Skaaningen

Da er jeg på buksejakt til min kone Hun er bredere enn mange damer om lårene og rompa. Hun er skikkelig frossen, og svetter bra når hun går på ski. Det gjør de meste av klær for ski/vinter til en utfordring. For overkroppen varierer hun ullnetting, flere lager ull, og deretter et vindlag (enten bomullsanorakk eller tex). Det jeg tror hun burde ha for beina er: * Variasjoner av ull/netting nærmest kroppen * Plass for en ANNA fra forsvaret INNENFOR vindlag (hun går ikke så fort på ski) * En vid bukse i bomull(s-blandning) som vindlag Noen forslag på slik vid bukse, i størrelse dame XL eller XXL? Vill ikke ha en for tynne ungdomer

Nei, kansje kunne prøvd (om jeg tenkt tanken). Hullet blev på innsiden av den bøyle som holder beinet intill tanken. Dessverre avlivet jeg det skade dyret

Hei, har noen funnit en ultimat transporteske for Primus Omnifuel? Tenker på en som tåler en forsiktig støt. Spesifikt, noen som vet hvilken Peli Microcase som passer? Ideellt vil jeg ha boks som jeg kan bruke til Omnifuel med slange/pumpe, samt evt et par ekstra briller. Slangen får ikke bøyes sønder.

Har hatt gleden av en Høvik Verk 210, men her er en ting å huske på: Den har lange bein, som tåler en trøkk. Min erfaring var dessverre at de tålte en så hard trøkk, at de tog hull i selve parafintanken. Dette klart jeg ikke å reparere. Siden jeg fikk tak på en ubrukt Høvik verk 210, så kan jeg rapportere litt til: Den leverertes orginal i en stål-eske med farver litt liknende den orginale spritkannen. Denne på bilden oven er lik den jeg fikk i boksen. I bokesen låg det to rensenåler i pappirfuteraler, samt en enkel trykket instruks. Tror (men usikker) at det å låg med en liten tube med noe fett til geite-skinn-pakkingen. Det fantes en mann på Nittedal som hade et restparti ubrukte Høvik 210, og det var der jeg fikk kjøpt min. Vet ikke om han fortsatt er på Finn. Ellers, dersom jeg husker riktig fra andre primus-forum: Høvik 210 er tillvirket på lisens. Modellen anses av deler av primus-verlden være 'verdens beste primus', da den har minimalt med rørlige deler, tar lite plass, og har vart med og virket bra på Everest. Den jeg kjøpte virket perfekt fra dag 1, tills den kort tid deretter møte sitt øde

Idag prøvde jeg ryggsekk med Grenland og oljefrakk med delvis Barbour, og noe Filson. 30 minutter i østlands høstregn: * Siden Barbour har vart lettest å jobbe med, så blev det mest av det, og der legger seg vannet på tøyet som perler. * Siden Filson var litt vanskligere er det mer ujevnt. Der det blev tyckt med Filson blev det perler, og der ikke... ja det søk tøyet tak i. * Siden det er vanskelig å få nokk Grenland (riktig nokk på annet materiale), så perlede seg ikke vannet her.

Enig. Jeg bruker en oljefrakk som vind/vann-lag, og mer eller mindre ull under. Man holder en behaglig temperatur, och blir ikke svett og klam.

Hei, har ikke prøvd den. Det andre jeg bruker er dobbel Ventile; det impregnerer jeg ikke i det hele tatt, men bruker det på tørre eller kalde dager. Går bra i regn, men siden ytterlaget Ventile tar ti seg vann, så blir den tung i mye regn, over tid. Leser akkurat at Nikwax Cottot Proof er en DWR. Jeg kan ikke se hvilken type, så kan ikke ha en åsikt om det. Noen annen?

Da har jeg en odde utstyrserfaring å dele: Forskellene mellom Filson voks, Greenland voks, og Barbour voks brukt på bomull Jeg bruker helst 'lite plastige' materialer, og da er voks en del av dietten for tyger. Jeg har nylig arbeided in Fjellrevens grønnlandsvoks, Filsons voks, og Barbour's voks. Her er mine erfaringer: 1. Tørkeskapet er din beste venn! Du trenger ikke å smelte voks, eller bruker hårføner, dersom du kan henge en ting som skal vokses i et tørkekeskap noen minutter. 2. Grenland voks: Blir ganske hardt nårt man bruker mye a det. Smelter godt in. Helt matt yta. Smelter inn i tyget ved varme fra hårføner. Ganska hardt å arbeide med; vokset kommer i fen hard form som man rubber mot tøyet. Grunnet hardheten er det lett å bruke lite Grenland voks: Man må jobbe en del før å flytte voks fra den harde biten det kommer som til tøyet. 3. Filsons voks: Ikke så lett å arbeide med, da hårføner ikke smeltet det enkelt. Heller ikke tørkeskap smeltet det enkelt, men det kom seg. Brukte en svamp før å flytte voks fra boks til tøy. Sannsynligen må man (bør man?) smelte vokset i vannbad først. Tøyet behandlet med dette såg vel mest 'patinert' ut av de tre. Skal man se røff, brukt, og litt ujevn ut er Filson definitivt tingen Ting vokset med Filsons voks opplevde jeg som mer stivt enn de andre to. 4. Barbours voks: Lettarbeidet. Ytan på tyget ble vesentlig blankere enn for de andre to. Tenk litt mot blank lær som sen er nedmattet med extra fint sandpappir. Tøyet er mykere enn med de andre to syns jeg. Rett fra kilden er Grenland hardest, deretter Filson, deretter Barbour. Følelseassosiasjoner jeg får er: Grenland - for deg som vill ha voks men ikke ønsker at det skal synes Filson - for en bad ass tommerhogger som spiser grantre til frokost. Motorsagen henger over akseln, og det finns ingen tøffere. Nyvoksede ting kan stå opp. Barbour: Like bra til Aker brygge, som til oljefrakken du har på deg for å skydde dressen når du skal på konfirmasjon. Fyller sikkert sin funksjon. Så til tidsbruk: Å vokse bomull ordentlig tar tid. Jeg har vokset en oljefrakk og noen ryggsekker. Etter at jeg oppdaget at tørkeskapet er vokserens venn går det vesentlig raskere. Jeg smelter inget voks på forhånd, og jeg bruker ingen hårføner. Bare rett på med voks ved hjelp av en svamp (for de to mindre harde), og deretter en tur i tørkeskapet på kansje 7 minutter. Jeg har p.t. ingen jamførelsedata på voksene i bruk. Jeg har brukt alle tidligere før å gi motstandsyktighet mot regn, men jeg har ingen kvantifiserte data. Plaggene matcher ikke GTX for lang tids bruk i mye vær, og har heller ikke GTX sin lave vekt. Men: Det er en spesiell følelse å vite at jeg ikke bidrar til plastens slit og sleng, eller PFTE i naturen. Grunnet tykkere tøy, så tåler tingene en trøkk. Man kan lage det selv, og det ser bare ut som man har fått en erfaring til i livet. Men: Dette er mer for skog og terreng og dagsturer: Jeg hade brukt modernere materialer for lange turer, der vekt og volum spiller større rolle. God tur og beklager snorsken.

Hei og takk Tessatroll! Mange sekker idag syns jeg er litt tynne i materialet; denne å. Har du noen erfaring av større damesekker som er litt tykkere i materialet?

Ok alle, tusen takk for svar! 🙂 Det blir diverse butikker for prøving. Kamet: Virker som den er erstattet med annet. Evt er det Diran idag. Helium: Mye letter enn de andre. Må føle litt på materialet Telemark lady: Noe tung? Helsport: Må se på den Deva: Skal se på den, finns i XS flere størrelser Løwe Alpin: Ikke så lett å få prøvd i den større Oslo-gryta? I tillegg Xena

Hei, nå må en man som har alt til seg selv tenke på hun dattre, som skal ha en ordentlig sekk for lengre turer. Jeg vet mye om 'mannesekker', men dette med sekk til dame var ikke enkelt. Noen som kan sette meg på sporet etter en sekk for dette bruket: Må-krav Kort dame, 64 cm, idag ung (hun blir nog ikke så mye lengre, er ungdom idag) 55-65 liter (=større sekk). Skal kunne få med seg liggunderlag (setter man det fortsatt utenpå sekken??? Selv bruker jeg en diger Norrøna Recon pack, men ingen erfaring av dagens tankemåter) Slitesterk, men ikke altfor tung. (Det utelukker for mange lommer.). Sekken skal ha en livslengde på mange år. Innser at her blir det en kompromisse. Jeg vil ikke at sekken skal bli ødelagd dersom man går mellom greiner, men trenger heller ikke full 'militærklasse'. Stabilt hoftebelte, slik at det faktisk gjører nytte når man bærer noen kilo. Ting som er bra å ha: En lett tilgjengelig lomme til vannflaske En lomme for godteri etc som kan åpnes utenifra Evt vil sekken bli brukt når man går opp ett berg med randonee-ski, eller på fjellskitur. Da kan det være fint å kunne feste to ski på utsida av sekken. Dog har hun mindre topptursekk med feste for ski, så det er ikke ndvendig. Pris er ikke så viktig, dersom sekken har lang livslengde. Noen som har lyst å sette meg på sporet her?

Har denne buksa. Dersom du finner en brukt, sjekk: Gamasjer. Disse slits og tåler ikke helt slalom støvler. Glidlås langs ben. Ikke helt bra sydd på mitt eksemplar, men handterbart. Ellers en fenomenal bokse.

@KristianS Det finns rikig nokk mange dyktige selgere. Min kones opplevelse av akkurat denne var at han ønsket selge mest mulig. @KristianS Dersom bindningen har gåfunksjon som tar 55 grader i vertikalplanet, trenger man da i tillegg en støvel som har gåfunksjon? Ellers takk for flere faktarike svar :-)

Julenissen har sent en hint om at han og min kone mener at jeg skal få et par randonee-ski, til min store glede. Min kone har i tillegg vart i samtale med en rådgjiver, førlåt, jeg mener selger, som mente at det var viktig at støvveln min har så kalt gåfunksjon. Siden jeg en gang lyttet på rådgjiver-trening, så er jeg naturlig skeptisk, og ber om litt råd: Jeg kommer å få et par Head Cyclic randonee-ski, med en binding som passer helt vanlige slalomsko. Bindningen kan slippe opp hælen, merke 'Marker' om det betyder noe. Jeg har hva jeg mener er gode - men store og tunge - slalomsko fra før, og jeg er till tross før alder bland de bedre i bakken. Jeg forventer meg relativt få turer, men vil då i all hovesak gå oppøver, og ikke så veldig mye bortøver. Tror jeg. Typisk bruk vil være en uke i Hemsedal eller i Trysil. Jeg har tilgang til vanlige slalomski, og greie fjellski som jeg bruker på hytte-til-hytte. Med randonee-skidene vil jeg prøve å holde trinn med min sønn på 14. Så då er spørsmålet: Når er det en fordel med støvler som har 'gå-funksjon'? Finns det noen måte å si noe om hva fordelen er vert, om man jemfører med hva nu en støvvel med gå-funksjon koster?

Onsdag - Det er ju så fint vær, men vi jobber ju - Du, vi pakker etter jobbet I morgen! Kjør til utfartsparkeringen ved Solli gård (Asker commune), så sykkler vi til Asdøltjern! Torsdag 1800 - nå pakker vi 1900 - nå drar vi, men plukker opp pizza I Asker på veien; ellers blir det for lavt blodsukker 1945 - Solli, parkering, omlastning Det er Ganske mørkt nå I Oktober ved denne tiden. Takk og lov for sykkellys. Barna dro I forveien for fisking, vi to voksne tok det mye roligere. 2030 - ved Myggheim, begynner nedferd mot Asdølstjern. Dette er ruglete! Litt senere er vi fremme, og møts av at en annen familie har tent bål ved teltplassen. Kjempehyggelig! Dårlig fiskelykke, eller retter sagt - ingen alls Rolig natt I lavvo, vokner tidlig, russler hjem - og ved 1145 er jeg på jobben igjen! Så enkelt det kan gjøres. Så lite man egentlig trenger før å ha det fint. Så vakker virkeligheten er på høsten.