Gå til innhold

essem

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    2 224
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om essem

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. essem

    Feiltagging i turkartet

    Lenge siden jeg var innom her nå, skjedd mye. Fikk epost om at det var tagget over 1700 turrapporter i kartet, så jeg sjekket litt vedr Nordvestlandet. F.eks Lianibba og Blåhornet 1775 begge er feilplassert på Blånibba. På Dalmannshornet finner jeg Sætretindane (de ved Kolåstinden), helt sikkert fordi Dalmannshornet også kalles Sætretindane. Bjønnatanna/Storbreskaret er feilplassert på Borgundkollen, Bukkedalstinden/Skorgedalen er plassert på Urke, på Fossholtinden finner jeg Bergehornet... Gikk ikke over så mange så jeg tipper det er en del feilplasseringer, tipset er herved overlevert....
  2. Fimax, du har jobbet i Bellona med dette spørsmålet i 20 år sier du. Ok. AGW er mest synlig ved polene, Arktis har fått dobbelt så mye oppvarming som gjennomsnittet for resten av verden. Dette er IPCC sin konklusjon, oppsummert forskning på området. La oss se på det da. Stemmer det? Siden det ikke finnes temperaturmålinger i Arktis så veldig langt tilbake i tid er det iskjerner som er den viktige kilden. Fellesresultatet for Polyakov m fl 2002, Isaksson m fl 2005, Dahl-Jensen m fl 1998 som har tatt for seg dette for ulike områder i Arktis, er at temperaturen i Arktis steg veldig mye fram mot ca 1940, for så å falle mye tilbake før den igjen steg mye fram mot 1990-2000. Rundt årtusenskiftet var temperaturen i Arktis omtrent den samme som ca 1940. De siste 10-12 årene har den steget enda litt, men det er uten betydning for poenget mitt. Som er at på det tidspunktet du jobbet med dette spørsmålet var Arktis fortsatt ikke varmere enn hva det var 60 år tidligere. MEN global temperatur var blitt ca en halv grad høyere. Konklusjonen er dermed enkel, oppvarmingen globalt må ha kommet utenfor Arktis i disse 60 årene. Norges "Arktis-is-guru" Torgny Vinje har skrevet mye om dette de siste 10 årene og dette er et direkte sitat fra hans konklusjon. Altså, oppvarmingen i Arktis er IKKE det dobbelte av hva den har vært i verden forøvrig hvis en ser på den tiden da vi virkelig har sluppet ut CO2 fra fossile kilder og konsentrasjonen i luft har skutt fart. Etter alt å regne er oppvarmingen i Arktis siden 70-tallet et resultat av naturlig variasjon, slik det også var fram mot 1940. Ser vi på oppvarming siden før 1900, kan det meget vel være at temperaturen i Arktis har steget dobbelt så mye som resten av verden. Men det kan umulig ha skjedd pga CO2 siden vi for alvor startet å brenne fossilt på 50-tallet og pådraget fra fossil forbrenning i 1940 bare utgjorde 1/6 av hva det gjør i dag .Nordlig halvkule var tross alt på vei ut av en liten istid og f.eks på Svalbard var breene etter liten istid på sitt største rundt 1900-1920. Og IPCC's konklusjon er også at temperaturen fram mot ca 1970 kan gjenskapes ved klimamodeller, men at etter dette kan en ikke forklare utviklingen uten et antropogent pådriv. Henger dette sammen? (vennligst forklar i så fall). Det har f.eks også vært mange påstander om tilstanden på Grønland de siste 10 årene, etter at det har kommet stadig ny og bedre målinger. Alarmisme i et nøtteskall, forhastede konklusjoner basert på svært korte observasjoner. Vitenskapelig inspirert? Neppe. Men politisk motivert? Hva ellers. Så dukket det opp noen bilder fra et gammelt arkiv og alt blir snudd på hodet. Les denne http://www.forskning.no/artikler/2012/august/329175 Ellers er det jo morsomt at man forventer korrelasjon mellom global temperatur og CO2 på ti-års skala, når det vitenskapelige grunnlaget for korrelasjon baserer seg på milleniumsammenligninger. Flere studier har sett på dette, CO2 endrer seg ca 800-1200 år etter temperatur. Så kommer påstanden at CO2 forsterker, dvs den MÅ forsterke (for at AGW skal være gyldig). Fordi de mener at endringer i jordvinkling/solinnstråling, albedoendringer osv ikke kan forklare klimaendringer. Med andre ord er det vitenskapelige grunnlaget ikke at CO2 "bevises" å ha en viktig funksjon, men at man ikke finner at andre faktorer kan utgjøre dette og havner derfor på CO2 som årsaken. En lettvint løsning dette når det skal svært liten variasjon i både vanndamp og vegetasjon før jordens albedo endres vesentlig mer enn hva endringer i CO2 utgjør. Endringer fra 280ppm til 390ppm utgjør ca 2,5W pr m2 pådriv (3,7W pr m2 for en dobling ved disse konsentrasjonene). I tropene hvor det meste av energien i klimasystemet absorberes, kommer det inn solenergi på opp mot 1000W pr m2 som absorberes og fordeles utover kloden av vind- og havsystemer. Påvirkningen er med andre ord svært liten, langt mindre enn de 2,5W pr m2 som en VITENSKAPELIG har målt i kontrollerte former at molekylet CO2 absorberer av varmestråling. En må nemlig angi vekttall ifht hvor solinnstrålingen faktisk skjer
  3. cornix treffer spikeren ganske så rent her. Det er mye grums i klimaforskningen, AGW trenger ikke å være en realitet pga usikkerhet. Både måleusikkerhet og statistisk usikkerhet. BEST studien som bygger på 39000 målestasjoner konkluderer f.eks med at tilbake til 1880 er global temperatur korrekt gjengitt innenfor 0,8 graders feilmargin. Og dette er IKKE basert på rådata/opprinnelige måledata. Men justerte data som er tilgjengelig. Feilmarginen skyldes i hovedsak svært dårlig global dekning tilbake i tid. Roy Spencer har akkurat postet en liten studie som nettopp går på dette med justeringer av måledata. http://www.drroyspencer.com/2012/04/ushcn-surface-temperatures-1973-2012-dramatic-warming-adjustments-noisy-trends/ http://www.drroyspencer.com/about/ Så klimamodellenes problemer med å modellere utviklingen av klimaet siden 70-tallet ligger kanskje i justeringer... Når det gjelder Briksdalsbreen og utviklingen de siste 150 år, har breen i det store og hele vært relativt stabil i frontposisjonen de siste 50 år. Da ser jeg vekk fra at den i mellomperioden økte. En må skille her mellom at breen "normaliserer" seg etter liten istid da den lå flere km lenger framme, og hva som er AGW. AGW'ere var frampå vinterne 2010 og 2011 og fortalte oss at det som skjedde her til lands ikke var representativt for kloden (AGW skal føre til mildere og våtere vintere, det motsatte skjedde). Da må man forvente at de bruker samme argument ved neste korsvei. En annen ting er at breene gikk tilbake selv om temperaturen var under normalen, altså er det flere faktorer som spiller inn. Og det gjelder ikke bare nedbør. Solforhold, vind og vindretninger, vind i kombinasjon med nedbør osv. Det er et komplekst tema. Her på nordvestlandet har snøen lagt godt og vel et par uker nå i april (veldig unormalt), ganske enkelt fordi det ikke har vært særlig nedbør. 10cm snø kan ligge i 2-3 uker uten nedbør men likevel fordampe sakte men sikkert, mens 30cm snø kan forsvinne over natta med vind/regn.
  4. Tror det er slik at melding blir liggende slik inntil den er lest av mottaker.
  5. Josteink, når du ser på de to linkene jeg har gitt, ser frontposisjonen på Briksdalsbreen unormal ut? Så hvorfor tror du Nesje som er klimaforsker, bruker en 10 års utvikling for å vise noe? (meteorologene har f.eks definert 30 år for å si noe om en trend eller normal fordi været varierer...) Det er jo bare å se på de to linkene jeg har gitt, så ser en at breen har både vokst og minket mye.
  6. essem

    Hjemmeside med Joomla

    Så lenge den er slått på så fungerer den. Bare sett inn et bilde, så kan du variere i back-end størrelsen på thumbs eller stort bilde. Så ser du at det endrer seg på nettsiden. Er veldig mange innstillingsmuligheter, så det blir sikkert litt prøving fram og tilbake før du har fått det slik du vil ha det Merk at det genereres en ny thumb når du endrer innstillinger, dette for at det skal gå raskere å laste bilder senere. BKthumb bygger på denne, http://www.kreacom.dk/mambots/multithumb.html Her ligger mye informasjon. Skal du bruke gallerifunksjonen så setter du inn bare et bilde, så skriver du mt_gallery i Alt-feltet. Vips så vises alle bilder som ligger i mappen på nettsiden.
  7. essem

    Hjemmeside med Joomla

    Joomla har blitt kritisert for å ha litt høy terskel for læring pga omfangsrikt og komplisert., men det gjør samtidig mulighetene svært store. Det kan fort gå en del tid pga tenking... Template har jeg aldri kommet over noe som er slik jeg vil ha det uten å måtte gjøre noen større eller mindre justeringer. Det fine her er at du kan endre når tid som helst bare hovedtrekkene er slik du vil Angående å sette inn bilde, du bør finne deg en komponent som administrerer bildene. Noen vil skille artikler og bilder, andre vil ha bilder i artikkelen. Ifht administrasjon er det en prinsipiell forskjell å velge bilde i artikkel eller bildegalleri. Du kan f.eks ha to kolonner, tekst i den ene (artikkelen) og bilder i den andre (relatert album). Eller gjøre som meg å bruke en bilde-i-artikkel komponent, som denne, http://extensions.joomla.org/extensions/photos-a-images/images/articles-images/9346 Størrelsen på bilder styrer du back-end. Jeg liker denne fordi bildene blir lett tilgjengelig i lag med teksten + at ved å sette inn kun et bilde i artikkelen så vil komponenten laste opp alle bilder som ligger i samme mappen på serveren. Du kan også laste opp bilder senere og de kommer automatisk opp i artikkelen i lag med andre bilder som du tidligere har satt inn. Bruker du f.eks FileZilla med synkroniserte mapper mellom pc og server, så går dette på no-time når du har plukket ut de bildene som skal være med. Enkeltbilder gir du tekst i editoren, for undertekst til bilder i galleri må du bruke en txt-fil som du laster opp i lag med bildene. Jeg bruker denne komponenten her. Anbefaler deg å bruke tredjepartstillegg kun fra "stabile" leverandører. Sjekk hva som er laget før og hvor ofte de kommer med oppdateringer. Dette ble helt kort, mulighetene er mange. Vil også nevne at det det lønner seg å ha litt oversikt før man tar i bruk viktige komponenter. Hva hvis komponenten går ut eller ikke lenger blir kompatibel med nyere versjoner av Joomla pga manglende oppdateringer? Da bør man være forberedt på å kunne endre/tilpasse databasen for å spare seg mye arbeid. Har man bare 10-20-30 artikler så er konsekvensen ikke så veldig stor, er det 300 artikler så...
  8. essem

    Vår?

    Det VAR 2m snø på hyttetaket på 485moh nå i helga, på 100m er det snøfritt. Kontraster...
  9. http://www.ngi.no/no/snoskred/Lar-om-snoskred/
  10. Så lenge en får mer effekt ut av hver kg fossil energi ved å forbrenne den ved kjøring, er det grunn til å spørre om hvorfor en skal kjøre el-bil. Hvis Norge var et lukket marked og det var vindkraft som havnet på bilene... men slik er det ikke. Vi har et felles strømmarked der kullkraft er billigste kraftkilde. Jo mer strøm vi bruker, jo mer kullkraft kommer på markedet.
  11. essem

    "LØST" Førstepakke til rando-nybegynner?

    Ikke noe negativt om bindingene, det er utelukkende bevisst risikostyring hvis noe uforutsett skal skje. Du ser det også i alpint, bindinger løser av og til ut samme hvor godt utstyret er testet, sjekket og dobbeltsjekket.
  12. essem

    "LØST" Førstepakke til rando-nybegynner?

    Hvis et fall medfører at en stopper opp, så er det ikke noe problem. Men det skal ikke så mye helling til med skare/is før du ikke stopper, da er gåmodus risikostyring. Ja bindingen kan løse ut på skareføre pga slag mot underlaget. Sannsynligheten for å miste festet under klatring grad 3 er veldig liten iom det er teknisk enkelt, likevel sikrer man hvis utfallet kan bli fatalt. Same story
  13. essem

    "LØST" Førstepakke til rando-nybegynner?

    Ja, i mitt hode er 99% scenarioet todelt. Det ene er hvis en mister kontroll skjer det i sidelengs utglidning. Et helt par ski er noe helt annet enn et halvt i en slik situasjon. For ikke å snakke om hvis begge løsner... Det andre er at slagene mot underlaget kan være nok til å løse ut skiene hvis en må tverre hardt.
  14. essem

    "LØST" Førstepakke til rando-nybegynner?

    Du kan ikke sammenligne fall i løssnø med "fall" på skare/is. Mister stålkanten feste foretrekker jeg å ha begge skia på beina for å gjenvinne kontrollen. Alt annet er i grunn underordnet i en slik situasjon.
  15. essem

    "LØST" Førstepakke til rando-nybegynner?

    Skarejern = crampons. http://www.telemark-pyrenees.com/en/dynafitcrampons-p-14243.html De biter på is/skare der feller ikke fester, og i brattere traversering sklir ikke skiene ut. Jeg bruker dynafit i skitrekk også, de få gangene jeg er der. Null problem å kjøre på. Forskjellen mot ei bakkeski i praksis, ligger i støvelen, som er mykere enn alpinstøvler. Men her er selvfølgelig forskjell fra støvel til støvel. Noen bruker alpinstøvler på toppturer også, men det blir nok veldig stivt å gå med.
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.