Vinnerliste

Gratulerer @espenh . Flott at et norsk fjellbilde ble plukket ut av apple som bakgrunnsbilde på nye iPhone! http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bergenser-tok-bakgrunnsbildet-til-den-nye-iphonen-3194555.html http://500px.com/photo/55498814/the-milky-way-above-demmevass-by-espen-haagensen Det er bare å bøye seg i stjernestøvet og gratulere Det kan jo være en spore til å ta gode bilder utover høsten/vinteren for oss andre også.

Med nytt utstyr fra Zpacks fristet det å teste både seg selv og utstyret på en tur med litt lengre dagsetapper enn jeg normalt pleier ha. Onsdag kom pakken med nytt telt, sekk, bukse og jakke fra Zpacks og samme kveld var sekken ferdig pakket etter å ha slått opp teltet et par ganger i hagen og sett at alt var som det skulle. Værmeldingen så også bra ut når jeg sjekket tidlig i uken, nesten så det var litt for godt vær til å få testet utstyret skikkelig. Totalt kom sekken med alt utstyr før mat og drikke på 4,8 kg, det er vel strengt tatt 0,3 kg tyngre enn ultralett, men med klær og sovepose for norsk høyfjell i september bør det vel likevel være innafor. Totalt med mat og en halvliter cola var startvekten på ca 8,5 kg. For de som måtte være interessert i full pakkliste: http://lighterpack.com/r/rwdbh Dag 0 Torsdag etter jobb setter jeg meg på bussen til Bergen og videre med natttoget til Finse. 01:30 natt til fredag stopper toget på Finse stasjon og jeg er klar for tur. Med hodelykta går jeg forbi finsehytta og over dammen. Etter en times gåing i mørket finner jeg en ok teltplass og setter opp teltet. Neste morgen våkner jeg til soloppgangen. Flott å ha god utsikt fra teltet uten å trenge stå opp, noe jeg savnet i tunnelteltet jeg hadde tidliggere. Dag 1 Finse - Bjoreio (37 km) Kommer meg avgårde kl 8 og går mot Kjeldebu, en utrolig flott rute selv om det er noe kupert enkelte steder. Sliter litt med høyrekneet deler av dagen pga det kuperte terrenger, men etter en ibux og en støttebandasje rundt kneet går det bedre. Nesten hele dagen har jeg utsikt mot Hardangerjøkulen først i vest og senere bak meg etter som jeg nærmer meg Kjeldebu. Kjeldebu ser folketom ut og jeg fortsetter raskt ferden videre mot Dyranut hvor det blir en kopp kaffe og et kakestykke før jeg går videre mot Bjoreio. Litt etter broa over Bjoreio finner jeg meg en grei teltplass for kvelden. Klokka har blitt 8 og jeg har hatt 12 timer på beina kun med noen småpauser innimellom. Tross knevondt gikk det veldig greit, utrolig hvor lett det er å gå med så lite på ryggen. Dag 2 Bjoreio - Grotflott 37 km Neste morgen våkner jeg igjen til soloppgangen. Koker meg havregrøt før teltet blir pakket og turen går videre mot Sandhaug, egentlig hadde jeg tenkt å gå om Hadlaskard, men pga knevondter valgte jeg å gå den noe lettere ruten om Sandhaug. De to milene til Sandhaug går veldig greit på lettgått sti og delvis traktorvei. Når jeg nærmer meg Sandhaug begynner været å bli gråere og det kommer også noen regndråper. Det blir en kort stopp på Sandhaug før jeg går videre stien mot Litlos. Terrenget her skifter ganske fort karakter etter at Besså er passert. Det blir litt mer opp og ned og fin avveksling fra det flate partiet inn mot Sandhaug. Det blir også mer og mer regn utover kvelden og etterhvert må også regnbuksen på. Går forbi tre stk som har teltet rett ved stien midt mellom Sandhaug og Litlos, de er de eneste jeg treffer etter Sandhaug. Selv går jeg noe lengre og har bare en liten mil igjen til Litlos før jeg setter opp teltet. Dag 3 Grotflott - Borda 30 km Neste morgen er det fortsatt gråvær og det regner godt hele dagen. På Litlos er jeg innom for en liten kaffekopp. Bestyreren har sendt avgårde de siste gjestene og det er siste dagen det er åpent for i år. Han forteller meg at det er ventet enorme nedbørsmengder mot natten og jeg antageligvis kan forvente meg ei våt natt i teltet. Det regner allerede gått når jeg går fra Litlos og ruten går også litt mer sydøst og jeg får vinden rett i ansiktet. Heldigvis holder jakken tett og jeg er god og tørr hele veien. Kneet har heldigvis blitt bedre denne dagen, antageligvis hjalp det godt med en dag i lettgått terreng, men nå begynner jeg å kjenne smerte på forsiden av leggene etter to lange dagsetapper dagene før. Det er lite fristende å ta pauser i det sure været så når jeg kommer til Hellevassbu stikker jeg innom hytta for å varme meg litt og få i meg noe mat. Treffer et par fra Tyskland som også har gått fra Finse, de startet for 7 dager siden, men har gått en noe lengre rute om Torehytten og gått fra hytte til hytte. Etter en kort stopp på Hellevassbu går jeg videre noen km, men det er ikke så lenge før smertene i leggene blir så store at jeg ikke orker å gå lengre så jeg finner en teltplass for natten øst for Borda. Regnværet har roet seg noe når jeg slår opp teltet og jeg håper det verste har gitt seg. Men det går ikke lenge etter jeg har krøpet ned i soveposen før deg begynner å hølje ned og slikt fortsetter det hele natta. Dag 4 Borda - Haukelister 20 km Klokka 4 våkner jeg av at det er noe vått i teltet. Jeg kjenner etter hvor det kommer fra og ullskjorta jeg har brukt som hodepute er klissvåt, den ene armen ligger ned fra liggeunderlaget og mot bunnduken, der er det masse vann og jeg ser fort at det er vann rundt inni hele teltet. En pakkpose har ligget på kanten av bathtuben slik at vannet har kunnet renne inn. På utsiden av bunnduken er det imidlertid enda mer vann og der er ca 10 cm dypt vann. Alle klærne og mye av utstyret er vått, eneste som er noenlunde tørt er soveposen og klærne jeg har sovet i. Jakka og buksa har også ligget oppå sekken så de er heldigvis tørre. Kameraet lå nede i vannet, så det har jeg enda ikke våget å skru på. Tror ikke det er mange telt som hadde holdt vannet ute på en så dum teltplass, så her kan en nok ikke skylle på teltet, kun på en dårlig valg av teltplass. Jeg bruker snyltekoppen til å øse bunnduken for vann og prøver å sove litt videre fram til det blir noe lysere ute, så lenge soveposen er tørr er det ikke så mye mer jeg kan få gjort før det blir lyst uansett. Klokka seks står jeg opp og får pakket sammen utstyret og jeg tar fatt på siste etappe mot Haukeliseter. I etterpåklokskapens navn er det lett å se at dette var et særdeles dårlig valg av teltplass... Leggene har ikke blitt mye bedre av en natt med dårlig søvn så de kilometerene mot Haukeliseter blir tunge og smertefulle. Ved Mannevatn tar de to tyskerne fra hellevassbu meg igjen og de tilbyr meg noen 600 mg ibux. Disse hjelper på de verste smertene og resten av turen går noe bedre. Men etter en lang og hard tur var det deilig å komme fram til Haukeliseter akkurat tidsnok til å rekke bussen hjem. Bet nok over litt for mye med lange dagsetapper, men jeg kom nå fram og det er det viktigste

Siste fjelltur i årets sommerferie ble lagt til nord-Troms. Et fjellområde med noen vann som angivelig skulle inneholde ørret, måtte utforskes. Jeg tok med meg min 15-årige nevø, for å løsrive han vekk fra den elektroniske verdens nedbrytende monotoni. Vi lå tre netter i et baseområde, som vi fisket og undersøkte områdene rundt. Vi kom i kontakt med noen lokale, som bedrev kultivering der, og som ga meg mye interessant informasjon om området og vannene rundt. Fiskemessig lyktes vi godt, selv om de virkelig store ble igjen på fjellet. Jeg stanset opp på seks ørreter over 1 kilo, som ble saltet lett i buken og båret ned. Skal nytes utover vinteren! Kommer garantert til å besøke dette området igjen. For det er fantastisk natur her. Og potensialet er formidabelt for å få kontakt med fjellfisk i flerekilosklassen.

På Horrungen og ser utover Reinheimen, Tafjordfjella, Jotunheimen, Dovre, Rondane osv... Er godt inn i dag 10 på turen fra Tafjord med @Walle.

Blir ikke det det samme som å si at fysikere og astronomer må høre på prestene for de vet best? PS burde ikke leder for Norges småbrukarlag heller invitert til sammarbeid med både forskere og rovdyrsforkjempere i steden for å ta på seg offerrrollen "vi føler oss kriminalisert og mistenkeligjort" fordi forskere legger frem tall som viser at 4-9% av erstattning for dyr antatt tatt av rovdyr er dokumentert tatt av rovdyr? Debatten og problemstillingen burde heller dreie seg om HVORDAN vi skal få plass til begge(næring og rovdyr).

Sidespor kanskje, men det har med hund og sau å gjøre. En kollega har harehund og driver med harejakt. Hunden må være "saue ren" for å kunne slippes på jakt. For å få hunden sertifisert må den trenes opp og dette gjøres hos lokale sauebønder. Hunden får på strøm-halsbånd og slippes sammen med sau i en innhegning. Hvis den "prøver" seg på sauen trykker man på en knapp og hunden får støt. Når den slutter å jage sau i innhegninga får den sau-ren-sertifikatet. Nå løper hunden etter alle sauer den ser i skogen, men er livredd for den gården hvor den har vært på trening.....

Selvfølgelig. Jeg synes det er arrogant av bønder å mene noe annet. Det er og har i all min levetid vært et mysterium at bonden, for det første har lov til å slippe dyra sine på offentlig vei* med den risiko det medfører, og samtiditig ha rett til erstatning. Og ikke er det av staten han/hun får erstatning, men av den stakkars trafikanten - som i beste fall kommer fra sammenstøtet uten personskader (motorsyklist mot sau i tunnel har ikke alltid så heldig utfall). *I områder hvor de kan eller vil vandre til og oppholde seg på/ ved offentlig vei

Ble ett Hilleberg Anjan 3 på meg. Skal få testet det ut så fort det kommer

Hei Det er flere her inkl. meg selv som gjerne vil gjete for en billig pæng. Sauene er ut fra ca. st. Hans til nå - 1. okt avhengig av lokal sankepraksis. Det blir ca. 3 måneder a ?? kr. fordelt på kanskje 25 medlemmer av et sankelag. Men @Fjellbokken sir at Det trengs 2-3 gjetere pr. gårdsbruk ?? Nå kan det vel gjetes på ulike måter. De fleste sankelag fører noe tilsyn med sauene. Ofte en helgetur på skift/dugnad for medlemmer av sankelaget. Dette kan intensiveres voldsomt med en fast gjeter med hund som beveger sig rundt i det relevante terreng og viser "menneskelig aktivitet" - gjerne i de lyse sommernetter - for å skremme de nattaktive rovdyr. Gjeteren kan for al del gjerne spille sekkepipe eller horn som de italienske alpejegere, for å gjøre så mye bråk som mulig. Samtidig registreres sauenes bevegelser og syke og døde sau rapporteres. Turister og løshunde avvises. Dette kan etter min mening gjøres på sankelag nivå, hvor alle medlemmer bidrar økonomisk fx. etter antall sau på beite. Sådan ekstensiv gjeting må være innenfor økonomisk rekkevidde, men vil øke tilsynet voldsomt og formentlig nedsette rovdyrtapet en del. Nord for Gyrinos vannet mellom Ål og Hemsedal er mange sau fra mange sauebønder ute hele sommeren under tilsyn av en gjeter muligens med en assistent og sauehunde. Og han får noe mer enn "billig pæng". Men det oppfattes altså som lønnsomt. Intensiv gjeting med en gjeter med flokken rundt sig og et par hunde som ved Betlehem i jule evangeliet og i søreuropa er selvfølgelig mer mannskapskrevende og eksisterer kanskje der, fordi man også melker sauene (saueost!) Det er utført flere (subsidierte) forsøk med gjeting bl.a: PROSJEKT VOKTERHUND I OPPLAND 2006 Praktisk feltarbeid med vokterhund i Ramshytta gjeterlag, Ringebu Av Kjell Smestad, 2653 Vestre Gausdal og Bacheloroppgave: "Erfaringer med bruk av vokterhund i et rovdyrutsatt beiteområde for sau" Arne Otto Sandmo fra 2010 http://www.viltkamera.no/wp-content/Bacheloroppgave-2010-Arne-Otto-Sandmo.pdf Så det finnes altså en del data om dette. Hilsen Elgen

Sist helg ble tilbragt på telttur sammen med min samboer Anniken og @kpl. Vi dro til Kvistdalvatna i min hjemkommune, der har grunneierlaget et lite naust med både båt og garn som en kan bruke. En del garnfiske de siste år har resultert i fisk av god kvalitet. Vi dro etter jobb på fredag og campet til søndag. Selv om vi kunne ha overnattet i naustet valgte vi å ligge i telt. Helgen ble brukt til å fiske fra båt, sette og dra garn, gå topptur og bare kose seg i godværet. Vi fikk mye småørret på garn, de største tok vi på stang og vi fikk spist mye fisk i løpet av helga. På tur innover dalen. Etter halvannen time var vi ved målet. Opp med boligen før vi setter garn og lager middag. Undertegnede er i gang med middagen. Toro jegergryte med kjøttdeig av hjort er smaskens turmat. Resultat etter en runde i rundt vannet med båt. Anniken har fått fisk, og det før hun kommer seg ut på vannet. Fiske fra båt. Bacon til frokost. Campen vår. De største tok på sluk, småfisken tok vi på garn. Fiskekoteletter. Anniken lager fiskesuppe. Kaffe og sjokolade. Småørreten er av god kvalitet. Månen kommer opp over Hardfjellet. Kveldsstund i naustet. Leggetid. Anniken fisker. Undertegnede på tur hjem på søndag I fjor hadde vi hatt i alt 22 flått på oss da vi kom fram til naustet(http://www.fjellforum.no/topic/29057-en-flått-søndagstur-en-liten-rapport-om-en-storveies-dag/), denne gangen bare et par stykker. Det er tydelig at den tørre vinteren med lite snø og lite nedbør i vår og sommer har tatt knekken på mye av utysket.

"Dette er i grunnen en god tanke, men hvis det ikke er mulig å få ropt inn verken hunden eller hundeeieren, for å få kontroll på hunden som springer rundt og dreper flest mulig sauer, så må jo bonden ha lov til å skyte hunden." Varselskudd er også en mulighet og da slipper i tillegg liv å gå tapt for folk som er litt vel lette på avtrekkeren. Et høyt skudd er nok for å få de fleste hunder til å snape ut av jaktmodus eller ihvertfall nok til at man får den lille oppmerksomheten som trengs for at hunden skal høre innkallingen. Personlig syns jeg det blir feil å skyte alle som "kommer i veien". "Forskere og politikere må også i større grad begynne å høre på sauebøndene. De vet best." Jeg mener også at de som forhandler lønn for meg vet best, arbeidsgiveren er ikke enig. Mye vet sauebøndene best, men det betyr ikke at man skal være helt ukritiske til det de sier, spesielt ikke når deres sannhet spriker så enormt fra forskningen.

Selv om jeg nå må sies å ha passert middagshøyden hva alder angår så kan jeg fremdeles huske min farmors lammerull som alltid kom på bordet fra høsten og frem mot jul. Enten som pålegg på brødskiva eller som middagsmat. Det er bare en måte å få tak i denne nå og det er å lage den selv. Ja selvfølgelig kan den sikkert også kjøpes i butikken men det blir ikke helt det samme. Det er lett å lage lammerull og i en av mine oppskriftbøker står det at den kan holde seg fra 8 til 14 dager hvis den oppbevares kaldt. Da må den vel også tåle noen dager i ryggsekken. Det er vel med denne som med vilt. Det handler om grader x timer. Jeg lager lammerull på en relativt enkel måte. Slagside / svange av lam. Fra sau så blir der ofte en del mer fett. Litt ekstra kjøtt til å fylle den opp med. Salt, pepper, Timian og kanskje litt andre krydder hvis du liker det. Rulles sammen til en tykk pølse og syes eller surres sammen. Så legger jeg den i saltlake 3 - 5 dager før den kokes. Etter koking legges den i press ca. et døgn slik at den blir fast og fin. Så deler jeg den i passe stykker og vakuumpakker den før den fryses. Denne pølsa kan brukes som pålegg på brødskiva med rødbeter og majones eller den kan varmes i en gryte med gul ertesuppe og spises til middag. Etter min mening en kjempefin turmat. En pose gul ertesuppe fra Toro, litt ekstra timian og en bit fårerull. (Rullepølse.) Lages ferdig på primusen på få minutter. Dette er vel tradisjonsmat for fjellfolk? Det er sikkert mange måter å lage denne rullen på og her er et par oppskrifter som jeg fant på nettet. I noen gamle oppskrifter står det at du skal bruke salpeter og i noen nye står det nitritt eller nitrittsalt. Dette kutter jeg ut. Salpeter kan være giftig hvis brukt feil og nitritt vet vi lite om men brukes stort sett bare for å bevare rødfargen på kjøttet. Gelatinpulver bruker jeg heller ikke. Den henger vanligvis godt sammen uten. http://www.matprat.no/oppskrifter/tradisjonell-norsk-mat/lammerull/ http://www.aperitif.no/Oppskrifter2/kokebok/kjoett/julepaalegg/God-gammeldags-lammerull

Ser du igjen nevner oppgaven til Otto Sandmo, som et forsvar til bruk av gjeter og vokterhund. Og jeg vet ikke om du kan like lite om bruk av statistikk som han gjør. Eller om begge forsøker, å gjøre gjeting mer gunstig enn den virkelig er. Jeg har mange ankepunkter mot oppgaven og måten den er utført på og bruk av tallmaterialet. Jeg ser også mangelfull beskrivelse og dokumentasjon på hvordan de har kommet frem til tallmaterialet. Men jeg skal likevel anta att tallene i tabell 1, er riktig. Tar for meg noen ankepunkter. Jeg skal i første rekke kommentere O.M´s bruk av statistikk. Og litt om bruk av forhåndsdata (tapstall fra 8 foregående år), lite representativt antall sau og som i hovedsak beitet på snaufjellet. Selv om noen forsøker å beskrive resultatene, beiting i blandet terreng. Hjelper ikke om terrenget var blandet, når dyra oppholdt seg på snaufjellet neste hele tiden. Alle som har lært om statistikk og bruk av dette, vet at en skal være kritisk til unormale resultater og bruk av slikt i statistikk. Tabell 1. viser unormalt høyt tapstall for 2001 og da å bruke dette i statistisk materiale (og tabell), da det vises til tallmateriale for KUN 8 år, er forkastelig! Hadde tallet vært som en del av materiale fra minst 30 – 50 år hadde det blitt noe annet. Da kan en også ta med unormale svingninger. Men ikke, når det dreier seg om så få år! Så tapstall fra 2001, skulle ikke vært tatt med i tabellen, eller i utregning av gjennomsnittstall. Og da faller hele fordelen med gjeting bort. Gjennomsnittstallet for de 7 andre årene, blir da 31,8 %. Tapstallet (prosent) for 2007 er 31 %. Og de to neste årene ble gunstigere. Men som rapporten beskriver, så var det nok på grunn av kortere sesong på utmarksbeite. Og det var i begynnelsen og i slutten av sesongen tapstallene var høye. Da er det ikke lenger helt reelt, å sammenligne med tall fra før forsøkene startet. Forutsetningene ble endret! At seinere utplassering og tidligere innsankning, har hatt en betydning for tap, er riktig. Henholdsvis 8,8 % og 11,2 % gir et snitt på 10 % for de årene. Men det blir feil å bruke dette i statistikk, for å se betydning av gjeter/vokterhund, kontra tidligere år. Undrer likevel på hva som hadde skjedd på sikt, når bjørn (og andre predatorer) lærte at sauene var i området til andre tider. J Nevner likevel at de tre siste år så var så var snittet på 17 %, mot mitt tall på 31 %. Men hadde man hatt kortere beitesesonger FØR forsøkene ble startet, så hadde nok også tallet 31 vært betydelig redusert. Selv om tall fra et år er tvilsomt, legg likevel merke til at tapstallet for år 2007, er sammenlignbart med snittet for tidligere år. Ingen bedring! Så, dette er ganske tvilsom dokumentasjon og bruk av statistikk. Vil også nevne at antall sauer som ble gjett, var veldig lite og lite representativt for næringen. Det kan være ganske tilfeldig om et lite område og en mini-besetting, får rovdyr problemer. Og jeg undrer på om disse hundene hadde forsvart sauer de ikke kjente. Det er vel også godt kjent at det er relativt lite tap på snaufjellet, hvis en ser bort fra områder med en del jerv. Det er i skogen, rovdyrtapene kommer! Og hva med de som kun har sauer/tamdyr i skogen? Det er heller ingen lønnsomhets analyse, lønn til gjeter, investerings kostnader og kjøp og drift (for kostnader, veterinær, m.m. og kanskje kun 4 -5 års brukstid) av hundene, GPS, m.m. Bare lønn til gjeter ville i følge oppgaven til O.S., beløpe seg til ca 100 tusen kr. To hunder ca kanskje 30 – 40 tusen som valper og for/stell i 2 – 3 år før de kan brukes og brukstid kanskje 4 – 5 år. Og dette for en liten besetting på ca 100 sauer? Undrer på hva dette kjøttet skulle ha kostet. Tror det skal mange gjetere og hunder til, for de som har 2 – 5 hundre sau på skauen. Og personlig så tror jeg det er håpløst, for i skogen så sprer sauen seg og det er uoversiktlig.

Obs! Høg CUIN hjelp ikkje dersom ein har vore sparsam på dunmengde. Då kan ei jakke med lågare CUIN men større mengder være like varm. Men litt tyngre, og litt mindre komprimerbar. Mi erfaring er likevel at CUIN over 600 i EU målestokk held lenge til kvardagsbruk. Why go alpine if you aint goin to the alps (dårleg formulert men du skjønar. Also, mange går på ein overkill når dei skal kjøpe dunis, og trur at alle treng den lette Raben til 4500 kr)

Er det en umulig tanke at det finnes sau samtidig med rovdyr? Er det vanskelig at holde hunden i bånd i saueområder? Kan saubonden likavel holde på rifla en stund og prøve noe alternativt likavel? (Noe mange sauebønder sikkert gjør). Jeg plages ikke med sau når jeg går tur. Liker sau, både i skogen og på tallerken. Liker tanken på at skogen er i livet med et økologisk mangfold. Jeg synes ikke at truede dyrarter skal bort på grunn av sau, men mener ikke at det må være et "enten eller spørsmål." Jeg synes at de store riksveiene skal være sauefrie og at dette er saueeierens ansvar. Sjelve påkjørseln er bilførerens ansvar. for øvrig er vi langt fra Monsen nå. Tråden bærer jo hans navn...

Eller kanskje lønnsnivået i Norge generelt er før høyt så forbrukeren kanskje ikke har råd til å kjøpe det produktet egentlig koster? Subsidier til matproduksjon kan sees som forbukerstøtte. Grunnlaget er disktriktspolitikk og et spørsmål om graden av selvforsynthet, blandt annet. Jeg tenker med sauehold som med andre subsidierte næringer (Subsidier: økonomisk bidrag for å opprettholde et visst produksjonsnivå) ; et spørsmål om politisk vilje til å opprettholde næringen. Andre subsidierte næringer i Norge: Oljeindustrien, Hurtigruten, pressen/media, bokbransjen (ca 60 kroner pr utgitt bok), teater, filmproduksjon, kinoer - ja, listen kan fortsette. Det det er haugevis av næringer i Norge som mottar subsidier/statsstøtte både direkte og indirekte, og mange av disse befinner seg i byer, ikke i utkantstrøk. Men det kommer ikke like godt frem i debatter/media, subsidier er også er en del av hverdagen vår på veldig mange andre plan.

På min vndring sør i gjennom Nordland/Sverige var det helst søppel av det store slaget. Jeg reagerte første gangen jeg så en bunt med sammenrullet gammel gjerde med mange gevirer i. Hvilke lidelser har ikke dyrene gjennimgått. Det var mange slike bunter - alle med gevir i. Var også en 25 L dunk med Diesel - full sådan. Jerven eller måren hadde gnagd hull på toppen . En spade - når går menneskelige etterladenskaper fra å være søppel til å bli kulturhistorie..

Etter en del avsporing er det på tide å pense inn på hva som var min intensjon med denne tråden, nemlig en utvidet utstyrsrapport om Helsport Ringstind Light 2 2014 modell! Jeg har hatt mine to første netter i teltet i helgen. Ikke så mye å snakke om, pent vær og ingen nedbør - men jeg la merke til at det er reflekser på bardunene, så teltet er mye lettere å finne i lyset fra en hodelykt enn mitt gamle var.

Fjellbokken, for å sei det sånn så har egentlig ikkje sauebøndene råd til å drive med sau. Difor er næringa subsidiert av skattebetalarane.

Det er lite polstring ja, men pakker mann rett bør det ikke være behov for det, men rammen tar av for det verste så blir ikke som en rammeløs sekk. Klart så lette sekker blir alltid et kompromiss på noe, men mye av vekta vinnes på å bruke svært sterkt, men lett cubenfiber samt ramme i carbon. Du skriver du holder til på Sør-vestlandet, er du innom Stavanger en gang kan du alltids få prøve min på ryggen.

http://tv.nrk.no/serie/fjellfolk/DKSF46000213/sesong-2/episode-1 Interessant serie...

Rødøya 1-2 from Jan Inge Nilsen on Vimeo. Jeg har en kjenning som til stadighet legger ut fine videoer fra flyveturer han tar i fjellene rundt her. Jeg syntes denne her var i en særstilling spesiell - og tenker litt på at det sikkert kan være kjekt å ha en slik fallskjerm om man har dårlige knær. Kommer i hvert fall ned

No problems. Har gode knær.

Bare ett spørsmål, som er litt på siden av det som diskuteres her, men som også er en del av konflikten sau/hund. I fjor var jeg i Trollheimen, og hadde med bikkja (i bånd). På en sti møtte vi en 5-6 sauer som lå på stien. Da vi kom helt opp til dem, reiste de seg og løp litt fremover, før hele flokken snudde og løp rett mot bikkja mi (en golden). Bikkja mi surra seg fast i noe kratt, og da jeg skulle få løs tauet blei han stanga kraftig i sida av ei søye, så han fikk seg en real luftetur! Det var ett litt komisk syn, men jeg kom til å tenke på etterpå, at han kunne jo briste ett ribbein e.l. Og hva da? Kanskje måtte jeg bært bikkja hjem? Kunne jeg evt krevd erstatning av sauebonden for dyrlegeregning? Hadde jeg hatt noen rettigheter i det hele tatt? Jeg har også opplevd flere ganger i fjellet at bikkja har stått i bånd utenfor hytter, og sauene har kommet helt inntil ham, og da gir han fra seg ett bjeff. Ellers er han en veldig rolig gutt

Thorbjørn Tufte, en av grunnleggerne av Bladet Villmarksliv, og en mann som gjennom sine bøker har inspirert meg enormt til å utrettelig utforske fjellvann og vidder under det enkle friluftslivets fane. Tufte er meget bevandret i nordnorsk villmark, noe som naturligvis har hatt mye å si for meg. I tillegg er naturligvis Lars Monsen en stor inspirator. Hans unike dokumentasjon av livet i ødemarka med telt, sotkjele og fiskestang, har hatt stor innflytelse på undertegnede.

@Tiur3 Hei Takk for påpeking mht statistikk. Jeg har på ingen måte gått grundig gjennom statistikk mm. i de nevnte rapporter og som du nevner kan man sikkert forholde sig kritisk til det. Mitt poeng var at gjeting er forsøkt rapportert (flere andre rapporter på nett) og ikkeurpøvd, som det delvis fremgår i denne debatt og fra Monsen. Helt enig i at det er i skogen de store problemer er og svært vanskelig å gjete/vokte effektivt der. Hilsen Elgen

Da vil jeg anbefale et brukervennlig hybridkamera. Du får masse igjen i form av bildekvalitet, samt at det ikke er så ruvende som et speilrefleks. De fleste hybridkameraer er som regel veldig enkle å lære seg å bruke med basisfunksjoner. Jeg har selv et Sony NEX-5 kamera som er noen år gammelt nå, men det tar fantastiske bilder og er svært enkelt å bruke.

Takk for veldig bra svar, veldig hjelpsomt! Innså skuffelsen over XXL prisen i øyeblikket da jeg trykket på "kjøp". Nedtur!! hadde vært helt topp å få den til 2000 Par kjappe spørsmål, blir det ikke ekstremt dårlig plass i soveposen, når du putter enda en sovepose inni den? Og er det plass til å ligge på siden i den soveposen du anbefalte? Er det kun om vinteren du trenger den ekstra posen? Og hvilken lakenpose er det du bruker? Beklager mange spørsmål, men jeg er veldig ny på det området her. utrolig at downmaten har overlevd med hunder, jeg synes den så så tynn ut, tenkte at jeg kom til å slite hull i den på første turen, men hvis den overlever litt ivrige hundepoter har jeg nok undervurdert den. Skulle i øvrig ønske typen hadde litt dunposer jeg kunne låne også, der går det mest i beinharde underlag og syntetiske soveposer . Lite snacks å stjele fra den siden av leiren..

Når jeg kjøper dunprodukter prøver jeg å finne ut hvor duna kommer fra, eller rettere sagt hvordan den er plukket. Det er et faktum at man flere steder plukker dun av levende fugler, det er utrolig smertefullt for dem, og er dyreplageri av verste sort. Seriøse produsenter oppgir hvordan duna de bruker er plukket, og jeg tar det for gitt at produsenter som ikke oppgir det, har en grunn til å skjule det.

Klattermusen har i alle fall ei skalljakke av lengre type, med både lommer og god hette. Kjøpte forøvrig ny skallbukse no. Klatteremusen Freke. Spent på om den held lenger enn det andre rælet eg har hatt. Er i alle fall lei lekkande lommer, ødelagte glidelås og dårlege hetteløysingar.

Ein heil del på tilbud på Helsport sin outlet om dagen. Både kraftige og lettvekts.

Se der ja, takk for svar! http://nn.wikipedia.org/wiki/Devontida Jeg mistenkte at det kanskje hadde relasjon til Euramerika ja. Mtp. Bømlo og eksistensen av amerikanske bergarter der. Rart at disse bildene ikke er bedre markedsført i reiselivsnorge. Det er jo helt fantastisk å se på!

Var jo et stykke å gå det der. Krever trening selv om man skulle gått uten sekk på ryggen.

Artig tur. Bra dagsetapper. Ser at terskelen til Helvetesnutene er uforandret - permanent fonn? Øse teltet

Kriterier for gode dunjakker er ting som fyllgrad og type dun. FOr min egen del er egenvekt og ikke minst passform veldig viktig. Får man ikke dunjakker med tykkere ytterstoff lenger ? Jeg ser av Bergans jakka @ost linker til og med min H/H dunjakke at de har tynne, glinsende ytterstoff, noe jeg selvsagt også har merket meg de siste 7-8 åra etter at dun ble poplært i hverdagsjakker igjen. Men jeg har også en Fjällreven dunjakke anno ca 1982 (med tilhørende snitt). Denne har tykt "militær stoff", og tåler garantert hardere bruk, ikke minst å sitte rundt bålet....

Bruker Jysk underlaget eller Ajungilak EVA Comfort. Litt avhengig av type tur og hvor tjukt underlag jeg trenger for å sitte på ute.

Supert tiltak. Pose skal være fast inventar fra nå av.

Bra tiltak. Skal prøve å følge opp fremover. Søppel i naturen er en uting.

Heldigvis var det ikke mye søppel jeg så på T-stiene mellom Finse og Haukeliseter, men plukket opp en sjokodrikkpose og en pose med søppel som sikkert hadde hengt bak en sekk. Men når jeg så denne ligge henslengt på siten måtte jeg le litt... Tviler på at de som "mistet" den der har lest hva som stod på lappen, ihvertfall har de ikke brydd seg.

Du trenger ikke bekymre deg for at downmat eller synmat for den saks skyld er slarkete. King size madrassene veier mye og tar mye plass når de er pakket, skal du bære på de er de litt i tyngste laget. Er de for høye spiser de også mye plass i teltet dersom teltet har skrå vegger fordi du ligger høyt over bakken. Jeg har hatt Symmat 7 i flere år, og er kjempefornøyd, sover like godt på det som i senga hjemme, det veier 860g. I sommer kjøpte jeg Synmat 7UL, det har samme liggekomfort, men har litt dårligere isolasjonsevne, men det veier bare 450g. Er nok ikke like slitesterkt siden materiaket er tynnere, men det er varmt nok til sommerbruk, og det gjør sekken litt lettere. De finnes i kort, normal og lang+ bred størrelse. Normal størrelse rekker vanligvis. Har ikke opplevd å kulde fra bakken etter at jeg kjøpte synmat'en, selv ikke i -15. Liggeunderlag med isolasjon gjør at det fortsatt er isolasjon mellom deg og bakken som holder på varmen. Når du ligger i soveposen klemmes isolasjonen under deg flat, slik at den ikke fungerer, og det er dette isolasjonen i liggeunderlaget "ordner opp i". Temperaturen på oversiden av posen vil fortsatt være det samme, så egentlig gjør ikke liggeunderlaget noe med hvilken komforttemperatur du trenger på posen. Men når muligheten for at det blir kuldegjennomslag fra bakken er "eliminert", vil ikke kroppen bruke energi på å kompensere for kulde fra bakken, slik at det totalt sett nok vil oppleves varmere, og grensen for å fryse flyttes noe. Testene av soveposer etter EN13537 tester med underlag mer R verdi 3.2, og med lett undertøy for å få de oppgitte komfort og ekstremtemoeraturene.

Ser at en kar til stadighet tipser om gode dealer på sportsdeal.no (eller noe slikt) i røverkjøptråden. Det kan jo virke som han har intersser i den siden siden alle innleggene handler om hvor godt fornøyd han er, og hvor bra dealer de har. Er slikt greit?

Det ble ikke Stutaheia. En kveld på Blåfjellenden er noe jeg ser fram til med glede. Jeg har tilbrakt mange kvelder på hytta i selskap med andre og enkelte ganger alene. Denne kvelden var det ikke så fælt mange folk på hytta. Det kom tre karer opp dalen. De var fra Tyskland, og hadde overnattet i telt nede ved Mån. De tok gjerne inn på et rom. Men etter å ha sett på priser og regnet på totaler, ble det en omlegging av planer. Teltet ble slått opp nede ved elva. Rett før mørket kom sigende, kom det 4 stykker fra Hunnedalen. Det var to mødre med hver sin unge. Den ene hadde avtalt med Turistforeningen at hun skulle være hyttevakt fredagskvelden. Det er kjekt at noen tar på seg ansvaret for driften av hyttene. Og det er nødvendig – av og til. Denne kvelden var det en gjeng ungdom som nok hadde en litt avvikende oppfatning av hva som menes med «ro klokken elleve». Og de ble oppfordret til å finne køya i totiden. (At de fortsatte praten rett utenfor hytta er en annen sak. Men bare prat og litt latter, ikke fest og basar.) Og lenge etter at det var blitt mørkt, kom det 3 + 1 jente fra Hunnedalen. De hadde alle sammen gått feil opp ved vaet. De tre jentene som var sammen var helt upåvirket av problemene, og fant seg fort til rette. Den ene jenta – eldre og voksen, hadde med hund. Som stort sett fikk gjøre som den ville. Men ikke inne i hytta. Hun virket også noe usikker på hvordan ting skulle gjøres. Alt ordner seg selvsagt. På annekset kom det også folk lenge etter at det var blitt mørkt. To jenter fra Flørli. De hadde sett hytta før det ble mørkt og hadde bare gått i mørket den siste biten. Er det en ny trend for jenter på tur, det å komme til hytta etter at det er blitt mørkt? Høsten er kommet til Blåfjellenden. Det lyser gult i maka. Bladene falle fra bjørka og rognebærene er helt røde. Selv om det var varmt så lenge sola var framme, ble det kjølig ut over natta. Fortsatt er det grønt og frodig enkelte plasser, men i høyden, over 800moh er det brunt og trist. Fortsatt er det noen gode uker igjen av tursesongen, og så lenge det ikke har vært frost, vil det være en del blader igjen på trærne. Morgenen kom med regn. Som lovet av værmeldingen. Broderen sto for frokosten – som vanlig. Jeg hentet vann og begynte på rengjøringen. Vi burde liksom kunne komme oss av gårde tidlig, men som vanlig – ting tar tid. Og så kom regnet. Det var egentlig meningen at jeg skulle ta turen over Stutaheia tilbake til Lortabu. Regnet, og det at broderen kunne kjøre meg opp til bilen avgjorde saken. Det ble den vanlige turen over til Hunnedalen. Vi ventet litt, men det så ikke ut som om det ville holde opp å regne. Etter en liten diskusjon, ble vi enige om å ta ut. På vei opp bakken, var selvsagt ikke regnet så ille som det så ut. Oppe på brinken fikk vi vinden og regnet i ansiktet. Det var så avgjort ikke dagen for høy hastighet. Jeg tror vi begge var ute og skled flere ganger, og bare flaks gjorde at jeg ikke lå langflat i sorpa. I anledning værmeldingen – som var god, hadde jeg bare med en gammel lett to-lags Gore-Tex jakke. Og det var så avgjort mulig å kjenne forskjell på denne jakka, og min vanlig Norrøna Dovre. Hetta på Norrønajakken er tettere til ansiktet og står bedre. Armene er lengre og beskytter fingrene mot regn. Glidelås og klaff er tettere og slipper ikke gjennom regn og vind. Sist men ikke minst så er Dovrejakka lengre og går nedforbi rompa. Min Norrøna Dovre er så avgjort verdt prisen i forhold til den lette jakka. Det var tydelig mer regn i hunnedalen enn lengre inne i fjellet. Nedover dalen randt det over alt, og elva var stor. Og fra annet hold fikk jeg greie på at det faktisk ikke hadde regnet i det hele tatt, i Espedalen litt lengre vest. Så vi var tross alt heldige som slapp unna det verste været. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jaja. Da får vi konkludere med at jeg har vært gal siden 2010.

Var vekten på teltet med eller uten plugger? Setter stor pris på slike informative utstyrsrapporter som denne. Ikke bare viser du frem produktet, men du påpeker forbedringene fra tidligere utgaver og hva du forventer av denne. Det gir meg som potensiell kjøper langt mer informasjon enn når jeg leser på hjemmesiden til produsenten. I dette tilfellet er jo det Helsport, og jeg er ikke begeistret over siden deres så dette var kjækomment på flere måter.

For hver kg jeg sparer på teltet kan jeg ta med en flaske brennevin ekstra. På neste tur sover jeg nok under åpen himmel.

Har Tarptent sin hogback, kjempefint og lett telt med masse plass. Duken er veldig sterk men utrolig glatt og litt vanskelig å pakke. Eneste minuset er at nettingen i innerteltet er skjør. Kjøpte nettopp Scarp 1 fra tarptent med full pakke (begge typer innertelt + stenger for vinterbruk). Ser meget bra ut og god plass inni, alternativet var Hilleberg sitt Akto telt men det ble tarptent denne gang. Har også Copper Spur UL4 - det er også et meget fint telt og siden du kan bruke kun innertelt er det supert for sommerbruk.

På denne siden står det ihvertfall at det går en buss fra Åndalsnes Skysstasjon hver dag kl 09:30 fra 1. juli til ca 30. september: http://www.visitandalsnes.com/index.php?option=com_zoo&task=item&item_id=76&lang=no

Alternativ 2 er prøvd med modifikasjoner og kan anbefales. Vi teltet litt oppe i lia vestom Venjedalsvatnet og kjørte ned til der stien starter ved sætra. Langs vegen forbi Venjedalsvatnet er det flere campalternativer og på vestbredden er det en stor fin plass som visstnok brukes ofte av større grupper... Bussen vet jeg ikke noe om, den hadde ikke begynt å gå for sesongen. Taxi koster 400,- kr. Åndalsnes har en operativ turistinfo som sikkert kan informere om busstider. Angående hund var det såppass smalt og bratt at hunder måtte hjelpes her og der den første biten på eggen fram til høyde 1216. Det var en del folk med hund over eggen, så det går nok greit så lenge en ikke er høydevar og har nok med seg selv, samt at hunden går rolig i bånd/ved fot.

Monsen starter sitt innlegg med; "En sauebonde har gjort det igjen", og så serverer han 21 spørsmål for å skape debatt. Tvilsomt. Han har jo slått leir flere mil inne på hundeeiernes banehalvdel. Hvor mange av de 21 spørsmålene var rettet mot hundeeieren? Ganske nøyaktig null. Kanskje det ikke finnes forbedringspotensiale i den leiren? Så hvorfor bruker han denne tragiske hendelsen for å skape debatt? Det er nok lettere å få støtte for sitt syn når man kan vise til sauebønder i lite flatterende situasjoner. Jeg lurer på hvordan det hadde blitt tatt i mot om en saubonde hadde brukt følgende sak på samme måte som det Monsen gjør, og gått i strupen på hundeeierne. Jeg har ikke hund, har ikke sau, kjenner ingen sauebonder og er heller ikke så glad i saue/lammekjøtt. MEN, jeg er for at bønder skal kunne drive med sau.

Monsen stiller nokre spørsmål og det er heilt greit, men det ber preg av mykje følelse og lite refleksjon. Det er faktisk bandtvang på hund og hundeeigaren her bryt soleis lova (og for ordens skuld så støtter eg ikkje saueeigarar som skyt hundar). Hundeeigaren er her ansvarleg for å følgje dette regelverket. Eg er deltidsengasjert i sauesanking kvart år og det er nesten årleg at vi finn sau med bittskader som stammar frå hund. Bittskader på vaksne sau stammer ikkje frå rev, fordi desse ikkje går til åtak på vaksne sau. Jerv har så stor kraft i bittet at dei vil knuse nasepartiet (som er der dei angrip). Hundar har for lite kjevetrykk til å gjera dette og det vert berre bittskader, typisk over naseparti. Prooblemet er at hundeeigarar ser på alt utanfor tettbygd strok som ein plass hunden kan springe fritt, uavhengig av lovverket. I tillegg så er lovverket ikkje berre til for å sikre sauene sine interesser, men og for å sikre fuglereir og ungar, hareungar, rådyrkalver med meir. Norsk sauenæring produserar mat, ganske mykje mat. Det finne ingen anna kjøtproduksjon i Europa som har så stor positiv dyrevelferd eller der dyra nyttar så store mengder naturleg fòr. Norsk hundehold gjer ingenting nytte for seg egentlig. Derfor er det kanskje naturleg at sauehold ikkje vert likestilt med hundehald. Synes denne debatten ber preg av at enkelte ynskjer at naturen skal vera ein rekreasjonsplass for egen nyting og gløymer at utmark har vore ein vesentleg ressurs for norsk husdyrhald så lenge det har vore landbruk i noreg, og før friluftsliv vart innført.