Vinnerliste

Selja Kloster Tatt med iPhone XR.

Nå innser jeg at jeg sporer denne tråden helt av, men det får være. Jeg har tenkt på det samme etter å ha vært i USA i seks måneder. Her er det jo nettopp det @humbug skriver om og det funker forholdsvis bra. Minuset er at frihetsfølelsen er begrenset i forhold til Norge. I min "lokale skog" White mountain national forest kan du campe hvor du vil, men så og så langt unna elver, stier og ikke over tregrensa. Det er tilrettelagte leirsteder rundt omkring og det er godt skiltet ift hva som er lov og ikke lov (f eks når du går inn i verneområder, så er det et skilt med tydelig info om hva du kan gjøre og ikke gjøre her, det samme gjelder når du går ut av verneområdet igjen). Pluss er at slitasjen på naturen er LANGT mindre. Folk holder seg på stiene og lager ikke nye campsteder i hytt og pine (lurer på om det er litt kulturelt, de har bare mer respekt for rangere og regler kanskje?). Det er langt flere teltplasser enn de som er avmerket på kartet, forskjellen er at folk ser ut til å ha langt mer respekt for naturen og å holde seg til de allerede oppretta plassene. Jeg liker det i grunn veldig godt selv, som en person som elsker skog, gammelskog og urørt natur så ser jeg klare fordeler med å gjøre det på denne måten selv om min personlige frihet selvfølgelig blir noe begrensa. MErker at jeg egentlig ikke bryr meg om leirplassen er her eller der så lenge jeg får være ute i den flotte naturen. Sånn blir det når vi er mange om plassen, jeg tror vi i Norge skal tenke og svært godt om før vi bygger ut hele landet vårt med fine hyttetomter, vindkraft og praktiske veier. Det betyr at trafikken på den naturen vi har blir så høy at vi kanskje må innføre sånne regler.

Velkommen i klubben! Vi har laget stort sett alt av lunch, middager og kaffe på en av mine i 14 strake dager nuh...

Oppsynet i Femundsmarka er orientert. Det anmeldes!

Jeg tror det er et livsfarlig å legge inn på et spor som uthuler allemannsretten.

Gratis er selvsagt bra, men uten inntekter forsvinner kanskje disse rangerene og en del av vedlikehold av stier og skilting osv også. Regner med de får statstøtte av noe slag, men også bruker inntektene sine til drift, lønninger og vedlikehold. Jeg hadde ikke hatt noe i mot et "amerikansk opplegg" på flere av de høytraffikerte stedene her til lands, der man måtte betalt for en tillatelse for å dra på tur. Ingen har vel så hastverk at man ikke kan vente en halvtime eller to for å betale, lese regler eller se en kort infovideo osv for å slippe ut i marka. Har sett flere videoer på youtube fra turfolk som viser dette amerikanske systemet i praksis og det ser ut til å fungere veldig godt. Er jo veldig kjekt for de som er nye innen friluftsliv når alt er tillrettelagt og man vet hvor alt av teltplasser langs ruta er osv. Eller for de som bare vil ut i marka uten å måtte planlegge hele ruta selv eller måtte lete etter teltplasser. Men jeg er for begge deler, noen steder som er åpne og noen steder som er tilrettelagt og mer "lukket". Men da må man regne med at der det er tilrettelagt så bør det koste litt penger.

Ja det er det fler enn deg som lurer på

Den stekepanna der så knall ut. Hvor skaffer man en slik?

Fra en fisketur i går - Jeg droppa fiskinga på slutten og tok heller bilder Tatt med Canon 5D mkII og 70-200mm f2.8L IS mkII (1/320s - f2.8 - ISO100 - 105mm) Fluefisker: @Michal Wallentinsen

Jeg videreformidler reaksjonen til en av naturoppsynet i Femundsmarka nasjonalpark da jeg sendte linken til videoen til ham: "Men jøye meg. Det er det verste jeg har sett. Jeg anmeldte en for et par uker siden, men dette overgår hogginga hans." Jeg har kontakt med flere som driver oppsyn i Femundsmarka og benytter meg selvsagt av disse skulle jeg oppleve eller se tilsvarende.

«Hvis ikke folk klarer å gå (eller snu på seg forsiktig) med dem, så dyr 10 - 15 meter unna, ikke blir skremt, har de vel lite på jakt å gjøre» Ofte veldig festlig å lese dine innlegg Tiur3. 🤣

Det var veldig behagelig å komme til gapahuk i Sverige der det lå stablet beverfelt bjørk, og sag+øks hang i gapahuken, med oppfordring om å alltid la det ligge ferdig oppkappet ved på stedet når du forlot plassen. Nå er det generelt ikke så lett å se for seg hva andre gidder og ikke gidder, noen vil jo felle et tre fordi det er noe de ikke har gjort før eller det er veldig lenge siden. Et annet aspekt er at i høysesongen når slike plasser gjerne er opptatt om det er mye trafikk, så vil en del bli tvunget til å fricampe uansett, og av egen erfaring så ønsker man ofte privatliv i naturen og da legger man seg ofte ikke til innen gåavstand til dette vedlageret. I mine 10 år med friluftsliv så må jeg si jeg ikke har sett mye stubber etter felte trær, men det har vært tildels tydelige spor av at folk har tatt greiner på døde stående trær. Skal ikke anta at det jeg har sett er representativt for snittet, men for meg så virker det som om det som skjer i videoen på ingen måte er noe som skjer veldig ofte. Jeg får inntrykk av at de aller fleste forholder relativt godt til regelverket. Litt av grunnen til at man har gapahuker med lovlige bålplasser i Sverige har jo sammenheng med at turistnæringen promoterte felling og bålbrenning over en lav sko for å lokke til seg turister, noe som fikk veldig uheldige konsekvenser. Slik praksis har vi ikke (hatt) her i Norge, noe jeg tror er en av grunnene til at det jeg oppfatter som de aller fleste ikke feller trær og brenner svære bål. Men selvfølgelig, det kan hende jeg bare har vært på tur der dette er et ikke-eksisterende problem...

Kjenner ikke til denne Winter-modellen, men har selv Synmat UL 7M og UL 9LW. 9cm varianten er merkbart varmere enn 7cm. Har brukt denne på fleire vinterovernattinger, men ikke i sprengkulde (kaldeste -17 ute og -6 inni teltet).

Jeg er veldig imot at det skal koste penger, det bør være en menneskerett å ha tilgang på natur. En ting jeg tenker, som er lett å gjennomføre, er bra skilting. Store skilt der det står tydelig hva som er lov og ikke lov. Både på veg inn i vernede områder og på veg ut igjen. Kanskje også med henstilling om å bruke allerede oppretta leirplasser. Ikke over alt, men på de mest trafikkerte områdene. I USA har de rangers som står på parkerinsplassen og informerer også, det er knallfint, en sånn trivelig skogelsker som kan preke om svartbjørn, camping og hvorfor man ikke kan campe over tregrensa. Tenker også at et par klekkelige bøter kan virke avskrekkende.

Den aller siste, og korte, vandringen på Der Traumpfad gikk fra der vi gikk i land ved San Zaccaria og til Piazza San Marco (Markusplassen). Jeg kan ikke komme på mange langdistanse-ruter som ender i en så vakker by. I Venezia utforsket vi også byen på den best mulige måten, ved å gå seg vill i den. Bloggen er oppdatert med siste vandringsdag (mulig det kommer ett innlegg til med bare bilder fra Venezia): Der Traumpfad, dag 30: San Zaccaria - Venezia (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/san-zaccaria-venezia.html) Venezia fra fergen.

Mye fint ute i Træna. Har lite kjennskap til padleforhold, men anbefaler å ta kontakt med Rana spesialsport. De pleier å ha guidede turer under trænafestivalen Flinke og hyggelige folk dette

Gjenbruk. 😁 Det begynte med at noen klarte å knuse en av disse presskannene i glass på jobben, tror det var en Bodum. Hmmm...diameteren på den silen ser kjent ut. Jeg tok den med hjem og fant ut at jo, den går akkurat ned i den GSI-koppen av stål som er så populær i forbindelse med nalgenflasker. Flaska går akkurat opp i koppen. Jeg Måtte kutte vekk noe plastgreier og korte ned på stanga, og vips hadde jeg laget ei presskanne av GSI-koppen. Jeg hadde også en gammel mini trangia kaffekjele som jeg aldri brukte mer. Jeg tok lokket av den og har da et lokk til GSI-koppen også. Ikke prøv å koke vann med presskannesilen oppi. Det ender med ei kjempeboble som spruter masse vann ut av kjelen. Det eneste jeg savnet var en hank i koppen så jeg også kunne bruke den over bål også, ikke bare på et kokeapparatl. Jeg kunne jo bare bore hull og bruke ståltråd, men så fikk jeg lyst på en lettvekter i titan, så jeg kjøpte det i stedet. Silen går også oppi der. Disse kjelene rommer ca. 3/4 liter, så det blir enten to svære kopper kaffe til meg, eller en stor til hver hvis vi er to. Akkurat passe for mitt bruk altså. Dette ble så vellykket at jeg fra dag 1 kun har brukt denne løsningen til å koke meg kaffe på tur. Når man heller ut kaffen må man skyve lokket litt til siden. Det er ikke nok til at det lekker ut noe grut. Modifisert filterinnsats fra ødelagt presskanne: Med GSI-kopp (trangia-kaffekjellokk ved siden av): Titan-kopp (filter oppi, originalt lokk ved siden av):

Det er sjeldent jeg blir akutt forelsket, men dette er pina meg noe av det bedre jeg har brukt i nyere tid! Rett og slett helt fantastisk

Min oppskrift på turkaffe: Man tager en passende kaffekjele. Setter den pent på bakken med lik mengde friskt bekkevatten hver gang, Fyrer opp kvistbrenner (annen varmekilde duger også). Måler opp kaffe i min gode, godt brukte trekopp til lik mengde hver gang. Bruker man samme kopp hver gang er det lett å bruke den som målebeger. Plasserer kjele med vatten på varmen og kikker litt på fuglelivet mens vannet koker opp. Når det koker tas kjelen av varmen, settes på bakken uten lokk, koppen med kokekaffe (for min del Evergood) tømmes i vatten, røres litt i med en pinne, og kjelen får lokk på. Mens kaffen trekker noen minutter i fred og ro kikker jeg mer på fuglelivet, klasker frekke mygg, koser med hundene, og kanskje deler nistepakka. Etter drøye fem minutter løfter jeg på lokket og kikker på innholdet. Ser det greit ut legger jeg lokket på igjen, tar kjelehanken i høyre hånds tommel og pekefinger og dunker kjelen omsorgsfullt (ser etter at det ikke er skarpe steiner i nedslagsområdet, da de gjerne lager irriterende bulker i kjelen) i bakken et par tre ganger slik at gruggen synker til bunns. Kaffen nytes gjerne sammen med ei god pipe tobakk (valgfritt). Gjentas ved behov eller lyst. Tilleggsinfo: Etter min personlige mening smaker turkaffen alltid best i en god trekopp! Det er også viktig at kaffekjelen ikke like før ble brukt til å koke fisk i.. God tur!

Sørbølfjellet i Flå er Hardangervidda i miniatyr fortalte den trivelige taxisjåføren som kjørte oss fra Flå sentrum og opp til Røde kors hytta på Veneli. Onsdag 08.07 klokka 19:00 starter jeg og kona årets første fjelltur, som skal følge deler av Vassfarstien fra Veneli, over Sørbølfjellet og ned til Gulsvik. Omtrent 30 km fordelt på 5 dager. Et kraftig overtråkk for 4 uker siden gjør at turen må gå i Lasaron-tempo med fiskestang og kryssord. Med støttebandasje rundt venstre pote vandrer vi i vennlig fjellskog med myrull og summende mygg rundt oss. Over Veslefjellet bestemmer vi oss for å krysse myrene og følge stien over tregrensa før vi slår leir. Mer vind, mindre mygg og nydelig utsikt til solnedgangen. En sterk kandidat til fotokonkurransen "crocs i solnedgang" Neste dag våkner vi til blå himmel og deilig vær. 200 høydemeter skal nedlegges før vi er oppe på platået. På vei oppover skyer det raskt over og vinden stilner helt. Mygg og fluer er på oss så snart vi stopper opp, så vi går uten pause til vi kommer til et sjarmerende lite tjern på vel 1200 meter. 4 kilometer og begge er klar for lunsj. På grunn av mygg og noen lumske skyer setter vi opp teltet på en flat høyde ved tjernet. Etter en matbit blir vi bare liggende der og ender opp med å slå leir for dagen. Etter litt trøstespising av tørket frukt blir det en tur rundt til forskjellige nabovann med fiskestanga. Som regel er dagsetappene mine mye lenger, og da blir det lite tid og energi til fisking. Så egentlig ganske fint dette: Denne natten drømmer jeg så levende at jeg oppdager et hull like ved ventilen på Exped liggeunderlaget. Og selvsagt våkner jeg på morgenkvisten med ræva på bakken. Etter noen desperate minutter med visuell inspeksjon må jeg etter frokost frem med såpe og vann. Hullet lokaliseres på det siste området jeg såper inn. Lim og lapp. Tørke tørke såpe... Og så kommer de lumske skyene igjen Så lumske at regntrekket må på: Men regnet uteblir på mirakuløst vis og vi fisker oss fra vann til vann. Og i vann 1221 ved hytta Harehopp blir det endelig fangst. Mye vak og napp. Mister 2 fisk, så det blir bare 1 som havner i panna sammen med sopprisotto. Etter Harehopp-hytta blir det mer og mer stein i terrenget. Jeg kjenner den dårlige ankelen blir sliten over steinfeltene og er veldig forsiktig her. Har ikke lyst til å vrikke ankelen på nytt. Vi ender opp ved tjern 1160. Mye rennende vann og flat og fin leirplass. Det blir egg og bacon til frokost neste morgen. Jeg har tørket egg i dehydtratoren min, kjørt det til pulver i kjøkkenmaskinen og er spent på om det blir noe eggerøre å skrive hjem om...Overraskende god, men ikke helt som ferske egg. For å unngå en alt for lang siste etappe på søndagen så ser jeg at vi i alle fall må gå til Fekjaløken ved 963 i dag. Da har vi i det minste en plan for dagen, i motsetning til de 2 foregående der vi uten mål og mening virkelig fant fjellroen. Det er et mektig og flott landskap når vi nærmer oss Ørneflag. I det nydelig været bestemmer vi oss for en avstikker til toppen av Ørneflag. Lett stigning og etter 20 minutter er vi ved toppvarden. Tilbake på stien igjen runder vi Ørneflag. På østsiden er fjellet bratt og knudrete i motsetning til den grønne bølgende nord-vest siden. Det er et storslått og lettgått terreng fra Ørneflag og ned til Fekjaløken. Og akkurat der tregrensa starter står en staselig fjellfuru, som har vokst seg mye større enn alle de andre. Det er ikke tvil om hvor teltet skal stå. Her er det super utsikt over til Norefjell. Vi sover veldig godt sammen med det gamle treet og det svake bruset fra elva. Sørbølfjellet har vært et hyggelig bekjentskap, og ligger bra til om en skal reise fra Oslo. Med kollektivt er det knappe 2 timer med tog eller buss. Så får en velge om en skal gå opp på fjellet for egen maskin, eller ta taxi som vi gjorde. Jeg betalte rundt 450 kr. for turen. Det er bomvei opp, og jeg er litt usikker på parkeringsmuligheter. Nesten ikke noe snø der. Nesten ikke noen folk der. Siste dag blir en ren transportetappe nedover grusveier og hyttefelt, og nede i Gulsvik ligger Hallingporten kro, der vi avslutter med middag. Etterhvert føler jeg på en måte at jeg kjenner meg igjen her. Plutselig husker jeg en episode av Åndenes makt, der Lilli Bendriss renset opp hele Hallingporten. Hun har tydeligvis gjort en god jobb, for her var det ingen skygger lenger...

Nettopp ! Men enkelte er mer opptatt av de få vann de ikke får fisket i enn alle de kan fiske i

Heisann! Jeg er ny på forumet men jeg kommer gjerne med mine 2 cents på dette området. Jeg har i en årrekke jobbet i organisasjoner som har som formål å jobbe med fredningsområder. Hvis folk betviler effekten droneflyvning har på lokal fauna har jeg mange skrekkhistorier jeg kan bidra med. Fugler er ekstremt sensitive for støyen dronene lager, vi har i en årrekke slitt med at fugler som heilo, blåstrupe, myrsnipe osv skyr reir og avbryter hekking pga uvettig droneflyvning. For fuglene kan en drone virke som en «hengende» rovfugl, og videoen til personen fra børgefjell har nesten garantert skremt mange av de sjeldne og utryddningstrua artene som hekker i den ganske unike biotopen der oppe midt i hekkesesongen. Jeg forstår godt at droner gir fantastiske bilder, men det er utrolig mange førere av disse som er skikkelig egoistiske når de er ute og flyr i uberørt natur. en oppfordring til dronepiloter bør være å holde leketøyet på bakken i hele hekkesesongen slik at de ikke skaper utfordringer for arter som allerede har 80% nedgang i bestanden. Det koster ikke så mange kalorier å forstå at en nasjonalpark ikke er en lekepark. Ser dere noen som bryter regelverket - si ifra!

Da er årets første fjelltur gjennomført 4 uker etter en kraftig forstuing av venstre ankel. Turen gikk over Sørbølfjellet på Flå. 30 km fordelt på 5 dager gav et snitt på 6 km pr. dag. Det viste seg å være passe lengde. Den store skinnen fra legevakten passet bare såvidt ned i fjellstøvelen. Men dette skjønte jeg raskt kunne utvikle seg til et mareritt å gå med. Kjøpte derfor en mindre støttesokk som ikke tok så mye plass: Denne fungerte fint, og sammen med gåstaver og korte dagsetapper så gikk det greit med fjelltur tross en fortsatt øm ankel. Planen var å pakke så lett som mulig, men i følge med kona må en viss komfort opprettholdes for å stimulere turgleden. Endte opp med totalt 15 kg på ryggen.

Nei, dette er jeg svært uenig i. Hvordan skal en søknad gjøre at du må sette deg inn i regler? En søknad er bare et spørsmål om du får tillatelse eller ikke. Skal du få noen form for garanti for at den som søker også setter seg inn i regelverk må du ha en form for intervju eller eksamen. "smekk på baken" er det allerede åpning for i lovverket. Det bør brukes mye mer. Miljøkriminalitet har tradisjonelt hatt lav prioritet, men de siste årene synes jeg å ha sett at trenden på dette er i ferd med å snu. Nei, det høres ikke bare byråkratisk ut. Det ville etter min mening være svært så upraktisk og også ta bort mye av spontaniteten i friluftslivet. Hvis jeg er på ferie ett sted, og så får lyst til å gå en tur i det fine været, så må jeg først sjekke om det er en nasjonalpark/naturreservat der. Så må jeg finne ut hvordan jeg skal søke for å få lov til å komme dit. Så må jeg eksamineres, eventuelt møte opp ett sted og få høytlesning av reglene for gjeldene område. Og så kan jeg dra på tur, kanskje. For nå har det vel gått så lang tid at jeg antakelig har reist hjem. Søknader og dispensasjoner kan være greit for å regulere mengden av og kanalisere trafikk i et utsatt område, men er etter min mening ikke en løsning for å få folk til å sette seg inn i regelverk. Jeg har mye mer tro på holdningsskapende arbeid, gjerne allerede i barneskolen. Det vil egentlig forundre meg om ikke skolebarna lærer det allerede (men foreldrenes oppførsel betyr som regel mer). Det var det når jeg gikk på barneskolen (1965-1975). Mulig det var fordi vi hadde en lærer som var veldig glad i naturhistorie og friluftsliv. Han tok oss med i 6. klasse på en ukes telttur i Nordmarka og en ukes telttur året etter i Vassfaret, da med en spantebygget kano trukket med seilduk som vi barna i klassen selv hadde laget i sløyden. Er det slutt på sånt for dagens barn eller? Jeg er svært glad for at vi har fri ferdsel for fotturister i naturen i Norge. Jeg ønsker på ingen måte at det skal bli som i USA, eller i England for dens saks skyld (Skotland og Irland er mange steder mye mer likt med Norge)

Jeg har lastet den ned dersom det skulle være bruk for det @Bjarne H.S. Er det Jan du har kontakt med? I så fall kan jeg skrive til han direkte.

men visst dette viser seg og være i regi av en eller annen skole så burde kanskje oppsynet ta en telefon dit også.. for om detter er ei linje som har noe med villmark og gjøre så burde første time være og orientere seg om regler i en nasjonalpark..

Men tilbake til spørsmålet fra trådstarter (vi må ikke skremme folk fra å komme med helt relevante spørsmål..) Norrøna har for eksempel både friluftsklær og jaktklær, og de er priset omtrent likt. Du har også rimeligere skallklær til friluftsliv, som feks fra Stormberg og andre, som nok kan sammenlignes mer med de rimeligere jaktklærne. Det koster å produsere godt designede og produserte tekstiler og gode membraner, så kvalitetstøy for både jakt og friluft er dyre. Rimeligere varianter er nok ikke like gjennomtenkte og holdbare. Siden dette er sesongvarer så kommer alt på tilbud før eller siden

Ja, her snakker vi om en kjempeverdensmester i alt 😂

Ingen motsetning her.. Se på alle jegere som har hund feks... de fleste elsker hundene sine, og har respekt for det ville livet. Som regel er det ikke jegere som bryter båndtvangen da de fleste har forståelse både for hvorfor det er båndtvang- og også hva en jakthund på avveie kan være i stand til å forvolde. Jeg elsker også dyr, og får en barnslig glede hver gang jeg observerer vilt, kanskje spesielt utenfor jaktsesong. Fornuftig forvaltning er en del av å opprettholde sunne viltbestander, og her er jegeren verktøyet, samtidig skal man heller ikke undervurdere det helsemessige aspektet av at folk kommer seg ut for å høste av naturen - eller prøve på det. For de fleste handler det om opplevelser, og ikke om å fylle sekken - spesielt er jo småviltjakta sånn. Selv om et av mine personlige mål, eller bonus av jakta er at vi lever resten av året på kjøtt vi har sanket fra naturen - som også gir livet ekstra mening i det det ligger en viss innsats i å få det på bordet, både i form av forberedelser til jakta, selve utøvelsen og ivaretakelse i etterkant. TS nevner krypskyting - det må ikke forveksles med jakt, og har ingenting med jakt å gjøre. ET paradoks som det nok kan være vanskelig å forstå er at jakt på mer eller mindre truede dyrearter nettopp kan være det som bidrar til å hindre at de blir utryddet. Gjennom et fornuftig uttak av spesielt trofedyr som har passert sin optimale alder, og ikke lenger har forplantningsmessig verdi. Slik jakt er ofte dyrt og genererer inntekter som gir insentiver til å ta vare på dyra. Desuten kommer ofte evt kjøtt fra slik jakt lokalbefolkning til gode. Det samme gjelder uttak av såkalte problemdyr. Alternativet dersom man ikke solgte jakt vil ofte være at lokalbefolkning skyter dyra da de gjør skade på avling eller husdyr, samt at de rydder unna habitater for å ha husdyr der , elller dyrke mark. Det finnes flere suksesshistorier på at trofejakt nettopp er det som har reddet marginale bestander og fått de opp i et antall som gjør at en frisk bestand kan opprettholdes. Riktig gjort er trofejakt et fantastisk redskap for forvaltning som også genererer inntekt. Riktig trofejakt handler ikke om å skyte dyra som er på, eller på tur mot toppen, men å ta ut de dyra som er passert og er på retur. Dyr som uansett går en viss død i møte. DET er trofejakt gjort riktig, i tillegg til at det blir en veldig krevende og fin jakt, da det er et spesielt, og ikke et vilkårlig dyr som skal taes ut.

Som Tom42 sier, fjellfanter går for å være ærlige mennesker, selv om det helt sikkert finnes unntak her også. Jeg har aldri opplevd at noen har romstert inne i teltet mitt på de turene jeg har vært på, det er helt vanlig å gå dagsturer fra camp. God tur

Sjekk reiseforsikringen din. Det samme problemet, om det er noe problem du møter i også i båt. Der kan vi ikke gjøre noe annet enn å dra ned glidelåsen. På den andre siden har jeg aldri blitt frastjålet noe fra hverken telt eller båt. Fjellfanter går jo for å være ærlige mennesker, så jeg kommer hvert fall til å fortsette nåværende praksis. Men man behøver jo ikke f eks å legge lommeboken lett synlig

Nå har veldig mye blitt sagt her, så jeg holder meg til de viktigste sidene ved god kaffe på tur i min semi-faglige mening som tidligere barista: Så høy temperatur som mulig, men ikke kok kaffen. Du kan lage kokekaffe i hvilken som helst kjele eller kopp. Kaffekjele er kjekt, men ikke et must. Kok opp vann i hvilken som helst kjele, hiv kaffen oppi og rør rundt. La stå lunt i ca. 6-8 min (lengre om du er i høyfjellet!). Rør rundt på nytt og la gruten synke til bunns noen minutter før du heller over i kopp. Kokekaffe hele året, på alle typer brennere. De norske merkene med kaffe er verdensledende god kaffe, hvis du finner noe som ikke har stått i hyllene i en evighet. 30 kroner for 250g fersk Ali/Evergood er et røverkjøp. Kaffe har vanligvis holdbarhet i et år, så se om du finner kaffe som går ut ett år frem i tid om mulig -- stor forskjell på smak. Kaffe er ferskvare. Jeg ELSKER Tim Wendelboe, men det gjør ikke lommeboka mi. Gjentar @Prebb for ordens skyld: Svak kaffe skyldes som regel ikke for lite kaffe eller at kaffen er for lysbrent. Det er mindre fylde i mørkbrente kaffer som regel. Svak kaffe betyr oftest svak ekstraksjon/uttrekk. Filterkaffe kjøpt i butikk fungerer bare godt med standard kaffetraktere, og ikke nødvendigvis med små filterholdere til bruk på tur. Får du svak kaffe, burde du hatt finere malt kaffe antakeligvis. Et tips hvis du ønsker å få trukket ut mer av kaffen med metoden du bruker i utgangspunktet er at du kan røre rundt i gruten et par ganger mens du heller vann over. Røring bidrar til at kaffen slipper ut mer smak. Det er veldig lite som skal til, så prøv deg frem

Nå er dette en liten avsporing, og jeg beklager på forhånd. Begge dere omtaler mørkbrent kaffe som noe ekstra bra, men mørkbrenning er noe de driver med for å skjule at bønnene ikke er av den høyeste kvaliteten. Mørkbrent kaffe, og spesielt espressobønner, gir en langt bitrere kaffe. Jeg skal ikke hevde at jeg sitter på fasiten når det gjelder smak og preferanser, men personlig foretrekker jeg en kaffe som ikke er bitter, og ikke sur. Bitter kaffe balanseres gjerne med melk og sukker. Det er derfor dette er langt vanligere på kontinentet, mens svart kaffe er normen i Skandinavia. Tradisjonelt er kaffen her mer lysbrent. Nå er jo dette selvsagt en skala, og en persons lysbrent er ikke det samme som for en annen. Lysbrente, dårlige bønner gir nok en langt dårligere kaffe enn mørkere brente dårligere bønner. De fleste småskalaprodusenter brenner hakket lysere enn man er vant til. Kaffen blir langt mer gjennomsiktig, men smaken kan likevel være fyldig. Et eksempel på dette er Tim Wendelboe som jeg nevnte over. Det er mange små kaffeprodusenter rundt om, og jeg anbefaler å støtte deres lokale. Det er også greit å nevne at de forskjellige kaffebønnene smaker litt forskjellig etter hvor de kommer fra, men dette skjules når de brennes for mørkt. Kaffe fra Afrika, spesielt Kenya og Etiopia er kjent for å være friskere og mer fruktig. Mellom-Amerika og Sør-Amerika er kjent for å lage kaffebønner med dypere smaksprofil som røde bær og sjokolade. Jeg ønsker på ingen måte å omvende dem som helst liker mørk, bitter kaffe, og som synes det å veie kaffen er for snobber som drikker med sølvbelagt kaffeskje. Jeg tenkte bare jeg skulle balansere debatten litt. Jeg drikker gjerne enkel kaffe på tur, og noen ganger blir den dårlig andre ganger blir den bedre. Rett og slett fordi uten en systematisk fremgangsmåte så er det av og til flaks som avgjør om den blir lik. Avsporing slutt. For å oppsummere videoen jeg delte over til kaffe på kjele: ca 70g/l kaffe/vann - filtermalt Kok opp vann. Ta det av varmen. Hiv i kaffen. Sørg for at all kaffen er fuktet. Vent 4 min. Rør 4-5ganger. Fjern skummet (det gir en bitter smak). Servér. Du trenger ikke presse ned stempelet på presskannen. Hvis du kjøper bønner og ikke har kvern selv, så kan butikken/kafeen kverne for deg. Den kaffen holder ikke så lenge, men det gjør heller ikke 250g kaffe på tur Har tatt med ferdigmalt, god kaffe på tur mange ganger. Den er fremdeles bedre enn butikk-kaffe etter 1 uke. Har ikke prøvd så mye lengre. Jeg har også veid opp "doser" på forhånd noen ganger, men synes det er lettere å ha en måleskje jeg vet hvor mye rommer med.

Aldri opplevd drone nær hjemmet, men på populære topper. Jeg har absolutt ikke sansen for at mine opplevelser skal forringes av at noen jakter likerklikk på insta og YouTube. De gangene jeg har opplevd dette har det vært skikkelig forstyrrende.

Exactly. Kan vi alle ikke bare la det forbli slik ute i naturen da?

Tøft gjort å dele video om både anmeldelse og dom. Alltid kjedelig å få bot, men jeg mener det er helt riktig at det blir gitt en reaksjon her og at det er, om enn ikke en veldig stor bot, så i alle fall en det er litt surt å få. Det hadde gitt en veldig veldig dårlig signaleffekt, og vært ganske nedslående for verneområdene våre om du hadde kunnet legge ut at du bare fikk ei lita (enda mindre) fislebot for brudd på regelverket.

Kunne godt vert bedre opplyst ja. Jeg synes dog det er alt for mange dronepiloter som ikke tar hensyn og holder seg langt nok unna folk. Jeg synes hele dronedritet er ubehagelig. Det er ihvertfall slutt på å ta seg ett bad ute i holmene, når man ikke har med badetøy. Plutselig flyger den der dritten over deg og har live-sending på facebook. Ubehagelig at de der selges til privat bruk, rett og slett.

Har gått ut fra Jønnbu(Bø-siden) og Grimås(Seljord-siden) de gangene jeg har vært der, og selv om Grimås kanskje er den bratteste og korteste veien, så er det etter min mening den fineste. Når man da kommer opp ligger fiskevannene på rekke og rad, både den ene og andre retningen. Virker og som det er mindre trafikk fra Grimåas-siden. Færre merka stier og man er kanskje litt mer for seg selv. Grimås har bom i bunnen av veien der man betaler for å kjøre opp, gratis parkering. Kan betale med kort. Jønnbu har P-automat på P-plassen(inne i en liten bu midt på plassen) der man betaler for å stå over tid/dager. Tar kort. På min tur i fjor, fra Grimås, ble det lunch ved en oppsatt benk ved de første vannene man kommer til - Øvre Tvitjønnan (999moh)..(om man følger rett sti). Kastet en 5-6 ganger, og så var lunchen i boks Meget flott område, anbefales! Her ser man mot Grimås. Oversiktsbilde over Øvre Tvitjønnan, sett mot Grimås til høyre. Her slutter tregrensa også.. Så vil man ha litt trær, så blir man i dette området, eller går litt mot vest og finner flere vann(rett fram i forhold til dette bildet) Det er skiltet til Holmetjønn(980moh) tidligere på stien fra Grimås. Vil man ha mer åpent fjellandskap går man videre

Glad ikke alle som ferdes i Femundsmarka oppfører seg slik, da hadde det ikke vært mye igjen av de flotte gamle furuene der inne Se miljøkriminaliteten fra 4:22 og 7:25.