Vinnerliste

TV fra Blåfjellenden Det er ikke ofte Blåfjellenden får besøk av NRK. De var innover tidligere for å lage et innslag i Norge Rundt - som vil bli vist langfredag. Litt overraskende kom det også et innslag i lokalen i dag. Selv om bestyrerinnen og jeg er med i innslaget, og for så vidt viser godt igjen, er det likevel en såpass uvanlig hendelse at det fortjener en egen post i bloggen. Innslaget er egentlig om komlemiddagen på skjærtorsdag, men viser både hytta utenfra og innvendig. Og ikke minst utsikten nedover Fidjadalen. Nå drar vi innover på søndag for å gjøre hytta klar for sesongen. Vi vil legge på nytt sengetøy, ta en grundig omgang med kost og klut, og ikke minst sørge for at komlene kommer på bordet i femtiden på torsdag. https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-rogaland 9 min ute i denne sendinga er det innslag fra Blåfjellenden. NRK TV - Se Distriktsnyheter Rogaland Distriktsnyheter fra Rogaland. tv.nrk.no

Dagens luftetur med innlagt bål og pølsespising. Noen er mer opptatt av å følge med på pølsepakken enn fotografen.

Hei hei alle sammen Min første dokumentarfilm blir sendt på beste sendetid i kveld. Hvis du liker seterdrift og naturen i Dovre og Sunndalsfjella nasjonalpark, så kan det være verdt å få med seg. Seterjentene, NRK 1 20:15 06.04.17 Den vil samtidig bli tilgjengelig på nett-tv. https://tv.nrk.no/program/DVFO30006416TOLK/seterjentene Martha og Karine har null erfaring med landbruk når de får sommerjobb på en eldgammel seter på Nordmøre. Men der møter de Aisha, som har tilbrakt mange somre i fjellet og allerede er en erfaren budeie. Det blir en sommer med hardt arbeid og lange dager, men også med vennskap og opplevelser for livet. Filmen ble laget med humor og familieglede i fokus fra starten av. Såkalt feelgood. Det var derfor viktig at vi fikk fanget ekte øyeblikk på film. For å filme så mange situasjoner som mulig, så løp jeg rundt på setra med kameraet i hendene, og det ble ikke tid til fancy smancy kameravinkler med dyrt kamerautstyr, som f.eks. drone. Jentene var så travelt opptatt med å lage ost og melke kyr at det sjelden ble tid til å gjøre ting flere ganger for kameraet skyld. Det ble langt mer hektisk enn jeg så for meg, men situasjonene i filmen er desto mer ekte og usminket. Det er jo også slik seterlivet er. Allerede i forarbeidet til filmen så hadde jeg en plan. Jeg ville finne svar på et spørsmål. Hva er det med disse unge menneskene som søker til hardt arbeid uten mobiltelefon og Netflix langt til fjells? Dette var setningen som lå over filmprosjektet fra starten av. Jeg ville forsøke å få svar på hva motivasjonen til jentene er. Dersom det var økonomisk forsvarlig å drive seter i Norge, så hadde det vært mange setrer rundt om i landet. Men det er det ikke. Inner Gammelsetra er unik. Unik fordi det er ungdom som drifter den, og lærer opp ny ungdom som igjen formidler de eldgamle kunnskapene. Så håper jeg filmen blir godt likt av medlemmene på forumet

Om sporene er store så kan det kansje være Jakalope?

Var på Mount Hector (3394m) i går, en av de høyeste i Canadian Rockies.

Artig @REJOHN! Litt reklame er bra! Har NRK Fjellforum-temauke? Seterjentene til @Fjellfilmeren i går og så dette, for en uke og for en gjeng dere er

Ser da vitterlig ut som spor fra hare for meg. Nå har ikke bildet en størrelsereferanse, men. (Ikke det at jeg er noen ekspert på dette, det kan i disse tider muligens være en påskehare om bildet er tatt nylig )

Tusen takk for flotte tilbakemeldinger! Det er kjekt at dere sitter med følelsen av å ønske mer, heller enn å slå av tv`en midt i programmet. Jeg håper å få produsert flere programmer i årene fremover. Det mangler i hvert fall ikke på interessante mennesker som jobber i og med naturen i Norge. Vi er heldige som lever midt i en skikkelig godteskål!

Mount Victoria (3464m) ved Lake Louise Mount Andromache sett fra Highway 93 Uka startet med en godværstur til Mount Andromache på 3033m, min aller første 3k'er her i Canada. Dette skulle også bli oppvarminga til toppturen til Mount Hector dagen etter. Med start ved Highway 93 (1850m) gikk turen opp en trang men utrolig fin dal mellom Andromache og Noseeum. Mange store skred, spesielt fra Noseeum hadde fylt opp dalen, noe som var bra for min del da risikoen for øyeblikket er stedene hvor det ikke gikk skred to uker siden. Ruta opp til Mount Andromache Elva Noseeum Creek Første stigning opp mot Andromache. Sørvesttoppen på Noseeum Mountain oppe til høyre i bildet. Headwall'n på Andromache Tok meg god tid oppover, dette var tross alt den første store turen på en god stund ettersom risikoen for snøskred har vært så høy den siste måneden. Etter drøyt to timer var jeg oppe ved isbreen hvor ett bratt parti på drøyt 200 høydemeter gjensto. Snøskredfaren er relativt høy enda (faregrad 3), men det er hovedsaklig skavler som ikke har rast ned som er risikoen. Skavlene utløser som regel store og brede snøras da det er ett svært svakt lag 1.5m nede i snøen over store deler av Canadian Rockies. Jeg måtte derfor holde meg helt til høyre i bildet over. Opp her var det mange variasjoner i snølagene under. Mens det lå 15cm pudder øverst over alt, var det stedvis et lag under med glatt overflate så jeg kunne lett utløse små skred med ett kraftig tramp i snøen. Dette var uansett såpass lett snø at det utgjorde ingen fare for meg om ett større flak skulle gli ut på nedturen. Molar Mountain På toppen av Mount Andromache Zoom på Mount Hector (3394m) som jeg gikk opp dagen etter. Utsikt ned i dalen Mount Andromache har to topper, vesttoppen er navngitt Mount Andromache, mens østtoppen ikke har noe navn. Derimot er vesttoppen (Mt. Andromache) aldri blitt målt, kun den ukjente østtoppen på 2996m. Før start trodde jeg at 2996m toppen var den høyeste, men fant fort ut at vesttoppen er høyere da jeg gikk opp. Mobilen min viste 3042m på toppen. Etter turen fant jeg to andre gps-spor som viste 3033m og 3011m på toppen, så ble positivt overasket at jeg hadde uvitende besteget min første 3k'er! Skikjøringa ned var svært bra. Dette var ett veldig lekent terreng med mye snø, godt beskyttet fra vind og solvarme, med mange artige hopp og trange renner. Jeg rant den trygge veien ned akkurat der jeg gikk opp ettersom jeg var usikre på snøen ellers i området. Det svake topplaget løsnet mot slutten og ett lite flak rant ned.

Flørter litt med tanken på å gå Norge på tvers.. Samme ruten som Villmarksjenta.. http://www.lommekjent.no/ruter/1271918 Noen her som har gjort noe lignende, og som kan komme med litt råd og vink i forkant?

Kjekt å få greie på hvem som hadde laget Seterjentene, bra gjort @Fjellfilmeren

Sognefjellshytta, Fannaråken og Skogadalsbøen og evnt Turtagrø. Kan bli en fin rundtur ut av denne turen.

Jakalopen ja, sky og vanskelig å få øye på!

Liker du kokos? Vi har familie på Seychellene, og der bruker de ofte kokosmelk der vi ville brukt kumelk. For eksempel i semulegrøt eller semulepudding. Jeg har samme forhold som deg til grøt, men med kokos og gjerne litt frukt synes jeg det blir godt. Det er mulig å få kjøpt tørket kokos malt til mel bla på iherb (muligens på innvandrerbutikker på Grønland også?), det må være mulig å blande kokosmel med havregryn og så tilsette vann på tur. Har ikke prøvd, men har tenkt å prøve. Men hvis du ikke liker smaken av kokos er det jo såklart ingen vits ☺

Navn: Femundsmarka - to åpne koier og gode minner Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-04-05 Innsendt av: UTE avdelingen Her er første video fra vårt eventyr i Femundsmarka. Følg oss på YouTube da vel 😉❄

Er skrekkelig lite på tur for tiden... Men igår var det OK vær og jeg hadde kommet meg sånn halvveis etter feber og sånn uka før. Gikk en liten tur ved gamle molybdengruver på Liland. Her er det litt høyfjellstemning, digg. Litt posering er viktig!

Ikke akkurat "i dag" lenger, men forrige helg ble tilbragt på Finse. Mye vind og til dels lavt skydekke medførte leir kort vei fra stasjonen, og turen opp på jøkulen ble avbrutt. Men det klarnet opp av og til:

Tre dager på rad på skitur er ikke værst i kyststrøkan i nord😊 men så herlig med stabilt vintervær:)

Jeg handlet et slik kit igår, så blir spennende å se hvordan det er å montere sammen Skal prøve å huske på å gi tilbakemelding når det er gjort

Morsomt!

Hvis størrelsen er riktig ville jeg anta at det også er harespor, @Miamaria

Kommer det mye vann inn forbi det spraydecket som følger med?

Kokos fungerer så absolutt kokosmel skal sjekkes ut.

De som ser rødt når de ser en syklist er ikke de farligste. De farligste er de som konsekvent overser syklister. Jeg snakker av erfaring. Ble forbikjørt av en Toyota Hiace som så plutselig svingte til høyre inn en sidevei. Jeg traff Hiacen like bak midten og stupte i asfalten som en skadeskutt kråke. "Å huff, slo du deg? Beklager så mye, jeg så deg ikke". Hadde ikke føreren av denne bilen vert en ung dame så hadde han/hun minst endt opp med brukket nese. Jeg var heldig og kom fra det hele med en brukket albue, men politiet aksepterte ikke en unnskyldning. Politimannen som stod for avhørene etterpå hadde sykkelhjelm og klær hengende på kontoret sitt. Sikkert riktig mann for en sånn sak.

har også nettopp kommet nye modeller på alpackaraft sine nettsider. http://www.alpackaraft.com/ gnarval modellen der jo veldig bra ut da. ikke dyrere og bestille derfra heller. whitewater deck er også å anbefale. kommer lett masse vann inn i båten uten.

kokopeli packraftene er vist også veldig bra og ikke minst økonomiske. har denali lama selv men kunne tenkt meg feste for ben til litt mer teknisk padling

Lensvik i Agdenes kommune Man drar på rådhuset, betaler og henter åre og vest, og drar opp til vannet hvor kanoene står på henger. Lett som en plett

Problemet er der like fullt. Om hunden skal få bli med avhenger av sjåføren

Og når vi tillet catskiing i nokre kommunar, korleis kan vi da nekte nabokommunar som ønskjer same tilbod til sine turister? Og når kjem heliskiing? Det er jo ein god marknad for det også. I tillegg sparar ein alt av spor i naturen da helikopteret berre treng å gå ned på toppen. La oss få inn fleire stisyklistar og snøskutere i tillegg. Det er pengar å hente der, økonomisk vekst, synergieffekt... Og kvifor skal vi ikkje fortsette med fancy hyttebygg i naturen a'la https://www.nrk.no/buskerud/xl/her-er-framtidens-turisthytter-1.13449886 da dette dreg nye massar til fjells. Kanskje ei berg og dalbane på toppen kunne fått enda fleir til fjells? Satt på spissen? Nei. Grensa må settast ein stad. Det pressast allereie på rundt alle baugar og kantar og gje du lillefingeren sitt du der utan arm før du veit ordet av det. Spørsmålet ein bør stille er kva type folk ein vil ha til fjells? Kva verdigrunnlag? Ein ting er vi "purister" som er imot utbygginga/nedbygginga, men til og med NHO reiseliv er imot. Dei ser vi har verdiar i form av uberørt (og umotorisert) natur som vil bli meir og meir verdifulle ettersom andre stadar bygger ned. Kanskje verdt å tenkje litt over?

Endelig! Da har jeg (forhåpentligvis) kjøpt Hilleberg Rogen (igjen)!!! Epost om at den nye versjonen var kommet på lager og kunne bestilles. Det trodde jeg ikke helt på siden det er bilde av gammel på siden, men en telefon bekreftet at det er ny. Er de sikre på selv, i hvert fall. Det vil vise seg om det stemmer.

De fleste vann fortjener mer enn en sjanse. Og siden ingen andre åpenbare steder utpekte seg, valgte vi 1 april helga, en retur til et vann vi besøkte i fjor. Ankomsten fredag etter vanlig prosedyre: Erik hentet ved mens jeg satt opp telt og en duk mot den verste vinden. Foret et par hull før vi dykket ned i pulken til Erik og helte innpå hver vår kalde. Det ble tidlig kvelden. Lørdag begynner med en kjapp kopp kaffe før vi legger oss ned på isen fulle av forventninger. Alle hullene er rensket. Etter kort tid melder Erik om en bra fisk. Den tar etter en æresrunde rundt blinken, men havner heldigvis på vekta, 590 gram. En god start. Rett etterpå ser vi fisk samtidig, av samme kaliber. Erik sin fordufter, men min krokes. Legger for mye press på og mister den rett under iskanten. Alt er som før! Vi forer opp en ny plass, før egg og bacon glir ned på høykant. Etter 1 time er den nye plassen rensket, men vi ser ingen fisk. Tar en liten runde hvor Erik lurer en steikefisk. Jeg får bare smått. Lørdagen avsluttes i andre enden av vannet, med foring kl 20:00. Middagen består i år av biff av rådyrlår, kokte poteter, løk og rødvinssaus. Til dette serveres en knakende god rødvin, til 70 kr på bolaget.. Himmelsk! Snaut 6hg Kaffe og Cognac på isen Liten tvil om hvilken som er best. Koking av poteter og sokketørk Biff av rådyrlår Solnedgang Søndag starter noe senere, men er på isen 07:30. Ved leiren er hullene urørt så vi går til i enden. Tomt! Erik lokker inn flere fine fisk, men ingen tar. Jeg får besøk av en tre hgs som hiver innpå i rasende fart. Heldigvis inneholder en av bitene min krok. Får også en liten tass. Etter noen minutter med bare småfisk går vi i hver vår retning. Jeg får først en flott hannfisk på snaut 5hg. Skikkelig rød i kjøttet. I hullet ved siden av dukker det opp to nye 3hgs. Den ene tar ved bunnen mens den andre angriper i rasende fart i det jeg skal sveive opp. Kompisen har flyttet seg flere ganger, men lite action fra den kanten. Men så: «FAEN, Har en storing her, kom med balansen, mysk, dynamitt eller no..». Uvanlig ordlyd fra den karen så jeg småløper bort. Han har sett en kilosfisk komme og smake på maggoten, uten å gape over kroken. Var innom flere ganger, men kommer ikke tilbake, uansett hva vi slipper ned. Jaja, den viste seg i hvert fall… I påsken skal det jaktes på større fisk, et annet sted. Idyll. Min fangst.

Drar opp en hauggammal tråd her nå. Men havregrøt. Det smaker lim uansett hva jeg putter i den. Eple og kanel smaker ok i to biter og så blir det lim. Har prøvd syltetøy også men ender opp med syltetøy med litt havregrøt til. Jeg er ikke engang kresen. Jeg er glad i all mat (som jeg tåler). Men nå vil/må jeg lære meg havregrøt. Og da en turvennlig variant uten for mye mikk makk. Gjerne blandet ferdig på forhånd. Så er det noen her som har andre oppskrifter enn overstående?

Den 31. dagen ble nok en litt for lang tur, til gjengjeld var det en fin tur. Jeg spiste frokost sittende midt i L'Entremon-kløften, der ruten er hogget ut i klippeveggene. Besøkte ruinene av Muro de Roda på toppen av en ås med flott utsikt mot Pyreneene og litt lengsel mot å gå oppe i de fjellene og. Avsluttet dagen i ett trivelig overnattingssted i den lille landsbyen Salinas de Trillo. Frokost sittende midt i stien som er hakket ut av klippeveggen i L'Entremon. GR1 Sendero Historico dag 31, fra Meson de Ligüerre til Salinas de Trillo: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/10/meson-de-liguerre-salinas-de-trillo.html

Jeg tenkte Mørtel med en gang - men det er meg Spesielt navn, men fint når du blir vant med det. Om du googler det så står det at det er et guttenavn - merkelig.. Generellt har jeg personlig hatt sansen for å gi navn etter at ungen er kommet ut. Det kan hende at du syns at Myrtel passer perfekt når du ser din nye datter, men så kan det også hende du ser at det ikke passer. Slik har det i hvertfall vært hos oss. Vi hadde mange alternativer, men så ganske fort hva som passet og hva som ikke passet. Dette emnet er vel i grunnen noe utenfor forumets hovedtema, men skjønner godt problemstillingen

Lille frøken Viperia lå og solte seg da vi kom forbi på tur i dag. Kanskje hun var lei seg fordi hun ikke hadde fått noen invitasjoner til hytteturer i påsken. Jeg spurte ikke. Bare løp i stor sving rundt henne og fort, fort videre. Bare fordi jeg hadde så god fart selvfølgelig. Ikke fordi jeg var redd eller noe sånt. Inni meg var jeg helt stoisk.

Siden "vannbildene" begynner å komme.😀 Ikke ut på tur lenger ut enn hagen her enda, men forberedelser til kommende opplevelser. Dagen etter at det lokale skianlegget stengte for sesongen måtte de nye kajakkene ut og tilpasses til barna. Og de gikk straks igang med å "tørrtrene". 😁

Sverigetur for å tjuvstarte sesongen ❤

Ja, tenkte kanskje farge den rød, så den matcher utslettet XD Kjempemorsomt.

Tok meg en tur på sjøen til morran idag med Packraften min i skikkelig vårvær. Padlet rundt 4 km mellom holmer og skjær, skikkelig digg at den varme fine tida endelig er på fremmarsj

Skiføret endrer seg raskt når temperaturen på dagtid nærmer seg + 20 og nattefrosten er minimal. De to bildene er fra Knutefjellet i går og Kolsjø i dag. EirikW

Gårsdagens tur ble litt prøvegåing av løypa jeg har tenkte å benytte inn til Østmarka naturreservat når snøen og isen er borte - forhåpentligvis om ikke så lenge. Fortsatt en del is på stiene. Tempoet var bedagelig slik at eldste hunden klarte å holde i motbakkene. Avsluttet med bål og pølser.

Da ble det tur i helgen like vel. Torsdag kveld ble jeg oppringt av min danske turkamerat som syntes at det var så lenge siden vi hadde vert på tur, så nå kunne han godt tenke seg en tur, f.eks. inn til en hytte, bare fra lørdag til søndag. Ingen dum idé, men det er bare det at hvis du skal gå på tur inn til en hytte nå så er eneste muligheten å gå på ski, og så vidt jeg vet så har min danske kamerat bare prøvd å gå på ski en gang før, for så lenge siden at han nesten ikke husker det, og siden han nesten ikke husker det så kunne han heller ikke huske om han kunne gå på ski eller ikke. Dette kunne bli spennende. I rask rekkefølge scannet hjernen min gjennom løypene inn til de tre til fire nærmeste hyttene og kom til at Lortabu - Sanvatn var den turen som ville egne seg best for dette prosjektet. Jeg foreslo Sandvatn, og der hadde vi jo vert før. Men har du ski? spurte jeg. Nei det hadde han ikke, men han kunne kanskje finne noen på finn.no? Nei, ingen god idé. Jeg har ski som du kan låne, men jeg har ikke sko som passer deg. En lien pause, og så var han der igjen. Han hadde funnet et par skisko på finn.no. riktig størrelse og bare 150 kroner. Jeg var meget skeptisk, men han mente at det ville være godt nok. Jeg prøvde å forklare ham at det nok ville være en fordel om skoene var litt kraftigere enn den typen som brukes til langrenn, men jeg nådde ikke frem med min diplomatiske talemåte, så resultatet fikk bli som det blir. Fredag ettermiddag, ny telefon fra dansken. Skoene på finn.no var solgt, men han hadde funnet et par skisko til ca. halv pris på en butikk på Bryne og de hadde han kjøpt. Men hva slags binding passer de til? "En sånn med en sånn metallpinne på tvers lengst fremme på skoen". (Humm - , er ikke du ingeniør med flere danske patenter innen vindmølleteknologi?) Ja da er det NNN binding og jeg har ski med denne typen binding, det går sikkert bra. Fisher har sitt eget bindingssystem og for å være sikker på om jeg skulle ta med Fisher eller Åsnes ski så måtte jeg forvisse meg om hvilken type det var. Sent fredag kveld, mens jeg pakket de siste tingene til turen så sendte jeg ham en SMS med spørsmål om hvilken type sko det var. "De heter Alpine". ?, Ok, jeg tar med mine Åsnes Vikafjell med NNN BC binding + et sett med langfeller, de passer sikkert til ham. Ikke så farlig, vi kommer sikkert ikke så langt like vel. Lørdag morgen ble det avtalt henting på Ålgård mellom kl. 9:00 og 10:00, og like før kl. 10 svingte jeg inn på parkeringsplassen utenfor COOP butikken. En rask tur innom for å hente den siste provianten og så var vi på vei mot fjellet. Værmeldingen var ganske bra, og veien opp til Lortabu var faktisk helt uten både snø og is. Han hadde bare med seg liten sekk, med soveposen festet på toppen, for han tenkte at det sikkert ikke var nødvendig med så mye utstyr siden han hadde gått inn til denne hytta før. Men det var om sommeren, og jeg begynte allerede å forberede meg på å være hjemme igjen før kvelden, men han var like optimistisk. Det var god plass på parkeringen og vi lempet ut utstyret, snørte på oss skisko, tok sekken på ryggen og begynte å ta på skiene. Jeg merket at han plundret en del med å få skiene på, og plutselig ringte en klokke inne i hodet mitt. NNN binding er ikke det samme som NNN BC binding ! ! ! Ganske riktig. Skoene passet ikke til de skiene jeg hadde tatt med, og hva gjør vi så? Nå var gode råd dyre, og siden det var jeg som hadde bomma så var det jeg som nå burde berge situasjonen. Det var jeg som hadde sett for meg at vi ville være hjemme igjen før det ble kveld, men ikke på grunn av en feil begått av meg selv. Ok, hva har vi her? To alpinanlegg ikke mer enn 10 - 15 minutters kjøretur unna, kanskje de leier ut telemarkski og kanskje de har et par NNN BC sko i riktig størrelse. Så ble det å pakke sekker og ski inn i bilen igjen og dra av sted til Tjørhomfjellet alpinsenter. Fyren bak disken smilte godt da han hørte hva som var problemet, men han hadde nok bare alpinski og alpinstøvler, men på Haugen camping hadde de visst begynt å leie ut ski. De hadde ikke fast åpningstid, men det var bare å ringe og spørre. Vi fikk telefonnummeret og en kjapp telefonsamtale bekreftet at, joda, ski kunne vi få leie, langrennsski, og litt over en time forsinket så var vi igjen klar for skitur inn mot Sandvatn. Været var overskyet og føret var som våt påskesnø. Jeg gikk på mine Åsnes Nansen med kortfeller og dansken hadde, til alt hell, fått smørefrie ski. Alle som har gått opp Lysebekken vet at den bakken kan være litt av en monsterbakke, og for oss tok det ca. en time før vi så toppen. Dansken klarte seg overraskende bra og når vi passerte toppen og begynte på det litt mer behagelige terrenget innover mot hytta, så kom tåka. Det ble fullstendig "whiteout", men løypa var godt kvistet så vi gikk på med friskt mot. Vinden stod rett i mot og dansken fikk en ny og god føling med det norske vinterfjellet. Klokka hadde passert 15:00 og jeg foreslo å ta en pause for å spise, jeg hadde ikke spist siden frokost og kjente att jeg hadde mer adrenalin og melkesyre i kroppen enn energi, men det passet visst ikke. Dansken var våt av svette og var redd for å bli kald hvis vi stoppet. Vi fikk heller spise når vi kom frem. Ok, vi kjempet oss innover på det tunge føret, i en tåke så tykk at vi nesten ikke så fra kvist til kvist, men vi klarte å følge sporet. Vi passerte en familie med to små barn og jeg tenkte at den minste ungen var så liten at det nesten kvalifiserte for en bekymringsmelding til barnevernet, men humøret var på topp og de skulle til samme hytte som oss. Vel tre timer etter at vi hadde gått fra bilen så syntes jeg at det luktet litt røyk av tåka, og da forstod jeg at vi nærmet oss, og etter en liten halvtime til så så jeg silhuetten av hytta midt i alt det hvite. Da vi nesten ramlet inn døra ble vi ønsket velkommen med nykokt kaffe, god fyr i ovnen og tilbud om hjelp til å henge opp våte klær. De er visst ikke så verst like vel disse T-hyttene. Det er vel ingen ting som er så godt som å sette eg ned i en god og varm stue med en iskald pils når du har trasket timevis med våt tåke og vind rett i trynet. Familien på fire kom vel frem til hytta og ungene var ikke trettere enn at de holt liv i stua til langt inn i de små timer. Neste morgen var det klar blå himmel, og da sola kom opp ble det helt påskestemning ute. Føret var like tungt, men tilbaketuren til bilen var som et eventyr. Og selv om dansken skrubbet opp nesen og bøyde den ene staven så var både han og jeg godt fornøyd med en kjempefin, og for ham, innholdsrik skitur. Og jeg har lovet meg selv aldri mer å le av en danske på ski før jeg har sett ham i sporet. Dette var bare imponerende. Men den som var mest overrasket over å få sin danske mann hjem fra skitur, i et stykke og uten gips, var hans norske kone.

Hadde det vært snakk om jakt på en bestand av omkring 90 elg ville det ikke ha vært tema å sette igang dette, da ville det ha vært ramaskrik om for liten bestand, med rette, men ulv er det greit å sette igang jakt ved å endre loven og attpåtil med såpass knapp høringstid. Det skinner igjennom at dette dreier seg om særinteresser og enkelte grupper innenfor jeger- og skogeiermiljøet. Det er et fåtall av Norges befolkning som er jegere, og av de er ikke alle rovdyrmotstandere - noe som er viktig å få fram. Men det er skremmende at politikere vil høre mer på små interessegrupper innenfor nevnte miljøer enn forskere med fakta og kunnskap på bordet. Og ville vi ha godtatt like kort høringstid innen helse feks? (Noe som forsåvidt ikke er saken her). Tubbs Jeg har jobba med ulv, følger med i ulvesaken og er relativt godt informert om div innenfor dette. Du kan mene akkurat hva du vil om dette, jeg kan ikke endre hva du måtte mene - og har ingen ambisjoner om gjøre det heller. Hva gjelder fjellrev, som ikke helt er temaet her, så er tilstedeværelsen av de andre større rovdyra en viktig faktor for næring for fjellreven i form av kadavre etter de; jerv, ulv osv. Ulv vil også holde rødrev bestanden nede, rødreven er en direkte konkurrent til fjellreven mht hi og territorier - og dreper også fjellrev for dette. Det er mange faktorer som spiller inn i årsakene til at fjellreven ikke tar seg opp. Hvorfor skulle engasjementet hos personer som vil ha helhetlige økokjeder(også kalt rovdyrvernere) ta slutt med de fem store rovdyra og ikke også komme fjellreven til gode mener du Tubbs? Situasjonen for fjellreven er anderledes da den ikke blir forfulgt legalt såvel som illegalt(såvidt jeg veit, men neppe da den ikke tar sau eller utgjør en viss fare for jakthunder under jaktutøvelse) som ulven, dermed får ikke fjellreven samme fokus - men et anna fokus enn det ulvejakta får.

Enig i at denne debatten er veldig polarisert og at det er et problem. Høringsfristen i denne saken er en vits. Særlig når lovteksten kan tolkes svært liberalt ved uttak av ulv som ikke gjør skade. Spørreundersøkelser viser at det er stor (omkring 80%) tilslutning for å ha en levedyktig ulvestamme her til lands. Selv i kommuner med ulv så er det flertall for. Ulv lever ganske uproblematisk ved Oslos grenser i Østmarka hvor tusenvis av mennesker bruker marka. Samtidig så må det være greit å ta folks frykt på alvor og gjøre uttak ved ulv som viser nærgående og uredd adferd over tid.

Bare noen tanker som slo meg: Jeg er vokst opp og bor like ved et av Norges beste landbruksområder, men dette er også hovedområdet for aktiviteter knyttet til Norsk oljeindustri. Industri krever arealer og en godt utbygget infrastruktur, og når politikerne f.eks. bestemmer at nye veier og kraftlinjer skal gå gjennom vakre naturområder så blir det selvfølgelig protester, men når en gårdbruker får fire felt med asfalt rett over eiendommen sin eller at mesteparten av hans dyrkede jord skal bebygges med industri eller boliger så får bonden bare beskjed om å finne seg noe annet å gjøre hvis han ikke kan leve med fremskrittet. Hvorfor i HEL. . . . får ikke disse bøndene som bor inne i skogene på Østlandet beskjed om å finne seg noe annet å gjøre når våre politikere bestemmer at ulv og sau skal beite i samme området, noe de fleste vel har forstått er en dårlig kombinasjon? Er et lite bruk i disse områdene mer verd enn et bruk som omsetter for millioner i et av Norges beste jordbruksområder? Dessuten er vel heiene på vestlandet bedre egnet til sauedrift enn skogsområdene inne ved svenskegrensa? Ikke vet jeg, men det er vel lov å stille et spørsmål uten å bli skutt?

Intensjonen min var ikkje å starte ein ny tråd om ulvedebatt men å poengtera at det øverste organet i norsk forvaltning bevisst undrar for openhet og medverknad. dersom eg skal bygge på trebrygga mi med 1 m skal det ut på minst 4 vekers høyring før eit evt vedtak, på bakgrunn av forvaltningslova sine føringar. Endring av norsk lov kan gjennomførast med 5 dagars høyring, i vinterferien og helg. Flott praksis dersom lovendringar skal gjennomførast med eit par dagars høyring, uavhengig av tema. Når det gjeld ulvesaka så er det så store interessemotsetningar at det burde minst vera mange vekers høyringsfrist, men då ville jo dei ulike interessene kunne få mulighet til å uttale seg.....

Da er årets første natt under åpen himmel avkrysset Hadde veldig lyst til å ta den på en tur "over vidden", men tok ikke sjansen på en såpass lang tur med oppakning og skrantende venstrebein - overbelastning i helingsperioden ville blitt noe herk. Så det ble en overnatting på toppen av Olsokfjellet istedet. Så ferdig "Nytt på nytt", pakket deretter ned de siste dingsene i sekken, og la avgårde. Strålende flott måneskinn da jeg gikk oppover Damsgårdsfjellet, der jeg knipset et bilde mot Ulriken og Bergen. Fortsatte videre til Olsokfjellet, der jeg fant en passelig flat gressflekk - her er det ofte vått men siden alt var stivfrosset, redde jeg opp for kvelden her. La bivybagen rett på baken, så oppi med Xtherm liggeunderlag, deretter MH Lamina 20 sovepose, og en oppblåsbar pute. Ble liggende å lese litt etterpå, før jeg sovnet. Måtte opp en snartur i 5-6 tiden, månelyset var fortsatt strålende, og det var kaldt! Tok på meg en ekstra ullskjorte før jeg la meg igjen og sovnet. Ble vekket av solen på vei opp bak Løvstakken noen timer senere Strakte meg over mot sekken og fikk fram Svea 123, kaffe og kjele - og i vannflasken hadde det heldigvis bare blitt en tynn ishinne. Jeg tok med lunket vann på vannflaskene og satset på at det neppe ble mer enn 2-4 kuldegrader - og det holdt stikk. Fikk lagd meg litt kaffe uten å forlate den varme soveposen, og tok noen slurker av den før jeg sto opp. Knipset et så bilde av "soverommet". Da var det bare å pakke sammen igjen. Man kan fort bli overrasket over hva som går ned i en ryggsekk på 34 liter (riktignok hadde jeg soveposen hengende på utsiden). Og man trenger ikke 25 kg bare fordi det er kuldegrader, nøyaktig halvparten holdt fint - og det inkluderte ca 2,5 kg mat og vann. Tok på sekken og gikk ned fra Olsokfjellet og over til Holefjellet. Der bestemte jeg meg for å gå over Gravdalsfjellet istedet for å sette kursen hjemover - venstrebeinet kjentes ganske bra ut. Beslutningen ble iverksatt sporenstreks. Da det begynte å verke i kneet på turen ned fra Gravdalsfjellet, tok jeg like godt en lang pause - det ble pølselunsj og kaffe. Beinet ble slett ikke verre av det Bommet på bussen øverst i Nipedalen, så det ble en halvtime asfaltgåing til slutt - akkurat det var kanskje ikke helt innertier, men totalt sett ble dette en flott tur - uten flått

Du vet, når det blafret og surret utover kvelden og du våkner om morgenen, det er helt stille, det er liten tvil om at solen skinner fordi det meste inne i teltet har antatt gul eller rød farge og du spent trekker glidelåsen rolig ned for å inspiserer omgivelsene...

Veien opp til Vesterålen og Lofotens tak Den årlige Møysalturen i vinterdrakt. Innmasjen tok jeg inn Forkledalen. Elvekryssing ved Storvatnet Storvatnet med E10 i bakgrunnen. Jeg går opp ved Tverrelva. Tror forsåvidt vatnet har 3 elver som heter ''Tverrelva'' Denne ligger på Nordsiden. Ferdig med stigningen opp til Forkledalen. Flater endelig litt ut. Toppen i Bakgrunnen. Enda et stykke til... Kryssinger. Alltid en undervurdert utfordring hvor mye galt kan skje. Speider på fjellet ved solnedgang. Siste toppen i Vesterålen og Lofoten som får kjenne på solstrålene. 7 Første natta ble i Forkledalen. Her sov jeg 2 netter da den ene dagen gikk på bestigning. Ikke et uvanlig syn ved klar himmel i Nord. Startet tidlig på neste dag for å rekke toppen. Benyttet meg av en ny rute denne gangen Midt i Møysalmasivet med Møyene og toppen i bakgrunnen. Hoppet over endel fotografering under mye vind og isete forhold oppover. Ble benyttet 2 isøkser og stegjern for bestige toppen forsvalig. På nedturen. Solnedgangen begynner. Her er det egenlig en bree. Men den er godt dekket med snø på vinteren. På nedturen. Kommet meg forbi det mest alpine. Måtte nyte dette vakre synet. Lofoten i bakgrunnen. Av og til kan man se tilbake på en tur. Klappe seg selv på brystet og si ''Hvis fan traff æ!'' Disse bildene er derimot fra en helt ''ok'' tur.

Den pakklisten som k92 viser til er det mange som bruker her på forumet. Du kan også søke på lettpakking så får du mange gode tips om sekker og utstyr og hvordan pakke sekken. . Ellers har jeg kjøpt både sekker og telt på outlet siden til Helsport. Her legger de ut utstyr som har vært brukt på messer, events og utgående modeller. Mye flott utstyr her til rimelige priser. De turene jeg går på er ikke så lange max 4 dager så matstellet blir enkelt. Bruker Real turmat. Mye av dette smaker godt og du koker bare opp vann og spiser rett fra posen,så slipper du oppvasken. Mindre vekt og volum blir det også. Litt førstehjelpsutstyr bør du ha med, men ikke mye, plaster, sår strips og støttebandasje er viktig. Også myggmiddel, jeg bruker en spray.