Gå til innhold
  • Bli medlem

essem

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    2 224
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om essem

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Fimax, du har jobbet i Bellona med dette spørsmålet i 20 år sier du. Ok. AGW er mest synlig ved polene, Arktis har fått dobbelt så mye oppvarming som gjennomsnittet for resten av verden. Dette er IPCC sin konklusjon, oppsummert forskning på området. La oss se på det da. Stemmer det? Siden det ikke finnes temperaturmålinger i Arktis så veldig langt tilbake i tid er det iskjerner som er den viktige kilden. Fellesresultatet for Polyakov m fl 2002, Isaksson m fl 2005, Dahl-Jensen m fl 1998 som har tatt for seg dette for ulike områder i Arktis, er at temperaturen i Arktis steg veldig my
  2. cornix treffer spikeren ganske så rent her. Det er mye grums i klimaforskningen, AGW trenger ikke å være en realitet pga usikkerhet. Både måleusikkerhet og statistisk usikkerhet. BEST studien som bygger på 39000 målestasjoner konkluderer f.eks med at tilbake til 1880 er global temperatur korrekt gjengitt innenfor 0,8 graders feilmargin. Og dette er IKKE basert på rådata/opprinnelige måledata. Men justerte data som er tilgjengelig. Feilmarginen skyldes i hovedsak svært dårlig global dekning tilbake i tid. Roy Spencer har akkurat postet en liten studie som nettopp går på dette med juster
  3. Josteink, når du ser på de to linkene jeg har gitt, ser frontposisjonen på Briksdalsbreen unormal ut? Så hvorfor tror du Nesje som er klimaforsker, bruker en 10 års utvikling for å vise noe? (meteorologene har f.eks definert 30 år for å si noe om en trend eller normal fordi været varierer...) Det er jo bare å se på de to linkene jeg har gitt, så ser en at breen har både vokst og minket mye.
  4. Så lenge den er slått på så fungerer den. Bare sett inn et bilde, så kan du variere i back-end størrelsen på thumbs eller stort bilde. Så ser du at det endrer seg på nettsiden. Er veldig mange innstillingsmuligheter, så det blir sikkert litt prøving fram og tilbake før du har fått det slik du vil ha det Merk at det genereres en ny thumb når du endrer innstillinger, dette for at det skal gå raskere å laste bilder senere. BKthumb bygger på denne, [Hidden Content] Her ligger mye informasjon. Skal du bruke gallerifunksjonen så setter du inn bare et bilde, så sk
  5. Joomla har blitt kritisert for å ha litt høy terskel for læring pga omfangsrikt og komplisert., men det gjør samtidig mulighetene svært store. Det kan fort gå en del tid pga tenking... Template har jeg aldri kommet over noe som er slik jeg vil ha det uten å måtte gjøre noen større eller mindre justeringer. Det fine her er at du kan endre når tid som helst bare hovedtrekkene er slik du vil Angående å sette inn bilde, du bør finne deg en komponent som administrerer bildene. Noen vil skille artikler og bilder, andre vil ha bilder i artikkelen. Ifht administrasjon er det en prinsipiell
  6. Det VAR 2m snø på hyttetaket på 485moh nå i helga, på 100m er det snøfritt. Kontraster...
  7. Så lenge en får mer effekt ut av hver kg fossil energi ved å forbrenne den ved kjøring, er det grunn til å spørre om hvorfor en skal kjøre el-bil. Hvis Norge var et lukket marked og det var vindkraft som havnet på bilene... men slik er det ikke. Vi har et felles strømmarked der kullkraft er billigste kraftkilde. Jo mer strøm vi bruker, jo mer kullkraft kommer på markedet.
  8. Ikke noe negativt om bindingene, det er utelukkende bevisst risikostyring hvis noe uforutsett skal skje. Du ser det også i alpint, bindinger løser av og til ut samme hvor godt utstyret er testet, sjekket og dobbeltsjekket.
  9. Hvis et fall medfører at en stopper opp, så er det ikke noe problem. Men det skal ikke så mye helling til med skare/is før du ikke stopper, da er gåmodus risikostyring. Ja bindingen kan løse ut på skareføre pga slag mot underlaget. Sannsynligheten for å miste festet under klatring grad 3 er veldig liten iom det er teknisk enkelt, likevel sikrer man hvis utfallet kan bli fatalt. Same story
  10. Ja, i mitt hode er 99% scenarioet todelt. Det ene er hvis en mister kontroll skjer det i sidelengs utglidning. Et helt par ski er noe helt annet enn et halvt i en slik situasjon. For ikke å snakke om hvis begge løsner... Det andre er at slagene mot underlaget kan være nok til å løse ut skiene hvis en må tverre hardt.
  11. Du kan ikke sammenligne fall i løssnø med "fall" på skare/is. Mister stålkanten feste foretrekker jeg å ha begge skia på beina for å gjenvinne kontrollen. Alt annet er i grunn underordnet i en slik situasjon.
  12. Skarejern = crampons. [Hidden Content] De biter på is/skare der feller ikke fester, og i brattere traversering sklir ikke skiene ut. Jeg bruker dynafit i skitrekk også, de få gangene jeg er der. Null problem å kjøre på. Forskjellen mot ei bakkeski i praksis, ligger i støvelen, som er mykere enn alpinstøvler. Men her er selvfølgelig forskjell fra støvel til støvel. Noen bruker alpinstøvler på toppturer også, men det blir nok veldig stivt å gå med.
  13. På hard skare eller is låser jeg uansett bindingen i gåmodus for at slag ikke skal løse ut. Ikke at jeg er plaget med at de løser ut (har vertical FT12 og TLT), men liker ikke tanken på å miste ei ski på slikt føre
  14. Ville IKKE kjøpt støvler uten å ha prøvd de først. Ellers ville jeg heller gått for Dynafit binding (bruker selv, kjempefornøyd). Og kjøp med skarejern, så brede ski er ikke så gode å kante med hvis det blir for hardt. Du får i alle fall skarejern til Dynafit, vet ikke angående marker.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.