Vinnerliste

Hadde også årets første kanotur i helgen, nydelig padlevær fra Spjodevatn til Eiavatn. Men med et aldri så lite hint av vinter!

Mye synsing som vanlig om Helsports SL telt. Vi er mange som bruker Reinsfjell SL og Ringstind SL på høyfjellet i all slags vær uten problemer. Tåler vær og vind meget godt men du kan ikke regne med like lang levetid, sannsynligvis. Jeg går inn i min 4 sesong med Reinsfjell SL.

Det er ikke lett å holde orden på alle fuglene i Norge. Nevner i første rekke disse: Lommelerka - mange sier den er med på tur, gjerne når de er sammen med burugla eller masakråka. Turen blir lystigere når den dukker opp. Snømåka trekker vel til kaldere strøk nå, til og med forbi Nord-Norge bygda. Det skjer gjerne når påskekyllingen har kommet. Leirdua er ofte sammen med fuglejegere Grå og Grønn stær virker litt utydelige i følge de eldre som prater mye om disse. På grensa mot Sverige skal det finnes en spesiel gås - Smørgås Suppegjøken, masekråka, urokråka henger ofte sammen med tullehøna. Lårhøna blir ofte nevnt i samme åndedrag som fotball. Den er ikke videre populær Dette var fugler, finnes det dyr på samme måten? Send meg en pm så kan jeg samle di i et innlegg.

Kult Har kun prøvd greinsaks men skal jaggu teste med trugene en gang

Tur i går! Jeg padlet faktisk rundt Jorda igjen! Ikke den samme som før heller. He he he. Artig. Anyhow, jeg fikk faktisk med meg fem stykker på tur, og vi hadde flatt hav hele turen så det ble kjempefint. To ferskinger klarte å henge med ei drøy mil, det tror jeg ikke de ville trodd på forhånd. Turen finner du HER i bloggen.

Blir det ikke litt unøyaktig å vise til antall sesonger et telt er benyttet? Det er vel bedre å fortelle hvor mange teltdøgn eller netter det er brukt. Det sier jo mye mer. Teltene deres trenger jo ikke ha vært brukt mange teltdøgn på 3 sesonger? En helg og to per sesong + en liten uke er jo ikke så mye, og det bør jo SL-teltene klare.

Turene med fiskestanga blir hyppigere og hyppigere om dagen. Fiskefeberen har våknet. Alle vårtegnene ved fjorden er på plass, og på fredag mellom 11 og 12 kaster den første grove sjøørreten seg over sluken. Garantert. (PS: har også oppdatert med en test av Hilleberg Niak for den som er interessert).

Brukte panelet sist gang i påsken, på tur i Femundsmarka. Lada mobilen (Huawei P10 Plus) en gang, det var -10 grader og strålende sol. Ladinga gikk raskt og fint fra 60% til 90%. Var bare på tur 5 dager så hadde bare panelet med for å teste det litt i kulda.

Må innrømme at det hadde vært morro å sett bilder av person på miniski nedover skare med sekk på 25kg på ryggen. Hadde nok fått mange visninger på Youtube

Da har jeg oppgradert det lille Brunton solpanelet jeg hadde til et Anker PowerPort Solar 21 W. Det er samme som @tubbs og @Anders_G har ifølge den store solpaneltråden Solpanel på langtur. Er betydelig større enn det jeg hadde. Hvordan er erfaringene nå som dere har testet og brukt det litt? Planen er å ha Nitecore F2 med 2 stk 18650 batteri på 3350 mAh mellom solpanel og det som skal lades. Dette siden den har et intelligent ladesystem, men må testes i praksis.

Kom over denne gamle tråden nå - tilfeldig! Tror TS og kompis hadde en fin tur. fin rapport og flotte bilder. Det finnes også en egen FB gruppe, for inteeresserte. Ja - det er mye flott skogsterreng i Finnemarka. Og mye gammel historie om bl.a. de finske invanderene. Men også tømmerdrift (til eksport) for flere hundre år siden. Gamle bosettninger. Dropp punker til sabotører og hjemmefronten. Krigshandlinger. Gruvedrift, m.m. Har selv aldri går den på langs. Og er best kjent i den mittere delen, men har jo vært en del i både den nordre og søndre delen (Drammensmarka) av marka. Og noen steder er det god utsikt, milevis rundt på Østlandet. Kan nevne utover Tyrifjorden, Norefjell, Gaustadtoppen og innover Aaker/Bærum og nordre- og østdre del av Oslo. Bra fiske vann, manger ikke. Annbefaler å kjøpe Finnemarka kartet (papirversjon) for interesserte, da det er mer enn et bra kart over området. Og det inneholder mye informasjon, om gammal historie og annen nyttig info. om området som; gamle boplasser, gruvedrift, tilholdssteder for sabotører, fiskebestand og arter, skogsbilveier, turstier, skiløyper, m.m.

Fra fredagens tur inn til Ålen Jeger og Fisk sin bu ved Holdsjøen. Sol fra skyfri himmel, men iskald vind så lunchen ble inntatt innendørs.

Samme lokale øytoppen 559, men i dag ble det ikke truger, men første lufting av randoskia. Steinalderutstyr, men fungerer fint til mitt bruk. Tok bratta opp, siden jeg foretrekker korteste vei! Måtte av med skian et stykke. Fri på mandag, og herlig vær, er absolutt en fin ting😎

Det har du rett i, men hadde jeg vært misfornøyd hadde jeg kvittet meg med det på andre sesongen. Mitt er brukt cirka 75 døgn på tre sesonger

Mange her på forumet har som meg fått sydd på ekstra pluggfester på Ringstind teltet. Det er vel bare et ekstra pluggfeste på hode enden på Ringstind SL 1-2 som vel er helt nødvendig, men jeg synes teltet står stødigere og duken blafrer ikke noe med flere plugger i bakken. Forteltet blir større med duken strukket utover. Helsport gjør dette gratis. Teltet på bildet er Ringstind 1 Pro.

Et tips... 2km rusletur i flatt terreng gir ikke nødvendigvis en god nok erfaring når det gjelder vekt og komfor. Det er gjerne når du går i ulendt terreng og du kommer over 10km at du virkelig får testet litt skikkelig. Anbefaler å ta en lang dagstur i kupert terreng for en reel test 😊

Lada en iPhone samtidig og den gikk fra 20% til 5% så den likte ikke kulda. Huaweien fungerte helt fint, den lå i skyggen i - 10 og lada fra panelet

He he! Jeg hadde tenkt til å skrive "Ja, det fungerer. Bare pass på å ha noen med kamera i nærheten.", men du kom meg i forkjøpet

Støtter helt klart de andre talerne her, miniski er med 99% sikkerhet ubrukelig til det du beskriver

Det minket fælt på snøen om dagen, men den står forsatt, men har sunket litt sammen. Luftehullet er kommet mere fram. Ser rett over inngangen at den er blitt tynnere, når jeg sammenligner med di forrige bildene.

Hvis poenget er bedre bæring på løs snø så blir flaten fort liten. Og får du mye snø over blir det vesentlig tyngre enn å gå uten. I fjellet er ofte føret veldig varierende. Koller og topper er ofte avblåste og har skare eller is. Da vil miniskiene være ekstremt glatte. I helt ideelle forhold hvor snøen er akkurat for løs for sko, men kompakt nok for miniski vil det sikkert fungere. Jeg ville spart pengene og kjøpt truger i stedet. Truger har, i tillegg til bedre bæreevne, stegjern under som gir godt feste på is og skare. I tillegg har de fleste truger hælløftere som gjør det lettere å gå oppover. Og siden bindingen er løs på hælen så blir det enklere å gå når en ikke løfter hele trugen på lik linje som hælen.

Det ligger et Helsport Trolltinden SL på finn.no til 4000kr. Det veier 1.3 kg, er 2 manns og har god plass til en mann og bagasje. Solgt både Enan og Ringstind 1-2 SL, men beholdt Trolltinden. Bilde fra annonsen på finn

Helt riktig, og Optimus svea har den fineste musikken

Torsdag kveld startet vi turen "Finnemarka på langs", fra Tyrifjorden (Vikersund) til Drammen. En kamerat, Elvis (bikkja) og jeg hadde planlagt turen noen uker tidligere, og torsdag kveld satte vi oss i bilen og kjørte i retning Vikersund. Startpunktet for turen var nordre del av Breili, nærmere bestemt Rognåsen. Vi hadde vært spente på hvordan været kom til å bli, da det hadde vært veldig skiftende de siste ukene. Derimot så det ut til torsdag kveld at vi ihvertfall fra starten ville få bra vær. Stjerneklart og nesten fullmåne. En bedre start kunne vi ikke få Vi parkerte bilen og begynte å gå innover i retning Breiliflaket, som er Finnemarkas høyeste punkt med 702 moh. Vi kom ikke igang før klokka var omtrent 21 på kvelden, så vi startet turen med hodelykter og gps.. Planen var i utgangspunktet å slå leir allerede ved Damtjern etter bare 2-3 km siden vi var kommet så seint igang. Vi kom raskt inn på en liten sti som gikk i riktig retning, og vi forflyttet oss relativt raskt til tross for mørket. Vi ble derfor enige om å forsøke å komme oss helt opp på Breiliflaket og slå leir der siden det var en så flott kveld med måneskinn. Fra Damtjern gikk vi bare etter kart og kompass videre mot toppen. Terrenget var kronglete, med tett skog og mye ulent terreng. Etter nesten 2 timer var vi allikevel oppe på toppen. Vi angret ikke da på at vi hadde valgt å gå den ekstra timen før vi slo leir:) Kjempeflott 360 graders utsikt! Lite vind, så stedet var perfekt som leirplass. Klokka var blitt over 23, så vi fyrte opp bål, slappet av med litt mat og tok kvelden.... Dag 2 (fredag): Dagen etter var like flott. Sol og bare et lett skylag gjorde utsikten enda mer imponerende i lyset. Etter frokost pakket vi sakene og fortsatte ferden sørover. Vi fulgte blåmerka sti innom Sandtjern og videre sørover gjennom barskogreservatet. Etter et par timer hadde vi passert "De pene tjenna" og gikk bort fra stien. Vi tok ut kursen vestover i retning Hovlandsfjellet. Terrenget her var veldig flott. Myrlendt, og åpen gammel furuskog. Vi befant oss nå på ca 600 moh. De neste 3-4 timene krysset vi ialt 4 åsrygger før vi var oppe i terrenget rett sør for Hvals- Broktjern. Dette var et tøft terreng. Noen steder var det så bratt at vi måtte leite etter steder hvor vi kunne komme opp uten å måtte klatre. Selv bikkja måtte hjelpes opp noen steder:) Dette var tydelig et område hvor det ikke var mange turgåere, og vi fikk faktisk litt følelsen av villmark.. Når så den siste av de 4 åsene var passert begynte vi å kjenne alle høydemeterne vi hadde klatret de siste timene, og fant ut at det var på tide med lunsj. Rett sør for Hvals-Broktern fant vi et lite vann det passet fint å slå seg ned ved. Tørrgran var det på alle kanter, så det tok ikke lenge tiden å få igang bålet. Vi tok en god rast. Fikk i oss litt mat og noen kopper kaffe før vi tuslet videre. Selv den ellers så aktive settern merket det tunge terrenget vi hadde gått i og fant seg en god plass å hvile borti lyngen:) Videre gikk ferden sørøstover i retning Langvann og Sponevollen. Den neste strekningen dit var veldig fin. Øde, åpent terreng med veldig mange småvann. Etter nedstigningen ned til Sponevollen fulgte vi grusveien et lite stykke øst til vi hadde passert Svartåsen. Da dro vi rett sørover fra veien, og nye 150-200 høydemeter før vi kom til Krokjern. Krogtjern er et lite, koselig vann på åsen midt mellom veien til Sponevollen og Svarvestolen (turisthytta). Her slo vi leir når kl nærmet seg 18.30. Da vi fant fram hodelyktene for å gjøre oss klare for mørkets frembrudd viste det seg at begge lyktene våre hadde streiket! Vi byttet batteri og sjekket over alle ledninger og alt, men nei ingen lys! At dette kunne skje med begge lyktene samtidig var for oss en gåte:) Etter en stund fant vi ut at festepunktet til ledningen på den ene lykta hadde smeltet kvelden før når jeg hadde hatt den på hodet og holdt på med bålet! At ikke håret tok fyr først er kanskje rart, men smeltet var den ihvertfall:) Vi hadde da ikke lenger noen lykter og måtte skynde oss å finne ved før det ble helt mørkt. Dette klarte vi akkurat i siste liten, og kunne sette oss velfortjent ned ved bålet etter en lang og strabasiøs dag. Lang, men utrolig flott dag! Dag 3 (lørdag): Nok en skyfri dag med strålende sol:) Natta hadde derimot vært kald. Det lå is på vannet, og temeraturen hadde nok vært nedi 6-8 kuldegrader. Vi fikk allikevel fort varmen etter noen kopper kaffe, og la i vei mot Svarvestolen. Fint terreng foruten at det var noen hogstfelt rett ved hytta. Beundret utsikten ut mot Glitre noen minutter, og spiste en kvikk-lunsj før ferden bar videre over Glitrehagan og ned mot Glitre. Derifra gikk vi i terrenget over til Sandungen istedenfor å måtte følge grusveien hele veien rundt Glitre. Når vi kom ned på veien ved Sandungen fulgte vi denne til Vrangla hvor vi spiste lunsj. Ved Vrangla møtte vi noen andre turgåere på "lørdagstur". Dette var faktisk første gangen siden vi startet på torsdag at vi møtte folk! Videre gikk det langs veien ned til Ulevann. Deretter fulgte vi blåmerket sti et stykke forbi Solbergvannet og Nerdammen før vi kom til Sørenden av Vrangen. Derifra gikk vi i terrenget på kurs til Tverråsvannet, hvor vi fortsatte stigningen opp på Tverråsen og bort til Vakkertjern. Navnet på dette vannet er selvforklarende.. Et utrolig idyllisk tjern med en flott odde hvor vi slo opp teltet. Igjen var vi avhengig av å få samlet ved før mørket kom. Her oppe hadde det tydeligvis vært flere mennesker innom enn der vi hadde slått leir tidligere, for det var vanskeligere å finne tørr ved i nærheten. Jobbet litt for å sanke nok ved til hele kvelden, men omsider hadde vi fått samlet en god haug. Denne kvelden delte vi de 2 pakkene med bacon vi hadde båret på i flere dager. Det smakte... Dag 4 (søndag): Fjerde og siste dag skulle vi bare siste etappe over Tverråsen, Skimten, ned til Landfallhytta og videre ned til Spiralen. Med fjerde dag med stålende sol gikk denne etappen veldig greit, og vi var nede ved Landfallhytta etter ca 3 timer. Området ved Tverråsen og Skimten er et fantastisk flott område som faktisk ikke ligger lenger unna enn at det kan brukes også til dagsturer.. Som forventet var det mye folk ute og gikk når vi nærmet oss Landfallhytta på en søndag i slikt vær. Vi kjøpte en vaffel på hytta som vi spiste før vi tok fått på de 4 siste kilometerne i lysløypa ned til Spiralen.. Vi hadde da på søndag formiddag fullført turen "Finnemarka på langs" fra nord til sør! Vi var begge enige om at dette hadde vært en fantastisk flott tur i et varierende terreng. Dette var et området som overrasket oss veldig positivt og som vi definitivt kommer til å ta flere turer i! Strålende sol alle fire dagene drar jo heller ikke ned helhetsinntrykket, men dette området kan trygt anbefales til alle andre!

Beklager total avsporing, men så ryddig i teltet har jeg bare sett 1 gang. Og det var i et telt som stod oppslått på XXL... 😉

Da jeg kom hjem i går, lå det 3 stk pakker til meg i postkassa, som jeg ble ferska med av Hun-som-må-adlydes mens jeg åpna dem i furtebua mi... Konemor blir direkte muggen noen ganger når man kjøper nytt turutstyr...vel....når sant skal sies er det jo egentlig fullt i furteboden, så en viss forståelse for at det reageres har man jo. Og man er jo ikke altid overstrømmende positiv selv når nye sko og handvesker dukker opp...klin like de ørten andre parene som står i skapet og aldri blir brukt... I alle fall, sånne reaksjoner er jo ikke moro, når man har gått og siklet rundt postkassen i en ukkes tid i forventning og lengsel etter det nye utstyret som er på sin langsomme ferd gjennom et langstrakt land... Så jeg tenkte at en tråd her hvor man kan skryte litt av nye ting man har ervervet seg, samt sladre om hvor man har kjøpt det og til hvilken fantastisk tilbudspris som forsvarte kjøpet av din ørtende jaktkniv, eller gamassjer med grønn glidlås isteded for sort som du gadde tre av fra før...gjør seg...så post hav du har brukt dine surt ervervede penger på til turutsyr, eller gi utrykk for din beundring, missunnelse eller hva som helst over andres kjøp... Mine kjøp var: 1 stk Molle bag til Nalgene flaska mi med Ollicamp space saver krus - Ebay- 11 $ 1 stk 16gb minnekort - Ebay 7$ 1stk rødspritbrenner (trangia-kopi) med kjelstativ som passer i solo kokesettet mit.10$ Alt inkludert frakt fra Hong Kong!

Jeg får lyst til å her aller først advare mot faren for å klemme tærne på disse fire knastene i bånn når man flytter på sekken innendørs og når man ikke har på seg sko. Så ta mitt råd å aldri sette ned sekken i nærheten av tærne dine, for disse knastene er ikke å se når man står oppreist ved siden av sekken. Heldigvis er tærne mine intakte, men det var nære på her tidligere så jeg. Dette er en sekk som nok har vært i salg i en del år nå, og jeg vet ikke hvor mange varianter det er av denne sekken, men så langt så kan det virke som om at det er to modeller: 3800 (gammel?) & 3810 (ny?) Modellnavnet er sydd på selve sekken sammen med Bergans logoen på baksida utenpå sekken. Denne sekken har to praktiske håndtak, ett oppe på forsida, og et oppe på bakside hvis man ønsker å bruke to hender for å flytte på sekken. Jeg har lest andre steder at noen folk har skadet sekken sin, så jeg tenker at det kan være greit å forsøke ikke være uvarsom med sekken når man flytter på sekken, uten at jeg vil mene noe om verken kvaliteten på sekken eller hvordan disse folka kan ha behandlet sekken sin. Denne sekken er visst en eldre sekk, men så er det vel slik at det skal finnes en eldre 3800 modell, mens min er da 3810 uten at jeg vet noe om evt. ulikheter mellom disse to, eller om det også finnes andre varianten av denne sekken. Min første tur med skikkelig tung ryggsekk var med denne sekken nylig, og da var vekta 25 kg, og jeg må si at sekken var behagelig å gå med. I dag økte jeg vekta til 28 kg på en 2+ km treningtur rundt i parken der jeg bor, og det slo meg at vekta var så å si nesten ikke til å merke med sekken allerede på ryggen. Så nå gleder jeg meg til å prøve med 31 kg neste gang. Med et stramt magebelte, så er det ikke mye å merke i skuldrene, men man kan f.eks trekke i disse to snorene over skulderreimene for å avlaste skuldrene ytterligere, eller så kan man også rekke hendene bakover og legge hendene på toppen av metallramma (aluminium tror jeg det var), hvor det er en plastknott på toppen, dette trekker sekken enda mer inntil ryggen og avlaster skuldrene. Noe å finne på hvis man kjeder seg. Det er ved hofta at jeg selv merker at det blir surt etterhvert (er ikke vant til å bære tung sekk, men har jogget en del de siste åra), og da hjelper det å enten stå stille noen øyeblikk, eller bedre, lene sekken oppå noe som avlaster vekta i noen sekunder, slik at man slipper å hele tida ta mange pauser hvor man tar sekken av og på. Skal man først ta på seg en tung sekk, så er det best å bruke begge hendene, når man løfter sekken med dette ene håndtaket og opp på kneet, før man trer armene gjennom skulderreimene og låser til magebeltet og klipset i brysthøyde. Når det gjelder sure hofter så mistenker jeg at det vil være viktig å på forhånd lære seg å tøye ut bena, hvor man ikke bare bøyer seg fram og strekker armene ned mot tærne, men at an man setter den ene foten fram et steg og på kryss av den andre foten, slik at man får strukket litt ekstra, noe som jeg tror strekker på sener som går helt opp til hofteleddet. En må da tøye begge sider. En skal visst også krysse armene der man står og tøyer seg, men dette er vel mindre viktig vil jeg tro. Det som fikk meg til å skaffe meg denne sekken, var den lite rotete designen og den store plassen i sekken, og med de to digre sidelommer. Disse to lommene skal visst kunne tas av hver for seg, og så med glidelåsen på begge, legges sammen slik at man får en liten ryggsekk av dette (reimer gjemt unna, på baksida av hver avtagbar sidelomme, ikke noe jeg har prøvd selv ennå). Det er også slik at det på hver sidelommer, er en glidelås, som kan åpnes, slik at hele sidelomma blir mer vid, og da får man f.eks plass til 2 stk 1,5 liter flasker brus i hver sidelomme og enda litt mer. Sidelommene er også rimelig høye. En ting jeg savner, er en innebygd clips i metall på innsiden av topplokket i sekken, for å kunne henge fra meg husnøkler der, en slik krok var noe jeg hadde i min gamle McKinley ryggsekk på 85 liter. Så nå må jeg i stedet for henge nøkkelnippet på en mini karabiner, som er festet til et tau, som så er bundet til en glidelås på innsida av en Fjällreven jakke, slik at nøkkelknippet ikke kan ramle ut av denne innerlomma med glidelås. På tur så ble det til at jeg først irriterte meg litt over hvordan jeg strammet magebeltet. En fyr på youtube hadde også poengtert ulempen av å stramme magebeltet, fra det store klipset og så utover til hver side. Nå i dag så leste jeg gjennom kommentarene for denne ene youtube-videoen til denne fyren, og der var det noen som påpekte at man kan ganske enkelt la strammerne til magebeltet løpe ut til siden, gjennom disse store flate åpningene på hver side, slik at man så kan stramme magebeltet ved å bare trekke strammerne INNOVER, og ikke utover som tidligere. Jeg fikk testet dette i dag og nå er stramming av magebeltet så lett som bare det! (se foto nedenfor) Edit: Obs, jeg er usikker på om dette er slik det skal være, eller om dette kan medføre slitasje over tid. Samme fyr på youtube (ukjent hvilken modell han hadde, antagelig en eldre 3800 modell) påpekte at sekken har begynt å knirke, noe på toppen mente han. Jeg har ikke lastet opp sekken med spesielt tung last og har ikke hørt noe selv, men så har jeg ikke brukt sekken så mye enda. Jeg tok likesågodt å smurte på silikonsmøring før første tur, på disse metallsplintene, på toppen av sekken, slik at disse ikke skal ende opp med å kanskje gnisse og lage lyd mot metallramma. Jeg tok å pimpa opp sekken med refleksteip her og der, rundt metallramma (aluminium visstnok). Det ble også satt på en liten rund refleks som henger der på baksida av sekken. Topplokket har en diger lomme som er tilgjengelig fra utsiden. Topplokket har noe som likner på MOLLE feste på utsiden. Topplokket har en mye mindre lomme med glidelås, på innsiden. To digre sidelommer, som kan tas av, og settes sammen til en liten ryggsekk m. skulderreimer. Metallramma har fire knaster i bunn (plastknotter i enden), slik at sekken vil kunne stå rett opp på flat bakke så sant sekken ikke er pakket baktung. Vekta for sekken = 5.3 kg visstnok. Noe lettere hvis man tar av sidelommene. Det er noe som likner på MOLLE fester på hele baksida av sekken. Baksida har en glidelås, som åpner for innholdet i bunnen av sekken. Topplokket henger egentlig løst og holdes fast av fire stropper med klips. Hvis man løsner på to av dem, så kan man fylle sekken høyt opp og flytte topplokket oppetter sekken med de resterende to stroppene og klipsa. På baksida av hver sidelommer, så kan man stikke ned lengre ting som stenger, som butter mot en liten lomme helt nederst på sekken på hver side. Denne lille lomma nederst kunne vært noe høyere synes jeg. Så dette skal være en pakkrammesekk, og det skal visst være mulig å ta av sekken og la ramma og reimene bli igjen, for å løfte andre ting. Ikke noe jeg har forsøkt å se nærmere på. Jeg har ikke fått brukt sekken så mye, så tida vil vise om den er like fin etter hvert. Noen andres foto av sekken nedenfor:

Trolltinden som jeg har, er brukt i ca 60 døgn. Sommer som vinter, tur og camping omhverandre. Trenger du fortelt, knepper du bare ned innerteltet på en eller to sider. Skal du bruke det på kajakktur er del lurt å se på et telt som er selvstående. Ringstind krever veldig mye plugger for å stå bra. Det står bra selv i mye vind, hvis det er bardunert riktig. Men har nok, som mange lette telt, 200-300 døgn før det er utslitt tipper jeg.

Artig å se hva du faller ned på Jeg går inn i min fjerde sessong med Ringstind SL 1-2 og det holder fortsatt helt gull. Brukt mye både i høyfjell og lavland - ikke noe problem

Du har ikke noen garanti for det selv om du legger på 700 gram. Jeg har til gode å se noen sine teltduker flerre opp grunnet vind. Slik jeg ser det får du ikke noe merkbart bedre vindstabilitet med Pro-versjonen(det er vel samme stang i disse?). Du får en ytterduk som strekkes litt mindre når den blir våt og nok varer litt lenger, et gulv i innerteltet som er litt mer solid, større ventil og bedre plugger. Kommer litt an på hvordan du liker å bære hvis du spør meg. Har du tenkt å spare på vekt på andre ting og er vektbevisst så er det kanskje verdt det. Hvis du ikke bryr deg så mye om vekt, så er kanskje fordelene med Pro verdt det. Værfast i storm er ikke noe jeg ville vært i et Ringstind uansett.

Jeg kjøpte med TTTM dobbel forrige uke, og prøvde meg på ei natt i skogen dagen etter. Jeg merket "banan effekten"(som du ser på den oransje hengekøya), men et tips er å ha maks 30grader vinkel fra stammen og ligge bittelitt på skrå. Jeg endret vinkel og sov godt gjennom ei kald natt.

Brynje Wool Thermo Light Shirt Black, medium størrelse

Tips. Skikkelig tung sekk kan også settes opp ned og kles på over hodet. Finnes sikkert eksempelvideo på YouTube...

Tror du kommer lengre med truger, du må fort ha staver også for å få noe som helst fremdrift. Eventuelt kan du skru et vinkelbeslag på tvers under for å lage "stegjern", men hvor lenge det går før du river plasten i stykker er ikke godt å si. Dessuten blir det stolpete å gå med siden hælen er fast. Et alternativ kan være fotposer som du trer utenpå skoa. De er lettere og tar mindre plass. En del av forskjellen mellom truger ligger i hvor bra bindingene er, og hvor mye/bra "stegjernet" under er. Jeg har et par billig-billig truger som jeg kun bruker til å klippe epletrærne mine med (no affence). De er kun brukende til akkurat det fordi det er flatt, gikk sågar på rattata når jeg skulle ned en liten kant (uten trugene hadde det ikke skjedd). Disse har kun et lite jern under tåballen og bindinger som ikke strammer særlig bra. Til tur har jeg andre truger, og det er helt andre saker som fungerer mye bedre til alt.

Haramøyskaftet og annet kan selvfølgelig også være interessant – toppen ser jo bare herlig ut! Jeg skal ta en prat med klatrepartneren min og planlegge litt i løpet av uka. Takk for tips!

Du vil se ut som du vandrer rundt på bananskall med miniskia. Miniski er for ukontrollert gøy, uten frykt for å slå seg hardt (eller for «gode» ideer i fylla). Anbefaler heller truger 🙂

Bråkebrenneren bråker ikke. Den synger. Musikk som jeg liker lyden av...

Litt OT: På tur i helgen med Spitsbergen Xtreme Camp 3 sa min datter på 9 år: " Dette teltet må du ikke selge pappa. Det får du ikke lov til. Dette er et veldig bra telt" . Hun har ligget i fem ulike telt de siste 22 mnd fra både Hilleberg og Helsport. (dette er forøvrig en skikkelig bra tråd...)

Selv om det er strøket fra din liste pga pris, er nok Hilleberg Keron 4 GT teltet du leter etter. Tror ikke du blir fornøyd med noe annet etter å ha hatt 3 GT. Hilleberg gir en veldig bra telt opplevelse, selv om det er bare små forskjeller i forhold til andre. Men alt er gjennomført bra, og det er dyrt. Så tipset er å legge ut en annonse under ønsket kjøpt på finn. Har sett de til salgs helt ned i 4000kr, men ble borte på et blunk.

En finfin tur på Gaustatoppen lørdagen ble søndag etterfulgt av lokal isklatring, og en kajakktur mens det var 18°C i skyggen hjemme. @Gittiamo møtte noe jeg tror nå være en ekte grønnlandssel? 🤔🤣 Våren er definitivt en av mine fire favorittårstider! 💖 😁

Var på hytta på Hardangervidda fra tirsdag til lørdag forrige uke. Gikk fra Gvepseborg, Rjukan og ca.1.5 mil inn til hytta. Hadde med toppturski og støvler i pulk da hytta ligger mellom to fine topper til nedkjøring. Var på Gaustatoppen i går.

Denne vinteren har det til tross for at eg bur "midt" i toppturland, vore mykje fjellski og langrenn, og lite topptur. Mest pga innkjøring og opplæring av hund. Siste mnd har me dog arbeidd litt med å bevege oss i høgare/brattare lende, med lina av og kontakttrening nedatt frå fjellet og gjennom skogen. Dette har gått så bra, at i går prøvde eg meg på å ta med unghunden på sin første "skikkelige" topptur. Fjellet heiter som så mange andre fjell på Sunnmøre "Grøthornet" (kjem av grjot = stein/ur), og ligg i prakis rett bak huset vårt. Det er ikkje meir enn 1090 moh, men med start frå 90 moh vert det nokre effektive høgdemeter likevel. Oppgang i ei solvendt helling der du jamt kan gå under 30 grader, gjer at ein på dagar som i går hovudsakleg må forhalde seg til å tenkje utløpssoner for solskred. Det buldrar og brakar til gjengjeld jamt i dalen no om dagen, så den problemstillinga må ligge langt framme i pannebrasken. Sett vekk frå at eg er dårleg på alpine startar, og det difor vart noko heftig plumpeføre utover, så vart det ein gjev tur, og unghunden har vist seg som ein potensiell toppturkamerat også. Det er derimot ikkje likte så godt, var synet av den heilt ferskkjørte linja ned frå Hellefjellet, som du kan sjå om du zoomar inn på biletet under (snøfeltet til høgre for den svarte veggen). Dei to jentene som hadde vore på toppen på Grøthornet ei lita stund før meg, stod med hjartet i halsen og såg på, og lurte på kva i søren dei skulle gjere når detta gjekk til dunders. Det var nok ein dyktig skikjører etter sjølve køyringa å dømme, men skredfaren er stor her no, og eg veit at mange av dei proffe fagfolka i går gjorde "nei"-vurderingar på nokre av våre "uskuldige" klassikerar, med grunnlag i fleire typar skredproblem. Det går også skred på stader det "normalt" ikkje går skred, her no. Eg fekk i alle fall vondt i magen av dette synet. Elles ein tipptopp tur, som igrunn (som vanleg) hadde fortent meir enn eit bilete. Eg synes ofte at ein her på Sunnmøre får dei flottaste utsyna på fjell som ligg mellom 1000 og 1200 moh, fordi ein då ser bort på fjell, og alle dei sju "blånane" i staden for å skue ned på fjell, og miste dimensjonane.

Hei, Jeg har ikke hatt problemer med at ryggen på min Kajka sklir ut av posisjon. Jeg har bare justert den en gang etter at jeg anskaffet den, og den skal definitivt ikke gli opp og ned når du først har den på ryggen, men sitte fast i valgt posisjon.

Dro med Fjelltid.no til Haukeliseter og tok turen til Kista på fredag 👍

På mange enheter, kan du velge lesevising. Da kommer bilder og tekst bedre fram. På IPhone/iPad velges dette ved å trykke på knappen med 4 streker øverst i venstre hjørne.

Forsøkte meg i et nytt og spennende fiskevann på Haugalandet i formiddag.

Nå har herr og fru vært på heile 3 pulkturer så det er på tide å dele av vår uendelig kunnskap og erfaring! Tur 1: Fjellpulken transporter med stivt drag og medfølgende sele. Ingen klager over selve trekkekomforten, men savnet av sekk hos trekkdyret er påtakelig. Det er ikke selve kiloene på ryggen som savnes, men seler, lommer og reimer på framsida for oppbevaring av drikkeflaske, kamera, mobil og GPS. (Personlig fikk jeg bære GPS-en heile turen og syns det var flott, men dette var tydeligvis ikke ei varig løsning). Tur 2: Googling og diverse undersøkelser førte til tur på XXL. Fjellpulken sin pulksekk viste seg å ha feil bæresystem i forhold til trekkdyrets rygg og utgikk. I stedet kjøpte vi en Bergans Helium som har feste for pulkdrag. Festet viste seg i praksis å sitte for langt fram på magebeltet og vil kun passe for taudrag (uten å begynne å mekke til noe mellomstykke). Trekkdyret er fra Senja og avlet fram med beinbygning tilpasset å bære Jan Baalsrud i land fra sjarken, så å klemme ham inn i det stive draget førte til gnag fra både draget og drageren. Sekken var i tillegg for "ledjete" i bæresystemet slik at man endte med en følelse av å trekke først sekken og så pulken. Dessuten var ikke lommer og reimfester på rett plass i forhold til Godsekken og ville kreve en lengre innflyttingsprosess. Heliumen er nå til salgs... Tur 3: Selveste Godsekken (Ortovox Peak 45) har et svært godt magebelte med gjennomgående webbing fra rygg til front. 500 m takkelgarn blei kjøpt inn fra nærmeste båtsjappe og stoppenåla hentet fram. Ring og feste blei sprettet av en gammel pulksele og sydd på for hand med sirlige (kors)sting. Turen blei gjennomført med bare godlåt både oppover og nedover. Sekken satt like godt på ryggen som alltid og tyngda fra pulken kom på rett plass. Personlig utstyr var akkurat der man ville ha det og alt var bare velstand. Pulksela vil fortsatt bli med på tur i tilfelle man blir lei og vil ha sekken på pulken eller noen andre skal trekke. Moralen er vel at alle er forskjellige både i rygg og behov, og at det som passer til den ene ikke nødvendigvis passer til den andre. Men med litt kreativitet kan de fleste bli fornøyde.

Alle Helsport Patagonia blir levert med kuldegrop som standard.

Og Svir som fa.. når dyret setter av sted. Brannsår ved feil linebruk under sporoppsøk gjør vondt 😆

Søndag og bra turvær. Søndagsmorgen var det tid for en liten titt på værmeldingen og sjekke om bestyrerinnen ville være med. Værmeldinge var grei - litt vind, men fortsatt 12-13 grader, muligheter for sol ut på dagen. Våren fortsetter med andre ord. Og Bestyrerinnen ville være med på tur. Det ble en runde på hvor turen skulle gå. Bestyrerinnen kunne tenke seg å ta turen fra Sola til Sele samme med andre gode turvenner. Jeg har gått en del langs sjøen og så helst at vi tok turen inne i landet. Jeg hadde selv tenkt på en tur fra Gramstad til Paradisskaret opp mot Mattisrudlå, videre til Bjørndalsfjellet og ned mot veien. Så langt så godt. Om turen skulle forlenges videre over Fjogstadnuten og Revesholen og tilbake til Gramstad ble foreløpig ikke tatt med. Denne gang var det mitt forslag som ble fulgt. Vi startet hjemmenfra og håpet på at værmeldingen skulle få rett. Det kom noen få dråper på ruta innover, og asfalten var våt i Sandnes. Vi fant en parkeringsplass på Gramstad. Noe som ikke var like lett for folk som kom senere. Det ble fort fullt med bil. Over myrene var det fortsatt tørt, selv om det hadde regnet en del den natten. Heldigvis var fjell og stein tørt, så det var greit å ta seg fram opp Rinda. Det vil si "greit" er ikke helt dekkende for situasjonen. Stien opp er bratt. Skikkelig bratt i over 200 høydemeter. Den er ikke spesielt "eksponert", men det er så avgjort en utfordring for meg på grunn av min skepsis til høyde... Bestyrerinnen har ingen problemer med høyder, og har etterhvert fått så pass god kondisjon at bakken kunne tas i greit tempo. Med andre ord med pulsen på topp. Tørt fjell gjør det mulig å komme opp, jeg tror ikke denne bakken er noe for meg i dårlig vær. Det var andre som også var på tur i samme løype denne dagen. Heldigvis var det folk som kunne tenke seg en liten prat - sånn inne i mellom de bratteste kneikene. Vel oppe på Mattisrudlå, var det tid for en kikk rundt omkring. Og det var lett å få øye på Bjørndalsfjellet lengre borte i nordøst. Det er en del småtopper mellom Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet, og det merkelige er at over disse toppene så hopper Bjørndalsfjellet stadig lengre vekk.... FRa toppen av Bjørndalsfjellet og ned til veien er ikke lange stykket, men det er mye ned. Bakfoten streiker i nedoverbakker så jeg går forsiktig. Det gjorde ikke en del andre som for forbi, noen på stiløping og andre på tur med sekk og utstyr. Nede på veien var spørsmålet om vi skulle forlenge turen rundt Fjogstadnuten. Vi kikket på klokka. Den var ikke mye over ett, litt tidlig å avslutte søndagsturen. Vi la ruta videre over veien og oppover mot Fjogstadnuten. Vi fikk en fin tur over heia til Revesholen. Det ble ikke sol, men været var akkurat passe turvær. Myra var passe tørr, og søndagsturen passe lang da vi atter sto på parkeringsplassen. Vi brukte omtrent tre timer på turen, som antakelig ikke er mer en vel en mil. Ikke noe topptempo, men det skyldes for en stor del alle oppover - og nedover - bakkene. Men en fin tur var det. Les hele artikkelen