Vinnerliste

Er du ikke redd for at Hillebergtarpen skal få Helsport-lus? 😬

Overnattingstur med elevene mine. Herlig liv i ytre Troms😎

Nå tenkes det i baner at DNT muligens skal få adgang til å busse folk inn distansen Spranget og inn til Rondvassbu. https://www.nrk.no/ho/handverkere-ma-sykle-til-fjells-etter-bilnekt-1.13555530 Nasjonalparkstyret henviser til Snøhetta på Dovre hvor denne type persontransport ble etablert for noen år siden etter at "hytta" der inne ble oppgradert. Det synes dermed, etter min mening, at det har blitt skapt en presedens. Jeg kjente jeg umiddelbart ble opprørt, ja nesten litt sint, da jeg leste dette i morges. Dette er jo en nasjonalpark, sågar Norges eldste sådanne, og nå skal det altså vurderes å tillate busser innenfor nasjonalparkgrensen? Virkelig? Det henvises til at dette "tiltaket" er tenkt for å beskytte villreinstammen som finnes i Rondane. Dette begrunnes i at reinens naturlige frykt for mennesker blir mindre trigget dersom vi sitter inne i en buss. Hva vil dette på sikt ha å si for oss som ikke sykler eller vandrer inn mot Rondvassbu på veien og videre inn. Kan det på sikt bli restriksjoner for oss? Vi som ønsker å benytte stiene eller tenker sporløs ferdsel. Jeg vet jeg nok kanskje strekker strikken litt langt her, men så er det dette med at en liten å og så videre... Hva tenker Fjellforumfolket?

Jeg får helt tårer i øynene når jeg ser på bildene av sykkelen i innleggene over. Det er ikke bare fordi den er min, nei tenke seg til at den er rundt 15 år gammel. Nav og felg har rullet flere hundre mil og ser steike meg helt nye ut fortsatt. Ca halve distansen med stappfull fører og resten med ditto sidevesker og fullt bagasjebrett. Ikke en eneste eike er røket eller skiftet. Som tidligere nevnt er selvfølgelig slitedeler skiftet, men altså, resten av sykkelen er original og like fin. Nå er nok ikke mitt eksemplar født i Norge, men noe av kvaliteten og yrkes stoltheten ble nok denne sykkelen til del likevel. Så, hvorfor har jeg da tårer i øynene?,,,,,,,, Jo, det har seg nemlig sånn at denne sykkelen dessverre ikke får oppleve et gjensyn med sine forfedres dal. Trist, men sant. Nå vet ikke jeg om Øglænd lå i en dal, men jeg syns det passet litt inn i sjangeren her og låter litt sånn Istid aktig som igjen minner meg på været vi har nå om dagen. Må forresten huske å ta med lange underbukser. Nei jeg kan ikke skylde på sykkelen. Årsaken tar jeg helt og holdent på mine skuldre, bokstavelig talt. Etter at en ødelagt skulder har plaget meg i snart 2 år har jeg etter ca 300 km på DBS´en nå i våres innsett at både pilleesken og samarbeidet går mot en slutt. Årets tenkte langtur lar seg ikke gjennomføre på denne sykkelen. Hva i all verden, tenker du sikkert. Hva skjer´a? Blir det ikke tur? Jo da, bare for å berolige bekymrede sjeler, eller kanskje mest meg selv, så klart det blir tur. Riktignok utsatt en ukes tid, siden brevet jeg trodde var fra kemner´n viste seg å være fra Kongsvinger sykehus. Siden jeg har litt egeninteresse i saken lot jeg ikke dette gå nevneverdig utover humøret, men så det positive i at turen da ikke blir så lang. Så da står vi igjen med et spørsmål; Vist han ikke skal sykle på DBS´en, hva skal han sykle på da? Han, i dette tilfelle vil det si meg, har nemlig gått til anskaffelse av en ny sykkel, men mer om dette om et par dager, for nå må jeg henge opp tøy, sier kona.

Jeg er kanskje litt seint ute her, men vi lar det stå til. Mulig mange syns dette er litt off topic, men hver gang du vasker et fleece-plagg sender du litt mer mikroplast ut i havet. Vi som liker naturen bør jo sette pris på slikt. Ikke at jeg er noen fanatiker som mener man ikke bør kjøpe plastprodukter i det hele tatt, men det er forskjell på plast og plast... Jeg liker heller ikke å ha syntetiske jakker eller dunjakker for nærme bålet. Konklusjon: behold ullgenseren!

Slik jeg ser det så ville det vært naturlig at dersom bekymring vedr. villreinstammen er det overordnede her så burde man da gå igang med langt mer radikale virkemiddel. Altså legge ned Rondvassbu og la veien gro igjen (hvilket grunnet høyfjellsklima ville ta laaang tid). Men det kommer ikke til å skje, såpass virkelighetorientert er jeg jo. Det kan virke som om villreinen brukes som brekkstang, uvisst av hvilken grunn...

Tarp og telt er topp og veldig lett å få til når du kommer igang. Her brukte vi fiskestenger, ellers er stokker, trær, padleårer o.l Smart å tenke litt over vindretning så du ikke får et seil å sloss med, ellers kjør på! Jeg har en 10 ul tarp fra Hilleberg. Dette er over tregrensa. Hvis du leter i små bekkedaler og lign på fjellet finner du ofte noen små trær og da også stokker til å feste tarpen.

For en herlig, nerdete tråd dette har blitt. Her har jeg lært mye og skjønt at jeg ikke visste en døyt om sying

Naturligvis er det seriøst! Det er faktisk et jævla problem at fisking (ferskvann, saltvann, elver) er i ferd med å utvikle seg fra det tradisjonelle matfisket, og over til en "sport" hvor nisser (høye på seg selv og egne ferdigheter) er iført flashy bekledning og fiskeutstyr til 10-talls tusen kroner, trekker i land fisk for fotografering og oppdatering av instagram og FB... Før fisken omsider slippes ut..Uvisst i hvilken tilstand, etter å ha kjempet sitt livs kamp og hatt en krok røskende og trekkende i kjeften et sted. Mange aner ikke noe om hvor viktig slimhinnene er for fisken, og hvor lite som skal til før slimhinnene skades. Det blir dessuten mer og mer vanlig at fiskeren heller ikke engang spiser fisk! Hvor meningsløst og respektløst ovenfor naturens vesener er ikke det? Kun for at vi mennesker har et behov for "sport" og lek, og å eksponere oss utad på alle mulige vis. Nei takk fanden for den utviklinga. Man fisker, jakter og sanker for maten først og fremst - ferdig arbeid.

Jo, jeg var det, men nå har de bodd sammen alle fire (Hillerberg kaitum, Hilleberg soulo, Hilleberg UL10 og Helsport reinsfjell sl3) i to måneder og det ser ut til å gå bra. Med litt hell er det reinsfjellen som får Hillberglus og gror på seg en sterkere bunnduk.

Ikkje heilt. Svart vil absorbere, kvitt vil reflektere. Elles avheng oppførselen til lyset også av materialet lyset treff. Og det er vel der teltduk kjem inn i biletet. Svart telt ville nok uansett vore varmast, men noko trist telt Grøne telt er ikkje nødvendigvis per def "mørke" og slik absorberar meir, men er faktisk grøne, og oppførsel til lys vil verte ut frå det. Eg ser at dette vart eit tåkete svar, det er fordi eg ikkje har det 100% under huda. Eg leitar desperat etter det stoffet eg ein gong las om akkurat dette! 🙈

Synes ikke dere trenger å stresse så mye med smak og godterier på tur. Hovedsaken er at man blir mett. Bruker selv frokostblanding kanskje iblandet litt ekstra ekstra tørket frukt med melkepulver til frokost og lunch. Om vinteren blander jeg dette ut med varmvann. Så spiser jeg gjerne en drytech til middag. Har gjerne sovnet før kveldsmat blir aktuelt. Man kan jo gjerne ta med litt hurtigris eller makaroni for å få mer mat utav drytechen. Porsjonene blir gjerne for små etter en stund. Om man trenger variasjon kan man jo ta med nudler som man knuser slik at det tar mindre plass. Dette kan en jo blande med litt potetstappe om man tror det blir for lite. Etter en slik pose tror (og kanskje noen håper) man gjerne at man aldri mer kan bli sulten. Personlig må jeg innrømme at jeg har endt med å dumpe sjokoladen etter noen dager på tur. Har derfor med minimalt. Høy vekt og tar bare plass men her regner jeg med at andre har andre behov. Fetthungeren blir gjerne borte etter litt melkepulver rørt ut i vann, eller en kopp varm buljong. Konklusjonen min når det gjelder turmat er at man oftest er så sulten at smak får langt mindre betydning enn vekt. Etter 30 min. spising er man like mett om det var godt eller om det smakte jævlig. God tur.

Kjøpte et rødt Exped Orion II . Jeg har et fra før, men det er grønt, og det er viktig å ha flere teltfarger å velge mellom når man skal på tur 😁

Både jeg og mannen har exped synmat og har nå fått noen netter på disse i løpet av det siste året. Han er ingen liten kar med sine 195cm og 120 kg, men begge underlagene har holdt veldig godt til tross for at vi ikke akkurat har vært veldig påpasselig med underlag bestandig. Det eneste er at vi synes at de er glatte, og da spesielt mot teltbunnen, noe som gjør at vi sklir litt rundt i løpet av natta. (her er det sikkert forskjell fra telt til telt) Vi tenker at vi går til innkjøp av exped evazote etter anbefalning her på forumet for å legge under slik at vi ligger mer stabilt.

Det er nok essensen. Mange hiver seg på og legger det ned hvor som helst. Det går ikke med et slikt underlag. Om man passer pent på det og legger seg forsiktig holde de fint. Mitt Hyperlite har fått ganske mange netter på halvannet år og har vært super. Delaminering ser ut til å skje uansett om hvilken variant det er.

At dyr reagerer mindre på motoriserte køyretøy enn folk er det vel liten tvil om, men resultatet her er at folk flest får raskare adkomst til eit nytt bruhovud lengre inn i Rondane som dei kan spre seg ut frå. Det er jo ikkje sånn at når turistane kjem inn til Rondvassbu sett dei seg på rævva for å nyte utsikta. Forøvrig kronikk i gd om villrein: https://www.gd.no/debatt/leserinnlegg/villrein/refleksjoner-rundt-villrein/o/5-18-462030

Det kommer fortsatt rapporter i ny og ne om folk som har problemer med de, blant annet @Phoney over her. Samtidig er det nok en veldig lav andel som har problemer. Hvis du er litt nervøs, så foreslår jeg at du prøver Therm-a-rest Xtherm først. Sammenlignet med lignende Exped-underlag har det et kraftigere stoff ned mot bakken og er ikke like utsatt for delaminering.

Ruta Locura har også karbonstenger, samt karponplugger med mer - svært lette og ift mye annet UL-utstyr er ikke alle prisene helt vanvittige. Fremdeles ikke billig, da

Frilager.no -Her var det mye til rimelig leiepris. Utrolig bra tilbud om en feks vil prøve telttur eller kanotur uten å måtte kjøpe telt og kano.. enkelt å booke og lett å finne om tilgjengelig😊 Mulig prisene som vises er for lag/foreninger? Men uansett flott tilbud

Det er verdt å merke seg at slike oppsett er fryktelig sensitive for vind og vindretning. Opplevde at vindretningen endret seg i fjor, og kombinert med regn ble det slett ingen trivelig opplevelse. Jeg vil tippe at tarpstang med litt mer enn 140 i høyde vil gjøre det langt mer trivelig enn en vandrestav.

Dette er vel et typisk tilfelle av, "gi lillefingeren, ta hele handa". Må innrømme at villreinen ved veiene rundt forollhogna løper betydelig fortere når de hører en bil sammenlignet med når jeg går i samme området. Enig som tidligere nevnt, at her virker det som om man bruker "bekymringen for reinen" som skussmål for å få økt belegg på turisthytta. Kapitalismen står høyere enn alt annet vern. Sånn er det dessverre blitt.

Nå fikk jeg nyvunnet tro på fred i verden.

Jeg har testa å bruke vandrestav men synes de blir korte (de er vel som regel max 140cm) om man er ovenfor tregrensa slik bildet til @Sovjetunionen viser. Så her kjøpes det inn en Hilleberg tarpstang strax shappa har de på lager. Har 4 tarper men bruker bare makan til "Russern" sin 🙂

Kjapt søk på forumet: Selv har jeg kjøpt 2 justerbare stenger som vel går opp til nesten 1,6 meter. Bardunene over forteltet, ganske likt som på siste bildet.

Berre motsatt. Finn best roa i raude telt. Opplever det også som hakket varmare, men har ikkje noko for å støtte opp under det, anna en grunnleggande lære om refleksjon av kvitt lys/fargelære.

Det er det beste jeg har hørt på lenge! Jo lengre turen blir, jo mindre har smaken og si. Da blir det kaloriene som teller, og man blir fornøyd hvis man blir mett.

Ein skal faktisk ha ganske fagleg gode argument framlagt for kva som gjer at ein tenkjer denne type tiltak no på reinens vegne, for å ikkje mistenke at reinen her blir brukt som brekkstang for å slå fleire fluger i ein smekk. Når ein kanskje kunne smekka den eine problemfluga på ein annan måte. Per dato pågår det så mykje sprøtt i fjellheimen at eg har lagt til sides mine diplomatiske evner til fordel for å sjå det som det faktisk framstår: gjentakande haudelause prioriteringar. Tillita vert stadig meir skrantande.

@ArveS Til Kjerkeberget kan det nok lønne seg å gå blåsti fra Elnes eller sykle fra Stryken eller Maridalen. Ca 30 km fra Brekkekrysset til Sandungen gård. Til ts: Du kan ta toget nordover og gå tilbake. Hakadal-Skar er en fin tur med to overnattinger. Hakadal-Finnerud er også en fin tur. Mange liker Spålen (Tverrsjøen som utgangspunkt), men det er et vått område. Dagsturer fra Maridalen kan være fra Hammeren til Bjørnholt opp til Kobberhaugene med valgfri retur. Fra Skar rundt Helgeren er også en god dagstur. Stiene er godt merket så det er bare å velge. Kommer du 6-7 km inn i skogen så er det lite mennesker.

Prøvde denne fra Europris: http://sterlingpolish.dk/produkt/bistro-kobber-og-messingrensecreme-150-ml-2/ Se bilder... Den mørke ringen i bildet nedenfor er vel korrodert lodding av skjøten? Må vel børstes ren.

Dermed er man inne i den prinsipielle diskusjonen om hvorvidt DNT bør tillates å ha hotell-liknende hytter innenfor verneområder...

Ja gasskobling, passer på pumpa til primus, eller denne: http://tinyurl.com/y8op4zlr

Bulin BL100-B5 slangebrenner med forvarmingsutstyr: vel 150 kr http://tinyurl.com/yckevtlw

Bulin Trangia clone G2Ft ca kr 135 med frakt: http://tinyurl.com/y8zpeyo5

Men hvis du blogger og kakker fisken i hodet etter bildene er tatt er alt greit liksom ?? hører det singler lett i glasshus i bakgrunnen her Og ikke begynn å bland inn fancy klær , fiskere bruker ikke mere penger på aktiviteten enn folka som er i fjellet ellers. Og igjen , veit man hva man gjør er C&R jævla enkelt og fungerer bra. Er vel målt opp i 99 % overlevelse på laks i Alta blant annet. Er innenfor det i boka mi. I tillegg er det blitt så mye regler nå på laksefiske om sette ut fisk pga maksmål og hunnfisk etter dato at alle må bare lære seg C&R. Eller bli hjemme og bli sofasliter da......

Ja, faktisk viktigere å ha lengre og kraftigere plugger til tarpen enn til teltet. Og ha med ekstra barduner om det skulle blåse opp skikkelig.

Pfaffen min har et system som heter IDT. Nålen beveger seg altså ikke frem og tilbake, det er bare en ekstra arm som hjelper til med å transportere stoffet ovenfra. Dette hjelper, men når det er glatte, tynne stoffer som f.eks silpoly 1.1 fra RSBTR, så gjør den ikke en like god jobb som en maskin med "needle feed" ville gjort. En industrimaskin hadde vært perfekt, men ikke helt i budsjettet 😄 Jeg har forøvrig brukt Gutermann Mara 70 tråd. Mest fordi jeg får med en spole gratis når jeg bestiller fra RipstopByTheRoll.

Nu ønsker blot lige at dokumentere lidt om tråd med et vedlagt foto, som jeg har taget her. Serafil er ikke en omviklet tråd (not corespun). Saba er omviklet med polyesterfibre, mens Resant er omviklet med bomuldsfibre. Foto kan tyde på, at når tråden er omviklet, så er der flere løsrevne fibre fra tråden. Mit Nallo 3 telt er minimum 14 år gammelt. Når jeg studerer den brugte tråd på foto ovenfor, så er den også omviklet og har en tykkelse svarende til Saba 35 eller Saba 50. Fjellrypa refererede at andre havde oplevet Serafil vanskeligere at sy med end den bommuldsomviklede tråd, Resant. Da Fjellrype havde held med at bruge en ret tynd nål, så kan det også betyde, at det er muligt at bruge en tyndere nål når tråden er omviklet og dermed giver mindre friktion.

Jeg har to telt fra Hilleberg. Jannu, som er vinterteltet mitt, valgte jeg i rødt da jeg kjøpte det for ti år siden. Dette grunnet sikkerhetshensyn da jeg dro på vinterturer alene. Da jeg i fjor kjøpte Niak hadde jeg egentlig tenkt å kjøpe det i grønt men grunnet at jeg fikk et godt tilbud på et rødt lot jeg lommeboken velge. Dermed endte jeg opp med to røde Hilleberg. Jeg er enig i det som skrives ovenfor vedr. blikkfang på bilder, i så måte gjør fargen seg godt. I likhet med @Miamaria har jeg måtte lære meg at man blir "fargeblind" inne i teltene, er ikke alt som blir like lekkert. Personlig synes jeg at rødfargen på Expedteltene er finere men Hillebergteltene mine er uovertrufne med tanke på bruksvennlighet.

Tips til å sette i spantene. Begynn med spantet på midten, det som har tverrstang på toppen og jobb deg utover mot stevnene. Tips så det er lettere å sette sammen andre gang. Merk spantene med ringer av tape slik at det er lett å finne rekkefølgen.

Hadde det vært så vel! Har da våknet ganske svett og god noen fine sommermorgener Har jo også nesten brent meg på svarte plastrør mener jeg å huske 🤔 Ellers er egentlig min menig at farge helst er en smakssak og ikke sikkerhet/varme-sak. Den ekstra sikkerheten og ekstra varmen tenker jeg er ganske marginal Innvendig lys derimot. Det kan være merkbart forskjellig. Kanskje jeg må prøve gult telt neste gang.

Avhenger litt av om du har tilgang til bil, hvor langt du vil gå og hvor mange overnattinger du tenker selvfølgelig. Noen anbefalinger i Nordmarka. Har du tilgang til bil kan en tur over Pershusfjell med utgangspunkt fra Tverrsjøstallen på Jevnaker anbefales. Det samme kan en tur opp til Gyrihaugen, med start fra Damtjern ved Åsa. Begge stedene er det folk - som alle steder i Nordmarka - men ikke nødvendigvis påtrengende mange. Med buss kommer du deg til Skansebakken innerst i Sørkedalen og kan f.eks. gå til Oppkuven, med overnatting langs Store Oppkuvvann. Eller som andre foreslår, med buss til Skar og videre til Tømtehyttene, Sellanrå og over Mellomkollen. Med litt eventyrlyst finner du også den umerka stien til Gaupekollen! Eller du kan ta toget til Hakadal og finne en teltplass langs Elvannet, Langvann eller Trehørningen. Ingen spektakulære topper i nærheten, men utsikt over en langstrakt innskjø er jo flott det også. I disse dager er det nok enkelte fiskere der oppe. Mulighetene er egentlig ganske mange i Nordmarka.

Bestyrerinnen, broderen og jeg i tåka. For tredje gang? Skulle vi igjen bli møtt av tåke og regn på tur til Karten og Brusaknuten. Det var i hvert fall det jeg mente vi kunne få da bestyrerinnen kom med forslaget til søndagens tur. Bestyrerinnen var ikke like engstelig som meg. Det går jo helst bra. Nå er det min oppgave å ta meg av været. Denne gangen også.. Da broderen ringte på søndagsmorgen, ble planen lagt fram. Han hadde egentlig ikke noe bedre forslag, og ville gjerne bli med. Alt oppover mot Bueveien fikk vi tåke. Ikke så tett som det vi har hatt tidligere, men - tåke. Det var ingen andre biler på den lille parkeringsplassen. Oppe ved leet kunne vi se en hel flokk dyr. Kyr med kalver for det meste. Da vi kom opp, slapp vi å gå igjennom flokken. De gikk foran oppover. Både bestyrerinnen og jeg gikk denne dagen med stokk. Ikke så mye for støtte, selv om det også er greit, men for å kunne ha litt kontroll med dyra. Kuer er store dyr... Omsider kom vi oss forbi og kunne ta fatt på bakken oppover mot Karten. Øverst var det - selvsagt - tåke. Og det var faktisk en forbedring i forhold til de to tidligere gangene vi har vært der. Da regnet det i tillegg. Mye av turen til både Karten og Brusaknuten går på traktorvei. I hvert fall opp til Karten og halvveis rundt Kartavannet. Her ender veien i en skog, og en liten bekk som minimalt aldri gir problemer. Med regn blir bekken en liten hindring, men vi kom oss alle over uten problem. Det er omtrent 100 meter stigning opp til toppen av Brusaknuten fra Kartavannet. På toppen skal det altså være en fin utsikt over store deler av Jæren - har jeg hørt. Vi så ikke stort. På vei tilbake mot bilen møtte vi et par, og vi kom inn på tåka. De gikk ofte til Brusaknuten ,men hadd nesten aldri opplevd tåke. Og vi som har hatt tåke alle gangene vi har vært på stedet. Turen rundt Karten og Brusaknuten er ikke spesielt utfordrende. Omtrent ti kilometer og 4-5 hundre høydemeter. Helt passe for en søndagstur, mener både broderen og bestyrerinnen. Det tar for oss omtrent 2 1/2 time omtrent uten pauser. Denne gangen, som de foregående gangene, ble det bare til at vi stoppet for å drikke, og for å ta på eller av yttertøy. Selvsagt ble det også denne gangen bedre vær ut over dagen, og på vei nedover fikk vi glimtvis se deler av utsikten vi ville hatt fra toppen. Tåka gjorde igjen denne turen til mye av en treningstur. Nå er det det vi trenger, bestyrerinnen og jeg. Alpene vil bety lange dager og mye opp og ned. Det skal bli spennende å se hvordan en tur der nede arter seg. Om altså vi kommer i form...Les hele artikkelen

En "finne frem popcornet" tråd, det var lenge siden

Nydelig tur i Åmli traktene i Austheiene Dette var min første tur i Aust Agder Turistforening sitt område i Austheiene, nærmere bestemt rundt Skarsvassbu i Åmli. Kjøreturen for å komme dit er i seg selv verdt en tur da Setesdalen leverer i all sin prakt på denne tiden av året. Med litt tåkeregn i luften ble også alle lukter forsterket på vei opp og gav en ekstra dimensjon til turen. Stien frem til Skarsvassbu er veldig godt merket og man har vært flinke med å legge klopper på myrete områder, bra jobba AAT! Vel fremme ved Skarsvassbu legger jeg meg ikke inn på hytta men setter opp camp litt bortenfor. Planen var å sove under åpen himmel, så jeg satte opp teltet som en nødløsning i tilfelle det begynte å regne. Og jo da, regnet kom kl. 0030 og jeg måtte flytte meg inn der. Neste gang tar jeg tarpen med heller i skogsområde som dette…. Her er link til AAT hytta Skarsvassbu på UT.no – besøk Austheiene du også, det anbefales på det sterkeste!!

Jeg synes også at expeden var ganske glatt. Både med og uten chairkit. Lagde et heksebrygg av 50% white spirit og 50% baderomssilikon. Penslet det i streker på teltbunnen, og dro et par striper på under og overside av chairkit. Tørker på rundt en dag.

Bulin brenenren passer også i en slik Lixada kvistbrenner som man får for 60-70 kr på ebay. Da har du en standalone brenner du kan bruke om du bare skal ut noen timer og bare trneger kaffekjelen fra trangiasettet. Tror begge skal få plass nedi kjelen. Så da har man en stand alone brenner også.

Jeg handlet et slik kit igår, så blir spennende å se hvordan det er å montere sammen Skal prøve å huske på å gi tilbakemelding når det er gjort

Fikk mulighet til å ta en overnattingstur. Valget ble nærområde, reiste ut på ettermiddagen etter at pliktene var unnagjort. Fra Sundvolden kjørte jeg ca 6-7 km mot Åsa. Ved ferista er det parkeringsplass. Turen er merket meget bra. Link turbeskrivelse fra ut.no Link til lommekjent.no Bratt og løst, men wire til og holde seg i siste stykke. Er nok luftigste turen i hele Nordmarka. Ifølge iPhone er turen 75 etasjer opp. Hadde tenkt å overnatte på øya, men mye vann, gjorde at jeg ikke tok sjangsen på å hoppe fra stein til stein ut. Valgte å overnatte ved Migartjern, grunt vann med mye siv og planter. Vondt å fiske, så ikke vak, og fikk heller ikke noe fisk. Mye vind i perioder, men Trolltiden gjorde jobben. Våknet opp til nesten helt klar himmel. Etter en god frokost, pakket jeg sekken og gjemte den i skogen. Gikk opp bratteste stien til toppen av Gyrihaugen. Flott utsikt på toppen. Her kan man se "hele væla", dette er Nordmarkas desidert beste utsiktspunkt. Gikk så ned igjen på nordsiden. Fant igjen sekken, og trasket mot Skardtjernet. Flott rute som er en del i bruk, de fleste går denne veien ned, og Skardsveien tilbake til bilen. Jeg valgte å følge åskammen bortover, denne stien har et flott utsiktspunkt og er litt trolsk. Det er et naturreservat og stien er ikke ryddet for trær etc som ligger over. Lite brukt og møtte heller ingen på turen. Fulgte stien nesten til Retthella, før jeg tok gamleveien ned til mot Sundvolden. Beskrivelse fra 10 på topp Starten på turen, den grønne pila viser at det er en 10 på topp tur. Utsikt på toppen av Mørkgånga, som du ser på fjorden var det en del vind. Holdt telefonen utenfor kantenog tok bilde nedover. Det bilde alle må "ta". Tittet opp og lurte på om jeg skulle ta de 130 høydemeterene opp. Beste teltplassen var nesten midt i stien. men ikke folk - så jeg tok sjangsen. Øya i Migartjern sett fra Nord. Helsport Trolltiden syns ikke mye i skogen. Her er det et steinbord og steinstoler for å raste ved vannet. "Veien" ut til øya. Beste fiskeplassen er nok ute på øya, her er det også plass til et lite telt. Dessverre var vadeskoene hjemme. Iphone 6S sliter i mørke med å ta bilder. Våknet til sol og flott utsikt. Utsikt over Hole/Røyse Migartjern rett ned og utsikt mot Kongens utsikt/Krokkleive. Turen fulgte åskanten bortover. Finnemarka i bakgrunn. Hønefoss/Ringerike Dette viser grovt ruta jeg fulgte,

Søking etter youtube klipp kan være ganske spennende, men også veldig frustrerende. Ofte er det flaks som skal til for å finne de virkelige godbitene. Mine "krav" for en god film er ofte ikke det som de fleste er interessert i. De aller fleste filmene jeg finner handler om fiske, og man ser derfor en hel film med kun fisking. Andre igjen har ekspedisjoner over mange dager, som i seg selv er en kjempebragd men for meg som seer blir det litt kjedelig å kun se små klipp fra sted til sted, men det er selvsagt lagd for de som har vært på turen Minner for livet for de som har laget det og vært på tur, men blir litt kjedelig for meg som seer. Men her har jeg funnet en godbit av de sjeldne. Virkelig bra. Handlingen er satt til Canada, en kano og en kar fra Stavanger, 60 dager. Har kun sett i 15minutter men til nå har den virkelig vært over all forventning. Den har kommentarer underveis, bålkos og selvsagt filming av selve turen. I tillegg til storslagen natur. Så til de som liker slike filmer - Enjoy

Tenkte jeg skulle legge ved et par bilder og tilhørende historier. Det ble mange av dem så blir bare et par. Som sagt, man møter jo mennesker på tur og her blir historiene til. Etter noen dager i Lofoten med reisefølge ender vi opp på Bunæs stranda, en fantastisk strand med midnattssol og hele sulamitten. Jeg kommer en dag etter reisefølge da vi valgte forskjellige veier hit så hun hadde allerede vært her et døgn når jeg ankom denne stranden, hun har litt knappere tid enn meg og dette er torsdagen. Vi kom ditt på mandagen så vi prater litt rundt dette og bestemmer oss for at jeg blir igjen på stranden alene mens hun forsetter videre. Greit nok, fredagen er over meg og jeg tenker kanskje på å finne veien videre men så mens jeg nyter en lunsj og dertil kokekaffe så møter jeg på 2 familier. Han ene faren i denne familien legger merke til at jeg snuser og ymter frampå om han ikke kan bomme en prel, joda svarer jeg.. Viste seg at han hadde glemt snus fram til søndagen og med 4-5 unger på slep kunne dette bli en interessant helg. Jeg hadde nok av snus med meg så tilbyr han et par bokser og han sier at hvis jeg skulle bli på bunæs fram til søndag skulle han gi meg en skyss med ribben sin, da det bare går ferje hit. Tenker i mitt stille sinn at dette slår jeg til på, noen dager ekstra, pytt pytt, om jeg er her 3 uker eller 5 gjør ikke noe. Første kvelden blir jeg bedt over på hjerteskjell, dampet i rosevin med påfølgende popcorn lagd på bål. helt himmels måltid. Søndagen er over oss og Morten som han het, spurte om jeg hadde dårlig tid, neida svarer jeg.. Været er helt fantastisk, noe det hadde vært alle dagene i Lofoten mens jeg var der så da ble det noen flotte flotte timer på sjøen og moskenesstraumen. Fisk ble det også. Herlige familier dette her, knall vær og 5 timer på sjøen:) Vi hopper noen uker frem i tid og vi er på hjemreisen etter et stopp i Trondheim. Jeg skal til å sette meg på toget, finner seteplassen min og ved siden av meg sitter det en ung pen jente, jeg tenker at dette kan jo bli en fin togtur. Så feil kan man ta, da den tok en vending og ble mye bedre enn det kunne blitt med dette kvinnemenneske. Dette setter ting litt i perspektiv og har gjort at jeg tenker på ting litt anderledes, la meg starte: Etter å ha satt meg i setet ved siden av dette flotte vesenet av en kvinne så kommer det en skjeggete, ikke så velduftene som henne og heller snodig type fra Sveits som sier at det er plassen hans i følge billetten og hun har bare å flytte seg. Hun flytter seg og jeg hilser på denne kroppen som var alt annet enn en pen kvinne. Etter et par hyggelige høflighetsfraser viser det seg at begge vi to har gjort noe av det samme her i livet, sagt opp alt og er på tur, han er derimot på en litt annen tur. Han har gått fra Zug i Sveitz og hadde gått opp til Nordkapp, gått ned igjen til Trondheim men nå begynte kneet hans å krangle litt så han bestemte seg får å ta toget og båt over til Fredrikshavn fra Oslo. Dette var jo nattoget fra Trondheim men det ble ikke mye soving på noen av oss, praten gikk og kaffekoppene ble mange. Skal ikke skrive så mye mer, men kan si det slik at det ble delt noen synspunkter på livet, frihet, det å ikke være tilgjengelig hele tiden og rett og slett det å være menneske. Han her brukte ikke mail, han hadde ikke facebook eller denslags men han spurte om postadressen min, 3 måneder etterpå får jeg et håndskrevet brev fra denne karen om at han hadde gått fra Fredrikshavn og til Zuck igjen og var framme. Fantastisk. Det er sånne små historier som dette jeg har blitt servert igjennom hele året, store og små, har fått mange nye vennskap og kommer til å leve lenge på disse:) Jeg humrer fortsatt over Lofoten og vil tilbake, selv om det være mye opp og ned og et helvete til tider med tung sekk.