Alene eller sammen med flere på tur?

[SiriTyb]

Hva liker du best? Hva er pluss/minus med å være alene, kontra sammen med flere?

 

Skal nå for første gang på tur med flere. Og herrlighet så mye venting. Og diskutering. Og venting.

 

Men hyggelig å ha noen å prate med i kveldinga da. 

[Bjørn J]

Jeg trives godt alene, men to gode venner kan være veldig trivelig, det er alltid hyggelig å ha noen å dele opplevelser med.
Tre stykker er ofte en dårlig idé, det blir lett to mot en. Flere enn tre er en gruppetur, da trives jeg ikke.

[Truant76]

Aldri vært på alenetur, stort sett 4-6 gode venner. Fungerer alltid bra, felles enighet om at den svakeste dikterer tempo, har denne fått nok slår vi leir. Noen liker fisking mens andre liker å gå turer så vi reiser alltid til steder som passer begge interesser, og dette gjør at vi også får timevis med pauser fra hverandre. Men alle må ha eget telt bortsett fra meg og fruen.

[foroll]

Foretrekker definitivt alene, ihvertfall på langturer. Har aldri utfordringer med å ha det trivelig alene, og liker å styre ting selv. Fjellturer er som regel ferien min, og da er det godt å ta en ferie fra å forholde seg til andre. Finner jeg idyllvannet og vil bli tre dager gjør jeg det. Vil jeg peise på for å komme til vannet langt unna, selv om været er dritt, og sekken er tung, så gjør jeg det. Vil jeg stå opp 6 og begynne dagsmarsjen gjør jeg det, vil jeg drøye til 14 gjør jeg det. Jeg trenger ikke planlegge løypa på forhånd og kan endre underveis. I alt føler jeg at jeg finner roen på en helt annen måte alene. Den villmarksroen når du glemmer hverdagslige ting, slutter å se på klokka og bare er tilstede i naturen. Dagene glir i ett. 

Det er kanskje litt tilfeldigheter som har gjort det sånn siden jeg ikke kjenner mange turinteresserte. Det hadde blitt få turer om jeg ikke ville dra alene. 

Når det er sagt har jeg hatt mange flotte turer med andre, for eksempel min far, som får være med på de fleste turer hvis han har tid. Men turer med andre begrenser jeg gjerne til helgeturer. Langturene skal jeg ha for meg sjøl. 

[Gittiamo]

Korte dagsturer er jeg oftest på alene. Liker det. Må ha en menneskelig detox innimellom. 

Men turer over lengre tid vil jeg med andre. Digger å kunne dele flotte naturopplevelser med andre. 

[Prebb]

1 time siden, Gittiamo skrev:

Korte dagsturer er jeg oftest på alene. Liker det. Må ha en menneskelig detox innimellom. 

Men turer over lengre tid vil jeg med andre. Digger å kunne dele flotte naturopplevelser med andre. 

Akkurat slik har jeg det også. Dagsturer alene er balsam for sjelen, men lengre turer uten noen å dele opplevelsen med er ikke like kjekt. Jeg synes det er spesielt viktig for meg å være i selskap når det går litt trått. Å ha noen å mimre om turen med i etterkant er nesten like kjekt som turplanleggingen...

[+Kristian V.]

Dagsturer går fint alene, men overnattingsturer er det fint med selskap, både for arbeidsfordeling i camp(særlig vinter) og selskapet når man roer ned for kvelden. Men er som regel er jeg alene på tur uansett, så da kan man planlegge, ta pauser, avvike fra planer og stier og elles gjøre som man vil

Men å finne "den perfekte turvenn" hadde jo vært kjekt det 

[Shun]

Jeg trives godt alene, men liker selskap på overnattingsturer. Jeg er ofte den som tar initiativ og planlegger, så turen blir ofte sånn jeg har tenkt meg.
Hadde vært hyggelig med turselskap som også dro litt.
Men; jeg går heller alene enn med turselskap som skravler gnagsår i ørene på meg og skremmer vekk naturopplevelsen.

Endret 19. mai 2019 av Shun

[+virrma]

Som 100% alenemor får jeg få turer helt alene. Jeg nyter det når muligheten byr seg, men det er kanskje snakk om en helg eller to i året. Ellers er de fleste turer alene med datteren min, innimellom også med venner. Venneturer er stort sett alltid det vi kaller koseturer, i alle fall hvis det skal være med barn på min datters alder. Alene (dvs bare oss to) har vi gode rutiner og kan gå reale turer på opp mot to uker med veldig mye gåing. Andre ganger er det fint med rolige turdager. 

[+Bjarne H.S.]

Alene gir meg de beste naturopplevelsene og jeg kommer tettest på naturen. Trivelig med selskap på tur, men da har alle i mitt turfølge eget utstyr. Da er det mulighet for å stikke avgårde på egenhånd skulle man ønske det.

[Hege P.]

Jeg trives best alene på tur. Fri til å endre planer, tempo og mål etter behov og uten debatt.

[Terka]

Litt som Ole Brum, ja takk begge deler?

Soloturer er godt for å klarne hodet, kjenne på tryggheten av å klare seg selv, og virkelig føle seg nær elementene/naturen.

 

På de litt mer krevende turene er jeg selektiv ift hvem jeg tar dem med, ut fra turpartners kompetanse/erfaring og det å vite at vi er trygge på hverandre og kan trivdes sammen under variable forhold og ulike beslutninger underveis.

 

Sosiale turer, f.eks. med folk her fra forumet eller venners venner, legger til dimensjonen å bli kjent med nye mennesker, som kanskje gir meg nye perspektiver på ting med sine erfaringer og preferanser. Og mulighet for mye humor og latter.

 

Koseturer med kidsa. Fanatisk gøy å oppleve deres trivsel og mestringsfølelse i naturen.

 

Er nok litt avhengig av to førstnevnte for at "turlysten" skal opprettholdes.

 

Endret 21. mai 2019 av Terka

[Gjest]

Aktiviteter med litt herjing gjøres best sammen med andre. Som toppturer på ski, kiting, padling i elv osv, men om jeg vil nærmere naturen så må jeg på tur alene.

Når jeg er alene på fisketur, kan jeg gjerne bruke fire timer på å luske rundt en kulp hvor jeg har sett at det står en svær ørret. Sammen med andre blir den samme kulpen avfisket med fem kast, og så videre til neste sted hvor det brennes bål og kokes kaffe. Padleturer alene er stillere og mer i kontakt med naturen enn de med venner. Jakta blir mer intens når man går alene.

[+Marius Engelsen]

Skal man på tur i gruppe, synes jeg det fungerer bra hvis folk klarer seg litt selv også. At man er litt på «sin tur» sammen med andre. Man må ikke nødvendigvis alltid stå opp og legge seg samtidig hver dag og sove i samme telt, selv om man forflytter seg samtidig. Men bli gjerne enige om rute på forhånd og tegn den inn på kartet - så slipper man å kverulere på veivalg ved hvert kryss underveis.

Du nevner at det blir mye venting @SiriTyb. Det blir enklere om man avtaler «ferdig pakket kl 11», eller «ferdig spist og klar i kajakken kl 16», enn om man avtaler «begynner å pakke leir etter frokost». Ved sistnevnte avtale vet man aldri når man er klar, og noen må vente lenge. I fint vær og hvis man har god tid er det kanskje bare deilig å vente litt?

Avtal gjerne hvor ofte man skal stoppe, og prøv å unngå ett stopp hvert 5. minutt på den måten. Ta heller første korte stopp etter 15 minutter, så ett stopp i halvtimen eller timen (hva som passer dere best).

Er man bare noen få godt kjente på tur trengs det lite planlegging syns jeg. Da går ting bare «som vanlig».

[DenGladeVandrer]

Går for det meste alene. Veldig hyggelig med følge, men når jeg er alene slipper jeg "subbe" for å ikke gå fra andre (liker å gå fort).

Jeg elsker å gå off-piste.. gjennom busk og kratt  og i ulendt terreng.. krabbe oppover skråninger..... ikke alle som liker det.

Jeg må ikke stoppe å ta pauser når jeg egentlig vil gå. 

Jeg kan starte å gå når jeg vil (jeg er A-menneske)... kjipt å vente til kl 10/11 med å starte.

 

Endret 15. august 2019 av Egrab

[Fotogubbe]

Er mye alene på tur, med de fordeler og ulemper det er.

• Man har ingen å dele opplevelsen med, ingen å spille kort med, heller ingen å fortelle skrøner til når det blir litt for mange drammer...
• Hvis man trives i eget selskap er det flott å være alene også

Edit: Skulle noe uforusett helsemessig skje, som beinbrudd eller andre ting, er det en stor fordel og være to eller flere. 

Endret 15. august 2019 av Fotogubbe
Ny setning

[Tor-Erik-L-77]

Den store forskjellen mellom å dra alene kontra med flere er forutsetningene. Drar man alene så er det jo ingen andre hensyn å ta og du kan selv bestemme hvor langt du går, hvor du går, hvor du camper og hva du gjør i camp.

Er man flere så må det jo tas flere hensyn, klarer man ikke det så bør man heller ikke dra med flere på tur mener jeg. 

Så fremt man planlegger turen når man er fler på en fleksibel måte så tror jeg selve turen også blir bra. Dvs at det er rom for å prioritere flere aktiviteter fordelt på personene som er med. Dvs å tilpasse etapper og camp plasser på en fornuftig måte slik at det gir rom til å utøve forskjellige ting. Da kan noen fiske mens andre tar en topptur og noen kanskje slapper av og leser en god bok. Da får også alle litt alene tid hver for seg noe som ofte kan være med på å senke det generelle konflikt nivået som kan oppstå hvis man er sammen med mange på en tur over en lengre periode.

[Imp]

Blir veldig sjelden turer alene siden barna er hos meg fulltid. Men de gangene jeg har mulighet, er det tur som prioriteres. En gang alene, en gang med en venninne. Begge deler er fint, det kommer jo litt an på humør og dagsform.😊

Men skal jeg på lengre turer med overnatting er jo ungene med. Da er det kos å dra med andre familier, gjerne andre mødre som er alene (fordi det er lite kos med par som krangler), og barna får flere lekekamerater. 

Samt andre ganger igjen har vi det best bare oss tre. Og ungene etterlyser slike turer. 

 

Noen skriver at man får de beste naturopplevelsene alene. Mon det? Ja, roen og tilstedeværelsen blir en helt annen når man er alene. 

Men denne nysgjerrigheten og iveren hos barn som vil forstå og lære om naturen, er skjerpende og ekstremt givende og gøy for oss voksne. Masse spørsmål man må svare på. Hvorfor ditt hvorfor datt. Og så kommer en tiur og så blir alle veldig opprømt. Man møter en fersk bjørnebæsj og da blir tur med barn snudd helt på hodet.

Barns turglede er veldig flott å være vitne til. 

Endret 15. august 2019 av Imp

[In reach]

For meg. Alle turer har sin verdi. 

 

- Med barna. Lære de opp, se friluftsgleden i dem. Lære dem opp, se at de får fisk, og koser seg. Tilrettelegger turen for dem. 

- Med kona: Supert, vi utfyller hverandre på tur. Hun er flink på leir, mat og samhold. Samtidig som hun er sterk og aldri klager. 

Fint å være kjærester på tur. 

-Med kompiser, fellesskap og samhold. Kompromiss og gøyalt. Men ofte tilrettelegger. 

Med kompiser:

Fyllatur...det kan jeg. 

Hardcore fisking og jakt. Det kan jeg. 

Skitur, med kompis. Det kan jeg. 

 

Men...som regel med andre så setter jeg dem før meg selv. Vil at de skal ha e fin tur.

Soloturer bare meg, er noe eget. Trenger ikke ta hensyn til noen. Kan gå så hardt og så langt jeg bare vil, eller ikke vil. Kan gjøre hva jeg vil. Alle utfordringer, avgjørelser og problemer er mine (spesielt vinterstid) . Får også tid til å drøfte, tenke over liv og livet alene. 

Jo flere turer med andre, mer behov har jeg for egoturer. 

 

Endret 17. august 2019 av In reach