Vinnerliste

Noen bilder fra 10 netter innover Saltfjellet i påska. Behagelig folketomt, kurant fiske og flere dager med strålende vær (og noen dager med den andre typen vær).

Det kommer til å bli partier med mye vei-trasking under Norge på Langs. Da er det er fint å forberede kroppen litt. Det ble tidlig opp 2. påskedag for å gå en treningstur på 30 km med ~14 kg i sekken på en salig miks av asfalt, grus og skogsstier. Turen fulgte Alnaelva i Oslo fra Svartdalsparken og helt opp til Grorud og Lillomarka før vi svingte ned Solemskogen og Kjelsås og videre ned til Sagene for å runde 30 km. Turen langs Alnaelva kan anbefales Mange fine grønne lommer viklet inn i tunge industri- og boligområder. Med litt slitte Alta Lone Peak-sko med lite demping + nok asfalt er det ikke sjokkerende at man i dag er litt øm i føttene. Utover det er det godt å kjenne at kroppen er justert inn på at 30 km dagsetappe til fots går helt fint, selv etter en litt slapp periode med lite trening pga. sykdom og litt vondt kne i det siste.

Det er noe eget med sånn nattstemning i fjellet og rød/gule telt som trigger lølelsene og lysta til å rekke en tur til før vintern slipper taket her nord. Her har påsken blant annet blitt brukt til å jakte på en "titting" som pleier å stikke innom på denne tiden av året på veien mot Svalbard/Grønland. De er jaggu ikke enkle for de sitter ikke stille lange tiden av gangen. I og med at som regel opptrer i flokk så er det også ganske skvetne. Litt som når rypa flokker seg på høsten. Det blir veldig mange øyne som holder vakt og det holder at en av dem skvetter så forsvinner hele gjengen. Fikk likevel et par tellende resultater og håper på flere før sesongen for disse brått er over:

Fra en tur mellom Haugastøl og Hallingskarvet. Nikon D800 med Nikkor AF-S 16-35G f4

Her får jeg en følelse av at du enten har spurt en AI-tjeneste eller kommentert utenfor kunnskapsområde. Jeg bruker mest en Canon 5D til min fotografering og får derfor den påtrykte brennvidden uten "noe tillegg". Jeg har en 70-200 f2,8 som jeg i de aller fleste tilfeller finner for kort til dyrefotografering. Har derfor en 60-600 som jeg utrolig nok også finner litt kort om man skal nærme nok på dyr som ikke er tamme. Bruker derfor ofte en kombinasjon av kamuflasjebekledning og/eller skjul for å kompensere for manglende brennvidde. Og enda ender jeg i en del tilfeller med å croppe bilder en del for å få den komposisjonen jeg ønsker. Eksemplevis denne rakkerfanten jeg møtte i fjor sommer (fotografert på 600mm):

Har hatt Børgefjell skalljakke ei stund nå, jeg er ihvertfall kjempefornøyd med den.

En aldri så liten turrapport fra påsken. Lite snø satte preg på turen. Dette var første tur med DJI Osmo med i bagasjen. Fint lite kamera som lett blir det kameraet man velger å benytte på grunn av vekt og generelle egenskaper.

Et objektiv på 70-200, vil aldri være noe annet enn 70-200, uansett sensorstørrelse. Brennvidde er avstand fra optisk sentrum til hvor bildet havner i fokus. Bildebrikken i kamera ligger bestandig i fokus for objektivet. Med en mindre brikke feks 1,5 crop, vil bildet være større en brikken, og kamera får dermed bare tak i det som er i senter. Dette gjør at det ser ut som du får mere forstørrelse av motivet med crop kamera. Men det er altså kamera som bare tar bildet av det som er i sentrum.

Jeg har brukt mye LM produkter de siste årene og er fornøyd. Jakker, skjorter, sokker, ullstilongs , bukseseler mm og ikke minst halsen som også har med klaffer ned mot skuldrene. Dette er min storfavoritt. Bruker den på kalde dager samt om natten i soveposen. Disse produktene holder god kvalitet og jeg blir akkurat like våt av svette og regn i ei LM jakke, som i ei svindyr Arcteryx jakke.

Det fikk jeg - et veldig grundig svar med masse bilder også, kudos til Motorhiset Oppdal for det. Kortversjonen er: - Likt skrog og fester som på kommers modell. - 1 stropp mindre - ikke glidlås Jeg valgte dog å ikke kjøpe, særlig pga dette med manglende glidlås. Men det kan jo være greit å vite, om noen her skulle komme over lignende varer senere 🙂

Ny overnatting i Østmarka. Langfredag ble det mye bedre vær enn det var meldt. Jeg og kona tok med stort telt, ferske råvarer, skjærebrett og kniv. Det var koselig å lage litt ordentlig mat ute og breie oss i tremannstelt. I det siste har jeg bevisst unngått å campe ved vann. Da behøver man ikke gå langt inn i marka for å være alene. 2 liter medbrakt vann var akkurat nok.

Tenkte bare å skyte inn at du også kan vurdere Fjällräven Lite 3 eller Shape 3. Førstnevnte har to stenger og glidelås på hver side for to åpninger. Sistnevnte har 3 stenger og større fortelt. Jeg er veldig glad i Hilleberg og har flere telt fra de til ulikt bruk, men liker de Fjällräventeltene veldig godt. Samme DAC-stenger og plugger. Hadde lite 3 i flere år, men byttet til shape 3 da jeg økte hundetallet. Har vært mitt favorittelt til høyfjellsturer sommerhalvåret, da syns jeg litt god plass er veldig fint. Har også brukt de vinterstid. Nevner disse teltene fordi de ofte er å finne til veldig gode priser, både nytt (Jakt og friluft har hatt noen partisalg) og brukt på finn, hvor de er mye billigere enn Hilleberg.

Jeg har også lagt til en egen innstillinger som gir en egen knapp nede i høyre hjørne for å sette et "hurtig-punkt", da er det kun ett trykk! Du finner den litt skjult i innstillinger fra kartet 🙏

Fantastisk! 🙌🙌 Megakudos for å være frempå! Turkart oppleves nå lynrask igjen!

Neeeei! Guttungen fikk første fisk med den nye stanga! Selv måtte jeg ta til takke med første reke (!). Første gang jeg klarer å kroke en reke.. Jaja, stanga gjorde i alle fall jobben. Etter at pøyken landa torsken, tok han en 2 kg sei. Det ble kokt fersksei, gulrotstuing og potet til middag idag. Stanga gjør jobben bra. Den kjentes god ut å kjøre fisk med. Nå var riktignok min sei 500g, men.. Jeg ser frem til å få på noe bedre snøre når sesongen slår til for fullt.

Herlig! Toppen! Jeg fikser også feilen som gjorde at du kunne zoome lenger inn enn hva kartet hadde kartfliser 👍 @sneakyowl jeg har dessverre ingen god løsning for å laste ned kartfliser for OpenTopoMap da retningslinjene sier at jeg ikke har lov 😭 MEN, jeg har nå utviklet min egen cache som gjør at Turkart og Papirkart nå caches på mine egne servere som gjør at kartene nå skal oppleves mye kjappere i stedet for å stole på at tjenestene fra Kartverket oppfører seg som de skal. Jeg elsker Kartverket og at de har så mange fine åpne tjenester, men det siste året har det vært enorme utfordringer med stabilitet 😞

Fungerer nå👏

Så bra😀😀 veldig genial den bratthet funksjonen, sparer mye zooming for sjekk av koter

Så bra at du deler og at det gikk bra! Slik jeg leser teksten så anbefaler jeg at dere tar et kurs sammen hvor fjellklatring med flere taulengder inngår. Eller at dere tar en skikkelig oppfrisking. I alle godkjente kurs inngår opplæring i ulike "metodesett" som kreves for aktuell type klatring og for sikker gjennomføring. Ulike metodesett beskriver både hva som er anbefalt metode/praksis, hva som man bør unngå eller ikke kan anbefales (spesielt for nybegynnere) og ikke minst ulike metoder for å komme ut av diverse situasjoner som måtte oppstå. Og etter endt kurs vil praktisering og repetering, repetering og repetering av ulike metoder/rutiner (f.eks på lav klippe) gjøre dere trygge på hverandre, medføre automatisering så det sitter som en ryggmargsrefleks og at dere blir kjent med det sikringsutstyr som dere skal benytte. Selv tok jeg utekurs med kompis for over 25 år siden, og alle de metoder som ble lært da er fortsatt med når jeg klatrer idag . Jeg kunne ha beskrevet konkret hva dere burde gjøre for å unngå de ulike situasjonene, men det vil ikke være i nærheten av å dekke hva et mer omfattende kurs vil gi dere og ikke minst den trygghet en instruktør kan gi dere på riktig eller feil gjennomføring underveis.

Hei Arnt Inge! Jeg har akkurat fikset denne faktisk, kan du oppdatere til siste versjon av appen i AppStore (kom ut i går) og se om problemet er løst der? 🙌

Vi har brukt kuppelteltet Gimle 4 til bruken du skisserer. Fantastisk telt som gikk ut av produksjon for mange år siden. Men oppgraderte til et 6 manns tunnel telt med samme navn, Gimle 4+ fra Helsport med ståhøyde, og med to separate innertelt nå som gutten vår blir tenåring. Det kan godt hende det blir en flott opplevelse for barna å få eget innertelt. Om ikke til overnatting, så til lek. Har også nylig kjøpt Varanger Dome 8-10 for bruk med lavvo ovn og oppbevaring av elsykler innendørs på tur. Vi har også 40 liters gasskjøleskap og 1kW batteribank så det er definitivt luksus glamping langs vei. Dome teltet er 10kg... Uten innertelt. Vi bruker tilhenger for å frakte alt utstyr til enkelte turer. Kano, packraft, støpejernskjøkken, bålpanne, kjøleskap osv 😆 Til faktisk turbruk har vi brukt Fjellheimen 3 SL og nå fremover Hilleberg Nallo 4 GT med plass til den nye hunden vår, en golden som ikke liker å sove alene 😆 Anbefaler stenger til tarpen. Det tok 17 år før jeg kjøpte og angrer på at det ikke ble kjøpt tidligere. Å kunne slå opp tarp hvor som helst uavhengig av trær er gull verdt.

Jeg regner med at du har prøvd herrebukser? Når du er såpass høy og slank så kan det godt være de passer.

Fjellreven har lange modeller, abisko og keb ser jeg på nettsiden deres.

Trangia Mini for vann til rett-i-koppen Lasagne lunsj og en kopp kaffe. Enkelt og greit

Det var nesten sommer på tilbaketuren. Etter 27 påsker, ble det for første gang ikke mulig å komme inn til Blåfjellenden dette året. Det manglet snø. Vi har tidligere hatt år med lite snø, men det har – til nå – alltid vært mulig å komme inn til hytta, selv om det var null snø rundt selve hytta. Nå viste bilder at det faktisk var så lite snø at det ville være mulig å gå innover – på beina. En skikkelig tidlig start på sommersesongen. Jeg har et år, kommet inn 3. mai på beina. Den gangen med mye is i stede for snø. Jeg fikk rapport om forholdene innover i starten av april, og hadde selv en «prøvetur» innover. Forholdene var da omtrent som normalt for slutten av mai. Etter en uke med fortsatt mildvær og noe regn, mente jeg det ville være greit å komme innover uten ski. Det ble mye kikking på værmeldingen.. Yr mente det ville bli bra vær fra skjærtorsdag til 1. påskedag. Jeg gjorde meg klar for en påsketur til Blåfjellenden, selv om det ikke var forhold for ski. Bestyrerinnen mente jeg burde ta med meg mat for to overnattinger, og jeg fikk med meg ekstra brød og pepsi max. Siden det ikke hadde blitt en tur innover med sengetøy, måtte jeg – heldigvis – utsette den jobben. Det ville antakelig være nok å ta fatt i uansett. Det var jo mer enn 5 måneder siden sist jeg var innover. Jeg satset på støvsuging, rydding og vasking. Selv om Yr mente det skulle bli bra vær, så var det en sur vind fra nord som møtte meg da jeg gikk innover ganske tidlig på Skjærtorsdag. Jeg fikk bruk for vinterutstyret, som selvsagt var med. Jeg møtte kjentfolk på veien innover. Det kom to karer imot. Den ene med en stor grein i hånden, og en ødelagt fot. Dette var en kar som hadde vær på hytta sammen med oss en påske for et par år siden. Jeg kunne heldigvis hjelpe mot smertene, med noen små greier.Det kom flere imot. Det var folk som var på dagstur, og som jeg møtte da de var på vei tilbake. Et par karer hadde stor fart, men likevel tid til en liten prat, midt i bakken over Saftbekktjødnet. Der jeg satset på å kravle gjennom ura, men disse to hadde løpt oppe i fonna over ura. Jeg kom selvsagt over ura. Det hadde vært noen snøfenner tidligere på turen, men den første tredjedelen var omtrent snøfri. Det var mer snø øverst, og i bakken nedover mot Blåfjellenden var det fenner på de vanlige plassen. Etter å ha gått innover så tidlig i sesongen som mulig i ganske mange år, vet jeg om noen steder der det kan være lurt å gå utenom stien. Et par plasser valgte jeg å gå rundt, men ned «renna», som jeg ofte bruker første gang jeg går innover i sommersesongen, var ikke mulig. For lite snø. Det ble en hyggelig kveld på hytta, etter noen timer med jobbing. Morgenen ble skikkelig flott, med blå himmel og sol. Selv om det hadde vært nesten frost på natten, så steg temperaturen fort. Etter noen timer til med jobbing, tok jeg oppover bakken mot Hunnedalen Sola steikte, og oppover bakken , som lå i le av vinden, ble det varmt. Oppe i høyden var det greit med bluse og mellomlag,og lue, men vantene ble liggende i lomma. Det gikk lettere på tilbakeveien. Det er faktisk mye greiere å gå opp fenner enn nedover. I ura fant jeg «stien» og egne nødlinger fra tidligere år, og kom fort gjennom. Nedover mot Fossebekken og videre mot Hunnedalen, ble det sommertur. Den siste tredjedelen var jo uten snøfenner, og det var tørt i bakken. Sola skinte, og jeg kunne kjenne varmen av sola i ansiktet. Turen nedover bakkene mot Hunnedalen, var virkelig kjekk. Det ble en tur av de helt sjeldne. Sol, varme og tørre forhold, og det beste av alt, jeg følte ikke at det var tungt. Jeg håper virkelig at det blir flere slike turer denne sesongen. Nede ved bilen viste termometeret 15 grader. Jeg var omtrent gjennomvåt av svette. Det var en virkelig flott påsketur.

Du sier ingen ting om: Hvor mye det vil bli brukt. Hvilke sesonger det vil bli brukt. Er du en person som kun telter i finvær, eller i alt vær? Skal det bæres langt, eller helst brukes i nærheten av bil. Trenger du et telt som er lett å finne plass til i høyfjellet? Budsjett.

Kamerahuset vil også spille en del inn her. Selv bruker jeg opp til 600mm på fullformat på ca 30 mpx. Har du hus på samme mpx, men f.eks 1.6 crop så kommer du en del nærmere med samme objektiv. Uansett vil man tenke at man ikke kommer nærme nok Så kommer det an på hvor lommeboka setter grensen for lyssterkt objektiv på 500mm+ begynner å stjele litt av hobbybudsjettet... Selv har jeg gått for budsjettversjon som ikke er så lyssterkt, men som har detaljskarphet som overgår det jeg hadde forventet. Om man bruker det riktig. Og så er det selvsagt en vurdering opp mot hva du skal bruke bildene til. For til nettbruk/skjermbruk slipper du unna med å klippe vekk ganske mye av de 30mpx f.eks. Like mye reduksjon i størrelse tåler ikke bildene om du skal opp i store skarpe utgaver for å hente på vegg.

Hadde et ærend ved simskardet og benyttet sjansen parkerte ved riksveien på vinterparkeringen og gikk de 3-4 km innover til sommerparkeringen. Sitter nå i den nye gapahuken ved sommer parkering ikke så langt fra grensa til NP Børgefjell. Tidligere var det slik at grusveien aldri ble brøytet og det var skiløyper innover. Det var ikke unormalt å gå innover på ski 1 juni - men nå i år blir det i hvert fall ikke! Nå blir det brøytet og bommen er nede. Det går for øvrig rein her nå som ble flyttet hit fra Sverige. Veien er svært nedkjørt og ødelagt og det blir et problem for de som kommer ned fra Børgefjell med pulk. så deler her så man kan se forholdene her oppe- tidlig vår og bekkene åpner seg og gjør ferdsel vanskeligere.

Dag 104, 2026 km. Jeg har kommet i mål! En helt utrolig tur, I et ufattelig vakkert landskap. Patagonia anbefales på det sterkeste! Ellers har jeg masse gode anbefalinger på fantastisk tur utstyr jeg har brukt i veldig krevende terreng!

2 turer fra Gautefall de siste dagene: Lørdag 12. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen/Austre Breidvatnet - Felehovet Sør. 18,6 km / 6t 40min. Mandag 14. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen - Mjåvatn - Felehovet Sør. 20km / 6t 50min. Bilder fra 12. April: Utsikt ned til Reinsvatn og Gautefall: På vei opp mot Stolsvassnuten, ser bakover mot Reinvassnuten: Stolsvatn: Berghyl: Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Austre Breidvatnet: Tollbutjønn: Bilder fra 14. April: Reinsvatn: Stolsvatn: På vei mot Berghyl: Berghyl Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Breivassåsen i bakgrunnen: Mjåvatnet:

Bikepacking Halden/Oslo med 2 overnattinger denne helgen. Jeg tok toget fra Oslo til Halden på lørdagen og syklet stort sett langs Nasjonal sykkelrute 1 og Fredrikshaldske kongevei. Turen gikk via Sarpsborg over Glomma med byferga til Fredrikstad, opp til Moss og videre til hovedstaden. Nydelig overnatting på Geitøya ved Mærrapanna utenfor Fredrikstad. Mange fine partier og behagelig sykling opp til Moss: Det var ingen tvil at jeg nærmet meg Moss, med ferga uti fjorden: Nytt oppsett er styreveske til teltet og plass til stor Nalgeneflaske på gaffelen. Denne gangen var jeg selvforsynt og hadde pakket mat til nesten 3 dager. Den andre natten hadde jeg planlagt i gapahuk ved Årungen i Ås, men den var selvsagt opptatt. Da ble det på østsiden av Kinnåsen i stedet. Fin sykling den siste dagen langs den Fredrikshaldske kongeveien. Ikke den raskeste, men absolutt den koseligste veien.

Var ute på tur ved Dælivann, her i Bærum, i går for å fotografere fugler. Har fotografert toppdykkere der før. Men da har de vært ganske langt ut på vannet. Men i går traff jeg på et par stykker ganske nært inne i en vik. Satt å fulgte med på at de dykket etter mat, da den ene av de dukket opp med denne abboren i nebbet. Har fulgt med at de har dykket tidligere, uten å tenke så mye over hva de var ute etter. Så ble derfor litt overrasket. Måtte lese meg litt opp i etterkant. Teknikken deres er gjerne å jakte fisken når de er på vei opp til overflaten igjen, siden fisken da kan sees i sillutt mot himmelen. Abboren ble slukt hel på høykant. Så meget fornøyd med det fotografiske resultatet i går. Og lært noe nytt om toppdykkere også.

Vel, først og fremst så var det der en utrolig dårlig sammenligning. Bilkjøring og fotografering. 😅 Det tas mange gode bilder med iPhone i dag. Og noen av de beste bildene tas gjerne med et enkelt kompaktkamera som enkelt fiskes frem fra lomme når man plutselig kommer i en situasjon hvor det kan bli gode bilder. ..Fremfor å fikle med objektiver, innstillinger og allslags for å få best mulig lys og alt det der. Det var DET som var poenget mitt. Jeg skjønner at spesielt interesserte har behov for å stadig utvikle seg, og derfor gjerne drar med seg et lass med ustyr slik som deg selv, men det er noe med å kunne fotografere og samtidig være litt tilstede i øyeblikket. Jeg mener, det enkle er ofte det beste…

Teltliv i Indre Troms.

Påske og våt nysnø! Med swix sin nye supersmørning blir påskeføret en lek. Litt værre for hunden som får nysnø i pelsen

Sesongåpning av kvistbrenneren min forleden. Sur vind, så måtte grave meg litt ned i sneen. Helt nydelig å sitte der og fyre opp kvistbrenneren med noe tørrosp jeg plukket med meg på vei opp i høyden. Så en kaffekok, en sjokoladebit og en pølse over bålet. Under kvistbrenneren legger jeg litt noe halvråtten ved så den ikke synker ned i sneen. Veldig fin løsning hvis man vil ha et lite og effektivt bål som er lett å ha kontroll på. Dette er Firebox sin alu-modell. Veier litt, men bærer gladelig med meg den for kosens skyld!

Et lite døgn ute, fra fredag ettermiddag jobb til i går. Denne gangen litt lenger innover enn til Maridalsalpene. Framme rundt halv åtte. Hørte mekregauken på natta, en spesiell naturopplevelse: i halvsøvne høre noe som ligner en mekrende geit. Morgensol og rolig formiddag med papiravis og te. Bekken som jeg plumpa i. Fortsatt is på Øyungen og Kalven (her), og svaner (ved en av dem):

Påsken blir bestående av dagsturer istedenfor tiltenkt flerdagers telttur. Det er noe gøy med det og. Det er sjelden vare jeg går med fjellski uten pulk, og man får fort gått litt mer kupperte og bratte turer med bare en liten sekk på ryggen. I går tok jeg turen opp fra Geilo og nesten helt opp på platået til Hallingskarvet ved Skarvsenden. Mest for å bekrefte at "ja, det går an å gå trygt opp her", som jeg drømmer om å gjøre med telt i sekken en dag. Artig nedfart til Geilo igjen i knallvær. Å kjøre på fjellski utenfor skisporet lenger ned gikk fortere enn langrennsski i slushen I dag ble det en kortere tur fra Lægreidstølen litt langs med skisporet men med litt avstikkere opp og ned "toppene". Jeg angrer ikke på at Nansen waxless-skiene er de som ble tatt med denne påsken. Selv om Falketind 62 Xplore er bedre å kjøre nedover med er Waxless overlegent når man går uten pulk for kombinasjonen fart og feste uten å dille med av og på med kortfeller. Nesten så man hadde ønsket seg Falketind 62 Xplore Waxless! Skarvsenden: Fra Skarvsenden med det bratteste partiet tilbakegjort:

Ikkje i dag men førre helg og i går. Hhv. rasesamling for Grønlandshund på Johnsgård, og nærtur etter jobb ein stad i Lom. Johnsgård (Engerdal) byd på fantastisk natur og skiløyper. Berre synd at eg driv og gløymer å ta bilde. Det er jo veldig flotte fjellområder der. Tur i Lom byd på utsikt same kor "nærtur" han er, då nærtur stort sett inneber høgdemeter. Perfekt for ein sunnmøring i eksil.

Barmarksesongen er i gang, og på søndag 6. April gikk turen fra Heiland (Gjerstad/Agder), opp til Solhomfjell, ned til Uvdalen, opp til Kvenntjønnane og bort til Mjeltenatten, for så å gå tilbake til Uvdalen og over og tilbake til Heiland. Kun snø i de kaldeste skyggepartiene, som nede i Uvdalen. Ellers var det veldig lite til ingen snø på stien og rundt. 23km og 6,5t Hadde en "oppvarmingstur" til Havrefjell på Lørdagen (7,7km/3t), og når det var bart og fint der, så var det bare å kjøre på på Søndag Til helga blir det kanskje tur til Gautefall for å sjekke ruta fra Felehovet Sør, bort til Stolsvassnuten og rundt Austre Breidvatnet. På vei oppover fra Marishei, og kikker tilbake ned på Marishei: Mot Havrefjell og Ormfjell: Kvenntjønnane: Lifjell i det fjerne: Nesten nede i Uvdalen: Uvdalen: Kvenntjønnane: Stolsvatn, og Reinvassnuten i bakgrunnen: Stolsvassnuten: Hellersvann: Kvenntjønnane: Fra Kvenntjønnane og ned til Uvdalen. Stien til Heiland går over laveste punkt på fjellet på andre siden, ca midt i bildet, der det er sol: Fra Karibu og Karitjønna:

Besøkende i Femundmarka tar ikke ut 30 trær hver. Problemet er bålfyring, og løsningen er ikke å nekte allemansretten slik noen ser ut til å forfekte. Har vi virkelig større respekt for naturen jo lengre avstand vi har til den? Er det slik folk ser for seg norsk friluftsliv i fremtiden? Som en safari, med et massivt mentalt og fysisk skille mellom oss og naturen? Et sted hvor det underliggende budskapet er at mennesker kun er et fremmedelement, ikke en del av naturen – kun en destruktiv kraft? Designerte stier og leirplasser. Se, men ikke rør. Minst mulig interaksjon. NEI TAKK! 80 % av norsk utmark er ikke vernet. En bedre forvaltning av norsk natur er at denne delen nærmer seg de vernede nasjonalparkene, heller enn at vi gjerder inn, kommodifiserer bruken og gjør nasjonalparkene våre utilgjengelige. Den lave terskelen for å oppleve "urørt" natur gjennom allemansretten er potensielt den aller beste måten å formidle naturvern og vise hva vi taper. Amerikanske nasjonalparker klarer seg sikkert fint uten folk, men vi vet at menneskene ikke klarer seg fint uten natur. Forøvrig så er naturen utenfor amerikanske nasjonalparker også langt mer utsatt for forurensning, ødeleggelse og forsøpling, mye fordi de ikke har allemansrett, der fellesskapet er investert. Derfor utvikler heller ikke folk den kulturelle ballasten som trengs for å ta vare på disse stedene. Jeg tar det for gitt, om vi gir opp allemansretten i nasjonalparkene forsvinner den også ganske fort utenfor. Det er helt innenfor med bålforbud der det trengs, men jeg tror kultiveringen av et friluftsliv der folk fyrer 1/10 så mange bål, fordi opplæringen gir dem et rasjonale, heller enn moralsk panikk og drakonske tiltak, vil gi større naturgevinst på sikt. Også utenfor dette spesifikke problemet. Jeg skjønner at dette er en kneik å komme over i et land der vinnerne i Femundsløpet får en ATV hver, og natur -forståelsen/sympatien generelt er på tilbakegang. De som mener den typiske Amerikanske nasjonalpark forvaltningen er innenfor allemansretten forstår ikke hva den retten er. Beklager.

30 trær nå.. men hvordan vil det se ut der om 50-100 år hvis alle skulle tenkt at "det ene treet jeg tar nå har ikke noe å si"... Da blir ikke Femundsmarka Femundsmarka lenger, slik mange av oss liker den. Og utvider man til andre vernede områder og nasjonalparker så blir det et trist syn til slutt.. 😕

Topokart har gode kartlag for Norge (inkl Svalbard), Sverige og Finland 👍

Fra posten å erindre så var det Garmin Explore! Jeg bruker den egentlig kun sammen med Garmin Inreach-enheten som på "vanlige turer" blir brukt som en glorifisert tur-tracker, så slipper jeg å spore med telefonen. Selve kartlagene er ganske ubrukelige i forhold til Norgeskart-kartlagene. All annen kartbruk på telefonen skjer i Topokart.

Takk for svar. antar det er jeg som har overdrevet levetiden på disse skoa noe veldig. I utganspunktet alltid vært fornøyd med selve typen hva angår størrelse og komfort. Takker for tips angående impact, denne skal absolutt vurderes.

De jeg har testet er disse to på bildet nederst. Oppe til høyre ligger GPSen min med ett garmin-batteri og et standard AA-batteri oppå skjermen for målestokk. Jeg kjøpte først det minste som jeg tror er dette på 12W: https://www.impactbattery.com/global-solar-sunlinq-4-12-watt-portable-folding-solar-panel.html Det fant jeg ut ikke dugde på noen måte til mitt bruk (lade en powerbank som hørte til panelet pluss lade GPSen). Så kjøpte jeg det store som ligner på dette, men som jeg mener å huske er på 28W (men minst 25W da): https://www.impactbattery.com/global-solar-sunlinq-5-25-watt-foldable-solar-panel.html Heller ikke dette duger til mitt bruk. Grunnen til at jeg sier tror er at det er en stund siden jeg kjøpte disse. De har ligget ubrukt begge to da de som sagt ikke duger. Jeg klarer nok å lade GPSen med disse, men ikke på en måte som ville fungert på en fottur i skog og varierende terreng der panelet vil være mer i skygge enn i sol om man skulle henge det på sekken. Jeg måtte ha vært stasjonær i mange timer, selv på en veldig fin og solrik dag. I overskyet vær tror jeg det er bare å glemme helt. De testene jeg kjørte i hagen viste at selv den lyseste og minste sky strupet ladingen til nær null. Det svære panelet ville heller antakelig ikke tåle særlig lenge å henge bakpå sekken da de ikke tåler særlig mye bank før de gir seg. Solceller er nokså skjøre greier. Dette er nå min erfaring da. Andre kan ha andre behov og derfor andre erfaringer. For meg vil disse bli stasjonert på hytta som ekstra lademuligheter (hadde helt glemt at jeg hadde dem faktisk). Er strømforbruket lite og man er stasjonær er solcellelading absolutt en fin mulighet. Jeg lader for eksempel et viltkamera med et veldig lite solcellepanel med innebygget lader og batterikasse for 6 NiMH AA-batterier (https://browningtrailcameras.com/products/solar-camera-power-pack), noe som fungerer veldig bra. Men et viltkamera (uten GSM) bruker normalt veldig lite strøm pr døgn og tiden med sol på panelet er ved gunstig plassering veldig mange timer pr døgn. Som en kuriositet kan jeg nevne at det store panelet i vekt tilsvarer 17,5 Garmin-batterier til GPSen. Jeg pleier å bytte batteri hver dag i GPSen på lengere turer, så på turer opp til 17,5 dager blir det meningsløst å drasse med seg dette panelet pluss lader + en powerbank som den skal lade, uansett hvordan jeg ser på det. I tillegg pleier det i snitt å være igjen ca. 1/3 av batterikapasiteten i hvert GPS-batteri etter en dag, så vi kan legge på 5-6 dager og er da oppe i over 3 uker. Som en kuriositet nr. 2: Går jeg over til papirkart og kompass kan jeg legge igjen alt av batterier og powerbanker, bortsett fra til hodelykta, men der holder ett 18650 LiIon-batteri veldig lenge, og jeg kan ha med ett i tillegg siden jeg kan skifte ut batteriet i lykta (i tillegg til å lade i lykta med USB om jeg heller vil det) Jadda jadda. Dettane e Vadsø batteriradio. Sendinga vare så længe batterian vare.

@Gittiamo Du har din fulle rett til å være firkantet, vi lever i en fri verden Men det betyr jo ikke at alle andre er idioter av den grunn? Vurderingsevne er undervurdert i vårt samfunn for tiden.... Praktiske egenskaper byttes mot teorier dessverre...

Vel... du har alltid faktoren av det ukjente som lett kan velte den kontrollen du tror du har. Liten historie om akkurat det: Jeg kjørte en høst for noen år siden fra Tyin via Hemsedal retning Oslo. I en lang venstresving merker jeg en veps som jeg begynner å vifte bort. Farten var ca 90 km/t, vi lå en del biler på rekke, og eg lå ca midt i rekka. Plutselig er vepsen på innsiden av t-skjorta, fokus deretter, og bilen er på vei ned i en 1,5 meter dyp V-grøft. (For å fullføre historien: Jeg opplevde alt deretter i sakte film. Først var fokus på å ikke tverre bilen på vei ned i grøfta, deretter så jeg en bergnabb stikke ut i grøfta lenger fremme og gav gass for å komme meg opp av grøfta. Fokus ble så på å ikke tverre bilen når vi kom ut av grøfta, bilen hoppa opp igjen på plassen i rekka, som fortsatt lå i ca 90 km/t. Jeg svinger av på første avkjøring etterpå. Karosseriet er bulka hardt inn på høyre side bak bakhjulet, og bilen har jord og dritt på hele siden opp til takrailen. Hun som satt på var i lettere sjokk, samme med han som kjørte bak. Jeg var mest irritert fordi jeg hadde klart å miste fokus slik. Om det gikk bra fordi jeg var en erfaren sjåfør, fordi jeg har ekstra opplæring i håndtering av bil i vanskelige sitaksjoner, eller om det var ren flaks aner jeg ikke. (Mye flaks tenker jeg.)) Poenget er, du har aldri 100% kontroll på alle faktorer. Men man har nok kontroll til at det som oftest går bra. EDIT: Og det er akkurat det samme du skriver lenger nede i innlegget jeg siterer @Jan 😊

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!