Vinnerliste

Denne historien fra Finse viste hvor mye gode forberedelser kan hjelpe i kritiske situasjoner. https://www.nrk.no/vestland/xl/venene-gjorde-alt-rett-og-redda-ingebrigt-fra-a-drukne-i-ei-elv-pa-finse-i-romjula-2024-1.17205808 Jeg sitter selv og vurderer att og fram og planlegger vintertur og elvene har åpnet seg her nå - selv i høyden og det kan fort gå galt, så å lese om andres erfaringer og viktigheten av å tyde snø-broer og forholdene ved rennende vann kan være noe å ha i bakhodet.

En gammel traver. Værmeldingen er ikke helt å stole på. Likevel, når gule farevarsel florerer og det er snakk om orkan, så innrømmer jeg å ta litt hensyn til varselet. Nå var det ikke meldt orkan i midt område, men det var likevel snakk om vindkast oppmot storm styrke – 24 m/sek. Det er så pass sterk vind at det er vanskelig å gå, og jeg prøver å unngå turer i åpent terreng med så sterk vind. Det var heldigvis ikke meldt mye nedbør. Nedbøren skulle også komme litt ut på dagen, så om jeg kom meg ut litt tidlig, så ville jeg muligens få en tørr tur. Det er ikke så mange plassene å gå tur i sterk vind. Det er i hvert fall ikke aktuelt å gå i strandsonen. Der er det ikke mye le for vinden. Det bør helst bli i skog eller nede i daler med skog rundt. En tur rundt Engjavatnet ville være mulig og det var den turen jeg tenkte på. Det er en tur jeg har gått ganske mange ganger i det siste, og det var ikke mange dagene siden jeg var der sist. En annen tur jeg har brukt i vindfullt vær er turen rundt Lifjellet. Dette har i svært mange år vært min faste vintertur, og en tur jeg gikk omtrent en gang i uka. Da jeg begynte å bruke denne turen, var jeg i begynnelsen av femtiårene, og kom i løpet av noen år i god form. Nå, 25 år senere, er jeg fortsatt i god form, men det går avgjort ikke så for som før. Det som en gang var en grei og enkel tur, har etterhvert blitt en lang og tung tur. Det ble til at jeg ville forsøke meg på Lifjellturen - en gang til. Det var helt greit å starte tidlig, og på Dale var det ikke mange andre biler. Som vanlig gikk jeg utover langs sjøen. Det var gode forhold, med tørre svaberg og vinden som kom fra sør laget ikke problemer. Ved Einerneset, kikket jeg på klokka og kunne bare riste på hodet. Det hadde tatt en time å komme fra parkeringsplassen og ut . Jeg husker godt en av de første gangene jeg gikk her. Da tok det 45 minutter, og da var jeg i dårlig form. Det gikk ikke fortere fra Einerneset til Bymarka. Der går stien over haug og hammer. Opp og ned og rundt. Det er ikke enkelt å komme fram, og jeg var litt glad da jeg kom over kanten fra «Klungeldalen» og kunne starte på bakken oppover mot toppen. Den bakken er lang og enkelte plasser ganske bratt, med litt «klatring». Siden jeg jo er i «god form» kom jeg opp nesten uten problemer, men jeg må innrømme at pulsen var høy øverst. Nå ble det likevel ingen stopp der. Jeg kunne se sinte og svarte skyer i sør. Det var, trodde jeg, regnet som kom i mot. Om jeg kjappet meg ville jeg muligens nå skogen rundt Dalevatn før regnet. Vinden oppe i høyden var langt fra så sterk som YR mente det ville blåse. Et enkelt vindkast fikk meg til å stoppe opp, men det var alt. Det kom aldri noe regn. Jeg fikk noen dråper på meg, men det var bare så vidt jeg hadde hetta på hodet. Med en lang bakke opp til toppen, er det også en like lang bakke tilbake til Dale. Det er en av de gode tingene med denne turen. Det er lett å komme ned fra toppen. Turen hadde tatt en halv time lengre enn i de «gode gamle dagene», og jeg kunne kjenne at jeg hadde vært på en «tung» tur. Den hadde likevel ikke vært så «tung» at den skremte meg vekk fra Lifjellet. Det blir muligens flere turer fremover. Jeg var i grunnen godt fornøyd med innsatsen denne dagen.

Har laget turrapport på video! Silent hiking-stil fra Finse til Haukeliseter.

Det kommer stadig inn nye innlegg i selve Røverkjøpstråden som ikke er røverkjøp, sist nå av @haugoy og @Bryggekar, som vi skjulte. Innlegg i Røverkjøpstråden trigger mye varsler og e-poster, og når det bare postes kommentarer uten Røverkjøp blir interessen for emnet mindre. Det er best at diskusjoner om røverkjøpene holdes i dette emnet i stedet.

Jepp. Den ÆRLIGE rapporten

Da antar jeg at dete stemmer hvis folk her sier oppblåsbart er helt OK. Bestilt, per dags dato, etter diverse input fra mange i denne tråden: -Rab Ultrasphere 4.5 - LW underlag (pakket: 1,5 L) - Cloud Up UL 1 Ultralight telt (Pakket: 3,7 L) Så så langt er jeg opp i 5,7 L, dette uten sovepose som jeg enda ikke har bestemt meg for, sekken alt skal opp i er 22,2 L. Litt usikker om dette er slik den er, eller om det er volumet om man åpner opp to glidelåser på sidene som lar ryggen "flytte" seg fra skallet bak ca 1 tomme. Edit: om det er MC folk som leser dette, her er noe annet jeg bestilte. Evotech sin USBC PD lader, med kabel lang nok til å enten nå fra sykkelen inn i teltet, eller monteres helt vanilla i styret. Noe jeg måtte fiske ut av Evotech er hvor mye den leverer siden dette oppgis ikke: 12V x 3 A = 36W. Ut fra en så liten sak - imponerende.

Nekter å tro det! Får lyst til å teste en tik kveldsmat! 😅 Jaja, jeg har i det minste sikret julegaver til hele familien 😅

Ganske jævlig faktisk. Spanderer gledelig på meg de ekstra kronene og går for Mr. Lee any day.

Jeg gjorde akkurat dette på min Helsport sovepose. Måtte sprette opp litt av stoffet der hvor strikken var festet og sy denne på plass igjen siden sømmen hadde gått opp. Dette var enkelt selv for en mann med Ng i kunst og Håndtverk, så dette får du til. Brukte vel også en stor sikkerhetsnål for å tråkle strikken gjennom kanalen. Pent ble det ikke , men det har holdt i flere år nå.

Dette stemmer godt med mine erfaringer i hvert fall. Ved å ha syntetisk pose på utsiden vil kondenseringspunktet flyttes lenger ut, så det ikke stopper i dunposen og eventuelt fryser til der inne - Noe som på sikt kan by på problemer med dårligere effekt ut av dunposen. Et eget triks jeg gjør (ser ingen andre gjør det samme, så velger å kalle det egen "oppfinnelse"): Med stekpannen (eller kjele) i hånda, varm den lett over brenneren (litt avstand) på morgenen og dra den over ytterposen kjapt. Dette damper ut massevis av fuktighet fra posen. Sørg for å ha litt lufting åpent i teltet, eller fyr inne i teltet så fuktigheten har noe sted å gå/fordamper videre ut. Det tar en del runder med stekepanna over brenner og pose før du har tatt hele posen, men det er uansett en uendelig raskere tørkeløsning enn å f.eks. prøve å tørke den med indirekte varme ved fyring i teltet. Kombineres gjerne med litt morgenkaffe og fyring. På denne måten kan du ganske enkelt ha en tilnærmet tørr ytterpose hver dag på en lengre tur. Obs: Gjøres på eget ansvar selvfølgelig. For varm stekepanne eller for treg i bevegelsen vil smelte soveposen IMG_2925.mov

Teorien er vel at fuktigheten du genererer inni posen passerer gjennom dunposen og tas opp av det syntetiske laget ytterst. Den termiske virkningsgraden i det syntetiske stoffet påvirkes ikke like mye av fuktigheten som dun så da vil systemet totalt sett fungere bedre. I tillegg så kan du tørke det syntetiske laget i løpet av dagen hvis muligheten byr seg. Ytterposen vil også hindre fuktighet fra teltvegger etc. å trenge inn i dunposen. Er ingen ekspert på feltet men det er nå min forståelse etter å ha lest på diverse forum og artikler.

Takk for tips. Måtte bare ha et lite push i riktig retning men da er det avgjort. Går for et topose system med Halite Overbag Pro og en hovedpose i dun med T Comfort -10 til 15. Da får jeg er mer fleksibelt system som kan benyttes over en større temperatur rekkevidde og i tillegg bedre fuktkontroll

Sjekk finn.no, der ligger det kanskje flere Rago-poser nå til 3999,- eller mer. Ja, det lov å tjene penger på kjøp og salg. Syns bare det er litt synd for unge folk, som vil komme igang med turlivet, at noen kjøper opp de gode tilbudene, for så selge godbitene dyrer. En kar på finn.no hadde ti telt til salgs!

Det er ikke for å virke kvass eller noe, men om dere vurderer Golden Retriever eller Malamute tror jeg dere har fått tenkt for lite gjennom deres bruksområde, behov og livsstil, og satt dere for lite inn i hva de aktuelle rasene innebærer. Hva en hund "klarer seg med" og hva den trives best med kan være ganske forskjellig. Skaff en hund som passer best mulig inn i livet du lever i dag. Skulle man selv bli mer aktiv kommer også hunden i bedre form. For de aller fleste av oss består livet av flest hverdager, med jobb i 8 timer, og helger og ferier som spises opp i begge ender av oppussingsprosjekt, huslige gjøremål, familie som skal besøkes og alt det der. Trekkhunder (enten de er alaska huskyer som jeg har eller renrasede polarhunder som malamute) passer best om du bor landlig til, kan ha en hundegård så de får vært mest mulig ute, uten naboer som plages av litt uling. For tykkpelsede hunder kan det bli varmt å være inne, samtidig som de er sosiale dyr som helst vil ha selskap hele tiden. Min mening er at man helst bør ha to hunder av slike raser, slik at de har selskap i hverandre. Du må få slitt hunden ordentlig ut flere ganger i uken. Å gå en tur på noen kilometer til fots gjør egentlig "ingenting". Trekk (sykkel eller ski), kløving, kjettingtrekk eller såklart sledetur om man har nok hunder, er alle fine aktiviteter. Dette må være ting du har lyst å drive med, så det blir lystbetont.

Et sånt tynt nødteppe er fint å bruke mellom bakken og liggeunderlaget, men ikke legg det over soveposen eller rett mot kroppen. I pose-variant KAN de brukes som fuktsperre, men det er for veldig spesielt interesserte. Vi bruker mye selvoppblåsbare underlag fra Thermarest, fine og solide de. Men må lagres oppblåst med åpen ventil, eventuelt «luftes» i noen døgn etter tur og særlig FØR tur. Komprimert skum trenger fort nærmere en uke på å komme tilbake til seg selv etter lang tid under kompresjon. Våre står i et eget skap.

Polarhundar er flotte, men også generelt krevjande. Ein Malamute er krevjande på fleire nivå. Kor krevjande kjem an på di erfaring med hund. Eg tenker at Malamute ikkje er nokon utprega førstegangshund. Den har ein sterk ofte ein sterk egen vilje, og er ein arbeidshund som definitivt har det best (og er triveligst) når den får trekke og kløve og bruke seg. Eg meiner nokså bestemt at ein først skal tenke på kva behov ein har i ein hund, kvar ein bur og kva ein kan tilby hunden og så velje rase deretter. Eg vil difor gjerne snu på spørsmåla: Kva behov har du definert at du har i ein hund? Kvifor vil du gjerne ha ein malamute? Kva er det du tenkjer gjer den fantastisk? Passar det med ein mlamut slik du bur? Det er også lurt å tenke på om ein kjem til å ha dette behovet dei neste 10-12 åra. Det er nok av hundar som er til omplassering fordi livet skjedde eg trur ein del av dei kunne vore unngått med betre raseval. Kanskje starte med å få besøke/låne ulike hundar, for å gjere deg erfaringar?

Det er akkurat dette jeg reagerer på. Du sitter og snakker med noen over bordet, eller er i møte, så merker du at klokken deres vibrerer og personen detter litt ut av samtalen til fordel for et kjapt blikk på klokken som setter tankene på noe annet. Det er forstyrrende og grusomt irriterende for den man snakker med også, og helt unødvendig. Bare vissheten om at man fikk ett varsel gjør noe med oppmerksomheten. De fleste menneske klarer kun 2-4 tanker i arbeidsminnet om gangen. Tror ikke alle skjønner hvor stor forskjell det er på en helt uavbrutt interasksjon, vs. en interaskjon avbrutt av to varsler fra klokken med et «kjapt blikk». Når det gjelder logging av turer, og den slags, så gjør telefonen dette helt fint uten klokke.

Kan kommentere at den har 3 wire: gnd, +12 og en for å slå den på (også +12). Kan hukes opp mot enten elsystem forøvrig og aktiveres med tenningsnøkkel, jeg skal heller gå for en separat svitsj så jeg bestemmer uavgengig av maskinen når den skal være på. Finnes med USBC og USBA utgaver, støtter QC og PD standard.

Er dette det nye istedenfor å legge igjen turmat-poser i bålet? 🫠

I dag ble det ny klokke! Det beste av det billigste. Jeg må ha noe som tåler hardt bruk, høye temperaturer og kan brukes i alt slags vær. Jeg tålig lei sportsklokker som skal minne meg på idiotiske mål, dundre på med notifikasjoner eller fortelle meg at nå er det på tide å lade den igjen. Jeg bruker latterlig mye tid foran skjerm, men jeg ønsker å gå så analogt som mulig i tiden framover. 🙏🏻

Den der var som å bli slått med slegge i kjeften. Tok flere dager før tennene hang godt på plass igjen. Smakte bare flammer…

Den aller værste er Tikka masala… 2-3 skjer og ble kastet på tur…. Denne er fra finn i forrige uke…. 19 ~20 stk solgt samlet for 100kr. Se disse her som enten ble gitt bort eller solgt ekstremt billig..

Jeg ser at mange foretrekker kortfeller fremfor langfeller. Her er mine erfaringer.. Jeg har et par av Fischer sine kortfeller (de gule), som er en blanding av syntetisk og mohair. (Tror det er 35% mohair og 65% syntetisk) Jeg har også et par 45mm langfeller i mohair. Langfellene har både bedre grep i oppoverbakke, og bedre glid bortover enn hva jeg har med kortfellene. Det hjelper ikke at Fischer sine kortfeller har et knotete og lite vottevenlig festesystem. Jeg brukte derfor kun langfellene forrige sesong. (Vel å merke når jeg ikke brukte skismurning)

Siden dette ble en egen utskilt "Gshock-tråd": Jeg er også på "dum klokke"-kjøret, og kommer nok til å fortsette å være det. Samme som @tshansen er jeg kun ute etter noe som viser tid. Enkle funksjoner som stoppeklokke og timer er også flittig i bruk. Det er noe digg med GShocks med Tough Solar som varer "evig" på solcelle i tillegg til at klokken føles ut som en tanks som heller ikke blir utdatert på 2 år. Det hender man nærmer seg lavt batteri i vinterhalvåret når klokken for det meste er dekt til eller ligger i mørket. Da funker det å vekke den til livs med å plassere den tett på et spottlys i taket og la den stå over natten. Eventuelt alltid legge den i vindukarmen når den ikke brukes. Jeg har to stk i GMW-B5000-serien (GMW-B5000-1JF og GMW-B5000MB-1JF). Selvfølgelig utgavene som er produsert i Japan for å være sikker . Sistnevnte med en MN-reim (Erikas Originals) som er superkomfortabel. Denne klokka er med på kontoret og på tur om hverandre.

28L så har du grei sekk for 1-7 dager. Har sett mer ekstrem lettpakking, men han her dukka betimelig opp i YouTube feeden min akkurat nå, og pakker til ukestur i 28-liters sekk uten å ofre alt for mye komfort. https://youtu.be/_kFR7V23tx4?si=9C3GmR0EUTE9jILg Personlig hadde jeg glatt gått opp noen liter og hatt plass til noen flere komfort-artikler, men fult mulig å være ute noen dager uten å ha det fælt med den pakningen der. Som en bonus er nok lommeboka også ganske lett innen sekken er ferdigpakket.

Samme her - av alle våre oppblåsbare underlag så har vi hatt 1 punktering og det skyldtes en brukket glidelås på en sovepose som vi egentlig visste om, men hadde glemt. Ekstremt skarp og spiss i bruddet den drageren som var brukket og denne lå jeg rett ned i underlaget en gang. Ellers så har alle andre underlag som "mystisk har sluppet luft" blitt friskmeldt etter en kikk på ventilene. Enten har det ligget noe isolasjonsmateriale i ventilen eller så har det ordnet seg ved å smøre ventil/lokk med litt silikonvoks eller lignende om vi har hatt mistanke om at de har tørket og tettet dårlig. Fordi et repsett eller 2 alltid er i sekken så ordnet det seg i løpet av natta ifm den punkteringshendelsen. Tror jeg var bekymret for punktering de 2-3 første turene da jeg startet med oppblåsbare - etter det har jeg egentlig ikke tenkt noe over det og vi bruker masse oppblåsbart...

Jeg har en gammel Ajungilak Igloo sovepose hvor denne "strikken" etter hvert ble 3 meter lang og veldig lite strikk. Ettersom jeg ikke har behov for strikkfunksjonen så har jeg bare klippet vekk overskytende. Eneste positive med at det er en strikk er at det overskytende trekker seg sammen og tar mindre plass når man har strammet den inn. Kan hende samme taktikk funker for deg...

Det var jammen ikke dumt 😀. Den oppfinnelsen vil jeg gjerne teste på neste tur.

Ja, det var vel noe sånt jeg så for meg! Men jeg har vært en del på syer'n i det siste, har t.o.m. stoppet vanter, så da er det kanskje på tide å gå et level opp! Penger spart og veldig tilfredsstillende!

Det kan hende strikken er sydd fast på et punkt ca midt på og i hver ende. I så fall trenger du en sprettekniv (sømverktøy, ikke en hvilken som helst kniv) for å pirke opp de stingene. Dra ut strikken, træ i en ny. Det er enklere med en stor, butt stoppenål. Eventuelt kan du bruke en stor sikkerhetsnål som du stikker gjennom strikken. Hvis du måtte sprette opp noen sting, syr du dem pent sammen igjen for hånd til slutt. Hele operasjonen burde ta under en time, og du trenger ingen fancy verktøy 😊 Hvis du aldri har sydd før, blir det kanskje ikke like pent som originalen, men det kommer til å funke.

Evt kjøp veldig lette stavar som blir bittesmå samanpakka, og slik kan forsvare sin plass på sekken om så du berre brukar dei til elvekryssing (evt tek med berre 1). Black Diamond har nokre veldig fine som ein legg saman som ei teltstang. Ville ikkje vore utan på Island i fjor sommar. Men der var det fleire elvekryssingar og eg har eit kne som helst ikkje burde ha fleire vridingar.

Ref. Rago X-trem pose: Jeg sjekket kanskje ikke lagerstastus så nøye da jeg postet, men det kan godt hende den/de røyk på temmelig kort tid. Forståelig i så fall. De siste 2 årene har jeg sett Helsport selge de på Camp Villmark til samme pris under "messepris" også. Tipper det gjentar seg i år.

Jeg gikk «7-summits» i jotunheimen. Veldig bratt og steinete terreng, og svørt mange høydemeter på få dager. Brukte først staver aktivt for å spare knærne. Gikk rolig og kontrollert, og alltid mest mulig vekt på stavene, særlig nedover avlastet jeg godt. Men da fikk jeg sykt vonde knær. Det bedret seg litt mot slutten etter jeg hadde lagt fra meg stavene noen dager. Jeg kunne gå raskere og gli mer mer «slapt i bena» nedover. For min del gikk det altså saktere med staver, og da bremser knærne mer. Armene klarte ikke å ta av nok belastning til at staver ble en bedre løsning. På en så lang tur ville jeg tatt med èn stav, eller spikket meg en kvist, hvis jeg fikk behov for det.

Sterk Historie. Godt det gikk bra. Har litt respekt for slikt etter at jeg havnet i vannet i februar for mange år siden. Vi var på tur innover mot Falketind og teltet ved elva på nedsiden av Koldedalsvatnet. Et sted var elva åpen med ganske stri strøm, litt usikker på om det er en demning eller noe her? Vi tenkte vi skulle spare oss for det å smelte snø og det gikk som det måtte, at snøen under meg bristet og jeg falt på magen i vannet. Jeg hadde noe feste i snøen med en hånd, litt grep med en fot og en spade som fant feste i noe på bunnen. Snarrådige turkamerater fikk dratt meg opp med tau. Det var bare så vidt jeg ble våt på magen, men det var egentlig bare flaks at jeg ikke forsvant under isen og fløt opp i Tyin en gang etter St. hans.

Jeg brukte staver aktivt i høst, 166 km på en uke og en vandretur på Svalbard. Stavene er nyttige for å holde god fart i motbakke, og nedover. På vei ser jeg ikke noe behov for staver. Går du i svært ulendt terreng, feks blokkmark så erfarer jeg at det går med mye tid å finne godt feste til stavene, da velger jeg å ikke sette de ned, men balanserer heller, unntaket er når de brukes for å bedre ta lange steg/hopp over hindringer. Ellers så er de ogå fine ved elvekrysninger og til å sjekke dybde i bekk og myr. Jeg anbefaler å teste. Jeg foretrekker staver med "flicloc", jeg har ett par med tvist-lock, og sistnevente siger sammen etter noe bruk med høy belastning.

Jeg prøvde meg med staver for noen år siden fordi jeg hadde vondt i et kne, men de var bare i veien. De kan selvfølgelig være til nytte ved elvekrysinger og når man skal sette opp opp en tarp på snaufjellet, men ellers ser jeg ingen nytte og ihvertfall ikke i krevende terreng, hvor de bare er i veien, i tillegg er utstrakt bruk av staver dårlig for balansen. Staver kan ha en viss misjon dersom man skal slanke seg fordi kroppen bruker mer energi når man går med staver, men på langtur ønsker man gjerne å spare på energien.

En lett bivy bag veier bare 250 gram og beskytter mot punkteringer, og en lett bunnduk veier under 100 gram

For min egen del opplever jeg at jeg kan gå dobbelt så langt og omlag tjue prosent raskere med vandrestaver enn uten, så på lange sommervandringer med terrengjoggesko er dette helt avgjørende. Statistikk etter rundt åtte års bruk viser dette. I tillegg synes jeg staver er helt uvurderlige når det går bratt oppover eller nedover, eller ved kryssing av steinur og elver. Hvis man ikke vil bruke staver på flat vei, må man jo enten bære dem eller feste dem på sekken. Flere Osprey sekker har egne hemper for å henge stavene på mens man går. Jeg bruker i tillegg et telt som reises med stavene i stedet for teltstenger på slike sommervandringer, så føler ikke jeg bære på noe unødvendig vekt.

Ok. Men det er egentlig den punkteringsbiten jeg er redd for, og som tydeligvis er Akilles' hæl i det hele så jeg antar dette med valg av overflaten man velger er av betydning, og reparasjonskit er nok et must. Har sett på skumunderlag og samtlige har volum/dimensjoner som dessverre gjør de helt uaktuelle så jeg er nok nødt å velge oppblåsbar. Antar at ekstra "bunnduk" er evt løsningen om man er litt paranoid eller vil ikke våkne på flat madrass.

Må si at jeg synes et tunnelltelt ala Fjellreven Abisko Endurance 3, med stort fortelt, ikke er så alt for stort for en person på pulktur. Særlig når ting er vått og må tørkes, eller om det kommer regn og mildvær, trengs plassen. Da tar tørking av klær, og utstyr, halve innerteltet. På ryggsekktur har jeg dog klart meg fint med Hilleberg Unna på vinteren. Men da skal det ikke være plussgrader og regn. Da er det en umulig oppgave å få tørket opp.

Tarp + en slik: https://www.addnature.no/no/articles/2.5639.11145/outdoor-research-bug-bivy (-15% på salgsprisen der just nå)

Jeg kjøpte Exped Orion til det formålet.

Ser at Real har salg på endel varianter på sin nettside nå. Middager til 70,- og lunsjer til 50,-. https://realoutdoorfood.com/no/butikk/?_sft_product_tag=salg&_sfm__price=19+3999&_sfm_pa_energi_kcal=0+1400&orderby=date

Kaster meg på denne tråden. Jeg syr en del klær selv, og vadmel er helt topp til ytterplagg. Til bukser er det for tjukt for meg til helårsbruk, men jeg har god erfaring med tynnere, hardt valka ullstoffer. For eksempel ullklede fra tekstil.no (den som heter "fast ullklede" er super til tresesongsbukser og "uttapåskjorter"). Det er ikke så vanskelig å lære seg å sy bukser egentlig, man trenger bare en god symaskin og bra med tålmodighet den første gangen. Nå syr jeg en bukse på en dag, og da får jeg vadmelsbukser akkurat slik jeg vil ha dem for godt under tusenlappen i materialer.

Nå kan det hende jeg misforstår, men tror du mener ultrapastaurisert melk. Det selges i Norge som langtidsholdbar melk, Tine produserer. Alle kjøpmenn kan ta det inn i sortimentet på forespørsel.

Jeg har et Ringstind Light fra 2012 som stadig er i bruk

Sports-tape, Paracet og Zyrtec utgjør mitt kit.

Enig. Folk får det til å høres ut som at det er en motsetning mellom å ikke ta med øks, og det å lage bål. Jeg har laget et hundretalls bål, men aldri brukt øks. Av og til stor samekniv, av og til foldesag, men stort sett bruker jeg bare armkraft. Er det tørt nok knekker veden lett mot kne eller en skarp stein. Er det så grovt at jeg ikke får knekt veden, så brenner jeg den en stund på midten, før jeg gjør et nytt forsøk. For guds skyld bær med øks de som orker det, men husk at det er en hårfin balanse mellom å sanke bålved og allemannsretten/pliktene. Norsk Friluftsliv sin informasjonsvideo om hugging av trær

Det virker som at du ser mer på hvem som står for initiativet enn hvor bra initiativet er, at Trond Mohn står bak initiativet gjør det ikke til en dårlig ting. Og samtidig så virker det også som du har en forutintatt holding til kjernekraftverk uten å forstå hvor trygge og ikke minst miljøvennelige moderne kjernekraftverk er sammenlignet med alternativene. Samtidig så ser du ikke ut til å forstå fordelene med modulære kjernekraftverk som kan plasseres der man trenger mer kraft og på den måten redusere belastningen på strømnettet som en helhet. Du burde lese deg litt opp på temaet selv. I stedet for å peke fingeren på andre. Og partiene er langt fra så negative til kjernekraft i Norge som du gir inntrykk av, de eneste partiene som svarer klart nei på spørsmålet er AP og SV. De fleste andre kan beskrives som "Tja", men SMR ligger uansett tettere opp mot 2050 før de vil være klare for drift og mye vil forandre seg innen den tid.

Og hva er galt med kjernekraftverk? Det er noe av de mest miljøvennelige kraftverkene som finnes og de hadde vert et fantastisk tilskudd til det norske kraftnettet. Og da spesielt små modulære kjernekraftverk eller SMR som de kalles for kort, som kan bidra til økt energiproduksjon der man trenger det mest og redusere slitasjen på strømnettet.