Vinnerliste

Og mens gjengen i hipstermagasinet harvest sitter på Insta og irriterer seg over at folk ikke går på tur slik de beskriver at de skal gjøre det, er er folk ute på tur på sin måte...

Takk. Slik eg ser det er det siste åra spesielt to "arenaer" som prestasjonsjaget også har innhenta; "Friluftslivet" og det yogiske. Og nett det med arena er nøkkelen her; ein har teke livsstil og kulturarv ut av det, og redusert naturen til ein arena. Ein arena for eigenutvikling, personleg merkevarebygging og "meistring". Gjer meg trist, både på vegne av menneskja og naturen.

Veeeel.... Jeg er selv lidenskapelig opptatt av friluftsliv, men også andre ting.... som f.eks motorsykkel! Jeg klarer å se på andre som ferdes i naturen uten å irritere meg over at andre kanskje liker andre deler med naturen enn jeg selv gjør Her inne bærer det ofte veldig preg av "Sånn er det" alt annet er man veldig kritisk til. Man vrir og snur på alt av ord som blir bruk, har du ikke prikkfri ferdsel har du nesten ikke samme retten som "meg" til å bruke naturen Det er satt rekorder i alle vindretninger på hvor fort det er lov å bli fornærmet i dag, det er blitt så populært at det er blitt vanlig og forventet. Såååå, jeg mener dette er litt mer enn bare positivt engasjement. Vi sitter her inne å fordømmer, setter diagnoser, idiot erklærer og påpeker feil, mangler osv samtidig gnir gitt tvkanal seg i hendene over tidenes seertall....

Sjelden har friluftsliv vært mer populært - aldri har det vært mer truet. Norsk friluftsliv er blitt overfladisk, kommersielt, rosa, kunnskapsløst og glattere enn mobilskjerm og glattetang. Denne artikkelen Harvestmagazine med z er verd å lese.

Her har det blitt en ny bil, så da trenger jeg ikke være nervøs for at bilen ikke skal starte etter en helg på fjellet i de kalde vintermånedene, eller en uke på sommeren. Har kjent litt på at det å komme fram til bilen og være veldig usikker på om den starter ikke er det morsomste. Så nå kan jeg slappe av i forhold til det

Bare en enkelt overnatting noen kilometer hjemmefra. Måtte komme i gang igjen etter å ha vært litt sløv mens sommerens tørke la en demper på turlysten. Kjedelig å ikke en gang kunne fyre opp en liten primus for morrakaffen. Nå skulle vel den verste skogbrannfaren har gitt seg, så i går kveld ble det bålkos. Natta ble tilbragt i hengekøye der jeg benyttet anledningen til å teste ut hvordan et oppblåsbart liggeunderlag fungerte i en Ticket to the moon hengekkøye. Konklusjonen ble at skumunderlag fungerer mye bedre enn et oppblåsbart "Thermarest", der luftkanalene er på tvers (langsgående kanaler kan muligens forme seg bedre rundt kroppen, slik at det ligger bedre på plass). Liggeunderlaget mitt fikk meg til å føle at jeg lå og balanserte på en tømmerstokk, og jeg måtte opp flere ganger for å hente det på plass etter at det hadde endt opp på tvers av hengekøya. Irriterende. Men så vet jeg det. Neste tur med hengekøye blir med skumunderlag. Et par bilder tatt fra "leiren" i natt: Nei, Nero. Du kan ikke få sove hos mor i hengekøya! Får du lov til det, da vil Freki også vet du, og da blir det trangt!

Fredag reiste jeg direkte fra jobb til fjells. Overnattet ved et vann uten navn, ved Skinanutan. I dag tidlig gikk jeg en tur til en topp (1413 moh) uten navn(?) på Heddersfjell. Fin utsikt mot Gaustatoppen. Sterk vind mesteparten av turen gjorde at jeg ble lei og dro hjem tidligere enn planlagt.

Etter mye om og men (jeg er tidenes vinglepetter) gikk jeg for Mountain Hardwear optic 3,5 kjøpt på outnorth.no. Ønsket var først og fremst kuppeltelt med muligheter for utsikt, da søstra mi har et Helsport tunneltelt jeg kan låne hvis jeg trenger stort fortelt. Valget falt på dette blant annet pga god takhøyde (122 cm) og relativt lav vekt (rett under 3 kg med alt) for kuppeltelt å være (Turte ikke å kjøpe billigteltet da jeg var redd for at bunnduken ikke ville tåle så mye). I tillegg fant jeg god pris på outnorth.no og med nyhetsbrev-rabatten kostet det meg drøye 1800,- og det er vel så bra som man kan få til. Anmeldelser av teltet er generelt gode. Har satt det opp i stua og jeg ble litt overrasket over hvor luftig det er. hele innerteltet er netting (mesh?), noe jeg ikke hadde skjønt helt fra bildene, men da får dette bli godværsteltet og tunnelteltet til søstra bli uværsteltet 😬 digger takhøyden og at man kan åpne begge dørene og få stor, fin utsikt. Føles som om jeg har kjøpt meg et hus 😅 Pluggene som følger med er av den runde typen (vet ikke hva det heter) og det følger bare med to barduner, men hvis det blir en ulempe får jeg bare shoppe litt på ebay tenker jeg. Var også skeptisk til dette med vannsøyle (1500mm yttertelt, 3000 mm bunnduk), men har lest her inne at dette skal man ta med en klype salt. Anmeldelsene mente at teltet holdt dårlig vær godt ute, så håper det stemmer. Så nå er jeg klar med mitt nyinnkjøpte utstyr - telt (hus), liggeunderlag fra exped og sovepose fra warmpiece, venter nå bare på at det skal bli litt pause fra regnet her i Trøndelag så jeg kan komme meg ut på minst én fin høsttur før løvet forsvinner helt fra trærne. 🏕

Hei Her må jeg bare protestere heftig. Jeg har benyttet akkurat dette teltet en hel del, sist på min siste ekspedisjon de nordlige deler avCanada over 4 uker. Sammenlikningsgrunnlaget mitt er Helsport, Bergans og Fjellreven. Kvaliteten holder mål, og ser ubrukt ut etter å ha satt det opp og tatt det ned uttallige ganger. Det forekommer ikke lekkasje i sømmene og luftemulighetene er gode. Som man kan se av videoen er myggnettingsfunksjonen genial, og sammen med tett bunnduk (som kan åpnes) utgjør dette et helt tett telt med hensyn til mygg & knott. Det kommer godt med på tundraen. Pakkposens utforming er den beste jeg har hatt på noe telt. Den eneste bakdelen er at disse funksjonene betyr mer vekt, men jeg har heller en kg mer enn et telt der mygg & knott trenger inn fra alle kanter. Neste gang jeg reiser til Canada er dette teltet garantert med!

Jeg synes synlighet er en god ting. Og det handler ikke nødvendigvis bare om å ikke skyte noen/unngå å bli skutt. Når jeg jakter rype f.eks og blir oppmerksom på andre i terrenget så gjør jeg så tidlig som mulig f.eks endringer i retning, knekking av børsa osv for at andre skal føle seg trygge eller rett og slett ikke engang registrere at jeg/vi er i nærheten. Angående hva dyr ser: Jeg mener å ha sett en test på av fargerik kamuflasje på en eller annen utendørskanal på TV for en del år siden der de testet klær med forskjellig prikkemønster. Det utgjorde i grunn ingen forskjell om prikkene var fargerike eller i naturfarger som matchet omgivelsene. Hovedfunksjoner var at de hjalp til med å bryte opp den menneskelige fasongen. Så i følge den undersøkelsen så skal fargerik kamuflasjemønster være like effektivt som naturfarger og mye bedre enn helfarget grønn f.eks....

Er du på tur for å ta bilder eller tar du bilder på tur? Det er egentlig to scenarier som beskriver veldig godt. I dag er veldig mange på tur for å ta bilder og det medfører mye av essensen i innlegget slik jeg ser det. Jeg tar bilder når jeg er på tur og det gjør nok veldig mange av oss aktive fjellforumere

Forum på nettet har ofte mye innlegg, noe går ofte igjen. Her er mine betraktninger av en vilkårlig post om en TV-serie.... Hvor mange fjellforumere trengs for å bli irritert på et TV program? 1 flink bruker som har sett et bra program og ønsker å dele det med andre, og lurer på hva andre syns! 3 bruker til å bifalle serien 1 superbruker til å henge seg opp i en liten detalj 1 nerd som lurer på hvilke kamera som ble brukt 1 til å mene at det er Sony 4 som med en gang ser at det er et Canon 1 som vet at ene deltageren er medlem her! 1 som gir NRK berettiget kred for god serie 1 som vet at den helt eksakte typen på Canon kamera 3 brukere som bidra med artig øyeblikk fra serien 1 idiot som er litt skeptisk, det er dronefilming og noe som ikke helt stemmer... 2 bruker som er litt kritiske til «helt alene» tittelen og setter fyr på tråden 2 som trekker inn «Alene» fra en helt annen kanal 1 som heller mere bensin på bålet, ved å si at man faktisk er alene selv om man møter noen 3 syns man i gata opplegget er trolig bra 1 Gretne gamel dame er irrirte på gretne gamle gubber og deres bagateller Da ble det endelig en popcorntråd igjen og konklusjon er vel at de fleste her må se alle episoder så langt. God helg Ps: om 6 mnd er det 1 forum bruker som har googlet dette emne og fant det tilfeldig etter 7 mnd, og som spørr i samme tråd på nytt. Og starter det hele på nytt........

Så lenge jegeren ikke er fargeblind og mørkredd så satser jeg på at det går bra. 😁

Lager en nerdetråd om et relativ rimelig og enkelt tunneltelt. Bergans lager vel dette teltet til flere, men da med litt forskjellige navn. Trysil/trollhetta. For å gjøre forvirringen enda verre er data som blir oppgitt også forskjellige. Grønt er riktig, Rødt er feil, og gult er tvilsomt eller litt feil. intersport Trillemarka 2-pers er et fantastisk turtelt med relativt lav vekt. Det består av inner- og yttertelt i solide materialer. Det har middels lav vekt og passer til camping og enkle fjellturer. Teltet har flere utstyrslommer, tørkesnor og ventilasjonsluke på begge kortsidene. Innerteltet har følgende mål: Bredde: 135 cm, lengde: 220 cm, :høyde 90 cm. Sovearealet er på 2,4 kvadratmeter. Vekt 2,5 kg. Fjellkjeden.no Bergans Trillemarka 2 personer telt har lav vekt, høy stabilitet og meget rask montering. Mye telt for pengene når du trenger et telt til bruk i skog og mark og enkle fjellturer. Mål på innertelt: BxLxH 135x 220x90 cm. Soveareal: 2,4 m². Egenskaper: Fortelt med glidelås i siden, utstyrlommer og tørkesnor, stor ventilasjonsluke i begge ender, yttertelt i polyesterduk 210, vannsøyle bunn/duk: 5000/3000mm, Vekt 2,5kg. Outnorth.no Mer om Trillemarka 2-pers Tent fra Bergans Lav vekt, høy stabilitet og meget rask montering. Fortelt med glidelås i siden. 2 Utstyrslommer og tørkesnor. Stor ventilasjonsluke i begge ender. Yttertelt i lett, formstabil polyesterduk som motstår UV stråling. Lette og sterke aluminiumsstenger som står godt i sterk vind. Bardun- og pluggfester for stabil montering. Kompresjonstrekk i superlett duk Egenskaper for Trillemarka 2-pers Tent: Vekt: 2,54 kg Beregnet på antall personer: 2 stk Vannsøyler, ytterduk: 3000 mm Vannsøyler, gulv: 5000 mm Dimensjon utvendig LxBxH: 360 x 170 x 95 cm Innertelt mål: 220 x 135 x 85 cm Pakkmål ca. (lengde x bredde x høyde):50 x 21 cm Antall innganger: 1 Antall teltplugger: 15 Ytterteltduk: Polyester Tykkelse ytterteltduk: 75 D Gulvduk: Polyester Tykkelse gulvduk:75 D Innerteltduk:Nylon/Polyamid Tykkelse innerteltduk:70 D Gsport Trillemarka 2-pers er et fantastisk turtelt med relativt lav vekt. Det består av inner- og yttertelt i solide materialer. Det har middels lav vekt og passer til camping og enkle fjellturer. Teltet har flere utstyrslommer, tørkesnor og ventilasjonsluke på begge kortsidene. Innerteltet har følgende mål: Bredde: 135 cm, engde: 220 cm, høyde: 90 cm. Sovearealet er på 2,4 kvadratmeter. Vekt ca 2,5 kg. Tomannstelt med glidelås i siden Ideelt turtelt for camping og enkle fjellturer Stor ventilasjonsluke på begge kortsider Riftforsterket yttertelt Utstyrslommer og tørkesnor Lett å sette opp Her er mine mål og betrakninger. Lite pakkevolum, her ved siden av 1,5 litersflaske. Strammere på posen er et pluss! Oppgitt vekt stemmer, ikke noe Helsport tillegg her, dette er med alt som kom med posen Vekt plugger og pluggpose, bra pluggpose som ikke må knytes, nok et pluss. Oppgitte mål på lappen på teltet stemmer dessverre ikke. Begge høyder er feil, samme med innerteltbredde. OK infolapp Litt info om allemannsretten også. Meget god kvalitet på stangkoppene, plass til doble stenger i de, men tror nok at stangkanalen blir i minste laget. Lang og god strammer, gjennomført kvalitet. Billige barduner uten reflex, men hakke bedre enn de billigste til Helsport. Krøller seg, og er ikke glad i alustrammere. De låser seg ikke uten press, og det blir for litt surr med bardunene under pakking. Men kommer til å bytte de ut til hilleberg sitt system. 15 enkle aluplugger, blir å bytte en del av disse til Y-typen fra eBay. Gode løkker til pluggene, men mangler strammere på alle sammen, burde i de minste vært 2 stk, helst i begge ender. Ekstra løkke og plugg til døra, det er også leppe over glidelåsen. Borrelås for å feste klaffen, men det er ikke tråd på glideren, blir ofte litt klirring av dette, kommer til å klippe de av og erstatte med tråd. Bra forsterkninger på pluggfester Står fint, døra på hit siden Litt rar bardunløsing på ventil og topp, legg merke til alu utgjevneren. En alu skive med litt grove kanter, bytter den ut med en plastring ALA Helsport. Stor dør, med full myggnetting med 2 egne glidelåser. Dørholder er på innsiden, litt uvant, og litt tungvint fra utsiden, men glidelåsen er ikke i bakken. Foretrekker den vanlige løsningen. Løsner døra, og du har brenneren på inne, og det løsner, havner døra fort i brenneren. Enkel lomme på ei side Dobbel på andre sia, vanlig løsning på innerteltdøra Kort glidelås på innerteltet få å kunne lukke ytre ventil på fotenden av teltet. Fester til tørkeloft/snorer. Med det er ingen tørkesnor, som en del skriver. Klirre system på glidelåsen her også, Her syns både indre og ytre glidelås. Hadde den vært lettere og lenger kunde det vært full åpning. Vil nok begrense ventilasjon litt. Ingen mulighet til å lukke helt i innerteltet. Mesh i hodeenden er fast og uten mulighet til å lukke den helt God avstand mellom inner og ytterteltet, gode strikker på innerteltet. Målt takhøyde i innerteltet. Det er lavt, og betydelig lavere enn de 90 cm som er oppgitt av enkelte. Målt bredde på innerteltet, oppgitt er 135 cm! Detalj av breddemål innvendig. Mål innvendig lengde, mangeler 10-12 cm i forhold til oppgitt mål. Teltet skrår mye i fotenden, og jeg har 40 cm høyde som et OK mål. Da blir innerteltlengden bare 157 cm. Høyde i ytterteltet på det høyeste. Konklusjon så langt. Bra håndverk, mye bedre enn prisen skulle tilsi. Står bra i vind, pga lav høyde. Er nok ingen problemer og brukte det fjellet. OK ventilasjon, det meste er greit. Ankepunket er innvendig høyde, og lengden på innerteltet. Litt håpløst med så mye feil i opplysninger, når det er førstegangskjøpere som sikkert går for dette teltet. Har så langt utført følgende: la det i vann, for å få tråden til å trutne. Smurt opp stenger/stangkanaler/glidelåser med siliconspray. Står på vent: Bytte barduner, strammere, endel av teltpluggene, sette tråd på glidere på glidelåsene, sette inn snor til tørking, ha på litt impregnering på sømmer og ytterteltet.

Like trygg handel, som å sende penger til en Nigeriansk bankkonto, for å få tilgang til arven du fikk fra en ukjent tante.

Uka som gikk ga en forsmak på vinteren i Troms. Endelig er den herlige fine tida her Advarsel: Inneholder jakt.

Å nå de riktige (populære, mest spektakulære, ...) spot'ene for å ta bilder til Instagram. Å gå rasket mulig/høyest mulig/brattest mulig, kjøre de feteste rennene på ski, osv., for å kunne ticke de "objektene" av på lista si. Å ha det nyeste/råeste av turutstyr og klær, og bytte ut når det kommer noe enda bedre på markedet, selv om "biltema" varianten holder massevis fot faktisk brukerbehov. Å ha med drona ut og bruke dem på tur i fjellet selv om det er mange andre som både ser og hører den. Å lage ditt eget bålsted selv om det er et eksisterende få meter unna. Å alltid rydde bort restene når du et feridig å bruke eget bålsted du har laget selv Å gå i naturen for å få "jordet" seg selv mentalt, koble ut fra "hverdagen" Å hente energi og balanse av opplevelser og inntrykk, ta seg tid til å sanse og reflektere (Aktivhet og aktivitet iflg Arne Ness) Å være i/bevege seg i naturen kontra det å bruke naturen til noe. Å ha kun deg selv og egne opplevelser eller også ha naturen (inkludert medmennesker) i fokus Å ha perspektiv både bakover og fremmover i tid når du bruker naturen eller kun fokus på å oppnå noe her og nå. Å utvise ydmykhet, sporløs ferdsel både visuelt og lydmessig, og å ta hensyn til både naturen og andre medmennesker. osv osv. Hvilke ting er det som gjør at du bruker tid ute i naturen? Hva er dine kriterier for hvordan du bruker naturen? Hvordan bruker du naturen, og hva er deg viktigste for deg når du bruker naturen? Er naturen noe å forbruke, eller noe å låne og ta vare på også for fremtiden? Jeg tror det koker ned til hva naturen er for det enkelte "friluftsmennesket". Dette oppleves å være under endring, med kortsiktig fokus slik også mye annet i samfunnet nå har.

Middagen i dag hentet jeg i Skjoldafjorden!

"Friluftsliv" er ut. Noe heter det "Bushcraft".

Uansett viser denne serien at sånne som liker å dra på slike turer er veldig sympatiske folk! Så jeg tror vi stort sett er ekstra sympatiske også vi andre her på Fjellforum. (dette er det hyggeligste forumet jeg er på, også i forhold til andre fora som regnes som veldig hyggelige)

Finnes det virkelig folk som irriterer seg over at noen sier de bedriver friluftsaktiviteter uten å sove under åpen himmel i liten storm og 10 minusgrader? 😂 Må det å bestige fjelltopper inkludere en spesifikk livsstil før man kan si at man er ett friluftsmenneske? Jeg som bor midt i byen, jobber med IT og går med skjorte på jobb vil jo aldri bli ett friluftsmenneske, for selv om jeg er ute på tur 5-6 dager hver mnd så er livsstilen min ganske urban resten av tiden. Jeg legger også ut bilder i sosiale medier 😱

Nå når norske sider som pakklett og 123friluft importerer Naturehike og 3F UL Gear vil nok mange falle for fristelsen pga vekt og pris. Så ei på facebook i våres som hadde kjøpt et Fjellheimen 3 SL, men lurte på å levere tilbake og bytte i et Naturehike etellerannet som var relativt likt i størrelse og vekt. Skulle som vanlig brukes på høyfjellet sommer og høst.

Jepps stemmer, og bildene har jeg delt her etterpå også, for den snøringen var så bra 😀 redda uten tvil meg, da jeg har veldig smal ankel og hel og lett sklir i skoene. Bruker samme snøring på samme sko som på bildet ditt Tessa.

Syns Nextorch UL360 lanternen funket helt fint. Ikke det beste leselyset kanskje, men nå leser jeg ikke særlig på tur. Trenger mest lys for å finne ting i teltet, se når lage mat osv, og da var denne grei å ha hengende. Ført jeg dro på siste tur bestilte jeg den Nitecore LA10 du nevnte via Ebay. Lå å ventet på meg i posten da jeg kom tilbake. Så nå blir det denne som ligger i sekken når jeg skal ut igjen, mens Nextorch UL360 har fått plass i hanskerommet i bilen. Kjekt med magnet på disse når man trenger lys på kronglete steder, som når man må skifte pære i baklysene. Om det er om å gjøre å spare vekt vil jeg nok la begge disse ligge hjemme å heller bruke hodelykta som før, den er jo uansett med. Skjønt de veier jo ikke stort disse (rundt 50g). Tenkte ikke på å prøve Nextorch lanternen som lyskilde når jeg gikk i mørket, det får bli en annen gang. Hodelykta hadde slått seg på i sekkelokket første dagen, så da jeg tok den frem var batteriene så og si tomme, så det manglet ikke på anledning. Men jeg hadde ei lita Ledlenser lykt som backup i ei sidelomme (ett AA-batteri den også) som berget meg den lille stykket jeg hadde igjen å gå før jeg slo leir. (Nextorch lanternen lå for langt ned i sekken til at jeg vurderte å grave den frem der og da, lå sammen med reservebatteriene til hodelykta).

Tidligere var den alltid i ettertid, men nå har den åpnet øynene og ser 1,5 time fram.

Skjønner hva du mener, og har av og til tendenser til å være enig. Da er løsningen enkel: Jeg slutter å følge slike kontoer, eller lar være å følge de. Uten følgere, ingen likes, og så er de også bare på tur. Men det har vært slik så lenge begrepet friluftsliv har eksistert. For selv da Ibsen var ute på tur og fant opp ordet friluftsliv, så måtte han skrive om det og utgi det. Siden har vi hatt debatten gående om hva friluftsliv er, uten at det lar seg definere.

Kuppeltelt! Helsport Reinsfjell! Sjekk det!

Dessverre har du rett i det, men da er det ikke sikkert det hjelper å ha oversikt over folk rundt seg. Det som kjennetegner et vådeskudd er jo at det ikke var planlagt avfyrt. Men forhåpentligvis så vil kontroll på andre mennesker likevel bidra til å redusere farene ved eventuelle vådeskudd.

Fine betraktninger @Terka. Slik har jeg ligget og fundert i liknende baner her inne i og utenfor teltet mitt etter å ha lest tråden tidligere i dag.

God post! Et viktig poeng her er å være erfaren nok til å tillate seg å være kjapp på standplass. Når man står på standplass å sikrer er det f.eks. som du nevner veldig fint å begynne forberedelsene til den påfølgende klatringen slik at man er klar til dyst i det man hører "standplass". Bytt sko, putt maten og drikken tilbake i sekken, ta av dunisen etc. Dette må man gjøre samtidig som man er en god sikrer, som vil si å til enhver tid holde godt rundt tauene, gi ut og ta inn tau når det trengs, følge med oppover om lederen er synlig (om ikke er det enda viktigere å ha feelingen på hvor mye tau som skal/bør være ute). Å gjøre alt dette samtidig krever erfaring. Det holder ikke å holde tauene med to fingre mens du balanserer på en fot for å bytte sko eller fikler med glidelåsen på jakken. Fallet kan komme når du minst aner det, og da må en være klar og forberedt. Så, få erfaring før en fokuserer for mye på fart. Få sikringa inn i beinmargen og led litt selv så en vet hvordan det fungerer der oppe som førstemann. Vær våken og klar på standplass, uansett hva en gjør, deretter kan man begynne å tenke på farta.

Interessant artikkel, men fader litt når fargen på hårstrikken matcher glidelåsdrageren.

Mja. Kan ikkje svare for Harvest, men det at eg gir tommelen opp til denne er ikkje fordi eg irriterar meg over korleis andre er på tur. Det er fordi eg bekymrar meg over ei utvikling som i mitt hovudet er eit bidrag til ein reduksjon av naturen's egenverdi, og auke i bruk av naturen som ei scene. Moglege framtidsscenario er fleire og ulike . Eg vonar me kan ta med oss det positive frå "friluftsbølga" og legge att det som ikkje er fullt så positivt.

Samme med meg og min Xenith 108 liter. Eneste løsninga er å kontakte Osprey direkte på mail [email protected]

99,9% enig Men om man med enkle tiltak kan gjøre seg mer synlig så synes jeg ikke at det er spes vanskelig. For en haglejeger så bør det ikke være spesielt vanskelig å sørge for at det skytes i sikker retning men for reinsdyrjegere som bruker våpen der prosjektil går mange kilometer så blir det litt anderledes. Vrient å se en person ikledd riktig kamuflasje på 3km.

Dette med synlighets debatt er jo ofte tema på trøsykkel, motorsykkel og andre aktiviteter hvor man lett skader seg i møte med andre som spiller på samme banehalvdel. Slik er det nok i skogen også. Hvordan man beveger seg, hvor man beveger seg har også mye å si. Blir det slik at jeg må gå med fluoriserende klær i fjellet for at det er jakt, er det vel strengt talt jegeren som bør få seg nye føringer

Det jeg lurer på er hvorfor ikke innlegget om definisjonen av paradise hotell ble skilt ut i en egen tråd 😛

Warmpeace Viking 600

Det er på tide å finne fram julepynten! Det gav fangst i kveldingen!

Bare å bruke litt klipp og lim da, så har vi "avlukket jaktområde" og det passer da vel ganske bra .. jaja, skal ikke si så mye mer om hva jeg mener om den slags programmer, ut over at jeg er glad NRK ikke bruker lisenspengene mine på sånt Forøvrig synes jeg "Helt alene" var et fint program jeg, og henger meg ikke videre opp i tittelen heller. De var nå for det meste helt alene, hvis "helt alene" betyr at man ikke skal kunne få kontakt med omverden så er det vel ikke så mange som er så mye "helt alene" kanskje ... Venter på neste sesong jeg, basert på reklamesnutten i program 4 så det ut som vedkommende hadde det omtrent som meg når jeg skal ned nedoverbakker på ski ... Jeg prøver riktignok å holde det inne, og vet ikke helt om jeg hadde vært tøff nok til å vise det på riksdekkende tv.

En grei forholdsregel det. Apropos: Siden jeg styrer med den lokale fjelltrimmen er vi prisgitt grunneiere som er velvillige til merking, økt ferdsel og tilrettelegging på eiendommene de eier. Jeg snakket med en her om dagen og jeg nevnte også dette med jakt; at de måtte si i fra om vi skulle annonsere at de jaktet eller at de måtte skilte langs veien om de drev med elgjakt. Det var kontant NEI! De som jegere var 100% ansvarlige for hva de skjøt på, og en jeger som ikke så forskjell på en elg eller en rype i forhold til et menneske hadde ikke noe bak et gevær å gjøre! Det kom ganske kontant så det virket gjennomtenkt.. Så JA - greit nok at man skal gå med signalfarger, men man bør forvente at jaktutøvelse ikke begrenser andre brukeres friluftlivsopplevelser på noen måte, og ansvaret er klart.

Synes det er et utrolig "press" på at så lenge man møter folk, så er man ikke alene. Det er jo (unnskyld språket) noe forbanna tull! For en god del mennesker i verden, så er man aldri så alene som når man vandrer rundt i det ukjente. Selv om man møter folk hver 100 meter. Her er det tre ungdommer som setter seg selv ut i det ukjente, og ønsker å mestre en situasjon uten hjelp fra trygge kjente personer/omgivelser. Det gjør de jo! At det er en drone som snurrer rundt av og til betyr jo ikke at det går en fotograf rundt vedkommende. Man får jo kjøpt konsum produkt droner med 7 km rekkevidde. De som driver "proft" med dette vil jeg tro kanskje har tilgang på enda bedre utstyr. dvs. at Jens trolig satt 5 km unna og filmet en del av de bildene som blir omtalt her. At han kom med kamera er jo veldig bra, hvis ikke ville jo han rockeren hatt turen og opplevelsen for seg selv. Så ville ikke vi hatt noe å diskutere/klage/sutre over. Synes det er helt greit at serien heter "Helt Alene", ut i fra de involverte sine erfaringer. Det er en del svært bastante meninger ute å går og veldig mye "Jeg mener "dette" om saken, alt annet er tull". Hva med å prøve å sette seg inn i situasjonen til de som utfører, og til den menige innbygger? For folk flest er dette "helt alene". Og Nrk lager tv for folk flest.

Jeg brukte Zpacks Duplex, Zpacks Arc Blast og flere cuben-bagger 70 dager på Appalachian Trail i vår/sommer. Teltet og bunnduken spesielt har få "skrammer". Så lite at det ikke er noe å snakke om. Sekken har fått litt juling, noe som forsåvidt er naturlig etter å ha hatt den på ryggen og kasta den rundt i skauen såpass. Men ingen hull eller lignende. I tillegg har Zpacks gode lappe-verktøy så det fikser seg selv. Jeg angrer ikke på kjøpet mitt og har ingenting å utsette på produktene. Og jeg var ikke superforsiktig med de heller

Jepp. Tenk, den vasser vi rundt i hver dag. For ikke så lenge siden klarte jeg å slite meg over dørstokken på en skikkelig gråværsdag med vind og greier, til og med. For jeg hadde jobbet masse og trengte et skikkelig avbrekk. Moralen er som vanlig, at med omgivelser som vi har, så blir det en fin tur uansett f* hvor kjipt vær det er. Sånn ble det denne gangen også. Kort oppsummert, jeg tok med meg en fersking i litt "skavér", telefonen ringte av folk som var bekymret, men vi hadde det aldeles utmerket. 🤣Hele turen i bloggen HER.

Skjermdump av bilde jeg fikk på snap av jentungen. Hun hadde ikke lagret det, men fikk lov til å dele det. Men tatt gjennom togvinduet i fart, ved Finse. Skjønner at turister blir slått av den fine naturen vi har, og høsten er en flott tid.

Helga var satt av til overnattingstur til Ringvassbu sammen med @TerjeH og et par gode venner. Ikke all verdens med værmelding, men på opptur blei det etterhvert nesten shortsføre (som ingen hadde med seg). Ei mil gange hver vei hvorav 4 km i steinur var god trim for balansemusklene. Tre rypekyllinger blei observert på tur ned. Tror man bør satse på mye saus denne sesongen også. Vi gikk opp fra Simavika og forbi Øvste langvatn, Tromsøs vannforsyning. Neste gang skal vi vurdere å gå fra Kårvika i stedet. Der er det viss litt mindre stein. Ringvassbu. Nymalt og fin med egen hundebu. Vi fikk hytta nesten for oss selv. Bare et par østerrikske studenter hadde funnet veien opp. Heimover fikk vi et par gode elinger rett i mot, men med gode klær og godt humør osv. Steinura var heller ikke så fæl når vi fikk den på starten av turen. - Pluss at sekkene var mange kilo biff/rødvin/smågodt lettere. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Kjempefin tur fra august er kommet i bloggen nå endelig. Padlet fra Stø til Nyksund, omvendt av Monsen-ruta, og til havs. En av de fineste, men mest utsatte turene vi har her. Med innlagt gastropub-besøk med herlig mat. Utsøkt tur på alle vis, selskap på turen hadde jeg til og med. Bildene ligger HER i bloggen.

September betyr starten på rypejakta, og som vanlig spekulerte jeg ut en slu taktikk: Å ta med teltet og gå så langt inn i fjellet at andre jegere ikke rekker dit på en dagstur. Det resulterte i at jeg fant mange kull med ryper, men begrenset meg til en på steikepanna og to i sekken hjem. En liten turrapport fra første jakthelga ble det også på bloggen.

Jeg har endel brennere, men bruker bare gass på en kort 3 sesongersbruk på multifuelbrennere med Berniedawg stillebrenner CAP. Da blir de like gode som en god gassbrenner. Reine gassbrennere er et godt valg for 3 sesongers bruk, med vintergass funker det greit ned til minus 10 grader uten å snu boksen. Noen mener det fungere lengere ned, men da får du redusert effekt. Noen bokser står det -27 grader på. Rødsprit gir lavere effekt, og ved matlaging går brenneren tom for rødsprit, og du må og bør vente med og etterfylle og retenne den. Har hvert mye ulykker med dette. Ligger en egen tråd på forumet om dette. Litt dumt om du lager pannekaker Feks. Litt mere tungvint å regulere effektene, siden du må flytte på et justeringslokk. Nei Til snøsmelting og vann til real er det msr xgk som er minst skummel til bruk inni telt. Den avgir minst kullos. Når det kommer til valg av brennersystem/vindskjerm er det to religioner: Trangia som @dsk beskriver bra. Har selv begge typer av trangia settene. Jeg liker best hardanodisert vindskjerm, nonstick panne og helst duossal kjeler (NON stick kjeler som nr 2) se egen tråd på forumet om disse settene. Trangia er stabilt, tåler en del vind, utrolig slitesterk vindskjerm løsning, kjøper du dette har du et sett livet ut, med unntak av nonstick panna, som er som andre nonstick panner og må byttes etter en tids bruk. Har brukt 2 panner på 20 år. Mye hard varme knekker de på null komma null, særlig på brennere med med spiss flamme. Det er bra avstand mellom brenner og steikepanne på trangiasystemet, så varmefordelingen blir bra. Hvilke brenner du skal ha i Trangia: Trangia gassbrenner eller eBay varianten? Begge er omtrent like gode. eBay varianten koster ca 120kr. Har en av hver. Med et bra trangia sett med gassbrenner og vintergass, dekker du 100% av bruken du normalt har sagt du kommer til å bruke sette. Ulempen er at det veier litt mere, men ikke mye, har en del mere volum når det er nedpakket. Dette gjør at en del vegrer seg mot Trangia system. Tipper at jeg personlig bruker dette sett på rundt halvparten av mine overnattingsturer. Det som ikke er i religion til Trangia går for et lett system med ekstern vindskjerm. For matlaging er de med et bredt hode best. Dette gjelder både gass og multifuel. Disse pakker mindre i volum, men endel har vindskjerm som brettes/rulles rundt en flaske, eller et hengslet system (det veier mere igjen, men holder lengere) bare vindskjermen kan veie 250 gram. Jo tyngere vindskjerm jo bedre står den i vinden. Du kan da bruke de kjelene du har. Skal du få et bra system som takler både gass og bensin i samme brenner har du ikke mange valg som funker bra. Optimus Polaris har ikke dysebytte og gir mindre effekt på gass, men har et bra system for dyserens. Brenner ikke helt rent på bensin i mine øyne. Funker dårlig med parafin. Nova/nova+ går ikke på gass. Har alle disse tre med stillebrenner CAP. Primus omnilite har dysebytte, men har dyser som går tett på spesielt bensin. Du kan da få bensinstråle som bommer på flammesprederen, noe jeg har opplevd. Funker fint på gass. Bensin kan løses med en stillebrenner CAP fra Berniedawg og litt triksing med dyser. Du kan da bruke samme dyse på gass og bensin. Men du sprekker på budsjettet ditt. Jeg har montert mitt i det lille Trangiasettet og har verdens beste trangiasett etter min mening. Krever i så fall et ekstra hull i vindskjermen. Men dyrt. Brenner helt rent syns jeg. Har kran på både brenner og flaske noe som kreves på bensin for godkontroll ved matlaging. Primus Omnifuel moren til omnilite, stabil driftsikker både på parafin, bensin og gass. Har dysebytte. Funker enda bedre med Berniedawg stillebrenner CAP. Har denne løsning i det store trangiasettet, krever også et ekstra hull i vindskjermen. Brenner 100% rent i mine øyer. Et trygt og godt valg som er innenfor ditt budsjett. Men har ikke et innebygget dyserensesystem. Anbefales. MSR whisperlight Universal går på både gass (oppned modus) og bensin. Denne har jeg bare hatt i et par dager og har ikke testet den ferdig. Brenner ikke helt 100% rent i mine øyne, og har en historie med kullosforgiftninger rundt seg. Denne er en klassiker på bensin, og er vel noe av det beste på bensin og matlaging. Jeg har også denne i min samling, men er nok et colektors item. Reine gassbrennere med slange, funker alle jeg har prøvd, som har et stort brett hode. Det er en fordel og kunne snu gassboksen til opp/ned modus. Du kan da bruke det i et betraktelig større temperatur område. Men er ikke mitt valg, og har solgt de jeg har testet. Msr windpro som @Tessatroll foreslår ser bra ut, men har ikke selv test denne. Har både oppned modus og forvarmingsbøyle. Er nok et bedre valg enn Vega brenneren pga et større hode og litt mere avstand til panna. Men veier litt mere og er litt dyrere. Primus Gravety III er også en brenner med bøyle og stor hode. Men kommer ikke med noe bøyle for oppnedmodus. Edit: Skal se om jeg kan få inn litt flere bilder og lenker i løpet av helga, men har ikke PC her nå.

Det er ikke særlig lett å skrive et sammendrag av en tur som har vart i 70 dager, altfor mye å velge mellom, men her er noen høydepunkter: I år startet eventyret! Jeg og kompisen min Simon har endelig begynt reisen gjennom Norges villmark. Det å gå Norge på langs er en drøm jeg har hatt lenge. Jeg var 13 år gammel og gikk i syvende klasse på barneskolen da jeg fikk ideen. Jeg planla deler av ruta allerede for tre år siden, jeg ville så inderlig gjennomføre denne ekspedisjonen. Problemet jeg støtet på var bare at jeg ikke fant andre som var like unormale som meg. Ingen ville bli med på en slik lang og ekstremt krevende ekspedisjon. Da jeg tok jegerprøven traff jeg på Simon, en hyggelig fyr som også var interessert i friluftsliv. Vi snakket mye sammen i starten og begynte raskt å dra på turer sammen. Det er egentlig rart at vi ikke har kommet i kontakt med hverandre tidligere da vi bor på samme øy (Tromøya utenfor Arendal) og i tillegg så har vi gått på samme trinn på skolen i 10 år! Under vinteren 2017/2018 spurte jeg han om ikke han tilfeldigvis ville bli med å gå Norge på langs. Uten engang å tenke seg om så svarte han ja, dette hadde han veldig lyst til! Turkompis Simon Simonsen, en skikkelig råtass! I løpet av vinteren 2017/2018 og våren 2018 har jeg og Simon vært på en rekke treningsturer sammen. VI har teltet i -25 grader, jaktet hare i Fyresdal, vært flere dager i Birtedalen og fisket mengder med ørret, Gått med pulk, ski og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene, i tillegg til en rekke turer i nærområdet hvor vi bor rundt Gjerstadvannet på Tromøya med tung sekk. Alt dette har vært forberedelser til den store prøven. Norge på langs! Etter mange timer med planlegging foran PC-skjermen var endelig det meste klart. I påska startet første etappe som gikk fra Lindesnes til Evje, ca. 100 – 120 effektive kilometer. Da vi startet ekspedisjonen på Lindesnes fyr var det full storm i vindstyrke, men vi trosset været og la av gårde. For å nå frem til Evje før skolen startet måtte vi gå i overkant av 20 kilometer hver dag noe som var veldig (altfor) tøft for kroppen i starten, men ble lettere etter hvert. Samme var det med sekkene, de føltes blytunge de første dagene, men etter ca. dag 4 ble kroppene vant til vekta samt at vi hadde spist opp et halvt tonn med mat;). Vi er ungdommer og spiser som hester, særlig når vi bruker masse energi hver dag! Etter omtrent tre dagers marsj nordover, ble det snø i terrenget noe vi ikke var særlig fornøyde med da vi var rimelig lei av vinteren… Dette gjorde det vanskeligere å finne åpne bekker samt at snøen under teltet gjorde nettene kaldere. Heldigvis var vi ekstremt heldige med været denne påsken, vi hadde blå himmel og sol hver dag! Etter en fin, men slitsom tur fikk vi en veldig brå start på siste dagen. Jeg våknet av at jeg var skikkelig kvalm og kastet opp i forteltet klokken 01.00 på natten! Jeg fikk heldigvis sove igjen frem til klokken 06.00 på morgenen da jeg og Simon bestemte oss for å komme oss av gårde. Det var ikke dekning på flere kilometers avstand! Jeg hadde lite energi så Simon bar det meste av bagasjen. Etter seks kilometer sjekket vi telefonene og fant dekning. Vi ringte hjem og forklarte situasjonen samt avtalte henteplass. Etter noen kilometer med gåing i snøen var vi kommet ned til veien noen få kilometer før Evje. Her møtte pappa oss og kjørte oss de siste meterne til Evje. I slike tilfeller er helse og sikkerhet mye viktigere enn å nå mål! Dette sier noe om hvor fort ting kan skje samt snu, og hvor viktig det er å prioritere rett. Etter påskens etappe tok vi noen uker pause før vi fant ut at vi hadde flere fridager på rad i mai. Både i fridagene rundt kristihimmelfartsdag og 17. Mai dro vi av gårde for å fortsette ekspedisjonen fra der hvor vi slapp. Første dagen fra der vi stoppet i påsken jogget vi 20 kilometer til Evje sentrum i styrtregn! Vi hadde satt bagasjen ifra oss på et lager en bensinstasjon. Dette var en effektiv måte å flytte seg på men kanskje den verste starten på en etappe vi noen gang har hatt. Dagen etter var vi begge støle etter den lange joggeturen dagen før, slik skal ikke en etappe starte igjen. Vi var på denne etappen også utrolig heldige med været, vi hadde oppimot 30 grader hvor eneste dag! På en av de siste dagene fikk Simon noen flotte ørreter som ble kok til et herlig middagsmåltid! Ørret smaker alltid godt samtidig som det er veldig sunt. Etter omtrent 70 effektive kilometer på fire dager ankom vi målet for denne korte etappen som var det lille tettstedet «Dale» rett ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Etter noen dager på skolen dro vi opp den 16. Mai for å fortsette ekspedisjonen fra Dale ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Dette var en av de finere etappene i hele år. Vi gikk gjennom Årdalen naturreservat som var et vanvittig flott område! Som vanlig hadde vi supert vær hele etappen. Dekningen derimot var dårlig, på det meste gikk vi fem dager uten å dekning på telefonen. Det å passere den mektige Rjukanfossen her i Tovdal var litt av en opplevelse som absolutt kan anbefales! Det er både en fin start på en langtur og et perfekt mål for en dagstur med familie. Andre dagen på etappen var datoen 17. Mai. Vi hadde med oss flagg og feiret mens vi gikk i flott norsk natur. Vi gikk muligens i Norges korteste tog, men til gjengjeld gikk vi over to mil mens vi sang nasjonalsangen med våre vakre stemmer;) På dag 3 av denne etappen var vi faktisk på vei hjemover i en kilometer til vi fikk dekning. Jeg var muligens blitt bitt av flått og hadde fått en ring på låret som tydet på infeksjon. Vi snakket med en lege på toppen av et fjell hvor han fortalte av det gikk helt fint å fortsette etappen. Vi var glade for denne avgjørelsen da været fortsatte å holde seg supert. På dag 5 avsluttet vi etappen med å gå ned til turisthytta Torsdalsbu hvor vi ble hentet med bil. Dette var en veldig vakker etappe. Etter noen uker til på skolen var siste året på ungdomsskolen over noe som også betyr at sommerferie! Etter mange dager med intens planlegging og pakking var endelig det store eventyret i gang for fullt! Til nå har vi bare gått korte etapper på maks en uke, slik er det ikke denne gangen. Vi skulle være borte i nesten åtte uker sammenhengende! Vi startet på DNT hytta Tordalsbu hvor vi slapp sist. Aller første leir i sommer var kun et par kilometer unna demningen ved DNT hytta. Vi var helt ville denne kvelden, det hadde ikke helt gått opp for oss hvor lenge vi faktisk skulle være bortreist! I løpet av fire utrolig varme dager kom vi oss til tettstedet Dalen i Telemark. Vi hadde gått lange dagsmarsjer hver dag og var helt utslitte da vi kom frem til tettstedet. Vi hadde tenkt til å legge oss inn på en camping her, men ombestemte oss da vi så hotellet i Dalen, det så mye mer fristende ut;). Her var vi en dag og fikk ladet skikkelig opp med god mat, vi var klare for en ny etappe mot Rjukan! Dalen hotell Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter. Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost. Senere på dagen steg temperaturen ofte over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen? Vi har fiske noe, og fått noen ørreter her og der, uten at de store har bitt på. I så sterk varme, mister en litt energi til ekstrainnsats. Man benytter sjansen til å hvile når man kan. Det samme gjør også ørreten! Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid. I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min ventet her og vi dro sammen til en hytte hvor vi har spist i 20 timer sammenhengende siden vi ankom tettstedet, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon klare for enda en ny etappe! Vi startet med altfor tunge sekker fra Rjukan den 7. Juli i håp om at etappen over Hardangervidda skulle bli enkel og lettgått. De siste to ukene har vi klatret som noen tullinger både opp og ned i bratte heier og skråninger. Dette har ført til at vi har forflyttet oss senere enn planlagt. Heldigvis var Hardangervidda mye enklere da vi ikke gikk opp og ned så mange høydemetere hver eneste dag. På to dager gikk vi på merket sti helt inn til Kalhovd hvor vi sov en natt og spiste en herlig frokost, viktig med avveksling fra havregrøt frokosten:) Etter vi hadde forlatt DNT hytta begynte det plutselig å blåse opp noe så veldig og enda mørkere skyer var på vei rett mot oss i god fart! Vi var det høyeste punktet på vidda og ville derfor helst unngå å være her oppe mens tordenværet virkelig slo til. Derfor satt vi opp tempoet og kom oss ned i Sandsetdalen, en sidedal fra Tessungdalen. Her var vi ikke det høyeste punktet lenger og følte oss mye tryggere enn oppe på vidda. Neste dag var vi heldige å treffe på en veldig hyggelig dame som serverte oss brus, sjokolade og nystekte vafler på en flott seter nede ved elva! Tusen takk:) Ulempen med å gå så langt ned i en dal er at man må opp igjen… Dalsiden vi skulle opp var så bratt at vi ikke ville klart å gå i terrenget, derfor fulgte vi hovedveien. Det å gå på asfalt “dreper” beina i lengden! Da vi var oppe på 1250 moh fant vi et flott vann et stykke vekk fra veien og biltrafikken hvor vi satt opp teltet. På kvelden i teltet snakket Simon og jeg om det å være borte så lenge fra familie og venner… Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i over en måned. Verken jeg eller Simon har noen gang vært bortreist så lenge som dette, det var en veldig ny opplevelse for oss begge. Neste dag gikk vi kun et par timer og slo leir klokken ett midt på dagen. Grunnen til dette var fordi vi ville fiske og hadde god tid til å rekke ned til Rødberg den 12. Både jeg og Simon monterte stengene og gikk i hver vår retning… Simon kom tilbake med ni flotte ørreter, mens jeg kun hadde fått fire. Til mitt forsvar hadde jeg hatt på en som trolig var langt over kiloen, men denne datt dessverre av. Dette ble en herlig middag med beinfri selvfanget fjellørret. Neste dag gikk vi i en vill fart ned til Uvdalen da vi var jaget av tordenvær. Vi kom oss et stykke ned før vi måtte søke ly under taket på en hytte da det begynte å hagle intenst. Etter å godt ned 900 høydemetere var vi nede i bunnen av dalen, men beina var rimelig slitene og såre. I Rødberg hadde vi for første gang på turen en full hviledag, noe som betydde at vi sov her i to netter noe kroppene våre trengte. Etter en litt sein morgen og en grei frokost på hotellet i Rødberg la vi i vei mot Aurdal, noe som var en lang etappe. Været var fremdeles helt suverent! Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i 37 dager! Ettapestart er alltid spennende fordi man aldri vet hva man har i vente. En ulempe derimot er at sekken et utrolig tung! Grunnen til dette er fordi vi får proviant i de tettstedene vi er innom, det vil si ny mat, myggmiddel, solkrem osv. På grunn av den tunge sekken gikk vi ikke særlig langt i luftlinje den første dagen, men steg mange høydemeter. Neste dag derimot gikk vi langt, omtrent to effektive mil helt til vi kom til en flott hytte som vi spøket med å legge oss inn på helt til vi tok en nærmere titt på kartet… Det var jo en DNT hytte! Den var låst, men vi har med nøkkelen til disse hyttene da vi begge er medlem i turistforeningen. Denne hytta “Dalabu” var en romslig hytte med god plass til meg og Simon. Litt senere på kvelden kom et gammelt ektepar som hadde gått fra Langedrag som også skulle sove her. Det ble en hyggelig kveld og ekteparet var veldig interessert i ekspedisjonen vår gjennom Norges villmark. Neste dag gikk vi over fjellet rett vest for Hallingnatten og videre ned i dalen på nordsiden. Her fikk vi plutselig så inderlig lyst til å se en film på telefonen. Strøm var heller ikke noe problem da vi hadde så godt vær og fikk derfor ladet på solcellepanelet. Vi brukte Simon sin telefon og så hele Iron Man 2 på mobildata noe som var skikkelig gøy, men kanskje ikke det aller smarteste å gjøre da man bruker hemningsløse mengder med data. Et par dager senere ankom vi Nesbyen I Hallingdal hvor vi som en natt på camping. Anne som jobber på Campingen var så grei å gi oss en gratis natt. Vi handlet Taco ingredienser og lagde oss en herlig middag. Litt senere så vi film, Iron Man 3 med store mengder snacks og brus! Etter en hviledag her i Nesbyen var vi klare til å fortsette etappen mot Aurdal. Første dag våknet tidlig i teltet av at regnet pøset ned på duken og lagde et voldsomt spetakkel! Litt senere hørte vi kraftig tordenvær og lyn som lyste opp terrenget. Vi ventet med å komme av gårde til regnet hadde gitt seg noe som tok litt tid… Vi hadde ikke kommet oss av gårde før klokken var 12 på dagen! Dag 43 våknet vi til fint vær igjen noe som helt perfekt da vi skulle over en topp, nemlig Vardefjellet! Vi brukte omtrent en time på å gå opp på den 1182 moh høye toppen. Utsikten her oppe var bare helt fantastisk! Nest siste dagen før vi ankom Aurdal møtte vi på tre hyggelige multeplukkere som spurte om vi var på langtur. Jeg svarte «vi skal bare opp til Nordkapp». De var kjempehyggelige og ga oss all snacksen de hadde med seg på sin egen tur, nemlig iskald Cola og sjokolade. Det smakte helt konge! Et par dager senere gikk vi ned i Aurdal noe vi kjente kraftig i låra da vi måtte ned 600 høydemeter på under to kilometer! Det aller første vi gjorde da vi kom ned var å bestille en stor pizza og en brus hver. Det smakte helt nydelig! Her i Aurdal hadde vi en full hviledag, første natten sov vi på camping, mens andre natten hentet familien min meg og kjørte oss til hotellet i Fagernes. Jeg hadde ikke sett familien min på nesten 20 dager. Mamma hadde kjøpt med seg nybakt brød fra bakeriet i Lom med et stort utvalg av pålegg og iskald melk, det smakte herlig! Etter en full hviledag i Aurdal var det behagelig å komme seg vekk fra all støyen i sivilisasjonen. Målet for denne etappen var å gå over fjellet til Ringebu i Gudbrandsdalen! Pappa skulle være med oss de første to dagene, noe som alltid er gøy. Dette var en lang etappe som gikk gjennom både flere naturreservater og Langsua nasjonalpark. Hverken jeg eller Simon hadde vært i denne nasjonalparken tidligere, så vi gledet oss til å se hva dette området hadde å by på. Pappa er klar for å bli med oss i noen dager! «Isak! Jeg har fisk på!». Simon hadde fått en fin Abbor på kroken! Dette var faktisk første gangen vi hadde fått abbor på hele turen! En time senere dro han opp en enda større som sammen med litt potetmos ble til et herlig måltid. Neste dag inneholdt en av de råeste opplevelsene på hele turen. Under dagsmarsjen fant vi noen utrolig flotte kulper! Vi sjekket dybden og heldigvis var de skikkelig dype. Vi tok av oss klærne, men beholdt skoene på slik at vi ikke skulle kutte oss på fjellet og hoppet først fra to meters høyde. Senere klatret vi høyere opp i fjellveggen og hoppet fra åtte meter på det høyeste! Fy søren, dette var utrolig gøy! Både jeg og Simon var helt i 100! Definitivt en av topp 10 opplevelsene i hele sommer;) Et par dager senere kom det vi lenge hadde prøvd å ignorere, nemlig drittvær! Yr.no hadde spådd 30 millimeter med nedbør på kun tre timer! Det var sent på ettermiddagen og vi måtte komme oss til en elv da vi trengte drikkevann. Vi hadde valget å gå en lang omvei rundt et fjell i tett kratt eller følge en merket sti over fjellet. Vi valgte det siste alternativet og gikk opp i skyene. Dette var kanskje ikke den lureste avgjørelsen, da det aldri er lurt å gå høyt opp i drittvær. Men vi tok sjansen og ble borte i tåka på toppen. Det regnet helt ekstremt mye og vi ble søkk bløte! Helt oppe på toppen fikk jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått inni tåken hele veien opp og hadde ikke sett hvordan området så ut rundt oss. Plutselig da vi var på det høyeste punktet lettet tåken helt og vi så hvor høyt oppe vi var, 1300moh! Bare ti meter unna stien vi gikk på var det stupbratte fjellvegger flere hundre meter ned! Utsikten fra toppen etter uværet hadde gitt seg Vi fikk helt sug i magen av denne opplevelsen og klarte heldigvis å komme oss hele ned av fjellet selv om steinene var såpeglatte! Denne natten braket et skikkelig tordenvær løs og teltet fikk virkelig testet seg i uvær! Til tross for noen timer med skikkelig uvær kan vi ikke klage på været i sommer. Totalt på hele turen hadde vi kun fire regnværsdager noe som er helt sprøtt! Neste stoppested var Ringebu. Vi var rimelig gåene etter å ha klatret ned hele Gudbrandsdalen med tunge sekker! Her la vi oss inn på et hostel (B27) hvor de ansatte var superhyggelige! Tusen takk! Her sov vi en natt før vi dro videre mot Alvdal, endelig i et litt flatere terreng! På denne etappen fikk jeg noen flotte ørreter mens Simon pratet i telefonen med kjæresten langt oppå fjellet hvor det var dekning. Det ble en nydelig ørretmiddag denne dagen, kanskje den beste på hele turen? Terrenget mot Alvdal var bare helt eventyrlig vakkert! Min mening er at denne etappen var den fineste på hele ekspedisjonen. Toppene var lavdekte og i dalene rant det nydelig iskaldt og krystallklart fjellvann. Da vi nærmet oss Alvdal fikk vi øye på Sølnkletten på 1827moh! En utrolig stilig topp som jeg har veldig lyst til å gå opp på neste gang jeg er i området. Tronfjellet på 1665moh er også et mektig fjell rett ved Alvdal sentrum. Her bodde vi på en hytte i to netter, vi hadde altså en hviledag her noe kroppene våre trengte for å bli klare for aller siste etappe for sommeren, nemlig til Røros. Det føltes litt rart å fylle sekken med ny proviant for siste gang i sommer. Etter denne etappen skal vi hjem til Tromøya! Men samtidig går denne etappen gjennom et utrolig flott området, noe vi må nyte mens vi er her. Simon studerer kartet... To dager inn i denne etappen skulle vi få et av de største problemene på hele turen, nemlig at primusen gikk i stykker! På kvelden denne dagen startet det å regne noe voldsomt en time før vi var fremme. Vi fikk på oss regntøy og fortet oss frem til der vi ville sette opp leiren. Litt senere var teltet oppe og vi var klare for å litt mat. Da vi skulle montere primusen fikk vi oss en overraskelse og et ganske så stort problem! Den var i stykker! Problemet var at etter en halv million ganger med bruk av primus var gjengene på primushodet blitt gradvis mer og mer slitt. Nå ville ikke primushodet skru seg på gassen… Både jeg og Simon er god på å fokusere på det positive, ikke problemene så vi kom raskt frem til løsninger. Vi bestemte oss for å gå en mil ekstra ned til Tynset for å kjøpe en ny dagen etter. Vi har en GPS tracker som sender punkter hjem til familien slik at de vet hvor vi er. Da vi ikke hadde mobildekning brukte vi denne enheten til å sende en melding hjem på satellitt signal hvor vi forklarte situasjonen. Det tok ikke lang tid før pappa hadde kontaktet en lokal fra Tynset som faktisk kom kjørende opp til oss klokken halv ti på kvelden med en ny primus! Fy søren for en hyggelig mann! Tusen takk! Neste dag tok vi i bruk den nye primusen og lagde nok en havregrøtfrokost, noe vi i hvert fall ikke er lei av i det hele tatt;) Det ble en fin dag med fantastisk vær! Vi holdt oss over tregrensa hele denne dagen og fikk et utrolig flott utsyn over landskapet vi befant oss i. Nest siste morgen fikk vi oss en rå opplevelse. Da jeg skulle gå ut av teltet denne morgenen for å gå på do sto jeg midt i en reinsdyrflokk! De hadde trolig ikke lagt merke til oss da vi hadde lagt helt stille inni teltet. De ble skremt når jeg gikk ut, men de få minuttene jeg fikk se flokken var utrolig kult! Vi krysset fjellovergangen mot dalen hvor DNT hytta Narjordet ligger i flott vær. Her hadde vi bestemt oss for å overnatte hvis det var plass, noe det heldigvis var. Faktisk så fikk vi hele hytta for oss selv noe som var digg siste natten på tur. Dette var helt sikkert den beste DNT hytta jeg noen gang har besøkt, og jeg har besøkt ganske mange DNT hytter… Denne anbefales! Neste dag eller siste dag på tur pakket vi sekkene for siste gang og la av gårde på den aller siste dagsmarsjen for i sommer! Både jeg og Simon sa nesten ikke et eneste ord hele denne dagen. Mens jeg gikk tenkte jeg på hele turen, fra start til slutt. Alle leirplassene vi har hatt, alle opplevelsene vi har hatt sammen, alle utfordringene vi har løst sammen. Vi hadde få stopp denne aller siste dagen, begge ville bare komme frem. Da vi hadde gått 16 effektive kilometer kom vi over høyden rett før Røros. Vi så byen! Vi så målet! Både jeg og Simon skrek så høy vi kunne, vi hadde klart det! Vi har vært ute i en hel sommer sammenhengende! Dette har vært et utrolig eventyr! Det vil komme mer innhold fra denne ekspedisjonen nå som jeg er hjemme og har dekning og tilgang til alle bilder osv. Håper dere har likt innleggene fra denne ekspedisjonen i sommer. Det har for meg og Simon vært en vanvittig reise gjennom Norges villmark! Etter en stund med hvile hjemme er det klart for nye turer igjen:) Dette ble et langt innlegg fra en lang tur… Håper dere likte det;) Ha en super dag videre folkens! Isak

Tur rapport fredag 9.9.18 Vær: mye regn (Orange flomvarsel) Temp: ca 5-8 grader natt. Høy luftfuktighet. Utstur: Bergans 4076 kuppeltelt. Røst stormkjøkken Div soveposer, liggeunderlag. Turen: Jeg ville ta.med guttungen på sin første tur Vi reiste ca i 14 tiden med sykkel. Fikk han med til å hjelpe med å pakke å prøve å åpne teltet kvelden før skden vi visste det skulle regne mye. Før turen var han ligg overtrøtt så idet jeg pakket sekken og sykkelen ble han veldog vanskelog å ha led å gjøre så jeg visste jeg kom til å glemme noe. Da vi nesten var fremme på teltplassen kom jeg på det. Fyr til kjøkkenet. Det nye skolekjøkkenet har ikke selv tenning. Jeg ville ikke la utstyret ligge igjen ute i regnet så syklet tilbake til butikken (2-3km med 50-60kg sykkelvogn i styrtregn) Jeg satt opp teltet ganske fort å la merke til at guttungen hadde sovnet. La ut liggeunderlag å sovepose, kledde av han lktt og la han inne o teltet. Han våknet opp kjempe fornøyd med det faktum vi lå i teltet i skogen. Vi spiste litt og leste litt sammen. Fikk spise godteri å se litt på Netflix. Så gikk vi en tur ut å plukket litt sopp til maten, fant et magasin forsvaret hadde mistet og gikk hjem til teltet å lagde middag. Det regnet som bare det hele tiden, den turen ut hadde vi noenlunde opphold før turen tilbake. Da begynnte det veldog igjen. Vi lagde middag og hadde det veldig koselig frem til 9 tiden hvor vi begge to sovnet. Det ble noe fukt mellom dukene og viss man tok på duken.men det regnet ekstremt. Vi lå veldig trygt i forhold til drenering, men det var oversvømmelser over alt det kunne bli det. Samt det å leke med kommentarene i teltet på kvelden var jo kjempe gøy han hadde det så gøy at han ikke ville sove, men etter noen runder med leking og at han prøvde å banke meg (leking) så ble vi enig om at han er sterkest og at vi skulle sove Vi våkne samtidig ca i 7 tiden. Kokte opp havregrøt å litt kaffe og en sjokolade bit og hadde en veldig fin fronost. Vi orket ikke ligge i sovepose på morningen soden vi hadde det nokså varmt i teltet Vi pakket ned sammen, han hjalp med alt han kunne, og da vi kom hjem måtte han vøre med å vaske ting, henge opp telt og alt utstyr. Kan like gjerne lære dem det med en gang tenker jeg. Lagde turen kort med vilje og elstra koselog for å så et lite tur-frø. Han skryter av turen overalt. Han fikk lage blåbær syltetøy, fant militære sin pistol mener han, sovet ute osv så dette blir det mye mere av.