Vinnerliste

Jeg har en shiba og en akita. De er hovedgrunnen til at jeg har fått smaken på å tusle rundt i skogen og på fjellet. Blir hovedsakelig dagsturer, men i våres røyk siste rest av lånekassepengene på et telt og en skikkelig tursekk, så nå blir det nok litt lengre turer. De er veldig glad i sau og alt annet som kryper og går, så det blir for det aller meste turer i bånd. Akitaen bruker også å hjelpe meg litt med bæringen i kløven sin. Shibaen Kuma, 5 år Akitaen Tanuki, snart tre år:

Denne type diskusjon har vi regelmessig på FF og det er helt klart ulike holdninger til DNT og diverse lokalforeningers virksomhet. At Lompa mener at de betjente hyttene er hoteller har jeg ikke vondt for å svelge, men jeg må spørre hvor mange nye betjente hytter som er åpnet de siste årene. Snøheim er 'gjenåpnet' etter 50 års pga nedleggelse av skytefeltet på Herkinn og Prekestolhytta er de eneste jeg kan minnes i løpet av de snart 30 årene jeg har hatt verv i den lokale foreningen. I samme tid har vår forening fått(?) 4 nye hytter, alle ubetjente. Nasjonalt har det blitt mange flere. Kan Lompa vise til flere nye 'hoteller' enn de jeg har oversikt over?

Ja, NM-pokalen i 2000 ble litt vanskelig å få inn på stadionen og litt uhåndterlig så den ble satt der istedet, de fikk en kopi i plast slik at vinnerne kunne løfte den for syns skyld!

DNT tar hånd om mange slappe personer sin søppel, de får folk ut i fjellet, de er en viktig organisasjon for å motivere til turglede og har faktisk over 500 hytter tilgjengelig for hvem som helst. Det er ikke mange andre land som kan slenge dette tilbudet på bordet! Men....... på nettsiden skriver de: "DNT arbeider for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv og for å bevare natur og kulturverdier." Dette er dobbeltmoralen som jeg missliker. Ett eksempel; De fleste vet at den maten som blir servert inne på hyttene som har servering blir fraktet med helikopter, småfly, beltevogn og snøskuter. Jeg mener selv at det ikke er noe problem at vi frakter luksusvarer inn på fjellet for å lokke flere mennesker dit. Gevinsten av folk i fjellet er større enn miljøgevinsten ved å stoppe denne kjøringen. Men miljøvennlig er det jo ikke.... DNT en stor aktør med store Co2 utslipp i sekken. DNT oppfører seg også til tider som eneste eier og oppfører seg som de skulle hatt førsterett til bruk av fjellet. Her er det store paralleller å dra mot "snøskuterhateren". Begge skal ha, og mener de har krav på, fjellet urørt og stille. DNT vil at flest mulig skal gå i fjellet, men f.eks her i bygda har de ikke tenkt på at de aller fleste kommer med bil. Da trenger de en plass å parkere. Heldigvis er lokale grunneiere (som kjører snøskuter) så tolerante at de lar nikkersadelen, fjellfanter og andre skuterhatere parkere bilene sine på deres private eiendom. Turistene blir selvfølgelig også veldig glade om grunneieren vil kjøre de opp skogsveien så de slipper den bratte stigningen (bare dette ikke skjer på vinteren med snøskuter, da blir det anmeldelse). Mange grunneiere ser på DNT som en tullete "byforening" som ønsker fjellet for seg selv og urørt natur. Men ikke så urørt at det ikke er tilrettelagt med bruer, tydelig sti, preparerte skiløyper, hytter, mat, øl og vin.... Men allikevel mener jeg og mange andre bygdefolk at DNT gjør mye mer positivt enn negativt for Norges befolkning! Vi bygdefolk tar bare på oss bunad, setter opp noen hesjer, tar ut fjordingen med seletøyet på og vinker til nikkersadelen mens de blir tårevåte av bonderomantikken. Så fort de er kommet seg avgårde på DNT stien drar vi på oss FK dressen, starter opp traktoren, durer avgårde med de største ballemaskinene, sleper ut tømmer med vinsjen så gjørmesporene er en meter dype og smører opp snøskuteren for den kommende sesongen.

Fra lørdagens sykkeltur, Bjørnsjøen.

Etter mye om og men kom jeg meg opp på Brattefjell (1540 m.o.h.), en litt anderledes tur, først halvannen time slakt opp/bortover over myr på myr på myr, så rett opp fjellsida til toppen. Nå har det ikke regnet på en uke, men det var bra vått der oppe allikevel. På den positive siden, så var det gress omtrent hele veien ned fra toppen, veldig skånsomt for knærne! Fjellet ligger i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde og det er utrolig flott der oppe. Det var veldig morsomt å sitte der på toppen og se rett bort på både Mælefjell og Vindeggen som er de to neste toppene jeg har tenkt meg på. Må si det har klaffet bra å ha siste ferieuken min nå! Utsikt fra toppen Noen er ekstremt fornøyd med å komme seg opp på toppen etter to avlysninger

Ja jeg har også etterspurt disse store hotellene som visstnok popper opp i nasjonalparkene som popcorn.

Norges fotballforbund som har satt opp den der kreasjonen?

Det kalles god markedsføring. Man skal jo ikke skremme nybegynnere bort med å si at det finnes et sett med svært spesifikke regler som man må følge i marka, vel? Først få folk ut på tur, la de få smaken på det gode (beste) liv, og deretter vise hvordan man skal gjøre. Litt sånn som når 6 åringene begynner på sin første fotballtrening. Man begynner ikke med å terpe på off-side. Først skal man lære å få ballen i riktig mål.

Oppdatering: Etter litt frem og tilbake har jeg fått MEGET god service av Black Diamond, de erstattet ytterteltet uten kostnad. Ikke verst oppfølging av et syv år gammelt produkt

Kona mi pleier å si: "Det er bra at det finnes en sti, slik at Martin kan gå utenfor!". Jeg liker ikke fellesturer og store arrangementer. Aller best liker jeg meg på tur alene eller med et par gode venner. Små hytter. DNT stiene bruker jeg for å komme raskt frem, ellers liker jeg meg best utenfor. Hyttene bør være små, og helst gamle. Da lukter de best. Mitt engasjement i DNT begrenser seg til medieproduksjon og arbeid for hyttene. Det jeg stiller spørsmål til er deres nesten arrogante kritikk av nye brukere og fjellfolk som ikke besitter det samme kunnskapsnivået som dere. Tenk hvis alle skulle gjort som oss og trampet sin egen sti? DA ville vi sett slitasje da! Slik det er nå, så blir folk kanalisert inn på de samme stiene. Da skåner man mye natur, samtidig som man får delt om seg de fantastiske naturopplevelsene som vi kan gi. Dette ble påpekt tidligere i tråden, men DNT motstanden tok ikke opp tråden. Og treffer dere onkel Johnny på stien uten riktig utstyr, så kan dere vel bidra med litt opplæring da? Det er bedre at onkel Johnny er på tur, enn at han sitter hjemme foran tv`en og depper over at han ikke har kunnskap nok til å gå på tur.

https://turhistorie.blogspot.com/ Et av de store høydepunktene for året er når endelig haspelutstyret kan brukes i Tafjordfjella. Krystallklare fjellvann, mektige fjell og vakende ørret. Ikke rart at dette er et høydepunkt. Fisken kan være vanskelig å lure, men når den først sitter glemmer du de utallige resultatløse kastene, de kalde fingrene og alle myggstikka. Det er noe eget med Tafjordfjella. Til min store frustrasjon har sommeren vært kald så langt, og det har vært islagte vann på mange av de gode områdene. Dette har ført til at sesongen startet lovlig sent, men noen turer har det blitt. Jeg hadde blitt tipset om noen vann som skulle være bra, disse lå på ca 1000 moh og der var det isfritt. Men til tross for skyhøy optimisme og motivasjon ble det dårlig med fisk. På tre turer, to med Kathrine og en aleine, ble det tre napp. Det var alt. Ikke mye å skrive hjem om det, for så vidt ikke så mye å skrive om på bloggen heller. Klar for tur. Denne lille krabaten lå midt på stien. Nysnø på fjellet. God sommer! En av få solskinnsdager. DNT på jobb (Tror jeg). Stille natur sa du? En foss og en liten prikk som er Kathrine. Det skal fiskes. Undertegnede i aksjon. Kaving i steinura. Lite fisk å få her. Kathrine og teltet i det fjerne. På solo-tur med solo-telt. Joda, fisken var der. Men ingen som ville ha spinneren min. Det har blitt mye tørrmat på disse turene. Fortsatt en del snø på fjella. En teltplass slik en teltplass skal være. En slukøret fisker på veg hjem. På slike kvelder går det greit at fisken ikke vill bite. Det er alltid litt kjedelig med lite fisk, eller ingen fisk var det vel. I frustrasjon har jeg vurdert å begynne med fluefiske, en desperat plan for en desperat fisker som nesten har gitt opp slukfisket. Får bruke vinteren til å spekulere i om dette skal bli en realitet. Uansett blir det i supplement med haspelutstyret, å bli 100% fluefisker vil jeg prøve å unngå. Så får vi se. Men vi har ikke gitt opp. Snart venter ei uke med fri og da blir det Tafjordfella igjen. Håpet er at med så god tid skal det bli landet en og annen fjellørret. Men med fare for å jinxe hele skiten nøyer jeg med å si at jeg håper det blir en fin tur. Rapporten kommer hvert fall på bloggen, med eller uten fisk. https://turhistorie.blogspot.com/

I 2013 stod 11 nye DNT hytter ferdige, og i 2014 stod nr. 500 der. Mellom disse hyttene skal der selvsagt etableres rutenett. Hytter er bra, stier er bra, hoteller er bra! Men det har konsekvenser, nået dere enten ikke tar innover dere, eller mener er ubetydelige. DNT kommer aldri til å stoppe, DNT vil ha vekst, og det vil til en hver tid være det viktigste formål å øke medlemsmassen - og de "nye" brukere i DNT trenger/krever mer tilretteleggelse, nye spektakulære forlystelser, nye Besseggen, nye Prekestolen... En kan vælge å gå plasser der ikke DNT har vert, gå bort fra stien. Men inngrepene er der uansett, og i et dalføre er der ikke så mange andre plasser å gå end i dalen - med en visuelt og estetisk forurensning. Det blir som når snøscooter-folkene siger at en bare kan la være å gå i scooter-sporet, så er problematikken vekk... Folk i fjellet er ikke problemet, synet på naturen som en idrettsarena hvor utøvernes krav til fasiliteter setter dagsordenen er problemet. Dette er ikke bare et DNT problem, men kan siges om store dele av reiselivsnæringen - med det er i hovedsak DNT som opererer i nasjonalparkene og i høyfjellet. Friluftslivets-håndverk er ikke rakettvidenskap, alle med gjennomført barneskole kan lære seg å ferdes i naturen, med et minimum av tilretteleggelse. Hvorfor kan ikke det være målsetningen? (jo det vil selvfølgelig ikke øke medlems potenesjalet, hvis "tur etter evne" og det enkle friluftslivet var den røde tråd i DNT). De av os som ikke liker denne fremferden til DNT: Husk (!!!) det er viktig å være aktive lokalt i de politiske prosessene, når enda en lokal naturperle skal legges i DNT sine røde rør, og der skal bygges hytter hvor ingen har trengt hytter tidligere. DNT er flinke til å bryste seg med at de ivaretar friluftslivets interesser - det er viktig, at det kommer frem, at dette ikke alltid er korrekt - der finnes en alternativt ideologier for friluftslivet og "naturvern" end DNT sine!

Har jeg sagt at de er nye? Var akkurat innom Krækkja. Der holder de på med en ombygging på nærmere 20 millioner, i tillegg til at de har fått konsesjon på å regulere fossen i nærheten for å få mer strøm. Gjendesheim har hatt en minst like stor utbygging. Snøheim er jo nærmest helt ombygd. I Snøheimsaken har DNT hatt en svært lite sympatisk rolle i forhold til den planlagte saneringen av Snøheimvegen etter at Forsvaret flyttet ut. Nybygging på Sandhaug for et par år siden, med dusj og toalettfasiliteter. Prekestolhytta til 30 millioner.. Det er de jeg kommer på bare sånn i farten. Det er denne utviklingen jeg snakker om. Hyttene blir større og større, og det blir mer og mer luksus på dem.

http://www.nemoequipment.com/product/?p=Nocturne+30+Reg+14 Der har vi den ja

Etter jeg begynte å bruke quilt har jeg virkelig blitt klar over hvor plagsom en hette på en sovepose egentlig er. Jeg bruker en pute med strikk rundt liggeunderlaget og da holder den seg på plass

Det er fantastisk, som alt annet med Saltfjellet Om du sjekker turkartet så ligger det noen turrapporter med bilder som gir en god pekepinn på hva du kan forvente deg

Quilt har gjort sovandet så mycket skönare för mig som sover ofta på magen, men också snur mig mycket i sömnen. För mig är huvan en stor plåga, gillar du inte den heller så finns gott om andra märken som tillverkar quiltar. För den som gärna vill kunna svepa in huvudet verkar ju Sierras vara en guldklimp. Enlightened equipment är antagligen de lättaste du kan hitta, Katabatic gear har vad som ser ut att vara ett suveränt system för att hålla kyla/drag ute kalla nätter och Cumulus har billiga varianter, så finns det gott om andra märken också. Med quilt, använd gott isolerande liggunderlag och en liner/lakan/underställ, gärna i silke för viktens skull, så du inte ligger med hud direkt mot liggunderlaget, det kan upplevas som ganska klamt.

Hvis du syr i skoene så får du mange små huller hvor vann kan komme inn. Jeg husker at det fantes en lim som het Aqaseal til å lime neopren med. Det ble akurat som en sveis. Kanskje det finnes noe tilsvarende til lær.

Ta ett nytt bilde med kameraet. Last dette inn slik at du ser filnavnet. Dette inneholder garantert et nummer. Så prøver du å søke etter et filnavn som har lavere nummer (i forhold til hvor mange bilder du tok ) bruk resten av filnavnet også. (altså bare endre nummeret). Hvis klokke/dato ikke er korrekt på kameraet, kan et datosøk ikke fungere fordi dato på filene kan være feil.

Lapp læret, ikke få lim på goretex'en (aner ikke hvordan gore reagerer på limet). Men om det holder noe særlig uten å sy er det vel ingen som vet. Det du bør hindre er at skoa plukker opp småstein og kvist gjennom sprekken, da tar det ikke lenge før goretex'en din er skikkelig perforert.

Tursenteret til Stavanger Turistforening hadde en topo kart pakke som dekker hele Norge. Denne kostet 1100,- for medlem og 1300,- for ikke-medlem sist jeg var innom der!

@Eikenes Jeg var på en 6 mils tur i Rondane, hvorav 4 av dem ble gått med VFF Lontra i løpet av en kveld og en dag. En del opp og ned, totalt 16 kg bagasje. Nå er ikke det mange dager, men det er noe erfaring. Jeg begynte turen med VFF på beina, og fjellstøvler i sekken som backup. Første etappe gikk fint, følte meg ikke sliten i føttene. Morgen etter første etappe var jeg litt stiv og støl i anklene, men dette merka jeg ikke noe til straks jeg begynte å gå igjen. Etter ytterligere en hel dagsmarsj var jeg fortsatt ikke sliten i føttene, men leggene hadde jobba i løpet av dagen (mer om dette under). Det som ble problemet, og som førte til at jeg valgte å bytte til støvler etter 2/3 av distansen, var underlag med mye småstein eller middels store steiner, som var for små til at man fordeler noe særlig vekt på dem. I løpet av mange kilometer så ble det et tråkk i ny og ne som gjorde vondt, særlig hvis en spiss stein traff under yttersiden av foten. Var uheldig og fikk "treff" på samme sted to-tre ganger i løpet av dagen, og jeg ble ganske sår av det på den ene foten. Dette underlaget viste seg å være det mest utfordrende, og jeg måtte forandre til å lande på tåballene for å lettere kontrollere nedsetting av resten av foten. Dette gjorde at leggene også måtte jobbe noe mer enn ved vanlig hælgange. Grov ur gikk forøvrig overraskende bra, så lenge jeg passa på å vinkle foten etter steinoverflata, eller lande med tåballene på steinkanten dersom dette var nødvendig. Igjen fører dette til noe mer arbeid for legger. Det siste elementet er bare generelt nødvendigheten av å bedre følge med på underlaget og steget. Med støvler eller sko med stivere såler kan man bare gå på, mens med VFF må man i me større grad vurdere steget for å de spisseste steinene, og unngå å slå tærne. Jeg slo tærne noen ganger, men såla var stiv nok til at det ikke ble vondt. På slutten av andre dagsmarsj ble jeg ganske sliten i huet av å følge med på underlaget. Konklusjonen min så langt er at for folk som er vant til det, så bør en helgetur med VFF og moderat oppakning gå helt fint hva belastning på foten angår. Utfordringene er de vanskelige underlaga, og jeg vurderer derfor å neste gang bruke terrengjoggesko med 25 mm under foten, kontra Lontra sine 7-8 mm, for å bedre ta av for spisse småsteiner.

Bra at det ordnet seg og at servicen til Black Diamond gjaldt for flere enn meg.

Støttet norsk produktutvikling og kjøpte en Amok Hengekøye m/tarp.

Jeg kjøpte meg akkurat en 64s, men fikk en 64st istedenfor 64s da de ikke hadde den inne på lager likevel. Uansett er det ikke store forskjellen mellom de to modellene. 64st har et forhåndslastet kart over europa som ikke finnes detaljert i det hele tatt, og den har 8 gig internt minne istedenfor 4 gig. Jeg ser ikke poenget med å kjøpe en 64st. Men nå skal jeg ut på tur fra i morgen til søndag og teste den ut

Jeg har akkurat kjøpt en 64S.. Greit å ha i tjukk skog. Drit lei av å klatre i trær for å finne veien med kart og kompass Men det jeg savner nå som jeg skal se etter, er en veske eller ett eller annet å ha den i... Må ha den i lår-lomma på buksa, og nå merker jeg at den dulter borti trestammer, steiner og alt som er når jeg tusler.. For se hva jeg finner, men ja.. Det tror jeg du kommer til å savne

Hm. Snodig. Det er jo akkurat dette turistforeninga driver med, i af de to lagene som jeg kjenner til. En av norges største, og en litt mindre. Alt dette er allerede oppe og går - i tillegg til opplegg på fellesturene (som faktisk er ganske strukturert - i allefall fra DNTs kursstige ift turlederne.) Som fjellvandrer er jeg (selvfølgelig imo) medlem av DNT, helt uavhengig av hvor mye jeg bruker medlemskapet selv. Jeg har forøvrig aldri vært medlem av noe lag/forening som jeg har vært 100% frelst og ukritisk til, og tipper den dagen aldri kommer heller. Vel, jeg håper i allefall ikke det.

Har fulgt denne tråden med interesse og til tider forundring. Jeg er selv medlem i DNT, men kan vel ikke si at jeg benytter meg av tilbudet i noen grad. Må også innrømme at jeg har vært totalt uvitende til endel som har kommet frem i denne tråden. For min del handler turlivet om å komme meg bort fra hverdagsjaget, og finne roen med teltet litt utenfor allfarvei, uten telefon, wifi, snapchat, facebook og naboen som skal vise hva som er "in" av utstyr. Det betyr allikevel ikke at jeg ikke ser utviklingen i samfunnet hvor folk i en travel hverdag vil ha mest mulig tilrettelagt, ikke ønsker å gi slipp på hverken teknologi eller komfort, og hvor det virker som om en vesentlig del av turen er å sørge for at andre vet at man er på tur. (satt veldig på spissen;-)). Jeg skjønner godt at DNT ser seg nødt til å følge samfunnsutviklingen, og at det derfor kan gå på akkord med "tradisjonelle" fjellfolk. Allikevel mener jeg problemstillingen blir feil. Det blir lite konstruktivt å ha en diskusjon for eller mot DNT. Man burde heller se hvordan man sammen kan tilrettelegge for masseturisme f.eks i begrensede områder, slik at opplevelsen av urørt natur består i størst mulig grad i andre områder.

Etter første fjelltur er det bare lovprising om løsningen og Cumulus sine dunprodukter. En kompis av meg hadde Comforter XL utgaven med seg, den var gigantisk, men den er jo også beregnet til 2. Vi hadde frostnatt den første natta, det merket jeg ikke noe til. Resten av turen var på pluss siden, men siste natta blåste topphatten på lavvoen seg skjev, så det rant vann inn på quilten. Dunet kollapset ikke, så enten er quantumtrekket tett nok, eller så fungerer faktisk hydrofobisk dun. Jeg ble i alle fall ikke kald. Jeg merket at quilten var veldig varm, og at den kanskje kan bli i varmeste laget oppover plusskalaen, men på en annen side er det veldig enkelt å regulere med en quilt. Størrelsen på L500 er stor, ikke noe problem og tylle seg inn, en kunne tilogmed kanskje klart seg med noe mindre. Men vektbesparelsen er liten, og bruksområdet kraftig redusert. Jeg sov riktignok med klær på. Noe på grunn av ren skjær latskap, men også fordi det jeg har lest at det kan være klamt å ligge rett på liggeunderlaget. På turen var jeg både drita og fornøyd .

Har vært relativt aktiv i organisasjonsarbeid så langt i livet, og kan vel fortsatt ikke si at jeg har vært borti en organisasjon hvor medlemsverving ikke har vært (svært) høyt på dagsorden. Ellers er det vel ikke så vanlig at formålsparagrafen skal stå på forsiden av hjemmesiden?

Er vi tilbake på profitt igjen nå? Si meg, hvordan kan man legge til rette for de som ønsker å være i naturen? Vil ikke de ødelegge stiene slik at de blir sørpegater? Jeg skjønner ikke helt hva slags mennesker dere mener fortjener å være i fjellet, og hvilke vi skal nekte adgang...? Eller hva mener dere når dere klager over slitasje og andel folk fra rekruttering? Er naturen kun for purister med riktig kunnskap? Tja, jeg vet ikke om andre tiltak enn oppgradering av eksisterende hytter, eller bygging av nye hytter enkelte steder. Jeg vet heller ikke om nybygging av store DNT hoteller innenfor nasjonalpark grensene i det siste tiåret. Men kanskje noen andre vet? Luksusbrukerne vil ha bedre mat i proviantlageret, bedre utsikt fra hytta, bedre senger, nyere standard på eks. kjøkkenet. Slike tiltak ødelegger ikke villmark. Hytta som blir oppgradert har kanskje stått på samme sted i 100 år. Jeg har lignende følelser vedrørende barndomshjemmet mitt. De nye eierne har lagt asfalt i oppkjørselen samt byttet vinduer, og de nye vinduene er ganske stygge. Det irriterer meg grenseløst hver gang jeg ser det, for barndomshjemmet mitt var utrolig pent når jeg vokste opp. Litt sentimentalitet må man ha Du mener mitt spørsmål om det er egoismen som styrer retorikken i tråden her? Det lurer jeg fremdeles på. Karakteristikken av DNT medlemmene er til tider svært krass og nedlatende, og det virker som om det er svært negativt at nye mennesker oppdager fjellet. At de får litt hjelp på veien gjør det hele enda verre. Og nåde hvis den lokale foreningen lager et arrangement i bynære fjell.

Hvordan underbygger du dette? SSB mener noe annet: https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/bedret-folkehelse-siste-30-aar

Undre meg på hva jeg får å se, over de høye fjelle? Slik skrev Bjørnstjerne Bjørnson en gang. Og det han forventet var bare snø. Men det var den gang. Joda, det var nok snø å se, men idet jeg kom over kulen og så ned på det første Sletteidvatni var det første jeg så - en plastbåt. Som i de fleste andre vann. Jeg hater dem. For hvor er fisken? Jo, i rakørretbuttene og ikke i min fiskeveske eller i fiskeveskene til de mange jeg møtte. Den eneste snakkisen vi hadde var at en hadde sett et vak - på torsdag. Endelig var jeg fremme ved 1307, et vann som i har gitt meg så mye, men ikke nå Og snart var teltet oppe, baldakinen spent ut, og fotklutene henger til tørk Første gang jeg så fotkluter var på befalsskolen i 1962. Jeg prøvde dem aldri, men i et anfall av nostalgi kjøpte jeg et ullstoff, klippet en firkant på 45 x 45 cm. For en opplevelse. At jeg ikke gjorde det før. Mye bedre enn sokker, og så kan man bruke dem som duk. Min kone sier at jeg er født 4000 år for sent. Kanskje det er derfor jeg alltid speider etter hellere hvor jeg kan finne ly for natten. Bildet finnes helt nederst. Og her hviler-------. Ikke varmt vann, men innlagt kaldt Av alle de merkelige formasjonene jeg så synes jeg denne tar kaka. Utrolig at den har stått der i 10000 år, utsatt for vær og vind, men likevel blir stående. Nytt av året var å ta med Vestlandslefse. Brakk flakene i to og puttet dem i en isboks (krokan). Så var det bare å væte dem og putte dem i en plastpose til de ble myke. Smør, kanel og sukker. Nam, nam. Da jeg skulle ta bilde var det ikke mer strøm igjen så jeg måtte lade batteriet på kameraet. Men så var jeg så sulten, så jeg klarte ikke å vente, men sparte en. Du finner bildet helt nederst, med garnityr Det er ikke langt fra suksess til fiasko. Obduksjonen ville ha vist at det var pannekaker jeg prøvde å lage. Det var mye ur, men innimellom sto en liten blomst. Fluene var litt sure på meg fordi jeg forstyrret dem midt i ------- Men disse så ut til å bli stimulert av tilskuere En neve dollar har liten verdi i 1300 meters høyde, en neve tørr einer derimot I en lenke her på forumet spør trådstarter om han har en lidelse? Her er et medlem av klubben De som hadde laget denne leirplassen hadde gjort seg meget flid. Lurer på om det også var slipstvang eller om det holdt med nypussede støvler for å komme inn? Men standsmessig satt de Men så skjedde det som jeg fryktet mest. Venstre akilles begynte å murre. Og verre og verre ble det . Og enda hadde jeg to dagsmarsjer foran meg. I 2009 gikk det helt galt og et helikopter ble redningen. Og det som var enda verre; i det helikopteret tok av vaket ørreten som besatt. Men denne gangen skulle jeg heller krabbe enn å fly. Så det var et ynkelig syn som hinket ned fra Holken. Skrittlengden ble kortere og kortere. Ørret ja. Det var langt mellom vakene, men en mørk kveld ventet jeg tålmodig. Og neste gang den var opp - ble den min. Ellers var det nærmeste jeg kom fisk var i frysedisken på Atrå Handelslag. Jeg hadde håpet de hadde frossen ørret som kunne tine på veien hjem, men nei da det nærmeste jeg kom var fiskepinner, og selv jeg ville ha store problemer med å overbevise min fru hustruen om at dette var fangsten Og nå! Akilles eller ikke Akilles i morgen hadde jeg bestemt fisketur, men siden jeg var så dum og gikk til legen ble det krykker, beinet høyt, og et arsenal av Paralgin Forte. i stedet Og i det fjerne kvesser kirurgen kniven og gliser. Jeg tok et farvel med vann 1307 - for alltid, men det gjorde jeg i 2008 og 2012 også. Men her forlede tok jeg med meg på do en utmerket bok om fluefiske og slo opp på side 137 hvor "en Black Gnat landet fjærlett" så vet jeg neimen ikke. Det skal ikke mye til før planleggingen er i full gang ihgjen Og som vanlig ble det litt kluss med bildene

Da har jeg omsider klart å bestemme meg for sekk, og bestilt. Lurte så lenge at jeg er faktisk ikke helt sikker på hva jeg endelig bestemte meg for, men det finner jeg nok ut når den dukker opp i posten. Ikke verst å overraske seg selv.

Tommel opp Åsmund

For 1,5 år siden fikk jeg en Lapsk vallhund. Ble så forelsket at i vinter måtte jeg ha en til. Storesøsteren til nr 1 en moren til nr 2. Faren til nr 2 kjente jeg også fra før og er verdens største sjarmør. Pga foreldrene valgte jeg å få en til før førstemann var blitt voksen. Hadde tro på kombinasjonen. Resultatet er et hakke galt, men også mykt, troll. Full av liv, nysgjerrighet og motor Nå har jeg to lapske hanner, en langhåret og en korthåret. Vi har det veldig fint sammen Begge trener spor, smeller og lydighet og elsker teltturer og snø Bedre kompiser finnes ikke.

Turkompisen min er en blanding av Boarder Collie, Schäferhund, Lapphund og Husky. Hun er 2 år nå, veldig smart og gjerne uberegnelig. En dårlig blanding altså... http://www.fjellforum.no/gallery/image/3677-/

Har en cairn terrier tispe på 5år som jeg tok til meg for 3år siden, en som er med på alt. Hun er også veldig kosete av seg, men også sta til tider

her er ett bilde ta dronninga mi

Jeg har en Golden Retriever hannhund på 6 år, Bajas. Full av liv og helt herlig å ha med på tur!

MSR har her produsert en brenner, som i mine øyne byr på både meget god effekt, passe bred flamme for matlaging, lett i vekt i sin klasse og enkelhet ift drift og vedlikehold.Jeg kjøpte min MSR Whisperlite International på kampanjepris til 1400,- Whisperlite International er en oppgradert utgave, som baserer seg på over 20 års utvikling og felterfaringer med tidligere modeller. Brenneren i seg selv veier kun 309 gram. Til sammenligning veier Primus Omnifuel drøye 440 gram og Optimus Nova+ 408 gram. Effekten på Whisperlite er på 2800W og koketiden på 1ltr vann, fyrt på renset bensin, er rett i underkant av fire minutter. Det som er verdt å merke seg, er at denne brenneren har to medfølgende dyser, og brenner IKKE på gass. Whisperlite International går kun på parafin og renset bensin. Selv bruker jeg sistnevnte, av typen Alkylat renset firetakts miljøbensin, som du får kjøpt på Felleskjøpet og diverse bensinstasjoner. Brenneren er meget enkel å lære seg å bruke. Man skrur pumpa til brennstofflaska, slår ut støttebeina på brenneren og kobler brennstoffslangen til pumpa. Pumper opp trykk, slipper ut brennstoff til forvarmingskoppen, fyrer opp - og så går resten av seg selv når du bare justerer drivstofftilførselen i tide til at drivstoffet under trykk antennes av forvarmingsflammene. Utrolig lettfyrt. Flammen brenner jevnt, stille og fint, og er passe bred mtp matlaging. Flammejusteringen er også fin, selv om jeg personlig kunne tenkt meg at brenneren kunne brent med enda svakere minimumsflamme, slik min gamle Optimus 111 er i stand til. Mtp matlaging og koking av vann/smelting av snø, er det lurt å sette opp det medfølgende vindskjoldet i aluminium for økt effekt. Husk også underlag under selve brenneren! (følger med et rundt ett i aluminium) En svakhet med MSR Whisperlite International er lengden og fleksibiliteten på drivstoffslangen. Den er for kort, noe som gjør at det går ut over stabiliteten. Rører man på flaska, rører man også på brenneren. I tillegg er slangen så lite fleksibel at man gjerne må bygge opp under brennstofflaska for å unngå at brenneren blir stående skjevt på to av tre bein. MEN! Summa summarum er dette en glimrende brenner, som kombinerer lett vekt med kraftig og god effekt. Den er enkel i bruk og enkel å vedlikeholde. Anbefalt brukt i kombinasjon med MSR drivstofflasker som fås kjøpt i tre ulike størrelser. Click here to view the article