Vinnerliste

Ikke bruk stein som balast i packraft eller kano. Grunn er rett og slett at skulle uhellet være ute så vil stein dra det ned. Er du ute i packraft og punkterer den mye så vil den normalt bare flyte i overflate, med stein synker den. Ta med en legg sammenleggbar vannkanne og bruk det som balast. Det er like tungt som vannet rundt og blir liggende i vannflata.

Jeg ser at vi ikke har en felles tråd for vinnerne og for de som sponser oss med premier, og det mener jeg vi må ha. Vinnerbilder fra vinterens fotokonkurranse: Som førstepremie til fotokonkurransen for vinterbilder stillte Highpoint på Oppdal med en jakke til en verdi av ca 3000,- Highpoint Explosion viss vinneren blir en dame, og Highpoint Protector om det blir en mann som vinner. ****************************************************************************************** Jan Erik Hansen Nordlysnatt Martin HJ - fikk undertøy fra Devold for 1000,- Gjennom en vinterskog Erlnd - fikk undertøy fra Devold for 1000,- Solnedgang I Nordhordland ****************************************************************************************** Vårens bilder Som førstepremie til fotokonkurransen for vårbilder er Helsport med som sponsor i år også. Til vårens konkurranse blir premien et av de nye lettvektsteltene til Helsport - enten et Helsport Reinsfjell - eller et Helsport Rondane . Begge disse teltene har en verdi på ca 6000,- Stjerner over Nærøyfjorden av @espenh Vårblomstring av @Erlnd Nysjerrig gjest vil inn i hytta av @Lindap Som andre og tredjepremie stiller Devold med undertøy til en verdi av 1000,- på hver av disse to. ****************************************************************************************** Til sommerens konkurranse har vi vært så heldige at Oslo Sportslager sponser oss med premier. Første premie valgfri vare fra deres butikk til en verdi av 4000,- (ikke tilbudsvarer). I tillegg stiller de med 2 gavekort til en verdi av 500,- hver som da blir andre og tredjepremie. ****************************************************************************************** Da kan vi gratulere vinnerne av sommerens konkurranse:) Bruker Qme med 33 stemmer deltok med dette flotte bildet Frå Jakta, Hjørundfjorden Espehn med 22 stemmer kommer på andre plass med sitt bidrag Mannen og fjellet Så har vi fått 2 bilder på delt tredjeplass. Abnorm deltok med bildet Fløyelsmyk Og SRM deltok med bildet Ett lite stykke Norge Høstens konkurranse ble førstepremien sponset av Helsport - de stiller med en av de nye X-trem soveposene. Andrepremien blir en 24 pakker Real Turmat Da er vinnerne kåret. Espenh fikk 20 stemmer for "Vindholen" Og Phaser fikk 15 stemmer for "Første frostrøyk" I sum er vi vel da oppe premier til en verdi av godt over 20 000.- Gratulerer igjen og takk for alle flotte bidrag og tli dere som tok dere tid til å stemme. Kalenderen kan bestilles her - vinnerne vil bli tilskrevet for rabattkode

Har en Alaska Husky på litt over 2 år. Fantastisk turkamerat og et arbeidsjern. Kan være egenrådig og sta, men veldig snill og kosen! Hun elsker fisketurer, og svømmer gjerne ørreten i møte Bruker henne primært som kløvhund da hun er sterk og utholden og kan holde det gående hele dagen. upload images free images upload

Jeg er jeger. Jeg har stor mage, men f... heller om jeg har spinkle ankler

Hei Martin Vi hjelper deg selvsagt med dette og du burde kontaktet oss slik at vi kunne fått muligheten Sendte deg en mail nå. mvh www.packrafting.com

OK. Tilbake til tema. Det blir forsøkt antydet at jeg skal ha dårlig samvittighet for å kjøpe nytt utstyr når jeg veier 95 kg. Tross alt vil det ha bedre effekt på km/h på sykkel eller til fots om jeg gikk ned ti kg. Det er selvsagt riktig, forutsatt at vektnedgangen skjer på en sunn måte. Og jeg er enig i at det kan bli litt teit å bruke 20.000 kroner i året på lettere turutstyr uten å gjøre noe for å komme i bedre form. Men på den andre siden ser jeg ikke helt problemet heller. Det forutsetter et litt nærsynt syn på forbruk. La oss si at jeg ikke bruker de 20.000 kronene på turutstyr, men på noe annet? Hva gjør jeg med pengene da? Jeg kan selvsagt legge dem i madrassen, men det gjør jeg jo ikke. La oss si at jeg sparer dem, da skyter jeg de sannsynligvis inn i et globalt indeksfond. Eller, hvis bare kortsiktig sparing, på høyrentekontoen i banken. Uansett blir jo pengene brukt. Alternativt kjøper jeg kanskje en sydenferie til familien, eller vi leier inn tømrer og pusser opp hjemme. Hva er da egentlig verst?

Slik eg forstår det er det sjeldan det vert nytta motgift mot hoggormbitt, så mange/dei fleste dyrlegar ville ikkje hatt motgifta på lager uansett. (Den er dyr og har låg lagringstid.) Det er sjølvsagt alikavel krise for dei som faktisk treng motgifta, men oppmodinga frå i alle fall min dyrlege, er å leve som normalt.

Hei. Interessant lesing fra Kirkpatrick. På min første fjelltur i svensk Lappland juli -81 hadde jeg et veldig rimelig regntøyset plus militærklær. Det regnet i åtte dager, vi bar på telt og mat og kjøkken og jeg og min far var bløte og frøs. Vi hadde en fantastisk vandring over Påreksletten og opp til Padjelanta gjennom Njåtsosvagge. Vi klaret det utmerket. Idag er jeg på min fjerde Goretexjakke. (Mountain Hardwear, Hagløfs stitchjacket og nå en av de rimeligere og lettere tolagsgoretex av Arcteryx) Har fortsatt mine 15 år gamle Berghaus Goretexbukser, vasket og impregnert. De fungerer fortsatt. De ligger mye i sekken. Jeg mener at disse skalljakkene er dyre og oppskrytt. Jeg tenker så her: Selv på sommerfjellet er kombinasjonen regn og vind livsfarlig. Av den grunn har jeg en lett skalljakke og bukse lett tilgjengelig i sekken. Der ligger den. I lett regn går jeg uten selv om jeg blir litt bløt. Bløt er jeg fra før siden jeg selvfølgelig svetter når jeg drasser på en sekk. Men jeg vil kunne ta på meg i tilfelle. Føre jeg gjør det må jeg vurdere om jeg skal fortsette. Når jeg tar på meg min Arcteryxjakke vil jeg bli enda bløtere hvis jeg fortsetter med sekk. Thats a fact. I den situasjonen skulle jeg kunne valgt min svært rimelige regnjakke fra 1981. Inte riktigt like bra, men bra nokk! Og jeg lurer mer og mer over hvorfor jeg ikke gjør det. Jeg ser min Goretexjakke som en miljøbanditt og som noe jeg har mer behov av når jeg går korte turer hjemme og tur uten sekk og kan regulere ventilasjon og glidlås bedre. Med tung sekk så er mye av poenget borte. Vintertid i temperaturer under frysepunktet bruker jeg sjelden Goretex, men bomull eller fleece med windstopper. Puster bedre og holder ute vind. Fryser tett i mindre grad. Men. Aldrig ut på fjellet uten noe som stopper regn eller vind. Men det trenger ikke å være noe veldig dyrt heller. spennende tema!

Snurring er også et fint produkt, men jeg tror ikke det er samme produsent. Snurring inneholder forresten ris i tillegg til kjøtt, flesk og erter, det gjør ikke turistprovianten og det gjorde heller ikke RSP.

Jeg har, med litt undring, fulgt med på debatten. Og jeg mener vel at "sikkerhet" ikke er vurdert tilstrekkelig. Selv drar jeg på en tung jakke, nesten uansett. De to gangene (muligens tre) hvor jeg virkelig har hatt bruk for "tungt utstyr" - Norrøna Trollveggen/Norrøna Recon - har vært midt på sommeren, og i hver fall to av gangene, kom været stor sett uanmeldt. I 3-5 timer med regn og vind i temperatur ned mot 2-3 grader, var jeg glad for det "tunge" utstyret. (Men selv med det, var vi rimelig nedkjølt i hvert fall en gang. Det kunne jeg merke på min bror som var med - ikke helt oppegående, og det manglet litt på de rasjonelle avgjørelsene. Opplevelsen var litt skremmede.)

Det var meget interessant lesestoff, @frwe, vel verdt en utskrift på papir. Ikke akkurat den klareste konklusjonen jeg har sett, men jeg tror jeg kan rusle videre med god samvittighet og uten membran.

Kan det hende at dette handler om noe mer enn at noen kjøper utstyr hyppig? Kan det f.eks handle om at arten Homo sapiens sapiens har lullet seg inn i en forestilling om at bare den får litt mer, så blir alt bra? Og når den faktisk får litt mer, så går det ikke lenge før den tenker at det egentlig hadde vært bedre å ha bare littegranne mer? Og enda mer? En tankerekke som fortsetter ad infinitum, i motsetning til jordas ressurser, som i høyeste grad er begrenset. Folk, som du sier, må få lov å gjøre som de vil. Og påstanden din om at denne graden av hysteri ikke er så framtredende som “vi” vil ha det til, er jeg helt sikker på at du har rett i. Men dette “hysteriet” (som man litt flåsete kaller det) er faktisk en av mange bekker små, og sammen med bekker fra andre “samfunnsområder” begynner det hele å se ut som en stor og skremmende Å. Dette er ikke noe vi uten videre skal "leve med". Dette er en problematikk som må konkretiseres i samfunnsdebatten generelt, og det er helt legitimt at vi starter på Fjellforum.

Dette her er interessant lesestoff.. http://www.andy-kirkpatrick.com/articles/view/the_truth_about_breathable_waterproofs

Utrolig bra jobba med sponserer og organisering!

Du har et poeng. Av to onder velger man det minste (og jeg tror kanskje det ville være turutstyr i dette tilfellet ). Men hvorfor må vi tenke så dikotomt? Hvorfor tenker vi ikke for alvor på det tredje alternativet, som er å ikke velge noenting?

Har border terrier nå, tidligere store hunder som rottweiler og labradorer. Stortrives med denne lille hunden, mye hund i liten kropp. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2766-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2767-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2761-/

    All grunn til å vera skeptisk, ja: http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/albin-9-skulle-bare-aapne-en-kakao-kan-faa-varige-oeyeskader-4124638.html

Enig i dette. Videre vil også det å legge en stein i dørken kunne gjøre skade på duken ved sammenstøt med elvebunn. Man bør ha noe som gir etter oppi båten. En vanntettpose med vann i er et godt alternativ. mvh www.packrafting.com

I ei membran jakke, er det membran som holder vannet ute. Impregneringen i ytterstoffet hjelper, men har i utganspunktet kun funksjon som beskyttelse av membran. Og impregneringen hindrer vannet å trekke inne ytterstoffet og gjøre jakka vesentlig tyngere. Er jakka dårlig impregnert, ser du den blir mørk grunnet vannet. Min skalljakke, vil trolig øke vekta med minst 1 - 1,5 kg i regnvær, uten utvendig imp. Når membran er utett, kan fremdeles jakke brukes, hvis du er flink med impregneringen. Men ei tettvevd bommulsjakke, som er impregnert, holder flere timer i øsende regn. Da gjerne 5 - 6 timer. Og jeg har gått 8 -10 timer i lettere regn, uten å bli våt under imp. bommullsjakke. Dette er i alle fall min erfaring. En av mine kammerater avbrøt en felles jakttur (dagstur) etter 2 timer med litt regn, fordi han ble våt og kald tross sin dyrt kjøpte skalldress. Hans jakke/dress var da neste 2 år gammel. Har opplevd det samme med andre. Enkelt forklart, så er pustende regntøy det samme som membran, i ei skalljakke. Det har i alle fall samme funksjon. En har slik membran i teltduk, skallklær, ryggsekker, m.m. Når membran er beskyttet av stoff, både på utsiden og innsiden, kan membran være tynnere. Og jeg tror dette begynte med pustende regntøy. I alle fall kjøpe jeg mitt første pustende regntøysett lenge, før skallklær kom på markedet. Bakdelen med elastisk pustende regntøy (jegere), er at en må være noe mer forsiktig (spessielt i skog, o.l.) da en kan stikke hull, eller få revet hull i jakka. For turfolk som hovedsakelig går på stier, burde den være bra. Konvensjonelt regntøy er difusjonstett (som plast/gummi), mens såkalt pustende regntøy (og membran) er difusjonsåpent. I hardt sprutregn, kan mindere fuktighet komme i mellom. Samme ser en på ytterduken til telt. Så det er snakk om hvilken vannstråle membran tåler og det kan være forskjellig, avhengig av produsent. Men dette blir et kompromi de velger og som vi må ta hensyn til. Så er det langvarig og krafig regnvær, er det kun difusjonstett regntøy som holder. Men, det puster ikke. Skallklær er ikke tettere, enn pustende regntøy. Og tettheten og pusteegenskapene kan varriere, avhengig av type plagg/membran og produsent. "Ting" kommer og går. En periode skulle mange som drev med jaktprøver, for "stående fuglehunder" ha "Oilskin" jakker. Det var lange tunge jakker (trolig 3 - 3,5 kg), som var oljebehandlet. De gikk til midt på låret og det virket som brukerene mente de var tette. Og det tror jeg også. Jeg så de rundt på de fleste jaktpørver (i sørnorge), mener det var spessielt på 90-tallet. Husker jeg kjente og løftet på en slik jakke, vistok til en stor person - men like vell. Den var tung.

Høres ut som Lomsdal-Visten?

Denne er helt konge: http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=7596&cid=1185:

Har ein bordercollie på rett over året, og ein blandingshund på ca 14. Gamlingen er ikkje med på dei lengste turane lengre, men det er forsåvidt ikkje så mange av dei heller. Ungdommen skal få bli kløvbærar etterkvart.

Vi hadde selvsagt for lite klær på, midt på sommeren var det ikke helt i tankene.

Jeg ser diskusjonen har utviklet seg til et ganske så overordnet plan og litt bredere betraktninger enn det opprinnelige innlegget. Jeg har derfor flyttet tråden over til forumet "samfunnsdebatt". Forsøk å knytt argumentene deres til førsteposten (trådens tema) slik at det vil få litt større relevans i diskusjonene. Bompenger, elbiler, og globale problemer blir litt søkt når det først var snakk om lette sekker og tunge kropper.

Kanskje dere hadde for lite varme klær under. Jeg har da gått hele dagen (8 -9 timer), med temp. rundt null grader og snøslaps, med mitt pustende regntøy og vært både varm og tørr. Dvs. hendene var våte og kalde, men jeg bar på en hagle. Så det hendte jeg måtte stoppe og varme hendene. Uansett ytterbekledning, så må en ha nok og riktig klær under for å holde seg varm.

Vis meg forskning og statistikk som viser at engasjement hjelper.

At folk er mette på journalisters overdrevne varsko betyr ikke at problemene ikke er reelle, og ikke vil få konsekvenser for fremtiden. Ingen vitenskapsfolk melder verdens undergang, de jobber hardt for å samle gode data, lage gode modeller og gode prognoser. At arter forsvinner i rekordfart, klima påvirkes av mennesker og mye i verden ikke er bærekraftig vil ikke gi verdens undergang, men vil vel uten tvil påvirke fremtiden negativt. Et menneskeliv er bare et lite glimt i geologisk og evolusjonær tidsskala, så at man ikke har følt en slik endring på kroppen vil vel også bidra til at noen ikke tar dette så tungt.

Nå var det jo mer et spørsmål om noen har erfaring med det og om lett regntøy vil fungere bra på norsk høyfjell. Er jakka tett er det jo ikke noe problem med å holde varmen med det man har under. Utrolig hvor godt en ulltrøye og en lett fleece varmer med et vindtett lag utenpå. Man har jo også med seg telt og sovepose så blir man overrasket over skikkelig drittvær er det jo ikke verre enn å slå opp teltet og krype ned i soveposen. På dagsturer har jeg selv som regel alltid med meg en vindsekk i tillegg til litt ekstra klær om jeg startet i lette klær.

det er 2012-utgaven. XXL selger den nye modellen som er 5cm lengre til samme pris.

ja dette er en kjent og kjær diskusjon som det alltid er like vanskelig å ligge unna. For min type turer der jeg vandrer hele dagen velger jeg hverken PU regntøy eller arteryks skallbekledning. Sett bort ifra pris, er det to sider av samme sak for meg (mulig pu er tettere). Når regnet strømmer og timene går, blir jeg våt fra innerst til ytterst uansett. Beskyttelse mot regn bruker jeg derfor mest for å ikke bli nedkjølt. Da bruker jeg poncho, i form av en lett omsydd Helsport fjellduken pro. Den er lett og luftig.

Om du ønsker et kongebra speilreflekskamera til liten pris, anbefaler jeg mer enn gjerne Canon 40D. Gammel modell, men svært mye kamera for pengene på bruktmarkedet. Kan dog ikke filme...

En fantastisk sammenlikning... Kina har veldig liten overføringsverdi i denne diskusjonen. For å pensle tilbake til det som var tema: Skal man utvikle nye ting må nesten noen betale for det. Sånn er det med turutstyr også. Hvis man ønsker materialer som er mer skånsomme for naturen, må noen kjøpe dem. Ellers tipper jeg at enkelte av dere som roper høyest om dette umoralske forbruket bor utenfor ring 3 og kjører bil.

Vi har Osprey Jib 35, og jeg har sett på en Deuter Fox: Ingen av disse er dårlig. Jeg har ikke sett på Ace 48, men vi har per dags dato 4 Osprey:er som vi er fornøyde med. Min opplevelse er at de er 'moderne i utførendet', dvs ikke de tykkeste materialet, de tykkeste reimene etc, men et klart fornuftig valg for de fleste.

Denne tråden har mange "morsomme" vinklinger på ting... Her kommer en "morsom" vinkling til... Turutstyret jeg kjøper, eller har kjøpt de siste årene nå etter jeg ble medlem på forumet, så er det 3 ting som har erstattet gammelt elendig turutstyr. (sovepose, telt og sekk fra barndommen) Ellers er det ting jeg ikke har hatt, siden jeg ikke har vært i friluftslivet tidligere. Poenget for min del, er at å gå rett på UL-utstyr med mye tidsbruk på diskusjoner, undersøkelser og hysteri (det er faktisk gratis å være hysterisk forran pcskjermen intill man trykker på en kjøpsknapp etter 3mnd med sjekking) har ført til at jeg ikke har hatt et eneste bomkjøp (bomkjøp er miljøfientlig det)... PGA fjellforum og dette som kalles hysteri så inneholder min utstyrsbod hele.... 1stk av hvert.... (Gamle teltet står der men kan ikke gis bort engang) Hva er mest miljøvennlig om man ikke har utstyret fra før? Å kjøpe et telt til 700kr - for så å kjøpe et til 1200kr for så å innse at man må ha et til 2400kr likevell... Eller å kjøpe det til 2400kr med en gang? Ja vi har penger i dette tåpelige landet, men at vi kjøper noe EN gang, kan være mer miljøvennlig en å kjøpe dritt flere ganger. Kjøpte meg Hybrid bil jeg, fra fabrikk. Student som jeg er... Fikk høre jeg er det størete miljøsvinet av alle bileiere, riktignok av en person som sverger til gamle traktormotorer som spyr ut nox... Nesten hele bilen er laget i resirkuert plastikk, å når dette skummle batteriet takker for laget (garanti i bilen levetid) så blir 96% av innholdet i batteriet resirkulert også. (selvfølgelig forurenser produksjon og frakt) Hadde sikkert spart miljøet noe på å kjøpe nok en gammel diesel-kakkler, men i det lange løp, nei.... Mitt karbon-footprint er vistnok 1/4 av snittet i verden. (ikke pga bilen, men mye pga ferierutiner, eller mangle på ferie) Veier forøvrig 88kg, har veid 88kg i 5år, om det skulle ha noe å si... Sliter med knær, er vist arvelig...

Nå har jeg gått med tung og lett sekk og kroppen har vært omtrent like rund. Det er den lette sekken som gjør lengre turer mulig. Den tunge sekken (og støvlene) gir fortsatt mareritt. Og den beste metoden jeg har for å bli kvitt litt overflødig fett er å gå noen uker. Ideelt sett burde legen min gitt meg NPL på blå resept og sykelønn, men det sitter langt inne. Det er klart det kan "ta av", men nå finnes det så mye informasjon rundt lettpakking rundt om på nettet at det skal godt gjøres å bomme totalt. Tips om din bedre halvdel blir bitt av basillen: forlang et halvt års lesing før noe innkjøp - det blir fortsatt kostbart, men du slipper å høre unnskyldningen om "litt bedre og lettere". Hva angår sikkerhet: samme hva slags utstyr du har, så skal du vite hva du gjør. Tabber og idiotiske ting kan man gjøre uansett vekten på utstyret. Hvor mye av disse spørsmålene skyldes frykt? Jeg innrømmer glatt at lett utstyr virker spinkelt, noen ganger er det spinkelt og nesten gjennomsiktig, men med litt erfaring lærer man seg til å stole på det. Skjønner godt at stoff som kjennes tungt og solid gir mer trygghetsfølelse, men her tror jeg moderne materialteknologi har løpt fra hjernene våre. Min barndoms telt var hadde lærforsterkninger og tykt metall i stengene, men lakk det i regnvær? Gjett om. Mitt telt i dag er i tynne nylonvarianter holdt oppe av karbonstaver. Litt kondens nå og da, men det er vanntett og tåler mye juling - Hardangervidda i september, jf en nylig tråd hvor noen lurte på om et liksomlett Helsport telt ville tåle Hardangervidda i august.

Fornuftige lettpakkere klarer fint å holde en god sikkerhetsmargin, det har jeg god tro på, men om hysteriet tar overhånd, og alt f.eks handler om å havne i SUL-kategorien, tror jeg folk har lagt igjen både nok reserveklær, nok barduner/plugger for uvær og førstehjelpsmappa. Jeg leste tidligere i vår om vinterturer med 3-4kg i basevekt, og jeg klarer ikke tro at en god nok sikkerhetsmargin er ivaretatt i et slikt tilfelle. Igjen, når hysteriet (<- merk) inntreffer har det rasjonelle en tendens til å falle bort.

Jeg har akkurat gått ned 30kg, men må innrømme skuldrene får minst like vondt av en tung sekk nå som før. Kanskje faktisk litt værre siden mye padding har forsvunnet. Bortsett fra det føles selvfølgelig de kiloene deilig å være kvitt!

Gå ned i vekt og redusere vektea på sekken? Helt i orden. Gå ned i vekt uten å gjøre noe med sekken? Helt i orden. Blåse i kroppsvekta men kappe tannbørsten for å spare vekt? Litt mer forunderlig prioritering. For hva er argumentene man alltid hører for lettpakking? Få en bedre turopplevelse, muligheten til å gå lengre/lettere, ikke bli like sliten, ikke slite ut ledd og muskler i like stor grad osv. Og alt dette uten at noe går på stor bekostning av komfort. Helt topp, men hva gjør mest utslag på turopplevelsen? En kappet tannbørste eller 5kg mindre rundt midjen? Slik jeg forstår trådstarter er det dette som settes spørsmålstegn ved, og der er jeg enig. Spesielt når reduksjonen i sekkevekt går direkte ut over sikkerhet.

Om lett utstyr gjør det mindre ugreit for folk i dårlig form å komme seg ut, så kjør på! For to år siden veide jeg 20 kilo mer enn det jeg gjør i dag, og formen var relativt dårlig. Da jeg kjøpte topptur-ski valgte jeg lette ski/bindinger, og dette gjorde at jeg kunne holde følge med venner på tur. Dette var et bevisst valg fra min side. Personlig synes jeg lett utstyr og dårlig form er en god kombo om man vil gjøre positive fysiske endringer i livet sitt. I mitt tilfelle hadde jeg et ønske om å endre livsstil, jeg kjøpte godt utstyr som jeg har kost meg med på tur, og som følge av det tatt av et betydelig antall kilo og fått mye bedre kondis og overskudd i hverdagen. Det er tross alt bedre enn at turutstyret blir stående og støve ned i boden som følge av dårlige turopplevelser.

Hvorfor ikke redusere vekten begge steder da?

Jeg vil tro at de fleste kjenner seg igjen i overnevnte argumentasjon. Hvert fall gjør jeg det. En tur starter ofte med drømmer og et godt sted for meg å drømme er å skrive pakkliste. Så sitter jeg på i følge min kone, rommet mitt og vurderer; kan jeg spare litt vekt ved å kutte ut den tykke gode genseren, og klarer jeg meg ikke med 1 liter bensin - det finnes jo ved. Joda, jeg har falt for fristelsen. En flott varm dag på Hardangervidda for noen år siden. Jeg hadde gått langt og tungt, og siden jeg var trett og lei droppet jeg alt utstyr da jeg gikk opp på et høyt platå for å fiske der om natta. Antrekk: Suspensorium og stråhatt, fluestang og håv Jo, jeg overlevde men var fra da av vaksinert. Etter min mening er den største feilen vi gjør i planleggingsfasen er at vi sitter inne og gjør det. Det knitrer fra peisen, og kona inviterer på kaffe og nybakte wienerbrød. Glem å skrive pakkliste da, glem tanken å dropp genseren. Vent til en dag det regner, vinden uler og temperaturen daler mot nullpunktet. Da er den rette tid kommet.til å gå ut på terassen i kortbukse og planlegge, og ikke glemme at de 4 årstider hører høyfjellet til - selv midt på sommeren..

Mange av oss har er erfart at pusteegenskapene till skalljakker er høyest tvilsome samtidig som de begynner å ta inn regnvann etter kort tids bruk. Jeg har skalltøyet mitt liggende i sekken i tilfelle regnvær. Jeg har plagg fra flere merke og ingen har fungert som forventet. Neste gang blir det regntøy.

Jeg tror ikke det er så "noga" hvor du går bare du ikke går for langt. Små barn setter pris på opplevelser mer enn kilometer og timer. Da mine barn var små så syklet jeg ofte på tur med ungene i en tilhenger, På anleggsveier som ikke er åpne for vanlig biltrafikk. Så gikk vi en halv eller en time, satte opp telt, fisket, badet og laget enkel mat på bål. Dette pleier å være nok i masse vis for disse små.

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!

Skalljakka bør stå i stil til vekta på sekken(ja, dette kan fort bli et paradoks, men..) Har du en tung sekk, og du ender opp med å gå i regnvær i mange dager, vil en tynn skalljakke slites hull i langt fortere enn en solid en. Men dersom du pakker lett i utgangspunktet, er det lite som tilsier at en lett skalljakke er noe dårligere enn en kraftig en. Det er nå mine 2 øre.

Jeg har en Boxer på litt over 2 år

Bjørnen kan gå i fred for meg om det bare er et tilfeldig spor i skauen, men hvis jeg skulle ha god grunn til å anta at dette er en slagbjørn - det ville være spor OG sauekadaver - så ville jeg sagt fra.

Hvis det å varsle innebærer at det settes i gang jakt på dyret, så definitivt nei, niks og absolutt ikke. Jeg ville kost meg med opplevelsen og hatt et minne for livet. Og forhåpentligvis klart å tatt et bilde av den

Selv (eller, hos han far) så har jeg en Irsk Setter som lyder navnet Rikko og runder i disse dager 4år. Var tiltenkt jakt men diverse omstendigheter har gjort at dette bare er en turkamerat og ikke jaktkamerat... Etter noen fjellturer med han nå så er jeg og vi andre som har han med oss blitt lei av å bære maten hans så nå står kløv for tur på innkjøpslisten. For meg var det aldri tvil om hvilken hunderase jeg skulle ha, Irsk setter var eneste alternativ både mtp stamina'n deres men også (og kanskje mest vektbelagt) utseende deres. Det er rett og slett nydelige skapninger. Legger ved et lite bilde fra 17.mai for 2 år siden av Rikko

Holdbarhetsdatoen er til evig tid og innholdet i RSP er Rester av Sprengt Personell Usansynlig godt stekt i steikepanna med potetmos til...men du driter ikke på et par dager etterpå...