Vinnerliste

Her er en aldri så liten bildereportasje fra årets litt lengre «guttetur» sammen med kameraten min Jens. Vi fikk åtte herlige dager på tur meg hunder og sleder på Hardangervidda. Vi hadde til sammen halvannen dag med sol, resten bestod stort sett av lavt skydekke, dårlig sikt og lange perioder med whiteout. Men tur er tur, og vi koste oss skikkelig. En stor takk til @Elisabethsk som lånte oss telt til denne turen. Det var utrolig fint å få testet Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp uten å måtte kjøpe først. Teltet møtte de fleste av våre forventninger, så det er ikke utenkelig at det blir handlet telt nå i etterkant av turen. Jeg kommer ikke til å skrive en a-å reportasje, men lar bildene få hovedfokus og skriver heller litt tekst under hvert av dem. Ikke vær redd for å stille spørsmål om noen ønsker å vite mer. Vi startet seint fra Dyranut der vi parkerte, kjørte omkring 4 km i mørke med hodelyktene trygt nedpakket i bunnen av sledene. Både vi og hundene våknet om morgenen og kikket oss forventningsfulle rundt. To skiløpere nærmer seg leiren. Et spennende øyeblikk i en hunds liv. Flokk og familieliv. Unge Føyke hilser sin mor Eqqo med en sunn dose respekt ved å slikke henne i munnvikene. Eqqo viser dempende signal ved å gjespe. På tur har jeg hundene på en lang felleskjetting, med kortere utstikkere til hver hund. Tett nok til å ha kontakt med sidemannen, men ikke tett nok til at de kan surre seg om en annen. Jens og damene. Vi hadde med åtte hunder, fire tisper og fire hannhunder. To av tispene var i slutten av løpetiden, så vi valgte å kjøre kjønnssegregerte spann på denne turen for ikke å få for mye rot underveis. Jeg har stort sett hunder som er tett i familie med hverandre. Det gir en mer harmonisk hverdag med lite bråk og uro i flokken. Tispene i front er Jinta (lys) og hennes datter Eqqo. Tispene bak er Eqqos døtre Anori (lys) og Føyke(mørk). På vei over Tinnhylen. Vi veksler på å kjøre først. Både fordi det gi avveksling og er kjekt å være fremst, men også fordi hundene i bakerste spann alltid trekker litt mer intenst for å ta igjen spannet foran. Er du først må du gå litt mer selv, er du bakerst kan du henge mer på slep, hvile litt og fotografere. Særlig når gutta gikk bakerst kunne det gå heftig unna. Det luktet godt i front, og det var tilløp til angst og desperasjon om jeg bremset og lot luken bli for stor. Med fire grønlandshunder foran sleden får du stort sett med deg alt du trenger for en uke i fjellet. Du får egentlig med deg en god del du ikke trenger også... Sleden er av typen som kalles Nansenslede og bortsett fra styrebøylen og bremsen bak, så er den nesten identisk med sledene som ble brukt over Grønland i 1888. Denne type slede er ideell til hundekjøring i nordisk stil der hundekjøreren beveger seg på ski. Det er mange ulike teorier om hvor mye en hund kan/skal trekke. Jeg har erfart at om hunden ikke belastes med mer enn omkring sin egen kroppsvekt, så holder de jevnere fart og blir mindre påvirket av litt variasjoner i terreng og føre. For mine grønlandshunder vil det si ca 30 kg pr hund når spannet består noenlunde jevnt av hanner og tisper. Morgenstund ved Melrakktjønne, langs (Numedals)Lågen mellom Rauhelleren og Lågaros. Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp, et romslig og solid telt for de som tenker i kilo og ikke i gram. En stor takk til @Elisabethsk som lånte ut teltet sitt til denne turen. På vei mot Lågaros passerer vi denne kunstferdige varden. Kanskje bygget av eierne av en av buene like ved, som syntes utsikten ble for kjedelig? Damene Det ble klesskifte hver gang vi byttet plass. Den som gikk fremst svettet og den som gikk bakerst småfrøs. Etter to og en halv dag med dårlig sikt og whiteout gjorde det utrolig godt med en halvtime med sol i det vi stopper for å slå leir. Leirplassen var på en liten holme i Øvste Krokavatnet i Kvennavassdraget. Du skal leite lenge for å finne noe som er like robust, nøysomt og arbeidsvillig som en grønlandshund. Her er Branoq en fire år gammel hannhund, som gjør seg klar for nok en natt sammenkveilet i snøen. Pause foran Holken etter en seig oppstigning fra Litlos. Strekket fra Litlos til Besso var ett av stedene vi godt kunne ha tenkt oss at var ferdigstikket. Med flatt lys og elendig sikt ble det litt ekstraarbeid å orientere. Siste dag, på vei tilbake til Dyranut, ble vi endelig belønnet med strålende sol fra en nesten skyfri himmel. Glade hunder, strålende vær, skarp luft og tørr snø. Bedre enn dette blir det nesten ikke på tur. Vi mennesker har selektivt minne og avslutningen på turen har mye å si. Selv etter syv dager med langt fra ideelle forhold, så er det dag åtte med strålende vær den som huskes best. Neste år kikker jeg sikkert på bildene og tenker, - Hæ, var det ikke strålende sol alle dagene?

Litt mere om turen: litt data og utstyret som ble brukt. Veldig fin erfaring å teste utstyret på en slik trygg rute. Anbefales for de som vil ta en "brake-In test" av sitt utstyr. Total lengde ifølge GPSen ble 133 kilometer og 3193 høydemeter opp /3207 høydemeter ned. Helsport Patagonia 3 med doble stenger, et meget bra telt til vinterbruk, blir av mange omtalt som et bomberom. Lett å sette opp alene, står veldig bra i vind, men har ikke fortelt og er relativ lite, men flott for en til 2 som legger vekt på å gå på ski, og ikke skal bruke det som basecamptelt. Har gode ventiler også. Hadde med 8 stk 50 cm plugger, 4 snøanker og 10 stk 31 cm snøplugger med senterfeste. Brukte bare 6 plugger og ei ski som regel, siden jeg hadde med doble stenger. Altfor kraftig til denne turen, men ønsker å teste det utstyret jeg har som blir brukt på vidda. Kunne brukt hva som helst av telt på denne turen. Et telt jeg har blitt veldig glad i. På en slik tur er det tre ting som er viktig, det er soveposen, liggeunderlagsystemet og brenneren. Jeg har en Western mountaineering Puma GWS long og et Mammut Bamse skumunderlag som brukes sammen med et Expeed Downmat 9 lw. Det fungerte fint selv i minus 30. Soveposen har -32 og underlaget -38 grader, så det er fortsatt litt å gå på. Tror selv at minus 40 går, med varmeflasker og alle triksa i boka, og forsatt sove greit gjennom natta. Brenner jeg bruker til snøsmelting er en MSR XGK EX som er brenneren som gir minst CO ifølge tester, ikke et feilslag på hele turen. Trangia kjele 4,5 l, Pathfinder Bush pot, og Primus litech kaffekjele 0.6 l. Smelter snøen i den store kjelen, og koker den opp i den lille som har håndtak, og helletut, blir minst vanndamp da. Har også med en egen kaffekjele da jeg ikke ønsker kaffe smak på alt. Skia jeg har er Åsnes Amundsen med kortfellsystem. Dette er de bredeste skia som går ned i normale trikkeskinner, selv om jeg i et område opplevelse at de passet dårlig. Trikkeskinner er normalt 60 mm, men det er også steder hvor de bruker 50 mm som passer bedre til joggepinner. Har to sett med feller til skia, mohair som ble brukt på turen og syntet som kun ble testet på klabbeføret. Liker ski med stålkanter, slik at det bremser bedre i nedoverbakker. Swix fjellski staver med store kringler/trinser, for bruk i løssnø og scooterløyper. Fjellpulken Xtreme 150 med helstivt drag og expedisjonssele. Veldig dyrt, og veldig bra. Liker best stivt drag i oppkjørte løyper, og taudrag utenfor. Særlig når du må av og på med skia, er taudrag flott. Kobler ikke av sele på draget, men tar av hele selen, karabinsystemet til Fjellpulken er litt knotete, spesielt med votter, tapet alle justeringer, bortsett fra hoftebelte. Helsport Patagonia kommer med en pulkpose som faktisk er stor nok, og veldig lett å bruke. Artic bedding som er impringert. Matvalg - Fjordland til 7 middager og Lyo food/Real til de andre. Real frokostblandinger, og feltrasjoner med snacks etc. Hadde også med en god del smågodt til pauser, og peanøtter. Hadde ikke så veldig lyst på kvikk lunsj og sjokolade på turen, så det meste ble med hjem igjen. Det blir mindre tørrmat på neste langtur, og heller mere tørket kjøtt/snacks. Det er vel den viktigste lærdommen jeg har fått på turen, er at når jeg blir sliten, mister jeg litt matlyst. Så forskjellig mat er viktig, og gjerne med litt smak. Når kulda blir langt nok ned, virker det som smaken blir borte på mange ting. Men tror jeg har brukt mye energi, har vært sulten i hele dag, på tross av bra inntak av mat - etterbrenning? Garmin 64S GPS med oppladbare batteri, men i kulda funka lithum batteri mye bedre. Neste lengre tur, blir uten de ladbare Garmin batteriene. Hadde håpet at Garmin kom med en 64 serie GPS med 18650 batteri. Strøm Anker powercore+ 26800 mAh med QC3.0 hurtiglading, lader seg opp på 6,5 timer. Hadde igjen 10% på denne etter 10 dager. Ladet den i en time på Lygnaseter mens jeg hadde pause der. Hadde også igjen 60% på Sonim xp7 telefonen, det er nok til 3 dagers normalt bruk, selv med dårlig dekning, og 50% på Iphone X. Har ikke spart på strømmen på turen. Gammelt skilt på jernbanen med telefon - Ser veldig rart ut i dag! Ting som ikke ble brukt på turen, men som var med som sikkerhet: Ekstra tøy Repsaker Ekstra brenner Førstehjelpsaker Satelittelefon med SOS (Inreach SAR) Iridiumsystemet Batteribank på 3350 mAh Det eneste som må repareres etter turen er bittelitt sying av en glidelås på Artic beddingen til utstyrslommene. En ledning til tempmåleren som blir veldig hard i kulda, og som knakk ved innfestingen. Burde hatt en bedre løsning på den -trådløs ? Har også en remspenne som bør byttes/ og ei rem som må snus. Ting som jeg skulle ha løst er: Solkrem som du kan ta på selv om det er minus 25 grader. Måtte varme den jeg hadde med. Tips på dette mottas gjerne! Lurer på om tiden er inne for å få tak i en dampsperrepose til å ha inni soveposen, når turene blir så lange. Usikker på hvordan dette føles i praksis, har aldri testet dette. Hadde alle løyper vært på gamle jernbanelinjer hadde det vært enkelt å gå langt. Hva ville jeg gjort på en annen måte om jeg tok turen på ny: Ingen ting slik som turen var tenkt, bortsett fra matvalget og Garmin oppladbare batteri. Skulle turen vært gjort enda enklere, hadde det blitt med et depo på Lygnaseter og et på Grua/Harestua slik at mat og fuel kunne senket vekta på pulken. Et lett telt Kunne også vært lagt inn en overnatting på Lygnaseter for dusjing og tørking av sovepose etc. Men da hadde langtursfølesen blitt mere borte tror jeg. Her var villmark med scooterspor akkurat passe, for pulktur😀 Edit: La inn litt bilder som jeg ikke har brukt.

Har du tenkt over hvilke krefter som er i sving i sekken? Siden jeg pr dags dato ikke er i stand til å gå mer enn 300 meter blir det ikke noe særlig svung over friluftslivet. Men i dag gjorde jeg hvert fall en skikkelig innsats i kommoden hvor alt turutstyret er lagret. Vel, å kalle det innsats er muligens noe overdrevet, men etter grundig overveielse flyttet jeg utstyret i skuff nr 1 fra høyre til venstre side. Og da var det godt med en dusj etterpå. Og da jeg så på sukkerflaska slo det meg; hvilke krefter utstyret blir utsatt for i sekken. Og siden denne flaska, og drivstofflaska som jeg hentet frem fra skuff nr 5 er av metall fikk jeg virkelig syn for dette. Riktignok har flaskene vært fast inventar på tur i minst 20 år, men ansett det er bare konstatere fakta, at det er store krefter i sving.

....og folk er nok ulike 🙈 etter 5 veke rpå tur synes eg framleis at 150 gr melkesjokolade per dag er eit minimum 😂

Minner om at kommentarer legges rett på den aktuelle bloggen ikke i denne tråden: Regler: Skriv gjerne noen korte ord om hva du har skrevet om på hjemmesiden din. Ingen andre kommentarer her - kommenter heller direkte i bloggene. Maks ett bilde - og en lenke til blogginnlegget

Dette stemmer ikkje heilt. 2.5m^2 er berre for innerteltet til Unna. Med å nytte barduner på langsidene får ein mykje meir plass i Unna en det ein skulle tru. Om ein klipsar av begge hjørna langs døra får ein faktisk også veldig god plass til arbeidsgrop. Som vist på bilete: Eg kan laga gropa så brei at eg får plass til ein 65L sekk med ryggen ned. Og i frå innsida: Sjølv om ein tapar litt plass i innerteltet med å klipse av begge hjørna så har eg framleis minst 70cm i bredda å klare meg med til soving. Dessutan kan eg også nytte tilsvarande ytterteltareal på baksida. Her får ein i alle fall plass til sko og kanskje ein liten sekk. Ellers trur eg ikkje det er noko tvil om at Soulo er meir stabilt i dårleg vêr. Begge telta har sine styrker og svakheiter, men når det kjem til plass så meiner eg at Unna er best

Jeg tar en for laget Hadde håpet på noen rutetips, men satser på jeg har lest kartet godt nok selv😃 Kommer nok til å bli en sommertur der også.

Tror jeg husker feil her - det var nok oppgitt til 220 cm i fjor også (leste @Isak Knutsen sitt gamle blogginnlegg på nytt, og der var det omtalt). Ingen endring altså. Tok meg tid til et lite treningsoppsett på tørkeloftet nå nettopp Hvordan var egentlig den faktisk liggelengden? Et bilde kan bidra i forklaringen: Dette viser det ene hjørnet av teltet, med innerteltet avdekket. Når jeg måler den innvendige avstanden langs duken mellom hjørnene (der "badekarkantene" møtes) på hver side, har Exped ordene sine i behold; avstanden var omtrentlig 220 cm. Men inni teltet er det ikke derfra man opplever at det er "gulv", fordi hjørnene (og derved også "den teoretiske gulvkanten") er løftet opp flere cm fra bakken. Måler jeg lengden av bunnduken som ligger naturlig ned mot loftsgulvet mitt, er lengden omtrentlig 205-210 cm. Dette er altså opplevd liggelengde. Er man en høy stake på 2 meter, kan nok noen oppleve at det blir lite slingringsmonn, spesielt om man også bruker tykt liggeunderlag og løftes nærmere en duk som skråner mer jo høyere man reder. For meg på usle 190 cm og med underlag på 6,4 cm er det egentlig ikke et problem For ordens skyld er det vel greit å nevne et annet aspekt som noen ikke liker med Orion, luftingen under ytterduken - dette er diskutert her:

La meg gjette. Sovepose? 🤔😂

Sportsnett har ryggsekksalg, og jeg har tatt med meg en Osprey Exos 48 med 50 % rabatt, og en Osprey pack liner med 30 % rabatt.

Jeg synger Jimi Hendrix (Rainy day, dream away) for meg selv der jeg går under det grå skylaget fullt av regn. Dag 27 og været viser ingen tegn til å lette. Likevel var turen opp dalen mot Kuma Kogen ganske så atmosfærisk, så jeg glemte fort det våte element. Stien opp mot Shimosakabatōge-passet. (Shikoku Henro) Dag 27: Uchiko - Kuma Kōgen

Neste gang jeg låner bort telt tror jeg at jeg må vurdere om det må være krav om at eier også må få bli med! Bare hyggelig å kunne låne bort telt til sånn tur! Takk for fin rapport oog flotte bilder.

Trenger ikke være noen ansvarlig - feks syd østre hjørne kl 15 feks. De som kommer kommer etc

Jeg har bygget 3 igloer i vinter, to av de står forsatt nesten like fint etter over to mnd. Håper du har mulighet til å skrive litt og legge ut noen bilder slik at en iglo nerd kan få se! Hvordan står den nå? Link til den første Link til nr 2 på 9 fot Den siste på 10 fot har jeg ikke skrevet noe om enda. Begge to to siste er klare til innflytting ca 3,5 km fra Kleivstua i Nordmarka. Plass til 2-3 i den minste og 3-4 i den største.

Jeg kjøpte et slikt orginal z-Seat, og har aldri sett meg tilbake. Men måtte kjøpe et til kona også etterhvert. Er med alle turer hvor jeg har den minste sekk, stranda, mcturer etc. Utrolig holdbart og bra, selv om det er dyrt i utgangspunktet. Vil nok anbefale z-Seat kontra og klippe i et stort et, da pakkformen blir bedre med det lille. Jeg pleier bare å brette mitt dobbelt, da syns jeg det tar minst plass i sekken, og det som blir mot underlaget og blir vått og møkkete er mot hverandre.

Takker for en fin rapport med fine bilder. Gleder meg skikkelig over å se Grønlandsspann i sitt rette element. Vekker snart 40 års gamle minner.

Kjøpte en lite brukt acapulka med drag i helgen. Impulskjøp etter alle kunstens regler, og nå må jeg selge en av de andre pulkene etterhvert.

Er nok en stund til ryktet om vår melder seg i nord @Bjarne H.S., men fiskelysten har begynt å lure i bakhodet. Det resulterte i en variert uke med iskald fisketur ved sjøen, sesongens siste jakttur etter fjellrypa og en isfisketur på Takvatnet.

Da avsluttet jeg min isfiskesesong i dag med smårøyebonanza her i sørvest. Nå tror jeg våren kommer, endelig.

For meg så handler jerky om litt mer enn bare energi Det smaker utrolig godt, noe som gjør turen mere trivelig. Den dagen jeg må gå på tur med enten Real eller stort sett kornprodukter så blir jeg heller hjemme

Alt begynner med en plan. Denne var enkel; starte fra Halsjøen i Våler/Hedmark, laste 2 pulker med mat og utstyr, og ta en dag av gangen med stø kurs mot sola ei ukes tid. Det ble seks dager hvor vi i hovedsak holdt oss i nabolandet, med en del mer snø enn vi hadde bedt om, 30 grader forskjell på dag og natt, åpne myrer i motlyset, åser kledd med barskog så langt vi kunne se, en studie i jakttårn og skogsbilveier, kontakt med velvoksne elger, overnatting i gamle skogsarbeiderkoier og stopp ved gjengrodde finnetorp, og til slutt en sjarmøretappe langs en velbrukt scooterled inn i gamlelandet. Her er en liten rapport i form av et "billedbrev". Haldammen, sør i Halsjøen. Her ble det fløtet tømmer frem til 1981, og tømmeret kom etter hvert ned i Glomma og videre til Borregaards anlegg. Bestefaren min jobbet 50 år som skogsarbeider, han fortalte at det lå så mye tømmer på Halsjøen vinterstid at isen bøyde seg. Årets høydepunkt var da dammen ble åpnet om våren og alt tømmeret skulle nedover elva. Vi skal imidlertid ikke dit, men oppover lia mot Juvberget, ikke helt til topps men opp mot finnetorpet med samme navn. Det er 6-7 km og tar 4 timer i bratt motbakke og med masse nysnø som har kommet i løpet av den siste tida.Vi følger den gamle kjerreveien opp Juvberget, og kjenner hvordan det må ha vært å være hest. Eller boende her oppe, for eksempel på plassen Gunnarshaug som det kun er tufter igjen av. Det er bratt og tungt, men vi finner en god rytme etter hvert. Ingen av oss har mye pulkerfaring, men det er som kjent bare én måte å få erfaring på. Dessuten vet vi at DNT-nøkkelen fungerer i Juvberget, og vi gleder oss til å nyte den første kvelden foran svartovnen på det gamle bruket. Det nærmer seg skumring når vi er framme på tunet på gården Juvberget, den ligger på norsk side av grensa. På Juvberget finner du Finnskogens bratteste partier, og en flott gård som ble ryddet av Liitiainen-slekta rundt 1670. Vi finner etter hvert nøkkelboksen og takker eierne for at de lar deler av huset du ser her, være tilgjengelig med DNT-nøkkel. Kvelden blir god med fyr i ovnen og velfortjent mat. Grensegata er et imponerende syn der den deler skogen i to mot sør. EU til venstre, moderlandet til høyre, ingen passkontroll. Under krigen kunne denne grensa bety liv eller død for nordmenn på flukt. For oss akkurat nå betyr den bedre muligheter for å finne scooterspor. Vi innser at det blir i overkant strabasiøst å dra pulkene i terrenget, så vi trekker over på svensk side. Scootersporet vi finner er langtfra ferskt, men ikke overraskende starter det akkurat ved grensegata. Jeg kjenner at motviljen mot oppmykning av scooterreglene blir en anelse mindre når fremdriften umiddelbart blir bedre. Gapahuker er det mange av på Finnskogen, og de er solid bygd av skogskarer, i kortreiste materialer. Når det er mye snø, er de ekstra gode å finne, ikke minst når det nærmer seg lunsjtid. Dette utmerkede eksemplaret befinner seg ved Hundbäcken på vei sørover mot bygda Järpliden, og passet perfekt for lunsj. Finnskogleden (merket sommerrute) passerer her, det er åpent og fint terreng gjennom furuskogen. Stemningen blir ikke dårligre av at bikkja får tiurer på vingene og at mattermosen er full av varme middagsrester fra gårsdagen. Kursen videre går mot den gamle skogsarbeiderkoia Nolbyholen. Koielivet. Hjemmekoselig inne på Nolbyholen, åpen koie som drives av såkalt Hembygdsförening. Godt med ved og i det hele tatt en fin plass å overnatte, når vi først fikk gravd frem inngangen. Tviler på at det hadde vært folk her på flere måneder. Jeg vekker Anne med Jularbo-vals neste morgen. Siden vi er på skauen har jeg byttet ut goretexjakka med ullgenser denne dagen. Det tar ikke så lang tid før det blir for varmt. Kursen settes mot Järpliden, bygda der Calle Jularbo skrev Livet på Finnskogane og Drømmen om Elin. Vi følger en skogsvei inn mot bygda, jeg liker det ikke helt, ser at det blir for fristende å gå der det er letttgått fremfor å følge myrer og høydedrag. To elger traver 150 meter foran oss på skogsbilveien, så vi får uansett valuta for veivalget. Bikkja bruker nesa mer enn øynene, og enser ikke elgene før han når frem til sporet. Det er mange år siden butikken i Järpliden stengte dørene for godt. Disken og vekta står igjen på innsiden, ellers er det stille i den gamle Jularbo-bygda. Noen har kjørt et ferskt scooterspor sørover langs Finnskogleden. Vi lar oss ikke be to ganger, og henger oss på. Gleden varer kun noen hundre meter, før sporet stopper. Det blir to km over myrene med snø til knes. En fin opplevelse, det går sakte, men kjennes godt. Vi bruker langfeller like så mye som kortfeller. Pulkene veier mellom 20 og 30 kg, i terrenget er det helt greit å ha skikkelig feste. Gapahuken ved Höcklingbäcken blir husvære på vei mot bygda Medskogen. Termometeret viser 18 minus, og det blir en kjapp skitur på morgenkvisten for å riste kulda ut av føttene. Neglespretten slipper taket etter hvert, og mens vi sitter der og koker morgenkaffe kommer endelig sola. Og den holder oss med selskap også de neste dagene. Lav morgensol ved Höcklingbäcken gapahuk. Med vårsola i fjeset og nydelige snødekte åser, blir det en flott dag. Vi finner et bra scooterspor som fører oss til Medskogen, på veien har vi rastet ved en ungfuruskog der en hel flokk elger må ha beitet de siste dagene. De er nok ikke langt unna når vi kommer. Skogsfugl ser vi ikke så mye av, antagelig ligger fugla i dokk etter at det kom 15 cm nysnø første natta. Godværet har satt inn, og vi har hele Finnskogen for oss selv. Det beste med pulk er at man kan ha med mye. Jeg har vært på et par "gramjegerturer", dette er i andre enden av skalaen, med mye god mat, sjokolade, kjeks, solide rasjoner, bacon til frokost hver dag osv. Isbor har vi også med, men det kommer aldri i bruk. Det er mye tømmerdrift på svensk side av Finnskogen, og vi passerer et par tømmerbiler i arbeid. Fristende å gå på skogsbilveien som er oppkjørt frem til hogstfeltene, men med en del grus i veien, sliter det på skiene. Herresokojan, noen har glemt å installere "ring hytta varm". Det blir den etter hvert, selv om vi i starten sliter med å få trekk i ovnen. Når 300 kg støpejernsovn først blir varm, da varer det ei stund. Skillet mellom brennkammeret og askeskuffen er borte, så det blir dobbelt brennkammer. Fersk mat og kaldt øl fra Ica på Bograngen, dette blir ren luksus. Med null måne og ingen andre lyskilder i mils omkrets, blir det en stjernehimmel av de sjeldne over Herreso. Tidlig morgen siste dag, solstrålene sniker seg inn mellom furuleggene. Været har stabilisert seg på iskalde netter og solfylte dager. Bretonen Hero nyter det frie livet på skauen, og vi begynner så smått å tenke på at det skal bli godt å komme ut av de dype skoger også. Siste dagen blir en ren sjarmøretappe i godvær på scooterspor som til slutt ender ved innsjøen Tysken. Der haiker jeg tilbake til bilen (det er en annen historie, som vi ikke skal ta nå...) Prøver meg på en liten omskrivning av et gammelt værtegn. "Når mer enn halve jakttårnet er skjult av snø, da blir det sein vår" Finnskogen vinterstid kan anbefales.Et perfekt scooterspor. På den måten at det går dit vi skal, det sparer oss for masse krefter, og - best av alt - det er helt fritt for scootere. Faktisk møter vi kun 3-4 scootere under hele turen, og med en av scooter-gamlekara fra Skråckarbärget blir det en veldig trivelig prat. Noen fakta: Tur fra 11-16 mars 2018. Overnatting i Juvberget (DNT), Nolbyholen (åpen koie), Höcklingbäcken gapahuk (kjølig), privat stuga på Medskogen, Herreso (åpen koie). Anne og Egil i sin beste alder, puss en sprek breton som fikk slippe kløv pga store snømengder. Proviantering underveis i Bograngen (velutstyrt Ica). Kan også anbefale DNT Finnskogens karthefte med rutebeskrivelser, mye nyttig info. Utstyr: Fischer fjellski med lang- og kortfell, en ombygd barnepulk og en pariserpulk med stivt drag, lett sekk i tillegg. Matlaging på bål/ovn, droppet primus, to solide termoser derav en mattermos, stor bålkjele pluss kaffekjele. Aller viktigst var det å ha med en kraftig spade med langt skaft. Mye åpent terreng, mange skogsbilveier, lett å orientere. Mye finnekultur og historie fra finneinnvandring, krigen, flyktningeruter mm for den som er interessert. Ingen trengsel eller kamp om overnattingsplassene, her er det knapt andre folk på tur vinterstid. Sporsnø hele veien; veldig mye elgspor, hare og rev, ingen som vi med overbevisning kan hevde tilhører ulv eller andre av våre store rovdyr, og relativt lite kontakt med skogsfugl, men tipper de ligger i dokk. Heller ingen orrelyder å høre om morgenen, vi skulle gjerne hatt ei natt ute med fugleleik, men det får bli neste gang. Det samme gjelder isfisket. ----------- Bildene nedenfor her er mer i tilfeldig rekkefølge, men gir noen flere inntrykk fra "Livet på Finnskogane". Forøvrig kan man si mye om Calle Jularbos låter, men når Drømmen om Elin først har festet seg mellom ørene, så må det to elger til før valsetaktene forsvinner. Mye snø. Antagelig hadde det vært lettere å ta alt på ryggen fremfor pulk, men artig å prøve noe vi ikke har så mye erfaring med, og dessuten er det artig å holde seg til den planen man har. Fischer fjellski med kortfell. Angret ikke på at jeg kjøpte nye både kortfeller (Fischer bred type) og langfeller til turen. Blåswixen ble aldri brukt. Konstruksjonsfeil, røyken skal opp mot himmelen, ikke inn i husværet. Bikkja stakk av, mens andre søkte ned mot gulvplankene for å overleve. Vårsola varmer, Finnskogenlivet gir mersmak. Liker du ikke dette, så har du neppe noe på Finnskogen å gjøre. Her er ingen spektakulære topper eller frådende fossestryk, men slake, skogkledde åser, blåner så langt du kan se og en ro som du kun finner på skauen. Velbrukt bolig ledig for ny sesong. Innflyttingsklar, noe rengjøring må påregnes. Utrolig bra hund; klager aldri, er alltid i nærheten, tar den maten og den liggeplassen han får, blir aldri sårbeint. Tar i mot all kos og gode ord med stor takk. Ikke fri for rampestreker, men ber alltid om unnskyldning. Konklusjon: får være med neste gang også. Juvberget, gammel storgård der du kan overnatte med DNT-nøkkel. Inne på Juvberget. Vi fyrte kun i det miste rommet, og lot det store være lager- og pakkeplass.

Har ei venninne som har denne jakka, og brukte den på langtur vi var saman på i fjor. Verka som ei bra jakke, og jo var godt nøgd. God verbeskyttelse og nokså slitesterk.

Virkelig ingen som har noe info? Da får jeg finne det ut selv. Reiser på søndag. Tror dette kan bli en veldig fin liten tur

For en drøm! 😍

Lett jakke ja. Bare 350 gram i XL. Rekker under rompa, så det er mer en halv sovepose Blir også meget kompakt når man pakker den inn i brystlommen. Ved vind så gjør nok jakka seg best innenfor en skalljakke-->Tynn.

194cm på strømpelesten her. Har følgende telt: Hilleberg nallo 3gt Helsport fjellheimen 3 Camp superlight Helsport fjellheimen x-trem 3 camp Msr hubba hubba nx Bruker Therm-a-rest NeoAir All Season i str large. Har ingen problemer med liggelengde, og tar jeg borti duken så ser jeg ikke på det som noe problem. I mine øyne er dette ett ikke-problem, og overdramatisert alt for ofte.

Jeg er 189cm høy og ligger på ett Exped SynMat 9cm og er ikke borti i mitt Hilleberg Unna. Får faktisk plass til pakkposer og endel smått i fotenden så aldri opplevd kontakt med innertelt. Unna har innvendig liggelengde på 230cm og var en av flere grunner til at jeg kjøpte akkurat dette teltet

Boots Apotek har -40% på Compeed før påske. Ga 56,94kr for medium og 63 kr for extreme som er de jeg bruker. Ofte vanskelig å finne på tilbud til vanlig.

Varmeflaske i posen - gjør overnatting fra grei til fantastisk! - sov siste helg ute i minus 17 Kjøpte to på sparkjøp! https://www.sparkjop.no/987702_Fleece_varmeflaske_2l_Blå_Katt?gclid=CjwKCAjwhcjVBRBHEiwAoDe5xzqJyH7Zg3HN5VXKsggzvpE-7DeOtM8vb7LoQADcdQ3-snwkgdYueRoCj4QQAvD_BwE

Nikon har ikke støtte for lading via USB-port. Du må nok eventuelt belage deg på en tredjeparts lader, f.eks Nitecore UNK1: http://charger.nitecore.com/CHARGER/CAMERA/UNK1/

Min erfaring er at de fleste dslr kamera ikke kan lade batteri via USB tilkobling. Jeg har et Sony A7 som gladelig lader batteri via USB

Jeg ville valgt 1000 snella til 3-14gr og 2500 til 7-21gr. Bruker forgjengeren til 1000 snella du linker til på 3-14 stanga mi og er godt fornøyd med det.

Tipper du blir fornøyd, ved retur kan du søke på toll.no om refusjon av utlagt mva. Men du må ha orden i papirene for å få det godkjent. Enkleste er kanskje å selge det på finn.no hvis du ikke blir fornøyd. Ser frem til rapporten uansett hvilke vei det går.

Bra rapport. Og veldig flotte hunder!

Ser denne er godt nedsatt på klattermusen.se Har ikke prøvd klattermusen selv, men hører veldig mange skryter fælt av de. Fristende å prøve en slik selv, men prisen er jo skremmende høy

Ren og skjer magi Takk for at du deler

Takk for en aldeles strålende rapport, Gisle! Fantastiske hunder og nydelige bilder.

Tungt ble det i nysnøen, men en veldig flott tur. Finnskogen vinterstid er nydelig, og ingen trengsel. Faktisk så vi ikke andre folk på tur i det hele tatt. Planlegger en snarlig turrapport, men legger ut et par bilder her som en liten forsmak : ))

4 stykk "GoPro" klone action kamera. Tror det heter SJCAM. Skjønt mine er av "Nobrand". 2x 1080p 2x 4K Vel, vi får se hvor gode dem er. Tror dem er greie i dagslys og til normalt bruk. Skrudde et i et vanntett hus fast i enden av et kosteskaft og testet litt filming under vann.

Er du sikker på at du ønsker å kjøpe noe til vinterturer også? Hvis hovedfokuset ligger på skog og mark så er det fullt mulig å få ganske lette telt som gir god plass til 2 stk. Med en gang du slenger vinterturer i listen så utelater du det og du blir nødt til å velge noe som fungerer "dårligere" til skog og mark de andre 3 sesongene(tenker da mest på vekt). Liker jo egentlig ikke å oppfordre til å kjøpe mer utstyr enn man trenger, men vær hvertfall klar over at du må en del opp i vekt for å finne noe som passer til vinterturer og denne vekten vil være unødvendig på sommerturer i skog og mark.

Turen ble uten telt. En fantastisk opplevelse med stjerneskudd og bålvarme. Gravde en grop i snøen som holdt det meste av vinden ute. Vinden økte utover natten og en pressening ble lagt over gropen, noe som hjalp godt. Det ble nok 15 minus, men sovepose med komfort på minus 8 gjorde susen. Lue og finlandshette var uunnværlig. Så nå blir det lettere å dra ut på ny uten telt og ekstra kilo. Takk for tips

Fra Sele til Hellestø og retur i fin fart. Søndagstur betyr tur med Bestyrerinnen - etterhvert. Denne søndagen var det på nære nippen at bestyrerinnen ikke kunne bli med. Hun er, i tillegg til jobb, også opptatt med barn og barnebarn. Denne gangen var det en kake som måtte være ferdig... Kaka kom ut av ovnen - litt tidlig, og vi kom oss ut på tur - litt sent. Siden vi alt var på overtid, kunne det ikke bli en for lang tur, og heller ikke med for lang kjøring. Broderen meldte at han og Bjørg godt kunne tenke seg en tur. Andre, mer eller mindre faste tur følger, skulle på en lengre tur. For broderen og Bjørg er det for tiden korte turer som gjelder. Helseproblemer har hindret trening og de holder derfor på med litt "oppkjøring" til lengre turer senere. Vi, det vil si bestyrerinnen og jeg, snakket om å gå fra Sele til Steinansiktet og tilbake. Det ville antakelig bety en tur på mellom to og tre timer. Nok så passe. For broderen og Bjørg ville det muligens bli i lengste laget. Vi ble uansett enige om å ta til Sele og starte turen mot Hellestø. Deter fortsatt fint vintervær. Fortsatt ligger det snø i hagen, og fortsatt får småfuglene mat. Fortsatt frost i bakken... Sol, lite vind og rundt null grader får folk på tur. Ikke bare vi, men et helt 17. mai tog... Det var alt nok så fullt på parkeringsplassen da vi kom. Og bortover veien mot Hellestøstranden var det folk. Mye folk. Jeg er fortsatt forundret over at det er så mye folk som går her. og at jeg ikke var klar over det. Det blir så mange at det å si "hei" til folk, faller bort. Det er ikke ofte for meg. Med så mye tråkk, blir sanden løs på innsiden av sanddynene. Det var helt greit å gå, men det tar litt lengre tid enn på "fast" underlag. Vi kom oss mot nord i grei fart. Det er lett å forstå hvorfor mange velger å gå på Hellestø. Sanden er flat fast. Det er omtrent som å gå på grusvei. Og det er mulig å holde god fart. Det gikk kvikt mot nordenden av sanden. Her ble det til at jentene, Bjørg og bestyrerinnen fortsatt nordover, mens vi, det vil si broderen og jeg, tok tilbake til bilen. Det er antakelig ingen hemmelighet at vi, fortsatt broderen og jeg, går noe fortere enn mange andre - på vår alder. Vi satte i hvert fall opp tempoet og fløy i lav høyde bortover stranden. Nå skal ingen normalt bli anpusten av å gå på stranden. Den er flat.... Selv ikke med noen kilo på ryggen skal ikke en slik spasertur får pulsen opp i 80%. Det klarete vi denne dagen. Det er kjekt å ta seg ut litt. Spesielt en skikkelig fin dag, med sola i ansiktet. Vi hadde ikke for stor fart. Det var anledning til å beundre utsikten. Som stort sett består av strand og sjø. Men her ved Sele, er Feistein fyr et landemerke i sjøen, som drar oppmerksomheten mot seg. Det ble noen små stopp for å ta bilder. Det som virkelig satte preg på tilbaketoget, var farten. Vi, broderen og jeg, gikk rask. Hva andre på en fredelig søndagstur, tenkte om de to "gamlingene" som for bortover stranden, er ikke godt å si. For oss var det kjekt å kunne gå litt fortere enn "familietempo". Les hele artikkelen

Ble nødt til å skrive ned noe surr for å fortelle om den flotte skituren på søndag, men mest for å legge ut noen bilder fra den: Bratt, brått og flott under en nydelig blå himmel i Krokskogen

Setter pris på alle anbefalingene i denne tråden. Det endte med at jeg ikke kjøpte noen av de Jeg gikk skikkelig i tenkeboksen og endte opp med et Hilleberg Allak i stede. Solgte mitt Kaitum 2 på et par timer og tenkte det var et greit kompromiss. Så da har jeg et Keron 4 GT til vinterturer med 2-3 personer og Allak til 2 pers 3 sesongs og solo vinter Allak blir da også solo telt vår sommer og høst. Håper valget mitt er såpass bra at jeg slutter å sikle etter Soulo/Unna. Burde være nok plass til meg og hunden nå. 3 kg takler jeg fint. Hunden klarer fint å bære 10 kg over lange strekker, så vi deler på vekta Kona ble i det minste fornøyd med at jeg byttet ut ett i stede for å kjøpe nr 3 😅

Gikk med tau i fjor. Det anbefales ikke med mindre du kun går i flatt terreng, men personlige preferanser spiller også en rolle. Er det bresprekker, eller små hauger/sastrugi du må få pulken over så kan det være en fordel med tau slik at du kan dra med armene. I skrått terreng, bakker, eller løs snø er tau et mareritt. Da prøver den enten å stikke av, tippe over, ta deg igjen og kappe av deg anklene, eller en kombinasjon av dette. Jeg har forresten festet draget på oversiden slik at jeg kan brette draget over pulken når den står i ro. Da kan jeg få den inn i forteltet om jeg vil, eller om den står utenfor så slipper draget å stikke ut 2KM fra teltet.

Nok til at de ikke kommer i kontakt med hverandre. Forskjellige telt - forskjellig avstand... Altså dette er vel prinsippet for 96,79% av teltene på markedet? Om teltet bare skal være med for varmen sin skyld så skal det fyres en del. Min erfaring er at det kun er minimal forskjell mellom inne- og utetemperatur om man ikke fyrer i teltet. Jeg gidder stort sett ikke fyre i teltet for varmens del så jeg har heller sovepose osv for å takle kulde og sover greit med -25 i teltet. Det er det å beskytte seg mot vind og snøføyke som er teltets hovedfunksjon og om være tillater det har jeg ikke noe i mot å sove ute uten teltet, men i de områdene jeg ferdes på snaufjellet er det sjelden det er garantert så fine forhold hele natta. Om Så en lett tarp eller noe annet som beskytter mot direkte snønedfall vil holde i massevis så lenge man er i skogsterreng med lite vind.

På den 25. dagen fikk man smake den vonde bismaken av å vandre langs en trafikkert vei når det regner kraftig. Resultatet en kraftig vannsprut midt i ansiktet og over resten av kroppen, og en henro i dårlig humør. Tingene bedret seg etterhvert, spesielt med besøkene på templene underveis som alltid er fredfulle og der ruten forsvant inn på stier og over skogkledte fjell i tåka. @ Små Kobo Daishi-figurer i en liten helligdom kalt for Michibiki Daishi. (Shikoku Henro) Dag 25: Uwajima - Uwa

Variasjon er vel nøkkelen. Mange vil bli møkka lei på dag 4-5 om en spiser det samme dag ut og dag inn.

Dag 24 skulle bli en hviledag, som for meg nå bare betød at jeg gikk kortere enn vanlig. Jeg blir rastløs av hviledager egentlig, så da valgte jeg å bare gå femten kilometer til Uwajima med et håp om å bli underholdt av en større by i resten av dagen. Jeg fikk med meg en god del av Uwajima hadde å by på, som var fint og burde ha gjort meg fornøyd, men til syvende og sist var jeg litt misfornøyd når dagen gikk tom for minutter. Fra Tenshaen-hagen i Uwajima. (Shikoku Henro) Dag 24: Iwamatsu - Uwajima

....og det er en fordel om du skal ha med deg pulken oppover bratte bakker. Ellers: Not so much...