Vinnerliste

Ikke bruk stein som balast i packraft eller kano. Grunn er rett og slett at skulle uhellet være ute så vil stein dra det ned. Er du ute i packraft og punkterer den mye så vil den normalt bare flyte i overflate, med stein synker den. Ta med en legg sammenleggbar vannkanne og bruk det som balast. Det er like tungt som vannet rundt og blir liggende i vannflata.

Jeg ser at vi ikke har en felles tråd for vinnerne og for de som sponser oss med premier, og det mener jeg vi må ha. Vinnerbilder fra vinterens fotokonkurranse: Som førstepremie til fotokonkurransen for vinterbilder stillte Highpoint på Oppdal med en jakke til en verdi av ca 3000,- Highpoint Explosion viss vinneren blir en dame, og Highpoint Protector om det blir en mann som vinner. ****************************************************************************************** Jan Erik Hansen Nordlysnatt Martin HJ - fikk undertøy fra Devold for 1000,- Gjennom en vinterskog Erlnd - fikk undertøy fra Devold for 1000,- Solnedgang I Nordhordland ****************************************************************************************** Vårens bilder Som førstepremie til fotokonkurransen for vårbilder er Helsport med som sponsor i år også. Til vårens konkurranse blir premien et av de nye lettvektsteltene til Helsport - enten et Helsport Reinsfjell - eller et Helsport Rondane . Begge disse teltene har en verdi på ca 6000,- Stjerner over Nærøyfjorden av @espenh Vårblomstring av @Erlnd Nysjerrig gjest vil inn i hytta av @Lindap Som andre og tredjepremie stiller Devold med undertøy til en verdi av 1000,- på hver av disse to. ****************************************************************************************** Til sommerens konkurranse har vi vært så heldige at Oslo Sportslager sponser oss med premier. Første premie valgfri vare fra deres butikk til en verdi av 4000,- (ikke tilbudsvarer). I tillegg stiller de med 2 gavekort til en verdi av 500,- hver som da blir andre og tredjepremie. ****************************************************************************************** Da kan vi gratulere vinnerne av sommerens konkurranse:) Bruker Qme med 33 stemmer deltok med dette flotte bildet Frå Jakta, Hjørundfjorden Espehn med 22 stemmer kommer på andre plass med sitt bidrag Mannen og fjellet Så har vi fått 2 bilder på delt tredjeplass. Abnorm deltok med bildet Fløyelsmyk Og SRM deltok med bildet Ett lite stykke Norge Høstens konkurranse ble førstepremien sponset av Helsport - de stiller med en av de nye X-trem soveposene. Andrepremien blir en 24 pakker Real Turmat Da er vinnerne kåret. Espenh fikk 20 stemmer for "Vindholen" Og Phaser fikk 15 stemmer for "Første frostrøyk" I sum er vi vel da oppe premier til en verdi av godt over 20 000.- Gratulerer igjen og takk for alle flotte bidrag og tli dere som tok dere tid til å stemme. Kalenderen kan bestilles her - vinnerne vil bli tilskrevet for rabattkode

Har en Alaska Husky på litt over 2 år. Fantastisk turkamerat og et arbeidsjern. Kan være egenrådig og sta, men veldig snill og kosen! Hun elsker fisketurer, og svømmer gjerne ørreten i møte Bruker henne primært som kløvhund da hun er sterk og utholden og kan holde det gående hele dagen. upload images free images upload

Jeg er jeger. Jeg har stor mage, men f... heller om jeg har spinkle ankler

Hei Martin Vi hjelper deg selvsagt med dette og du burde kontaktet oss slik at vi kunne fått muligheten Sendte deg en mail nå. mvh www.packrafting.com

OK. Tilbake til tema. Det blir forsøkt antydet at jeg skal ha dårlig samvittighet for å kjøpe nytt utstyr når jeg veier 95 kg. Tross alt vil det ha bedre effekt på km/h på sykkel eller til fots om jeg gikk ned ti kg. Det er selvsagt riktig, forutsatt at vektnedgangen skjer på en sunn måte. Og jeg er enig i at det kan bli litt teit å bruke 20.000 kroner i året på lettere turutstyr uten å gjøre noe for å komme i bedre form. Men på den andre siden ser jeg ikke helt problemet heller. Det forutsetter et litt nærsynt syn på forbruk. La oss si at jeg ikke bruker de 20.000 kronene på turutstyr, men på noe annet? Hva gjør jeg med pengene da? Jeg kan selvsagt legge dem i madrassen, men det gjør jeg jo ikke. La oss si at jeg sparer dem, da skyter jeg de sannsynligvis inn i et globalt indeksfond. Eller, hvis bare kortsiktig sparing, på høyrentekontoen i banken. Uansett blir jo pengene brukt. Alternativt kjøper jeg kanskje en sydenferie til familien, eller vi leier inn tømrer og pusser opp hjemme. Hva er da egentlig verst?

Slik eg forstår det er det sjeldan det vert nytta motgift mot hoggormbitt, så mange/dei fleste dyrlegar ville ikkje hatt motgifta på lager uansett. (Den er dyr og har låg lagringstid.) Det er sjølvsagt alikavel krise for dei som faktisk treng motgifta, men oppmodinga frå i alle fall min dyrlege, er å leve som normalt.

Hei. Interessant lesing fra Kirkpatrick. På min første fjelltur i svensk Lappland juli -81 hadde jeg et veldig rimelig regntøyset plus militærklær. Det regnet i åtte dager, vi bar på telt og mat og kjøkken og jeg og min far var bløte og frøs. Vi hadde en fantastisk vandring over Påreksletten og opp til Padjelanta gjennom Njåtsosvagge. Vi klaret det utmerket. Idag er jeg på min fjerde Goretexjakke. (Mountain Hardwear, Hagløfs stitchjacket og nå en av de rimeligere og lettere tolagsgoretex av Arcteryx) Har fortsatt mine 15 år gamle Berghaus Goretexbukser, vasket og impregnert. De fungerer fortsatt. De ligger mye i sekken. Jeg mener at disse skalljakkene er dyre og oppskrytt. Jeg tenker så her: Selv på sommerfjellet er kombinasjonen regn og vind livsfarlig. Av den grunn har jeg en lett skalljakke og bukse lett tilgjengelig i sekken. Der ligger den. I lett regn går jeg uten selv om jeg blir litt bløt. Bløt er jeg fra før siden jeg selvfølgelig svetter når jeg drasser på en sekk. Men jeg vil kunne ta på meg i tilfelle. Føre jeg gjør det må jeg vurdere om jeg skal fortsette. Når jeg tar på meg min Arcteryxjakke vil jeg bli enda bløtere hvis jeg fortsetter med sekk. Thats a fact. I den situasjonen skulle jeg kunne valgt min svært rimelige regnjakke fra 1981. Inte riktigt like bra, men bra nokk! Og jeg lurer mer og mer over hvorfor jeg ikke gjør det. Jeg ser min Goretexjakke som en miljøbanditt og som noe jeg har mer behov av når jeg går korte turer hjemme og tur uten sekk og kan regulere ventilasjon og glidlås bedre. Med tung sekk så er mye av poenget borte. Vintertid i temperaturer under frysepunktet bruker jeg sjelden Goretex, men bomull eller fleece med windstopper. Puster bedre og holder ute vind. Fryser tett i mindre grad. Men. Aldrig ut på fjellet uten noe som stopper regn eller vind. Men det trenger ikke å være noe veldig dyrt heller. spennende tema!

Snurring er også et fint produkt, men jeg tror ikke det er samme produsent. Snurring inneholder forresten ris i tillegg til kjøtt, flesk og erter, det gjør ikke turistprovianten og det gjorde heller ikke RSP.

Jeg har, med litt undring, fulgt med på debatten. Og jeg mener vel at "sikkerhet" ikke er vurdert tilstrekkelig. Selv drar jeg på en tung jakke, nesten uansett. De to gangene (muligens tre) hvor jeg virkelig har hatt bruk for "tungt utstyr" - Norrøna Trollveggen/Norrøna Recon - har vært midt på sommeren, og i hver fall to av gangene, kom været stor sett uanmeldt. I 3-5 timer med regn og vind i temperatur ned mot 2-3 grader, var jeg glad for det "tunge" utstyret. (Men selv med det, var vi rimelig nedkjølt i hvert fall en gang. Det kunne jeg merke på min bror som var med - ikke helt oppegående, og det manglet litt på de rasjonelle avgjørelsene. Opplevelsen var litt skremmede.)

Det var meget interessant lesestoff, @frwe, vel verdt en utskrift på papir. Ikke akkurat den klareste konklusjonen jeg har sett, men jeg tror jeg kan rusle videre med god samvittighet og uten membran.

Kan det hende at dette handler om noe mer enn at noen kjøper utstyr hyppig? Kan det f.eks handle om at arten Homo sapiens sapiens har lullet seg inn i en forestilling om at bare den får litt mer, så blir alt bra? Og når den faktisk får litt mer, så går det ikke lenge før den tenker at det egentlig hadde vært bedre å ha bare littegranne mer? Og enda mer? En tankerekke som fortsetter ad infinitum, i motsetning til jordas ressurser, som i høyeste grad er begrenset. Folk, som du sier, må få lov å gjøre som de vil. Og påstanden din om at denne graden av hysteri ikke er så framtredende som “vi” vil ha det til, er jeg helt sikker på at du har rett i. Men dette “hysteriet” (som man litt flåsete kaller det) er faktisk en av mange bekker små, og sammen med bekker fra andre “samfunnsområder” begynner det hele å se ut som en stor og skremmende Å. Dette er ikke noe vi uten videre skal "leve med". Dette er en problematikk som må konkretiseres i samfunnsdebatten generelt, og det er helt legitimt at vi starter på Fjellforum.

Dette her er interessant lesestoff.. http://www.andy-kirkpatrick.com/articles/view/the_truth_about_breathable_waterproofs

Utrolig bra jobba med sponserer og organisering!

Bliz sykkelbriller fra xxl (499) husker ikke modell. Kjøpte de i Januar, var knekt før Februar. Sånn går det når man skal fancy briller med bare en tynn plastramme på toppen for å enkelt skifte glass. Kjøpte meg et par Savage gear evil eyes med ramme rundt hele, de virker bombesikre (helt til jeg mister de...).

Du har et poeng. Av to onder velger man det minste (og jeg tror kanskje det ville være turutstyr i dette tilfellet ). Men hvorfor må vi tenke så dikotomt? Hvorfor tenker vi ikke for alvor på det tredje alternativet, som er å ikke velge noenting?

Har border terrier nå, tidligere store hunder som rottweiler og labradorer. Stortrives med denne lille hunden, mye hund i liten kropp. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2766-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2767-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2761-/

    All grunn til å vera skeptisk, ja: http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/albin-9-skulle-bare-aapne-en-kakao-kan-faa-varige-oeyeskader-4124638.html

Enig i dette. Videre vil også det å legge en stein i dørken kunne gjøre skade på duken ved sammenstøt med elvebunn. Man bør ha noe som gir etter oppi båten. En vanntettpose med vann i er et godt alternativ. mvh www.packrafting.com

Høres ut som Lomsdal-Visten?

Har ein bordercollie på rett over året, og ein blandingshund på ca 14. Gamlingen er ikkje med på dei lengste turane lengre, men det er forsåvidt ikkje så mange av dei heller. Ungdommen skal få bli kløvbærar etterkvart.

Økonomien i prosjekter er ikke noe problem. Etter ca ett år er det konkurs så kan de kjøpe seg inn igjen for en brøkdel av utestående og begynne med blanke ark. Vi andre betaler

Da har vi nok bare ulik oppfatning av bevisene. En fremgangsmåte som du beskriver blir det samme som å behandle symptomer i stedet for årsaker. Betennelse i et ledd? Kortisonsprøyte eller veiledning for oppbygning av muskulatur, finne bedre bevegelsesmønstre, finne årsaken til belastningsskaden osv? Begge deler er selvsagt en mulighet, men kortisonsprøyta alene hjelper ikke så mye i det lange løp. Reduksjon av artsdiversitet er ikke noe som kanskje hører framtiden til, det skjer i dag og er i aller høyeste grad målbart. Forståelsen for biologien er i dag mer enn god nok for å se mange uheldige konsekvenser av en reduksjon i diversitet. Du mener det er en bedre løsning å vente til økosystemfunksjoner begynner å dale som følge av at artsredundansen er oppbrukt, for så å bruke teknologi for å opprettholde økosystemfunksjonen mens arter fortsetter å forsvinne og problemet forverres?

Vi hadde selvsagt for lite klær på, midt på sommeren var det ikke helt i tankene.

Jeg ser diskusjonen har utviklet seg til et ganske så overordnet plan og litt bredere betraktninger enn det opprinnelige innlegget. Jeg har derfor flyttet tråden over til forumet "samfunnsdebatt". Forsøk å knytt argumentene deres til førsteposten (trådens tema) slik at det vil få litt større relevans i diskusjonene. Bompenger, elbiler, og globale problemer blir litt søkt når det først var snakk om lette sekker og tunge kropper.

Kanskje dere hadde for lite varme klær under. Jeg har da gått hele dagen (8 -9 timer), med temp. rundt null grader og snøslaps, med mitt pustende regntøy og vært både varm og tørr. Dvs. hendene var våte og kalde, men jeg bar på en hagle. Så det hendte jeg måtte stoppe og varme hendene. Uansett ytterbekledning, så må en ha nok og riktig klær under for å holde seg varm.

Dette understreker egentlig bare poenget i min siste setning. Hvis du f.eks ser på de 5 masseutryddelsene som har vært på jorda har ikke disse skjedd i løpet av tiår/århundrer, men flere årtusener. Likevel bare et glimt i geologisk tidsskala. At forskerne allerede nå har gode beviser for at ting skjer med klimaet og at arter forsvinner med svært høye rater, begge som følge av menneskelige aktiviteter, sier sitt. At vi ikke merker mye akkurat i dag er over hodet ikke noe argument for å lene seg tilbake, spør du meg.

Vis meg forskning og statistikk som viser at engasjement hjelper.

Vi har både Deuter Fox 40 l og Osprey Jib 35 l til barna. Den største forskjellen er polstringen- der er Deuter suverent best. I tillegg har den sidelommer som en vanlig storsekk- det savner vi på Osprey sin. Formen på Deuter synes jeg også er bedre selv om den kanskje foreløpig er litt stor til husets 10-åring (snart 11). Av disse to ville jeg nok gått for Deuter- selv har jeg ikke klart å finne andre sekker til barn som jeg synes ser bedre ut. Bare pass på rygglengden- jo større sekk dess lengre rygg, og det er jo ikke godt å ha for stor sekk heller.

Nå var det jo mer et spørsmål om noen har erfaring med det og om lett regntøy vil fungere bra på norsk høyfjell. Er jakka tett er det jo ikke noe problem med å holde varmen med det man har under. Utrolig hvor godt en ulltrøye og en lett fleece varmer med et vindtett lag utenpå. Man har jo også med seg telt og sovepose så blir man overrasket over skikkelig drittvær er det jo ikke verre enn å slå opp teltet og krype ned i soveposen. På dagsturer har jeg selv som regel alltid med meg en vindsekk i tillegg til litt ekstra klær om jeg startet i lette klær.

det er 2012-utgaven. XXL selger den nye modellen som er 5cm lengre til samme pris.

ja dette er en kjent og kjær diskusjon som det alltid er like vanskelig å ligge unna. For min type turer der jeg vandrer hele dagen velger jeg hverken PU regntøy eller arteryks skallbekledning. Sett bort ifra pris, er det to sider av samme sak for meg (mulig pu er tettere). Når regnet strømmer og timene går, blir jeg våt fra innerst til ytterst uansett. Beskyttelse mot regn bruker jeg derfor mest for å ikke bli nedkjølt. Da bruker jeg poncho, i form av en lett omsydd Helsport fjellduken pro. Den er lett og luftig.

Bør kunne plukkes opp for under 2000kr. Så legger du resten av pengene i optikken og kanskje et forokurs!

Om du ønsker et kongebra speilreflekskamera til liten pris, anbefaler jeg mer enn gjerne Canon 40D. Gammel modell, men svært mye kamera for pengene på bruktmarkedet. Kan dog ikke filme...

Vi har Osprey Jib 35, og jeg har sett på en Deuter Fox: Ingen av disse er dårlig. Jeg har ikke sett på Ace 48, men vi har per dags dato 4 Osprey:er som vi er fornøyde med. Min opplevelse er at de er 'moderne i utførendet', dvs ikke de tykkeste materialet, de tykkeste reimene etc, men et klart fornuftig valg for de fleste.

Hey guys, finn.no Dere anklager folk for å være bruk og kast uten engang å ta stilling til bruktmarkedet. Det er litt slemt gjort... Man kaster da ikke dyrt friluftsutstyr som enda fungerer når det er verdt mye penger på bruktmarkedet.

Hei! Vi er en liten gjeng (3-6) rimelig ferske klatrere fra Sandnes, som har lyst på en telttur i sommer. Vi er mest sugne på å dra litt sørover, og er ute etter et sted hvor vi kan campe i telt så nær et klatrefelt eller to som mulig. Vi befinner oss (dessverre, kanskje) for øyeblikket bare rundt grad 4 til 6- og klatrer kun boltede ruter. Naturlig blir for skummelt for oss. Er det noen som umiddelbart kom på et sted eller to vi bare absolutt bør sjekke ut når de hørte dette? Noen som har noen linker? Alt fra Kragerø til Bergen er egentlig interessant, men som sagt - vi hadde helst sett for oss en biltur sørover. Kjipt å måtte kjøpe alt som er utgitt av førere for å finne et cragg eller to, hehe. Da er det bedre med litt konkrete tips, slik at det kan holde med én. Kom med tips - alt mottas med takk!

Jeg har akkurat gått ned 30kg, men må innrømme skuldrene får minst like vondt av en tung sekk nå som før. Kanskje faktisk litt værre siden mye padding har forsvunnet. Bortsett fra det føles selvfølgelig de kiloene deilig å være kvitt!

Gå ned i vekt og redusere vektea på sekken? Helt i orden. Gå ned i vekt uten å gjøre noe med sekken? Helt i orden. Blåse i kroppsvekta men kappe tannbørsten for å spare vekt? Litt mer forunderlig prioritering. For hva er argumentene man alltid hører for lettpakking? Få en bedre turopplevelse, muligheten til å gå lengre/lettere, ikke bli like sliten, ikke slite ut ledd og muskler i like stor grad osv. Og alt dette uten at noe går på stor bekostning av komfort. Helt topp, men hva gjør mest utslag på turopplevelsen? En kappet tannbørste eller 5kg mindre rundt midjen? Slik jeg forstår trådstarter er det dette som settes spørsmålstegn ved, og der er jeg enig. Spesielt når reduksjonen i sekkevekt går direkte ut over sikkerhet.

Hvorfor ikke redusere vekten begge steder da?

Nå vil jeg ikke sammenligne vekt i sekk og vekt på kropp... Det er to vidt forskjellige problemstillinger. Men ja, det er absolutt fordelaktig å gå ned i vekt om man som meg, har for mye å drasse på i utgangspunktet. Men har man f.eks. problemer med rygg og eller knær, så hjelper det ikke på noen som helst måte å pakke tungt. Jeg har selv et lite prosjekt hvor jeg skal halvere vekten på sekken i forhold til fjorårets ukestur. Det ser ut til å gå ganske bra. Men da er jeg fortsatt oppe på 16-17kg, noe som sier litt om hvor dårlig jeg pakket den gang

Jeg vil tro at de fleste kjenner seg igjen i overnevnte argumentasjon. Hvert fall gjør jeg det. En tur starter ofte med drømmer og et godt sted for meg å drømme er å skrive pakkliste. Så sitter jeg på i følge min kone, rommet mitt og vurderer; kan jeg spare litt vekt ved å kutte ut den tykke gode genseren, og klarer jeg meg ikke med 1 liter bensin - det finnes jo ved. Joda, jeg har falt for fristelsen. En flott varm dag på Hardangervidda for noen år siden. Jeg hadde gått langt og tungt, og siden jeg var trett og lei droppet jeg alt utstyr da jeg gikk opp på et høyt platå for å fiske der om natta. Antrekk: Suspensorium og stråhatt, fluestang og håv Jo, jeg overlevde men var fra da av vaksinert. Etter min mening er den største feilen vi gjør i planleggingsfasen er at vi sitter inne og gjør det. Det knitrer fra peisen, og kona inviterer på kaffe og nybakte wienerbrød. Glem å skrive pakkliste da, glem tanken å dropp genseren. Vent til en dag det regner, vinden uler og temperaturen daler mot nullpunktet. Da er den rette tid kommet.til å gå ut på terassen i kortbukse og planlegge, og ikke glemme at de 4 årstider hører høyfjellet til - selv midt på sommeren..

Her er en liten rapport og noen bilder om min første tur alene på fjellet. Turen hadde vært "planlagt" i noen uker som en følge av nyinnkjøpt sekk, telt, sovepose, liggeunderlag, primus og alt annet som hører med til en slik tur. Planen var at dersom været var brukbart, skulle turen gå fra lørdag til mandag. Og snakk om flaks; været startet brukbart og endte helt fantastisk. Etter mye om og men fikk alt plass i sekken, og siden det var min første tur måtte jeg også ta med speilreflekskamera, men det blir nok ikke med neste gang. Etter en kjapp tur innom et familieselskap kjørte jeg mot Søvikdal i Sykkylven, en kjøretur på hele 15 minutt. Deretter tok jeg beina fatt og la kursen oppover mot turens mål: Løsetvatnet som ligger på ca 250 moh. Etter rundt 40 minutt var jeg fremme ved vannet, men målet var ikke nådd enda, for jeg ville gå halvveis rundt vannet. Etter 15 minytter kom jeg til stedet som jeg hadde sett for meg når jeg planla turen, og det viste det seg at området var perfekt både til telting og fisking! Jeg satt fra meg sekken og satte opp teltet. Det tok kanskje 5 minutter før teltet var plassert og godt festet til skogbunnen. Jeg pakket ut av sekken og prøvde å organisere det ligg i teltet. Det gikk så som så. Deretter var det ut med fiskestanga; På det første kastet ble det full klaff, i hvert fall nesten. Ørreten, som jeg tipper var rundt 200g, falt av på vei inn. Men det var bare moro, for nå hadde jeg virkelig håp for fiskingen videre. Jeg kastet ut spinneren på nytt, og på nytt, og på nytt, og på nytt kanskje 50 ganger i alle mulige retninger. Uten et napp. jeg byttet til wobbler uten resultat. Greit nok tenkte jeg, for kvelden var enda ung. Etter fiskingen var det tid for mat, og siden fisken foreløpig uteble måtte jeg ty til Real Turmat av typen storfegryte. Det var overraskende godt, om ikke litt for salt. Maten ble spist i teltet. Litt senere på kvelden var det tid for mer fisking, men ørreten glimret igjen med sitt fravær. Det er selvfølgelig kjedelig, men ingen krise. Jeg rundt av fiskingen i 22-tiden, og resten av kvelden ble brukt på å slappe av med en bok og sjokolade i teltet. Jeg våknet i 07-tiden og kjente at jeg ikke kom til å få sove noe mer; Fuglene sang og fiskene hoppet i vannet bare noen meter fra teltet. Jeg kastet meg over noen brødskiver og leste videre på boken i en times tid før jeg stod opp. Solen stekte på himmelen og temperaturen var kanskje rundt 20 grader i skyggen. Jeg gikk en runde rundt vannet for å se om der var noe interessant, og det viste seg at det var flere som var på velttur, dog på andre siden av vannet. Når klokken nærmet seg 16 bestemte jeg meg for å bruke tiden før middag på en topptur til Sandvikshornet, som med sine 876 moh gir en fantastisk utsikt. Jeg brukte kanskje i overkant av en time opp. Det største problemet var varmet, og siden det ikke er noen mulighet for å fylle på vann på vei opp ble det med den ene flaska. Toppen av sandvikshornet Et overblikk over Løsetvatnet på vei opp. Du kan så vidt se en rød sirkel der teltet var plassert. Fantastisk vær på toppen også, dessverre var det så vidt en vindpust. En brøkdel av den fantastiske utsikten. Når jeg kom ned fra toppen var det på tide med middag. Denne gangen ble det Real Turmat type Pasta Provence. Rett etter middag satte jeg kursen mot andre siden av vannet, for nå var jeg nesten desperat etter fisk. Og fisk ble det; I løpet av en times tid fikk jeg fire små ørreter, men tre av de var brukbare til kveldsmat. Jeg gikk tilbake til teltet og fyre opp primusen. Ørreten ble stekt sammen med potetskiver og krydder, og det ble en veldig god kveldsmat. Når jeg tok kveld i 23-tiden var det godt å få lagt seg i soveposen. Når jeg våknet dagen etterpå ble det noen brødskiver og litt fisking før jeg tok av ytterteltet. Jeg fisket videre mens det tørket, men selvfølgelig uten å få napp. Jeg pakket etter hvert sammen resten av teltet, og utrolig nok fikk alt plass i sekken denne gangen også. Jeg brukte knappe 45 minutter på veien ned, og var godt fornøyd med både meg selv og turen. For dette skal jeg gjøre igjen!

Jeg kommer akkurat tilbake fra en tur på Venabygdfjellet ved Ringebu hvor jeg har tilbrakt noen dager i telt med mine døtre på 3 og 5 år, dette er ett fjellområde som er veldig barnevennlig med mange små eventyrturer.

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!

Skalljakka bør stå i stil til vekta på sekken(ja, dette kan fort bli et paradoks, men..) Har du en tung sekk, og du ender opp med å gå i regnvær i mange dager, vil en tynn skalljakke slites hull i langt fortere enn en solid en. Men dersom du pakker lett i utgangspunktet, er det lite som tilsier at en lett skalljakke er noe dårligere enn en kraftig en. Det er nå mine 2 øre.

Jeg har en Boxer på litt over 2 år

Klart jeg varsler når det er gitt fellingstilatelse.

Selv (eller, hos han far) så har jeg en Irsk Setter som lyder navnet Rikko og runder i disse dager 4år. Var tiltenkt jakt men diverse omstendigheter har gjort at dette bare er en turkamerat og ikke jaktkamerat... Etter noen fjellturer med han nå så er jeg og vi andre som har han med oss blitt lei av å bære maten hans så nå står kløv for tur på innkjøpslisten. For meg var det aldri tvil om hvilken hunderase jeg skulle ha, Irsk setter var eneste alternativ både mtp stamina'n deres men også (og kanskje mest vektbelagt) utseende deres. Det er rett og slett nydelige skapninger. Legger ved et lite bilde fra 17.mai for 2 år siden av Rikko

Holdbarhetsdatoen er til evig tid og innholdet i RSP er Rester av Sprengt Personell Usansynlig godt stekt i steikepanna med potetmos til...men du driter ikke på et par dager etterpå...