Vinnerliste

Noen bilder fra turer de siste dagene. Først ut er fra en topptur light til Finnbunuten i Voss kommune. Tok skitrekket til toppen av Kari Traa, tok på fellene og gikk til toppen 1358m. Kjørte ned til bunn av Kari Traa, tok heisen opp igjen, på med feller, gikk opp igjen og kjørte ned. Slik gikk dagen. Utsikt over Åkrafjorden og Folgefonna fra Håfjellet 937m i Etne, Hordaland på lørdag På søndag ble det en runde på Seljestad i Odda, Hordaland. Gikk fra Korlevoll skianlegg p-plass og gikk en runde via Oddavarden 938m. På mandag ble det en tur til Gråhorga 740m i Ølen, Rogaland Her er to bilder fra forrige uke tatt med 24 timers mellomrom fra Damsgårdsfjellet i Bergen

Som autorisert gretten gubbe hender det jeg blir litt matt av en del av utstyrshysteriet som herjer friluftslivet, og alle de spesialiserte supertilpassede tingene man bare MÅ HA for å driste seg til en liten tur på fjellet. Nå skal jeg være svært forsiktig med å påstå at alt var bedre før, men friluftsliv er blitt så vanvittig komplisert og kostbart, og vi blir lurt til å tro at vi ikke kan få en fin naturopplevelse uten det dyreste og "beste" utsyret på markedet. Sånn, det var litt utløp for frustrasjon Bildene viser mitt første vintertelt, kjøpt nytt i butikk for ca kr 150.-. Jeg og en kamerat kjøpte hvert vårt. Bomullsduk, ikke innertelt, ikke fortelt. Bunn av tykk plast, den ble så stiv i kulde at det nesten ikke var mulig å rulle sammen teltet. Jeg sier ikke at det var et bedre telt enn dagens høyteknologiske vidundertelt, så langt derifra! Men teltet gjorde jobben, det tålte utrolig mye, og vi sov godt der inne. De to første bildene er tatt på en ukestur langs Kungsleden i Sverige (der er det bruer over hver minste bekk). Men vindkastene var så sterke at hvis ikke vi hadde surret teltet fast til bruen, er det ikke sikkert det hadde klart seg. Legg merke til de hardpakkede snøfonnene foran teltåpningen, vi måtte bokstavelig talt sparke oss ut av teltet om morgenen. Noen år senere kjøpte jeg mitt første "ordentlige" telt, Norrøna Ravneskar førsteutgaven. Det bruker jeg ennå ved spesielle anledninger

Veien opp til Vesterålen og Lofotens tak Den årlige Møysalturen i vinterdrakt. Innmasjen tok jeg inn Forkledalen. Elvekryssing ved Storvatnet Storvatnet med E10 i bakgrunnen. Jeg går opp ved Tverrelva. Tror forsåvidt vatnet har 3 elver som heter ''Tverrelva'' Denne ligger på Nordsiden. Ferdig med stigningen opp til Forkledalen. Flater endelig litt ut. Toppen i Bakgrunnen. Enda et stykke til... Kryssinger. Alltid en undervurdert utfordring hvor mye galt kan skje. Speider på fjellet ved solnedgang. Siste toppen i Vesterålen og Lofoten som får kjenne på solstrålene. 7 Første natta ble i Forkledalen. Her sov jeg 2 netter da den ene dagen gikk på bestigning. Ikke et uvanlig syn ved klar himmel i Nord. Startet tidlig på neste dag for å rekke toppen. Benyttet meg av en ny rute denne gangen Midt i Møysalmasivet med Møyene og toppen i bakgrunnen. Hoppet over endel fotografering under mye vind og isete forhold oppover. Ble benyttet 2 isøkser og stegjern for bestige toppen forsvalig. På nedturen. Solnedgangen begynner. Her er det egenlig en bree. Men den er godt dekket med snø på vinteren. På nedturen. Kommet meg forbi det mest alpine. Måtte nyte dette vakre synet. Lofoten i bakgrunnen. Av og til kan man se tilbake på en tur. Klappe seg selv på brystet og si ''Hvis fan traff æ!'' Disse bildene er derimot fra en helt ''ok'' tur.

Gøy med is og kulde. Over en bro, bortover en sti, innover en myr ligger det et hemmelig isslott. Til og med 15-åringen synes det er morsomt å være med inn hit...

Å legge inn et bilde etter @Mørkeblå er verre enn å hoppe etter Wirkola, men here goes: Fra gårsdagens tur i nærmarka (Estenstadmarka). Elendige snøforhold i de lavereliggende deler av marka, men solnedgangen er vakker uansett.

Hva bruker du spylevæske til på tur?

Kart over gapahuker og åpne koier i Norge. Her har jeg laga en oversikt. Tror jeg har fått med meg ganske så mange både av åpne DNT-hytter, fjellstyrehytter, gammer, steinbuer osv. Har dere flere tips, kom gjerne med de.

Ble en tur kveldstur opp på Torstind i strålende måneskinn, kaldt og blikkstilla. Snyfritt til ca 400 moh, og da var snyen fin å gå på med kjettingene. Det bratteste partiet var litt på grensen å gå med hund, spesielt på nedturen, men det gikk godt 1,5 time opp, og en liten time ned.

Soto Muka er nå brukt over en viss tid og nå sist har det vært kaldt i indre troms. Å bruke denne primusen i den kalde årstiden er noe jeg setter mer pris på enn andre snøsmelteprimuser som krever forvarming med rødsprit eller forvarming etellerannet. På turer hvor jeg er ute og går i noen timer i 15-20 minusgrader på høyfjellet så blir nå ihvertfall jeg raskere kald på fingrene og kroppen generelt når det er pauser for mat/kaffe. Å starte med forvarming da er for meg unødig tidstap og her er Soto Muka genial, siden du bare pumper og fyrer opp med tennstålet, etter ca 10 sek så er den varm nok og du slår den over på "driftsmodus". Grunnet den høye effekten så bruker jeg ikke mange minuttene på snøsmelting kun med bruk av medfølgende vindskjerm. Blåser det sterk vind er den selvsagt fånyttes på lik linje med mange andre slangebrennere uten modifisering slik dsk har gjort overfor. Når jeg ser hvor mye lengre tid forvarmingsprimuser bruker så er faktisk denne Soto min absolutt foretrukne når det skal smeltes snø og varmes vann. Har ikke fyrt den opp på fjellet når det har vært kaldere enn 20 minus enda, så om den fungerer dårligere da det vet jeg ikke. Merker ikke forskjell på den i 20 pluss eller 20 minus per nå mht forvarmingstid. Men skal ærlig innrømme at jeg ikke har målt om den bruker 10sek eller 15sek i hhv plussgrader eller minusgrader. De sekundene ekstra er vel egentlig av ren akademisk verdi i praksis. Jeg har kjøpt ekstr4a flasker, og bruker nå 2 stk 1000ml og 2 stk 700ml flasker. Slipper da drive helle over for mye. Har ikke testet pinlig nøyaktig, men dette gir ca 6,5-7,5 timer med brenntid på maks guffe. Jeg har funnet ut at den bruker ca i underkant av en halv liter alkylatbensin pr time i plussgrader og drøy halv liter i 15-20 minusgrader. Ikke mer vitenskapelig enn å fylle opp 0,5 liter og ta tiden på hvor lenge den brenner på tur om vinteren. Relativt tørst brenner på full spiker mao.

Det er noe hemper i Reinsfjell 2 superlight. Kan det være det formålet med disse er? Den største utfordringen med spec-en din er mulighet til å sitte på en groundchair inne i teltet. De færreste lette telt er over 100-105cm i innerhøyde på det høyeste. Sittehøyden på en groundchair er vel nærmere 20cm, så du skal ha en ganske kort rygg om du ikke ønsker å ta oppi taket. Jeg er ikke spesielt høy (178), men jeg er nødt til å sitte på det høyeste punktet i teltenene mine på et exped dm9 om jeg skal unngå å ta oppi taket. Og da er det ikke mye om å gjøre. Hvis du i tillegg vil ha tørkeloft så senker du takhøyden med minst 5 cm, og i praksis sikkert 10. Hvis målet er å ha beina inne i teltet samtidig så tror jeg du kommer til å slite om du ikke kjøper et lengre tunneltelt hvor topphøyden er i lengderetningen. De andre kravene som plass til bagasje, god kvalitet, og ruskevær får du på alle telt i prisklassen til Fjällräven, Hilleberg og Helsport. Om det skulle være utfordringer med holdbarhet er det sannsynligvis tilfeldig og vil være dekket av reklamasjonsrett. Reklamasjonsrett hjelper deg ikke i stormen på fjellet, men uansett hva du velger så kan du ikke sikre deg 100% mot tilfeldigheter og uhell. Det beste er vel å lese værmeldingen før du drar på tur. Og ja. I langvarig regnvær så får du kondens omtrent uansett. Luftfuktigheten jevner seg ut mellom inne og ute så lenge du ikke har noe som endrer den. Som f.eks. konstant fyring i teltet.

Helgetur til Drivdalens lengre klassiske isfosser som ligger i fjellterreng. Dag1 Tøftefossen, Dag 2 Kongsvollfossen. Mye is, lite snø, noen bratte taulengder, saftig spindrift og fin utsikt krydret opplevelsen. 6 taulengde strekkes ut på Kongsvollfossen. Siste taulengde på Tøftefossen

Ja den gjør det. Bildet jeg la inn var også ett bilde jeg fant til på nett. Husker virkelig ikke hva den kostet heller. Leste om den i en test en gang. Mem den hadde da ett spesifikt navn mener jeg. Kan godt hende den billige er like bra og produsert på samme sted 😊

Har glemt kopper før også, mest vanlig å dele en flaske i to.... fint å sette toppen i snøen. Kona fikk bunndelen. Viktig å lage ting fra bunn av!

Har et stort tynt skumunderlag (type: byggeplassisolasjon) som er like stort som gulvet i Svea 4. Dette er noen ganger med som fellesunderlag dersom vi er mange i teltet. Ta trenger alle bare ett vanlig vinterunderlag etter ønske i tillegg. Ellers bruker jeg følgende til meg selv når jeg er alene og skal isfiske: Tynt skumunderlag (type byggeplass) og Exped Syntmat 7LW. Har våknet god og varm med dette selv om det har vært -24 i teltet om morgenen. (Men har sovepose for iskalde netter også da...) Byggplassunderlaget er skåret ut som en T med et hull midt i krysset fordi jeg bruker dette på isen også slik at man kan kikkefiske med albuene ut til siden uten at de er i slushen eller vannet eller snøen. Ungene bruker gjerne dobbel bamse på vinteren. Arctic Bedding redder pakkeplassen. Her trekker junior pulken siste stykket - der inneholder Arctic Beddingen: En stor sovepose type Mammut Denali 5 Season -32, 1 stk 3 sesongspose + en juniorpose, to bamseunderlag, et tynt skumunderlag, en stk fjellduken Hunter og et halvoppblåst Exped Syntmat 7LW

Rødsprit til kjøtt og white sprit til fisk her i gården 🙂

Du må ha hatt utrolig intelligente bikkjer, siden du klarer å lære dem å ikke bli kuttet av stålkanter... Bruker man stålkanter på tur med hund, er det å regne som en søknad om å skamfere bikkja, så enkelt er det. Jeg kjøpte øyeblikkelig et par ski uten stålkant etter at ei av bikkjene som var med på tur klarte å kutte seg på skia mi mens jeg sto bom stille i sporet. I mitt hode tok jeg alle forholdsregler, men man kan faktisk ikke gardere seg mot alt. Det var griseflaks at det "bare" ble et par centimeters kutt, og ingen sener ble skadet - og at vi nesten var nede ved bilen igjen. Jeg tok konsekvensen av at jeg hadde vært idiot, og endret atferd. Så får heller den firbeinte bli igjen hjemme når randoskia blir med på topptur. Spør en hvilken som helst veterinær om hva h*n mener om stålkanter og hund, og jeg garanterer at du får et engasjert partsinnlegg om emnet.

Han har vel sin egen rett-i-kroppen blanding. Ellers går den vel til opptenning/forvarming.

Endelig var det tid for tur og opplevelser. Det ble ekstra kjekk tur denne tirsdagen. Været var selvsagt bra. Forholdene eller perfekte. Tørt, sol, blå himmel og ikke minst hyggelig selskap. og en skikkelig fin tur. For meg er turen mellom Mogan og Veneguera den fineste jeg går her på Grand Canaria. Den har det meste. Oppoverbakker, sol og varme - helst vel varmt, opplevelser, skikkelig fint landskap med grønne planter og fargerike blomster. Med en hyggelig lunch halvveis.... Vi ble fler og fler på turen. I tillegg til den faste gjengen Sigbjørn, Annelise, Kjell, Ingrid, Edvin og Anne Margrete pluss bestyrerinnen og jeg, ble også Olav og fruen med. Min yngste bror ankom også Grand Canari denne uken. Vi møttes tilfeldig på mandagen, og avtalte at de også kunne melde seg på turen tirsdag. Vi var et helt følge - 12 stykk - som satte oss på bussen i Puerto Rico for å dra til Puerto de Mogan. Vi nådde bussen videre til Mogan med et nødskrik. Sol og sommer? I det vi gikk av bussen på Mogan - i skyggen, var det ikke direkte sommertemperatur. Ikke stort mer enn 10 grader. Men bare et lite stykke oppe i bakken - i sola, ble det adskillig varmere. Og opp mot toppen ble det hett... Vi var så pass mange at det var litt forskjell på formen. Noen holdt god fart. Jeg halset bak de første, mens andre brukte noe mer tid opp bakken. Passet er 424 moh, så det er noen høydemeter oppover. Fra toppen er det god utsikt over både Mogan og Veneguera. Det er litt spesielt å kunne se både start og endepunkt på en tur fra samme sted. I forhold til området rundt Norskeplassen, er terrenget her oppe mye mer grønt og med flere planter og busker - og palmer. Det er ganske tett med gras og busker, og det dukker opp gamle kjente planter som lavendel. Nede mot Venguera blir det nesten oaseaktig. Palmer og planter står tett. På veien nedover mot landsbyen hører vi bikjer som bjeffer og haner som galer, det lukter høy og det er mulig å kjenne at det fyres med ved. Kjente og koselige lyder og lukter. Det er kun en ting som kan minne oss på årstiden - kalenderen. ellers er det sommer. Både lyktene og lydene er minner om sommerferier på landet. godt selskap gjør en kjekk tur enda hyggeligere. Denne dagen var vi så mange at det var lett å finne en og snakke med. Det var bare greit å friske opp gamle minner fra forrige tur samme sted med noen, eller vise andre, på sin første tur i løypa, noen av severdighetene. En av de tingene som det greit å få med seg, er en lang og fredelig lunch. Ute på plazaen i Venguera. Sammen med andre på tur og lokale som også skulle ha sin lunch. Det å sitte fredelig og rolig med god mat, godt selskap, i sol og sommertemperatur, kan det ikke bli for mye av. Det kom stadig fler som ville ha lunch. Det er tydelig at denne turen er blitt mer kjent i løpet av det siste året. Og det fortjener turen, som er en virkelig perle. Vi, som hadde ankommet før kokken, måtte vente på maten før vi overlot bordene til nye gjester og tok fatt på turen tilbake - samme vei som vi kom. Bakken opp er selvsagt både lang og noe bratt, men den er lagt lik at det egentlig er helt greit å gå. Stien er en gammel ferdselsvei og det viss delvis ved at den er fint steinsatt. Slitasjen viser dessverre også på steinsettingen, som er vekk deler av turen. Dette er ingen lang og tung tur. Avstanden i luftlinje mellom Venguera og Mogan er ikke mange kilometrene. Høyden og alle svingene oppover gjør den lengre og tyngre enn den tilsynelatede kan være. Dette er en tur som får min anbefaling. Bedre tur enn dette må det være vanskelig å finne. Tilsasmmen 300 høydemeter - omtrent 10 kilometer og vi brukte nesten 1,5 time hver vei - og 1,5 timer på lunchen... Les hele artikkelen

En liten forklaring anngående "Firesteel": Det finnes mange forskjellige legeringer, men i hovedsak er det to hovedgrupper. Begge ser utseende messig helt like ut. De med høy andel av Ferro (Jern) og de med høyere andel Magnesium. Ofte kalt Ferrorod og Mischmetal rod. Mischmetal betyr egentlig kun blandingsmetall noe begge brannstålene er, men har blitt en betegnelse på brannstål med høyere andel magnesium. Dere har sikkert sett at "gnistregnet" er litt forskjellig på brennstålene, og det er en grunn til dette. Så hva er egentlig forskjellen i teori og praksis? Ferro rod (typisk Light my fire o.l) - Består av Serium, ferro og magnesium, men en høyere andel Jern en mischmetal stengene. - Ferro rod stengene vi derfor gi MER og VARMERE gnister. - Gnistregnet er kortvarig, og gnistene brenner opp nesten like raskt som de kommer - Krever godt forarbeid av det som skal tennes. - Lengre levetid på stanga, da mindre andel av den skrapes bort hver gang Michmetal rod - Serium, ferro og magnesium, men mindre jern og mer magnesium. - Skaper STØRRE gnister som brenner LENGER (Magnesium som brenner) - Gnistene brenner såpass lenge at det ikke kreves like stort forarbeid av det som skal antennes. - Er enfordel hvis du skal tenne overflater som er litt fuktige - Blir oppbrukt fortere ettersom man skraper av en større andel av stanga hver gang Hva hver og en av oss velger er individuelt. Skal jeg ha stanga til å antenne rødsprit eller gassbrenner er en ferro rod med i sekken. Skal jeg benytte den til å lage bål syns jeg en mischmetal stang er det beste. Begge stengene kan man kjøpe i løsvekt uten håndtak på nett. Husk å kjøp med ferdig borret hull hvis du skal ha en tråd i den, da det gnister noe inni H.... å borre i disse. Det finnes forskjellige betegnelser på de forskjellige typene, men navnene jeg har nevt er ofte brukt.

Enorm overgang fra gårsdagens gråtykke øseregn og vind til dagens blankstille, sol og godvær. Rundt null grader. Innsamling og bytting av turbøker er lett arbeid under sånne forhold. Ramtind Sør og Nord

Var en tur på Finse, møtte han her som syklet rallarvegen på fatbike. Han snakket bra engelsk og hadde startet på Geilo. Lager en liten turrapport senere. Ekstremt lite snø på Geilo Stasjon

Vært 2 uker på besøk på Helgelandskysten. Utrolig mye fine skjær, fjell og daler. Bildet er tatt på øya Dønna med Dønnamannen i bakgrunnen.

Ble jo fint vær utover dagen i Bergen Hadde kommet meg tidlig på jobb, og kunne dra derfra tidsnok til å rekke en kort tur på vante fjell - prøver å holde vedlike et kondisnivå som ikke er all verden i utgangspunktet. På dagens tur merket jeg godt at siste halvannen måneds reduserte aktivitet gjorde at pulsen ble høyere og jeg ble varmere enn når kroppen er i godlune. Det må bli en balanse mellom å bremse forfall i kondis, samtidig som hæl og kne må få hvile nok til å lege seg selv På turen opp kunne jeg se tvers over byen, der så å si hele ruten over vidden lå innhyllet i skyer - vil tro at eventuelle vandrere der ville ha god bruk for alle vardene. Selv hadde jeg såpass flaks at jeg fikk en kvarter med sol over de laveste skyene like før jeg gikk ned i skaret for å komme meg fra Damsgårde- til Holefjellt, det passet ypperlig med en appelsinspisepause akkurat der. Mot slutten av turen var jeg fornøyd med å ha på ankelhøye sko, stien nedover Holefjellet var mildt sagt fuktig. Fin tur, med passende labert tempo OG DETTE ER SVAR NUMMER 3000 I DENNE TRÅDEN, FOLKENS ! Gratulerer til alle med en flott tråd!

Jeg flyttet til Tvedestrand, 2017. Med mer en +8 grader i januar er den beste tid til utforske området. Hva er med Geocaching? I skogen 30 km omkrets er mer en 3000 caches. Beboer gjør sjenerøs forarbeid. Dere vet å finne greit steder og gi meg viktige informasjoner til min nye frilufts distrikt. Takk 😅

Fortsetter å lure med meg folk og fe på tur. I dag ble blant annet naboens labrador lurt med på tur. Hunden har aldri vært på en skikkelig skogstur noen gang så det var et stykk lykkelig labbe gitt. Og veldig sliten 😂 Hønefoten - Turter - Fagervann. Opp Turter gikk det fint, men merka blåsti ned var en latterlig lang og bratt skøytebane. Følte meg som Jane der jeg kasta med fra tre til tre nedover. Jeg må skaffe meg nye brodder.

Kan jo slenge inn et ferskt bidrag fra denne helgen:

! Ja har du sett! Sånn er det hos meg også. Da må det jo være feil i din også, på en måte. Merkelig. Men jeg skal prøve det der Mapsource. Jeg bare installerte det samme som jeg hadde på forrige maskin, men om Mapsource er bra så kan jeg like gjerne ha det. Laster sjelden til gpsn i alle fall.

Jeg raper litt av alkylat, men på primusen går det fint;)

Jeg har ringstind superlight 1-2 Anbefaller denne tråden for endel gode tips og erfaringer rundt denne modellen. Jeg har gjort noen modifikasjoner på mitt telt, flere andre har også gjort det.

Kjøpe en slik House of hygge termos, 0,35 L. Forvarmet og satt den ut i minus 2 i 12 timer. Resultatet var lunket vann.

Noe sent svar - anbefaler Outdoor Research sine Crocodile gaiters. Et skikkelig robust produkt.

På vidda vinterstid bruker man snø på stormklaffene. Poenget var at stein kan brukes når det ikke er snø.

Dette er uten tvil den beste jeg har brukt. Husker ikke merke

Till nu har min hund fått sova under en fleecepledd eller i en sovepose för barn när nätterna är kalla. Fleecepledd tar stor plats och är inte speciellt varm. Sovepåsen är också stor och ganska tung. Lösningen på detta, att få en varm, lätt sovepose med liten packvolym gick upp för mig när min gamla dunjacka började gå sönder, glidelåsen fungerade inte längre. Då blev det att klippa av ärmarna och huvan på denna, förlänga ryggen med ärmarna och bruka detta som quilt. Samman med en bit liggunderlag, ca 70x50 cm blev det en sovelösning för hunden på 325 g, och mycket kompaktare än tidigare lösningar. På testen där bilderna är tagit upptäckte jag att det blir bättre när jag kan knäppa igen quilten i halsen och ha en resår runt magen så att quilten följer med när hunden beveger sig. Detta är lagt till och är inräknat i vikten.

Hei du. Jeg har gjort mye av det samme, selv om den lengste enkeltturen var i overkant 2 måneder. Kan rable ned noen erfaringer jeg gjorde meg ang dette. Mye av dette du lurer på her, vil jeg si at du får best svar på hvis du tar deg noen turer i forkant (kanskje tidenes mest vage svar) Hvor vi godtar ekstra vekt, tja noen setter pris på et par ekstra poser med kaffe og sjokolade mens andre må ha et litt tyngre og bedre liggeunderlag. Jeg tok kaffe og sjokolade.. Av den ruta du beskriver der så har jeg bare vært i Femunden, da riktig nok over et par måneder med kano men jeg baserte meg mye på fiske og et par matdepoer, hvor jeg da fikk en lokal kjentkar til å kjøre noe tørrmat opp vinterstid på en koie. Kano gjorde jo selvfølgelig ting enklere. Det som kanskje er viktigst er jo at du har sko og sekk som fungerer bra, her er det viktig å testet skikkelig i forkant så du vet at dette funker. Det jeg sitter igjen med etter å ha vært så lenge alene på tur, er at det er en ufattelig deilig frihetsfølelse men savnet etter folk og fe kommer snikende. Skal du ha med hund forresten? Det gjorde mye for min del hvertfall. Av mat så kan jeg hvertfall si at jeg er dritt lei real etter å ha spist dette endel, der tror jeg endel er enig med meg, at man blir lei, men det funker. Hos meg har det gått mye i havregrøt, potetmos, fisk i forskjellige variasjoner. Her også gjelder det å teste litt i forkant, hva som funker for deg? Hva med å tørke litt mat? Solcellepanel: Jeg kjøpte et, lifemate mener jeg det het, dette var det bare tull med, (5 måneder med reklamasjoner frem og tilbake) jeg mistet helt troen på solceller etter dette, antakelig var jeg bare uheldig men jeg endte opp med å redusere elektriske artikler til et minimum på lengre turer. Ang rute, hadde jeg vært deg så ville jeg ikke spikret denne, ha ting litt åpent, det kan være greit å ha noe å følge og kanskje en sånn omtrentlig tidsplan på ting. Plutselig er det bra fiske et sted og du vil bruke 3 dager der og her, kanskje det er et parti som frister mer enn det du opprinnelig skulle gå, mange faktorer her, vær bla:) Av ting som er et must, for min del så ble det en leatherman og gode sko men desto viktigere er det å kunne være med seg selv i sitt eget selskap over lengre tid, når alt butter i mot av vær, vind og utstyr så kan det være tøft, dette fikk jeg kjenne på et par ganger. Kan sikkert komme med mer spesifikt senere:) Dette her kan du bare glede deg til!

Der har vi teltet flere ganger. Nydelige bilder. Her er det kun Torghatten rundt eller toppen som gjelder om dagen. Det er nesten vårlig i lufta, men mye mye regn! Utsikten fra toppen var ikke den beste - men fikk byttet trimboken

Polering vil vel kun ha en effekt om overflaten er relativt hel og glatt fra før. På f.eks en oppripet pariserpulk vil jeg tro dette har null effekt, da må man i såfall først få overflatene helt glatte.

Fellestur med Kongsberg og Omegns Turistforening i dag. Sønstevatn-Ertstjern-Tjågevatn i Hovin; litt varierende iskvalitet, men en flott tur i nydelig vær. Blefjell i bakgrunnen. EirikW

Lita overnattingstur i skauen natt til i dag. Berre ein kjapp tur oppi Moldelia for å kose seg med stjernehimmelen og dagens soloppgang. Bra start på dagen! 🙂

Tåka henger tungt i dag, dørstokkmila er høy. Men vi kom oss på tur. Opp Krokkleiva, med avstikker opp Nordkleiva. Brodder må til. Savner påskesola fra i går, så pølsene ble grillet hjemme og ikke på turen. Minstemann var hjemme og ble med på tur. Her er cruxet på dagens tur, bortsett fra dørstokkmila.. Vi tok veien ned, vondt å gå på isete steiner i ura ned igjen.

I dag måtte turstøvlene luftes så det ble tur til en ny topp ... Røsåsen. Finfin tur, greit med brodder kan man vel si. En av bygdas bedre utsikter påstås det, litt mange trær i veien om man spør meg, men sånn er det nå engang på disse kanter. Nes Turlag gjør en kjempejobb med skilting og tilrettelegging av bålplasser.

Whiteouttrening på Steinsisen, test av Garmin 64 GPS på Spor, rute, backtrack og kompasskurs. Fungerte bra, men brukte et gammelt spor som jeg fulgte blindt. Kom ikke til den faste plassen, men en annen brygge 10 meter unna. Kom da på at den faste plassen hadde vært opptatt😂 Litt snø på isen, men fortsatt fint å gå.

Vi fant en gammel spark på låven som knirker godt når man bruker den, så spørs hvor lenge den holder Fått padda den skarpe kanten foran og siden det i dag var få biler på parkeringa, så turte jeg prøve sparketur med hund. Det gikk mye fortere enn sparketur uten hund for å si det slik! Gikk fra Stryken og fulgte veien opp bak Skillingen også over isen tilbake. Over isen gikk i sneglefart, for hverken jeg eller bikkjene hadde særlig fotfeste. Er to stk. firbeinte, men den ene synes det er litt teit å jobbe for føden (bortsett fra i nedoverbakker) og fungerer som anker.

Kiting på Kroksjøen. Rundt 100 som lekte seg i nysnø og bra vind.

Skitur og hundekjøring i Gausdal. Full vinter her nå med gode mengder snø og deilig kulde.

Snøbørsten er vel såpass grei å ha at til og med Forsvaret leverte den ut som standardutstyr. Og man fikk ikke for mye utstyr før ihvertfall 😂

Om man vil unngå å drikke whiskyen rett fra lerka, kan kanskje disse Matterhorn-glassene fra koreanske Tale Design bidra til lindring av postfjelldepresjoner

Finnes det noe bedre (varmere) vinterunderlag enn reinskinn? Jeg har ikke tall på antall vinternetter jeg har tilbragt på reinskinn, noen ganger ned til minus 20 og vel så det. Det tar litt plass og veier litt, men mindre enn 2 syntetiske underlag. Jeg klipper skinnet slik at det blir rektangulært, i passe bredde, og kutter også bort ørene. Det tåler litt vann, delaminerer ikke, lukter godt og som en bonus får du hår i maten

Denne sommeren tok jeg og en vennine fra Nederland en tur til Albania for å padle kajakk langs Vjosa, og Komani-vannet. Det hele startet med at jeg ville besøke henne i Longyearbyen hvor hun studerer. Jeg har aldri vært på Svalbard, og har fortsatt et stort ønske om å ta en tur dit. Turen til Svalbard skjedde altså ikke, det klaffet aldri med hennes studier og mine, samt flybillettprisen. Da det viste seg at dette ikke gikk, foreslo hun heller å finne på noe i sommerferien. Mange ideer ble slengt ut, og vi endte først opp med å haike Frankrike på langs, deretter såg vi på diverse fjellturer rundt Chamonix, og på litt flatere områder på grensen til Spania. Hun kunne etter hvert meddele at hun hadde skadet kneet sitt, så fjellturer ble dessverre utelukket. Fokuset skiftet fort over på padling og vi sto en god stund fast med å haike frankrike på langs og ende opp i Marseille, hvor vi kunne leie kajakker og padle rundt om langs kysten der. Etter iherdig gransking av google maps, la hun merke til Vjosa i Albania. Dette ble slått opp og bilder fra elven såg helt fantastiske ut (bare søk selv!). Spikeren ble hamret og flybilletter til Amsterdam ble bestillt. Nå gjensto det bare å få tak i en kajakk... Det var ingen som leide ut kajakker i området rundt Vjosa, eller som hadde mulighet for å frakte kajakker dit. Etter mye frem og tilbake, fant hun en ganske gammel sammenleggbar kajakk med trerammer. Det sier seg selv at denne ikke var direkte lett å drasse med seg, men det skal jeg fortelle mer om senere. Jeg ankom Amsterdam, tok toget til Zwolle den 12. juli. Her brukte vi noen dager på å fikse kajakken. Lappe litt og lime på ny bunnduk. Vi impregnerte også bomullstrekket på oversiden. Kajakken var blitt litt skjev over de siste 40 åra, så vi måtte finne en løsning for å korrigere dette. Alt i alt, det gikk et par dager før vi satt oss på toget mot Bremen i Tyskland hvor vi skulle møte noen felles venner av oss, avgang 15.juli. I Bremen var vi i to netter. Så begynte togturen turen mot Albania. Fra Bremen reiste vi via Hanover - Basel - Luzern - Milano - Bologna og til Bari. Her tok vi båt over middelhavet til Durrës, Albania. Ankomst 19. juli. Herfra var det å finne korteste vei til Tepelëne, hvor vi hadde sett for oss at det var fint å sette ut båten. Det var ikke så lett, da det ikke fantes noe god informasjon å finne, og bussene vi såg gikk bare til de større byene langs kysten, og hovedstaden Tirana. Etter en liten stund kom det en mann opp til oss og spurte hvor vi ville. Etter noe om og men (Tepelëne er ikke akkurat noen turistperle), fikk vi forklart at vi måtte finne bussen til en annen litt mindre by, og derfra ta minibuss resten. Minibusser gikk visst hele tiden, helt uten noe tidsskjema, og vi måtte bare stille oss langs veien i riktig rundkjøring og vinke når vi såg navnet på en papirlapp i vinduet. Vi kom oss frem, fikk drasset med oss alt pakket ned til elven, spiste mat og sov en natt før vi monterte sammen kajakken. Lokalbefolkningen var kjempehyggelige, og vi pratet mye med forskjellige folk. Stort sett alle som hadde gått noen år på skole, og ikke var for gammel, kunne engelsk, og kommunikasjonen gikk mye lettere enn vi hadde forventet. Vi satte igang nedover elven, endelig. Det var så fantastisk deilig å endelig komme skikkelig igang med turen. Kajakken var god å stabil, tålte vekten av to personer og dertil bagasje, og alt var bare nydelig. Elven Vjosa har mye å tilby. Det er noen få raske stryk, men ellers er elven rolig og lett å padle. Det er veldig lite stener å måtte svinge unna, og de største utfordringene var de mange grunnene vi måtte over. Her var det så grunt at vi måtte ut av båten, dra den forsiktig over, og sette oss tilbake når det ble dypt nok. Et par ganger var strømmen så sterk i andre enden, hvor det plutselig ble veldig dypt, at hun som satt bakerst og hadde styringen, og derfor måtte inn først, var den eneste som kom seg inn før båten ble tatt av strømmen nedover elven. Jeg, som da sto igjen, måtte komme meg inn på land, og gå etter langs elvebredden. Det hendte heldigvis bare noen få ganger, og det var rimelig greit å få kajakken inn mot land selv om hun var alene. De aller fleste nettene sov vi i telt langs elven. Vi hadde med oss et to-mannstelt. To-mannstelt til to personer, ja det var litt trangt, men det gikk veldig bra. De andre nettene vi padlet hengte vi bare opp et myggnett og sov under det. På veien nedover Vjosa, møtte vi flere bønder som gledelig delte ut tomater, frukt og ost. Mange av disse bøndene var veldig fattige, men brukte mye tid og krefter på å lage skikkelig fine hus. Litt i kontrast til hva de ellers brukte i det daglige. Før vi hadde kastet loss i Tepelëne, ble vi advart mot marihuanadyrkere, og at de kunne være delvis aggressive. En av de siste etappene før vi hadde planlagt å padle ut i middelhavet, ble vi møtt av en noget stresset mann. Vi hadde fått kajakken godt fortøyd, teltet var satt opp, liggeunderlagene blåst opp, og maten var straks klar til fortæring. Vi brukte vanligvis bål til å lage mat, for å spare på drivstoffet til brenneren. Mannen som kom løpende ned fra det som antagligvis var plantasjen hans, sa at det var et stort problem at vi var der. Bålet kunne tiltrekke seg farlige folk, og han viste oss pistolen sin han hadde for å beskytte seg. Det hadde begynt å bli mørkt, og det ville om få minutter bli så mørkt at det var umulig for oss å se noe særlig ut på vannet. Likevel, han var veldig påtrengende og ble mer og mer stresset. Vi fant ut at vi måtte komme oss avgårde selv om det var natt, elven var heldigvis veldig rolig her, og ville fortsette å være det helt ut til kysten. Kajakken ble pakket i all hast, og vi kom oss ut på midten av elven, i frykt for å treffe stener eller trær som sto ut langs kanten. Etter noen minutter med stille banning, forsiktig padling og diskusjoner om det er en sten eller bare lyset som lurer oss, kom vi til en bro. Siden det var store støtter som holdt oppe broen, ble strømmen bare sterkere og sterkere, mens vi såg mindre og mindre fremfor oss. Det hele endte med at vi oppdaget en opphoping av drivved inntil ene brostøtten, omtrent 15 meter direkte foran oss. Vi padlet som noen galne for å få fart på båten slik at vi fikk svinge unna. Marginer så tynne som hårstrå var alt som gjorde at vi ikke kantret der og da. Båten skrapte seg videre og alt var heldigvis bra. Men vi var fortsatt rimelig irriterte, trøtte og sultne. Ved første anledning vi fant, parkerte vi kajakken, fikk fortøyd den, hev i oss noen brødskiver og rullet ut soveposene. En stor betongbrygge ga oss et flatt og fint underlag å sove på. Dagen etter var vi fortsatt irriterte, og vi studerte kartet nøye. Det viste seg at det ikke var noen veier der hvor elven munnet ut i havet, og om det var slik at strømmen og/eller bølgene var for store for kajakken vår, var vi nødt til å padle hele veien tilbake til hvor vi var, for å komme oss til sivilisasjon. Derfor avbrøt vi kajakkturen vår en dag for tidlig, og reiste til Sarandë. Det var, for å si det mildt, en helt forykende flott by, og en veldig, veldig etterlengtet anledning for avslapping, god mat og ikke minst øl. Her planla vi å være en natt eller to, men det var så fint og så billig at vi ble i tre netter før vi satte oss på bussen mot hovedstaden. Derfra tok vi buss videre til Bajram Curry. Derfra måtte vi haike oss til Fierzë. I nord-Albania snakker de et helt annet språk, og de få ordene vi hadde lært oss i sør funket dårlig i nord. Men etter mye gestikulering og gjentagelse av Fierzë, fikk vi en gammel mann i en gammel pick-up til å kjøre oss. Ved elvebredden bygget vi sammen kajakken igjen, og satte avgårde på andre etappe av ferieturen vår. Bildene snakker kanskje for seg selv, men om du ikke har skjønt det, naturen her var idyllisk. Det var vertikale fjellvegger rett ned i vannet, speilblankt vann og så utrolig grønt. På mange måter føltes det som om vi var i en miniatyrversjon av Geirangerfjorden. Det gikk gamle ferger langs vannet, og det var noen få små motoriserte båter, men ellers var det helt stilt og fredelig. Vi var ved flere anledninger på besøk hos gårder vi såg langs turen, og ved en av de ble vi invitert på mat og raki. Det såg ganske stusselig ut nede fra dalbunnen, men da vi kom opp til huset var det utrolig fint tillaget (se bilde over). Og som overalt ellers var alle kjempehyggelige og pratsomme. Utfordringen var selvsagt at ingen skjønte et kvekk av hva motparten sa... Vi ankom demningen en dag tidligere enn antatt, plukket båten fra hverandre og lot den få tørke litt i solsteken. Herfra fikk vi tatt en minibuss til Shkodër, som veldig fort ble min favorittby i hele verden. Byen har en veldig lang og fargerik histore, og jeg anbefaler absolutt alle til å besøke den. Vi var i byen i tre netter før vi hoppet på bussen til Podgarica, hovedstaden i Montenegro. Her var vi en natt og tok tog tilbake til Zwolle via Beograd - Dobova - Villach - Mannheim og Utrecht. Konklusjon: Dette er den desidert beste sommeren jeg har hatt i den senere tid. Det til tross for at jeg fikk sinnsykt vondt i ryggen av å padle i et for stort sete, og at hun jeg reiste med fikk solstikk, og at vi begge ble matforgiftet ved å spise noe tørket kjøtt som hadde ligget for lenge i varmen. Jeg kan anbefale Albania på det varmeste, og jeg synes dere alle skulle tatt dere en tur, spesielt nå siden turismen fortsatt er ganske lav. Det er stort sett bare italienere og folk fra Montenegro der nå, siden grekere tilsynelatende hater albaniere. Flere av de vi snakket med underveis var veldig hypp på at Albania skal bli medlem av EU, for å øke turismen, vareutvalget og få has på regjeringen.

En forskjell på Fisher og Åsnes nå det gjelder fellene er at Fisher ikke har metallfeste foran. På Åsnes så kan det i enkelte tilfeller bremse litt, det gjelder mest på hardt underlag, men da bremser hele fellen mer også. Det kan forøvrig hende at Fisher fellen slites der kommer gjennom skien, men akkurat det må isåfall noen som har erfaring med Fisher sitt system svare på. Når det gjelder selve fellene så har Åsnes feller i enten Mohair eller Syntetisk (Nylon), de har litt forskjellige egenskaper. Mohar har bedre glid på tørt føre, men de trekker vann, så syntet er best på vått føre. Mohair er vesentlig mindre slitesterk enn Syntet, går du en hel dag på panzerføre med mohair feller, kan du fint greie å slite de ut på en litt lang dagstur.. På tørt føre sliter du ikke mye på de, så mohair holder egentlig lenge om du bare lar være å bruke de på panzer. Fisher har momix, som er en blanding, ideelt sett skal det gi gode kombinasjonsegenskaper, men det vil nok være enkelte tilfeller der en ren mohar/syntet fungerer bedre. Fellene finnes i forskjellige bredder, det er ikke alltid en trenger maksimalt grep, så ofte kan en smalere felle gi tilstrekkelig feste uten å bremse for mye. Selv bruker jeg 45mm mohair og 35 syntetisk selv på ski som er brede nok til 60mm. Selv om jeg har 60mm har jeg aldri brukt de, nå har jeg riktignok ikke gått med pulk. Forskjellen i materiale og egenskaper gjør at de nevnte 35 og 45mm har omtrent lik feste og glid. Lager du egne spor kan du ofte kun bruke feller, men i lett terreng kan tradisjonell smurning gi vestentlig bedre glid. Jeg limer fellene rett oppå blå extra uten å fjerne smurningen fordi den ikke setter seg nevneverdig i limet, men mykere vokser enn det, er jeg mer forsiktig med og skraper det derfor av først. Hvilke bindinger du velger er også avgjørende for hvilke egenskaper du får, det er nesten like viktig som skiene. Med BC sparer du noen raskt noen 100g pr fot fordi både bindingen og støvlene blir lettere. Selve gåbevegelsen blir også lettere siden støvlen har tilsvarende pinne foran som en langrennsbinding. Så et BC system sparer deg for en god del kraftbruk på turene. MEN støvelen som benyttes i en BC binding har veldig mye mer å si for totalegenskapene enn man skulle tro. Støvelen bør være så stiv som mulig og spesielt vridnigsstivheten er viktig. For myke støvler gir ustablil skikontroll i form av tupper som "hekter" under ploging, og ved traversering i skrått terreng blir slitsomt fordi det er vanskelig å få skiene på kant. Det kommer rett og slett av at en uønsket vridning i støvelen gjør at du mister kraft ned mot skiene, kraften forsvinner rett pg slett når støvelen vrir seg. Går du for BC velg BC magnum, det er litt forskjell i bredden på anleggsplaten mot skoen. I 95% av tilfellene utgjør ikke dette merkbar forskjell, men på de resterende 5% der du merker forskjell, er det ganske greit. Jeg har to par identiske fjellskipar, det ene har Magnum og det andre har Manuell, kommer til å bytte så jeg får Magnum på begge. Det er spesielt på traversering i bratt og hardt terreng du trenger forskjellen. Er føret såpass hardt at stålkantene nesten ikke lager merke i skaren, trenger du all den kraften du kan få for å holde skien på kant så du ikke mister kontrollen ufrivillig. Det er i utgangspunktet omtrent lik pris på begge variantene, så det er ingen grunn til å velge noe annet. Uansett må du styre unna den 3dje varianten som er BC Auto. Andre bindingsalternativ er 75mm, i prinsippet betyr det Voile 3pin Cable, eller med 10mm oppbygningsplater som da heter 3pin Traverse. Oppbygningsplater gir deg litt bedre kantgrep og du merker ikke forskjell på med/uten når du går. Noen setter på Rottefella 10mm plater, de passer men har en dårligere plastkvalitet. Mine Rottefella plater sprakk i filler, det kommer garantert ikke de originale Voile platene til å gjøre. Plater gir deg også anledning til å bruke hælløftere, det er en fordel i bratte oppoverbakker. Voile har 2 nivåer, jeg ville droppet den som peker forover og heller satset på den laveste bakover. Den foroverrettede (når den er parkert) kan ise/samle snø som bygger seg opp på hælklossen på litt fuktig føre, og det er ganske irriterende.. Kabelen som følger med Voile bindingen brukes i utforkjøringer da den stiver opp en god del og gir motstand når du løfter hælen i Telemarksvinger, sistnevnte motstand gjør den dårliger å gå med enn uten. 75mm er et tyngre bindingssystem, bindingen er tyngre og støvlene har mer "såle", så de blir også tyngre. Siden du bøyer sålen når du går, vil også det kreve mer krefter totalt sett. Ski er nevnt, jeg henger meg på forslagene om Åsnes Nansen/ Fisher E99 eller Åsnes Ingstad/ Fisher E109. Nansen skal være mer lettkjørt enn Ingstad, men det skal uansett ha en god del trening til for å kjøre bra, og ikke minst guts for å våge å prøve. Kjører du bra, kjører du også bra på hva som helst. Selv har jeg Ingstad, de er fenomenale å lage egne spor med, og flyter godt, så du kan gå med fint driv selv uten spor. De er kjørbare, men no guts, no glory her også. Har Voile 3pin Traverse på de. Støvlene er Crispi Svartisen, de er de mest komfortable støvlene jeg har vært borti. Kan ha en anelse myk såle, og dette kan ha litt innvirkning på kjøreegenskapene, men jeg kan ikke si at jeg egentlig har merket det nevneverdig. Men siden sålen bøyes under gange, kan litt mykere såle gi litt mer lettgåtthet. Jeg har også Amundsen, de er smalere, men mer spenn gjør de vestentlig bedre på lange og flate turer, fordi de ikke bremser så mye med feller. Er føret hardt, sliter de heller ikke så mye på smurningen. De har mindre innsving og er litt vanskelige å svinge, men langt fra umulige selv med BC. BC gjør de ekstra lettgått og fullt mulig å gå "inspirert langrenn" med. Har også Crispi Svartisen i BC, de har god og stiv såle. Skulle tro at samme støvel gav identisk comfort selv om det er forskjellig såle på de. Men 75mm varianten er faktisk hakket bedre, men de har også merkbart høyere vekt. Crispi Stetind kan også være et godt alternativ i BC fordi de har god stivhet. Jeg strammer forøvrig kun plastspennene på Svartisen støvlene i utforkjøringene, ellers har jeg de kun løst festet så de ikke faller av. Jeg er 180 høy, bruker 205 i langrennski. Har 201 i Amundsen og 190 i Ingstad, så jeg har gått ned i lengde på de bredere skiene for å få de mer håndterbare, de er likevel gode gangmessig. Men Ingstad skiene kunne ikke vært mye kortere uten at de ville føltes "fyrstilkaktig" å gå med. Så du bør prøve å tenke gjennom hvilke egenskaper du aller helst ønsker og velge det. Men tenk også på hvilke egenskaper du kan være foruten. Som mye annet så vil aldri en enkelt ting passe best til absolutt alt. Kompromisser altså, og budsjett. Er ikke nedkjøring det aller viktigste velg BC Magnum og kanskje Svartisen, de kan være myke under gange og stives opp i nedkjøringene. Ingstad flyter bedre og er raskere enn Nansen å gå med, men Nansen svinger bedre. Kjøper du gode nok støvler kan du fint gå for BC på disse skiene. Videoen i linken gir et innblikk i skiegenskaper på forskjellige modeller. http://www.fftv.no/tag/valg av ski Håper du ble mer klok enn forvirret..