Vinnerliste

Fin dag i dag- Først 4 timer i vedskogen, så lunch og 2,5 mil på evjeheia. Start og stopp utenfor dørstokken. Fin tur i 5 minus, vindstille, sol og gode løyper.

Det eg likar best med kysten og Vestlandet er dei store kontrastane og dei korte avstandane. No har vi vår og vinter om kvarandre - ski og joggesko. Søndag var det tur til naboøya Godøya, og Storhornet 497 moh. Liten innsats - stor utsikt! http://lenesintur.blogspot.no/2015/02/varleg-pa-storhornet-497-moh.html

Noen bilder av ytterligere bidrag (så ingen tror jeg bare tok det sjæl): Vi hadde ikke egen lagringsplass tidligere, så mye ble stashet hjemme hos meg. Lett utvalg av forundringspakken fra @ : De tre store fra @Lompa :

Kanskje litt på siden, men jeg hørte nettopp at det hos et nomadefolk i Tibet er oppdaget et nytt gen som gjør dem bedre i stand til å leve i høyden. Før mente man at årsaken til at disse menneskene ikke fikk høydesyke var fordi de ikke produserer mer hemoglobin når de oppholder seg i høyden slik som f.eks idrettsfolk gjør, men at det kom av at de hadde et tettere nett av tynne blodårer som transporterte oksygen rundt i kroppen. Dette fenomenet er registrert som en mutasjon / genetisk egenskap som disse menneskene har utviklet etter lang tid med opphold i høytliggende områder. Altså evolusjon. Nå har forskere oppdaget at det faktisk også finnes et eget gen som gjør noen mennesker i stand til å leve i høyden, et gen som rett og slett gir bedre overlevelse på spedbarn og bedre motstandskraft mot sykdommer som f.eks. luftveisinfeksjoner som i noen tilfeller kan være livstruende for folk som oppholder seg i ekstreme høyder. Dette genet gjør dem i stand til å transportere mer oksygen med normal mengde hemoglobin i blodet. Dette genet er tidligere ikke kjent og det er heller ikke alle menneskene i dette området som har det. Dette regnes for å være et nytt bevis på at evolusjonen hos mennesket ikke er stoppet opp, men at de menneskene som ikke er i stand til å bruke legevitenskap eller andre hjelpemidler for å øke overlevelsesevnen til mennesker som, hvis vi levde ute i naturen, ikke ville ha levd opp, faktisk tilpasser seg genetisk til det miljøet de lever i. Man mener at i løpet av kanskje tusen år frem i tid så vil alle disse menneskene være bærer av dette nye genet på betingelse av at de ikke blir utsatt for innblanding av andre gener eller tilført andre hjelpemidler som øker overlevelsen til de som ikke har dette genet. Her er en artikkel på Forskning.no som omhandler denne saken. http://forskning.no/dna/2010/06/tibetanere-har-gener-fjelliv Kapp- og gjærsager

Selv har jeg ikke hund, men møter hunder så og si daglig. Først og fremst gjennom jobben som ambulansearbeider. Det største problemet er jo som de fleste, både her på forumet og ute i den vide verden vet, eierne og dens holdninger. Det er DER det må jobbes for å bedre holdningene til de som IKKE har hund. Eierne må forstå at selv om hunden er snill og trygg mot dem, kan den forandre totalt seg totalt i ukjente og usikre omgivelser. Når jeg er på jobb og trår over dørstokken til vilt fremmede midt på natten i et hjem der stressnivået er høyt og møter en knurrende hund på dørstokken(eller i verste fall innenfor dørstokken med døren lukket bak meg) får jeg ofte høre "den er veldig snill altså" eller "den vil bare hilse på". En stresset hund har ofte andre tanker i en sånn situasjon når noen kommer og tar med seg eieren. Det virker rett og slett som om altfor mange hundeeiere ikke skjønner at hunden ikke bare er et kjæledyr, men et dyr med innstinkter, personlighet og en vilje som kan forandre seg alt etter situasjoner og påvirkning fra andre.

Da tror jeg du er kraftig underernært

I dag trengte mor litt alenetid etter å ha vært ute i løypa og akebakken med ungene hele dagen, så det ble en kjapp tur til Stikkvannshytta hvor både fysiske og psykiske behov fikk sine påfyll.

Jeg har selv et Tarptent Scarp 2 som jeg er veldig fornøyd med. Ikke superlett, men lett nok vil jeg påstå. Og jeg tror det er ett av de bedre alternativene for deg på 190. Det kommer også som enmannstelt. De har også en del andre modeller du kan vurdere. Men de fleste vil være mer uheldig mtp liggelengde og soveposer som tar borti. http://www.tarptent.com/index.html Vi var to karer som var på tur i 11 dager i høst med Scarp 2 uten at det noen gang føltes spesielt trangt. Jeg er 187cm. Fra i år: Fra i fjor:

Pga vannlekkasje måtte vi rømme leiligheten, og det gjorde vi like godt til Spania. Det går fort 2 mndr før heimen er beboelig igjen, men da sender jeg en 90 l og en 50 liter sekk + litt attåt

jervenduken xl med primaloft er som skapt for hengekøyer jeg har foreløbig tre måter å sette den opp på ut i fra temperatur og antal hunder jeg har med. Telt/tarp,cokong eller underteppe. Hvis noen kan fortelle meg hvordan jeg legger ut bilder kan jeg legge ut oppsettet:-)

Beklager å kommentere en forhistorisk tråd, men jeg lo så godt av dette at jeg sprutet chai-latte utover hele moods of norway-blusen min...

En av våre brukere har også skrevet en utstyrstest av Scarp 1: http://www.fjellforum.no/page/articles.html/_/utstyrstester/telt-soveposer-og-liggeunderlag/tarptent-scarp-1-r63 Både Scarp 1 og 2 fåes med mesh eller duk innertelt. (eller begge)

Finvær og kjekt følge. Frost og snø. Det er vinter i gamle Norge, og vi har fått - så vidt - vår del. Et tynt lag med snø. Frost, men bare litt under null. Broderen er skeptisk til vinterføre, og nekter å ta i bruk hjelpemidler som brodder. Og det passer bra med en tur langs sjøkanten i starten av februar. Spesielt når det ikke er en sky på himmelen, og flaggene henger rett ned. I hvert fall fra morgenen av. Det er alltid kjekt å hente broderen på slike morgener. Han bor i et kuldehull, og i dag var temperaturen flere grader kaldere nede på stasjonen enn oppe hos meg. Ute på Hå var bare litt kaldt - helst rundt null. Det var et tynt lag snø, men det var helt greit å gå på. Ikke glatt i det hele tatt. Folk - og mer folk. Helt fra starten av, ble det klart at dette ikke ville bli en ensom tur. Det var folk som hadde startet før oss og det kom flere biler rett etter oss. Og vi traff folk omtrent hele veien. Det var mange som benyttet det fine vært til tur. Og folk tok pause. Det satt folk mange plasser, og kikket på oss som for forbi. Vi møtte som vanlig karen som er ute på tur med hunden. Denne gang hadde han joggesko på og sprang - fort. Ungdom? Og hvor kom dette med «ungdom» fra? Helt ute ved sjøhusene til Varhaug-losene, gikk vi innpå to herrer, som velvillig slapp oss forbi, med kommentaren «dere som er ungdom får gå først». Slike bemerkninger hører vi gjerne og helst ofte. For oss som er i pensjonsalder er det bare greit å bli kalt «ungdom». Nå viste det seg at herrene – som også var brødre, var på samme alder som oss. Vi snakket litt under stoppen på kirkegården. Og da vi gikk, sa vi pent god tur videre. Og jeg, i hvert fall, mente at det var det siste vi så til de karene. Til min overraskelse tok de oss igjen etter en stund. De karene hadde gått tur før, mange ganger. Vi fikk en skikkelig hyggelig tur sammen, bortover mot Obrestad. I full fart. Her gjaldt det å få med seg beina. Det er etter hvert ikke ofte vi tar ut i en slik fart. Det tar tross alt på, og etter en slik langkjøring, hender det at restitusjonen tar tid. Men vi kunne da ikke slippe «gamlekara» fra oss? Ikke tale om, og vi hang da på. Men kjekt var det, karene kunne fortelle en del interessante ting og hadde opplevd litt forskjellig. Tiden går fort i godt selskap. Vinterlandskap.Søndagens tur, var en av de bedre. Det er ikke ofte turen her nede ved sjøen går under slike forhold. Det var frost i bakken men sol fra skyfri himmel. På vei sørover hadde vi trekken i ryggen og sola i ansiktet. Sol, snø og sjø er egentlig en god kombinasjon. Sola står fortsatt lavt, og skyggene blir lange. Denne gangen badet landskapet i sol og det var skikkelig skarp luft. Det var mulig å se milevis. På vei tilbake fikk vi litt vind imot. Det blåste opp litt, bris på det meste. Det ble kaldt der vinden fikk tak, men i le for vinden og med sola i ansiktet var det påskestemning. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Vilken säck som passar en annan person går inte att säga, type av tur och utstyr spelar en massa roll i vilken typ och storlek på säck man vill ha. Den jag foretrekker som passar MIN type turer är min Osprey Exos 38. Har tänkt uppgradera till Zpacks Arc Blast 42 dock. Detta är säck som håller för 7-10 dagars packning på fjället för mig och är utmärkt för min typ tur. (Många kilometer per dag med ultralätt packning). För den som föredrar korta turer med basläger och maximal bekvämlighet vore min säck ett idiotval. Generellt syns jag att ju längre tid/dygn man går med packningen på ryggen, desto viktigare är det att ha en lätt och smidig packning. Ju mer tid/dygn man tillbringar i läger, desto viktigare blir komfort i lägret och rymligt tält och då må man också ha en stor säck.

Skitur !

I går var vi på tur til Koppefjellet i Volda. Fin tur og flott utsikt, mot mellom anna desse fine skifjella. http://lenesintur.blogspot.no/2015/01/koppefjellet-940-moh.html

Da ble det en tur for å sjekke noen av fuglekassene mine. Jeg hadde med en ekstra båmeiskasse og tre fronter til kjøttmeiskasse i tilfelle vær, vind og hakkespett skulle ha ødelagt noe i løpet av det siste året. En blåmeiskasse stod i et tre som stormen hadde veltet. Den var i så dårlig forfatning at den ble med hjem igjen. Alle meisekassene hadde gått klar av hakkespetten, men jeg kom hjem med tre blåmeiskasser som enten var i for dårlig forfatning eller ødelagt av hakkespett. Det blir nok en økt i verkstedet for å fikse disse pluss at jeg nok med fordel kan skifte ut et par kjøttmeiskasser før hekkesesongen begynner. Det var nok noen turgåere som fikk noe å snakke om siden jeg ikke, som dem, var moteriktig kledd med nye klær i årets farge, men i en skitten fjellreven bukse og en gammel militærlakke, og da jeg attpåtil klatret rundt i trærne i stedet for å gå pent og pyntelig langs turveien så var det en del folk som tittet litt ekstra på den buskmannen som hadde forvillet seg ut i turområdet til byens kondisjonerte borgere. Men jeg hadde en fin tur med god trim og iskalde fingre og ører.

Forkledalen Elsker dette fjellet som skimtes i bakgrunnen. Høyeste i Lofoten og Vesterålen. Møysalen

Skitur...ja...det igjen. Så tog til Stryken denne gangen, som vanlig ganske så fullt på perrongen der rett etter ankomst. Siden jeg ikke valgte å gå hovedlinjen ned mot Kikutstua, og istedet ta i retning Fjellsjøen ble det betydelig færre i skisporene enn rett ved togsporene. Været er grått i starten, med et lett snødriv i starten, over Fjellsjøen er det og litt surt. Føret er derimot overraskende bra. Må tåle litt småpisking i øynene av snøen i nedkjøringene. Over Gjerdingen er det en liten stund siden det har blitt kjørt og vinden har blåst snø over sporene. Gjerdingen. Fra Gjerdingen går turen videre til Tverrsjøen og så videre mot Finnstad. Alltid likt den traséen der, med Pershusfjellet voktende over en. Vafler må en ha, og Sandvikshytta byr på akkurat det. Skarvvatnet. Ved oset til Finntjernet, på vei mot Katnosa. Det har visst vært kjørt opp over markas indrefilet, men det synes ikke. Jeg følger spor i den dype snøen fra noen som har gått over Sandbekkmana før meg. Turen er som vanlig alltid pen, men litt tyngre enn vanlig. Nedenfor Tvetjerna på vei opp mot Sandbekkmana. Fyker så videre over Vesle Sandungen og over til Vestre Fyllingen. Nærmer meg Kikut nå, så betydelig flere folk å se. Tar Bjørnsjøhelvete mot Ullevålseter, og så er det rett på E6'en ned mot Sognsvann. Fin skitur idag, med bra føre.

Tok en natt i Nordmarka igjen. Lå ved Øyvannet. Kladdeføre på lørdagen, de fleste så ut til å slite, men jeg hadde heldigvis ikke så lang tur fra Sørkedalen. Når jeg stoppet 4. gangen for å trikse med smurning, fant jeg det like greit å bare skrape av så mye jeg kunne og gå med det. Gikk høvelig greit, litt lugging, og litt bakglatt, men heldigvis slapp jeg å gå mer på stylter. Når jeg kom til vannet var snøen så dyp at jeg ikke gikk langt ut for å finne en teltplass. Ble faktisk litt overrasket. Det var ikke pudder, men heller ikke kram snø, så det ble ekstremt tungt å gå. Snøen rakk meg over knærne med ski på, opp til livet uten ski. Fikk etter hvert trampet meg en teltplass, før jeg satte det opp, smelta noe snø, og la meg inn. Der ble jeg resten av kvelden. Bålplanene mistet jeg i den dype snøen. Neste morgen var det en del grader kaldere. Jeg hadde brukt skirens kvelden før, så jeg kunne starte på blanke ark denne morgen. Valget falt på blå ekstra, noe som var innertier. Teltplass: Vannhøl(myrvann, holdt meg unna) Var mye folk i løypene, flest i motsatt retning heldigvis. Finfin søndag i marka med blå himmel og snø på trærne. Jeg kommer med noen betraktninger om Scarp 2 i dypsnø i en annen tråd litt senere

Det så rett og slett bare deilig ut. Skal ikke klage, fikk meg en liten 7km tur i lysløypa i dag. Skarpt føre, så fikk virkelig fart nedover! Begynner å lure på om jeg egentlig burde avspasert hele denne uka og gått på ski i stedet for å jobbe. På den andre siden, så skal jeg ta meg fri på fredag og mandag for å få en langhelg på en hytte på Golsfjellet. Blir nok bra det også!

Ai, ai, her er du på veg inn i det flottaste skiterreng som tenkast kan. Denne brytninga mellom pigg og tind i vest og fly og hø i aust gir eit storslagent landskap med mange mulegheiter. Storslått! Har gått Tordalen mange ganger. Aldri opplevd den som truande. Einaste sjølve glupen like etter Billingen der du går inn i Tordalen kan vere litt utsett. Eg har imidlertid aldri sett ras der, og det er også her kvistaløypa går. Ei vel så fin rute er å gå opp langs Store Frøysa mot Skarvedalen. Du kan gå opp på begge sider av elva. Går du nordsida er det bru like bak setra, går du sørsida går du av riksvegen like ved brua og følgjer terrenget i nordaustleg retning. Her er ei scooterløype delvis merka (gamle raude merke) gjennom skogen. Om du ikkje treff denne er det berre å leite seg veg gjennom romsleg furuskog, forbi eit par spisse morenehaugar og opp gjennom bjørkeskogen. Nordsida stig kanskje litt fortare. Det er eit parti langs elva eit stykke opp som er greit å halde god avstand til. Dette ser du godt når du kjem oppover. Herfrå er det fint å gå beint norover over Langvatnet og beint på Torsbu. Vil du ha ein lengre tur er det flott å gå gjennom Dør før du svingar vestover til Torsbu. Alternativt kan du leige Skarvedalshytta med Skjåk almenning. Skjåk har også hytte i vestre enden av Storvatnet. Sjå her . I Austenden av Storvatnet har Lesja fjellstyre ei fin hytte, Dei har også ei bu ved Skurveosen. Ser på heimesida deira at denne er stengt pga vinterskader. Kanskje den er ordna no? Uansett er det mange hytter å velge mellom. Og flott terreng enten du vil gå bortover eller oppover. Benkehø, Trollkyrkja, Storhøa,Digerkampen, Dørkampen, flotte turmål alt saman. Går du vestover frå Torsbu er det flott tur å gå Veltdalsegga til Veltdalen. Kan vere du må leite litt etter nedkomst ved Kariløyftet, noko bratt, men ikkje spesielt vanskeleg. Veldig fin og lettgått rygg. I allefall var det det i fjor vinter i strålande sol og shorts. Karitind er også attraktivt turmål frå Torsbu. Veltdalshytta med Fildfarehytta (interessant krigshistorie) er ein kjekk plass. Kjem du tidleg på året er gjerne eldste og minste delen av hytta god nedføyka med snø. Nydelen er snøfri, men stor og upraktisk å varme opp i sterk kulde, men då kan du opphalde deg på hemsen. Herfrå er det fint å gå vinterruta mot Danskehytta eller svinge av til Hamsevika og riksvegen. Reiser du kollektivt kan det vere ei fin rute. Har du bil på Billingen kan du jo ta bussen tlbake dit. Nemnde eg Storbreen, Gråhø (2000-metring) og Skarvedalen. Eg har ikkje møtt rein vest for Skarvedalen vinterstid, men ser støtt jervspor. Det er kjekt det og. Kjem du aust i Lordalen er det større sjanse for rein. Frå Torsbu og austover har eg i grunnen kun vore vinterstid, og aldri prøvd fiske, så det kjenner eg ikkje til, anna enn at eg høyrer det skal vere gode fiskevatn der inne. Sikkert tjukk is også i den høgda. Kjem ikkje på noko spesielt ein må styre unna, anna enn vanleg hensyn til brattheng osb. Veltdalsvatna er regulert, men kvistaløyp brukar å gå over vatna. Har opplevd sprekker ved land men elles ikkje problem. Kan også anbefale Reinhemen på langs, frå Billingen, Skarvedalen over Kjølen og Slådalen til Dombås. Flott skiterreng. God tur!

Der kom kamphundordet ja... Men disse "tøffe" gutta med de store tøffe hundene er ikke det største problemet i skogen. Disse folka har faktisk stort sett bikkjene i bånd. Nå har forbudet var i over 10 år og jeg har ikke sett noe nedgang av "tøffe" gutter med store hunder.

http://bluewaterstove.com/Bluewater_Stove_Restoration/BernieDawg_Web_Store.html Alternativ til Quietstove, jeg handlet til Omnifuel og Omnilite fra "Shapeways" alternativet, de er litt dyrere enn det andre alternativet, men frakten er rimeligere. Fikk aldri noe fortollingsgebyr eller mva lagt oppå. Fungerer supert, eneste som skjer med disse støydemperene (uansett type) er at de setter seg fast i brennerklokka, slik at de kan være vanskelig å få av i felt, et lite dunk er beste metode. Når det forvarmes med en støydemper er det uhyre viktig at forvarmings-flamen slukker før man tenner igjen på utsiden, ellers får du "underburn" i på den og det vil du ikke...

Jeg også! Knutefjellet og Raje. Kappkjørt Kemner'n med dattera. Eirik

Har planlagt å gå hela vägen från Oslo till Hjerkinn nu sent i sommar. Det blir solotur med hunden, så jag ska se till att få ett Rondanestien-märke till hunden också! Tydligen är det inte spektakulär natur hela vägen, men jag får vara ute hela dagarna och sova i tält på nätterna, så det blir väldigt fint oavsett. Ultra light packning fixad, räknar med en maxvikt på under 9 kg.

rene 17.mai-toget opp til toppen av Okla igår

Nysnø og nye sko 　 Hvor skal lørdagsturen gå? Det var vanskelig å velge turmål for lørdagens tur. Værmeldingen var ikke grei, med vind og litt nedbør. Det var ikke helt som lovet tidligere i uka. Temperaturen ville ligge rundt null, noe over på dagen og litt under på natten. Det var frost og glatt på morgenen. Det fristet med en skitur. Jeg har faktisk ikke hatt ski på beina i år, og litt trening må til om det skal bli noen turer innover mot Blåfjellenden. På nettet lokket Brekko med nysnø og temperatur rundt null. Nye sko. Det ble som vanlig litt, eller helst mye frem og tilbake før tingene var på plass. Ski og staver var enkelt. Ryggsekk termos og te, var greit, Vanter og vinterhue, ikke noe problem. Sko? Sko? Hvor i alle dager hadde jeg satt skoene siste (For nesten et år siden). Jeg tok en grundig gjennomgang av utstyrsboden - og resten av huset. Til slutt måtte jeg krype til korset og spørre bestyrerinnen om hun kunne finne skoene. Det er liksom siste utvei. Når heller ikke hun finner skoene, må de regnes som ugjenkallelig tapt. En kjapp tur innom sportsbutikken ordnet det. Forsiktig start. Det har vært en mild vinter så langt. Skikkelig frost og glatt bare en morgen. Jeg lurte litt på hvordan veien til Brekko ville være. Helt fra E39 var veien islagt. Det var is og ikke snø, og nesten ikke hold. Heldigvis tok jeg raskt innpå et par biler, og etter det ble farten så avgjort satt etter forholdene. Det tok tid, men heller det enn en bunk i bilen. Folk og hunder. Lørdag pleier det å være god plass i Brekko. Det er ikke alltid det er plass til bilen på den øverste parkeringsplassen, men i hvert fall på den nedre. I dag var det stopp et godt stykke nedover veien. Det ble å kjøre godt til side og parkere. Sammen med en masse folk, unger og bikkjer. Med ski, staver, pulker, kjelker og akebrett, engangsgrill, ligge/sitteunderlag og masse annet. Det løser seg jo opp etter hvert, og det blir mulig å komme fram. Bortsett fra at det er en del skiløpere som trener i samme løypene, og de går fort. Mye fortere en meg, og det kan da ikke være riktig? 　 　 Lang kø og mye biler. I løypa var det også trangt. Mye folk, både foreldre med unger, på ski eller i pulk, ungdom på skøyteski og gamlinger som meg med sekk og heller bedagelig tempo. Jeg er ikke helt sikker på om det er flaks eller dyktighet, men denne gangen traff jeg smørningen perfekt. Det hang i bakkene, og jeg hadde tak på flaten. (og det gikk ikke for fort nedover.) Det var for en gangs skyld kjekt å gå på ski. Av erfaring vet jeg at det vil bli vond dagen etter om jeg gjør for mye av det. Rundt klokka 2 satte jeg kursen mot bilen. Og denne gangen var jeg antakelig heldig. Det var ikke kaos og stopp. Selv om det var mange biler, de sto langt nedover veien, så kom jeg ut uten problemer. Og isen var delvis smeltet, og det var på langt nær så glatt som da jeg kjørte oppover. Skitur med flaks 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Hmm.. veier den faktisk 230g? Eller er det pr. m2? Også jeg og @FredrikGF som tenkte å satse alt vi eier på å sette vår egen i produksjon: http://www.fjellforum.no/topic/18265-primusunderlag/?p=310462 Ellers har jeg siden sist gått til anskaffelse av: Katabatic Britlecone Bivy Superlett bivy med netting i hodeenden. Venter ennå på postgang fra Junaiten. Sidewinder Ti-Tri inkl. Toaks 900ml titangryte "Vulkankjegle" fra Traildesigns.com, kjører på Esbit, rødsprit og småkvist OBH Nordica Prestige Vacuum Sealer Vakuumpakker for hvasomhelst

Og her kommer bildene...

Hei, gode forumbrukere! Fredrik her, @pahatlem ´s rådgiverkollega og partner in crime på turgruppa ved Johannes Læringssenter. Har fulgt dette forumet i flere år, men har egentlig aldri hatt noe behov for å registrere meg (døgnet har ikke nok timer til å kunne delta på alle utstyrsdiskusjonene...). Grunnen til at jeg likevel valgte å registrere meg i dag, er ene og alene fordi jeg ønsker å rette en STOR takk til alle dere her på forumet som har bidratt - enten i form av tur-/ utstyrstips, ved å spre ordet om prosjektet videre til andre, eller ved å sende inn utstyr direkte til oss. Ikke minst har @pahatlem selv gjort en helt strålende jobb når det kommer til å promotere prosjektet og hente inn utstyr - bare se hvor langt vi har kommet allerede Uansett, innstillingen til dere her inne betyr enormt mye for både Pål og meg, og ikke minst for deltakerne våre som i tiden fremover kommer til å nyte godt av deres innsats og velvilje. Så igjen: TUSEN TAKK FOR ALL HJELP! I dag, rett fra vakre Blåfjellenden, dukket @REJOHN opp med en bil fullstappet av godsaker. Her var blant annet tremannstelt, fem store sekker, flere kompass, førestehjelpssaker, hodelykter, ullsokker, et par solide skalljakker og -bukser (par år gamle Norrøna Trollveggen - her snakker vi!), og mye mer. Med andre ord: rene julaften - helt utrolig! Tusen takk, @REJOHN og bestyreren på Blåfjellenden!! Avslutter derfor med å legge ut noen linker/ nye bilder av det siste utstyret som har kommet inn, inkludert julegaven fra Helsport. Pål er tilbake på jobb om et par dager, og kommer til å legge ut en oppdatert utstyrsliste straks han får tid!

En klassisk måte å forsøke å latterliggjøre ens synspunkt, er å gjengi dem på en feil måte. Ingen i denne tråden har nevnt løse hunder i ynglingstiden. Modellen for båndtvang som er ønsket er den svenske. Jeg ser mange "liker" denne (feil)fortolkningen der hundene løper fritt og uten kontroll hele året, slik kattene til de som "liker" gjør. Vel, det gjør ikke jeg, hverken for katter eller hunder, og heller ikke argumentert for det. Men det er mulig jeg av den grunn mangler "selvinnsikt", men jeg gjør da iallefall daglige forsøk på avsløre både eget selvbedrag og intoleranse. Jeg argumenterer for hundens ve og vel, og ønsker et mykere regelverk. Dette betyr ikke at vilt belastes eller skades, det lar seg utmerket kombinere. Så har jeg i tillegg ønsket at turgåere som kan leve med at ikke alle hunder fødes ferdig dressert, men dette berører sakens andre poeng som omhandler holdninger til hund generelt. Jeg ser jo at trådens motdebattanter sauser dette sammen og dermed bygger en form for argumentasjonsbase der man ønsker et strengest mulig regelverk. En vanlig dissonansstrategi er å tilpasse virkeligheten til egne forestillinger, og slik få verden og ens egen for-forestilling til å matche. Så henter man utelukkende erfaring som bekrefter dette syn. Dette er selve oppskriften på intoleranse og trangsynhet, godt hjulpet av en redsel eller usikkerhet i bunn, og er særs vanskelig å trenge igjennom. En av trådens skribenter referer til egen kommune som fikk avslag på å innføre helårs båndtvang. Jeg forstår ikke annet enn at dette er å argumentere mot seg selv: tror man virkelig at hundefolket, og da spes de som liker å drive hundesport, har gode vilkår i denne kommunen? Tror man hunden i noen som helst sammenheng prioriteres i denne kommunen, eller er det båndtvang ved første og beste snøfall, igjen begrunnet i hensyn til "viltet"?? Nå skal jeg avslutte mine innlegg i denne tråden, så får dere slenge opp noen kommentarer som til slutt sikkert kan vise at jeg er på viddene. Denne tråden har aldri handlet om meg selv, mitt hundehold eller meg som jeger. Jeg har godt dresserte hunder, har drevet lenge med fuglehundprøver, en hund har sogar blitt brukt midt på sommeren for i forskningens navn å påvise reir, en annen har gått i utleie og fungerer utmerket som jakthund for alle og enhver for å ta noen eksempler. I tillegg har jeg en seter nær Røros, og hundene går fri på en inngjerdet eng hele sommeren. Rene luksusen altså, og jeg skulle ønske flere hunder kunne fått litt mer av det. Og det er det rom for, for den som kan romme.

Og da har jeg tatt en runde og rensket ut i utstyret. I herrens navn for utstyr....... Jeg fant 12 - tolv - ryggsekker (alle på over 55 l) og har lagt 5 av disse i haugen. Hvordan i granskauen har jeg klart å samle opp hele 12 store ryggsekker. (Den ene var en stor Norrøna sekk av gammel modell, kjøpt på salg og ALDRI blitt brukt - tung som bare fy.)

Har i dag mottatt julepresang fra Helsport! Fantastiske Helsport! Pakken inneholdt 4 liggeunderlag (FoamMat TREK Jerv), 4 soveposer (Lyngen XT), 4 ryggsekker (1 Fjellheimen 85L, 3 Snota 21L) og ett tremannstelt (Romsdalshorn). Dette tar jo helt av! Takk igjen til dere som fikk dette i stand! Neste uke skal jeg holde "foredrag" (les: tiggetale) for Rotary International om flyktninger og friluftsliv: og nylig fikk vi beskjed om at Madlaspeideren har fått tilslag på midler øremerket samarbeid og utstyr med/til oss på Læringssenteret. Det begynner å se ut som noe, dette her! Kommer tilbake med mer!

Jeg har stor sympati med dem som har en hund de ikke kan kontrollere hunden dithen mange omtaler som 100%. De møter fordømmelse fra alle hold: fra turgåere som krever bånd, fra andre som vil hunden skal ha frihet (spes hundeieren selv vil nok føle på dette), fra andre hundeeiere som evner bedre kontroll, osv osv. Ingen hundeeiere synes vel selv det er greit at hunden deres skremmer et «barn», og jobber nok iherdig for å unngå nettopp slike situasjoner. Terskelen for å avlive en hund som tenderer til uakseptabel (dvs aggressiv) atferd er og blitt særdeles høy i dag. Mitt budskap er: Verden er ikke perfekt. Man kan ikke kreve å gå rundt i alle miljø uten å skvette litt. Slik det er nå er den gjengse nordmann blitt ei stor pingle, krever et farefritt miljø å ferdes i, og et kriseteam stående klart dersom bussen skrenser litt. Vi synes kun å ha toleranse til det som politisk er riktig å ha raushet mot. Hunder (og syklister) er åpenbart ikke en del av disse. (hilsen en som sykler med løse hunder) Som mangeårig hundeeier er jeg opptatt av hundens ve og vel. Ikke alle hunder lar seg kontrollere så mye som vi kunne ønsket. Allikevel mener jeg de skal frihet uten bånd, så får man jo leve med da, at langt inne i skogen kan det finnes en løs hund som kanskje kan hoppe litt. Jeg ønsker mindre båndtvang. Båndtvangen er i svært stor grad fullstendig unødvendig i store deler av året, og for de aller fleste hunder. Det bør løses opp mer i håpløse lokale båndtvangbestemmelser (type «i denne kommunen gjelder helårs båndtvang», og andre til dels meningsløse regler (type hund i buss), enn strammes inn. Dessverre gjøres mer av det siste. Jeg tror «folk flest» blir mindre tolerante (og forstår mindre av hunden) med mer og strengere regler. Det er aldri en som ødelegger for alle andre. Det er alltid de «alle» som ødelegger for «oss ene», de benytter bare den ene som argument. Snu ryggen til å la den hoppe, så slipper du selv å klø

Det la seg godt med snø i løpet av formiddagen og så fort et lite opphold i en barnebursdag var unnagjort, så var det bare å komme seg ut! Relativt kort skitur til Tangen i Østmarka fra Losby, isen var trygg og fin så vi gikk over Mønevann. Flotte forhold. I morgen blir det tur igjen håper jeg, og den blir nok lenger

Her fikk man flere sider på dette med hundehold. Fikk bekreftet en del av det jeg mente i åpningsinnlegget. At man nå har bedre råd og flere anskaffer seg hund er jeg tildels uenig i. Nå er det rasehunder og ofte spesielle raser som kan være svært dyre. Tidligere var det hunder på gårder og mange hadde gjerne hunder gående på tunet o.l grunnet måten flere bodde på da. Det er her jeg mener man har mistet noe av den avslappede holdningen til dyrehold. Færre kjenner til hundens måte å være på og man bor tettere på hverandre enn før. Det er derfor naturlig at det å være hundeeier også blir mer regulert. Må si meg 100% enig med Fjellvåk: "At det er irriterende med folk som ikke plukker opp etter hundene sine er fult forståelig. Det er ikke noe mindre irriterende for oss som har hund å se og trå i andres hundemøkk over alt. Men man kommer etterhvert til ett punkt hvor man ikke orker å ta i mot kjeft mer. Det er ikke jeg som ikke plukker opp. Hvorfor skal jeg, bare fordi jeg tilfeldigvis har hund, ha skyldfølelse for at andre ikke tar ansvar for sine hunder. Jeg er lei av å bli gjort ansvarlig for fremmede mennesker sine handlinger, bare fordi vi begge tilfeldigvis har valgt å ha hund. " Ellers må må jeg få understreke en ting, det er ikke under noen omstendigheter idiotsikkert å ha et dyr. Uansett hvor mye jobb man gjør og hvor mange forhåndsregler man tar. Ulykker kan skje, og vil skje. Bikkja kan stikke av, den kan hoppe opp i et oppmerksomt øyeblikk osv. Hvor mange er 100% sikre på ungene sine? Hvor sikker kan du være på at du ikke lukker opp ei dør i ansiktet på en annen person? Det jeg mener er at man må vise raushet og i enkelte situasjoner være litt runde. Det vil jeg være om ungen til en eller annen sparker en ball i ruta på huset mitt eller lignende. Dette tror jeg heldigvis de aller fleste forstår og er enig i.

litt utenom temaet men håper det går bra. hadde for en del år tilbake en husky hanhund, stor, godt pelsa og av typen du sikkert kunne dradd av el sprengladning under ropa på uten å gjøre store inntrykket. denne var med over alt også på villmarks messa, der møtte vi en familie med en gutt i rullestol. gutten hang ut av stolen og strakk seg etter hunden , jeg sa til faren att gutten god kunne få hilse på dyret men det trodde de ikke var lurt da ungen hadde en hjerne skade som gjorde han veldig hardhendt. de var ikke redd hunden skulle gjøre ungen noe men heller at hunden skulle bli skremt, det trur jeg går fint sa jeg. ikke lenge etter ligger hunden over fanget til gutten som hyler i ekstase, mor sitter på kne mens gledes tårene renner, faren får ikke sakt mere enn "fantastisk tusen takk" han får jo sakt det mange ganger da. det var vist første gangen gutten hadde fått tatt i et dyr. men gladest var nok jeg, veldig moro å se sin hund glede andre slik, også skaper det sikker litt godvilje mot hunder.

Godt innlegg, og jeg vet at et flertall hundeeiere tar like bra ansvar som du gjør. Selv har jeg hatt hund, og skulle ønske jeg hadde praktisk mulighet til å ha kunne ha det nå. En hund kan være en fantastisk venn. Noen sier de liker dyr bedre enn mennesker, og jeg forstår hva de snakker om. For å tilfredsstille mitt behov for omgang med dyr har jeg katter nå. Veldig, veldig forskjellig fra å ha hund, men utrolig givende det også

Generelt vil jeg si at folk blir mer og mer skeptisk/redd for det meste i vår moderne og urbaniserte verden. Jeg forstår at folk kan være redde for hunder men statistisk sett er det en irrasjonell frykt. Har selv hatt hund i 10 år og var alltid veldig glad for å treffe hunder før jeg fikk min egen. Jeg ble igrunn ganske sjokkert over hvor følsomme enkelte kan være når det kommer til hund. Jeg har personlig brukt ekstremt mye tid på min hund i oppdragelsen dens. Det er hobbyen min. Hunden er langt over det normale lydig nå. Jeg kan ha han løs på fot forbi mat/folk/andre hunder/hunder i løpetid. Jeg kan også kalle han inn selv når han har begynt å jakte på fugl eller dyr. Jeg har dressert han til å komme inn på fot uten at jeg sier noe når det er sauer rundt oss. Det gjør han konsekvent. Når jeg treffer folk så ta jeg han inn på fot, og hvis det er folk med hund så spør jeg om han for lov til å hilse på hunden. Kommandoen Hversågod avgjør om han blir på fot forbi eller om han får hilse på hunden. Det tok ca 3 år før jeg fikk han så dressert som han er nå og jeg vil anslå minst 1000 timer med trening. Naturligvis forstår jeg at dette er i overkant av hva man kan forvente at alle hundeeiere har anledning til men jeg skulle ønske ALLE tok seg tid til å dressere hunden sin skikkelig. Jeg går aldri i parker og mye trafikkerte områder nettopp fordi jeg vil unngå flest mulig folk som er hysteriske til hunder. For oss som har lagt veldig mye av sjela vår i hunden vår så er det både irriterende og sårende å bli behandlet som om en kommer gående med en drapsmaskin. Jeg har brukt ekstremt mye tid på og forsikre meg at min hund aldri plager noen. Den hopper ALDRI på folk. Den går aldri bort til folk med mindre jeg har gitt han lov og at han blir invitert bort av personen selv. På ett vis skulle jeg ønske det fantes ett "hundesertifikat" som alle hundeiere måtte ha ved førstegangskjøp. Nå er jeg imot for mye byråkrati også men men...

Masse pudder i Vassfjellet idag, flotte forhold både i løypene og utenfor, bare synd at strømmen gikk midt på dagen...

QDa har poden og jeg hatt vår første natt ute i lavvoen:). Det ble i hagen, noe som var et smart førstevalg av tur:). For det første så er det kjekt å øveseg på å sette opp lavvoen hjemme før man evnt drar på skikkelig tur. Tok lengere tid enn jeg hadde trudd:). Fikla litt med ovnen etter at innerteltet var satt opp.. Selve barduneringen gikk strålende med treskruer og drill:). I forhold til bunn og innertelt så merka jeg at jeg kanskje hadde strammet ytterduken litt mye, for det ble litt spenn i duken inne. Hva gjør man i forhold til ytterduken? Strammer man godt mellom barduneringene før man reiser midtstanga eller har man litt slakk? Ovnen varmer meget godt, og vi leste kardemomme by i t skjorta før vi krøp godt ned i posen:). Han lå på reinsskinn mens jeg lå på feltseng med diverse pledd under meg. Ender nok med å kjøpe et par skinn til, da dette øker komforten i lavvoen:). En annen ting jeg må ha er en ny sovepose som tåler vinterbruk, ikke snakk om mange minusgradene, men kjekt at den tåler litt:). Var en som ønsket å sove enda en natt ute her, så lavvoen står fortsatt:). Moro!

Har vært på fjorden og padlet godtnyttår, bokstavelig talt og med gps`n

Jeg synes ideen om å gi av egen overflod er fin, og har kokeapparat (muligens 2stk), og 2 soveposer (billige men helt ok) som gjerne sendes til ønsket adresse. Tar jeg en ekstra kikk kan det være det finnes både fiskeutstyr, klær, m.v. Det er nok flere som har utstyr å avse om man bare kikker etter, og dette formålet er jo strålende. Kall det FF-dugnad og lag egen tråd. Jeg har stor tro på hva brukerne her inne kan klare å finne frem i beste pay-it-forwards stil.

Må si meg enig med Tunstad. Det første jeg tenkte på når jeg så overskiften var en spesiell bygdealmenning som plutselig fant ut at de hadde så mye gammel skog de måtte hugge. De avvirket store mengder, bygde veier, sag, tørkeannlegg, ansatte folk og kjøpte all slags utstyr. Men plutselig var det ikke mer skogen igjen. Og da satt de kun igjen med masse investeringer som ikke ga noen avkastning. Men så begynte de visst å selge hyttetomter i store mengder. Sterk befolkningsvekst og golbalisering sprer den kredittbaserte økonomien til alle verdens kriker og kroker. Penger må stadig innvesteres i nye ting for at de skal forrentes. Og da trengs det stadig mer resursser. Pengene i seg selv er jo bare papir. Uten "verdiskapning" ingen pengeverdi. Så langt tilbake man kan se i historien så har kulterer vokst frem og gått til grunne. Årsakene kan være klima -og naturkatastrofer, politisk kaos, epidemier, kriger, overbefolkning og råvdrift på naturresursser. Både ut fra logikk og statistikk tror jeg verden beveger seg mot noe slikt igjen. Før kunne kulturer vokse og gå til grunne hver for seg. Men nå vil teknologi og den globale økonomien antagelig dra alt med seg. Men som alltid vil noen overleve. F.eks "preppersene". Vurderer å bli preppers

Sommer = hengekøye. Men skal jeg på bakken blir det enten 3x3m tarp + bivy, eller et Tarptent Double Rainbow ( lav vekt, mye for pengene)

Hadde en pussig opplevelse i fjord, da gikk jeg alene fra Skien, opp til Rjukan, videre til Møsvann over fjellet inn til Mogen, videre over vidda og ned til Kongsberg, gikk innom DNT hytta ved Mogen for å tørke opp teltet etter flere dager med regn. Da jeg sto å hengte opp teltet kom en gruppe med folk og lurte på hvor jeg kom fra og hvor lenge jeg hadde gått.Fortalte det som var og at jeg gikk alene. Ene damen i følget ble rasende og spurte om jeg ikke hadde tenkt over hvilke fare jeg kunne utsette meg selv og andre for ved å gå alene utenom DNT stier. Leteaksjoner osv.. Ble ganske paff og argumenterte ikke mot hennes påstander om uforsvarlighet, hadde ikke kommet noen vei uansett . Men, syntes det sier litt om hvor styrt vi er av frykten for at noe "kan" skje når man tråkker rundt alene i fjellet. Min mening er vel at jeg løper større risiko for skader og andre ting i hverdagen enn jeg gjør i fjellet. Heldigvis har vi alle frihet til å ferdes hvor vi vil, om du er alene eller i gruppe..en frihet de fleste burde kjenne på og ta vare på. R

Har hatt litt av de samme spørsmålene fra folk, spesielt "Er det ikke skummelt når det blir mørkt?". Nei, jeg har da hodelykt. "Hva hvis det kommer dyr?". Du møter ikke på noen skumle dyr her, eneste må være møll Jeg bor i Finnmark, og ser sjelden dyr når jeg er ute å går tur. Har møtt på sauer, rever og rein. Jeg blir ikke irritert og oppgitt over alle disse "dumme" spørsmålene, jeg synes bare det er artig å svare og å få de til å tenke annerledes. Folk rundt meg er vant til at jeg går mine egne veier, som 17-åring flytta jeg fra Alta til Haugesund, og der ble jeg nesten kidnappet av en narkoman i 40-åra på vei til butikken. Det sier litt om trygghet i skauen i forhold til tettsted/by. Mitt siste sprell var da jeg spontant meldte meg på yrkesdykkerskole, og det kom ingen innvendinger som jenter ville fått normalt. Hele livet mitt har jeg gått i mot strømmen og gjort det jeg liker best - Å være min egen sjef;) Kanskje derfor jeg ikke finner noe ekte mannfolk, jeg er liksom mer barsk enn disse metroseksuelle guttene i dette landet Stå på du, drit i hva andre sier og bevis at du klarer det så holder de munnen

Det er nok fordi kvinner generelt regnes som mer sosiale, og foretrekker å gjøre ting i lag med andre. Og det er jo faktisk endel kvinner som ikke kan tenke seg å gjøre noe som helst uten selskap av andre. Men så var det det med at det er mye større forskjeller mellom enkeltpersoner enn mellom kjønnene da... Jeg går gjerne på tur alene, og har vært på inntil 2 måneders tur alene, og møtt mange av de samme reaksjonene. Kanskje spesielt fordi jeg slett ikke er noen einstøing ellers? Men det er jo noe eget med å være alene på tur, det oppleves helt spesielt og nært! Det vittigste var jo da jeg og en venninne, begge i 40-årene, fikk høre av en hyggelig eldre kar, idet vi returnerte til bilen med pulk etter 2 overnattinger i telt - "Oj. Har dere vært på tur helt alene?" Øh, nei, vi har bare vært på tur uten menn.