Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 06. sep. 2017 i alle områder

  1. Skal du blande inn damers føleri i SL-debatten nå? Da finner jeg også frem popcornet 😂
    7 poeng
  2. Glem footprint, noen hull i bunnduken går fint. Ikke noe problem å lappe de største med litt gorillateip. Etter x antall år kan helsport bytte bunnduken for deg. SL telt kjøper du fordi det er lett, da er det ikke noe poeng med ekstra vekt i form av bunnduk.
    6 poeng
  3. Med Trolltinden SL som er veldig lite og har bra med barduner, hadde jeg følt meg helt trygg, men hadde nok valgt en teltplass med omhu. Zpacks Duplex hadde også godt bra, men da er jeg helt på grensen. Er det meldt opptil 15 m/s blir kasta kanskje opp i 30 m/s. . Men når det er sagt, hadde jeg valgt et annet telt med den værmeldinga, det blir litt små i forhold til mange timer i teltet. Er det dårlig vær sover ofte i Hagen, her i Ringstind SL Her blåste teltet ned, da vinden snudde 90 grader, vondt å stå, vet ikke hvor mye vind det var. Kunne nok også ha satt bardunene litt lenger unna. Borret hull med drillen for å få de ned. Snødde inn gjennom mesh, så gikk inn ved 2 tiden, grov rettet teltet men snudde det ikke, noe jeg burde ha gjort. Ingen skader på teltet. Føyka bra den natta. tæla bakke og måtte i skrustikka etterpå for å rette plugger.
    6 poeng
  4. Skeptisk... Jeg venter fremdeles på "Helsport for Her-edition". Ingen kan vel i sin villeste fantasi forvente at vi damer skal dra på telttur uten integrert sminkespeil, hårføner, duftlys, skohylle og "LOVE" og "HOME" i utskjærte bokstaver på teltveggen. Håper slike basics er ivaretatt i et såkalt unisex-telt.
    6 poeng
  5. En av de viktigste grunnene til å velge Keb Dome må jo være at Fjellreven finner det nødvendig å opplyse at det er et unisex-telt -hvis du var usikker på det altså.
    6 poeng
  6. Det har vært kraftig vind i Børgefjell i det siste - og grunnen til spørsmålet var i grunnen at en fyr jeg snakket med senere i ettermiddag, faktisk hadde krysset Børgefjell nå, og er på vei over mot Lomsdal Visten. jeg husker ikke hvilket SL telt det var, men det var produsert på Melhus og hadde Rein i navnet De hadde hatt det OK i vindfallet, og han var imponert over teltet, men det hadde vært veldig luftig, og ho dama hadde ligget klar for evakuering i tilfelle teltet kollapset.. Men som nevnt hadde det gått bra. Skal få mer info når jeg treffer han..
    5 poeng
  7. Lørdagskveld på Blåfjellenden. Det er ikke så mange ganger jeg har tilbabrakt lørdagskvelden på Blåfjellenden de siste årene. Det har som oftest blitt til at jeg går inn på fredag og tilbake på lørdagen. Det hender jeg går fram og tilbake samme dag, men da vanligvis på en søndag. Denne gangen kom jeg til Blåfjellenden fra Langavatn og skulle til Flørli på søndagen. Det var folk da jeg kom og vi ble etterhvert ganske mange på hytta. Omtrent som i gode gamle dager - 50 gjester eller der omkring. Bortsett fra at i "gamle dager" var det alle i den gamle hytta. Sauesankingen er i gang. Det betyr at høsten er her. Folkene på Fidjastølen kommer forbi på lørdagen, dagen før de tar sauene til Hunnedalen. Jeg har ofte vært på hytta nettopp denne dagen, og fikk også i år anledning til å tilby kaffe. Folkene, far og sønn, den yngre generasjon skal jo overta, + en til, hadde hatt en lang dag. Med mye folk og unger, får jeg ofte litt å gjøre, både å ønske velkommen, og henvise til plass, men også tilby kaffe. Det siste blir i hvert fall satt pris på... Og slik går kvelden. Jeg måtte tidlig opp på søndagen. Sosiale forpliktelser gjorde at jeg helst burde være tidlig hjemme. Det går en båt rundt ett (12:45). Med god fart burde det holde om jeg startet mellom åtte og ni. Jeg kom meg avgårde like over åtte. Da hadde jeg ikke verken ryddet eller vasket, det fikk andre ta seg av denne gangen. Temperaturen var høstlig fra morgenen av. under ti grader, og det blåste en del. Detble kaldt i vinden, men med vinden bakfra og bakke opp, var det likevel ikke nødvendig med jakke. Utenom vinden var det sol - i nor og vest. Bak meg hauget det opp mørke skyer. Jeg gikk og lurte på når været ville ta meg igjen. Skyene kom liksom ikke nærmere. De kom fra sør, og da legger de ofte fra seg fuktigheten før de når oss. I hvert fall til å begynne med. Jeg hadde sol omtrent hele tiden. Jeg satset på 4 timer over heia, og jeg vet nok så sikkert hvor langt jeg må nå i løpet av en, to og tre timer. Den første timen holdt jeg skjema, den andre lå jeg litt forran, og ttredje rett på - nede på kaia i Flørli var jeg bare noen minutter før fire timer var gått. Selv om jeg nok prøvde å holde farten opp, glemte jeg ikke å se meg rundt. Jeg må innrømme at jeg nok tenkte på hvor mange flere ganger jeg får anledning til å gå nettopp denne turen. Og om det vil bli flere i det hele tatt. Denne dagen var det i hvert fall mye å glede seg over. Været, utsikten, formen og naturen rundt meg. Dette var en av de dagene da det var lett å være på tur. Det er ikke alltid bakkene opp går så greit. Det er ikke alltid jeg når toppen av en bakke uten å tenke på at det var en bakke mindre før turen tar slutt. Nedover mot Flørli år det - nedover. Mye nedover. Til å begynne med slakt, deretter bratt, og nesten nederst brattere. Uten at det blir vanskelig eller stupbratt. Det kan lett bli en belastning for utrente bein. For meg var det helt greit. Dette var en av de gangene jeg kom ned uten å måtte ta en pause i bakken for å hvile knærne. Det var ikke mange andre ute å gikk. Oppe mot demningen ble jeg stoppet av sauefolk (i bil), som lurte på om jeg hadde sett sau. Litt lengre nede, traff jeg et tysk par som ville til Langavatn. Det ble etter hvert klart at de hadde med telt, og ville bruke mange dager på turen. Helt greit det, for som dagstur kan den lett ta opp mot 9 timer. På kaien i Flørli var det mye folk. Trappene trekker mange, og det var flere grupper som startet i det jeg kom. De skulle ikke med samme ferje som meg. Som jeg nådde med nesten en times margin. Jeg kunne virkelig ha tatt det mer med ro over heia, men jeg tror egentlig ikke jeg helt vet hvordan det gjøres.Les hele artikkelen
    5 poeng
  8. Med forbehold om hukommelsens feilbarlighet så tror jeg faktisk aldri det har skjedd meg... Det kommer helt sikkert an på området.
    4 poeng
  9. Denne helgen var vi på tur hele gjengen. Det ble en flott skautur med blåbærplukking, bading, bål og fiske. Klikk her for å lese mer og se flere bilder
    4 poeng
  10. Med dagens Insta-generasjon er det nok viktigere med et flott blide av utsikten fra teltåpningen enn å skjerme teltet mot vind. Gretne gamle gubber tenker annerledes enn den oppvoksende generasjon.
    4 poeng
  11. http://www.outdoor-magazin.com/zelte/test-exped-cetus-2-ul.1379144.3.htm I denne testen så tåler Hilleberg Anjan vind opp mot 100-120 kmt men blir sterkt deformert i sidevind Fjellreven Abisko Lightweight tåler opp mot 70 - 90 kmt før det legger seg inklusivt stangbrudd Helsport reinsfjell Superlight tåler 90-110 før det legger seg Exped Cetus UL tåler 70-120 før det legger seg inklusivt stangbrudd 100 kmt tilsvarer vind på 28 meter i sekundet som tilsvarer (full) storm styrke. Som andre skriver så burde de beste av disse teltene fungere fint i en tresessongs-setting hvis man velger teltplass med litt omhu når det er meldt sterk vind.
    4 poeng
  12. Og hør for Guds skyld ikke på de som har hatt dårlig erfaring med SL telt heller 😂 De er sikkert kjøpt og betalt av både konkurenter, nord-Korea, FRP samt Putin 😂
    4 poeng
  13. Da får vel jeg, eksperten, trå til. Kjøp Pro, da får du det beste fra alle 3. Ikke lett, ikke tungt, ikke svakt ikke sterkes.
    4 poeng
  14. Så det er, med andre ord, Filson som egner seg best til å sitte på grünerløkka og drikke kortvokst kaffe med ironisk bart 😝 Jeg kan bidra med et lite tips når det gjelder voksing av plagg. Dersom man bruker strykejern til å smelte inn voks med, pass på å vaske strykejernet før man setter det bort. Slik unngår man lettest å stille med nyvokset skjorte på fest...
    4 poeng
  15. Her er bilder og video av et SL telt på Bletoppen i sommer. Ser litt flatt ut men det overlevde jo da
    3 poeng
  16. Såpass takhøyde bør det være. Det er ment humoristisk og for min del med en solid porsjon selvironi. Ellers skjønner jeg ikke helt hvor du vil med resten av kommentaren. Mener du at f.eks. Reinsfjell SL ikke er egnet for bruk i fjellet med kulingvarsel?
    3 poeng
  17. Jeg snakket før jeg tenkte nå, og plumpet på ny utti 😱 Lærer aldri, tror ikke nettforum er noe for meg egentlig 😂 Får ro meg inn med at jeg skrev at jeg ville følt meg tryggere i et kraftigere telt med slike meldinger også kanskje? 😇 Edit: Får jeg kred for at jeg framsnakket Helsport Ringstind 2 i mange år da folk mente det ikke tålte vind? Jeg hadde bortimot 10 år i dette teltet og det imponerte meg flere ganger i sterk vind.
    3 poeng
  18. Personlig ville jeg ha valgt kraftigere telt for en slik tur med disse meldingene. SL kunne nok ha holdt lenge regner jeg med, hvis en tar forbehold så langt det er mulig. Jeg synes det er godt å krype i posen i et telt jeg stoler på, det er verdt noe tyngre ryggsekk 😊
    3 poeng
  19. Jeg synset ikke engang, jeg delte erfaringer jeg gjorde meg gjennom bruk av SL telt et års tid og ble stemplet som løgner nærmest 😔 Men jeg har lært, jeg skal ikke komme med erfaringer angående Helsport igjen 😜
    3 poeng
  20. Ja eg teltar berre i hagen faktisk 😉
    3 poeng
  21. Jeg har IKKE sl-telt, eneste Helsport teltet jeg har er ett Børgefjelltelt fra tidlig nittitall som jeg fortsatt bruker aktivt. Jeg har dog fulgt diskusjonen fra sidelinjen da jeg vil kalle meg en fullbefaren teoretisk teltnerd. Det fremstår for meg som at sl-teltene er akkurat like gode/dårlige som andre superlette telt fra andre produsenter. Det er spart vekt og styrke på alt, fra duken til stenger, bardunfester, plugger og andre materialer. Resultatet er at teltene i sl-serien ikke kan behandles som ekspedisjonstelt, men de fungerer ypperlig for de som enten er godværsfolk eller også for de som tenker seg om før teltet plasseres. Jeg tror du kan komme langt med sl-telt hvis de plasseres i le, og ikke der utsikten om morgenen er best. Det vil fungere ypperlig om du ser etter spisse grener på bakken før du setter det opp. For godværsentusiasten vil de være helt topp. Samtidig har flere rapportert om svakhet på de sl-teltene som har kryssende stangbuer - her slites duken i krysspunktet fort. Det ligger også filmer ute som viser at kombinasjonen av lettere DAC-stenger og færre bardunplasseringer enn andre telt ikke fungerer optimalt i vindkast. Da kan teltet fort legge seg/kollapse. Personlig syns jeg også det ser ut som om en stram sl-duk gir seg mer i vind enn kraftigere duk. For å oppsummere personlig teoretisk betraktning kjøper jeg ikke sl-telt fra Helsport da JEG mener Helsport sine teltformer ikke er optimale for slik tynn duk/lette stenger/superlett-perspektivet. De virker ja, men i deg segmentet tror jeg at man finner bedre andre steder.
    3 poeng
  22. Nå fikk jo jeg låne et ekte jentetelt av Helsport i sommer. Det hadde danseplass (for meg) og var lilla. Men jeg savnet virkelig sminkespeil og rettetang. Jeg trenger heldigvis ingen skrift på veggen for å vite at jeg er hjemme, da jeg innehar litt stedsans, men de kunne i det minste kasta inn 17 fluffy puter...
    3 poeng
  23. Produkt Gregory Deva 80 i str S Levert av XC Sports Equipment A Veiledande pris kr. 3 499,- Fakta frå leverandør Storleikar: extra small, small og medium. Vekt: 2,32, 2,4 og 2,46 kg. Volum: 75, 80 og 85 L. Fakta frå Fjellforum Samme som leverandørens. Fakta om testperson Kvinne 36 år. 166 cm og normalvektig Van med å bere tung sekk, i variert og til dels krevjande terreng. Punkt til vurdering: Vekt mot volum Bæresystem Lommekonfigurasjon, festemoglegheiter og pakkbarheit Handtverk og materialar (ver og vind) Brukarvennlegheit og moglegheiter for justering Praktisk bruk sett opp mot "kva sekken lovar" Passform og bærekomfort Pris Her kjem Gregory Deva 80. Herrane sin variant av denne heiter Gregory Baltoro 85. Om sekken Sekken er omtalt av Gregory som ein heilårssekk med høg lastekapasitet, som møter krava anten du skal gå langt eller høgt, i alt av terreng. Den kjem i tre ulike storleikar, der ein igjen kan tilpasse sekken ved å flytte på skulderreimar, og bytte ut hoftebeltet og skulderreimane i større eller mindre storleikar. Å kjøpe sekk Når ein skal kjøpe sekk er det mange omsyn å ta. Bruksområde med omsyn til type tur og terreng, behov for lastekapasitet, detaljar og tekniske finesser vert ofte diskutert opp og i mente. Likevel er det eit omsyn, som tronar over alle; passform. Om ein sekk ikkje høver eins anatomi, er det til sjuande og sist knekkande likegyldig kor lett eller tung han er, kva lommer som finnast, og kva type materialar som er brukt. Ein vond sekk er vond, og han er vanskeleg å diskutere med. Prioritet nummer ein ved sekkekjøp er altså prøving. Gjerne over tid. Kanskje kan ein låne ein som er maken til den ein vurdere kjøpe? Å gå ein tur i marka med sekk på 20 - 25 kg, over ein dag eller to, eller fleire timar i strekk, plar ofte luke ut dei minst aktuelle sekkane ganske raskt. Elles er det å nytte seg av butikkane sin 100% fornøyd garanti. Om testen Sekken har bak seg i overkant av 15 bruksdøger både sommar og vineter , i alt av ver og vind, både på ski, bre og vandretur. Testar er ikkje spesielt "fintfarande" med utstyr, det vert brukt som det er meint; som eit verktyg på tur. Vurdering Som med dei fleste sekkar som finnast i marknaden i dag, er det mange detaljar og mykje informasjon. I staden for å repetere det ein kan finne på produsentenes eigne sider, vel eg her å omtale dei elementa eg betraktar som relevante å omtake, utfrå test. Vil ein ha lang-lesnad og komplett liste over spesifikasjonar, tilrår eg å vitje Gregroy sin eigen nettstad, Gregorypacks.com. Underteikna har testa sekken i str.small, altså 80 liter. Bæresystemet framstår som solid frå byrjinga av, og ein lett sjå føre seg at denne sekken taklar tung last. I staden for å ha eit full justerbart one-size system, har Gregroy velt å lage denne modellen i tre ulike rygglengder, med moglegheiter for å feste inn skulderreimane i to ulike høgder, også dette solid utført. I tillegg kan ein bytte ut hoftebeltet og skulderreimane i andre storleikar, og slik i stor grad "skreddarsy". Passform kan til ei viss grad likevel tilpassast utan å bytte ut komponentar. I tillegg til moglegheitene for å flytte skulderreimane, har ein utrusta nedre del av ryggplata, som ligg utanpå hoftebeltet, med ei innvendig lomme, laga for ei borrelåsfesta pute. Denne er meint å gi betre støtte for ryggen, tilsynelatande gjennom å spreie belastninga overeit større parti. Dette skal vere gunstig til dømes for den som har svai rygg. Når sekken er på, plasserar puta seg i området mellom bekkenkanten og nedre del av rygg. Eg er noko usikker på kor vidt dette fungerar i praksis. For meg framstår teorien som "omvendt". Dette då eg gjennom mange år i arbeid med trening, har sett at svai rygg ofte sammenfell med for lite magestyrke, i kombinasjon med stramme hofteleddsbøyerar. Enkelt sagt bidreg korte hofteleddsbøyerar til å trekke "navlen", og slik ryggsøyla, fram og ned mot lårbeinet. Har ein i tillegg litt svake magemusklar er det lite å "halde" igjen med. At ei plate, som bygger ut, og slik ytterlegare bidreg til press mot den delen av ryggen som blir trekt framover, skal hjelpe på dei spenningane som oppstår musklane i nedre del av rygg, finn eg ikkje belegg for anatomisk, og heller ikkje praktisk. Det er mogleg eg vil få kraftig motsvar på denne, frå fagfolk innanfor helse og anatomi. Dette er uansett berre ein detalj ved sekken, og det er ikkje verre enn å plukke vekk den vekk. For nokre kroppar kan det også hende att denne plata har ein misjon.Hoftebeltet er stivt, som forventa i ein sekk berekna for tunge bører, og for meg vert det rett og slett for stivt. Det klemmer på bekkenkanten same korleis eg flyttar på det, og same kor eg puttar plata som høyrer til inn og ut. Ved testing av Baltoro (herresekken) kjenner eg at det samme skjer, og at det har lite med storleik og hoftebeltet og gjere, men rett og slett uforming. Det er viktig å understreke at dette er passforma til MIN kropp, og at den for mange andre kan vere midt i blinken, ja, for mange ER denne midt i blinken. Hoftebeltet har godt med stramming å gå på, så ein slepp problemet med at ein etter to dagar på tur, når magemusklane har trekt seg saman, ikkje har meir strammemoglegheiter. Skulderreimane på denne sekken er tilpassa damer. Det vil seie at dei står litt tettare og er noko smalare. For meg gir det alltid eit lite klyp i musklane over skulderbladet i starten. Det opplever eg ikkje med herresekkar. Eg gjorde eit førsøk på å bytte ut skulderreimane til ein større storleik, utan at det eigentleg hjalp stort. Det er innfestinga som er problemet for meg. Dette skuldast nok mi noko breie ryggtavle meir enn det skuldast passforma på sekken. Reimane går seg som regel til ved litt bruk, og "legg seg" breiare. Dette er ein gjengangar på damesekkar for underteikna. Eg personleg likar at det er ei glidespenne på skulderreimane som ein kan justere vinkelen på toppstrammarane med. For meg har det litt å seie for å få hoftebeltet til å gripe kring hoftene i staden for "å trykke ned" i dei. Til liks med Osprey Xena 85, har heller ikkje denne sekken det. Til meg høver vinkelen som han er, men den som treng ein annan vinkel, må til med nål og tråd, eller ei anna form for fiksering. Moglegheitene for ulike rygglengder og to innfestningsnivå for skulderreimane gjer likevel at eg tenkjer at dei færraste vil ha behov for det. Lommer og festemoglegheiter er både denne sekkens styrke og svakheit, alt etter kva bruksområde du ser føre deg. Alle lommene er rause i opninga, noko som gjer det enkelt å komme til innhaldet. Det einaste unntaket er lommmene på hoftebeltet, som etter mitt syn er for små. Dei rommar ikkje eit større kompatltkamera eller ein ein stor modell av våre smarte telefonar. Den eine er dog vantett, noko som er eit pluss. Eg personleg er ikkje gla i desse lommene med ein vertikal glidelås på midten i heile eller større delar av lommas lengde, då eg synes det gjer dei ueigna til mindre gjenstandar. Til gjengjeld er dei supre for større gjenstandar. Ei slik frontlomme finn ein på denne sekken. Sekkens øvre kompresjonsreimar er festa i denne lomma, og med innhald er den med på å trekke saman og stabilisere hovudrommet på sekken. Reimane frå topplokket går under desse reimane, noko eg synes trekk ned. Kryssande reimar er eit krøkk på dei turane ein har mykje utstyr. Lomma har glidelås rundt heile i ein u-fasong, og utgjer "lokket" av frontopninga. Den har fire festepunkt for eventuelle ekstrareimar. Ein må då vere budd på at ved å feste noko midt framme på sekken, så mistar ein tilgangen til den store lomma. Dette kunne enkelt vore unngått dersom frontlomma hadde toppopning. Eg har løyst det med å ha typiske volumgjenstandars som ikkje veg så mykje festa der, samt berre på dei nedste to punkta, slik at eg kjem til glidelåsen og opningen øvst, sjå bilete under. Sidelommene har god opning og funkar greit også når sekken er full. Dog gjer kombinasjonen av lange fulle sidelommer og to sett kompresjonsreimer på sida, med nokså langt spenn, at feste av utstyr på sida vert litt kronglette. Dei øvste kompresjonsreimane er skråstilt for å ikkje komme i konflikt med nettopp lommene. Dette gjer at til dømes ski vert vanskeleg å få festa stødig, og dei lev sitt eige liv under marsj. Toppreim til skia er eit minimum, og ekstra reimar for stabilisering av gjenstandar som skal festast på sida ein etappe eller to er tilrådd. Topplokket på Deva 80 er supert. Det har to store lommer, med glidelåsretninga frå rygg til front på sekken, i staden for frå side til side. Å kunne stå lett framoverbøygd og opne pittelitt for å få tak i sjokoladen er jo ein artig liten bonus, men det viktigste er at einenkelt får oversikt over innhaldet i lommene når ein opnar dei, utan å måtte stå og grave i "blinde". Isøksfesta funkar fint, og med spade på ei side og isøks på den andre, frigjer ein plass på sida av sekken til dei tyngre tinga som ein gjerne vil ha tettare på kroppen. Deva har opning nedst i fronten, for enkel tilgang til det som ligg der. Hovudrommet har moglegheiter for deling, til våt og tørr sone. Alternativt kan ein del det av om ein ikkje har nok "fyll" i botnen (typisk sovepose), og ynskjer unngå eit sekkerom som heng å sleng nedst. Eg tenkjer at ein kunne spart seg for denne opninga når ein har den store frontopninga. På den andre sida burde den være der om eg fekk rådd den store frontlomma til å verte redesigna med toppopning. Eit stort pluss med oppsettet av reimar på denne sekken er dei lange reimane nedst på sekken, som er festa ved ryggplata, og går heile vegen under botnen og vert festa på framsida, over botnopninga. Desse reimane gjer at ein ved behov for stor lastekapasitet, kan feste relativt tunge ting på utsida av sekken, under, utan at den vert topptung eller baktung. Eit telt på 3 kg ggår heilt supert, og bidreg eigentleg berre til å få tyngepunktet endå meir ned, utan at det går utover måten sekken oppfører seg på. Glidelåsdragerane går greit å operere med vottar, og glidelåsa kiler seg lite. Sekken er kompatibel med drikkesystem, som vert oppbevart i ein liten uttagbar ekstrasekk i hovudrommet. Denne er heilt grei i bruk, og vil romme omtrent det samme som eit stort topplokk brukt som hoftesekk, som jo er ei vanleg løysing på mange sekkar til dømes for dagstur vekk frå leir eller hytte. Det er lite unødvendig fiksfaks på Deva 80, på same tid som han er grei å justere og få til å sitte bra, noko som gjer han brukarvennleg. Ein av sekkens verkeleg store styrkar er pakkbarheita. Lommene er store og gode, lett tilgjengelege, og det å pakke sekken for ulike typar aktivitet og terreng framstår som ein leik, inkludert å få pakka han med lågt tyngdepunkt for skitur. Det solide bæresystemet gjer at ein også toler litt "udisiplinert" pakking, utan at ein kjenner kvar ein minste lille feil når ein får han på ryggen. Toppopninga er romsleg, og ein får fort den gode pakkekjenlsa ein får ved pakking av store og tunge pakkrammesekkar, til tross for at denne er både mindre og lettare. Å sleppe fleire rundar med "tetris" i løpet av ein fleirdagerstur er tipptopp. I teltet nyt ein godt av den store frontopninga, og ein får "koffert"kjensla. Eg skulle dog ynskje meg meir kontrastar på detaljane fargemessig, noko eg personleg synes hevar brukaopplevinga på ein sekk det siste lille hakket. Når ein har meir eller mindre ein og same farge på alt, må auget sjå det lille nanosekundet lenger for å "sorter" detaljar, noko som er ein gjengangar på ein del sekkar, inkludert den tidlegare omtala Osprey Xena. Praktisk bruk vs målsetting Sekken skal i følgje Gregory sin omtale vere eigna til å frakte tung last, i krevjande terreng over tid. Dette er det ikkje tvil om at den fiksar bra, inkludert Gregorys mål om at den skal halde mål til frakt av nødvendige forsyningar og utstyr for ei veke, til ein høgalpin basecamp. Og nettopp med vekt på bsecamp. Eg synes ikkje at dette er den optimale sekken for turar i norsk, alpint terreng som krev bre/klatreutstyr, og som har i seg dagleg forflytning. Til det synes eg sekken er for lite praktisk løyst med omsyn til lommer og reimar. Materialar og kvalitet på saumar framstår som litt i utakt. Saumar, reimer, glidelåsdragerar og strekk verkar bra, men tyet og sjølve glidelåsa verkar noko skjørt. Eg har etter relativt få (omlag 15) bruksdøger greid å få nokre små hol på tyet på sida av sekkerommet, på sidelomma. Holet samanfell med området ski og evt isøks vil ligge og gnisse, og eg vil tru at det er slik det har oppstått. Det er ikkje kritisk på noko punkt, og vil enkelt late seg ordne med ein bit tear-aid eller gaffatape, men det er verdt å merkje seg at det er greit å fare litt varsamt åt. Det er kanskje prisen å betale for ein såpass lett sekk, med ein slik lastekapasitet? Prisen på denne Gregorysekken plasserar han hverken blandt dei dyraste eller dei rimeligste. Med 3 499 kr som veiledande, ligg han nokså midt i mellom. Lastekapasitet på denne relativt lette sekken tilsvarar etter mi meining det du kan finne i langt dyrare sekkar, men det kan tenkjast at dei dyrare modellane er hakket meir slitesterke, og noko romslegare. Vekta på denne sekken ligg hverken høgt eller lågt, samanlikna med andre sekkar med omlag same volum. Sett opp mot lastekapasiteten og volumet derimot, synes underteikna likevel at vekta må seiast å vere i nedre sjiktet. Oppsummering og konklusjon For underteikna var passforma ikkje optimal. Dette må ikkje sjåast som eit negativt punkt i testen, då det er høgst individuelt kva som høver den einskilde. For utstyrstunge turar på meir enn 3-4- dagar er ikkje løysingane på sekken utvendig optimale. Med omsyn til lommer og festeanordningar for utstyr og hardvare, kan ein kan fort få ei kjensle av å minne om bilete på framsida av ei bok frå Zappfes verden, eit lett kaos av uorganisert menneske/sekk. Tyet kan også verke til å ikkje tole desse belastningane spesielt godt. Bortsett frå det ovanfornemnde "tursegmentet", er Gregory Deva 80 ein bra allroundsekk. Den har eit solid bæresystem og gode, funksjonelle løysingar for meir tradisjonell oppakning, og mange moglegheiter for personleg tilpassing. Med tanke på eigenvekta presterar den særs godt. Pluss for moglegheitene til å kunne "skreddarsy" og tilpasse i stor grad. For den tradisjonelle fjellskiløparen, vandrer og fjellfant, som tilbakelegg både høgdemeter og kilometer er dette ein sekk med stor kapasitet for si vekt. Dette skjedde med sekken etter endt testing Sekken vert returnert til leverandør. Alle foto frå leverandør eller underteikna med turfylgje.
    2 poeng
  24. Da har jeg en odde utstyrserfaring å dele: Forskellene mellom Filson voks, Greenland voks, og Barbour voks brukt på bomull Jeg bruker helst 'lite plastige' materialer, og da er voks en del av dietten for tyger. Jeg har nylig arbeided in Fjellrevens grønnlandsvoks, Filsons voks, og Barbour's voks. Her er mine erfaringer: 1. Tørkeskapet er din beste venn! Du trenger ikke å smelte voks, eller bruker hårføner, dersom du kan henge en ting som skal vokses i et tørkekeskap noen minutter. 2. Grenland voks: Blir ganske hardt nårt man bruker mye a det. Smelter godt in. Helt matt yta. Smelter inn i tyget ved varme fra hårføner. Ganska hardt å arbeide med; vokset kommer i fen hard form som man rubber mot tøyet. Grunnet hardheten er det lett å bruke lite Grenland voks: Man må jobbe en del før å flytte voks fra den harde biten det kommer som til tøyet. 3. Filsons voks: Ikke så lett å arbeide med, da hårføner ikke smeltet det enkelt. Heller ikke tørkeskap smeltet det enkelt, men det kom seg. Brukte en svamp før å flytte voks fra boks til tøy. Sannsynligen må man (bør man?) smelte vokset i vannbad først. Tøyet behandlet med dette såg vel mest 'patinert' ut av de tre. Skal man se røff, brukt, og litt ujevn ut er Filson definitivt tingen Ting vokset med Filsons voks opplevde jeg som mer stivt enn de andre to. 4. Barbours voks: Lettarbeidet. Ytan på tyget ble vesentlig blankere enn for de andre to. Tenk litt mot blank lær som sen er nedmattet med extra fint sandpappir. Tøyet er mykere enn med de andre to syns jeg. Rett fra kilden er Grenland hardest, deretter Filson, deretter Barbour. Følelseassosiasjoner jeg får er: Grenland - for deg som vill ha voks men ikke ønsker at det skal synes Filson - for en bad ass tommerhogger som spiser grantre til frokost. Motorsagen henger over akseln, og det finns ingen tøffere. Nyvoksede ting kan stå opp. Barbour: Like bra til Aker brygge, som til oljefrakken du har på deg for å skydde dressen når du skal på konfirmasjon. Fyller sikkert sin funksjon. Så til tidsbruk: Å vokse bomull ordentlig tar tid. Jeg har vokset en oljefrakk og noen ryggsekker. Etter at jeg oppdaget at tørkeskapet er vokserens venn går det vesentlig raskere. Jeg smelter inget voks på forhånd, og jeg bruker ingen hårføner. Bare rett på med voks ved hjelp av en svamp (for de to mindre harde), og deretter en tur i tørkeskapet på kansje 7 minutter. Jeg har p.t. ingen jamførelsedata på voksene i bruk. Jeg har brukt alle tidligere før å gi motstandsyktighet mot regn, men jeg har ingen kvantifiserte data. Plaggene matcher ikke GTX for lang tids bruk i mye vær, og har heller ikke GTX sin lave vekt. Men: Det er en spesiell følelse å vite at jeg ikke bidrar til plastens slit og sleng, eller PFTE i naturen. Grunnet tykkere tøy, så tåler tingene en trøkk. Man kan lage det selv, og det ser bare ut som man har fått en erfaring til i livet. Men: Dette er mer for skog og terreng og dagsturer: Jeg hade brukt modernere materialer for lange turer, der vekt og volum spiller større rolle. God tur og beklager snorsken.
    2 poeng
  25. Mine tanker i dette er da at dersom man velger SL telt i skikkelig ruskevær så må man vurdere vindretning samt mulighet for le slik at teltet ikke presses ned..
    2 poeng
  26. Hva med Nepal-tur? Her er Orion III UL : http://www.exped.com/norway/en/product-category/tents/orion-iii-ul-green#prettyPhoto[node-nid-12792-field_experience_the_product]/2/ (Joda, jeg er helt enig at Extreme tåler mer før man trenger å bekymre seg - spørsmålet blir uansett alltid "hva er godt nok?".)
    2 poeng
  27. Jepp, den bardunen burde stått i den retningen vinden kom fra og enig i at slike små detaljer kan være det som utgjør forskjellen på om teltet blir stående eller ikke.
    2 poeng
  28. Jo - det er vel ingen som egentlig har sagt det. Men jeg ville ikke benyttet mitt SL telt ved et slikt varsel i høyfjellet nå i september. Vinden er jo i realiteten mye sterkere - spesielt fallvindene..Og å ha det SÅ luftig med disse temperaturene... Da ville jeg tatt Orion Extreme f.eks. Bekymringsløst teltliv og marginene på rette siden..
    2 poeng
  29. Dette er jo testet -Reinsfjell SL; hvis det er godt bardunert; står godt til 90 kmt og legger seg på 110 kmt ifølge Outdoor-Magazin, altså storm styrke. Ser man ellers på teltplasseringen til BodilDall i denne posten så kommer vinden rett inn og teltet har overhodet ingen skjerming. Altså slik man muligens tar hensyn til hvis man skal plassere et SL-telt i sterk vind ved en senere anledning. Det skal jo også sies at Bodilldall fortsatt ser ut til å bruke dette teltet i fjellet.
    2 poeng
  30. Vet ikke om dette er helt rett og komme med, men teltet står 90 grader feil på vinden, samt at bardunen som står mot vinden ikke er riktig plassert. Når du presser grenser er riktig oppsett mere og mere viktig.
    2 poeng
  31. Enig. (De der popcorn kommentarene kan man egentlig spare seg. ) Jeg tenker også at neste gang man legger avgårde i fjellet med kulingvarsel så velger man et mer solid telt. Det kalles erfaring = summen av alle feil man har begått. Å bære et halvkilo ekstra for å få med et ekstra stangsett, eller et mer solid telt..
    2 poeng
  32. Det er helt uaktuelt. Har jeg klart meg (nesten) 40 år uten, så gidder jeg ikke å begynne nå!
    2 poeng
  33. Har du Niak ville jeg ikke kjøpt et Unna, så lenge teltet ikke skal brukes på vinter. Niak takler bra med vær, så lenge du tenker på hvordan det settes opp. Har brukt teltet i liten kulling, uten at det ble mer trekkfullt i innerteltet enn andre telt jeg har brukt. Men snur vinden og kommer mot forteltet kjennes trekken gjennom nettingdøren. Unna er selvsagt et naturlig valg om teltet skal brukes på snø. Så personlig ville jeg spart pengene, og heller brukt de på noe annet nyttig turutstyr. Når det gjelder forteltplassen i Niak er ikke den større enn at det er plass til en våt sekk, uten at en må løsne innerteltet. Blir gjerne litt slakt innertelt når dette løsnes som på Unna, med medfølgende blafring. Så i den årstiden det regner liker jeg Niak bedre enn Unna. Med det sagt, så skulle jeg ha bare et telt for bruk sommer og vinter, som samtidig var lett og med god plass ville valget bli Unna eller Suolo (Av Hillebergteltene).
    2 poeng
  34. Har vært eier av et Niak 1.5 og er nåværende eier av Unna, begge med bunnduk; ikke at det har noe å si, men vektmessig så ville jeg bare nevne det. Hadde Niak'en i ca. et halvt år eller no, og Unna'en har jeg bare hatt 10 netter i så langt, men førsteinntrykkene er; Niak irriterte meg litt med innganen/døren i lengden. Ja, du har et lite fortelt, og man kan få plass til sekk der osv, men det at den må åpnes i midten, slik at du må streeeeeekke deg (hvert fall meg med min lengde) helt ut mot pluggen for å dra opp glidelåsen, som kanskje også er festet dersom det blåser noe voldsomt, var irriterende. Innterteltet synes jeg var helt ok, og det er veldig like sånn sett. Du kan gå ut av ytterteltet ved å trekke nedover, men det var også litt knotete til tider, synes jeg. Det var også et helvete å våkne dersom pluggen til forteltet løsnet ila natten og man måtte feste den, huff! Lærte fort der. xD Du merker at Unna pakker litt større/mer, men ikke noe jeg har brydd meg og personlig. Jeg liker også at Unna har denne "hatten" over, og at du kan ta ned en liten del av inner og ytterdøren på toppen slik at du kan få lufting, men fremdeles ha et lite "tak" over pga hatten over. Også bare det å kunne lage seg noe å kikke ut av teltet av, er herlig synes jeg, spesielt om morgenen. Kneppe ned litt av innertelt dersom jeg har behov for dette gjør meg ingenting. Unna sitt innertelt er vel 10cm lenger, men Niak har 10cm bredere. Jeg synes 220cm i bredden er mer enn nok personlig, så tar heller 10cm ekstra lengde enn bredde om jeg måtte velge. Jeg hadde også netter hvor jeg følte det kunne blåse veldig inn i teltet, pga ventilasjonen på 3 av sidene på Niak. Nå er for så vidt ikke innerteltet bare myggnetting, men man merker det, selv om selve luftingen fungerte bra generelt sett. På sikt så tenker jeg derimot også å anskaffe et mesh innertelt til Unna'en, for de varmeste turene. I dette kit'et for man også med utstyr for å bruke det for seg selv, litt stilig. I tillegg har jeg også benyttet Unna'en som en kjapp gapahuk til tider, om så bare som ly for solen! Tar ut innerteltet og ferdig, dersom de henger sammen. Noen ganger har jeg det også pakket slik at jeg har ytterteltet + bunnduk som kjapt kan settes på, hvor jeg evnt. kan gå inn i teltet med utstyr og sette på innerteltet etterpå dersom jeg har behov og må sove der. Luftingen langs sidene på Unna er også litt mer "fleksibel" enn Niak. Ponget mitt etter alt dette gnålet er at jeg pga alle mulighetene med Unna synes at dette er et kjempebra telt til min bruk. Jeg elsker frittstående telt, og Unna har både luftemuligheter og alternative oppsett som appellerer til meg. Nå har nok Niak også et alternativt innertelt (mesh) om jeg ikke tar feil, mener de fleste Hillebergteltene har dette, men det er også allerede et 3-sesongs telt, hvor Unna er 4-sesongs, med mulighetene for å gjøre det både litt lettere og luftigere om man så ønsker det. Så alt i alt er det Unna for meg, spesielt om valgene står mellom disse to. En må bli 'vant' med mangle på fortelt, da det krever en liten omstilling av bruken, men det har jeg blitt og trives veldig godt i teltet personlig.
    2 poeng
  35. Funker dårlig med Greenland. Gikk et par timer i Fjellräven Alta i bøtteregn i dag for å teste om det funker. Ble klissblaut 😂
    2 poeng
  36. Kan ikke snakke for dere damer men for oss menn så faller det ganske naturlig 😊 Neida, spøk til side. Hvorfor skulle det være noe problem å bruke hue mer da enn ellers?
    2 poeng
  37. Har ikke Helsport SL selv men telt av utenlandsk merke i SL. Mener jeg kjøpte det i 2011, hvertfall før Helsport begynte lage SL. Det har holdt veldig bra så langt. Det er kuppeltelt. Ingen lekkasjer på det. Har dog ikke vært ute på tur med det i veldig sterk vind men det har blåst en god del til tider. Ikke vært noe problem. Hvis jeg ser på den værmeldingen for Børgefjell på et innlegg lenger opp så hadde jeg tatt med et annet telt da. Ikke fordi det ikke tåler slikt men fordi det er mye mesh i innertelt. Så er det greit med litt romslig telt i slike forhold da slikt surt vær gjerne gjør at det blir en del tid i teltet. Hørt noen som har fått punktert bunn på Helsport SL telt av f.eks barnåler. Har bare sett slike oppslått og det jeg har sett er at lufteventiler er noe mindre enn de andre seriene. Noen telt mangler også dør i innertelt med både mesh og stoff. Da et fasr område med mesh som gjør at det er lott mindre muligheter for å lufte. Har snakket med Helsport om de et par ganger på messe. I følge de er SL suplement til andre telt i riktig sesong og forhold. Skal man kun ha et telt anbefaler de Pro ellee Trek.
    2 poeng
  38. Prøv denne http://www.helsport.no/om-produktene/telt/teknisk-info så slipper vi kanskje alle synserne og barnål gjengen denne gangen. SL funker greit som tre sesongers. Har ikke vært ute i noen storm, men liten kuling er ikke noe problem. Skulle du være i tvil om holdbarhet hos Helsport så legger jeg ved bildet av Helsport teltet jeg har fra 1968, ingen feil eller mangler. Du kan også ringe Helsport de er veldig greie å ha med å gjøre. Bedre det enn alle synserne her som aldri har hatt noe SL telt.
    2 poeng
  39. Og det føler du er ett godt råd ? Om teltet knekker i 2 i skikkelig dårlig vær på fjellet f.eks så kan det ikke gå på sikkerheten løs? I slike situasjoner så hjelper det vel ekstremt lite å ligge der og tenke: "Pokker, dette teltet passet kansje ikke helt til dette bruket". Er vel da men trenger ett telt i Pro eller ekstremserien som faktisk tåler påkjenningen og ikke prøve og feile med lettvektsprodukter?
    2 poeng
  40. Ikkje heilt einig her. Kjøper ein eit superlett telt og det knekk i to så veit ein at den type telt ikkje passar til sitt bruk. Kjøper ein derimot eit såkalla "pro" telt så vil ein truleg aldri vite om ein kunne greid seg med eit lettare telt.
    2 poeng
  41. Så ut som en logo, er merket CE (China Export). Så da har jeg lært noe i dag også😂
    2 poeng
  42. Som endel andre har skrevet her før så var mangel på forteltet på Unna noe som jeg så som ett "problem" før jeg kjøpte teltet. Kan ikke på noen måte si at jeg savner det nå mtp den gode plassen innvendig. Unna tåler en skikkelig trøkk om været skulle bli ille så den biten tenker jeg heller ikke noe på. Om jeg kjøper ett større telt noen gang så kommer jeg aldri til å selge Unna. Passer mitt bruksomeråde men det betyr jo ikke at det passer ditt
    2 poeng
  43. En klassiker er å svinge innom Sandnessjøen og gå på ei eller flere av søstrene.
    2 poeng
  44. Bestilte Anker 21W på grunn av vekt/effekt ratio. Tok med en Anker PowerCore II Slim 10000mAh også. Spent på om dette er en kombinasjon som holder mål.
    2 poeng
  45. Det ble en telttur i helgen og samtidig fikk jeg deltatt på #nattinaturen også😊 Om jeg klarte å lure septemberørreten kan du lese om her 😊 http://turmannen.blogspot.no/2017/09/septemberrret.html
    2 poeng
  46. #nattinaturen gjennomført i godt selskap på Vigdarvatnet! En skikkelig latmannstur.
    2 poeng
  47. AW101 SØK- OG REDNINGSHELIKOPTER Norges nye redningshelikopter først ute med helt ny teknologi En tredje nyvinning er noen divisjoner mindre avansert enn enn aesaradar, men som kan likevel vise seg verdifull: Et system som sporer mobiltelefoner som befinner seg utenfor dekning, typisk i fjell eller på sjø. Her vil helikopteret fungere som en flygende basestasjon og enten ringe eller sende sms til telefonen, eller triangulere posisjonen. Dette forutsetter dog at man vet hvem man leter etter. link:Artikkel på Teknisk Ukeblad hvor dette står
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.