Vinnerliste

Gabby og jeg kikket på hverandre fredag kveld: Vi drar! Tursekken ligger alltid ferdigpakket i bilen så vi kan dra på spontanturer. Vi dro til Brønnerødtjern og gamblet på at odden var ledig. Det var meldt regn på kveld/natt, så det var den. Det regnet noe på natta men lørdag morgen var nydelig! Solen skinte også søndag morgen men det blåste adskillig mere så jeg droppet å fyre morgenbålet.

For en finværsvandrer som meg er det godt å se at regnværsperioden i Bergen begynner å nærme seg slutten - men også denne helgen var det mer enn nok regnbyger. Gårsdagens Håkan Hellstrøms-konsert ble en fin opplevelse i Grieg-hallen, den hadde fort endt opp i et gjørmehull dersom den ikke var blitt flyttet fra uteområdet ved Bergenhus festning. Ble rastløs utpå dagen i dag, kroppen kjentes småråtten ut etter vin, øl og null aktivitet de siste dagene - det var på tide å lufte Gore-Tex-habitten igjen La ivei på en nærtur etter at en solid byge hadde gitt seg, og da jeg kom til mitt standard fotosted hadde jeg faktisk gått oppover med bare noen regndråper i ny og ne: Det var ikke dumt av meg i det hele tatt å velge gummistøvler på beina, stien liknet en gjørmebekk her og der: Testet 10 sek forsinkelse på mobilkameraet, det funket fint - men det ble så forvirret over antydning til blå himmel i horisonten at eksponeringen ble feil: Til i morgen har forhåpentligvis den blå himmelen bredt seg fra horisonten og over alle oss som nå begynner å bli en smule lei av regnet her

Syklet Telemarkskanalen fra Ulefoss til Dalen fredag og lørdag, med kanalbåtretur på søndagen. Anbefales!

Har vært Vassfaret på langs i helgen, fra Hølervann til Vangen, Strøen, Suluvann, Nevlingen, Aurdalsfjorden, Aurdøla. Flott tur men mye trilling og krevende elver med mye stein og stryk. Fantastisk natur. Flotte leirplasser ved Vangen og Aurdalsfjorden. Ca 50 km fra nord til sør inkludert 5 km på Aurdøla (elv).

Nå er også episode 3 kommet i bloggen. Om vi ikke padlet så langt, så var det likevel i fantastisk flotte omgivelser. Dessverre ingen moskus, bare på skilt. Resten ser du HER i bloggen. (PS. Dama på bildet er padlekjendis Justine Curgenven som lager de flotte padlefilmene. Er ikke det sånn som får folk til å klikke?)

En kompis av meg spiste akkurat noen real poser som gikk ut på dato i 2006 og de smakte like greit enda i følge han.

Start i Sørdalen:

Hadde en liten tur inn til holken på vidda øst som trening for sommerens turer som snart skal igang. Så da ble det inn en dag og tilbake neste. Labba inn i regnvær og fikk nyte litt sol på veien tilbake dagen etter. Prøvde å fiske litt, men det var helt dødt på sluken som ble delja i noen timer. Hadde et lite kvarter hvor vinden løyet og fluestanga kunne komme fram, det resulterte i en liten pinne

GR1 var en lang tur, men det har tatt lengre tid mellom jobb og alt annet å gjøre seg ferdig med beretningen om den. Men nå har jeg endelig skrevet om den siste dagen på turen, dag 49, fra Orriols til Sant Martí d'Empúries. Den siste dagen ble en fin tur i et nydelig vær, og en betydelig bedre tur enn forrige dag. Å komme fram til Middelhavet var en spesiell opplevelse, også spesiell siden faren min ventet på meg der. Det er noe eget ved å gå i 49 dager og over 1400km for å bade i Middelhavet. Sletter med hvite blomster med Pyreneene i bakgrunnen. GR1 Sendero Histórico dag 49, fra Orriols til Sant Martí d'Empúries: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/orriols-sant-marti-de-empuries.html.

Nå er jeg på Dag 8 på turen min og allerede kommet frem til Kristiansund. Været har gjort at det har blitt lite stopp så jeg har stort sett syklet på. Legger ut noen poster på min egen blogg. Der kan lese om turen min og se noen bilder her: http://www.bjornhenrik.com/blogg/?cat=16

Igjen vil jeg anbefalle Optimus sin vega gass brenner hvis man trenger noe til mer en å varme vann. Denne har forvarming, er svært stabil, veier lite, pakker kompakt og har en hyggelig pris. Har brukt denne et års tid uten problemer. God kvalitet! https://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/turkjokken/turbrennere/optimus-vega.html

Fjelltur i nærområdet for å få trening før de lengre turene utover sommeren og høsten 😊

Ja da har det gått mer enn et par dager, men de har vært fylt av nødvendige oppgaver, så da så. Jeg avsluttet forrige innlegg med å fortelle om ny sykkel så dette er naturlig nok tema for dette innlegget. Skal jeg være helt ærlig og det bør man jo i visse sammenhenger, så er det med litt blandede følelser jeg tar ny sykkel i bruk. Det er ikke til å komme fra at DBS´en har tjent meg vel og det største savnet blir nok sykkelens allsidighet. Med påmontert bagasjebrett kunne jeg gjennomføre langturer uten tanke på veiens beskaffenhet. Og hjemme på treningsturer gikk det like greit enten det var asfalt, grus, eller endog enklere stisykling. Selv om det kanskje ikke er optimalt har jeg brukt en og samme sykkel til alt. Når jeg innså at jeg ikke lenger kunne bruke gammelsykkelen begynte jakten på ny og denne gange hadde jeg fokus på det jeg alltid har ønsket meg, en Touringsykkel. Jeg fant relativt fort ut at drømmesykkelen var en Trek 920. Denne kommer ferdig rigget for lange og krevende turer og takler de fleste underlag helt greit. Problemet var å få prøvesyklet her i landet og dernest prisen. Men så dukket denne sykkelen opp i en annonse på Finn og etter litt fram og tilbake tok jeg kontakt. Dessverre viste det seg at sykkelen var altfor stor så søket fortsatte. Noe senere ble det annonsert en Fuji Touring som jeg under tvil vurderte. Min største bekymring var de smale dekkene, men jeg tok nettet i bruk og leste meg opp bl.a. på blogger hvor denne sykkelen var brukt. Jeg likte det jeg leste og så tok jeg kontakt med selger som dessverre alt hadde solgt sykkelen. Imidlertid hadde denne stilrene sykkelen nå festet seg og jeg bestemte meg for å få tak i en sånn. En sjekk på nettsiden til Birk sport var resultatløst, men jeg fant den i flere utenlandske nettbutikker og på bakgrunn av tilbakemeldinger velger jeg en Engelsk sykkelbutikk. Så da sitter jeg der da, og har lagt inn alle de målene jeg skjønte noe av. Men usikkerheten slår inn. Hva om sykkelen ikke passer og jeg har jo heller ikke prøvd den. Jeg ser for meg all verdens problemer med reklamasjon og returer og toll og moms og blir plutselig usikker. Nei i morgen ringer jeg Birk og spør om de kan ta inn en i antatt riktig størrelse. Det føles på en måte tryggere og enklere. Som sagt så gjort og rett etter åpningstid den påfølgende dag er jeg på tråden. ,,,,; Ja, nå skal du høre, jeg lurer litt på en sånn Fuji Touring. ; Ja. ; Er det mulig å få prøvd en sånn? ; Ja. ; Eeehhh, jeg fant den ikke på nettsiden deres? Kan dere bestille opp en sånn? ; Det behøves ikke, vi har den inne så det er bare å komme. Så sånn gikk det og uten at jeg skjønner hvorfor Birk på sine nettsider ikke viser at man kan få kjøpt slike sykler i Norge så ordnet det seg helt greit for meg. Så for alt jeg vet så er det kanskje andre forhandlere som også velger å ikke vise at de har Touringsykler. Uansett, en over 15 år gammel drøm er realisert og jeg er endelig eier av en dedikert Touringsykkel. Og slik ser en Fuji Touring 2017 ut. Leveres med bagasjebrett bak, men ikke lowrider framme, men skruefestene er der. Skjermer (ikke plast) og flaskeholdere er ekstrautstyr. 27 gir, Deore både foran og bak. Ja, hva kalles dette? Microskifter? Uvant, men funker etter noe tilvenning. Og som seg hør og bør på en Touringsykkel er det jammen meg 2 ekstra eiker montert på bakgaffelen. I tillegg har jeg montert en støtte og feste til Styreveske og selvfølgelig har jeg fått tatt noen treningsturer. Jeg har nå gjennomført 25 -30 mil på sykkelen og etter avtale med Birk hatt den inne for sjekk og fintjuning før langturen som starter til helgen.

Hahaha 😂 Nei, det kom seg aldri opp av pakkposen. Klarte aldri å slå meg til ro med det teltet uansett hvor positiv jeg forsøkte å være. Dro tilbake å byttet det med Wiglo lt4. Ser for meg at både ungene og vi voksne kommer til å trives mye bedre med det. Det veier jo selvsagt litt men nå er det ikke akkurat fjellvandring som er formålet, men å se gleden i barnas ansikt 🙂

TS. Tror ikke du har et håpløst tilfelle å kurere, selv om hunden har blitt 14 mnd. Hadde vært best å ta "en kur" (tilvending) raskest mulig, etter første gang valpen/ hunden ble bilsyk. Korte turer er nevnt og det er noe av oppskriften. Og jeg er ganske sikker på, at du kan trene vekk denne bilsyken, hvis du tar deg tid. Skal du trene det vekk, MÅ du "ta deg tid" til korte turer, enten du har et ærend, eller ikke. Du bør ha god tid, kjøre rolig og helst unngå svingete veg i begynnelsen. Helst veger (el. tidspunkt) med lite trafikk, så du kan bestemme farten bedre. Hver vellykket tur, helst uten kvalme, er et skritt på vegen i kuren. Da hunden tåler noen få km før den blir dårlig, så har du en maksdistanse i begynnelsen. Men hver tur teller, også 5 - 10 min. i nærmiljørt. Så da bør du kunne få til, en del vellykkede turer hver uke. For vanskelige tilfeller, så kan det ta måneder å kurrere. I ditt tilffelle tror jeg det kan gå raskere, men det står jo også litt på deg hvor flink du er til å trene. Samt hunske på, at du kjører på hundens premisser og ikke egne. Og en må alltid stoppe raskest mulig, hvis det blir antydning til bilsyk hund. Liten luftetur utenfor bilen er veldig bra, men selv et kort stopp og prate litt med hunden kan være god hjelp. Få den til å tenke/fokusere på noe annet. Avslutter med at jeg tror de fleste valper/hunder som blir bilsyke, blir blir det fordi de har ligget å rullet under turen. Og svingete veg, er det værste og ennå værre hvis en kjører fort på svingete veg. Vil også nevne at hver dårlig opplevelse for hunden, så blir dette bare vanskeligere å kurrere.

Tanken var først og fremst å ha litt ekstra beskyttelse mot punktering, samt kanskje avhjelpe noe i forhold til denne "glattheten" jeg har lest at disse UL mattene kan ha. Kommer muligens til å avvente litt, siden de først og fremst kommer til å bli brukt i telt eller lavvo, og det for øyeblikket ikke ser ut til å være noen spesielt gode tilbud på dette. (samt at jeg blir sendt i hundehuset hvis min bedre halvdel finner ut hvor mye slike ting koster, i og med at jeg kjøpte 4 stk )

Har lignende expedunderlag i LW og bruker tynt skumunderlag under av denne typen - https://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/soveposer/liggeunderlag/mammut-alpine-mat-ul-0-8cm-189x49cm.html Har også chairkit. Fungerer veldig bra selv om det ikke "passer". Det fyller ikke ut kit'et på samme måte som et rektangulert, men funksjonen er fullgod imo

Takk for svar, tubbs, Tor-Erik-L-77 og Fredrik. Jeg foretrekker nok den gylne middelveien; ønsker lav vekt, men er ingen gramjeger. Bør heller ikke være for trang rundt beina slik at det går ann å snu seg i posen, glidelås helt ned slik at den kan brukes som dyne, innerstoff som ikke føles klamt mot huden. God kvalitet på alt av sømmer, glidelås etc. Og så er det hyggelig om fjærkreene som har avgitt dun ikke ble torturert på det groveste i prosessen.

Brukte halve helga i Dividalen, nærmere bestemt området rundt Devddesjavri, og hadde en helt fenomenal opplevelse. Like over skoggrensa krysset en jerv ca 40-50 meter foran meg. Den oppdaget meg, men luntet bare videre i samme tempo helt upåvirket av min tilstedeværelse. Jeg ble bare stående og gape i noen sekunder før jeg tenkte på kamera. Dette måtte jeg ha bilde av. Plystra på jerven, og til min store overraskelse så snudde den og så på meg, men jeg var ikke rask nok på avtrekkeren til å få annet en stumpen av han før han forsvant ned bak en haug. Sånn ellers så kan jeg rapportere om finfin utsikt fra Devddesvarri.

Artig å se dem produserer primuser i Japan(?) som ser gammeldags ut. http://www.primuskongen.com/lamp/shopexd.asp?id=277 http://www.primuskongen.com/lamp/shopexd.asp?id=276 http://www.primuskongen.com/lamp/shopexd.asp?id=353

http://www.trondhagen.com/kanotur-pa-vannsjo/

http://www.trondhagen.com/kanotur-pa-vannsjo/ siste innlegg fra min høyst amatørblogg.

Jeg er veldig glad i Inov8'ene mine. Men har ikke brukt dem seks dager i strekk med tung sekk. Prøvde disse på butikk, var fryktelig varme, men ellers virket de greie. Jeg skulle gjerne kjøpt Skarven 1.0, har tyvlånt søsteren min sine ved et par anledninger og liker dem veldig godt, men den er ikke å få tak i her jeg bor i min størrelse (som er grunnen til at jeg gjerne skulle kjøpt Skarven 2.0 for jeg tenker jeg sikkert vil like dem like godt). Har brukt terrengløpeskoene i steinur, men ikke med tung sekk. Liker å ha god kontakt med underlaget, og har solide ankler (trår i alle fall sjeldent over, kan ikke huske sist det skjedde). Dette lurer jeg også på. De funker fint på sti oppover også, syns jeg. Kanskje jeg skulle prøve å gå en del med terrengskoene og tung sekk før turen, og se hvordan det går. Til Senja må jeg ha noe som ikke gjør meg våt på bena med en gang det er vann på bakken, men trenger kanskje ikke gå etter sko med mye støtte. Har gode ankler og trår sjeldent over. Takk for svar alle sammen

Hva skal du bruke beskyttelsestrekket til? Jeg spør siden mitt fortsatt ligger i innpakningen og støver ned. Jeg kjøpte heller et supertynt skumunderlag som veier noenlunde det samme som fungerer som beskyttelse mot bakken. Exped sin versjon av dette underlaget heter doublemat evazote. Del det i to hvis du vil. Med dette har du nok til begge underlag og det kan fungere som både isolasjon i teltbunnen, beskyttelse mot bakken(både når man ligger og evt når man bruker chair kit), litt ekstra isolasjon, sitteunderlag om man bretter dobbelt og backup-underlag skulle uhellet være ute. Hva gjelder chair kit, så har jeg kjøpt et annet et som passer fint til Exped (therm-a-rest compack pga pris(jeg fikk det billigere her som jeg bor i Belgia) og vekt).

Uansett hvilken rute du bestemmer deg for, dersom du trenger skyss inn til/ ut fra startsted/mål må du gjerne ta kontakt. Nå er jeg riktignok mye opptatt med jobb og reising i slutten av august, men dersom jeg er hjemme (Bardufoss) kan jeg sikkert være behjelpelig..:-)

En flott tur. Anbefales. Kan også gjøres som gjennomgangstur til svenske Vádvečohkka ligg rett på andre siden av riksgrensa. Ta med fjellsko, kikkert og alleykano, fiskestang og eg lova uttelling.

Ingen av de overnevnte fabrikkene benytter seg av slik dun 🙂

Du kan jo ta med Mammut Sphere Spring UL også. Lett og holder meg varm ned til rundt 0. Skal du på sommertur i fjellet mener jeg soveposen bør holde deg varm ned til rundt 0. Veldig fornøyd med denne, men veiledende pris er stiv så her gjelder det å følge med på tilbud. Jeg fikk den ganske billig hos fjellsport for et par år siden.

Har god erfaring med Mountain Hardware Ratio 32, bruker den som sommerpose. Egentlig to sesongers. sein vår-sommer-tidlig høst. Har også Mountain Hardware Ratio 15 når det er kaldere. Virker som dette er gode produkter til bra priser.

Spiste Real som gikk ut i februar forrige helg. Smakte helt fint den. Spiste også et par Packit Gourmet som gikk ut forrige sommer. Nydelig. Er ikke så lett når man ikke kommer seg ut så mye som man hadde planlagt.

Litt vanskelig å gi konkrete tips siden du sier lite om preferanser.... Må du ha pose med romslig plass, er du klaustrofobisk? Trenger du full glidelås, fungerer mumie formede poser, vekt/volum, pris osv Du kan jo også legge inn Hagløfs sin L.I.M down, er en minimalistisk dunpose på omtrent 0 grader. Veier under 500g og pakker ned til nesten ingenting

Warmpeace 300 er vel ett alternativ 🙂 http://www.hektapatur.no/sove-ute/warmpeace-viking-300

Tatt mange bilder selv på det punktet på Holafjellet. Bodd 16 år i området før jeg nylig flyttet til Landås. Skal bli godt å få litt avbrekk fra regnet. Utrolig at det fortsatt er mulig å sette nye regnrekorder i Bergen

Hei! Var der inne på langtur sommeren 2014. Da startet vi med en båttur over midten av Tornetrask (mange som tilbyr båttransport i området) og gikk gjennom det som kalles Svenskdalen. Vi fulgte Vaggejokha og kom ned ved på vestsiden av Geavdna. Kjempefin tur, men mest for de som liker skikkelig villmark. Her er ingen nevneverdig sti, men masse urørt og flott natur. Fant fersk bjørneavføring her også! Deretter fulgte vi sørsiden av Geavdna helt til overgangen til Eartabeala, hvor det det er såpass grunt at man kan vasse over til nordsiden (hvor hytta til Bardu JFF) er. Her er mange muligheter videre, men vi gikk over fjellet og ned til Oustu. Da har man fine ruter videre til lengre nord i Dividalen, eller tilbake til Altevatnets vestside. Si i fra om det er noe lurer på fra den ruten! 😊

Jeg er veldig fornøyd med den! Det var en læringsprosess å få justert den riktig under hengekøyen uten luftlommer (aka cold spots), men dette gjelder nok underquilt generelt. Når jeg først fant den riktige posisjonen, så har den fungert helt perfekt. Jeg har en Hennessy expedition async zip, og bruker to små karabinere til å klipse underquilten på. Nå som den er justert riktig bruker jeg under 1 min på å få den på plass. Litt usikker på nøyaktige mål, men den holder både hodet og tærene mine varm samtidig (med margin). Den vannavvisende Pertex behandlingen har også vist seg å være svært nyttig her på Vestlandet.

Dette er en tur jeg har tenkt på en stund. Masse høye fjell noen få timers togtur for hovedstaden er perfekt for en kar som ikke engang har busskort. Men uka før klarte jeg endelig karre meg til å søke om fri på fredagen. Og etter litt aktivitet på chatten her på forumet, i tillegg til en liten post på forumet, så hadde jeg fått med meg @Henrik og @Sig Man på tur. Henrik har jeg vært på tur med før, men Sig Man har jeg aldri møtt, så det skulle bli artig å møte nye folk. Torsdag 7. august kom. Jeg hadde pakket sekken, det gjenstod bare å ta med maten som stod i kjøleskapet. Toget gikk kl 16 fra Oslo S, så da rakk jeg komme meg hjem etter jobb, dusje, skifte klær og ta en liten matbit før jeg satte meg på Dovrebanen. Jeg gikk så av på Otta, hvor taxien jeg hadde bestilt stod og ventet. Den førte meg opp til Spranget for i overkant av 500 kr. Klokka var vel ganske nøyaktig 20:00 når jeg ringte Rondvassbu for å leie meg en sykkel. Det stod masse sykler der, så det var ikke fare for å måtte gå. Brukte litt over halvtime på å sykle inn til Rondvassbu. Der var det mye folk, og jeg måtte stå i kø for å få betale for sykkelen. Det kostet 100kr. Synes det er litt vel stivt, men når det er så sent på kvelden, så fikk det bare stå til. Det var en fin kveld, Svarthammaren helt til høyre og Ljosåbelgen i det fjerne Gikk så opp til Rondholet, ved foten av Vinjeronden og Storronden for å møte Henrik som hadde satt opp teltet sitt her. En flottere teltplass skal man lete lenge etter. Henrik fylte år denne dagen, og da måtte det bursdagskake til. Dagen derpå, etter den store bursdagsfesten var det knallvær når vi tittet ut av ytterteltet. Ble en bedre frokost før vi pakket sakene og var klar til avgang i 11 tiden. Det er jo tross alt helg tronns frokostfavoritt, eggNbaconMcFjellburger Etter ikke alt for lang tid var vi oppe på 1760 meter, hvor den ble en kjapp pause. Vi var slett ikke alene på fjellet denne dagen. Vi var nå i godt driv mot Vinjeronden, og formen bli i grunn bare bedre og bedre. Nyter utsikten som også bare blir bedre og bedre. Kjapp lunsj på Vinjeronden. Feirer i farta Henrik sin første 2000 meter Sånn passe bratt i Rondane gitt. Her er vi på vei til Rondeslottet, og ser så vidt Vinjeronden helt til høyre, og Storronden bak der. Småsvett, ikke langt unna toppen nå Lettpakkern Og vips, så var vi på Rondeslottet. Etter å ha vært på toppen en liten stund gikk det var varmt og vindstille, til hagl og torden. Da tok vi kjapt beina fatt og startet nedstigningen til Langgulpdalen hvor vi skulle møte sistemann. Nedstigningen var lang, kjedelig og seig. En lang bratt bakke med få naturlige pauser. Jeg er i grunn glad vi gikk ned og ikke opp den veien. Det hadde vært sånn passe begredelig. Når vi kom ned til Langgulpbekken møtte vi på en gjeng som hadde gått samme vei som oss, og som vi hadde møtt på toppene bortover. De var snill og tilbød oss kaffe, så vi satte oss ned for en prat, før vi gikk videre. Samtidig har vi prøvd å få tak i Sig, da vi var litt i tvil om hvor vi skulle slå leir. Det førte til at Sig ble litt usikker, og endte opp med å ta en omvei for å være sikker på å møte oss. Til slutt endte vi med å møtes der vi hadde planlagt i utgangspunktet Sig Man har endelig fått opp teltet, men Rondeslottet og Vinjeronden i bakgrunnen. Klokka var vel ca. 20 når vi slo leir, og da ble det litt skitprat over middagen og litt moro drikke til. Vi tok det omtrent like rolig neste morgen som første morgenen, og kl 11 var vi klar for avmarsj mot Høgronden. Henrik lot telt og det meste annet stå, Sig og jeg hadde noen planer om å kanskje gå Høgronden - Digerronden via Midtronden, så vi hadde full oppakning. Jeg kjente forrige dag godt i bena denne dagen, men vi hadde godt driv opp denne gangen også. Her går vi mot Høgrondbue hvor det ble en god lunsj i finværet. Litt mer vind denne dagen. Her har vi bua langt nede når vi er nærmere halvveis på vei opp til Høgronden. Ca. 100 høydemeter ned sør for bua finnes en vannkilde som kan benyttes om man ønsker å overnatte her. Går fint å overnatte både inne i bua, og utenfor med telt. Husk godt liggeunderlag På toppen blåste det godt, og det var relativt kjølig. Vi stod en stund og så bort på Midtronden og Digerronden. Men jeg feiga ut, og Sig var vel ikke så ivrig på å gå alene med så tung sekk, så vi fant ut vi skulle gå ned samme vei som vi kom. Fotografen var ikke så populær :-/ Når vi kom ned til teltet igjen, ble den et kjapt måltid før det ble springmarsj oppover dalen for å finne neste leirplass. Ble ikke så mye bilder resten av kvelden. Vi var vel framme i 21 tiden. Den natten blåste det kraftig opp mens regnet hamret løs på teltene. Men teltene holdt uten problemer og vi var tørre alle mann når vi stod opp til finvær neste morgen. Her pakket Henrik sakene sine tidlig på morgenkvisten og satte kursen mot båten som går over Rondvatnet. Sig og jeg gikk nedover Langgulpdalen igjen for nte gang. Kunne slett ikke klage på været denne dagen. Bilen til Sig stod nede ved Straumbu. Der ble det en kald Cola før jeg ble kjørt til togstasjon, så jeg kom meg hjem til Oslo igjen. Takk for en finfin tur. Blir nok flere turer til Rondane innen rimelig kort tid

Joda, de har økser i USA. Batonering i "alle" videoer er mer en testing av kvaliteten på stål og konstruksjon enn noe annet. Nyttig når misforholdet mellom markedsføring og fakta blir for stort - en situasjon som muligens kan sies å ha vært til stede i første generasjon av 'Bear Gylls' linja. At Gerberkniven over kan brukes på den måten betyr bare at den antagelig ikke brekker ved lett belastning. Størrelsen gjør at den ikke er egnet til batonering.

Jeg er ikke så gira på å kjøpe en haug med utstyr. Jeg drar på tur for å dra på tur, og utstyret er et nødvendig onde. Bryr meg lite om det tar tre eller fire minutter å koke opp litt vann, så lenge det funker uten for mye styr Fikk vridd om festet til gassboksen, og skal gi den en sjans. Og det er så klart en grunn for at jeg sjekket hjemme i trygge omgivelser før jeg tok den med ut på tur Takk til dere som ga meg konstruktiv tilbakemelding

Såkalt ankelstøtte er mildt sagt diskuterbart og kalles av flere seriøse for en stor myte. Har ikke nok erfaring til å konkludere noe selv, men argumentasjonen går blant annet slikt:

Sandbukta i Hurum. Plukka blåskjell og stillehavsøsters til kortreist / ureist mat. EirikW

Den har da ikke forvarmingsrør? Så du skal absolutt ikke snu boksen opp ned.

Her:

Folk bør lære seg ikejime metoden. Kvaliteten på kjøttet blir best og det er ansett som den mest humane måten å ta livet av fisk på. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Ikejime

Kunne det kanskje være en ide å flytte fokuset og ambisjonene dine litt? Ser du drømmer og fokuserer på Dovre tur til høsten: Nydelig! Men jeg tenker det muligens kan være greit å skru forventningene i bånn og bare hoppe uti det? Oppleve turgleden og heller strekke begrensninger ved ny erfaring. Ser du har utstyr allerede. Pakk det ned, og bestem deg for tur ved første mulighet. Ikke legg opp til noen store greier. Men finn en ok plass der du kan kjøre helt frem. Sett opp telt/utstyr og kos Deg! Ligg over en natt eller to. Lær utstyr og kropp å kjenne på ny. Bortkastet er det på ingen måte, du høster erfaringer selv om bilen er 10 meter unna. Tur-iveren vil spire ved bålet, og gleden ved å ligge ute og høre på naturen om kvelden, vil inspirere deg videre. Bare det å komme seg ut, gjør så godt. I steden for å sitte hjemme, og lure på hvor formen en hadde før kroppen streiket, er blitt av.

Microeventyr ftw. Jeg sitter jo ikke på ræva selv om jeg ikke har tid til skikkelig tur fortiden. Urban kajakking. Bare å ta kontakt om dere vil bli med på tur ned Akerselva

Lørdag var det en fantastisk dag i marka, med stort sett strålende vær. Og en fin og lang tur gjennom Nordmarka fra Grua til Sognsvann, hvor det var en fabelaktig himmel over vannet (dessverre noe mer bråkete rundt). Jeg har skrevet to ord om turen på bloggen: Kjentmannsmerket: Snøploghøgda og Katnosa Syd, Ved Den Vestre Av To Atthaldsdammer

Jeg rasket sammen et tilfeldig utvalg av min etter hvert litt forvokste knivsamling og hvis vi ser bort fra alle Moraknivene som ligger rundt om i huset, stort sett alle steder hvor der er annet verktøy, så viser bildet undr at jeg har en del kniver som stort sett aldri blir brukt. De knivene som jeg liker best, bruker mest og som stort sett alltid er med på tur, i hvert fall en av dem, er disse: Og så en kniv som jeg sterkt kan anbefale som en første litt skikkelige kniven til f.eks. kona, sønnen eller datteren. Jeg kjøpte den hos XXL, den er laget av Brusletto og den var ganske billig, men overraskende bra, etter min mening. Og her er grunnen til at jeg stort sett aldri drar med meg store kniver som samekniv på tur. Er det nødvendig med grovere redskap enn en vanlig kniv så blir det øks.

På Himmelspretten ble det en tur opp i Romeriksåsene på kjentmannspostjakt. Jeg fikk en fin tur i fint vær når jeg gikk på jakt etter Rolighøgda. Søndre Klopptjern. Kjentmannsmerket: Rolighøgda 561

Nettopp kommet hjem fra et døgn på 'Vidden' i Bergen. Hele vidden fra Fløyen til Ulriken er nedbørfelt til drikkevann og dermed ikke tillatt å telte. Har spurt Grønn Etat om tillatelse, men fikk nei. Mange som telter her likevel. Speidere, turister og andre. Kanskje av uvitenhet, kanskje de blåser i det. Er fristet til å gjøre det selv. Anyway, la meg ved et vann rett utenfor grensen og fikk tillatelse av grunneier til å fiske. Han glemte visst å gi meg tillatelse til å få fisk. Uansett et herlig døgn

Tja, skrev nettopp litt om det på bloggen min. Kanskje noe å hente her?