Jump to content

Fjell64

+Sponsor
  • Posts

    57
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    3

Fjell64 last won the day on October 21 2020

Fjell64 had the most liked content!

About Fjell64

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

Fjell64's Achievements

  1. Et annet tips til å finne webkamera er yr.no. Hvis du søker opp været for et sted. Og deretter trykker "I nærheten" så får du opp webkameraer i nærområdet. Så i eksempelet over med Valdresflye, som er stavemåten som brukes av Kartverket og dermed yr.no så får du opp 4 webkamera. Inkludert to for Gjendesheim. Det ene av de for Gjendesheim er et av kameraene som Norsk Luftambulanse har plassert rundt i hele landet for å kunne sjekke om det er trygt flyvær i et område. Legg merke til at det er indikert på bildet himmelretning for NLA sitt webkamera. Hvis du klikker på bildet så kommer det opp mulighet for å også se det andre bildet, siden de har kamera som peker i forskjellige himmelretninger.
  2. Her er en artikkel på Forsvaret sin nettside med en bildeserie hvor du kan prøve finne torsoen kledd i det nye mønstret ute i terrenget: [Hidden Content]
  3. Mønstret ser mye bedre ut i virkeligheten enn på illustrasjonen: [Hidden Content] Det ligger mye testing bak det nye mønstret.
  4. Legger inn direkte lenke til Varsom: Isskolen også: [Hidden Content]
  5. Nyttig er også Varsom Iskart: [Hidden Content] Hvis du passer på å slå på kartlaget svekket is, når du åpner kartet første gang, så vil områder hvor det alltid må påregnes å være svekket is, selv om det er trygge is ellers, markers med rødt. Det kan være eksempelvis på grunn av strøm eller regulering av vannet. Du kan også sjekke at kartlagt er slått på Å ved klikke på kartlagt symbolet nede i venstre hjørne i nettleser på PC. Ellers gjelder det at innløp og utløp alltid vil kunne være usikker områder, selv om det ikke er markert i kartet.
  6. Her finner du gjeldende isvarsling for Østlandsområdet inkludert Oslo området: [Hidden Content] Samt lenker til blant annet isskolen for generell kunnskap om is.
  7. Ja, du kan bruke oppsettet slik. Den tynne fjæren er kun for å regulere lengnden på wiren og vil under bruk alltid være presset mot stoppeskiven i enden wiren. Mens det er stor fjæren som strekker seg og gir fleks i bindingen. Og wiren er nok identisk, som nevnt tidligere, med Riva 3 wiren som Rottefella har i 3 forskjellige lengder på sin nettside, sammen med andre reservedeler til Riva 3. I tilfelle du trenger en enda kortere wire.
  8. Det kan være at du har fått en versjon der det kanskje ikke var lagt opp til noen mulighet for regulere lengden på kablen, men at hele reguleringen var basert på platen med spor i front av bindingen. Da kan det være at må ha bestille kortere kabler. Men du får se hva du finner når du får åpnet fjærene.
  9. Det er så lenge siden jeg hadde Riva bindinger, at jeg måtte gjennoppfriske hukomelsen ved google litt. De skal kunne reguleres ved at den tynne spiralfjæren på wiren skures inn i den store spirlfjæren. Men jeg ser også en versjon med et gjenget ledd på kablen som skrus inn i den store spiralfjæren. Hvis du ikke ser noe til dette så kan du prøve å løsne mutteren på den store spiralfjæren for å se hva som er inni. Men det kan være at det ikke er nok for å regulere lengden på wiren, siden wirene kom i forskjellige lengder. Ser at Rottefella fortsatt selger wire og deler til Riva 3. Mener de skulle passe til Riva Z. Forskjellen mellom Riva 3 og Riva Z, var at Z fikk en plate på toppen av bindingen i front som vel skulle gjøre binding sterkere. [Hidden Content] Husker jeg slakket ut wiren når jeg skulle gå opp, også var det å skru de inn igjen for å stramme på toppen før nedkjøring. Men skaffet etterhvert en plate med flere spor foran bindingen som wiren kunne legges ned i. Det gjorde justeringen mye enklere.
  10. Her er Nasjonalbiblotekt til hjelp. De har digitalisert det meste som utgitt av bøker, aviser og tidsskifter i Norge og gjort de tilgengelig på nett. Et søk på Helsport Storheia gir treff i annonser fra Helsport i Jakt og Fiske fra 1979 og begynnelsen av 1980-tallet. Litt forskjellige temperaturer som oppgis. For 1979 hevder Helsport at du kan sove godt ned til -15 grader. Mens andre annonser oppgir at posen er anvendbar ned til -18 grader. Men så er det jo et spørsmål hvor mye av spensten i kunstfibrene som har gått tapt siden den gang. Og dermed hvor redusert isolasjonen er i forhold til den gangen posene var nye. [Hidden Content] storheia&mediatype=tidsskrift&seriestitle="Jakt %26 fiske" Kan vel være greit å tilføye at dagens standard for temperaturmerking av soveposer nok ikke fantes den gangen. Og Helsport brukte sine egen vurdering inntil for ikke så mange år siden. Så temperaturene som er oppgitt er nok Helsport sin vurdering. Det vil si testpersonens opplevelses av hva som er komfortabelt. Mens en annen person vil kunne føle at posen blir for kald. Randulf Valle har noen betraktninger om dagens temperaturmerking, som er verd å ha i bakhodet: [Hidden Content]
  11. Fjell64

    Norrøna telt, 2021

    Her link til hovedsiden med alle teltene: [Hidden Content] Tunnelteltene har de kalt Svalbard.
  12. I NRK artikkelen som Kjell Iver lenket til, er det et bilde av siden som beskriver turen. Når jeg forstører siden lastetes det inn et et større bilde på min maskin som gjør at at jeg kan lese teksten. Det samme fungerer på telefonen min. Utfra teksten er det tydelig at det er gården som målet for turen med sine særmerkte steinmurer og en historie som kan ta pusten fra de fleste. Og den blir sammenlignent med tilsvarende gårder i eksempelvis Geiranger. Av den delen av teksten som er med på bildet er det ingen ting som sier noe om at den er privat. Derimot står det at: Det skaper jo et inntrykk av at det bare er å spasere inn på tunet for å studere byggningene. Jeg forstår godt at eierne reagerer.
  13. Devold produser sine plagg på egen fabrikk i Litauen. Aclima produser nesten alt på egen fabrikk i Estland.
  14. Bergans som bruker Dermizax i sine skallplagg, sier at de skal impregneres med spray på utsiden ved behov. Detaljene for vask og impregnering finnes her under "Vask og vedlikehold": [Hidden Content]
  15. I følge både SNL og Wikipedia ble obsidian brukt til både til våpen og redskaper fra steinalderen av. Tilsvarende som flintstein. Derfor ble det også brukt som byttemiddel. Da er det jo tenkelig at noen på vandring over fjellet i sin tid, kan ha mistet den der.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy