde hatt den på hodet og holdt på med bålet! At ikke håret tok fyr først er kanskje rart, men smeltet var den ihvertfall:) Vi hadde da ikke lenger noen lykter og måtte skynde oss å finne ved før det ble helt mørkt. Dette klarte vi akkurat i siste liten, og kunne sette oss velfortjent ned ved bålet etter en lang og strabasiøs dag. Lang, men utrolig flott dag! Dag 3 (lørdag): Nok en skyfri dag med strålende sol:) Natta hadde derimot vært kald. Det lå is på vannet, og temeraturen hadde nok vært nedi 6-8 kuldegrader. Vi fikk allikevel fort varmen etter noen kopper kaffe, og la i vei mot Svarvestolen. Fint terreng foruten at det var noen hogstfelt rett ved hytta. Beundret utsikten ut mot Glitre noen minutter, og spiste en kvikk-lunsj før ferden bar videre over Glitrehagan og ned mot Glitre. Derifra gikk vi i terrenget over til Sandungen istedenfor å måtte følge grusveien hele veien rundt Glitre. Når vi kom ned på veien ved Sandungen fulgte vi denne til Vrangla hvor vi spiste lunsj. Ved Vrangla møtte vi noen andre turgåere på "lørdagstur". Dette var faktisk første gangen siden vi startet på torsdag at vi møtte folk! Videre gikk det langs veien ned til Ulevann. Deretter fulgte vi blåmerket sti et stykke forbi Solbergvannet og Nerdammen før vi kom til Sørenden av Vrangen. Derifra gikk vi i terrenget på kurs til Tverråsvannet, hvor vi fortsatte stigningen opp på Tverråsen og bort til Vakkertjern. Navnet på dette vannet er selvforklarende.. Et utrolig idyllisk tjern med en flott odde hvor vi slo opp teltet. Igjen var vi avhengig av å få samlet ved før mørket kom. Her oppe hadde det tydeligvis vært flere mennesker innom enn der vi hadde slått leir tidligere, for det var vanskeligere å finne tørr ved i nærheten. Jobbet litt for å sanke nok ved til hele kvelden, men omsider hadde vi fått samlet en god haug. Denne kvelden delte vi de 2 pakkene med bacon vi hadde båret på i flere dager. Det smakte... Dag 4 (søndag): Fjerde og siste dag skulle vi bare siste etappe over Tverråsen, Skimten, ned til Landfallhytta og videre ned til Spiralen. Med fjerde dag med stålende sol gikk denne etappen veldig greit, og vi var nede ved Landfallhytta etter ca 3 timer. Området ved Tverråsen og Skimten er et fantastisk flott område som faktisk ikke ligger lenger unna enn at det kan brukes også til dagsturer.. Som forventet var det mye folk ute og gikk når vi nærmet oss Landfallhytta på en søndag i slikt vær. Vi kjøpte en vaffel på hytta som vi spiste før vi tok fått på de 4 siste kilometerne i lysløypa ned til Spiralen.. Vi hadde da på søndag formiddag fullført turen "Finnemarka på langs" fra nord til sør! Vi var begge enige om at dette hadde vært en fantastisk flott tur i et varierende terreng. Dette var et området som overrasket oss veldig positivt og som vi definitivt kommer til å ta flere turer i! Strålende sol alle fire dagene drar jo heller ikke ned helhetsinntrykket, men dette området kan trygt anbefales til alle andre!

Beklager total avsporing, men så ryddig i teltet har jeg bare sett 1 gang. Og det var i et telt som stod oppslått på XXL... 😉

Etter en lang dag på marsj er det å kunne sparke av seg tunge, varme, kanskje våte, støvler ganske høyt opp på min liste over jordiske gleder. Men å ta med et ekstra par sko for å ha i leir har ikke jeg kunnet forsvare, verken med hensyn til vekt eller plass i sekken. Fant ut at jeg skulle prøve å lage det selv. Ramlet over denne oppskriften: http://andersj.se/lagersko-nr-1-lag-modell/ Jeg brukte en gammel skallbukse fra Stormberg til stoff: Mønster fra nettsiden: Dumt å bruke knappenåler i et stoff det helst ikke skal være hull i. Sydde med dobbel søm for å få de ekstra slitesterke. Ferdige, men foreløpig uten strikk øverst Jeg har ikke tapet sømmene, da blir de i såfall enda mer vanntette. Kan såklart ikke vade med dem. Men de tåler helt fint rusling rundt leiren på våt mark, noe som er bruksområdet mitt. Tar minimalt med plass i sekken og ikke spesielt tunge å dra på Jeg kommer til å klippe til en såle av et sitteunderlag for å ha oppi, men måtte prøve dem som de er nå ute i snøen på terrassen: Litt kaldt med bare ett par tynne sokker inni på snø, men funker som de skal ellers 😊 Morsomt med ting man lager selv!

Min bedre halvdel oppdaget i påsken at stålkanten på et par 5-6 år gamle Åsnes Nansen hadde sprukket ca på midten og bakre del sto ca en cm ut fra skia, og skrådde innover til den lå på plass etter ca 10 min. Dette var jo uheldig. Casco grønn (polyueretanlim - i mangel av tokomponent) ble forsøkt og stålkanten var på plass, men etter neste tur var den ute igjen. Siden hun skulle ut på tur umiddelbart etter påske, før en eneste butikk åpnet, og ikke hadde særlig lyst til å verken ta mine noe lengre ski, treski eller gamle fjellski måtte jo dette løses. (I parentes bemerket ble nye bestilt, men kommer neppe før neste uke.) Så; løsningen var en ny runde med casco grønn, tuslet en tur bort i naustet og fant vinkelsliper og slipte en liten forsenking i kanten, fant sveiseapparatet (noen av oss har hytte i mangel av småbruk) og slo på en liten punktsveis akkurat i bruddet. Slipte ned så det så noenlunde jevnt ut. Denne så ut til å holde. Vel hjemme ble sålen også fikset med noe smeltegreier slik at sålen som fikk en liten "varmeskade" ble jevnet ut. Så nu er det spennende å se hvor lenge det holder. Rapport vil følge når hun er tilbake etter en uke på tur. Kjenner jeg er litt bekymret.

Trolltinden som jeg har, er brukt i ca 60 døgn. Sommer som vinter, tur og camping omhverandre. Trenger du fortelt, knepper du bare ned innerteltet på en eller to sider. Skal du bruke det på kajakktur er del lurt å se på et telt som er selvstående. Ringstind krever veldig mye plugger for å stå bra. Det står bra selv i mye vind, hvis det er bardunert riktig. Men har nok, som mange lette telt, 200-300 døgn før det er utslitt tipper jeg.

Nei, det var vel kanskje litt å ta i. Det blir nok ikke turer mer enn en dagsmarsj fra bilen, og om værmeldingen varsler storm så holder jeg meg nok hjemme. Føler det er greit at det tåler litt mer hvertfall. Jeg tror jeg leste at stanga er tynnere på SL-utgaven, men jeg vet ikke for sikkert. Oi, dette kan vel kalles en stresstest av teltet ja. Han er nok litt mer avhengig av et selvstående telt i steinura.

Mye god innspill her nå på ting som jeg i utgangspunktet ikke har tenkt på...

Jeg kjøpte med TTTM dobbel forrige uke, og prøvde meg på ei natt i skogen dagen etter. Jeg merket "banan effekten"(som du ser på den oransje hengekøya), men et tips er å ha maks 30grader vinkel fra stammen og ligge bittelitt på skrå. Jeg endret vinkel og sov godt gjennom ei kald natt.

Fri bruk står det vel ikke - det står fri trafikk. Det har ikke noe med prisen man betaler. Det er ikke Fri trafikk hos amazon, men en 1 Tb burde holde for de fleste. Det som betyr noe er supporten og der vil man i amazon være i et større system enn om man er hos en liten leverandør i Norge. Det hjelper ikke hvor billig det er om ikke man har support i ryggen som forstår hva man spør om eller hva problemet er om nettsiden eller databasen krasher.

Brynje Wool Thermo Light Shirt Black, medium størrelse

Jeg er usikker på om øæå er lurt å ha med i domenenavn. Jeg ville styrt unna det - kanskje..

Tror du kommer lengre med truger, du må fort ha staver også for å få noe som helst fremdrift. Eventuelt kan du skru et vinkelbeslag på tvers under for å lage "stegjern", men hvor lenge det går før du river plasten i stykker er ikke godt å si. Dessuten blir det stolpete å gå med siden hælen er fast. Et alternativ kan være fotposer som du trer utenpå skoa. De er lettere og tar mindre plass. En del av forskjellen mellom truger ligger i hvor bra bindingene er, og hvor mye/bra "stegjernet" under er. Jeg har et par billig-billig truger som jeg kun bruker til å klippe epletrærne mine med (no affence). De er kun brukende til akkurat det fordi det er flatt, gikk sågar på rattata når jeg skulle ned en liten kant (uten trugene hadde det ikke skjedd). Disse har kun et lite jern under tåballen og bindinger som ikke strammer særlig bra. Til tur har jeg andre truger, og det er helt andre saker som fungerer mye bedre til alt.

Haramøyskaftet og annet kan selvfølgelig også være interessant – toppen ser jo bare herlig ut! Jeg skal ta en prat med klatrepartneren min og planlegge litt i løpet av uka. Takk for tips!

Dvergdachser går fint i området, men det er svært mye Ur Nordvesterover fra Synken. Her er mine. på en av hallene ovenfor Mår. Fin rute og beskrivende bilder av området her : http://www.fjellrek.com/16601161

Skal ikke skryte på meg mye testing av Anker panelet men det vesle jeg har brukt det så er jeg godt fornøyd Lader både mobil og hodelykta veldig bra synes jeg.

Bruker Brynje selv, svært fornøyd! Interessant test

Litt OT: På tur i helgen med Spitsbergen Xtreme Camp 3 sa min datter på 9 år: " Dette teltet må du ikke selge pappa. Det får du ikke lov til. Dette er et veldig bra telt" . Hun har ligget i fem ulike telt de siste 22 mnd fra både Hilleberg og Helsport. (dette er forøvrig en skikkelig bra tråd...)

Nydelige bilder👍🏻😄

Ser helt kurant ut etter min erfaring. Så lenge flytematta ligger ca like langt opp i begge stevner så spiller det liten rolle om den er bittelitt skjev sidelengs. Med mindre du har OCD. DA er det et skikkelig problem... Da har du farkost en stund!! Gratulerer! Tipper du synes det kvarteret det tar å montere den gikk fort...

På mange enheter, kan du velge lesevising. Da kommer bilder og tekst bedre fram. På IPhone/iPad velges dette ved å trykke på knappen med 4 streker øverst i venstre hjørne.

Står fortsatt, men nå er det 5 grader og mye regn. Det er meldt mye regn og varme i dagen fremover. Får håpe det kommer inn noen bilder i løpet av uka. Det at den bare siger og ikke klapper sammen føles veldig bra og trygt.

Dette er jeg skikkelig spent på! Min erfaring etter en tids bruk av ullnetting, er at sixpacken ikke kommer like godt frem som på bildene dine..

Støtter meg til det som sies over her; følg med på de sidene som nevnes. Det er ulidelig kjedelig å sitte å vente på oppdateringer om at isen går, men det er verdt det når du endelig får beskjeden. Dette er fast vårrutine for meg... Karingsjøens Facebook sjekkes mange ganger daglig. Til opplysning opplevde jeg det beste fisket jeg har hatt i Femundsmarka den første uka i juni. Da traff jeg tidspunktet da fisken begynner å bli aktiv, mens myggen enda sov.

Femundsmarka i juni, etter isen og rett før myggen.

Etter å ha skaffet egen hjemmeside har det blitt en del turrapporter fra de større ekspedisjonene jeg har gjennomført. Tenkte det kunne være interessant å dele en liten rapport fra Elbrus i sommer. Vil du lese mer om andre store turer legger jeg ved en link for de som ønsker det: Sk Adventures Helt siden Kilimanjaro var unnagjort, har Elbrus vært et stort mål for meg. Det har derimot vært et problem der tid og turdeltakere ikke har strukket til de to siste årene. Derfor hadde jeg virkelig noe uoppgjort med dette fjellet. Da jeg fikk beskjed om at jeg hadde litt tid før jeg skulle ut å seile i sommer, måtte jeg bare få klemt inn denne turen. Jeg var så heldig å få med meg Lars Digerud fra start, og dermed hadde vi en god kjerne i bunn. Etter å ha blitt skjemt bort på Kili var trangen etter å gjennomføre turen mest mulig på egenhånd stor. Valget falt derfor på en såkalt «light package» der kun hotell og transport var inkludert. Planen var å ta med seg telt og alt annet utstyr vi trengte, for så å jobbe oss gradvis oppover fjellet. To skritt frem og ett tilbake. Det var klart at vi kom til å få en tyngre og mer utfordrende tur sammenlignet med de fleste andre, men samtidig setter jeg friheten av å gjøre alt på skikkelig vis høyt. Etter å ha forsøkt å sette sammen en ekspedisjon til Elbrus de to siste årene, hadde jeg god kunnskap om turen. Disse faktorene, kombinert med mest tur og ekspedisjonserfaring, gjorde det naturlig at jeg tok jobben som ekspedisjonsleder på denne turen. Vi fikk også med oss Kevin Almeida, som hadde vært med meg på Island sommeren før. Etter en lang reise ankom vi omsider hotellet vårt litt etter kl. 04.00. Vi ble enige om å komme i gang med akklimatiseringen samme dagen, for å optimere sjansene våre for å nå toppen. De to første dagene gikk med til akklimatiseringsturer på to topper rundt hotellet. Allerede her fikk vi kommet oss over 3000meter begge dagene, noe som var ny rekord for Kevin og Lars. Alle kroppene svarte godt på tilvenningen til høyden, så vi fortsatte å pushe høydemeter de påfølgende dagene. På dag tre skulle vi endelig få prøve oss en tur oppover selve fjellet, for Kevin ble det en hard påkjenning når vi rundet 4200meter, og som jeg skrev i dagboken den dagen: «På 4200meter måtte Kevin gi seg, fornøyd med dagens bragd da brekninger meldte sin ankomst». Det ble derfor besluttet at Kevin skulle si seg fornøyd med dette, mens Lars og jeg derimot var i godt form og fortsatte et push opp til 4500meter. Kroppene våre føltes overraskende fine på denne høyden, dette kombinert med fantastisk vær og solskinn, gjorde at det var lite å utsette på denne akklimatiseringsdagen. Det var nå tid for å starte siste fase av reisen mot toppen, der vi skulle flytte opp på fjellet i telt. Sekkene ble pakket kvelden før, og stemningen var til å ta og føle på. Vi gikk av gondolen på 3700meter, der skydekket allerede lå noen hundre meter høyere oppe. Sekkene var veid inn til ca. 35kilo, så det var mye utstyr som skulle fraktes oppover. Her var det en fot foran den andre, som skulle få oss opp. Planen var å slå camp så høyt man kunne komme, og samtidig ha litt le av fjellet som stikker opp langs traseen. På 4000meter begynte Kevin igjen å føle litt på høyden med et lett trykk i hodet. Valget falt derfor på at jeg skulle gå opp til teltplassen, for så å returnere ned for å hente sekken hans. Jeg fikk pushet teltplass så høyt opp det var fornuftig å gå, rett på enden av fjellryggen som stikker opp til 4370 meters høyde. Været tok seg merkbart opp da vi skulle slå opp teltet, og vi fikk bra med både snø og føyke her, men teltet kom til slutt opp, og lemuren ble bygget så høy vi orket. «Dette arbeidet var svært krevende, og hodepinen meldte sin tilstedeværelse i takt med arbeidsbelastningen. Det er noe spesielt med disse høydene der de vanlige arbeidsoppgavene koster veldig mye mer.» Det er rart hvordan man kan legge seg dårlig, men neste dag er alt sammen bra igjen. Litt etter kl. 06.00 var det ut av posen, da solsteiken varmet opp teltet til det ut holdige. Dagens mål var å komme en tur opp over 4700meter, men etter en noen minutter gåing måtte jeg sende Kevin tilbake til teltet for heller å hvile seg. Denne dagen var været skiftende, og først da vi passerte 4600meter kom vi over skydekket. Dette var en fantastisk følelse, og noe av det fineste jeg vet med høye fjell. Med godt driv oppover ble dagens mål fort justert til 5000 meter. «Dette skulle vise seg å bli en tung affære fra 4900 til 5000 meter, her kostet hver meter mye. Jeg husket fra Kilimanjaro at det var noe spesielt med dette 5000 metersmerket.» Vi kom omsider opp til merket, og kunne nyte en velfortjent hvil her. Neste dag tok jeg det med ro, for å lade opp overskudd til toppstøtet. Kevin og Lars tok derimot en akklimatiseringstur til 4700 meter, dette var dag 6 og Kevin slet fortsatt med å tilvenne seg høyden oppover fra 4000 meter. Det var nå tid for å forberede alt til toppstøtet, som vi hadde fire dager til rådighet for å fullføre, og man kan dermed si at tiden var på vår side. På det tidspunktet blåste det nok nærmere 15m/s, og snøføyken rundt telte var ekstrem. Jeg fikk ringt hjem for å få den nyeste oppdateringen på været, men prognosene var ikke mye oppløftende. Vinden skulle øke med 2,5 m/s i løpet av natten og morgningen, og det blåste klart mer enn værvarslet meldte for øyeblikket. Det mest bekymringsverdige var været som var meldt de påfølgende dagene, der det var snakk om vind opp mot 30 m/s i kastene, og det var klart vi hadde kun en mulig toppdag med dette værvinduet. Det å legge seg med visshet om at kl 02.00 er det opp for å starte et toppstøt, når hele teltet rister kraftig i vinden, er nok ikke noe drømmescenario. Som jeg selv skrev denne kvelden: «Det er meldt 15 m/s på toppen i morgen og dette blir en jobb helt opp mot limiten av hva jeg vil tillate meg selv og gruppen. Jeg kjenner derfor på spenningen om vi når toppen i morgen. Jeg krysser fingre og tær også får morgendagen vise hvordan det går.» Det ble lite søvn denne natten, da jeg med forhåpninger lå og hørte etter tegn på om vinden ville løye. Til slutt ringte vekkeklokken, og jeg stakk hodet ut i håp om rolige forhold. Det var måneskinn, klarvær og helt passe med vind utenfor! Dette ga nytt håp om toppen. Havregrøten ble inntatt til kvalmen meldte seg, og det var et stort ønske om å nå toppen denne dagen. Kevin bestemte seg for å stå over toppstøtet, og heller holde teltet til vi kom tilbake. Rett etter kl 03.00 startet vi å gå med gode tendenser til overtenning. Det ble derfor besluttet å senke farten så mye vi klarte. Vi hadde tross alt nesten 400 høydemeter opp dit de fleste starter på toppstøtet. De første 400 meterne gikk unna med en vanvittig fart, vi kunne notere oss en tid på 1 time opp hit. Formen min var litt så som så etter frokosten, og jeg kunne notere hele fire brekninger den første timen. På 5000meter kunne vi endelig få kjenne solen, som varmet litt. Her føyket det bra langs bakken, og det hele var virket nesten litt trolsk. Tempoet var fortsatt høyt og pausene minimale, så vi gikk omtrent dobbelt så fort som mange av de andre gruppene med guider, og formen min var endelig på topp. På 5300meter ligger den berømte Sadelen. Her hadde vi da nesten 100 personer bak oss, og kun tre grupper igjen videre fremover. Det er lett å si at man skal gå sakte i høyden, men med konkurranseinstinktet til Lars og meg var dagens førstebestigning innenfor rekkevidde. Tempoet ble derfor satt deretter, og siste gruppe ble passert 100 meter under toppen. Gleden var dermed stor da vi endelig sto på toppen etter kun 5 timer, og med resten av køen lengre nede på fjellet. Etter en 20 minutters pause på toppen sa vi oss fornøyde, og begynte turen tilbake til teltet. De siste 300 høydemeterne fra Sadelen og opp til toppen er de bratteste på turen. Her ble det derfor en del venting i solsteiken for vår del, da det var mye kø på vei oppover. Vi hadde ingen hastverk på vei ned, og tok heller noen ekstra pauser på de sikre stedene, da mange av de som gikk var uerfarne og fort kunne sklidd ned på oss. Synet av leirplassen var et etterlengtet syn, og det var veldig deilig å kunne krype inn i teltet og soveposen. Retur var et faktum neste morgen, og vi hadde nå tre dager som skulle slås i hjel på det lille tettstedet rundt hotellet. Det var etterlengtet å kunne slappe helt av uten å måtte jage flere høydemeter, og de lokale restaurantene ble hyppig utforsket i tiden frem til avreise.

Og Svir som fa.. når dyret setter av sted. Brannsår ved feil linebruk under sporoppsøk gjør vondt 😆

Har KEB Eco shell buksen og den er veldig bra. Gode luftemuligheter og fin stretch i stoffet. Har alltid brukt gore tex tidligere, men setter mer og mer pris på bomull eller annet teknisk stoff. Gore tex er nå heller en veldig dyr regnjakke/bukse vil jeg si. Vinterstid er jo gore tex ubrukelig. Så FR Eco shell stoffet i kombinasjon med G-1000 er en god kombinasjon.