Vinnerliste

Endelig klaffet det med finvær på en fridag, så da smelte jeg til med en tur til Snøhetta. Det ble min andre 2000-metring og ny personlig høyderekord. Gikk til Midttoppen også, så da fikk jeg enda en 2000-metring i samme slengen. Nydelig utsikt fra begge toppene, i tillegg var det knallsol og nærmest vindstille. Dette er den fineste turen jeg har gått!

Etter en kvelds servering av en treretters som ikke falt i smak, ble det enstemmig besluttet at den blå ørreten får leve litt til.

Byfjellene i Bergen.

Ettermiddag/kveldstur til topps på Bringen i går etter jobb på vei til hytta Gikk fra Holtålsiden av fjellet. Parkerte ved bommen etter en drøy mil på Bringenveien (70 kr i bompenger). Fulgte deretter veien videre til topps i 4 1/2 km. Mye installasjoner på toppen, men om man evner å se bort fra disse og selve veien er turen flott. Møtte sau, reinsdyr og hare på turen.

Sitt i lyngen sammen med @graham - Bisseggskardet var langt i dag og. multer er det nok av! I går var vi på Børgefjells dronning Kvigtinden. flott tur med ymse vær.

Bilturer teller vel ikke - men jeg hadde fjorten timer i bilen fra Nord-Trøndelag til Bergen på mandag, min siste sommerferiedag De fjorten sittende timene fikk god fart på ryggvondt som jeg skaffet meg mot slutten av ferien - når kontoristen begynner med vegetasjonsrydding, lemping av gamle vedovner og andre tunge løft, kan det fort bli kinkig stølhet utav det. Spesielt hvis man holder seg i ro, det gjelder å få litt bevegelse på ting. Så tirsdag kveld ignorerte jeg vondten og tok standardturen min i kveldssolen, det gjorde godt Her er "standardbildet" igjen, denne gang med en annen (forhåpentligvis lite gjenkjennbar) solnytende vandrer sittende i motivet: Helgen synes å bli perfekt for en overnattingstur, men jeg stoler ikke nok på ryggen til å laste opp for det ennå. Men kanskje kan det blir en lettpakket tur "Over vidden", eller til og med opp til Gullfjelltoppen? Time will show

Jakten på den blå ørreten i Høydalsvaten i Lom. Også kalt lille Gjende.

Helga blei brukt på utprøving av nyinnkjøpt vintertelt. Turen gikk fra Finnefjell via Femvatnan og Fløttarhalsen ned til Børingsholla der vi lagde basecamp. Etter en bedre pannekakelunsj blei det topptur på Børingen (1073) og Børingen (1075). Tre klipp i poengkortet til det lokale turlaget. Det blåste opp i løpet av natta (og når man oppholder seg i ei "holle" så kommer nordavinden fra alle kanter) så vi fikk også testet hvordan teltet oppførte seg i vind og regn. At teltet blei slått opp i svak motbakke, slik at man fleire ganger i løpet av natta endte med hodet i nettingdøra, kan ikke teltkonstruktørene lastes for. Når fallvindene begynte å røske opp pluggene på morgenen fant vi ut at den varme frokosten fikk utgå. Dermed rakk vi å pakke sekkene og være i gåinga før himmelens sluser åpnet seg. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Tror jeg begynner å bli eldre i skrotten enn jeg var før, for jeg har begynt å tenkte på å sitte godt på tur. Men... et det verdt det? Ekstra vekt og volum som må bæres på. Tanken er i første omgang å kunne ha med på turer hvor man går inn og setter camp og deretter tar dagsturer fra camp. Men til nå har jeg bare brukt terrenget til å sitte godt, gravd meg en sittegrop i snøen eller ligget i teltet som en romer... Dvs har ikke savnet en stol før jeg tror jeg gjør det nå.. 🤔 Om jeg skulle gå for en stolløsning, hva anbefales? - Exped Chair Kit: https://www.fjellsport.no/exped-chair-kit-l.html - Thermarest Trekker Chair: https://www.fjellsport.no/therm-a-rest-trekker-chair-25-2.html - Helinox Chair Zero: https://www.fjellsport.no/helinox-chair-zero-black.html - Andre alternativer som bør vurderes?

Uglasætra er en gammel torvsjå som er pusset opp. Den ligger på Dimnøya i Ulstein Kommune. Det er en familievennlig tur og spennende for dei små. Bare 90 m.o.h. så høyt er det ikke. Mest skog i området så dette er ikke akkurat noe fjelltur. Ressurser på nett: http://www.vikebladet.no/nyhende/2016/09/19/Besøksrekord-på-Uglasætra-13362850.ece http://www.vikebladet.no/nyhende/2015/11/02/No-er-parkeringsproblemet-løyst-11757538.ece http://www.vikebladet.no/kultur/2016/03/28/Tur-til-Uglesætra-12525842.ece https://www.geocaching.com/geocache/GC57ZEM_uglastra?guid=af9fb7e0-775e-4c4b-84d2-8fe1e609211f http://strikkebesta.blogspot.no/2014/02/og-i-dag-turparadis.html https://mrfylke.no/Morotur/Turar/Uglesaetra https://www.ulstein.kommune.no/artikkel.aspx?Aid=3763&Back=1&MId1=83 http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/2016/08/barneparadiset-uglestra-90moh-pa-dimna.html https://no.visitalesund.com/sja-and-gjere/uglesaetra-pa-dimnoya-p949373 På veg opp til Uglasætra (parkering): Må gå 200 meter fra parkering til sti begynner mot Uglasætra: Sti begynner mot Uglasætra: Mye småbarn på ferde: Uglasætra: Loggbok i torvsjå, gamle loggbøker henger på knagg ovenfor sittebenker: Mot Slokevatnet: Ertresvågvatnet først: Ertresvågvatnet først: Ertresvågvatnet først: 2ndre turpost (kun for reg. medlemmer): Slokevatnet: Slokevatnet: 3dje turposten i enden av Slokevatnet: På veg tilbake:

Et vakkert mønster i isen. Kan ikke huske å ha sett noe slikt før.

Er fortsatt på Alpine mat UL, det brettes også sammen. Veier 135g, det betyr st det går 3stk på en Thermarest som veier 410g..

Jeg bruker ett rør lengre i høyden enn hva som er strengt nødvendig. Det gjør at evt glør ut toppen har litt mer tid til å slukke før de kommer ned igjen på duken. Det meste brenner - lufting i dør osv er utformet så det jeg tror aldri jeg har fått gnist/glør ut der. Litt avhengig av trekk/type ved osv så hender det vi fyrer med åpen dør til det komme i gang. Min erfaring er at 2 "kubber" er ok. Tre som brenner skikkelig blir svinvarmt! Pleier å fyre opp med å legge en kubbe flatt og en liggende skrått oppå og så ha oppteniingskvist/flis osv under denne. 3 kubber som fater skikkelig ender som regel med store rødglødende flater på ovnen. Og det blir badstuehett om man ikke måker opp døra. Så vi fyrer som regel med 2 og legger på 1 ny hver gang det begynner dabbe av... Når du først får varmen i gang så brenner det meste inni der. Pga hvor jeg bor så fyres det 90% av tilfellene med bjørk. Ellers går det noe i nedfallsfuru i Stabbursdalen og kasserte reingjerdestolper der det finnes på fjellet ellers. Fantastisk når man får bløte dager i fjellet eller andre steder å ha muligheten til litt skikkelig tørk

Å kroke en fisk - tilslag/slippe løsbukt/heve stanga/rykke til osv for å få en fisk som har tatt agn/sluk/spinner/flue/krok av egen fri vilje til å sitte best mulig fast på kroken i munnen Å krøke en fisk - (noen steder brukes å huke en fisk) - å kroken en fisk utenom munnen. Ikke nødvendigvis med vilje. Bevisst krøking er fisk er når man rykker kroker mot fisk eller steder de står tett i håp om å feste kroken i en fisk. Ubevisst krøking kan forekomme ved at fisken bommer på agnet og kroken setter seg fast utenfor munnen... (Mvh redaktør for Norges største sportsfiskesider på nett gjennom 10 år) Enkelte steder (f.eks i noen lakseelver) har de definert at fisken er å anse som krøket om kroken sitter lenger bak enn hode/gjeller. Mens fisk kroket foran dette ansees som å ha bommet på agn og festet seg. Grunnen til definisjonen er fordi disse stedene gjerne har regler om at fisk som er krøket skal leveres inn/beslaglegges - nettopp for å unngå at folk gjør slik med vilje. I sportsfiskekonkurranser/artsjakt osv opererer gjerne folk med høy selvjustis med at fisken faktisk skal være kroket fra innsiden av munnen og ut for å telle. Dette for å unngå spekulasjoner om krøking.

Siste helgen før første skoledag tok jeg med Eva (6 år) på tur i Romeriksåsen, Vi har 8-10 turer i Nordmarka og langs fjorden bak oss og ville prøve et nytt område - og en ny turform. Så vi leide kano via Finn.no og la i vei fredag kl 1500. Vi valgte Storøyungen etter tips fra venner, man kan kjøre helt frem og det er et passe stort vann for en kanotur. Det var mye folk der den helgen - men de var stort sett på veisiden mens vi var for oss selv på en fantastisk odde med bålplass, grei teltplass og masse blåbær. Merkelig lite døde trær i skogen rundt om, vi måtte lete nærmere en time før vi fant passe bålved. Fordelen med kombinasjonen kano og kjøre helt til vannet er a man kan ta med seg ALT - inkludert en stor presenning og masse tau og ekstra teltstenger. Og bra var det for det BØTTET ned natt til lørdag. Nå har jeg definitivt bestemt med for en gjør-det-selv-tarp som vinterprosjekt! × Du har limt inn tekst med formatering. Fjern formatering Vi ble på samme stedet til søndag, Evas første to-netters tur og MYYYE viktigere: Evas første ørret. Den smakte helt tipp topp med smør, salt og pepper. Neste tur er allerede om to uker, denne gangen til fots i Nordmarka.

Rast 1520 MOH bak noen store steiner, på stien opp til Rasletind 2105. Utsikt mot surtingssue

Ikke i dag, men i går. Fri dagens gjøremål for guttungen, kona og meg selv. Spontantur til Hvaler (Østfold) for å kjenne på sjølufta. Hadde med fiskestang og primus. En litt kranglete rygg de siste dager gjorde at jeg hadde mer enn nok med å holde meg oppreist, så fiskerensing ble guttungens oppgave. Her er resultatet av 20 kast fordelt på 2 fiskere. Det ble 3 på guttungen og 2 på meg, som etter et besøk i steikepanna ble delt på 3 turdeltakere. Slett ikke værst på en tirsdag formiddag.

Her var det mange fine innlegg og blogger Her skal jeg absolutt ta turen innom oftere og lese alle de fine turbeskrivelsene. Vi er en familie på fire, med to barn på 7 og 3 år. Vi er glad i å være på tur. I sommer padlet vi Nordmarka på langs. Det var en tur vi vil huske for resten av livet. Turen krevde sin innsats av både barn og voksne, men mest av alt opplevde vi samhold og glede over være ute i den flotte naturen. Barn er absolutt ingen begrensning for friluftslivet, de gjør det bare enda mer spennende og innholdsrikt. Om noen har lyst å lese om turen må dere gjerne ta en tur innom bloggen vår: http://markablogg.blogspot.no/2017/08/kanotur-med-barn-nordmarka-pa-langs.html Følg oss på facebook her: https://www.facebook.com/markaglede/ Følg oss på Instagram her: https://www.instagram.com/markaglede/

Sleit meg opp på Sletteggen, Bergen i dag. Var tungt som f å gå opp i varmen med 17+kg sekk og ein kropp som ikkje speler på lag. Brukte nesten 2 timer opp. Starta nede ved vatnet. Fekk selskap av to hyggelege karar som topplanda nett når eg kom opp. Konge forhold, berre å pakke ut og komme seg i lufta. Kjekt med ein 2 timers flytur etter nesten ein månad meg pissvær. Klarte sjølvsagt å gløyme kameraet igjen heime så det vart berre potetmobil bilete, og ingen frå turen ned.

Fantastisk tur med draisine fra Veggli til nesten Rødberg og tilbake. Kjenner noen annen draisine utleie i Norge ? - gir meg beskjed, takk

I går ble det tur til det nedlagte (forsøks) bølgekraftverket på Toftestallen på Sotra ved Bergen, ser nok noe apokalyptisk ut sammenlignet med andre turbilder

Tur til Borgersetera, ved Ringkollen på Krokskogen. Må være den flotteste gapahuken i hele området, med utsikt over hele Ringerike. Du ser også Gyrihaugen fra nordsiden. Den er mest i bruk på vinteren, siden det går en flott skiløype rett ved.

Ikke inni! Oppå!

En vanntett plastikkboks hos Clas. Telefon og nødlander passer perfekt oppi boksen. Så får jeg håpe den er vanntett nok for kajakksnurring 🙂

Det høres ut som du er i samme kategori som meg - jeg blir ugrei i kroken om jeg sitter lenge uten støtte i ryggen. Så jeg bruker Exped sitt chairkitt flittig. Både sommer og vinter. På vinteren trekker jeg det gjerne med ut på isen og bruker under isfiske også. Suveren i lavvo og når en blir sittende lenge i telt osv og skal lese/kokke/spise. Det er stort sett du som kjenner din kropp og vil avgjøre nytteverdien. Turkompis er også veldig fornøyd med sitt så vi to er i hvert fall enige...

Jeg har, men bruker det uhyre sjelden. Hvis jeg husker å ta med, blir det stort sett liggende i pulken eller sekken. Du kan jo låne et noen turer, og se hva du synes etter litt praktisk erfaring?

Er sjølv veldig glad i mitt chair kit. Har følgande i frå Sea to Summit: https://www.fjellsport.no/sea-to-summit-air-chair-hvilestol-medium.html Eg brukar det med Thermarest Xtherm som vist på bilete. Veldig digg å ha god ryggstøtte når ein skal kokkelere eller lese bok. Komforten er lett verd vekta spør du meg.

Lighterpack.com Advarsel: du blir gal, deretter ofte blakk. 😀

Ligg unna ved fra gran som varmekilde, da reduserer du muligheten for glør på "avveie". Gran spruter værst av alle tresorter (det er greit å generelt ligge unna ved fra bartrær). Fall heller ikke for fristelsen til å kjøpe "opptenningsved" fra Jula, det er hendige små vedfliser, men de spraker og spruter også så det er gran innblandet i de. Irriterende at opptenningsveden spruter når en fyrer opp.. Så gå for bjørkeved.

Exped Camp Slippers. Beste kjøpet eg har gjort på ei stund. Lette i sekken, deilig å ha på i campen og varmar godt i soveposen.

Tucepi og Podgora. Den vanlige turen vi tar i "syden" går mot nord. Det er også mulig å gå mot sør - i syden.... Fra Markarska går det god sti - skogsvei, mot Tucepi og videre nedover langs kysten. Vi - Bestyrerinnen og min sønn og meg, har aldri gått videre fra Tucepi. Jeg har syklet mot Podgora, men ble stoppet av et fall som resulterte i grus-eksem på arm og albue. Med 14 dagers opphold i Markarska burde det være mulig å finne en dag for å utforske terrenget sør for Tucepi. Det kan ikke bare bli sol og sommer og sjø. Det bør også bli sol, sommer og tur... Søndagskvelden blåste det opp - skikkelig. Det blåste så badebukser og håndklær flagret fra balkongene. Kunne det passe med en lengre tur på mandagen. Morgenen kom med bare 25 grader. Ikke helt vindstille, men heller ikke så hatter og høy flagret. 25 grader og vind er behagelig - skikkelig sommer. Det måtte være mulig å komme et stykke nedover langs kysten på en slik dag. Vi hadde ikke helt planlagt utflukten. Vår datter med sin familie hadde vært på ferie et lite stykke syd for Podgora. Hvor langt det var til Podgora, for ikke å snakke om videre var vi ikke helt klar over. Det hadde vært kjekt å se stedet der barnebarn hadde feriert. Det fikk bli dagens mål. Var det for langt, eller fikk noen av oss problemer med sko eller føtter, så er det alltid mulig å ta en drosje tilbake. Og en drosje koster langt fra skjorta - ikke en gang skjortearmen - til nød skjorteknappene... Vi startet tidlig. Klokka var så vidt halv ni. Hjemme ønsker vi oss sol, her leter vi etter skyggen, men ikke fra starten. Da var temperatur til å leve med. Inn til havnene i Markarska og rundt til hotell Osijava om ligger helt i sydenden av havnen gikk raskt unna. Det kan være varmt her langs kaien - det fikk vi føle på tilbaketuren, men på morgenen var det bare vanlig sommer.... Stien tar opp mellom hotellet og kaien, og går til å begynne med i trapper. Her gjelder det egentlig bare å ta det med ro. Turen mellom Markarska og Tucepi går opp og ned - og opp og ned... Det er faktisk en seig bakke opp før det slakker litt av. I 30 grader og mer -som det ofte er - tar det på å gå fort. Vi kunne holde et greit tempo siden det fortsatt var tidlig på dagen, og mye skygge. Vi pleier å treffe en del folk her, men denne dagen var det få andre ute på tur. Selv syklistene manglet. Et stykke nedover mot Tucepi kom vi inn i et område hvor skogen hadde brent ned. Sorte svidde stammer og bartrær uten nåler. Skillet der det hadde brent og vanlig vegetasjon var ikke vanskelig å se. Halve trær var grønne og buskene hadde grønne blader. Det var et trist syn, men dessverre ganske vanlig her i Kroatia. Tucepi er en turistplass, med en lang strand. Det er ikke så mye folk på stranden her som i Markarska, men likevel nok. Veien videre mot Podgora går for det meste på strandpromenade. Et lite stykke går i terreng, og også her holder det til en del folk uten tekstil. Vi skulle til andre siden av byen. Det ble godt og varmt etter hvert, og en lang tur langs flate veien. Vi fant huset vi lette etter, tok bilder og snudde. Det ble noen pauser etter hvert, og en lang lunch i skyggen. Drosje tilbake ble overveid, men glemt etter hvert. Det var likevel kjekt å se havna i Makarska, og vite at det bare var vel en kilometer igjen, Colaen smakte ekstra godt da vi nådde hotellet. Nesten 20 kilometer, ikke mange høydemeter, men noen skikkelige bakker. Tid teller ikke på ferie.Les hele artikkelen

Når Bekkis er med så må det jo bli bra 😂

I sommer fortsatte jeg videre på Massiv fra Finse, første dag på denne siden av Massiv gikk til Geitryggvatnet i ett ganske så grått vær, turen var likevel fin og jeg fikk meg en liten varm pause inne i Klemsbu der en gjeng med utlendinger som jobber på Finse 1222 skulle overnatte: Utsikt fra Sankt Pål ned mot Klemsbu og videre over mot Hardangerjøkulen. (Massiv) Dag 8: Finse - Geitryggvatnet Andre dag (eller niende alt ettersom) ble en våt, sur og kald tur til Iungsdalshytta, planen var ikke å gå dit, men det dårlige været og det faktum at jeg kom tidligere til mitt planlagte teltsted ved Austre Volavatnet gjorde at det ble en overnatting på hytte istedet: Mørke skyer over Iungsdalen. (Massiv) Dag 9: Geitryggvatnet - Iungsdalshytta

Innimellom må man ha kaffepause. (Bildet inneholder ingen produktplassering ) Ally - our friend on the water by Espen Ørud, on Flickr

Syden og varme. Det blir vanligvis tur mens vi er i Markarska, selv om det ikke akkurat er hei og fjell. Nå mangler ikke fjell helt. Rett bak Markarska, ligger Biokovo med topp på over 1800 moh. Vi - i denne sammenheng - vil si Bestyrerinnen, eldste sønn og meg selv. Vi har bestilt for 14 dager, og for at abstinensen ikke skal bli for stor. må det bli noen turer. En av grunnene til at vi velger å feriere i Markarska, er turmulighetene. Ikke for å gå ekstreme turer, men mer for å kunne gå litt. Det blir tur omtrent hver dag. Vi går normalt til en strand 5 kilometer fra hotellet. Årsaken - trengsel.... Både ved bassenget og på stranden rett ved hotellinngangen, er det tett med folk. Den private komfortsonen blir utfordret. Det er folk til høyre, til venstre, foran og bak. Folk over alt. Ved å bevege oss 5 kilometer, blir det vesentlig bedre plass. Ulempen er selvsagt at vi må tilbake samme vei på slutten av dagen. I varmen. Vi kom på lørdags ettermiddag. Det ble ikke tur den dagen. En runde i treningsrommet fikk gjøre nytten. Innendørs trening med over 30 grader utendørs, høres ikke spesielt morsomt ut, men det er egentlig helt greit. Søndagsmorgen bestemte vi - det vil si bestyrerinnen - at det måtte bli den faste turen til Baska Voda. Omtrent 10 kilometer en vei. Mot nord begynner turen rett utenfor hotellet, og vi følger strandpromenaden. En liten bakke, resten rimelig flatt. Det er normalt ikke mange folk ute, så tidlig som vi starter. Vi tar ut rundt halv ni. Etter en liten time går stien ut i terreng. Hele tiden med sjøen og strand til venstre. Selv om det er få folk ute, er de beste plassene ofte alt opptatt så tidlig. Den første plassen vi kommer til, er et lite sted med fin stand og noen få huser. Men med egen konoba - kneipe. Hvor det er mulig å få mat og drikke. Stedet heter Bratus, og vil helt sikkert utvikle seg til et turiststed i løpet av få år. Nå er det fortsatt lite vestlige turister i Bratus. Jeg synes det er kjekt å bli gjenkjent og hilst med "dobar dan" når jeg kommer inn i butikken... For oss er det alt for tidlig med en stopp her. Etter en solid frokost på hotellet tar det litt tid før det er plass til påfyll. Det neste stedet er Promajna , Tidligere var dette et sted med noen få utleieleiligheter, men de siste årene har det ballet på seg, og i dag er det et feriested med masse folk og mange spisesteder. En vanlig turistplass, hvor vi også treffer norske. Mot Basko Polje går det en strandvei med fast dekke. Det er lett å gå, og bare varmen setter grenser for farten - et stykke- Nærmere Baska Voda, blir det tett med folk og mye turister. Et område mellom Basko Polje og Baska Voda er mye brukt av badende - uten klær - så turen passer ikke for folk med fobier... Baska Voda er et feriested som mange andre, men fortsatt med et vist snev av den opprinnelige landsbyen. Store hoteller har dratt mange folk til plassen, og også her vil det bli mer etter som årene går. Vi tok en pause. snudde og vendte nesen sørover, tilbake samme vei som vi kom. Turen er på nesten 20 kilometer, men på god vei eller sti, og uten særlig med bakker. En fin tur i varmen. Les hele artikkelen

Djupedalseggane. Flott tur.

Artig å se litt eldre utstyr. Helsport syntes det er veldig morro og få inn gammelt utstyr å fikse. Ta kontakt med dem som andre sier!

Det er en god stund siden jeg kom hjem fra telttur i Botswana i Afrika, men har fortsatt ikke skrevet om alt sammen. På bloggen i dag skriver jeg om andre delen av turen, hvor jeg ser på flere tusen år gamle helleristninger, bestiger en av få topper i landet og ser turens første Leopard! På dette bildet har disse Impalane sett noe som lurer i buskene, kanskje Leopard?

Mellom turer i august har det også blitt tid til litt jobb som instruktør og aktivitetsleder. Ikke ofte jeg skriver om jobb på bloggen, men denne gangen har jeg publisert noen bilder og litt tekst fra noen fine kanoturer på Målselva og litt andre aktiviteter. På jobb som friluftslivsveileder kan lese på Tursiden.net

Fin utsikt over Røyse. En flott gammel do vi passerte. Ruta vi gikk, 12,8 km ifølge iPhone, og 18500 skritt.

Tur til Storviglen i dag, høyeste topp i Røros kommune med 1561 moh.

Elvepadling på flatt vann. Jeg tror jeg har misforstått alt dette med padling 😂 Men vi fikk med oss regnbuen 🌈 I dag var det padling på vannet ved Solheimstølen, ved inngangen til Hardangervidda. PS: Solheimstølen leies ut til noen som vil drifte den. Herlig sjarm over stedet.

Hohoi, jeg har vært masse på tur, men vært dårlig her på forumet! 1: Skiturer: Måtte jo bruke de der fjellskiene mens det var snø, siden jeg hadde brukt så mye penger på de! Fikk tatt noen kommunetopper og hadde en tipp topp tur til Hurrbreatinden, Storbreatinden, Veslfjelltinden og Veslbreatinden på SKI! Søstra mi dauer , nesten så hun krever bildebevis når jeg har vært på ski! Vel, den turen var fin, foruten at jeg for første gang opplevde total white out, og i tillegg misunte de med randoski der de suste ned,mens jeg lå på trynet et par ganger etter knall og fall. Dere skjønner, jeg kan ikke å snu i nedoverbakke. Så når det er litt bratt, og vi må renne sikksakk, må jeg snu i oppoverbakke, og det er litt knotete og ender ofte med et fall! Fjellskosesongen startet ordentlig i Hellas faktisk. Hvorfor ikke kombinere syden med fjell? Vi oppholdt oss i Samos, men leide bil og kjørte så vi fikk gått på øyas høyeste fjell, Mount Kerkis på 1434 moh. Fantastisk tur, om enn meget varmt. Hjalp ikke på vei ned at vi starta i mørket midt på natta, dagen og varmen tok oss igjen- og det holdt såvidt med 6 liter vann. Da vi kom hjem var det planlagt at turen skulle gå til Jotunheimen. Planen var å plukke 12 2k topper på en og samme tur. Det gikk fint, men ruta ble en annen enn den vi tenkte.Vi gikk Munken,og de 7 neste på rekke og rad, til vi kom til Leirungskalven. Der var det stopp for Trinesen, så da var det bare å snu da! Turfølget manglet to av toppene fra Mugna mot Rasletind, jeg hadde ingen, så da ble avslutningen disse 4 og det ble 12 tilsammen allikevel. Jeg kan skrive under at den burgeren på den grillen kl 23 på teltplassen ( teltet ved tyskerplassen i Leirungsdalen ) etter nesten 15 timer på tur var fantastisk god! Neste tur var til Dovre. JohnB og Harald skulle på Bruri, og jeg skulle komme etter fredag da vi skulle prøve oss på Larstind. Jeg er ingen klatrer, men hadde prøvd bittelitt å rapellere en ettermiddag i forkant- med litt variabelt hell. Gutta hadde satt opp telt ved elva v Bruri, jeg hadde med grillmat inn. Koselig kveld i fint vær. Fint vær også lørdag. Og for å gjøre historien kort, så knota jeg meg bort til Nørdre Larstind, og bort til der man setter rapellen for å komme seg til Larstind. Hadde nok bestemt meg allerede lenge før at dit skulle jeg ikke, så var forberedt på å sitte og vente mens gutta gikk. Det endte med at ingen gikk, og det var kanskje like greit, for det kom et helsikes regnvær da vi kom ned på flata. Teltet ble raskt pakka ned, og vi rakk siste buss ut fra Snøheim. For min del er det nok minst to topper som skal få stå ifred på Dovre, og det er Hettpiggen og Larstind. Siste uke med ferie denne uka, og vi skulle til Jotunheimen. Først bare JohnB og meg, deretter opp for å hente min yngste datter. Hun hadde lyst på Glittertind. Nå ble ikke været som ønsket og håpet, så vi ble i nærområdet og plukke kommunetopper i Ørland, Bjugn, Hitra og Frøya. Fin sommer! Legger ved noen bilder av noen av turene. Kos dere videre på tur alle!

Nettopp dette synes jeg er utrolig frustrerende når man er litt uviten og faktisk trenger hjelp. Eller ikke helt uviten, for jeg gjør litt research på nettet for så å gå i en butikk som jeg tror skal ha peiling på det de selger. Men når selgeren har mindre kunnskap enn den jeg fikk med 15 min på Google så blir jeg trist.

Etter å ha brukt mesteparten av mitt yrkesaktive liv som ingeniør innen oljerelatert virksomhet ble også jeg rammet av halv oljepris og halvering av antallet som jobbet i denne bransjen. Hva gjør man så? Jo man prøver å spille på de andre egenskapene og kunnskapene som man har og da tenkte jeg at det kanskje hadde vert interessant å selge friluftsutstyr. Jeg har jo ca. 40 år med brukererfaring innen flere typer friluftsliv og burde være et funn for en butikk som selger disse tingene. Etter å ha vert i kontakt med flere butikker av denne typen i området er det blitt mer og mer klart at de over hode ikke er interessert i kunnskaper om produktene som de selger, men om du er flink til å selge. Flink til å selge iskrem er tydeligvis viktigere når du skal selge ryggsekker enn kunnskap og brukererfaring innen fagfeltet ryggsekk. De gir blaffen i hva kunden tar med seg ut så lenge det koster så mye som mulig og hvis du i tillegg klarer å få kunden til å ta med noe mer, selv om han eller hun ikke trenger dette, så er dette kjempebra. De spør etter salgsresultater ikke produktkunnskap. Det er kanskje derfor at feks. XXL fungerer på samme måte som Rema 1000. Ta med en handlelapp og finn varene selv. Spør du noen på XXL et teknisk spørsmål om et produkt vil du med stor sannsynlighet kun høre "vettkje eg" fra en tenåring med erfaring fra en eller annen godtebutikk eller fra kjøttdisken på supermarkedet. Faghandelen med service og kunnskap er et for lengst gått over i historien.

Har brukt dette teltet noen turer nå i sommer og er overrasket positivt. Teltet gir veldig god plass for en person så lenge man ikke får hetta av at det er litt lavt under taket. Er lite lufting som noen påpeker men jeg har satt på ekstra bardunklips på teltet som jeg kan sette pinne i og løfte opp duken for bedre lufting. Innertelt er av tynn hel duk og lite mesh så man merker ikke noe til kondens inne i teltet selv i regnvær. Og man slipper gjennomtrekk som endel telt har Med ekstra barduner står det veldig stødig i rimelig sterk vind uten å gi fra seg mye lyd, 10 sek/m ikke noe stress med alle plugger festet. Pluggene som følger med er så ræva at de blei byttet med en gang da ! På min vekt veide det 1,26 kg fra butikk og etter å ha byttet kraftigere plugger og fire ekstra har det kanskje kommet rett over 1,3 kg. For gramjeger`n kan det nevnes at yttertelt kan settes opp fint uten innertelt og da snakker vi ca 7-800 gram totalt. I mine øyne ett bra kjøp i forhold til pris , og jeg kommer til å velge dette foran MSR Hubba Hubba som jeg også har på soloturer sommerstid fremover. Noen bilder...

Jepp, det sto han av. Kom en skikkelig eling midt i middagen så måtte tynge ned bardunfesta. Heretter skal midtre festet på langsiden benyttes klokere...

Jeg var i en lignende situasjon som deg, og valgte Unna, mest fordi jeg ikke kan fordra den klaustrofobiske følelsen jeg ofte får i typiske enmannstelt. Unna er svært romslig innvendig (i forhold til vekta), og er kjapt og enkelt å sette opp. Det er helt frittstående, kan stå uten plugger i godvær. Derfor er det ofte brukt av kajakkpadlere som kan slå opp teltet på berg. Ulempen er som du sier mangelen på fortelt, det gjorde at jeg spekulerte en god stund før jeg kjøpte det. Mange hekter av innerteltet på noen punkter på den ene siden, da får man litt større tumleplass til forsiktig matlaging. Når du skal inn eller ut av teltet i kraftig regn kan du også risikere at det kommer noen dråper på innerteltet, men jeg har ikke brukt det i regn selv så jeg vet ikke hvor stort problemet er. Unna virker robust, og kuppelkonstruksjonen gjør at det bør tåle bra med vind. Alle telt er kompromisser, man må finne et som tilfredsstiller de viktigste kravene man har, og leve med det som måtte være av ulemper. For meg var den romslige følelsen innvendig viktig.

Må nok moderere tilbakemeldingen min her litt, fortsatt veldig godt fornøyd, men det viste seg at teltet tok litt skade likevel. Merket det når jeg tørket det hjemme. Har blitt slitt hull i toppen av Wigloen. Litt til siden for der hvor stanga "festes", men fortsatt under den "beskyttelses plata" i toppen(den av stiv gummi). Nå var det jo meldt vind med over 30 m/s. Om det var tilfellet akkurat hvor Wigloen var vet jeg ikke, men at det var den villeste vinden jeg har vært med på, det er helt klart. Men har sendt teltet inn til Bergans og det ser ut til at de fikser det på garantien. Så fortsatt en tommel opp for teltet og en til Bergans kundeservice.

Skikkelig priskrig mellom XXL og nye GMaxs åpningstilbud på Lade i Trondheim i dag. Wiglo 4LT m/innertelt til 2749.- . I kveld står det et knallrødt telt midt i stua til ungenes store fornøyelse [emoji4]