Vinnerliste

Tur til Rispingen på Osterøy rett utenfor Bergen i går kveld. Utsikt over Veafjorden og innover mot Stanghelle og Dale 3 fanastiske topper som ligger i 4 forskjellige kommuner. Korte turer til disse toppene med fantastisk utsikt. Fra Venstre: Hananipa (Vaksdal), Gullfjelltoppen (Bergen og Samnanger - Høyeste toppen i Bergen) og Bruviknipa (Osterøy)

Bestemte meg utpå søndagen at det var greit å komme seg ut. Dro hjemmefra i femtiden mot Forfoten i Østmarka, satset på at det var folketomt siden det småregnet. Møtte på en annen som var på vei ut med samme destinasjon, men han siktet seg inn på motsatt side så jeg fikk plassen jeg hadde sett for meg (halvøy, hvor jeg under oppsyn har hundene løs innimellom). Ikke lange biten å gå, fikk satt opp hengekøye og gitt dyra mat. Testet fiskelykken og fikk noen små abbor, viste seg at at den blå hunden hadde full samvittighet til å stjele de etter at jeg fått ut kroken... bånd på ham etter det når jeg fisket I går våknet jeg til morgendis og sol, nydelig dag - så noen som padlet dobbelt i en packcraft så ikke videre stabilt ut, der bakerste mann satt på kanten. Mistet noen sluker som vanlig (skjønner ikke hvorfor jeg bare driter i det og holder meg til dupp og mark) og fikk noen små ørreter, på dupp og mark, som såvidt holdt minimums målet på 25 cm. Slappet av i dag, fisket litt til og pakket sammen. Var vel hjemme rundt kl 18.00. Det som var litt trist å se er at stedet er relativt godt besøkt, noe som tydeligvis gjør at folk sager ned alt som kan ligne på ved. Så tre-fire relativt ferske stubber. Det jeg ikke skjønner er hvordan i h****e folk klarer å pakke sekker på ca 65L for noen dager? Min nye på 80 var propp full, ikke særlig tung, og jeg hadde ikke mye unødvendig med meg som tok volum.

Har akkurat kommet hjem fra ny tur i Fyresdal, denne gangen var målet å gå opp til et lite bortgjemt vann med stor fisk for å prøve å lure en voksen ørret. Det ble en fin tur og jeg fanget en sværing i håven!

En "finne frem popcornet" tråd, det var lenge siden

Kan legge inn litt skrytebilder også, så ser du hvor fint det er Edit: Og angående historiske steder. Fieldfarehytta var hvor Joachim Rønneberg (mannen som ledet Tungtvannsaksjonen under krigen), Birger Strømsheim og Olav Aarsæther bodde i nesten 1 år under krigens siste år. Anbefales som sagt å besøke! Du ser den på bilde nr 2. Rønneberg selv, som har vært aktiv friluftsmann både før og etter krigen, bygde opp igjen hytta og donerte den til DNT. Hyttevakta på Veltdalshytta når jeg var der forrige gang var forøvrig dattera hans!

Endelig årets første telttur! Det gikk ikke helt etter planen, det kan du lese om her

Jeg har begynt å bli lei av å bli samenlignet med Monsen her i bygda pga turlivet mitt, men nå ser jeg at du vil få det verre der du vil bli samenlignet med Bieber

Oppdatert bloggen med søndagens våte tur i Vestmarka, på kjentmannspostjakt etter Eikestøa i Store Sandungen, Tanumvollen og Urselva: Kjentmannsmerket: Eikestøa I Store Sandungen og Tanumvollen, Også Kalt Billingstadvollen og Urselva

Betimelige og interessante betraktninger om kulturen rundt sjølskryten og utstyrsflashingen som preger mye av fang&slipp-fiskingen som foregår langsetter vann og vassdrag i Norge og utlandet. http://harvest.as/artikkel/ufrivillig-fanget-pa-facebook Sjøl mener jeg at dersom du ikke har til hensikt å benytte deg av fisken du lander, så har du og lite eller ingenting i elva eller vannet å gjøre. Lek med (og skading av) levende vesener for sjølskryt/statusoppnåelse er i seg selv patetisk og forkastelig. På generelt grunnlag: Enten spiser du eller gir bort det du fisker, eller så finner du deg noe annet å gjøre. Biljard for eksempel.

I dag har jeg skrevet noen (forhåpentlig) gode råd til ferskinger på telttur. Klikk her for å lese

1. Pinsedag bar det ut i Vestmarka på kjentmannspostjakt. Været var særdeles innbydende denne dagen, med grå og tunge skyer som veide ned landskapet det la seg over. Jeg startet fra Vøyen og kjempet meg gjennom skyene rundt Semsvannet før jeg tok fatt på stigningen opp i marka. Det fine med sånt vær er dog at landskapet blir melankolsk, trollsk, stemningsfullt.....og vått. Heldigvis vekslet været hele tiden, slik at jeg kunne se fram til tider med opphold hvor jeg kunne gå meg varm igjen, tider med regnskyll som kjølte meg ned igjen. Jeg avsluttet turen med å klatre opp i toppen av tårnet til Skuibakken, men siden det ikke var noe snø igjen ble det dårlig med skihopping på meg. En fin tur. Ved Store Sandungen. Over Haveråsen. Mellom Butterudbonn og Grønland. Landskap i tåke ved Grønland. Ned Urdsdalen. Skuibakken.

Dårlig med sånne fantastiske farger fra Bergen i kveld, gitt - vindstille, dis og regn i lufta og ponchoen på etter kort tid. Kanskje bystyret burde gjøre noen fremstøt for å få innspilling av "Shades of Grey" hit?

Og jeg kan gratulere deg med at selveste Justin Bieber kjøpte hele 2 stk av det samme teltet til fullpris: http://www.tv2.no/underholdning/9176840/

Ikke prøvd dem. Fant dem bare når jeg surfet rundt etter andre tørkede ting Egg er en av tingene jeg bærer med meg, da de har ubegrenset holdbarhet og jeg har en sånn gul dings som gjør at de ikke knuser. Egg og bacon i skogen er ett høydepunkt på tur 🙂

Idag kom jeg meg så langt. Tretjærelukt langt opp i $%#@&kr nå.

Ny dag og nye muligheter!! Dagens tur gikk på Blefjell og opp mot sigridsbu. Turen varte i 3 timer og 17 min. Gikk 9,3 km og 450 høydemeter med småen. Ser det er muligheter for fiskekort også 😊

Jeg har et kuppeltelt som har vert brukt i mange år, både i lavlandet og på fjellet, sommer og vinter. Et gjennomgående problem med disse teltene er at de ofte har alt for lite fortelt. Et tunneltelt har ofte et bedre fortelt som gir plass for ryggsekker etc. Jeg mener at et fortelt bør være så stort at du kan legge inn sekkene til de som skal bo i teltet og fremdeles kunne bevege deg inn og ut av teltet uten problemer og uten å kravle over bagasje og kokeutstyr. Fordelene er vel at de fleste kuppeltelt står rimelig bra bare med stengene montert. Du trenger ikke feste en masse plugger og barduner for at det skal holde seg oppreist. Etter mange år, først med hustelt og så kuppeltelt så har jeg nå skaffet meg et par telt av tunneltypen. Her er et bilde av mitt første kuppeltelt.

Fantastisk i Femundsmarka Etter mye planlegging og pakking var alt klart, åttte-ni timer bilkjøring ventet. Jeg gledet meg VELDIG til å komme inn i Femundsmarka nasjonalpark for første gang. Det var så mange spørsmål jeg ville få svar på, hvordan er det å finne teltplass?, hvordan blir fiske?, hvordan er terrenget å gå i?, jeg vet at det finnes områder med mye blokkstein, men hvor? Kommer jeg til å treffe mye folk? Hvordan blir været? Alle disse spørsmålene (pluss mange flere) vil jeg få svar på i løpet av turen. Informasjonskilt om narsjonalparken Det var ettermiddag og vi (jeg skriver «vi» fordi pappa var med, det hadde jo vært litt rart om jeg hadde kjørt alene, jeg er tross alt bare fjorten år) kommet så langt som til Alvdal. Her sov vi en natt hos noen venner. Vi kler oss omog venter på ferga Fergen (Femund 2) går klokka 09.30 fra Synnervika til Røa, dermed ble det en tidlig avgang fra Alvdal (det er nemlig et lite stykke å kjøre). Klokka 06.00 våknet jeg, og klokken 06.30 var vi på vei til Synnervika. Her ble det spist noen skiver som en rask frokost før fergen kom. Vi traff også en hyggelig kar her på kaia (hei til deg!). På fergen spiste jeg en nydelig vaffel som jeg sikkert kommer til å sette enda mer pris på hjemturen. Femund II Turen opp til Røvollen turisthytte gikk ganske fort og greit, men det skal sies at sekken ikke var lett! På vei mot Røvollen Tung sekk! Krysser Røa Røvollen Videre gikk fulgte vi turistforeningens sti opp til Røvolltjønnane. Røvolltjønnan-stille og varmt! På veien kom jeg så nærme et reinsdyr at jeg nesten kunne ta på det! Reinsdyr Vel oppe ved Skogtjønna satt vi opp leir, etter en lang etappe var magene skrubbsultne, pølser og ris sto på menyen i dag, det smakte herlig! Mat til to personer! På kvelden var det tidvis litt bris, men ingen vak. Vi forsøkte det meste uten hell. Neste morgen var det skyfri himmel og ikke et vindpust, jeg så røya vake og spise fluer i vannflata. Det var nytteløst med sluk og spinner i slike forhold, tørrflue ville muligens vært nøkkelen (har noen tips til hvordan man kan fange røya, så skriv gjerne en kommentar!). Prøver stanga på kvelden ved Skogtjønna Da leiren var pakket ned tok vi turen mot øvre Roasten. Utsikt over Roasten Her traff vi en hyggelig kar på en av hyttene som kan leies. Vi slo oss ned en liten stund her og spiste lunsj. Han tilbød å ro oss over på nordsiden av Røa, vi takket gladelig JA. Vi sparte mange timer med gåing eller en skummel vading over Røa, da vi bare hadde 5 dager til rådighet. Fyren vi traff tipset oss om Roastbua (en åpen koie), den var ledig og vi bestemte oss for å ligge her for natten da de meldte regn den natta. Roastbua Før kvelden gikk vi en tur opp til Gislehåen for å prøve noen kast. Her dro pappa opp en Gjedde på 1,6 kg. Denne beit på møresild. Vi hadde aldri forsøkt å spise Gjedde før, så vi tok fileter og tok sjansen. Første Gjedde på turen Da vi kom ned til Roastbua igjen tok vi noen kast ved innoset til Roasten. Plutselig ropte pappa «Isak, hent håven, jeg har fisk på!». Jeg løp bort og stakk håven ned i vannet og fikk opp en fin og feit ørret, den var ikke av de aller største. Denne beit også på møresilda av en eller annen rar grunn. Første ørret på turen Stekt ørret og ris Dagen etter tok vi turen lenger opp i vassdraget, vi fulgte bekkene fra Gislehåen oppover til noen vanner. Det første av disse vannene var et typisk Gjedde-vann. Jeg forsøkte med møresilda pappa hadde fått fisk på tidligere på det første kastet. Vannet var klart og blikk stille, etter noen sveiv kunne jeg se sluken nærme seg land. Plutselig så jeg et beist av en fisk komme etter møresilden, det var en Gjedde, den nappet og jeg gjorde et kraftig mothugg, kampen var i gang! Jeg hadde bremsen på snellen passelig på, men denne fisken merket den ikke en gang! Bremsen ble strammet så kraftig at jeg selv ikke klarte å dra den ut. Etter noen minutter trodde jeg Gjedda var utkjørt, pappa prøvde å håve den, men så sprellet den vilt og hoppet ut av hoven. Etter å ha fått den inn til land igjen fikk vi håvet den opp på land. Vekten stoppet på to kilo! Min Gjedderekord Gjedda sammenlignet med vekta i størrelse Skarpe tenner Etter Gjedde opplevelsen gikk vi videre langs Storbuddhåen, her var det mye blokkstein og vanskelig å gå, det ble ingen fangst her. Her var det ikke langt unna at jeg sovnet! Da vi hadde kommet ned til Roastbua igjen tok vi noen kast på nordsiden av øvre-Roasten. Her dro jeg opp to feite og blanke ørreter som ble veid til 300 og 500g. To ørreter til, største på halvkiloen Av disse to ble filetert og kappet opp i små terninger og puttet oppi Lofoten fiskesuppe. Dette måltidet smakte herlig. Fin farge, men ikke røde Klokken 10.00 neste dag var vi klare til avgang. Vi gikk langs hele nordsiden av øvre-Roasten og fulgte en bekk opp til Litlsjøen. Her fant vi en fin leirplass på vestsiden av vannet. Leiren ved Litlsjøen Utsikt fra teltet Pappa tok første kastet med en lillauren spinner. Plutselig rykket det kraftig i stangen hans, og jeg sveivet inn så fort jeg klarte og løp bort med håven. Det var en fin abbor som ble veid til ca.500g, ikke dårlig! En av abborene herfra Etter noen timer med fisking stoppet vi, resultatet var fem abbor på rundt halvkiloen og to litt mindre, dette var mer en nok til en god fiskemiddag! Det smakte himmelsk med stekt abbor og ris. Kvelden ved Litlsjøen var fantastisk, jeg nøt hvert eneste sekund! Da var allerede siste morgen kommet. Jeg startet dagen med to store porsjoner med havregrøt, dette skulle bli en lang og tung dag. Havregraut-herlig! Etter at leiren var blitt pakket sammen bestemte jeg meg for å ta et kast med stangen som en avskjed. Jaggu beit det også på det ene kastet, en abbor på 500g, den fikk svømme ut igjen. Ned til Roasten tok vi en annen vei en opp, vi krysset ned på skrå istedenfor å følge bekken. Jeg lurte veldig på om det var mye blokkstein, men det viste seg å gå bra. På kompasskurs mot Roasten Store blåbær På vei hjem langs nedre-Roasten tok jeg noen kast, men fisken ville ikke bite, det er vanskelig å få fisk i så store vann fra land. Fin strand Molter Etter noen timer med pesing var vi nede på Røvollen igjen. Her tok vi en god pause, fylte drikkeflaskene og fylte på med noen kalorier. Vi bestemte oss for å ta en annen vei ned en vi gjorde opp til Røvollen, vi ville gå langs Røa og muligens fiske litt i kulpene på veien. Stien langs Røa syntes jeg var veldig fin. På vei nedover langs Røa I de øverste kulpene var det ikke noe fisk å få, men da vi kom litt lenger ned fikk pappa en fin ørret på, men vi mistet den. Denne fungerte helt klart best på turen Da vi kom ned til brygga ved Røa, pakket vi sammen stengene og lagde oss en real turmat hver. Matlagrene var rimelig tomme nå. Klokken 14.45 kom Femund 2 og hentet oss. Teorien min om at vaflene ville smake enda bedre på hjemturen stemte! Jeg kjøpte også en kald cola på hjemturen, det kan jeg anbefale etter noen dager i bushen! Det lille eventyret i Femundsmarka var over for denne gang, jeg har kost meg hvert eneste sekund av turen, jeg kan love at det vil bli flere (og lengre) eventyr i denne nasjonalparken! Nå venter en god del timer i bil. Ruta vår-fordelt på fem dager Les hele innlegget og andre turer her:)

Vadet selv nedstrøms Grislehåen for ni år siden, nå som jeg har blitt eldre og latere ville jeg gått i rundt

Jeg hadde ikke hørt om Warmpace før jeg leste om dem her på forumet for ganske kort tid siden så pris har jeg ikke fulgt med på. Kjøpte long + wide versjonen og er egentlig fornøyd med at den landet akkurat under to tusen med den rabatten. Den kom for øvrig i posten i dag, så kjapp levering Har bare prøvd den på sengen og lengden virker helt ok, får ikke hetten helt ned til neseroten uten at føttene presser ørlite mot bunnen, men den dekker hodet med god plass til beina for en kar på 197cm og 47 i skostørrelse. Den var merkbart videre enn Alta posen så jeg tror det kommer til å bli lite klaustrofobi, og pakkstørrelsen var slik at jeg begynte å le litt for meg selv, får ingen problemer med å gjemme den i sekken, det er helt sikkert. Satser nå på at jeg får prøvd den utendørs før vi skal 3 uker i skauen.

Det er sti på begge sider av Roastensjøene, men de er ikke merket på noe vis. Jeg vet ikke om det er greit å vade over ved innoset i Øvre Roasten, men det er en mulighet noen hundre meter lenger oppe, i Grislehåen, like ved oppsynshytta der. Jeg ville heller hatt camp 1 på sørbredden av det store Røvoltjønnet. Fine plasser på og ved det lange neset der, dvs at dere følger stien på sørsiden av det vannet. Følger dere stien på sørsiden av Roastensjøene og sørsiden av Nedre Røa bør dere også prøve å fiske i Vassviktjønna og Svarttjønna. Stien på sørsiden av Nedre Røa er ikke merket på kartet, men den er svært tydelig. Den brukes av de som bærer kanoer/kajakker langs Nedre Røa og starter omtrent ved hytta lengst nordvest i Nedre Roasten, i vika der. Det er lagt ut klopper å gå på på myra sørvest for Svarttjønna. Denne stien langs sørsiden av Nedre Røa gir også gode fiskemuligheter i håene nedover da stien går tett på elva i motsetning til T-stien på nordsiden. Vading over Røa like nedenfor oppsynshytta i Grislehåen:

Men må og sei at mumieformet sovepose er ut for min del. Skal bare ha "envelope" heretter. God plass til beina og muligheter for å snu meg er viktig for meg.

Alminnelig telting (en til to netter på samme sted, en og en bruker/telt) er helt lovlig i naturreservat. Dersom telting ikke er lov er det opplyst på stedet. Sanking av ved til bål derimot er langt strengere regulert. Som regel kan man da bare bruke nedfallsvirke, og ofte kan man heller ikke ta tørrgrana som står så fristende til.

Er det eg har gjort før, men har som regel vore turar der maten har reist saman med meg og eg slik har hatt ein viss kontroll. No veit eg ikkje korleis det eg sender i Juli ser ut før eg sjølv kjem etter 19 august...

Er hjertens enig med Nordhauk. Jeg setter ut fisk som ikke holder minstemål, eller om det er en storfisk som har en funksjon i å holde bestanden i vannet, men å dra på tur for ren fang-og-slipp, det regner jeg som uetisk. Jeg skjønner ikke hvorfor noen prøver å kvele en diskusjon med disse popcornhintene. Dette er tross alt et forum på nett for meningsutveksling og diskusjon.

Vi har ei familiehytte ved sjøen, hvor utallige søsken, nevøer og nieser har fått sine første stenger og sneller. I en krok i sjøbua ligger det en kirkegård av lukkede sneller. Skit alt sammen. Da min datter var fire år arvet hun en åpen haspel fra meg. Det gikk greit fra første dagen. Jeg lot henne fiske med jigg den første tiden, da denne ikke så lett setter seg fast.

Da har jeg bestillt en 300, kommer i posten on en dag eller to. Skal komme med en oppdatering om hvordan en laaaaaang person passer i den

Har bare svære 6-8000 sneller i åpen haspell, jeg bruker multiplikatorsneller selv. Også har ejg en liten en i 500 størrrelse men den vil jeg ikke ha i saltvann Får kjøpe en billigsnelle og se hva som skjer. Og så ha den lukka på lur i tilfelle det skjærer seg og ender i gråt og tenners gnissel...

https://snl.no/måkemark

Etter at jeg har tørket eggeblandingen kjører jeg den i hurtigmixeren slik at det blir et fint pulver. Deretter fryser jeg den i porsjoner. Har en porsjon igjen fra sist jeg var ute. Den tok jeg opp fra fryseren 22 mai. Den har da vært "ute i det fri" i 15 dager. Skal teste den ut i morgen. Tar også en telefon til mattilsynet. Kanskje treffer jeg noen der som kan si litt om dette. Men hva er tidsperspektivet ditt?

jada har sett makk i ørret mange ganger, og der er nok måsemakken du refererer til, måsejæveln som drit makk i fiskevannan. det og grave ned slog er ikke dumt, min bestemor sier til meg at slogen skal graves ned og måsen må skytes. mye god kunnskap hos den eldre generasjon:)

Vennefest på XXL igjen 7. og 8. juni. 25% på "alt".

Takk til siste taler som traff spikeren på hodet på så mange måter. Debatten om miljøvern og at vi stadig vekk skiter i vårt eget reir gikk litt av skaftet, men er relevant nok. Friluftsfolk er mer enn gjennomsnittet opptatt av klima og miljø, så vi får vel prøve å holde temaet videre sånn noenlunde innenfor de rammene... Jeg må innrømme at jeg selv har forurenset mye i min yrkeskarriere - noe jeg ikke er så stolt av i dag, men som jeg var kry over den gangen. I min ungdommelige dumskap. Men det er lett å være etterpåklok. Man visste vel heller ikke bedre, men noen gjorde jo det. Miljøvern var jo et hett tema alt på 70-80 tallet, men det var ikke noe man ønsket å identifisere seg med.. Det var ikke mainstream akkurat... Så det eneste jeg kan gjøre til bot og bedring er å plukke søppel når man ser det, ta det med seg, og forsøke å lage mindt mulig avtrykk etter seg der man ferdes - til sjøs eller til lands..Det er heldigvis en annen holdning blant de som kommer etter oss til å ikke kaste søppel i hav eller hvor det nå enn måtte være så det er håp for fremtiden sånn sett..

Denne tråden var såpass langt off topic allerede, så jeg har ikke all verden dårlig samvittighet for å dra den litt lenger.. Den mest sannsynlige teorien er at neandertalerne faktisk ble utryddet av "det moderne mennesket". Kan ha skjedd både gjennom regelrett nedslakting, eller at de ble utkonkurrert av en intellektuelt overlegen konkurrent. Det var forresten litt samkvem over grensene, så vi har alle sammen noen få prosent neandertalgener i oss. Enkelte hevder for øvrig at neandertalerne er ikke utdødd i det hele tatt, og at deres leder for kort tid siden ble valgt til president i USA...

I dag har vi en relativt lav vulkansk aktivitet på jorden i forhold til hva det har vert i tidligere perioder, men i tillegg så slipper vi ut store mengder klimagasser fra andre kilder. Dette fører til å øke oppvarmingen av luft og hav og vi har allerede sett hvilke konsekvenser dette har for permafrosten i nordområdene. Da istiden endte for rundt 12 000 år siden og klimaet ble varmere, økte havnivået. Permafrost på land ble havbunn, og en langsom tining startet. En av grunnene til at denne permafrosten ikke har tint fullstendig opp, er at vanntemperaturen i bunnen av f.eks. Karahavet er så lave som - 0,5 grader. Men det kan snart endre seg. Jordens indre er varm og tiner permafrosten fra bunnen og oppover. Det kalles geotermisk oppvarming og det skjer hele tiden uavhengig av menneskelig påvirkning. Kalde vintre på overflaten har, frem til i dag, bidratt til at den totale mengden permafrost ikke reduseres. Globalt så vil tinende permafrost frigi store mengder metan (CH4) og karbondioksid (CO2) som tidligere var innefrosset i bakken. Disse gassene vil forsterke drivhuseffekten og bidra til å øke temperaturene enda mer og gi det varmere klimat en selvforsterkende effekt. Permafrost finnes mange steder i verden, men den er særlig utbredt langs en 7000 kilometer lang kystlinje ved den arktiske kysten av Øst-Sibir. Utslippene av klimagasser fra disse områdene er beregnet til å være ca. 44 milliarder kilo per år. Til sammenligning er utslippene fra fossile brennstoff 6000-7000 milliarder kilo drivhusgass årlig. Utslippene fra permafrosten er derfor små i forhold. Men poenget er at man ikke kan styre utslippet fra permafrosten. Den sørlige grensen for permafrost kan, i noen områder, bevege seg mange hundre kilometer nordover i dette århundret. Tiner de enorme myrområdene i Sibir og Nord-Amerika vil de slippe ut store mengder metan og karbondioksid til atmosfæren. Det er vanskelig å si hvor store utslippene blir, siden det avhenger av mye forskjellig, bl.a. jordfuktighet. En slik opptining av permafrosten vil også forandre vegetasjonsdekket og gi forandringer for dyrene som er avhengig av denne vegetasjonen. Sumpområder, som er viktige for flere fuglearter, kan tørke ut fordi permafrosten ikke lenger er en barriere for overflatevannet og det dreneres ned i grunnen. Viktige beite- og hekkeplasser kan forsvinne. For menneskene vil veier og hus som er anlagt på permafrost ødelegges. Både havet og de store skogsområdene på jorda tar opp mye CO2, men når både regnskog og de enorme barskogområdene i nord stadig reduseres så minker selvfølgelig skogens påvirkning. Når havet tar opp store mengder CO2 så blir vannet surere, altså en lavere pH. Dette fører til at muslinger og krepsdyr får problemer med å danne nytt skall, og uten et hardt skall så overlever de ikke særlig lenge. Krill er et krepsdyr som da kanskje vil forsvinne og krill er et av fundamentene i den marine næringskjeden. Et varmere hav fører også til at mer varmekjære marine dyr beveger seg lenger nordover. Dette kan kanskje være bra for noen typer fiskeri. F.eks. så ser det ut til at tunfisken, makrellstørja, igjen vil bli å finne langs vår kyst, men torsken vil kanskje forsvinne eller finne seg andre gyteområder og f.eks. så har nå spekkhuggere, på grunn av reduserte isforhold, begynt å beite på narrhval i en utstrekning som aldri har vert registrert før. Dette vil kanskje kunne føre til at narrhvalen utryddes. De langsiktige konsekvensene av den globale oppvarmingen vil kunne bli katastrofal for både dyre og plantelivet på jorda, men dette har skjedd også i tidligere tider og jorda har evne til å reparere dette bare den får tid nok. Hvis vi tenker oss at vi når en maks. temperatur i denne varmeperioden i løpet av noen hundre år, i stedet for om ca. fem tusen år, så vil det sannsynligvis ha stor betydning for menneskenes og mange dyre og plantearters fortsatte eksistens, men jorda vil sikkert reparere dette og om ca. 100 000 til 150 000 år. Etter en ny istid, så vil vi igjen ha en jord som vil kunne fungere bra. Men da er det kanskje andre dyregrupper som vil dominere faunaen og de få menneskene som er igjen vil kanskje være nødt til å leve nesten på steinalderstadiet.

Fra Lluçà gikk jeg til Ripoll, tok to etapper i henhold til guideboken i ett, og fikk meg en fin tur i et landskap preget av mystikken som tåke og tunge skyer etterlater seg. Førsteinntrykket av Ripoll var av en noen sliten og litt fattigslig by, men etterhvert ble jeg mer og mer finstemt til stedet og trivdes bedre. Vandringen bar meg høyere opp i skylaget og tåken, forbi kirker som ligger langt unna allfarvei, og små grender og gårder. Santa Margarida de Vinyoles GR1 Sendero Historico dag 44, fra Lluçà til Ripoll: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/lluca-ripoll.html.

Godlidalshytta har jeg en stor plan om å få kommet meg til jeg også, men her gang jeg legger plan om å dra dit så skjer ting som gjør at den endres. Men må få kommet oss dit en gang. Var det flere enn dere der eller fikk dere hytta helt for dere selv? Nærtur i dag. Begynner å bli tørt og greit å gå til fots i skogen.

Ikke greit å trykke liker på den... Finnes knapp for god bedring?

Nordre Dyttholknatten i Vassfaret, vanligvis en eventyrlig utsikt herfra, men lavtliggende skyer dekker over dalen, men videre innover i høyfjellet er sikten brukbar

Ja, det er nok dessverre penger som ligger bak mye av det vi gjør, eller velger å ikke gjøre, eller rett og slett velger å lukke øynene for. Jeg tror at mye av den holdningen stammer fra tullete idéer som "evig vekst". Man kan ikke vokse evig på et begrenset areal, det sier seg selv, man trenger ikke være matematiker for å skjønn at man får bare 1.5 liter sand ned i en 1.5L Cola flaske. Så kan man selvfølgelig fylle på litt vann for å fylle tomtrommet mellom kornene, men så er det stopp. Jorden er en Cola flaske i så måte, den er begrenset til egen størrelse. Man kan ikke utvinne så mye gull man ønsker fra denne planeten, for den har bare en X mengde tilgjengelig. Det er også bare plass til X mengde partikler i luften før ting begynner å skje med noen levende organismer. I hine hårde ble det angivelig brukt undulater for å kontrollere luftkvaliteten i gruver, når undulaten segnet om var det på tide for mennesker å komme seg ut. Dagens samfunn på globalt nivå later jo til å se på undulatene segne om en etter en uten å ta affære, for det er jo litt mer gull lenger inne i gruven. Billedlig talt altså. Så lenge massene er med på idéen om "continued growth", og vi fortsetter på samme vis uten å gjøre aktivitetene vår mindre miljøbelastende, så vil man møte en eller annen form for vegg et sted, det går ikke lenger. Problemet er at denne veggen ikke står på samme sted for alt og alle, og de som ikke har møtt den enda ser ikke alvoret.

Da var innlegget fra femdagers turen i Fyresdal og Nissedal i Telemark ute! Dette var en av de sjeldent fine opplevelsene, jeg hadde bra vær (bortsett fra siste dagen da jeg våknet to timer tidligere enn normalt av lyn og torden i alle kanter) og flott fisk ble det også! Sjekk ut innlegget her!

Telttur med min sønn i helgen i fantastiske Hausdal, Bergen. Tok bussen i går til Gullbotn og gikk over Gullfjellmassivet via Gullfjelltoppen 987m, Gullfjellet 914m, Søre Gullfjelltoppen 962m, Sydpolen 952m og ned til Hausdal hvor jeg slo opp teltet ved Stora Brekkevatnet. I dag gikk jeg opp til Sauafjellet 539m før jeg gikk ca. 5km gjennom denne fantastiske dalen til Hausdalen parkering hvor jeg tok bussen tilbake til Bergen sentrum.

Vi tok oss 4 dager med packrafting og villmarkshygge på Skrim denne uka, fantastisk vær selv om det blåste litt for hardt for packrafting to av dagene. Dårlig bett på fisken som endte med to små ørretpinner. Isen hadde gått for en ukes tid siden og det lå litt snø i skyggesidene, da er det den beste tiden å stikke opp hit syns jeg så slipper man knotten som kan herje vilt oppi her på visse tider om sommern. Nå var det en og annen Bibio og sommerfugler som suste rundt Tipp topp hyggetur på en sjarmerende plass.

Vi tok en ekstra tur opp til Bangsberget denne uka, dog noe senere på kvelden enn ellers. Utsikten glemte vi visst å ta bilde av, men på veien ned var det et fin flammende oransje lys som klarte å snike seg inn mellom trærne. Helligdag på torsdag og fri på fredag ga muligheten for en tur jeg har tenkt på lenge. Klokka var vel rundt åtte på kvelden når vi satte kursen mot Øyungsfjellet, noe som skulle vise seg å bli i snaueste laget, takket være en del myrområder og mye smeltevann. Hvor stia ble av den siste halvannen kilometeren er det ingen som vet . Planen var å gå seks topper på over 1000 meter, noe vi først gjorde etter en natt på den lille koselige Godlidalshytta. Jeg ble positivt overrasket over området, spesielt rundt Taterungskampen og nordvest mot Rondane. Det frister å fortsette turen videre en annen gang. Siste bilde ble visst en snap, så kvaliteten er så der. Det blir helt klart flere turer i dette området.

Mens min sønn og jeg var på vei opp til toppen på det høyeste fjellet på Kreta (Ida 2456m) i sommer gikk jeg faktisk å lurte på hvordan vinteren egentlig er her. Etter vi kom hjem begynte jeg å undersøke. Fant etterhvert ut at Kreta kan være et bra sted for toppturer på ski. Jeg begynte å kontakte folk på Kreta som driver med toppturer og fulgte deres innlegg på sosiale medier. Det viste seg at denne sesongen var sjeldent bra. For å gjøre en lang historie kortere fikk jeg ikke muligheten å dra nedover før på Påskeaften. Da Påskeaften kom satt jeg på flyet til Kreta. Spent som få. Jeg hadde fått beskjed om at snøforholdene var 'amazing', men var skeptisk til hva som er 'amazing' for en fra Kreta. Hadde fått med meg ei venninne som tok sjansen på å bli med meg på denne turen. Vi hadde booket et hotel i Rethymnon som er ca. 1t å kjøre til fjellkjeden Psiloritis. Psiloritis består av flere topper over 2000m hvor da Ida er den høyeste på 2456m. 1. Påskedag satt vi i leiebilen på vei oppover fjellene. Siden det var under ett år siden jeg var her sist visste jeg at jeg kunne kjøre opp til parkeringsplassen på Psiloritis Refuge på ca. 1550m. Var veldig spent på vei opp og håpet vi ikke måtte bære skiene langt fra parkeringsplassen. Da vi kom opp til ca. 1400m kom vi ikke lenger pga snø! Jeg jublet! Det viste seg å være mer enn 1000 høydemeter med snø. Ikke bare det, men det var lett slusj på passe hardt underlag. Nedkjøringen viste seg å være helt i toppen av hva jeg har opplevd denne sesongen. Temperaturen nede ved havet var godt over 20 grader og temperaturen i vannet var helt grei. Ganske så herlig å avslutte en topptur med et bad i havet. Det var dog ganske så kaldt på toppen, så det er stor temperaturforskjell mellom bunn og topp. Vi var på en tur uten ski også som jeg anbefaler. La ved en video fra den nederst i innlegget. Skal garantert tilbake til Kreta for å gå toppturer på ski og håper på like bra sesong. Da skal jeg utforske White Mountains som jeg ikke fikk gjort denne gangen. Denne videoen er fra toppene Ida 2456m og Agathias 2424m som ligger rett ved siden av hverandre. Her kom vi ikke lengre pga. snø. Mer enn 1000 høydemeter på ski ventet på oss. Da var det bare å legge i vei Det ble ganske så varmt oppover. Den andre dagen vi var her møtte vi to på vei ned. De stoppet og virket lettere sjokkerte over å møte noen på topptur her. Da vi sa vi var fra Norge ga de seg over og syntes det var kjempekult. En hvil med en Mythos på 2000m Toppen på fjellkjeden Psiloritis, Ida Herlig nedkjøring Toppen på Agathias 2424m Under er en video fra fjellturen vår på Gingilos som starter ved restauranten på Xyloskalo ved inngangen til Samariaravinen

Tok min lille valp med på hennes første telttur fra i går til i dag. Hun har lært to nye regler: 1. Du skal ikke være i nærheten av bålet og 2. Du skal gå over, under eller rundt bardunene, ikke forsøke å gnage deg igjennom Kjempestas, mye nytt å se på og oppleve og ender og gjess er alltid fin underholdning for en liten tass.

Nærtur i Ronja Røverdatter-skogen, ganske så rett utenfor døra mi. Et glimt av den lokale fauna: The hills are alive with the sound of .... frosker. Som gjorde det frosker gjør for å bli froskemamma og froskepappa. Heisann... Blir du hjem og ser på frimerkesamlinga mi? En nydelig, finfin dag for både frosker og mennesker

Ullgenseren min får du aldri! ....selv om jeg etterhvert har kjøpt en haug med andre produkter som er lettere.......

Vi filmet vår tur i sommer, og nå er første av 12 episoder ute på bloggen 🙂 Hvis dere har lyst å se to turjenter "erobre" Trønderlag, så ta en titt her; https://grensedager.wordpress.com/2016/12/03/episode-1/

Har 8 stk primuser hvorav 5 stk kan brenne alkylatbensin. De tre siste er gassbrennere. Soto Muka Stove, 2 stk optimus 111T, Coleman Peak Apex 2, MSR Dragonfly, MSR Windpro 2, Jetboil Minimo og en BRS 3000T toppmontert brenner. Jeg har egentlig 9 stk, men siden den ene kun er en komplett brenner av gammeltypen 111, så kan den kanskje ikke regnes med. Har den liggende som reserve. Aldri brukt, ligger innpakket just in case. Dette er jo en parafinbrennernog jeg har fått mer sansen for bensinbrennere så begge mine 111 er montert med 111T brennerhoder. Forresten overrasket over hvor bra Optimus 111T fungerer med alkylatbensin. Brenner renere og leverer god effekt. Alle brukes iht hva slags kokkelering som kreves og hvilken årstid som er. Jeg skiller da på dagtur/jakt, helgetur og lengre turer ift årstiden. I tillegg tenker jeg på hvilket telt som skal nyttes. Kan med sikkerhet si at Soto Muka Stove ikke er en egnet primus for bruk i et Hilleberg Akto telt, der er Coleman primusen evt Optimusen genial. Soto har en særdeles høy flammeføring som gjør det noget mer risikabelt å fyre inni forteltet på Aktoen. Inni Keron 3GT kan alt fyres uansett, så der er det mer hva jeg ønsker. Kjelt å variere. Vedlagt bilde av 4 bensinsaker som tilsammen leverer nærmere 13000w når de fyres opp samtidig. Garasjen ble faktisk merkbart varmere etter en times tid