Vinnerliste

Først; Slik se en ung tur fanatiker ut. Selv om det var tett regn og tåke så skulle han ut! Det var bare for far å pakke sekken, stoppe på Esso for å kjøpe ferske boller og sjokolade. Så gikk turen opp til Knutetoppen/Kongsberg. Som man ser så var det tåke ja Og ja, han maser på tur allerede i morgen....

Nydelig tur i Åmli traktene i Austheiene Dette var min første tur i Aust Agder Turistforening sitt område i Austheiene, nærmere bestemt rundt Skarsvassbu i Åmli. Kjøreturen for å komme dit er i seg selv verdt en tur da Setesdalen leverer i all sin prakt på denne tiden av året. Med litt tåkeregn i luften ble også alle lukter forsterket på vei opp og gav en ekstra dimensjon til turen. Stien frem til Skarsvassbu er veldig godt merket og man har vært flinke med å legge klopper på myrete områder, bra jobba AAT! Vel fremme ved Skarsvassbu legger jeg meg ikke inn på hytta men setter opp camp litt bortenfor. Planen var å sove under åpen himmel, så jeg satte opp teltet som en nødløsning i tilfelle det begynte å regne. Og jo da, regnet kom kl. 0030 og jeg måtte flytte meg inn der. Neste gang tar jeg tarpen med heller i skogsområde som dette…. Her er link til AAT hytta Skarsvassbu på UT.no – besøk Austheiene du også, det anbefales på det sterkeste!!

Tur i tåke. Den siste tiden har jeg gått våt på beina omtrent hele tiden. Gore-Tex`en på mine Alfa Walk King har tatt kvelden etter bare noen måneder. Jeg tok skoene i bruk i slutten av oktober i fjor. Egentlig hadde jeg da to par. Det ene, som jeg har brukt til nå, er akkurat litt for korte. Storetåa tar borti nedover bakker, og jeg har kjent det godt noen ganger. Broderen mente at den nye modellen av Walk King var den lille biten større, så jeg kjøpte et par. Det er jo litt tris å ha et par sko som ikke blir brukt. Jeg har i vinter likevel gått med det paret som altså er litt for små. Til nå. Små sko er greit, men lekk sko er pyton. I hvert fall mener bestyrerinnen at våte sokker og ragger lukter pyton. Det er nedlagt forbud mot å ha våte sokker på varmt baderomsgulv - uten gassmaske tilgjengelig.... Med to dager i heia, og tur planlagt for mandag 2. pinsedag, hvor burde jeg gå søndagen? Med nye sko, synes jeg det muligens var best å holde seg ikke for langt fra dørstokken. Det hender at nye sko gir problemer. Av det jeg kunne se, så ville det være tåke og vått lengre oppe, men muligens ikke mye regn. Det var også omtrent det været YR melte for Synesvarden. Perfekte forhold for å gå inn nye sko. Vått uten regn. Det var tåke. Mye tåke. Tett tåke. Enkelte plasser kunne jeg ikke se mer enn omtrent ti meter. Det må være svært lenge siden jeg har gått i tettere tåke, om noen gang. Og jeg trengte jo ikke å gå hele turen fra Toppdal til Steinkjerringå og tilbake. En tur på 14-15 kilometer, og som normalt tar rundt tre timer. Skulle skoene ikke helt passe, kan jeg jo snu. Nå laget ikke tåka noe problem, utenom at den også inneholdt vann. Det kom litt regn av og til. Nok til at jeg beholdt jakken på, men i de tørre periodene ble det varmt og klamt med jakke på. Hva med de nye skoa. Å ta på et par nye sko, kan være en litt "trang" opplevelse. Disse var trange, men satt som støpt. Det er slik jeg husker nye Walk King. De passer nesten perfekt på mine føtter. Jeg har prøvd andre sko, sist fikk jeg et slemt tilfelle av Achilleshel. Noe jeg helst vil slippe. Men som sagt, disse passet bra. Nå er den ene foten noe bredere enn den andre. Jeg brakk stortåa en gang, og resultatet er en knoke på venstre foten. Med de nye skoa, ble det en "knekk" i lilletåa for hvert skitt. Ikke vondt direkte, men ubehagelig. Skulle jeg ikke kunne ta i bruk skoa på grunn av denne knekken? Jeg fikk prøve. På Synesvarden var det ikke et menneske, og bare et spor i sorpa. "Knekken" ga seg ikke, men ble den litt bedre? Ved Holmavatn, var det spor, men fortsatt ikke noen andre på tur. Litt lengre mot Steinkjerringå, gikk jeg på et helt følge. Store og små, fedre og mødre. "knekken"? Den hadde forsvunnet før Holmavatn og jeg hadde glemt hele greia... Det gikk greit utover mot Kjerringå, og på tilbakeveien ble det "tempo". Ingen ting i veien for å gå fort med disse skoa, selv om de var nye. Det var skikkelig få folk ute denne dagen. Kan det være tåka som skremmer? Jeg har truffet flere folk i "storm" og regn enn denne dagen. Tilbake på parkeringsplassen kunne jeg se på klokka at det egentlig hadde gått kjapt. De nye skoa er inngått.... Les hele artikkelen

Ny dag og nye muligheter!! Dagens tur gikk på Blefjell og opp mot sigridsbu. Turen varte i 3 timer og 17 min. Gikk 9,3 km og 450 høydemeter med småen. Ser det er muligheter for fiskekort også 😊

Dagens tur gikk til Uburen i Forsand.

Telttur med min sønn i helgen i fantastiske Hausdal, Bergen. Tok bussen i går til Gullbotn og gikk over Gullfjellmassivet via Gullfjelltoppen 987m, Gullfjellet 914m, Søre Gullfjelltoppen 962m, Sydpolen 952m og ned til Hausdal hvor jeg slo opp teltet ved Stora Brekkevatnet. I dag gikk jeg opp til Sauafjellet 539m før jeg gikk ca. 5km gjennom denne fantastiske dalen til Hausdalen parkering hvor jeg tok bussen tilbake til Bergen sentrum.

Ha, ha. Jeg kan knapt gå. Men å planlegge krever mer en bred bak enn to bein.

Har akkurat kommet hjem fra et døgn på fjellet. Fisk ble det dårlig med, det forutså jeg😂 Nå har jeg knallet til med 39,6 i feber, glad jeg ikke er på fjellet enda 🙈

Jeg har et kuppeltelt som har vert brukt i mange år, både i lavlandet og på fjellet, sommer og vinter. Et gjennomgående problem med disse teltene er at de ofte har alt for lite fortelt. Et tunneltelt har ofte et bedre fortelt som gir plass for ryggsekker etc. Jeg mener at et fortelt bør være så stort at du kan legge inn sekkene til de som skal bo i teltet og fremdeles kunne bevege deg inn og ut av teltet uten problemer og uten å kravle over bagasje og kokeutstyr. Fordelene er vel at de fleste kuppeltelt står rimelig bra bare med stengene montert. Du trenger ikke feste en masse plugger og barduner for at det skal holde seg oppreist. Etter mange år, først med hustelt og så kuppeltelt så har jeg nå skaffet meg et par telt av tunneltypen. Her er et bilde av mitt første kuppeltelt.

Hva med en liten historietime uten konger og kriger? Hvis vi ser på jordas historie så var den første atmosfæren uten nevneverdige mengder O2. Oksygenet ble i begynnelsen sannsynligvis produsert av organismer i havet, og etter hvert som plantelivet på jorden begynte å utvikle seg så bidro også disse med mer O2 . I tidens løp har vi har vi hatt flere perioder der atmosfæren har vert så forgiftet av CO2 eller andre gasser at store deler av jordens beboere har forsvunnet. Den uten sammenligning største masseutryddelsen av liv på Jorden skjedde for 252 millioner år siden. Da var verden, eller jordkloden, en helt annen enn den vi kjenner i dag. Pattedyrlignende krypdyr dominerte på land og en stadig reduksjon av havnivåene førte til at varme grunnhav forsvant og en mengde marine dyrearter døde ut. Opptil 95 prosent av alle marine arter og 70 prosent av alle landlevende arter døde ut. Misstanken om årsaken går i retning av enorm vulkansk aktivitet i det som i dag er Sibir i Russland. Det er en utbredt oppfatning at dinosaurene forsvant for 65 millioner år siden på grunn av en meteor eller komet som dundret inn i jorden og traff der vi i dag har Mexicogulfen. Altså at f.eks. på tirsdag for 65 mill. år siden så var verden full av dinosaurer, men på onsdag så smalt det og i løpet av resten av uken så forsvant alle dinosaurene. Dette er selvfølgelig ikke riktig. Når geologer og paleontologer snakker om en plutselig utryddelse så er den minste brukte tidsenheten ca. 30 000 år. F.eks. i tiden før de siste dinosaurene forsvant var atmosfæren så syk av blant annet gasser og aske fra vulkansk aktivitet at det faktisk var kun et fåtall av dinosaurene som overlevde til tidspunktet da det ble satt en siste stopper for dem. De aller fleste dinosaurene døde ut lenge før overgangen til tertiær. Diplodocus, Stegosaurus og Allosaurus var alle borte lenge før den siste dinosauren vandret rundt på lavlandet i Nord-Amerika for 65 millioner år siden. Dinosaurer overlevde nok i mange verdensdeler fram til for 65 millioner år siden, men Nord-Amerika er det eneste stedet hvor vi har avsetninger som inneholder dinosaurer helt frem til omtrent dette tidspunktet, nærmere bestemt i Montana og sørlige deler av Kanada. Angående oss mennesker så har det i lange tidsperioder levd ulike arter av nær-mennesker samtidig og antagelig i de samme områdene. Nær-mennesker er arter som kunne være rimelig lik vår egen art, og som kunne ha høyt utviklede kulturer. F.eks. på øya Florens i Indonesia bodde ”hobbitene”, florens-mennesker,Homo floresiensis, som var korte av vekst og som jaktet på mini-elefanter. Etterkommerne etter Homo erectus kan ha levd i små kolonier på denne tiden, og i sørlige Sibir levde ”yeti’ene”, en egen art av nær-mennesker som må ha utvandret fra Afrika før vår egen art. Det er ikke utenkelig at enda flere menneske-arter levde på denne tiden, alle ganske lik oss og noen kanskje i relativt avanserte samfunn. De har alle dødd ut. Neandertalerne døde ut for mindre enn 30,000 år siden, kanskje fordi de ikke tålte klimaendringer på denne tiden, eller kanskje de rett og slett hadde uflaks. Vi mennesker har ikke vært plaget av uflaks. Siden vi oppstod i østlige Afrika for 200,000 år siden kunne vi etter alt å dømme blitt utryddet flere ganger. For 70,000 år siden eller der omkring, var det effektive antallet mennesker i verden et sted mellom 10- og 20 000. Det kunne gått galt med vulkanutbrudd og det som verre var, men det gikk bra, kanskje fordi vi er intelligente, eller kanskje fordi vi hadde riktig teknologi for krisene som oppstod. Eller kanskje vi bare har hatt griseflaks. La oss også se litt på den nyere historien. Den mest usikre delen av vår nyere historie er vel Bibelen og gamletestamentet. Noen husker kanskje beretnigen om da jødene gikk ut av Egypt. Ved Rødehavet, eller det som i gamle skrifter omtales som et sivhav, eller et sumpområde mellom Rødehavet og Middelhavet, fikk de problemer. Egyptiske soldater med tohjuls hestekjøretøy kom etter dem og situasjonen var vel det vi kan kalle litt prekær. I følge bibelhistorien så hadde de fått en søyle av røyk som de navigerte etter og ved dette sivhavet skjedde det at det ble helt mørkt midt på dagen, vannet forsvant fra sivhavet slik at de kunne passere uten å drukne, men da egyptiske soldater kom etter, kom vannet tilbake og druknet dem. Moses, en av historiens ubekreftede personer, har fått æren for dette, men, "It ain't necessarily so It ain't necessarily so The things that you're liable To read in the Bible It ain't necessarily so." Bronski Beat Den vitenskaplige forklaringen på dette er at det var et vulkanutbrudd på Santorini for ca. 3600 år siden som utviklet seg til en supervulkan som eksploderte og utslettet snnsynligvis den minoiske sivilisasjonen. Denne hendelsen kan ha vært sporen til myten om Atlantis. Vulkanen forårsaket en enorm askesky som la seg over store deler av Europa og som også forårsaket en enorm sunami som først fikk store vannmengder til å trekke seg ut i Middelhavet for så å komme tilbake som en enorm sunami. Slike stor vulkanutbrudd har vi hatt flere av opp gjennom tidene og noen har til og med formørket områder rund hele jordkloden i lange perioder og skapt hungersnød og elendighet blant dyr og mennesker på grunn av massiv plantedød. Det aller største utbruddet i historisk tid skjedde i Indonesiai 1815 da vulkanen Tambora eksploderte med 160 km3 stein. Tambora-utbruddet forårsaket uår i flere deler av verden i årene etter. Året 1816 fikk i Europa således tilnavnet ”året uten sommer”. Det kalde været forårsaket hungersnød langt nord , som for eksempel i Skandinavia hvor kornet ikke ble modent. Altså så har jordas atmosfære en ganske turbulent historie og global oppvarming eller nedkjøling er nok ikke av ny dato selv om den industrielle revolusjonen kanskje var starten på det vi ser i dag.

Nordre Dyttholknatten i Vassfaret, vanligvis en eventyrlig utsikt herfra, men lavtliggende skyer dekker over dalen, men videre innover i høyfjellet er sikten brukbar

Noen rolige sykkelturer og nærturer de siste dagene for å få 7-fjellsturen ut av beina I går ble det standardturen min (Damsgårds-, Olsok-, Holefjellet) med standardbildet - nå begynner det å bli skikkelig grønt her: I dag ble Kringsjå-Nipedalen over Holefjellet og Gravdalsfjellet. Det gikk faktisk skikkelig fort opp til toppen av Gravdalsfjellet, beina var piggere og mer smertefrie enn de har vært på mange måneder - kanskje en mild form for superkompenseringseffekt? Uansett deilig å oppleve små korte øyeblikk av den der lavtflyvingsfølelsen over kupert terreng igjen På toppen kunne jeg trekke pusten og skue mot Løvstakken og den fjerne Folgefonna, før jeg dro nedover forbi Viggohytten - kunne ikke huske at den var malt siste jeg dro forbi, så det har nok skjedd i vår en gang:

He he, joda. Året første fjelltur til Hasundhornet (533 moh)(Tur rute) i dag 3. Juni endte i skodde/tåkehav. Kom halveis opp før jeg forstod dette var en dårlig ide. Men, orket ikke å avbryte turen. Gikk opp og ned. En annen tur til Hasundhornet for noen år siden: Sol og gode greier før turen... Så kommer tåka snikende... På toppen... Sikteplata... Ulsteinvik, hvor er du? Nede igjen... Nå er jeg ikke noen fjellgeit, men det gikk bra. Måtte sitte ned og hvile noen ganger på turen opp. Dro 14:30 og var nede 17:00. Og da stresset jeg ikke.

I morgen! Drar jeg! Utgangspunktet ble Solheimstulen. 40 km å gå. Veien opp til Synken(/Mår er ikke brøytet, og isen ligger ennå tykk på Mår, men Solhinstulen tror jeg blir et flott startsted. Skal går på Store Nordmannsslepa, og gleder meg til å komme til Dyregravhalle. Huff sekken ble i tyngste laget. 24 kg og da bærer Lizz kokeutstyret. Kunne nok ha spart noen gram, men pytt, pytt. (Det kan jeg si nå). Regner med å bruke 2 3 dager inn til til Geitvassdalen, men side jeg har satt av 10 dager tar jeg tiden til hjelp. Skal bli spennende å debutere med ny sekk Osprey Xenith 75. Litt liten kanskje for en så lang tur, men hvert eneste hulrom er utnyttet. pakker ikke maten i "Samleposer", men legger de flatt oppe på soveposepose og genserpose, og stuer så godt jeg kan. Ved stopp tar jeg enkelt frem "Matpose" og fyller alt opp i den. Denne gangen har jeg ikke laget en menyplan, men samlet mat som hører sammen og kalt den matplan. I de planen har jeg listet opp hvert eneste måltid, ingredienserf + nøyaktige mengder. Dermed vet jeg eksakt hvor mye tørrmelk, flytende margarin, salt, sukker, kanel osv jeg skal ha med. (Tenk om jeg hadde vært like flink med alle "kjekt å ha" tingene) Om noen reagerer på brødet er det e eldre bror som stiler opp for fotografen, fordi det brødet jeg skal ha er ennå ikke kommet til fødestuen. Til sluringen trenger jeg egentlig kun 100 gram, men ville ikke bryte forpaktningen, slik at denne utgaven blir en grandiosa. Alt er ganske godt pakket. Til flytende margarin bruker jeg en flaske det har vært appelsinjucie i. Etter en omgang med bakepulver var alle spor av appelsin borte og så var det bare å måle opp antall spiseskjeer, Også denne gang transporteres sukker i en gammel flaske det engang var Omega 3 kapsler i, og smøret får nå som sist, som sist, som sist, som-----plass i min gamle smørboks fra Forsvaret. Et triks jeg lærte av @tklami ved Melraktjern i fjor, var å riste tørrmelk og vann i et lite beger. Dermed slipper jeg nå flere klumper. Og så var det festmiddagen da. På onsdag. Et skikkelig kjøttmåltid med kantarellsaus, mye champingnon, grønnsaker og poteter. Og avslutningen er sjkoladepudding i vaniljesaus. Og om jeg klarer kunststykket å ikke fortære medbrakt fludium i en motbakke i morgen, noe jeg tviler på, skylles det hele ned med en vel avkjølt Coca Cola årgang 2017 Så, Geitvassdalen, here I come, nok engang.

1. Pinsedag bar det ut i Vestmarka på kjentmannspostjakt. Været var særdeles innbydende denne dagen, med grå og tunge skyer som veide ned landskapet det la seg over. Jeg startet fra Vøyen og kjempet meg gjennom skyene rundt Semsvannet før jeg tok fatt på stigningen opp i marka. Det fine med sånt vær er dog at landskapet blir melankolsk, trollsk, stemningsfullt.....og vått. Heldigvis vekslet været hele tiden, slik at jeg kunne se fram til tider med opphold hvor jeg kunne gå meg varm igjen, tider med regnskyll som kjølte meg ned igjen. Jeg avsluttet turen med å klatre opp i toppen av tårnet til Skuibakken, men siden det ikke var noe snø igjen ble det dårlig med skihopping på meg. En fin tur. Ved Store Sandungen. Over Haveråsen. Mellom Butterudbonn og Grønland. Landskap i tåke ved Grønland. Ned Urdsdalen. Skuibakken.

Godlidalshytta har jeg en stor plan om å få kommet meg til jeg også, men her gang jeg legger plan om å dra dit så skjer ting som gjør at den endres. Men må få kommet oss dit en gang. Var det flere enn dere der eller fikk dere hytta helt for dere selv? Nærtur i dag. Begynner å bli tørt og greit å gå til fots i skogen.

Det ser ut som nordmarka tralla til westsystem

Mindre vekt å dra på neste tur

De aller fleste hobby/tekstilforretninger selger antiskli på tube til å smøre under glatte sokker. Eg har selv brukt det på strikkelubber, og det fungerer. Vil anta at det kan fungere med noen prikker antiskli under det oppblåsbare underlaget også. http://www.hobbykunst-norge.no/inspirasjon/antiskli-sokker?page=all Selv bruker eg skumgummiunderlag (Bamse) under det oppblåsbare, da holder det seg på plassen sin

Fra forrige ukes tur til Færøyene. Gásadalur

Vi tok en ekstra tur opp til Bangsberget denne uka, dog noe senere på kvelden enn ellers. Utsikten glemte vi visst å ta bilde av, men på veien ned var det et fin flammende oransje lys som klarte å snike seg inn mellom trærne. Helligdag på torsdag og fri på fredag ga muligheten for en tur jeg har tenkt på lenge. Klokka var vel rundt åtte på kvelden når vi satte kursen mot Øyungsfjellet, noe som skulle vise seg å bli i snaueste laget, takket være en del myrområder og mye smeltevann. Hvor stia ble av den siste halvannen kilometeren er det ingen som vet . Planen var å gå seks topper på over 1000 meter, noe vi først gjorde etter en natt på den lille koselige Godlidalshytta. Jeg ble positivt overrasket over området, spesielt rundt Taterungskampen og nordvest mot Rondane. Det frister å fortsette turen videre en annen gang. Siste bilde ble visst en snap, så kvaliteten er så der. Det blir helt klart flere turer i dette området.

Det er mulig. Men halve moroa for meg, er ikke bare å bli mett, men også hvordan. Og så blir det liv i leiren, les kjøkkenet. Det kokes, det stekes, det tørkes og det søles - og rotes. Ingen av de tingene opplever de som du beskriver. På den andre siden, om jeg tenker vekt, innrømmer jeg at du har et poeng. Likevel, forberedelsene ville jeg aldri være foruten.

Dårlig med sånne fantastiske farger fra Bergen i kveld, gitt - vindstille, dis og regn i lufta og ponchoen på etter kort tid. Kanskje bystyret burde gjøre noen fremstøt for å få innspilling av "Shades of Grey" hit?

Triste greier! God bedring @Tom42! Håper du snart er på tur igjen!

Tror liker-knappen fungerer til det også

God bedring, @Tom42! Jeg er enig med de som har skrevet bynn å planlegg neste tur, kos deg med planleggingen og plutselig spiller kneet på lag igjen

Spot on 😜 Men bevares, har du lyst er det god nok grunn bare det 😂

Så flott ut! Kan jeg spørre hvor kanotralla er kjøpt? Er litt lei rakleverket av en tralle fra Biltema som jeg bruker

Er så kjipt når turen går i dass etter mye planlegging og forventninger God bedring med kneet.

Tror du akkurat ødela internett

Dette er bare kult Hatten av!

Kanskje litt sent, men likevel: Jeg liker løsningene på sekken, men egenvekten er altfor høy til at det passer mitt bruk. Jeg bærer sjeldent mer enn 25kg. Heldigvis passet para ranger meg veldig godt, og etter å ha brukt en annen veldig god, men for liten sekk (arcteryx altra 85), byttet jeg til para ranger. Den er i grunnen helt lik som recon pack, bare uten pakkramme og marginalt mindre volum 120 vs 125L. Recon pack er forøvrig en meget bra og ekstremt holdbar sekk.

Jeg tenker mest begrensninger i forhold til bardunering. Ikke umulig jeg generer "problemer" for å tilfredstille kjøpelysten, men når jeg meg rundt på tur, er det sjeldent jeg ser tunnel telt. Det virker som alle foretrekker kuppel telt. Ser også på det som en soleklar fordel når jeg skal ha med fruen og småen på tur. Da blir det litt lettere med to innganger og større høyde i innerteltet. Så lenge vi holder oss under 3,5 til 4 kilo ser jeg ikke på vekt som noe problem. Teltet er oftere med i bil og på motorsykkel enn det blir bært i sekken, har hengekøye også til soloturer. Selv om jeg syns dette er mer heft enn morro når man beveger seg over tregrensen 😇 Syns også fjellreven teltet ser bra ut, men det er hakket mindre hyggelig pris på. Med dagens rabatter og diverse kjeder som fører både Helsport og Exped, er det godt mulig å få disse teltene for ca 6000,- muligens enda billigere om man venter på riktige tilbud. Fjellreven teltet derimot snakker vi 10.000,- å muligheten for å få det på tilbud er langt dårligere. Å til den prisen må jeg si at det faller litt ned på akutellt listen. Selv om det virker som det beste vinterteltet av de tre. Dæven er det rart man blir "utstyrsforvirra" da

Æsj dette var jo slettes ikke den form for rapport vi ville lese. Det er bare en ting å gjøre for å få selvtilliten og humøret på plass igjen: start planlegging av neste tur

Kan ikke skjønne annet enn at det må bety at du er en hard gammel negl! Stå på!

Ja som sagt veldig kjedelig å høre. Knær og syn kan stelle til ordentlig besvær. Godt du kom deg tilbake i relativt god behold. Vi snakkes

Jeg har sett mange flotte bilder fra Island/Færøyene men dette overgår det meste. For en vanvittig stemning du har fanget i det bildet!

Bakgrunn:Jeg har i mange år samlet nasjonstopper verden rundt, og i september 2015 kom den nest siste toppen i Europa, Dufourspitze i Sveits, på plass. Da var det bare Island igjen. I juni 2016 inviterte jeg til avslutning av Europa-prosjektet på Island. Aud og Knut ville være med og tur ble bestilt. Like før avreise kom beskjed om at fjellet var utilgjengelig på grunn av bresprekker oppunder toppen og ville forbli utilgjengelig ut sesongen. En stakkar hadde 30. mai karet seg opp til 2003 meter over havet, bare ca 100 meter fra toppen, men der var det stopp. Flybillettene ble kastet og vi ble hjemme. Ny tur ble berammet 14. mai i år, med samme besetning. Like før avreise var det meldt orkan og store nedbørsmengder. Etter samråd med turfølget ble nok et sett flybilletter kastet og vi lå på været for bedre værmelding. Jammen godt at jeg ikke dro med meg en haug med folk på disse avbestilte turene. Det gikk ikke mange dagene, og allerede 18. mai ble ny tur bestilt, med god værmelding 19. mai og enda bedre melding 20. mai. Tredje forsøk: Vi valgte å være turister 19. mai og satset alt på at 20. mai skulle bli en knalldag. Dette skulle vise seg å være en god strategi. Vi startet fra parkeringen på Sandfell klokken 05:15, etter at vi så vidt hadde funnet parkeringsplass til den innleide koreaneren. Den første halvtimen oppetter gikk i havtåke, deretter var det bare strålende sol og skyfri himmel resten av denne lange dagen. Ikke en sky på himmelen, fin temperatur og 2-4 sekundmeter vind. Slikt er ikke vanlig i dette hjørnet av verden. I ca 400 meters høyde burde vi fylt flaskene med vann, for lenger oppe var det ikke vann så tidlig om morgenen. Vi klarte oss likevel godt, ettersom mye rart drikke var med. Det var et par litt tunge partier opp til 700 meter, der vi traff sneen. Herfra var det lettgått, hard skare hele veien opp til en kul på 1820 meter. Noen tendenser til bresprekker ble observert på ca 1650 meter, men vi følte oss trygge uten taubruk på den faste snøen etter uværet som hadde fylt på med hard, sammenblåst snø. Det er langt opp til kulen på 1820 meter, men med jevnt og rolig driv oppover var det god fremdrift. Frem til foten av Hnukuren gikk det lett, og vi bandt oss inn i tau og tok på stegjern før vi ruslet opp kneika mellom bresprekkene til toppen. Undertegnede klarte ikke å holde tårene tilbake det siste stykket mot toppen. For en dag – for et vær og føre – og for et sterkt turfølge med en snittalder på over 70 år. Vi brukte godt under 6 timer til toppen, og var godt fornøyde med det. Det ble et langt opphold med mange seremonier på toppen. Etter de obligatoriske toppklemmene ble det 3x3 hipp hurra, etterfulgt av en fantastisk tale fra Aud, der jeg ble klassifisert som en rødlistet art. Toppdramansvarlig stilte med både Svartadaudir og Everest-dram anno 2005, før det ble kondorering, solodrikking og kransekake med norske flagg og smellbonboner med dårlige vitser og ubrukelige hatter. Vi hadde toppen for oss selv, litt synd for det er jo gøy å sjokkere andre litt. Fra toppen gikk vi en litt alternativ rute ned for å unngå trafikkproblemer. Masse store sprekker som er i ferd med å åpne seg. Det kan fort skje at fjellet også i år stenges av naturen tidlig i sesongen om disse sprekkene åpner seg skikkelig. Gps-spor så langt batteriet rakk Vi er kommet over havtåken Hard og fin sne å gå på En pust i bakken, ca 1400 meter Oppe på 1820meterskulen Mange små maur foran oss mot toppen På tide med stegjern og tau opp sprekkepartiet Tilbakeblikk mot 1820-toppen. Vi gikk i en stor bue utenom sprekkepartiet Kondorer på toppen Sveinstindur på andre siden av den store sletta Snæbreid er ikke akkurat noen høydare, men over 2000 meter Ni mil til andre siden av Vatnajøkull Utsikt fra toppen mot kysten Solo på toppen Store bresprekker i ferd med å åpne seg nær toppen En artig liten kloss på siden av toppen Forblåste isformasjoner Flere topper:Nede ved sekkene insisterte Knut på at vi skulle utvide turen og ta med oss de 2 andre 2k-toppene i området, Snæbreid og Sveinstindur. Undertegnede kunne ikke protestere, ettersom jeg hadde sagt at jeg var med på alt etter at toppen var i boks. Aud lot seg også overtale, og vi ruslet i retning Snæbreid, med utsikt til Hnukuren fra nye vinkler. Litt tungt opp mot den flate toppen, siden det var et le-område med en del nysne. Videre mot Sveinstindur fulgte vi en rygg som var lett å gå. Toppeggen av Svenstindur var stegjern-føre. Knut koser seg med en kola etter toppen. Klar for Snæbreid og Sveinstindur Hvannadalshnukur fra nye vinkler Hvannadalshnukur fra nye vinkler Det ser ut som det er mulig med en alternativ nedtur til høyre i bildet. Sparer tid om man skal gå innom alle 3 2000meterne her Litt tungt opp til Snæbreid Lange vidder her Vi nærmer oss Sveinstindur En lykkelig Knut på sin 3. 2000meter for dagen Utsikt mot Jøkulsarlin, en 20 km2 innsjø med isfjell fra breen Returen: Det gikk raskt ned fra Sveinstindur, og vi satte kursen tvers over den digre sletta mot 1820-toppen. En svær gjeng møtte oss midt på sletta med brede ski, innbundet i tau. Det ble en lang vandring, vi begynte å bli slitne. Fra 1820-kulen gikk det greit et stykke nedover, lenger nede tråkket vi litt mere gjennom. Vi gikk forsiktig i de siste bratte partiene på barmark. Ganske slitne var vi, det er da man faller og slår seg på dustete steder. Aud vant som ventet sluttspurten ned til koreaneren, men vi kara var ikke langt etter. Vi klokket oss i mål på 14,5 timer, hvorav 2 timer pause og seremonier. Vi var ikke helt utmattet etter turen og feiret toppen med en bedre festmiddag på hotellet. Hvit duk, undertegnede i Addis Abeba finskjorte og Aud alias Teskjekjerringa i nye selskapssko. Lang og seig vandring over sletta fra Sveinstindur mot 1820-kulen Litt bløtt nedover i lia Siste etappe på barmark ned til koreaneren Tusen takk for en uforglemmelig dag med to av norges seigeste pensjonister. Aud har vært min trygge turkamerat gjennom 10 år på høye fjell verden rundt og Knut hadde jeg æren av å stå på toppen av Europas høyeste fjell for noen år siden, og jeg var med og feiret hans siste 2000-meter i Jotunheimen for noen år siden. Masse intern humor underveis på turen, uten at jeg skal gå i detalj her. Etter mye strev og frem og tilbake kom jeg endelig i mål med den siste av Europatoppene, en fantastisk gledesrus har ikke gitt seg enda. Min Europatoppliste: Min Europatoppliste inneholder alle europeiske selvstendige land + Russland og Tyrkia som har betydelige deler av landet i Europa, etter FN’s definisjon. Jeg har besøkt høyeste punkt i disse landene, som i 2 tilfeller(Ararat og Teide) ligger i andre verdensdeler. Topper i biland er ikke medtatt. Kazakstan, Aserbaijan og Georgia har helt marginale deler av landet i Europa og er ikke med på min liste. Armenia, Kypros, Israel og Australia er geografisk sett helt utenfor Europa, selv om de er med i melodi grand prix. Danmark og Luxembourg har endret høyeste punkt på grunn av nye målinger etter at jeg var der, men jeg har ikke reist på ny tur her, dette får være innafor når det gjelder slike jordbrukstopper. De som vil diskutere lista inviteres til et to ukers seminar på Hurtigruta Bergen-Kirkenes tur/retur. Albania Korab 2764 moh Andorra Coma Pedrosa 2943 moh Belgia Botrange 694 moh Bosnia Maglic 2387 moh Bulgaria Musala 2925 moh Danmark Ejer Bavnehøj 173 moh Estland Suur Munamägi 318 moh Finland Halti 1328 moh Frankrike Mont Blanc 4810 moh Hellas Mytikas 2918 moh Hviterussland Dzyarzhynskaya 345 moh Irland Carrauntoohil 1039 moh Island Hvannadalshnukur 2110 moh Italia Monte bianco de Courmayeur 4748 moh Kosovo Deravica 2656 moh Kroatia Dinara 1831 moh Latvia Gaizinkalns 312 moh Liectenstein Grauspitz 2599 moh Litauen Akstojas 294 moh Luxembourg Burrigplatz 558 moh Makedonia Korab 2764 moh Malta Ta'Dmejrek 253 moh Moldova Balanesti 430 moh Monaco Chemin des revoires 161 moh Montenegro Zla kolata 2534 moh Nederland Vaalserberg 322 moh Norge Galdhøpiggen 2469 moh Polen Rysy 2498 moh Portugal Ponta de Pico 2351 moh Romania Moldoveanu 2544 moh Russland Elbrus 5642 moh San Marino Monte Titano 739 moh Serbia Midžor 2172 moh Slovakia Gerlachovský štít 2654 moh Slovenia Triglav 2864 moh Spania Teide 3718 moh Storbritannia Ben nevis 1345 moh Sveits Dufourspitze 4634 moh Sverige Kebnekaise sydtopp 2099 moh Tsjekkia Sněžka 1602 moh Tyrkia Ararat 5137 moh Tyskland Zugspitze 2962 moh Ukraina Hoverla 2061 moh Ungarn Kekes 1014 moh Vatikanstaten Vatican Hill 75 moh Østerrike Grossglockner 3798 moh

Har kjøpt meg stor enebolig på 330m2 ! Så nå blir det litt færre fjellturer i sommer enn jeg hadde tenkt. Men stor hage til bålfyring, og veranda til overnatting året rundt. Så dette blir fint.

Til trådstarter! Har testet ut Abisko Dome 2 teltet vår/sommer/høst. Både i sterk vind (Ikke storm) + fine sommerdager. Pluss opplevelse, står bra i vind, lite støy, ser bra ut i naturen, meget bra ventilasjon, ytterdørene kan settes i halv åpen stilling, god plass i forteltene 80 cm, god tak høyde, bra ligge lengde, muligheter for dobbel stangsett, lett og sette opp. Minus opplevelsene er få. Men det var en del løse tråder her og der, Ikke verre at jeg fikset dette selv. (Kan være barnesykdom da jeg fikk av de første leveringene) Samt at jeg syns glidelås beskyttelsen på ytterteltet kunne vært litt stivere. Jeg har solgt mitt Dome 2. Og kjøpt den noe større Abisko Dome 3. Har ikke fått testet det teltet enda.

Jeg har 9 år mellom ungene mine og har jobbet stort sett med internasjonale prosjekter, men da vi fikk unge nr 2 klarte jeg å slå på bremsen. Jeg måtte være mer hjemme rett og slett for å se ungene vokse opp. En dansk industri leder har sagt at nordmenn er blant de mest effektive på jobben,selv om vi drar hjem kl. 16.00 og han var imponert over hvordan vi skiller mellom arbeid og fritid, fritiden vår er ikke til salgs. NHO tar skikkelig feil når de sier vi må jobbe mer, det er ikke mange land hvor folk er så effektive som her. Da jeg begynte igjen med friluftsliv etter mange års avbrekk, så kjøpte jeg mye greier, jeg har ingen dårlig samvittighet for det . Noen feilkjøp har det blitt, men det har jeg satt på kto. for voksenopplæring. Noen av oss vil ha topp utstyr da det gjør friluftslivet enklere og tryggere (tror jeg) og noen velger et mer asketisk friluftsliv. Det ene er like bra som det andre. Det er ikke snobberi å satse på topp utstyr, men jeg går ikke i farger som syns på langt hold. Det å gå i gammelt utstyr som forlengst skulle vært byttet ut bare for å markere en holdning er også en for for snobberi. (tror jeg)

Da ble det jammen meg Helsport Reinsfjell Superlight 3 med footprint på meg.😁 Litt annet vektbilde på dette teltet enn Wiglo LT4 med fullutrustning. Kjekt for ryggen med et alternativ når ikke hele familien skal være med. 👍 Har lest om Reinsfjell SL2 overalt, omtrent bare skryt. Satser alt på at SL3 er like bra som SL2!

Jeg har så mange morsomme kommentarer på lager nuh at jeg tror jeg går ut i boden og rydder og biter av meg leppa....

En av de beste amatørfilmene jeg har sett så langt.

God tur! ....og vel bekomme!

Herlig meny @Tom42! Kan ikke skryte på meg så god meny eller oversikt, her har ungene akkurat hatt i seg tomatsuppe med masse pasta og spekepølse mens jeg har hatt betasuppe med potetmos i og beef jerky til. Godt det og. Men så har vi kano med nok av plass så vi slipper å bære noe! God tur! Gleder meg til rapport og bilder

God tur, og lykke til med fisket!

http://www.norli.no/webapp/wcs/stores/servlet/ProductDisplay?storeId=10651&urlLangId=-101&productId=2248980&urlRequestType=Base&langId=-101&catalogId=10051 Anbefaler denne nydelige boken her; Fiskeguide for Hardangervidda. Boken røper ingen hemmelige vann, men har gode kart og beskrivelse av fiskeforholdene. Verdt å sjekke ut om biblioteket har den, i alle fall! Da kan man planlegge sin egen tur. Min erfaring er at de fleste vannene på Hardangervidden er gode fiskevann Men små vann er ofte enklere å fiske i uten båt enn store vann!

Vi er to venninner som har et prosjekt med å gå Norge på langs over flere år. Vi filmer på turene våre, og prøver å lage en liten miniserie. Vi holder nå på å sette sammen filmene fra fjorårets tur gjennom Trønderlag. Den er blitt kalt "Grensedager erobrer Trønderlag"

Denne turrapporten kommer noe på etterskudd, men jeg tenkte jeg kunne fortelle litt om vår tur til Geavdnja for noen år siden. Jeg og min kone bestemte oss for at vi hadde lyst til å dra kajakkene opp Stordalen fra Altevatn, padle småvannene og elvene i Stordalen, videre til Geavdnja og komme oss ned til Leina etterhvert. Det hører med til historien at vi bor på sørvestlandet, og hadde ikke vært i det aktuelle området tidligere. Jeg er oppvokst i kommunen, men har ikke vært der på sommeren. Vi studerte kart og pratet med noen kompiser om hvordan det var å komme seg opp Stordalen. God sti oppover der fikk vi høre. Planen ble da noenlunde som dette: Båttransport inn til Storbukta på Altevatn, frakte to kajakker og bagasje opp Stordalen ved hjelp en kano/kajakk-tralle. Vi ønsket å gå opp på Rohkunborri dersom været var bra, og ellers så var det å padle Geavdnja og fiske litt der vi slo leir. Tilslutt skulle vi ned til Leina, men hadde ikke planlagt den delen så nøye. Første etappe - Båt inn Altevatn med to kajakker på slep. Da vi kom til Storbukta brukte vi litt tid på å finne stien som som går oppover Stordalen, men vi fant den etterhvert bak hyttene som er der. Så var det bare å få alt utstyr opp fra vannkanten og opp til stien. Vi hadde stort sett vanntette pakksekker og bager som kunne pakkes ned i kajakkene med oss. Ingen skikkelig ryggsekk. Vi pakket halvparten av utstyret i en kajakk, lot resten stå igjen og la i vei. Turen oppover Stordalen skulle vise seg å bli mye mer slitsomt enn vi var forberedt på. Den kajakktrallen som vi har er sikkert 60-70 cm mellom hjulene. Stien oppover der var vel gjerne 10-15 cm bred, altså akkurat plass til en sko. Dette medførte at det ene hjulet på tralla konstant var utenfor stien, og stoppet i stein og stubber. For å lette på dette ble en del bagasje tatt ut av kajakken, slik at vi kunne bære kajakken over de verste områdene. Vi hadde tenkt å komme oss opp til de første vannene den første dagen, men vi brukte så lang tid på å få med oss utstyret opp dalen at vi lot den ene kajakken ligge igjen til dagen etter. Vi fikk med oss mesteparten av utstyret og slo leir ved Gavvajavri. Været var ihvertfall bra. Dagen etter var det bare å rusle ned til Altevatn igjen og hente den siste kajakken. Her ser dere litt av utfordringene, ikke mye hjelp i tralla i slikt terreng. Vi fikk tilslutt alt utstyret opp til leirplassen og var klare for å komme oss videre. Vi hadde planlagt å bruke ca en uke på turen, men tidsbruken på den første etappen førte til at planene om topptur til Rohkunborri ble skrinlagt. Vi fikk sjøsatt kajakkene og fortsatte videre med padling over Gavvajavri. Det ble ikke lange padleturen før vi måtte av kajakkene og fløte de nedover bekken/elva mot Havgajavri. Dette var også tildels krevende. I begynnelsen var bekken steinete og smal, men etterhvert ble den større. Problemet da var at elvebredden var dekket av ca 2 meter høy krattskog. Å gå langs elvebredden med tau i kajakkene og strøm i bekken ble ganske slitsomt. Enkelte steder var det bare å sette seg oppi kajakken og prøve å flyte med et stykke. Det førte innimellom til fastkiling av kajakken mot kratt og skog, der strømmen sørget for det var problematisk å få den løs igjen. En ting som fungerte var å ha et tau både foran og bak i kajakken, slik at vi kunne ha litt styring på den mens vi gikk langs land. Etter midnatt en gang kom vi endelig frem til Havgajavri, og slo leir i elveosen der. Været var blitt litt gråere, men nå var ihvertfall mye av slitet gjennom kratt og skog unnagjort. Foreløpig.. Uansett kunne vi nå begynne å nyte turen. Dagen etter dro jeg opp noen røyer som havnet rett i stekepanna. Fruen ble litt imponert da hun fikk ferskfisket røye til frokost. Padlingen videre ble en førnøyelse. Elva fra Havgajavri mot Geavdnja var mye enklere å padle selv om vi måtte dra kajakkene rundt ett stryk hvis jeg ikke husker feil. Etterhvert kom vi ned i roligere vann og var da endelig kommet ned til Geavdnja. Det var noe vind da vi kom ut på Geavdnja, så vi tok en pause på den første odden på nordsiden av vannet. Vi fikk i oss litt mat, og i mellomtiden roet vinden seg. Planen var å padle et stykke langs nordsiden av Geavdnja før vi krysset over mot Gassanjarga. Kona plages litt med at beina dovner bort når hun padler, så vi hadde en kjapp tur i land for å strekke ut før vi krysset over. Været ble nå bare bedre og bedre. Vinden vekslet fra litt motvind, vindstille, litt medvind og tilbake igjen hele turen over. Jeg har hørt at uværet kan komme fort mellom fjellene der, så det er greit å være på den sikre siden. Vi kom oss ihvertfall greit over, og hadde en helt fantastisk tur videre innover vannet. Første stopp på sørsiden ble Gassanjarga, før vi padlet langs sørsiden videre. Vannet var krystallklart, og det lå steinblokker store som hus under oss. Jeg har sett hvordan vannet kan være i syden der man ser bunnen på 7-8 meters dybde, men noe slikt har jeg aldri sett i et ferskvann. Veldig fascinerende. Det ble noen stopp til for å strekke på beina før vi kom til Ærtebel. Der slo vi leir, og da hadde det begynt å blåse mer igjen. Teltet ble satt opp og vi fikk i oss mat. Selv om det blåste litt var himmelen aldeles nydelig den kvelden. Vi ble på det stedet et par dager, fisket litt i elva mellom Gaevdnja og Ærtebel, og ellers bare nøt roen som var der. Det eneste selskapet vi hadde var noe mygg, men det var litt vind, så myggen holdt seg stort sett i lyngen. Ved ett tilfelle roet vinden seg og sola fikk varmet lyngen litt. Da ble liv blant smådjevlene.. Fikk tatt noen bilder som viser mengden mygg som kviknet til. Deretter padlet vi Ærtebel til dit elva begynner, så var det å komme seg videre ned til Leina. Det ble nok en slitsom etappe gjennom skog og kratt. Og her var det heller ikke noen sti å følge. Dvs det var en sti til å begynne med, men denne forsvant etterhvert, så da var det bare å prøve å holde en rett linje til vi kom til elva igjen. Jeg prøvde faktisk å padle litt ned det første stryket, men hadde ikke kontroll i det hele tatt. Unngikk å velte, men hadde ingen styring og bare flaks gjorde at jeg ikke traff en stein og ble vridd på tvers av strømmen. I tillegg klarte jeg å vikle et tau til kajakken inn i geviret til en død rein som lå i elva. Det var bare å komme seg på land og fortsette gjennom skogen. Etter en del timer kom vi tilslutt frem, og kunne padle det siste stykket ned til hyttene til Bardu jeger og fiskeforening på Leina. Det møtte vi slekt som ventet på oss. Vi overnattet der til neste dag og padlet det siste stykket ned til Altevatn. Vi hadde vurdert å padle Altevatnet tilbake igjen, men var så slitne i hele kroppen at vi takket ikke nei til tilbud om båttransport. Når vi tenker tilbake nå, så er det ikke tvil om at det er en tur som vi husker godt. Hele området fra Stordalen og forbi Ærtebel har en fantastisk natur og er veldig uberørt i forhold til Altevatn og Leina. Vi ønsker begge to å reise tilbake til dette området, og gjerne ta med barna så de også kan oppleve dette. Men det er et par ting jeg vil presisere: 1. Turen opp Stordalen og ned til Leina ble mye mer krevende enn vi var forberedt på. Dersom man skal ta denne turen tror jeg det eneste fornuftige alternativet er å bruke Ally-kano som kan bæres på ryggen. I tillegg til skikkelige ryggsekker for å bære bagasjen. 2. Dersom vi ikke hadde brukt så mye tid på transport av utstyr hadde vi hatt bedre tid til å fiske, som jeg også ønsker vi hadde gjort mer av. I tillegg ble det ikke noe av toppturen til Rohkunborri, som står på listen over steder man skulle vært. 3. For å unngå evt leteaksjoner tok vi ikke sjansen på forlenge turen da det var folk som ventet på oss ved Leina. Nå er det forøvrig bedre mobildekning i området slik at man (muligens) enklere kan kontakte folk og informere om situasjonen. 4. Neste tur til området blir nok mest sannsynlig over Røkskardet fra Altevatn, så får man bruke Gaevdnja som transportåre. Om det blir med kano, kajakk eller lånt båt får tiden vise.