Vinnerliste

TV fra Blåfjellenden Det er ikke ofte Blåfjellenden får besøk av NRK. De var innover tidligere for å lage et innslag i Norge Rundt - som vil bli vist langfredag. Litt overraskende kom det også et innslag i lokalen i dag. Selv om bestyrerinnen og jeg er med i innslaget, og for så vidt viser godt igjen, er det likevel en såpass uvanlig hendelse at det fortjener en egen post i bloggen. Innslaget er egentlig om komlemiddagen på skjærtorsdag, men viser både hytta utenfra og innvendig. Og ikke minst utsikten nedover Fidjadalen. Nå drar vi innover på søndag for å gjøre hytta klar for sesongen. Vi vil legge på nytt sengetøy, ta en grundig omgang med kost og klut, og ikke minst sørge for at komlene kommer på bordet i femtiden på torsdag. https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-rogaland 9 min ute i denne sendinga er det innslag fra Blåfjellenden. NRK TV - Se Distriktsnyheter Rogaland Distriktsnyheter fra Rogaland. tv.nrk.no

Dagens luftetur med innlagt bål og pølsespising. Noen er mer opptatt av å følge med på pølsepakken enn fotografen.

Hei hei alle sammen Min første dokumentarfilm blir sendt på beste sendetid i kveld. Hvis du liker seterdrift og naturen i Dovre og Sunndalsfjella nasjonalpark, så kan det være verdt å få med seg. Seterjentene, NRK 1 20:15 06.04.17 Den vil samtidig bli tilgjengelig på nett-tv. https://tv.nrk.no/program/DVFO30006416TOLK/seterjentene Martha og Karine har null erfaring med landbruk når de får sommerjobb på en eldgammel seter på Nordmøre. Men der møter de Aisha, som har tilbrakt mange somre i fjellet og allerede er en erfaren budeie. Det blir en sommer med hardt arbeid og lange dager, men også med vennskap og opplevelser for livet. Filmen ble laget med humor og familieglede i fokus fra starten av. Såkalt feelgood. Det var derfor viktig at vi fikk fanget ekte øyeblikk på film. For å filme så mange situasjoner som mulig, så løp jeg rundt på setra med kameraet i hendene, og det ble ikke tid til fancy smancy kameravinkler med dyrt kamerautstyr, som f.eks. drone. Jentene var så travelt opptatt med å lage ost og melke kyr at det sjelden ble tid til å gjøre ting flere ganger for kameraet skyld. Det ble langt mer hektisk enn jeg så for meg, men situasjonene i filmen er desto mer ekte og usminket. Det er jo også slik seterlivet er. Allerede i forarbeidet til filmen så hadde jeg en plan. Jeg ville finne svar på et spørsmål. Hva er det med disse unge menneskene som søker til hardt arbeid uten mobiltelefon og Netflix langt til fjells? Dette var setningen som lå over filmprosjektet fra starten av. Jeg ville forsøke å få svar på hva motivasjonen til jentene er. Dersom det var økonomisk forsvarlig å drive seter i Norge, så hadde det vært mange setrer rundt om i landet. Men det er det ikke. Inner Gammelsetra er unik. Unik fordi det er ungdom som drifter den, og lærer opp ny ungdom som igjen formidler de eldgamle kunnskapene. Så håper jeg filmen blir godt likt av medlemmene på forumet

Om sporene er store så kan det kansje være Jakalope?

Var på Mount Hector (3394m) i går, en av de høyeste i Canadian Rockies.

Artig @REJOHN! Litt reklame er bra! Har NRK Fjellforum-temauke? Seterjentene til @Fjellfilmeren i går og så dette, for en uke og for en gjeng dere er

Ser da vitterlig ut som spor fra hare for meg. Nå har ikke bildet en størrelsereferanse, men. (Ikke det at jeg er noen ekspert på dette, det kan i disse tider muligens være en påskehare om bildet er tatt nylig )

Tusen takk for flotte tilbakemeldinger! Det er kjekt at dere sitter med følelsen av å ønske mer, heller enn å slå av tv`en midt i programmet. Jeg håper å få produsert flere programmer i årene fremover. Det mangler i hvert fall ikke på interessante mennesker som jobber i og med naturen i Norge. Vi er heldige som lever midt i en skikkelig godteskål!

Mount Victoria (3464m) ved Lake Louise Mount Andromache sett fra Highway 93 Uka startet med en godværstur til Mount Andromache på 3033m, min aller første 3k'er her i Canada. Dette skulle også bli oppvarminga til toppturen til Mount Hector dagen etter. Med start ved Highway 93 (1850m) gikk turen opp en trang men utrolig fin dal mellom Andromache og Noseeum. Mange store skred, spesielt fra Noseeum hadde fylt opp dalen, noe som var bra for min del da risikoen for øyeblikket er stedene hvor det ikke gikk skred to uker siden. Ruta opp til Mount Andromache Elva Noseeum Creek Første stigning opp mot Andromache. Sørvesttoppen på Noseeum Mountain oppe til høyre i bildet. Headwall'n på Andromache Tok meg god tid oppover, dette var tross alt den første store turen på en god stund ettersom risikoen for snøskred har vært så høy den siste måneden. Etter drøyt to timer var jeg oppe ved isbreen hvor ett bratt parti på drøyt 200 høydemeter gjensto. Snøskredfaren er relativt høy enda (faregrad 3), men det er hovedsaklig skavler som ikke har rast ned som er risikoen. Skavlene utløser som regel store og brede snøras da det er ett svært svakt lag 1.5m nede i snøen over store deler av Canadian Rockies. Jeg måtte derfor holde meg helt til høyre i bildet over. Opp her var det mange variasjoner i snølagene under. Mens det lå 15cm pudder øverst over alt, var det stedvis et lag under med glatt overflate så jeg kunne lett utløse små skred med ett kraftig tramp i snøen. Dette var uansett såpass lett snø at det utgjorde ingen fare for meg om ett større flak skulle gli ut på nedturen. Molar Mountain På toppen av Mount Andromache Zoom på Mount Hector (3394m) som jeg gikk opp dagen etter. Utsikt ned i dalen Mount Andromache har to topper, vesttoppen er navngitt Mount Andromache, mens østtoppen ikke har noe navn. Derimot er vesttoppen (Mt. Andromache) aldri blitt målt, kun den ukjente østtoppen på 2996m. Før start trodde jeg at 2996m toppen var den høyeste, men fant fort ut at vesttoppen er høyere da jeg gikk opp. Mobilen min viste 3042m på toppen. Etter turen fant jeg to andre gps-spor som viste 3033m og 3011m på toppen, så ble positivt overasket at jeg hadde uvitende besteget min første 3k'er! Skikjøringa ned var svært bra. Dette var ett veldig lekent terreng med mye snø, godt beskyttet fra vind og solvarme, med mange artige hopp og trange renner. Jeg rant den trygge veien ned akkurat der jeg gikk opp ettersom jeg var usikre på snøen ellers i området. Det svake topplaget løsnet mot slutten og ett lite flak rant ned.

Flørter litt med tanken på å gå Norge på tvers.. Samme ruten som Villmarksjenta.. http://www.lommekjent.no/ruter/1271918 Noen her som har gjort noe lignende, og som kan komme med litt råd og vink i forkant?

Kjekt å få greie på hvem som hadde laget Seterjentene, bra gjort @Fjellfilmeren

Sognefjellshytta, Fannaråken og Skogadalsbøen og evnt Turtagrø. Kan bli en fin rundtur ut av denne turen.

Jakalopen ja, sky og vanskelig å få øye på!

Liker du kokos? Vi har familie på Seychellene, og der bruker de ofte kokosmelk der vi ville brukt kumelk. For eksempel i semulegrøt eller semulepudding. Jeg har samme forhold som deg til grøt, men med kokos og gjerne litt frukt synes jeg det blir godt. Det er mulig å få kjøpt tørket kokos malt til mel bla på iherb (muligens på innvandrerbutikker på Grønland også?), det må være mulig å blande kokosmel med havregryn og så tilsette vann på tur. Har ikke prøvd, men har tenkt å prøve. Men hvis du ikke liker smaken av kokos er det jo såklart ingen vits ☺

Navn: Femundsmarka - to åpne koier og gode minner Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-04-05 Innsendt av: UTE avdelingen Her er første video fra vårt eventyr i Femundsmarka. Følg oss på YouTube da vel 😉❄

Er skrekkelig lite på tur for tiden... Men igår var det OK vær og jeg hadde kommet meg sånn halvveis etter feber og sånn uka før. Gikk en liten tur ved gamle molybdengruver på Liland. Her er det litt høyfjellstemning, digg. Litt posering er viktig!

Ikke akkurat "i dag" lenger, men forrige helg ble tilbragt på Finse. Mye vind og til dels lavt skydekke medførte leir kort vei fra stasjonen, og turen opp på jøkulen ble avbrutt. Men det klarnet opp av og til:

Tre dager på rad på skitur er ikke værst i kyststrøkan i nord😊 men så herlig med stabilt vintervær:)

Jeg handlet et slik kit igår, så blir spennende å se hvordan det er å montere sammen Skal prøve å huske på å gi tilbakemelding når det er gjort

Jeg åpner likegreit en egen tråd om dette, da kanskje dette kan bli en voksende greie? http://www.diypackraft.com/ Her kan du få kjøpt veltestede tekstiler, ferdigkuttet til forskjellige størrelser packrafts. Det utvikles også flere tegninger til f.eks selfbailing floor etc. Mye penger å spare, samt morro å lage sin egen? Man trenger i tillegg en sømsveiser. Det blir anbefalt en på siden, men vil anta at man kan bruke en avansert loddebolt om man har riktig tupp... Det er også noen som kanskje bare ønsker å bestille tegninger og stoffer andre steder, www.extremtextil.de har blitt nevnt på siden der, men ikke med stor suksess.... Frakten på siden er litt stiv, 86 dollar. @Lompa og jeg vurderer p.t. å bestille sammen, siden vi begge bor i Oslo.

Kommenterte akkurat dette i den andre tråden din om Jotunheimen! Jeg har aldri hørt om noen som klatrer i Rondane. Det er mye løst der, og jeg ville ikke følt meg komfortabel som "førstebestiger" uten en klar beskrivelse av rutene på forhånd. Jeg er også veldig interessert i å høre om noen har klatret nordveggen i Rondslottet før. Har hytte i nærheten og er lommekjent i området (har vært på alle toppene minst et par ganger, men aldri klatret).

Morsomt!

Artig å få se mannen bak navnet. Takk for at du deler. Plutselig skal du se at enden blir nedrent av sultne fjellforumere

Har sendt forespørel om whitewatertrkk

Kommer det mye vann inn forbi det spraydecket som følger med?

De som ser rødt når de ser en syklist er ikke de farligste. De farligste er de som konsekvent overser syklister. Jeg snakker av erfaring. Ble forbikjørt av en Toyota Hiace som så plutselig svingte til høyre inn en sidevei. Jeg traff Hiacen like bak midten og stupte i asfalten som en skadeskutt kråke. "Å huff, slo du deg? Beklager så mye, jeg så deg ikke". Hadde ikke føreren av denne bilen vert en ung dame så hadde han/hun minst endt opp med brukket nese. Jeg var heldig og kom fra det hele med en brukket albue, men politiet aksepterte ikke en unnskyldning. Politimannen som stod for avhørene etterpå hadde sykkelhjelm og klær hengende på kontoret sitt. Sikkert riktig mann for en sånn sak.

Problemet er der like fullt. Om hunden skal få bli med avhenger av sjåføren

Og når vi tillet catskiing i nokre kommunar, korleis kan vi da nekte nabokommunar som ønskjer same tilbod til sine turister? Og når kjem heliskiing? Det er jo ein god marknad for det også. I tillegg sparar ein alt av spor i naturen da helikopteret berre treng å gå ned på toppen. La oss få inn fleire stisyklistar og snøskutere i tillegg. Det er pengar å hente der, økonomisk vekst, synergieffekt... Og kvifor skal vi ikkje fortsette med fancy hyttebygg i naturen a'la https://www.nrk.no/buskerud/xl/her-er-framtidens-turisthytter-1.13449886 da dette dreg nye massar til fjells. Kanskje ei berg og dalbane på toppen kunne fått enda fleir til fjells? Satt på spissen? Nei. Grensa må settast ein stad. Det pressast allereie på rundt alle baugar og kantar og gje du lillefingeren sitt du der utan arm før du veit ordet av det. Spørsmålet ein bør stille er kva type folk ein vil ha til fjells? Kva verdigrunnlag? Ein ting er vi "purister" som er imot utbygginga/nedbygginga, men til og med NHO reiseliv er imot. Dei ser vi har verdiar i form av uberørt (og umotorisert) natur som vil bli meir og meir verdifulle ettersom andre stadar bygger ned. Kanskje verdt å tenkje litt over?

Fikk endelig 17 åringen i huset til å kjøpe fulldempet stisykkel. Så da har jeg fast turkamerat i de neste årene. Herlig!

Hei Ferdigblandet evt. frysetørket havregrøt er etter min mening ganske overflødig og fordyrende element, da gryn jo er tørre i sig selv. Men melk må det til! Evt. melkeerstatning - babymelk - kaffehvitt, hva som fungerer og smaker for laktose allergikere. Velkokt Vann- havregrøt som har stått en stund på frokostbordet på DNT hytte, er som grovbetong. På tur blander vi selv en stor kopp havregryn med viking tørrmelk. litt salt, sukker, kanel, rosiner - gjerne nøtter og helder kokende vann over og lar trekke et par minutter, + litt mer vann til passe konsistens. + smør og mer kanel. Det er en myte at havregrøt skal være velkokt - så blir det nemlig lim! Dessuten bli oppvasken så mye enklere og en sparer brennstoff. Elgen

Drar opp en hauggammal tråd her nå. Men havregrøt. Det smaker lim uansett hva jeg putter i den. Eple og kanel smaker ok i to biter og så blir det lim. Har prøvd syltetøy også men ender opp med syltetøy med litt havregrøt til. Jeg er ikke engang kresen. Jeg er glad i all mat (som jeg tåler). Men nå vil/må jeg lære meg havregrøt. Og da en turvennlig variant uten for mye mikk makk. Gjerne blandet ferdig på forhånd. Så er det noen her som har andre oppskrifter enn overstående?

Morsomt, @kmgrime Da må jeg skuffe deg, @JanRH. G-sport teltet er potte tett, har aldri hatt problem med at det har kommet inn vann noen steder Teltet har to fortelt, et i hver ende, men bare en inngang. Det andre forteltet kan kun nås innenfra. Mener å huske at det veier 3,5 kg, det er vel ikke ille for et tomannstelt fra første halvdel av 70-tallet vel? Synes å huske at foreldra mine sa de betalte 600 kroner for det, hva det blir i forhold til dagens valuta vet jeg ikke.

Mandagstur. Det var overhodet ikke planen. Å dra på tur mandag. Ikke i det hele tatt. Etter to dager på tur, pleier jeg å ha en hviledag før treningen på tirsdagene. Denne mandagen bestemte været. Det var sol og blå himmel, og selv om det hadde vært kaldt om natten steg temperaturen ganske fort på morgenen. Sol og varme - da kunne jeg ikke sitte hjemme? Det kunne passe fint på mange måter. Det var ens stund siden jeg hadde vært rundt Li, og i det fine været ville det muligens være grønt på noen tidlige bjørker ute langs fjorden. Jeg pleier å ta en vårtur eller to rundt Li for å sjekke hvor langt disse bjørkene er kommet. Med påsken for døren kunne det jo også være at jeg rett og slett ikke fikk med meg dette vårtegnet i år. Om jeg altså ikke benyttet det fine været mandag. Det er fordelen med å være pensjonist. Turer blir plutselig mulig når det passer, eller når det ikke passer.... Det kunne jo også være artig å sjekke hvor mange andre pensjonister som er på tur en vanlig mandag - i finvær. Det var faktisk en hel del biler på Dale da jeg kom rundt 11. Om alle tilhører pensjonister på tur er vanskelig å si, men de jeg traff, tror jeg , hørte til rasen. Det er ikke så ofte jeg treffer folk på "baksiden" av Li. De fleste går kortere turer enn den "lange" på omtrent en mil. Denne gangen traff jeg to stykker, og det er mer enn det jeg pleier å treffe på lørdager - i litt dårligere vær. Ti kilometer er normalt ikke noe problem, det tar i ordinært terreng omtrent tre timer, men rundt Li er det ikke helt vanlige terrenget. Det går opp og ned, og det er skikkelig kronglet enkelte plasser. Det som oftest er en tre timers tur, kan lett bli en tur på fem timer. Denne mandagen var det kjekt å være på tur. Det fine været var hovedårsaken. Med nedbør på søndagen var stien langt fra tørr, og jeg måtte gå forsiktig enkelte plasser. Det var litt overraskende at jeg så pass fort fant den gode turfølelsen. Med to dager på tur i beina, hadde jeg trodd det skulle bli litt "tungt". Nå var ikke beina akkurat myke, og knærne kjents godt i bratte heng, men stor sett.... Jeg hadde i hvert fall ikke problemer med å tilpasse farten etter pusten, og det skjer oftest når jeg har dagsformen inne. Jeg sjekket selvsagt de vanlige bjørkene langs fjorde. Der står de i le for det meste, og er det sol, fær de lys og varme både direkte og fra sjøen. Og sannelig, det var grønt på bjørka. Ikke helt utsprunget, men knopper som var grønne, og det ville ikke ta mange timene med sol og varme før de hadde sprunget ut til blader. Våren er på vei, og den kan være over skikkelig tidlig - om været altså er i godlunet. Over toppen og nedover mot Dale så jeg en god del mennsker. Det var andre som også ville benytte det fine været til tur. Selv om det altså var mandag. Les hele artikkelen

Oppdatering i blogg her, jeg har nemlig vært på skitur. SKItur. Virkelig. Har fundert på å kjøpe meg nye skisko, og ettersom det viste seg at de ikke bare var kalde men også gir gnagsår ble det bestemt i løpet av turen at det blir nykjøp. Men samtidig bestemte Fjellsport seg for å kutte tilbudet på de jeg skulle kjøpe, så da blir det ikke noe likevel. Men turen var ellers fin, sett bort fra gnagsår. Resten finner du HER. Ellers har jeg også laget en liste over ting jeg kan huske på å høste av naturen og lage ting av i år, da jeg har en tendens til å komme på det for sent. For de som liker sånt, kan sjekke lista HER. Etter et par forespørsler om Amok Draumr og Exped ergo så har jeg oppsummert litt mine erfaringer med begge, det finnes HER.

En morsom tur. Denne søndagsturen skulle bli en helt grei tur på omtrent en mil. På grei sti, og med greit vær. Ingen ting av dette fikk vi egentlig. Forrige uke fant vi en brosjyre med ti turer i Time. en av disse hadde jeg ikke vært på og siden Brusaknuden faktisk er den høyeste toppen på høgjæren, var det på tide med et besøk. Vi, i denne sammenheng, var svoger, svigerinne og bestyrerinnen. Nå har jeg og broderen fast avtale på søndagene. Det klarte jeg selvsagt å glemme... Da broderen ringte på søndagsmorgen, var spørsmålet egentlig om han kunne tenke seg å være med på vår oppdagelsesferd på høgjæren. Nå hadde broderen heller ikke vært på Brusaknuden, så han ville gjerne ta følge med oss andre. Været er selvsagt viktig. Værmeldingen lød på litt nedbør. Det fikk vi for så vidt, "om litt" vil si regn så det holdert sånn inne i mellom. Det vi ikke hadde tenkt på, var tåke.... Og det var tåka som gjorde turen morsom. Min svoger hadde en gang i tiden vært på tur i området og han fant fort grinden, og veien opp til parkeringsplassen. Og stien mot Kartavatn. Karten er bare ti meter under Brusaknuden, og det er traktorvei store deler av turen oppover. Vi så omtrent ingen ting på grunn av tåka, men det er vanskelig å gå feil - på vei og oppoverbakke mot toppen. Nede ved Kartavannet fant vi på ny merker og fulgte disse rundt vannet mot Brusaknuden. Hvordan vi kunne finne på å ta feil av Brusaknuden og Bruraberget i tåkehavet, får bli en hemmelighet, men vi var enige om at det burde vært protokoll og tang på Bruraberget... Vi vendte tilbake til gamle "sannheter", i tvil følg merkene.... Vi fikk en liten ekstratur før vi fant den rette toppen. Mest mulig for pengene. Den smale sti, som her fulgte en traktorvei, var befolket av en masse ungdyr. De sprang forran oss på tvers av stien, og lyden av mange dyr på sprang minnet meg om gamle cowboyfilmer. Den merkede stien førte oss selvsagt rett på Brusaknuden. Og det var god merking videre nedover - mot bilen. Et stykke rett under Brusaknuden, fikk vi bra vær og tåka lettet litt , men det var ikke lenge før vi igjen var innhyllet av tåke. Stien nedover var godt merket, både med piler og skilt - mot Brusaknuden. Vi skulle i hvert fall ikke mot Ognedalsstølen, for bilen sto da ved Husavannet. Vi var ikke enige om hvor det ville være enklest å gå for å finne bilene. Det ble litt fram og tilbake, bokstavlig talt. Etter en sjefsbeslutning, ble vi enige om å følge merkene og se hvor vi havnet. Vi havnet på Ognedalsstølen og der sto bilen.... Spesielt når vi trodde bilen sto en annen plass en den egentlig gjorde... Det er ganske artig å se hvor mange forskjellige meninger det kan være om hvor på kartet vi befinner oss. Med manglende sikt og svært mange traktorveier, var det enkelt å gjøre feil, for alle. Her hjalp det gamle jungelordtak: i tvil, følg merkene.... Det skal bli morsomt å komme tilbake til denne turen engang - med fint vær, og virkelig se hvor vi har vært.Les hele artikkelen

Avspaserte fredagen for å gå på tur. Til Nonsbu i Troms. Mye urørt snø på veien! Glede seg til sommeren? Ikke denne karen. Hvor går løypa? Den går etter skiene. Nonsbu. Fin plass å komme til!

Sverigetur for å tjuvstarte sesongen ❤

Tok meg en tur på sjøen til morran idag med Packraften min i skikkelig vårvær. Padlet rundt 4 km mellom holmer og skjær, skikkelig digg at den varme fine tida endelig er på fremmarsj

Skiføret endrer seg raskt når temperaturen på dagtid nærmer seg + 20 og nattefrosten er minimal. De to bildene er fra Knutefjellet i går og Kolsjø i dag. EirikW

Gårsdagens tur ble litt prøvegåing av løypa jeg har tenkte å benytte inn til Østmarka naturreservat når snøen og isen er borte - forhåpentligvis om ikke så lenge. Fortsatt en del is på stiene. Tempoet var bedagelig slik at eldste hunden klarte å holde i motbakkene. Avsluttet med bål og pølser.

På "byens tak" i går, Kongsberg kan by på flotte skiturer omtrent midt i sentrum. Heis opp fra Funkelia og flott vårføre opp til Knutetoppen. Utsikten fra utedassen på Jonsknuten er iflg Lonely Planet en av de mest spektakulære i hele verden. Bare synd at døra vender inn mot berget........................ Eirik W

Da ble det tur i helgen like vel. Torsdag kveld ble jeg oppringt av min danske turkamerat som syntes at det var så lenge siden vi hadde vert på tur, så nå kunne han godt tenke seg en tur, f.eks. inn til en hytte, bare fra lørdag til søndag. Ingen dum idé, men det er bare det at hvis du skal gå på tur inn til en hytte nå så er eneste muligheten å gå på ski, og så vidt jeg vet så har min danske kamerat bare prøvd å gå på ski en gang før, for så lenge siden at han nesten ikke husker det, og siden han nesten ikke husker det så kunne han heller ikke huske om han kunne gå på ski eller ikke. Dette kunne bli spennende. I rask rekkefølge scannet hjernen min gjennom løypene inn til de tre til fire nærmeste hyttene og kom til at Lortabu - Sanvatn var den turen som ville egne seg best for dette prosjektet. Jeg foreslo Sandvatn, og der hadde vi jo vert før. Men har du ski? spurte jeg. Nei det hadde han ikke, men han kunne kanskje finne noen på finn.no? Nei, ingen god idé. Jeg har ski som du kan låne, men jeg har ikke sko som passer deg. En lien pause, og så var han der igjen. Han hadde funnet et par skisko på finn.no. riktig størrelse og bare 150 kroner. Jeg var meget skeptisk, men han mente at det ville være godt nok. Jeg prøvde å forklare ham at det nok ville være en fordel om skoene var litt kraftigere enn den typen som brukes til langrenn, men jeg nådde ikke frem med min diplomatiske talemåte, så resultatet fikk bli som det blir. Fredag ettermiddag, ny telefon fra dansken. Skoene på finn.no var solgt, men han hadde funnet et par skisko til ca. halv pris på en butikk på Bryne og de hadde han kjøpt. Men hva slags binding passer de til? "En sånn med en sånn metallpinne på tvers lengst fremme på skoen". (Humm - , er ikke du ingeniør med flere danske patenter innen vindmølleteknologi?) Ja da er det NNN binding og jeg har ski med denne typen binding, det går sikkert bra. Fisher har sitt eget bindingssystem og for å være sikker på om jeg skulle ta med Fisher eller Åsnes ski så måtte jeg forvisse meg om hvilken type det var. Sent fredag kveld, mens jeg pakket de siste tingene til turen så sendte jeg ham en SMS med spørsmål om hvilken type sko det var. "De heter Alpine". ?, Ok, jeg tar med mine Åsnes Vikafjell med NNN BC binding + et sett med langfeller, de passer sikkert til ham. Ikke så farlig, vi kommer sikkert ikke så langt like vel. Lørdag morgen ble det avtalt henting på Ålgård mellom kl. 9:00 og 10:00, og like før kl. 10 svingte jeg inn på parkeringsplassen utenfor COOP butikken. En rask tur innom for å hente den siste provianten og så var vi på vei mot fjellet. Værmeldingen var ganske bra, og veien opp til Lortabu var faktisk helt uten både snø og is. Han hadde bare med seg liten sekk, med soveposen festet på toppen, for han tenkte at det sikkert ikke var nødvendig med så mye utstyr siden han hadde gått inn til denne hytta før. Men det var om sommeren, og jeg begynte allerede å forberede meg på å være hjemme igjen før kvelden, men han var like optimistisk. Det var god plass på parkeringen og vi lempet ut utstyret, snørte på oss skisko, tok sekken på ryggen og begynte å ta på skiene. Jeg merket at han plundret en del med å få skiene på, og plutselig ringte en klokke inne i hodet mitt. NNN binding er ikke det samme som NNN BC binding ! ! ! Ganske riktig. Skoene passet ikke til de skiene jeg hadde tatt med, og hva gjør vi så? Nå var gode råd dyre, og siden det var jeg som hadde bomma så var det jeg som nå burde berge situasjonen. Det var jeg som hadde sett for meg at vi ville være hjemme igjen før det ble kveld, men ikke på grunn av en feil begått av meg selv. Ok, hva har vi her? To alpinanlegg ikke mer enn 10 - 15 minutters kjøretur unna, kanskje de leier ut telemarkski og kanskje de har et par NNN BC sko i riktig størrelse. Så ble det å pakke sekker og ski inn i bilen igjen og dra av sted til Tjørhomfjellet alpinsenter. Fyren bak disken smilte godt da han hørte hva som var problemet, men han hadde nok bare alpinski og alpinstøvler, men på Haugen camping hadde de visst begynt å leie ut ski. De hadde ikke fast åpningstid, men det var bare å ringe og spørre. Vi fikk telefonnummeret og en kjapp telefonsamtale bekreftet at, joda, ski kunne vi få leie, langrennsski, og litt over en time forsinket så var vi igjen klar for skitur inn mot Sandvatn. Været var overskyet og føret var som våt påskesnø. Jeg gikk på mine Åsnes Nansen med kortfeller og dansken hadde, til alt hell, fått smørefrie ski. Alle som har gått opp Lysebekken vet at den bakken kan være litt av en monsterbakke, og for oss tok det ca. en time før vi så toppen. Dansken klarte seg overraskende bra og når vi passerte toppen og begynte på det litt mer behagelige terrenget innover mot hytta, så kom tåka. Det ble fullstendig "whiteout", men løypa var godt kvistet så vi gikk på med friskt mot. Vinden stod rett i mot og dansken fikk en ny og god føling med det norske vinterfjellet. Klokka hadde passert 15:00 og jeg foreslo å ta en pause for å spise, jeg hadde ikke spist siden frokost og kjente att jeg hadde mer adrenalin og melkesyre i kroppen enn energi, men det passet visst ikke. Dansken var våt av svette og var redd for å bli kald hvis vi stoppet. Vi fikk heller spise når vi kom frem. Ok, vi kjempet oss innover på det tunge føret, i en tåke så tykk at vi nesten ikke så fra kvist til kvist, men vi klarte å følge sporet. Vi passerte en familie med to små barn og jeg tenkte at den minste ungen var så liten at det nesten kvalifiserte for en bekymringsmelding til barnevernet, men humøret var på topp og de skulle til samme hytte som oss. Vel tre timer etter at vi hadde gått fra bilen så syntes jeg at det luktet litt røyk av tåka, og da forstod jeg at vi nærmet oss, og etter en liten halvtime til så så jeg silhuetten av hytta midt i alt det hvite. Da vi nesten ramlet inn døra ble vi ønsket velkommen med nykokt kaffe, god fyr i ovnen og tilbud om hjelp til å henge opp våte klær. De er visst ikke så verst like vel disse T-hyttene. Det er vel ingen ting som er så godt som å sette eg ned i en god og varm stue med en iskald pils når du har trasket timevis med våt tåke og vind rett i trynet. Familien på fire kom vel frem til hytta og ungene var ikke trettere enn at de holt liv i stua til langt inn i de små timer. Neste morgen var det klar blå himmel, og da sola kom opp ble det helt påskestemning ute. Føret var like tungt, men tilbaketuren til bilen var som et eventyr. Og selv om dansken skrubbet opp nesen og bøyde den ene staven så var både han og jeg godt fornøyd med en kjempefin, og for ham, innholdsrik skitur. Og jeg har lovet meg selv aldri mer å le av en danske på ski før jeg har sett ham i sporet. Dette var bare imponerende. Men den som var mest overrasket over å få sin danske mann hjem fra skitur, i et stykke og uten gips, var hans norske kone.

Hadde det vært snakk om jakt på en bestand av omkring 90 elg ville det ikke ha vært tema å sette igang dette, da ville det ha vært ramaskrik om for liten bestand, med rette, men ulv er det greit å sette igang jakt ved å endre loven og attpåtil med såpass knapp høringstid. Det skinner igjennom at dette dreier seg om særinteresser og enkelte grupper innenfor jeger- og skogeiermiljøet. Det er et fåtall av Norges befolkning som er jegere, og av de er ikke alle rovdyrmotstandere - noe som er viktig å få fram. Men det er skremmende at politikere vil høre mer på små interessegrupper innenfor nevnte miljøer enn forskere med fakta og kunnskap på bordet. Og ville vi ha godtatt like kort høringstid innen helse feks? (Noe som forsåvidt ikke er saken her). Tubbs Jeg har jobba med ulv, følger med i ulvesaken og er relativt godt informert om div innenfor dette. Du kan mene akkurat hva du vil om dette, jeg kan ikke endre hva du måtte mene - og har ingen ambisjoner om gjøre det heller. Hva gjelder fjellrev, som ikke helt er temaet her, så er tilstedeværelsen av de andre større rovdyra en viktig faktor for næring for fjellreven i form av kadavre etter de; jerv, ulv osv. Ulv vil også holde rødrev bestanden nede, rødreven er en direkte konkurrent til fjellreven mht hi og territorier - og dreper også fjellrev for dette. Det er mange faktorer som spiller inn i årsakene til at fjellreven ikke tar seg opp. Hvorfor skulle engasjementet hos personer som vil ha helhetlige økokjeder(også kalt rovdyrvernere) ta slutt med de fem store rovdyra og ikke også komme fjellreven til gode mener du Tubbs? Situasjonen for fjellreven er anderledes da den ikke blir forfulgt legalt såvel som illegalt(såvidt jeg veit, men neppe da den ikke tar sau eller utgjør en viss fare for jakthunder under jaktutøvelse) som ulven, dermed får ikke fjellreven samme fokus - men et anna fokus enn det ulvejakta får.

Nå skrev jeg vel heller ikke de beste utmarksbeitene, men de som hadde vært best for utmarksbeite (for sauen, altså). Du har nok rett i at selve beitene er bedre vestpå. :) Litt utydelig formulert ser jeg, men det jeg mente var at produksjonen fra utmarka kan økes veldig i disse områdene, uten at man vil være plaget med flåtten..

Viktig å ta med i ein sauedebatt at det døyr flest sau på innmarksbeite og ikkje på utmarksbeite. Det er sjukdom (frå bla flått) og ikkje fall i ur eller myr som står for det aller aller meste av tap. Som vestlending med røter i primærnæringa kan eg heller ikkje vera samd i at dei beste utmarksbeita er austpå, eller oslogryta som alt aust for vasskilje vert kalla her

Bare noen tanker som slo meg: Jeg er vokst opp og bor like ved et av Norges beste landbruksområder, men dette er også hovedområdet for aktiviteter knyttet til Norsk oljeindustri. Industri krever arealer og en godt utbygget infrastruktur, og når politikerne f.eks. bestemmer at nye veier og kraftlinjer skal gå gjennom vakre naturområder så blir det selvfølgelig protester, men når en gårdbruker får fire felt med asfalt rett over eiendommen sin eller at mesteparten av hans dyrkede jord skal bebygges med industri eller boliger så får bonden bare beskjed om å finne seg noe annet å gjøre hvis han ikke kan leve med fremskrittet. Hvorfor i HEL. . . . får ikke disse bøndene som bor inne i skogene på Østlandet beskjed om å finne seg noe annet å gjøre når våre politikere bestemmer at ulv og sau skal beite i samme området, noe de fleste vel har forstått er en dårlig kombinasjon? Er et lite bruk i disse områdene mer verd enn et bruk som omsetter for millioner i et av Norges beste jordbruksområder? Dessuten er vel heiene på vestlandet bedre egnet til sauedrift enn skogsområdene inne ved svenskegrensa? Ikke vet jeg, men det er vel lov å stille et spørsmål uten å bli skutt?

Intensjonen min var ikkje å starte ein ny tråd om ulvedebatt men å poengtera at det øverste organet i norsk forvaltning bevisst undrar for openhet og medverknad. dersom eg skal bygge på trebrygga mi med 1 m skal det ut på minst 4 vekers høyring før eit evt vedtak, på bakgrunn av forvaltningslova sine føringar. Endring av norsk lov kan gjennomførast med 5 dagars høyring, i vinterferien og helg. Flott praksis dersom lovendringar skal gjennomførast med eit par dagars høyring, uavhengig av tema. Når det gjeld ulvesaka så er det så store interessemotsetningar at det burde minst vera mange vekers høyringsfrist, men då ville jo dei ulike interessene kunne få mulighet til å uttale seg.....

Rosna i Sulitjelma (Nordland) ved solnedgang, Saulo bake til venstre. Flere bilder finnes i Turloggen .

Da er årets første natt under åpen himmel avkrysset Hadde veldig lyst til å ta den på en tur "over vidden", men tok ikke sjansen på en såpass lang tur med oppakning og skrantende venstrebein - overbelastning i helingsperioden ville blitt noe herk. Så det ble en overnatting på toppen av Olsokfjellet istedet. Så ferdig "Nytt på nytt", pakket deretter ned de siste dingsene i sekken, og la avgårde. Strålende flott måneskinn da jeg gikk oppover Damsgårdsfjellet, der jeg knipset et bilde mot Ulriken og Bergen. Fortsatte videre til Olsokfjellet, der jeg fant en passelig flat gressflekk - her er det ofte vått men siden alt var stivfrosset, redde jeg opp for kvelden her. La bivybagen rett på baken, så oppi med Xtherm liggeunderlag, deretter MH Lamina 20 sovepose, og en oppblåsbar pute. Ble liggende å lese litt etterpå, før jeg sovnet. Måtte opp en snartur i 5-6 tiden, månelyset var fortsatt strålende, og det var kaldt! Tok på meg en ekstra ullskjorte før jeg la meg igjen og sovnet. Ble vekket av solen på vei opp bak Løvstakken noen timer senere Strakte meg over mot sekken og fikk fram Svea 123, kaffe og kjele - og i vannflasken hadde det heldigvis bare blitt en tynn ishinne. Jeg tok med lunket vann på vannflaskene og satset på at det neppe ble mer enn 2-4 kuldegrader - og det holdt stikk. Fikk lagd meg litt kaffe uten å forlate den varme soveposen, og tok noen slurker av den før jeg sto opp. Knipset et så bilde av "soverommet". Da var det bare å pakke sammen igjen. Man kan fort bli overrasket over hva som går ned i en ryggsekk på 34 liter (riktignok hadde jeg soveposen hengende på utsiden). Og man trenger ikke 25 kg bare fordi det er kuldegrader, nøyaktig halvparten holdt fint - og det inkluderte ca 2,5 kg mat og vann. Tok på sekken og gikk ned fra Olsokfjellet og over til Holefjellet. Der bestemte jeg meg for å gå over Gravdalsfjellet istedet for å sette kursen hjemover - venstrebeinet kjentes ganske bra ut. Beslutningen ble iverksatt sporenstreks. Da det begynte å verke i kneet på turen ned fra Gravdalsfjellet, tok jeg like godt en lang pause - det ble pølselunsj og kaffe. Beinet ble slett ikke verre av det Bommet på bussen øverst i Nipedalen, så det ble en halvtime asfaltgåing til slutt - akkurat det var kanskje ikke helt innertier, men totalt sett ble dette en flott tur - uten flått

Du vet, når det blafret og surret utover kvelden og du våkner om morgenen, det er helt stille, det er liten tvil om at solen skinner fordi det meste inne i teltet har antatt gul eller rød farge og du spent trekker glidelåsen rolig ned for å inspiserer omgivelsene...