Vinnerliste

Jeg gjør det bare enkelt på mine turer. Jeg får en ambulanse til å følge meg hele turen så slipper jeg å bære utstyret selv. Har med hell brukt luftambulansen der det er vanskelig å kjøre med bil. Det er viktig å be om slag-ambulansen! Det er den eneste som har bærbar CT tilfelle man får slag på turen. Da haster det med behandling, men hvilken type behandling avhenger sterkt om det er blødning eller blodpropp! Tryggest å bare ha med CT da.

Jeg og 1 hund gikk alene de første ti dagene, før samboer og enda en hund tok følge med oss de neste fem. Jeg gikk: fra Finse til Lågaros via Fagerheim, så til Hein, deretter Kjeldebu via Rauhelleren og Dyranut. Deretter gikk vi sammen: fra Kjeldebu til Fagerheim, deretter Hein og Lågaros, Deretter Tuva og avsluttet på Ustaoset. Vi hadde noen dager med fint vær, noen dager med drittvær. Det var vanskelig uten stålkant på skareføre, men ingen hjernerystelse. Jeg hadde med konjakk. Jeg vil understreke at "turlivet" mitt startet for to år siden, og at jeg er forholdsvis nybegynner. Dette er den lengste turen jeg noensinne har vært på. Jeg skriver denne teksten med håp om å få innspill om forbedringer til utstyrsvalg - fyr løs med tips og triks. Nok om det. Over til det som virkelig betyr noe - utstyret. Ikke følelsene rundt turen. Ingen pulk er for stor Et par uker før turstart, fikk jeg tak i en Fjellpulken Xplorer 168 for 6000,- inklusive drag og en dårlig hundekløv. Skikkelig røverkjøp. Tidligere på tur har jeg brukt en gammel barnepulk, og slengt et par duffelbagger oppi for oppbevaring. Det har fungert helt greit, men den var vanskelig å pakke uten at den ble for høy. Spesielt når turen nærmer seg 1 ukes varighet. Livet ble ekstremt mye enklere med en større pulk og et skikkelig lastesystem. EKSTREMT. Utrolig deilig å faktisk kunne legge alt det tyngste, hundefór, bensin og mat, i midten av pulken, kunne ha lettere ting som telt og soveposer foran, og primus og matpakker tilgjenglig fra en bakluke. Det som derimot overasket meg mest med denne pulken, var hvor mye bedre glid jeg fikk med gummibelegg fremfor stålbelegg, som jeg hadde på barnepulken. Det var vesentlig mindre strevsomt å trekke en 168cm lang pulk, med over 2-3 uker verdt av matrasjoner for 2 personer og 2 hunder på gummibelegg, enn en mye lettere og mindre pulk med stålbelegg. Selv i dyp snø (så dypt man får det på vidda) med langfell, var det ikke et problem at den ble for tung eller stor. Tvert imot - den eneste gangen pulken veltet, var under en traversering med veldig mye snø og veldig skrått underlag. Pulken sklir riktignok litt sidelengs når man traverser på skareføre, slikt det ofte er på vidda. Men det hjelper å ha god fart - spesielt hjelper det med en hund. Langfelle er luksusfelle Når uværet virkelig står på - det blåste opp mot 20/ms den verste dagen, med nedbør - da er det kjedelig å ha bakglatte ski. Når ting blir vanskelig, tror jeg på å gjøre så mye som mulig forutsigbart - og det gjør jeg ved å eksempelvis trekke på langfellene istedet for kortfeller. Å gå fiskebein i meterdyp snø er ikke kult med pulk. Det slipper du fullstendig dersom du har med deg langfell. Kunne sikkert hatt med truger, men jeg bare fikser ikke truger. Langfell for the win. Valg av turkompis På tidligere turer har jeg hatt med en gjeterhund. Han er vanvittig sterk, og trakk i fjor pulken aleine fra skihytta på Røros og til Tolga, over fjellet. Men han har ekstremt mye pels, og ekstremt dårlig pels - det blir mye snøballer, og den blir fort fuktig. Han skjønner heller ikke at det lønner seg å velge en liggeplass i le for vinden - han bryr seg mer om å ligge nærme teltet, selv om han nær sagt kveldes av halsbåndet sitt fordi det strekkes. Egner seg greit for kortere turer, men ikke lange turer om vinteren i telt. Første halvdelen av denne turen, hadde jeg kun med familiens nye tilskudd - en 16-17mnd gammel alaska husky på 20kg. Hun er av den mellompelsa sorten - ser ut som en tynn Siberian med dårlig pels, men har til tross for sitt spinkle utseende ekstremt gode poter, og jobber sinnsykt bra når hun jobber, og legger seg til å sove hvis det går over 2 minutter med venting. Fantastisk. Hun trekker vesentlig bedre enn gjeterhunden når jeg snørekjører med henne foran og pulken bak, men hun har ikke guts nok (ennå) til å trekke pulken aleine. Ikke tar hun kommandoer like bra heller. Men hun er en drøm å stelle med på tur. Av utstyr brukte jeg potesokker på henne i under 10km i løpet av en dag, da føret var som verst, ellers var ikke dette nødvendig. Så lenge hun får nok mat og vann, trenger hun ikke mer enn et varmedekken for å kunne ligge ut i snøen. Når jeg er aleine på tur, synes jeg det er veldig hyggelig å ha en hund i teltet for selskap, men det er godt å vite at dersom man skulle havne uti det, eller at teltet blir fullt, er det bare til å sette på henne et dekken, og tjore henne fast i noe som ikke flytter på seg, for så at hun graver seg ned og steller resten sjøl. Jeg har det absolutt ikke for vane å slippe hunder løs i fjellet på skitur, da er jo hele poenget med (trekk)hunden borte. Men det er en velkommen bonus at hun ikke stikker av, dersom jeg må slippe henne løs i et "nødstilfelle" - eksempelvis hvis jeg tryner, eller hvis det er for bratt for meg å ploge med jaktskiene mine (uten stålkant) ned en skråning, på skareføre, med en hund som akselerer foran... Ja, takk. Jaktlysten er der, men det er ikke vært et problem til nå. Det blir heller ikke så mange diskusjoner om veivalg når turkameraten er en hund. Å være alene på tur med hund gir turen en annen dimensjon - det gir en slags ro å stadig være opptatt av om noen har det bra, samtidig som at du ser at de har det bra. Man har selskap, selv man ikke får auditivt svar når man snakker til de. Man forholder seg til noen andre, og de forholder seg til deg. Det er det veldig mye selskap i. Primus til forargelse I fjor kjøpte jeg min første bensinbrenner. En Optimus Nova. Tidligere i år, 1 uke på loffen i Langusa og Synnfjellet, følte jeg at jeg endelig kom over frustrasjonen med å måtte forvarme. Det er verken vanskelig eller skummelt når man blir vant til det. Det positive med denne brenneren, er at den knapt trenger forvarming. Den har også grønne detaljer, som tar seg bra ut på bilder. Ellers er den vel stort sett som alle andre brennere, med noen detaljforskjeller som kanskje virker uvesentlige på papiret. Men i praksis- det er veldig knotete å koble slangen til pumpeflaska. Selv om sporene sitter der de skal, får jeg ikke til å skru den fast uten å ta av vottene, og selv da er det vanskelig. Men så er jeg en fyr som er nærmest religiøs med å ikke ta av meg vottene, spesielt ikke i vind. Dette er så irriterende, at jeg tror ikke jeg orker den lenger. På toppen av det hele, klarte jeg å rote bort vindskjermen min på denne turen. Vi kom selvfølgelig i mål ved å grave ut en levegg, og bruke snøspader som vindeskjerm, men det er frusterende å ikke ha 360 graders skjerming når vinden stadig snur - slik den tydeligvis gjør på vidda. Jeg har sett diverse løsninger for å bruke vindskjermen til Trangia på en Nova - med adapter, og noen som har skjært til. Det vet jeg ikke om jeg gidder. Den bajonettløsningen på slangen er så irriterende at jeg vurderer å kjøpe en annen, og ha Novaen som reservebrenner på langtur. Noe annet jeg virkelig ikke forstår, er patentet på pumpa. Hvorfor er det ingen låsemekanisme slik at pumpehåndtaket holder seg inne i flaska under transport? Det eneste alternativ er jo å skru ut pumpehåndtaket under transport? Eller å teipe den fast i flaska (se bilde). Jeg håper det er jeg som ikke har skjønt noe, og at det ikke er meningen at det skal være slik. Om det blir Booster eller XGK, eller kanskje noe annet, får vi se. Det kokes stort sett bare vann på vintertur uansett, ved siden av å fyre i teltet, så det blir nok greiest med en arbeidshest. At den bråker er egentlig bare en fordel synes jeg, når man står i vinden og styrer med andre ting, og snøen bare står og smelter omtrent av seg selv. Slik slipper du å lure på om du må pumpe eller ikke. Hvilket bringer meg inn på et annet punkt: Stor snøsmeltekjele er sexy Det finnes mye "smart" på markedet i forhold til turkjøkken. Varmevekslere som lover deg 25% raskere koking og gudene vet. Erfaringsmessig synes jeg kjeler med varmeveksler koker raskere opp enn de uten. Men noe som har spart meg for noe som jeg synes er veldig styrete, har vært å bare kjøpe en 3.5L kjele fra Trangia, og bruke den til smelting. Det er så deilig å bare kunne fylle kjøle en kjele med snø, og la den stå og smelte, uten å måtte tenke på å etterfylle snø stadig vekk. Fyll den med snø, og om litt har du 1L. At det første du gjør når du setter opp camp er å denge ut primusen, fange masse snø, og bare la brenneren gå uten å stelle med den, er selvfølgelig en kombinasjon av gode rutiner og riktig utstyr. Men du verden så deilig det er når man finner en løsning som bare fungerer, og som er så enkel. At dette ikke er mer snakket om, forbauser meg. Kanskje "stor kjele" ikke høres like sexy ut som "varmeveksler". Turkoppen og dens bruksområder i arktiske strøk Madamen lager ekstremt mye kondens i teltet. Uvisst årsak. Noen kvinner her inne med en forklaring? Uansett, blir det veldig mye snø og frost i taket på morgenen. Etter å ha hørt et podcastintervju av Randulf Valle med Børge Ousland, prøvde jeg ut noe. Koke opp, eller i det minste varme enn kopp vann, og og bruke koppen med dampene vann til å skrape snø av taket i teltet. Dampen gjør at snøen blir kram, og lettere samler seg i koppen. Funker overraskende bra. Steinbuene på Hardangervidda Det blåste veldig noen dager, derfor valgte vi å overnatte på noen steinbuer. Jeg har ikke ligget i MSR Access med dunpose, og primus uten vindskjerm, to uker i strekk. Verdt å nevne. Oppstalling av hunder Dette var det jeg lurte mest på hvordan skulle gå. Løsningen for to hunder på vidda, ble en oppstallingswire for 3 hunder, to snøspader, og 2 karabinkroker fra Clas Ohlson. Ofte er det hull i disse snøspadene, og hvis du trer et lite tau gjennom 2 karabinkroker, kan du feste den ene enden av wiren i tauet. Du greier neppe å feste wiren rett til spaden. Fester du tauet rett i spaden, uten krokene i mellom, risikerer du at spaden gnisser i stykker tauet. Fest så den andre enden av wiren til pulken - min pulk har kroker på siden, slik at den kan stå sidelengs. Bruk så den andre snøspaden til å sikre at pulken dras nærmere spaden. Det er viktig at wiren står stramt, og at snøen er fast, samt at hundene er festet til wiren med halsbånd, ikke med sele. Slik kommer de seg ikke løs. Vi valgte oppstallingswire for 3 hunder, ettersom vi hadde 1 tispe med løpetid og 1 sprengkåt hannhund, som vi ikke ønsker valper på. Med litt avstand, får de ikke kastet seg inn i hevnløst begjær i løpet av natten. Jeg kan godt lage en tegning hvis noen er interessert. Men jeg regner med at jeg er oversnittet hundeinteressert i forhold til resten av brukerne her inne. Så over til ting som ikke fungerte så bra... Viktigheten av stormmatte på teltet Teltet jeg har, er et MSR Access 2. Fint vintertelt når det ikke er drittvær, og det ikke blåser. Fint er en underdrivelse - for alt annet enn fokksnø, er det helt fantastisk. Det er lett, det tar liten plass, det er sinnsykt enkelt å sette opp, det tåler overraskende mye vind. I romjula hadde jeg det oppe i 22 m/s uten annet problem enn fokksnø. Og det kan jo bli et problem, på vidda. Madamen hadde over en halvmeter snø i sin vestibyle. Heldigvis hadde jeg ikke like mye, og kunne grave frem skoa mine, før jeg gravde frem alt hun hadde lagt i ytterteltet. Vi må virkelig se etter noe annet... Access 2 er også litt for lite dersom vi skulle bli 2 personer værfast over flere dager i teltet. Blåser det veldig, tør jeg heller ikke alltid å fyre primus i det - det kommer for nære duken. Mye av grunnen til at vi kjøpte dette teltet, var vekt, høyden under taket, og at det hadde 2 vestibyler. Den eldste hunden vår takler dårlig å ligge i vind og nedbør, så da måtte han ha en egen. Men med stor pulk, er det ingen vits å spare vekt lenger. I hvert fall ikke på telt. Hvis noen har noen tips, tar jeg gjerne imot det. Hvordan funker kuppeltelt ala Bergans Wiglo i 20 m/s? Blir det for høyt? Finnes det tunneltelt fra Helsport man ikke får klaustrofobi i? Jeg har et 3-mannstelt fra helsport, og det er trangt selv for to, og jeg blir veldig stiv i rygg og nakke av å sitte i det. Det er kjedelig å MÅTTE ligge i telt.. Jeg tenker også at det er greit med litt størrelse på teltet dersom man blir værfast i noen dager. Et stort fortelt gjør også oppbevaring av utstyr mye enklere. Et firemannstelt er kanskje ikke så dumt, for to, i tilfelle uvær? Soveposen Jeg har en Rab Alpine Pro 800 Firecracker, komfort -10 til -19 står det på fjellsport. Da jeg lå på Synnfjell i fjor, frøs jeg ikke selv i -24 og vindstyrke på 7-8 m/s. Jeg lå i nettingulla til Devold, to lag ullsokker, ullvanter, og balaclava. Anorakk, innervotter, etc. lå til tørk på innsida. I år har jeg vært småfrysen i selv -7. Ikke kjempekald, men jeg har våknet litt på natta, og vært kald, og det har tatt meg 30-60min å sovne igjen. Jeg tror den fysiske formen min var vesentlig bedre i fjor enn i år, som selvfølgelig har påvirket kuldetoleransen. Men jeg tror også jeg har vært "dum" og ikke brukt lakenpose når jeg har tørket ting som f.eks innervotter, som kan ha hatt en del hudfett og andre ting på seg, som har forringet kvaliteten på dunet... Men at dun ikke funker om vinteren? Jeg har brukt fiberpose 1 sesong, resten har vært dun. Har ikke hatt noe problemer med fukt. Ja, dunet har blitt fuktig på morgenen, på utsida, men den har tørka etter et par timer på kvelden. Og det oppleves vesentlig mindre klamt enn fiberposer. Selv etter 2 ukers bruk Produktanbefalinger Alaska Husky Bare kjøp deg en slik en. Du kommer ikke til å angre. Svær kjele til snøsmelting Funker også bra som "beskyttelse" rundt resten av turkjøkkenet ditt Fjällreven Anorakk No. 4 ...eller generelt "vindtett" syntetisk/bomullmiks fremfor Gore-Tex. Jævlig dyr, men stilig, og med smarte muligheter for lufting, tørker fort, forholdsvis vindtett. Fenix 6 Pro Luksusprodukt. Ladet denne 1 gang i løpet av 2 uker. Powerbank Andersson 20.000 (https://www.netonnet.no/art/telefon-gps/mobiltilbehor/mobillader/powerbank/andersson-powerbank-20-000-pdqc-3-0/1004014.11546/) Hurtiglader, stor kapasitet. Varte meg 10 dager. Jeg har riktignok spart på strømmen, uten å være helt ekstrem. Snøbørste Kan være en oppvaskbørste til 10kr. Fin for å børste snø og frost av støvler og telt. 60L "Big Lake" pakkpose fra Sea to Summit Fleksibel selv i kalde temperaturer, robust, og plass til masse greier. Bedre med en halvfull svær enn, enn en stappfull liten en. Styr unna Spot X Av 20 sendte meldinger, kom ingen frem. Snakk om falsk trygghet. Telt uten stormmatter *Alle temperaturer oppgitt, er basert på faktiske målinger i felt *Alle vindstyrker oppgitt, er basert på hva som var meldt den dagen på yr.no

Det kommer av at de har munnen åpen mye oftere. Får du bukt med problemet kan du legge igjen høreselvernet hjemme også og spare vekt Fint med litt turbetraktninger av denne typen. Fiiiin erfaringsoverføringsmulighet!

Ble litt ivrig med øksen i dag og trodde jeg hadde ødelagt emnet. Men tenkte jeg kunne prøve litt annen form siden skjeen allerede var ødelagt. merker at frykter for å ødelegge holder meg litt igjen! Ga litt F og ble veldig fornøyd med resultatet, selv om den har noen små skjønnhetsfeil. begynner å få til jevne kutt nå, så blir ikke å pusse de med sandpapir framover. Liker litt den røffe overflaten

Jeg har brukt en halvmeter plastrør fra biltema, helt enkelt og billig.

Jeg har ikke gått akkurat den ruta, men har gått noen turer på Hardangervidda før og sikkert noen av deletappene deres også. Terrenget er relativt lettgått, så 25 km er innafor hvis dere har sånn noenlunde treningsgrunnlag. Jeg vet ikke hvor lenge etapper dere er vant til å gå på helgeturene. Det kan være lurt å gå en testtur på ca 25 km med tilsvarende tung sekk. Kjenn på om dere tror dere ville klart å gå samme turen tre dager til på rad. Er dere usikre så tren mange lange turer med tilsvarende tyngde på sekken i forkant og legg gjerne inn litt styrketrening for beina. Gjør knebøy - gjerne med sekken eller finn en lang og bratt bakke å bære den opp. Godt treningsgrunnlag kan gjøre underverker for turopplevelsen. Det er alltid en balanse mellom hvorvidt det er luksus å ha en lett sekk eller hvorvidt det er luksus å ha litt ekstra i sekken. Dere velger luksusen å ha med vin, men med de dagsetappene og vekten på sekken kan det hende dere er såpass slitne når dere kommer i teltet at det holder med varm mat og litt sjokolade.

Har en helt kurant som jeg betalte et par tre hundre kroner for for noen år siden. Typ Mackenzie 3x3 m. Denne (og forsåvidt mange andre i samme prisklasse) er fullstendig tilstrekkelig som ly ved regn, supplement til telt. Disse er så små og lette at jeg synes det er vanskelig å forsvare dyre tarper for å spare noen gram eller desilitere. Denne har også fått kjørt seg hardt i vind uten synlige skader. Beste argument for å kjøpe større er dersom den skal benyttes til flere enn tre stk, da det begynner å bli litt klønete å få trykt alle mann pluss bagasje sammen. Et annet og kanskje like godt argument for større og gjerne rektangulær tarp er ved hengekøyebruk i litt tvilsomt vær. En fult utstrekt hengekøye kommer fort over 2 meter da er det knotete å få sentrert så godt som man ønsker. Litt sidevind i tillegg så blir det i overkant fuktig for meg. PS: Barduner på billigtarper er gjerne av svært stusselig sort og kan med stort hell byttes til noen som er hakket kraftigere.

I denne pandemi situasjonen vi har havnet i, har belastningen på naturen økt markant. I nærområder rundt Oslo er det helt tydelig at det er nybegynere, som prøver noe nytt ved å drive friluftsliv. I Østmarka og Nordmarka hugges det ned helt friske levende trær, og gjett hva de skal bruke det til; VED! Jeg spurte ett par karer om de fikk det til å brenne, men det gjorde de ikke. Jeg nevnte at fersk ved ikke brenner, men det forstod de ikke, for " de kjøpte jo tilsvarende ved på både maxbo og plantasjen til bruk i peisen hjemme. " Det toppet seg da jeg møtte på en kar med motorsag, som sagde ned ei levende trollsk gammalfuru, hengende over ett bekkutløp, som sikkert var flere hundre år gammel. Han skulle sage, hugge og "gjøre klar ved til en tur til helga". Møtte også en kar som skulle på orrhaneleik med sin gordonsetter, jeg spurte om han ikke var redd bikkja skulle bjeffe eller skremme fuglene, men dette tok han med knusende ro fordi " en gordonsetter var jo en fuglehund". Traff også ett par som risset inn sine intinialer i ett stort tykt tre, helt inn til stammen. Det gjorde de alle steder de hadde vært i skogen. Men de fleste jeg har møtt har hatt de dyreste klesplaggene, dyreste ryggsekker og telt for å legge seg til øverst på Himalaya. Det virker som det er lett å innhente informasjon på de dyreste friluftslivtingene, men å innhente informasjon om generell friluftsliv er vanskelig. Jeg tror det er ett potensiale der ute nå, ved å starte opp en eller annen friluftslivsskole. Stakkars norsk natur og dyreliv, og stakkars oss som må se hvilke skader naturen påføres i disse tider. "Allt var bedre før"!

Sjekk bare ut rørdiameteren den er beregnet på kontra den på Ally. Det finnes en rekke tilsvarende. Bruk gjerne litt vulk-tape eller noe tilsvarende gummiert på røret der du skal sette den - sa sklir den ikke like lett rundt på røret ved belastning...

Hmm, jeg har ikke noe problem med miksen fra Alfa på medfølgende fille. Jeg snur flaska bare over filla og holder den der i noen sekunder så den trekker litt av guffa inn i seg, så gnir jeg den inni læret, gjerne i to runder til det er helt mettet.

Ja, det stemmer. Den har også vannavvisende glidelås fra nederst til opp over knærne.

En liten bunke strips og et par biter elektrikerrør har gjort jobben mang en gang om du vil lage noe selv. Ellers er de aller fleste stangholdere for båt beregnet for å montere pådunde rør: https://www.skittfiske.no/wiggler/160206/wiggler-stangholder-til-båt?gclid=Cj0KCQjwpdqDBhCSARIsAEUJ0hOh8AjPYTYLToLJrFQmKAzY1YmEEjmcZ4fyAG1n5bxG6GlZZQdD6BEaAodqEALw_wcB

Halite har jeg tenkt på, kanskje jeg skal investere i en sånn heller enn ny pose juiceflasketipset var gull!

Takk for gode ideer og bilder! Har bikkje som virrer litt fram og tilbake i kanoen så greit å sikre at stanga er ute av veien. Imponerende sluksamling @Aurejeger

Stor kjele er no ganske mykje brukt, så vidt eg har observert Eg fyrer også opp snøkjelen fyst-best når eg finn leirplass, og let han jobbe på medan eg etablerar leir, på dei turane og dei dagane det er føremålstenleg. Kva rutinar ein praktiserer avheng no av type tur, utstyr medbrakt, vanar og rutinar til turmakker, ver, humør etc etc

Nei, er jo smak og behag hva man har med seg. Man kan sikkert klare seg med "ultralett" utstyr, og minimalisme. At noen pulker er så "inni hælsike" lastet opp, kan jo være at folk slurver litt med å pakke alt smått siden de har litt plass i pulken (sovepose, liggeunderlag, klær), og heller benytter seg av plassen i pulken - at det ser mer ut enn det er. ...og jeg personlig vil heller gå med 40kg i pulken enn 20 på ryggen om vinteren. Kan heller ikke si jeg merker noe særlig forskjell på 30 vs 40 kg i pulken, spesielt på vidda. Det utgjør liksom ikke så mye forskjell, så kan man jo like gjerne ta med seg litt ekstra lux

Rettelse, hørte kjapt på den biten der han snakker om dette. Det første jeg sa der er riktig, ha pekte på at folk ofte gjør feil ved at de legger et kompress utenpå såret (vi snakker nå om utvendige sår/kutt/skader av en viss størrelse/dybde), uten at man skaper trykk mot blodårer og kapillærer det blør fra. Det han mente med å trykke gas eller uansett hva man har for hånden av tekstiler (rent eller ikke, stans av bløding har priortiet) ned i sårhulen, er at man må skap mot-trykk der blødingen foregår.Til det bruker man f.eks. pekefingeren sier han, stapper såret med gasbind, elle hva man når har for hånden, for slik å tette/stoppe blødningen. Legger man derimot bare kompress over for dekke sårhulen, så skaper man ikke trykk der det trengs, og det forsetter da bare å blø (igjennom kompressen)

Sikkert Men det samme gjør xl1, koffein, sukker og alt annet med eller uten placebo, hehe!

Ikke lenge før hver av oss har disse i "follow me" mode på skitur. Da slipper man å bære hele appoteket på ryggen selv, og man kan iverksette noen begrensende tiltak mens man venter på luftambulansen.

Hva som er tilfelle og ikke har det værr mye diskusjon om. Det sies at det er porer i sålematerialet men jeg kan ikke skjønne hvordan voks kan komme inn der når sålen er vanntett. Men det som er tilfelle er at man kan gå på sålene med og uten glider. Ski er steinslipt fra fabrikk, og det kan gjøres i en del butikker. Denne slipen etterlater seg en fin "ull" i såla, denne gir da bedre heft for glider. Ski uten glider ha dårligere glid enn en uten siden ulla gir litt motstand. Det er spes på finere snø. Derfor vil man unngå nyslipte ski på tørr og kald snø, de bør være slitt litt for de får god glid. På vått føre er det fint med ny slip for å få struktur som er fersk. Det som blir grått på såle er slitasje på ull og oksidering. En ski med glider vil gli dårliegere etterhverr som glider slites og ull ikke er så godt dekket, i tillegg fester det seg urenheter som tar glid. Derfor de som regel bytter ski under løp hvis de kan. Elite ski preppes og som regel med toppinger som er rimelig harde så det ikke slites så mye. Et alternativ er stålsiklede ski. Da skraper man vekk slip og ull med spesielle stålsiklinger. Da blir ikke såla grå på samme måte, det vil bli litt over tid pga slitasje på skarp snø. Jeg har hatt 2 par ski som har værr stålsiklet. For å å få god glid trengs da litt utstyr, bl.a rillejern, ultrafint slipepapir, et par børster for å få såle jevn og polert. Fordel å bruke rotobørster. Har hatt fin glid på disse skiene men synes at de fungerte på et smalere temperaturområde enn ski med slip og glider. Viktig å rense og børste jevnlig selv om skiene tar til seg mindre urenheter enn med glider. Var en del jobb for å få god glid så jeg sluttet med stålsikling unntatt et gammelt gruspar. Kan glide de og men man ser at glidere får dårligere heft på sålen.

XXL (lever vel farlig ved å nevne de tre bokstavene her, men det får så være) har Helsport Stegg 35L i Billigkroken til kr. 600. Denne sekken koster vel ofte kr 1299,- til vanlig. Har selv denne sekken, og synes den er bra til sitt bruk. Veldig kjekt med patronholdere i lommene på hoftebeltet, samt integrert rypenett/birdbag. Dette nettet er forøvrig oransj på baksiden, og kan snus for økt synlighet.

Jeg kjøpte meg Impact i desember og har vel klokket inn ca 20 mil med de i vått vinterterreng. Så langt har de holdt meg god og tørr på føttene! Snø og skare er veldig slitende på impregneringen og voksblandingen fra Alfa, så der kjører jeg full vask og re-impgregnering + voksblanding etter hver tur. Ellers vil man se at skinnet trekker til seg mye vann etter hvert, dog uten at GTX-membranen har sluppet noe igjennom så langt. Impregneringen jeg bruker er sprayen fra Grangers (https://www.oslosportslager.no/produkt/grangers-footwear-repel-sprayimpregnering-for-sko-40709.aspx) Under er bilde av skoene etter påsketuren min (ca. 6 mil), samt bilde av resultatet etter ny runde med impregnering og innsetting av voksblanding. Blir som nye hver gang 😁.

Tourniquet er ikke noe jeg ville ha tatt med meg på tur, det er lite sannsynlig at du vil få en skade med så store blødninger at du trenger den. Men på den andre side, skulle det skje ville den nok kanskje ha reddet livet ditt (forutsatt at du klarer å sette den på deg selv, alle som er i forsvaret (feks HV) i dag, trener på dette). Tourniquet kan ikke være på så alt for lenge før det går galt dog. Så kreves hurtig evakuering og mer hjelp. Tourniquet er fint å ha som førstehjelpsberedskap i bilen, forutsatt at du vet når og hvordan den skal brukes. Stapping og bandasjering er neppe noe du klarer å gjøre på deg selv. Men det er egentlig en bedre metode enn å benytte en tourniquet hvis du har mulighet og tid til å gjøre det. Info om bruk av tourniquet: https://books.allogy.com/web/tenant/8/books/d6297b93-a1d3-4868-b6a9-c411b5e3522b/ (adversel: video inneholder sterke bilder)

@Bloubergjeg har aldri sagt det er regelen, og har absolutt ikke noe i mot blandingshunder (er vokst opp med diverse mikser selv). Jeg har heller aldri påstått at rasehunder er mye bedre eller at folk i trekkhundmiljøet gir blaffen i dyrehelse så vidt jeg kan se? Ei heller at alle rasehunder automatisk er friske/at alle renrasede hunder er "bedre". Tror det var NOAH som nettopp gikk til anmeldelse av noen raseklubber for å ha en standard på avl som ikke er "helsefremmende". Men, kjøper man en renraset hund er det lettere å spore opphav, og det er gjerne testet for enkelte genetiske sykdommer etc, samt at man har oversikt over hvor mange kull tispen har fått. Jeg skriver at det er viktig å gjøre undersøkelser om den man kjøper hund hos, og sette seg inn i egenskapene til rasene hunden er en blanding av (det gjelder uansett om det er blanding eller ei). Det er I følge media et økende problem med hunder som smugles inn i landet (spesielt da små hunder som jeg skriver) hvor man vet lite om helsetilstand eller bakgrunn, men en del kan spores tilbake til såkalte valpefabrikker. Om man bare "kjøper en hund" uten å gjøre noe som helst undersøkelser om bakgrunn, rase etc, risikerer man både å støtte opp om dårlig dyrevelferd og støtte et kriminelt nettverk (små hunder kan fort selges for over 30 000 per stykk). Jeg føler du legger ord i munnen på meg slik du holder på, og at alt blir veldig sort-hvitt for deg. Jeg har som sagt både hatt renrasede og blandinghunder, og har ikke problem med noen av dem.

Nå skal ikke jeg svare for langrennski for det bruker jeg ytterst sjelden. men her er noen eksempler på såle og kantslip for topptur/alpinski. På våt vårsnø så merker jeg veldig stor forskjell på "tørr" såle vs vokset og børstet såle. Tørr såle glir betraktelig dårligere og lugger markant mer enn når skiene er preppet. Hvor ofte jeg prepper avhenger hvor mye skiene blir brukt, om det er merkbart ift glid, og om det er synlig på sålen at den har behov for en prepp. (Stor forskjell om en ski brukes 7 dager i året eller 2-3 dager per uke i sesongen.) På kald og tørr vintersnø så merkes dårlig/tørr såle mindre. Tilsvarende for stålkanter, når det merkes at de er blitt litt sløve eller ikke sitter "godt nok" på hardt føre så sliper jeg dem. Jeg bruker oversiden av en av neglene på fingrene som test, kanten skal dra av litt av nagla, om ikke så er den sløv. Det er stor forskjell når man kjører på knallhardt føre om skiene er lette å holde en skjærende sving med eller om de slipper og man "skrenser" svingen. På bratt og hardt så er gode stålkanter avgjørende og gir mye bedre kontroll. Som mosjonist så har jeg ikke brukt opp stålkantene på ski selv om de slipes noen ganger ila sesongen, det er ikke mye metall som tas av per slip. I år har jeg vel slipt kanter på rundt 10 ulike par ski (mine ski, og for famie og venner). Det er mye dårlige kanter på ski rundt om kring, noen har aldri vært slipt og er særdeles sløve eller er rustne/koroderte langsetter skia. Jeg legger inn hengende kant og sidevegg på 87 grader (siden jeg har utstyr til det). Hengende kant gjør at skiene oppleves mindre "nervøse når" man sklir rett fram, kantene tar mindre når hele sålen er nede på snøen. Samtidig som den tar godt når man legger skia på kant og "carver" igjennom svingen. Det er på hardt føre god kant er viktig, på mykt føre så er større del av skien nede i snøen og bidrar til å sette svingen. (Bilde lånt herfra: https://www.freeride.se/forum/threads/trimning-av-moderna-freerideskidor.76049/page-2) Her kan man lese litt mer om oppsett av kanter (for alpint, men relevant for topptur og hardt føre): https://www.hakadal-il.no/tips-prepping-av-ski-og-utstyr Om du leverer skiene inn til slip/prepp hos andre så gi gjerne tydelig beskjed om hvordan du vil ha kantene dersom du har dem satt opp med vinkel fra før, om ikke så er det stor sanynlighet slipes slik de har satt opp maskinen og ikke ihht slik skiene har vært slipt tidligere.

Kjøp en rimelig tarp og prøv. Ikke noe slår egen erfaring. Brukte min første tarp i nærmere 20 år, og den fungerer fremdeles. Kjøpte en ny som var samme størrelse (3x3), men mye lettere.

De greiene der så superhendige ut. Dette må jo bare testes. Det er vel der gaffatapen kommer inn hendig 😁

TS har sikkert funnet hund nå, men pga min blandingshund «oppdaga» jeg portugisisk vannhund - en rase jeg knapt hadde hørt om. På sikt håper jeg å finne en. Selv om min hund er blanding, er adferden hennes som portisene beskrives. Jeg vet jo at det ikke alltid blir jf rasebeskrivelsen. Min forrige hund var rasehund. Dengang fikk jeg ikke møtt valpene på forhånd, og det angra jeg på i ettertid. Noen mener det ikke betyr så mye, men i valpekullet min nåværende hund kom fra var valpene utrolig ulike. Nå har jeg ikke peil på hundeavl, men har derimot avla på en hesterase. De høyest premierte hestene mine var ikke alltid de beste brukshestene 😆. Og ikke minst var det viktig hvordan de var skrudd sammen i knollen. Hva som var arv - og hva som var miljø - tja, si det. Jeg har altså blandingshund, og har noen ganger nesten fått litt skulende blikk og «mumling» over at jeg ikke har rasehund. Men er enig i det som mange skriver; det er mye rart - og mye bra - i begge leire. Tror det viktigste er å sjekke rundt selger/oppdretter så mye man kan, og ikke minst bruke god tid før man velger.

Jeg bare lurer: Er det fordi de markedsfører på dagsaktuelle plattformer at du ikke tror bomullsmix-plaggene tåler noe særlig bruk? 🤔 At det ikke traff på de øvrige kriteriene skjønner jeg

Ja, og poenget med førstehjelp er vel ikke å bære med seg et komplett sykehus på tur (med mindre man er på en langvarig ekspedisjon der det er vanskelig å få tak i hjelp, kryssing av polhavet i badekar og lignende). Det skal bare være til avhjelp til man får kommet seg til lege for adekvat behandling om man trenger det. Blir man så syk at man må gå hele ferieturen sin på smertestillende og et antall medisiner og anti- og probiotika, ty yil operasjonsytstyr, hostesaft og nysepulver, så er det kanskje heller bedre å avbryte turen, komme seg hjem og i seng,, og heller utsette (resten av) turen til en annen gang. De som er helsemessig avhengig av medisin vet formodentlig akkurat hva de trenger å ta med seg da. Det er ikke førstehjelp. Det stiller i klasse med levnetsmidler. ;-)

Har hatt den siden 2009 er det vel, men har jo brukt mange andre jakker i samme tidsrom også, så den har ikke fått kjørt seg skikkelig. Ingen slitasje på den, hvertfall. Er vinterfjellet jeg har brukt den i, begrensa hvor slitt ei jakke blir der. Ser kanskje for meg at f.eks tung sekk over tid kunne slitt på skuldrene, men jeg har brukt den mest med pulk på langturer, eller dagstursekk.

Så noen artikler for et par år siden som tok for seg hvordan mixe ulike smertestillende for god effekt når smerten er kraftig, og eller for de som ikke får særlig effekt av bare en type:. Fant ikke disse nå, men her er noen generelle råd når det gjelder blanding: Fra: https://www.magasinethelse.dk/smerter-smertestillende-medicin/ fra: https://www.helsenorge.no/medisiner/reseptfrie-smertestillende-legemidler/ Ellers så tenker jeg at dersom man skal følge alle råd som er gitt her inne på forumet om hva man bør ha i førstehjelpsposen, så bør kanskje en egen sherpa til å bære posen stå øverst på listen. Finner man en sådan som også har medisinsk utdannelse - så er det jo enda bedre. (har hørt om noen som har funnet slike, men de omtales da ofte som ektefelle eller samboer). Mye som kan skje når man er på tur, men man kan jo ikke gardere seg mot alt om man vil pakke lett.

Forberedelser for "Strandvandring 2021" Etter en uke med en god del dårlig vær, vind og regn eller snø og vind, så kunne det se ut som om søndagen skulle bli litt annerledes. YR meldte om sol og ikke mye vind, selv om den skulle komme fra nord og det skulle fortsatt være kaldt. Det var vanskelig å bestemme hvor turen burde gå. Bestyrerinnen var oppsatt på tur, men ville helst ikke på «langtur» eller topptur. Vi ble ikke helt enige om turmål for dagen. Nå har vi heldigvis Anne lise og Sigbjørn som gjerne går tur, og som denne søndagen sjekket om vi ville være med. Fortsatt var det slik at turmålet kunne diskuteres, men Sigbjørn mente at det måtte være en dag for strandtur. Forslaget var å gå fra Orre og ende ut på Hå gamle prestegård. Med kald nordavind og sol fra sør, var dette et godt forslag. Det kunne være kjekt å gå langs stranden sørover. Det var også lenge siden vi hadde gått denne spesielle turen. En sjekk i arkivet viste at vi hadde gått denne turen i januar 2017. Det var på tide med en repetisjon. Spesielt siden vi bare hadde gått turen den ene gangen. Nå hadde i hvert fall Bestyrerinnen og jeg også en annen god grunn for å ta denne turen. Bestyrerinnen har meldt seg som turleder for «Strandvandringen 2021», som er en organisert tur over flere dager langs hele Jærkysten. Klepp kommune har ansvaret for turen langs stranden i «vår» kommune og det er her vi skal være med som «turledere». En liten oppdatering av ruta er avgjort på sin plass. Vi har alt gjort unna den første delen, og resten er nettopp den tur Sigbjørn ville ha oss med på. Her var det bare å bli enige om «når» og «hvor». Vi startet fra Friluftshuset på Orre. Kursen ble satt mot munningen av elva og Bestyrerinnen fiklet med mobilen. Det var noe med en app. Etter litt over to kilometer sto vi på brua ved Orre gamle kirke og så ned mot stranden. Det første stykket gikk på traktorvei til første hindring. Det går en grunn kanal på tvers av elva her, og første gang måtte vi gå sørover til vi kom forbi kanalen. Denne gang gikk vi på gangsteiner over kanalen helt uten problemer. På andre siden fulgte vi traktorspor sørover et stykke og så var det Sanddyner til vi kom ut på åpne stranden. Uten sand. Rullestein og store steiner. Det var igjen en traktorvei som tok oss et godt stykke sørover forbi Gjerdstangen. Derfra til Skeievika var det utmark og myr, uten skikkelig sti, men med gjerdeklyvere som var lett synlig. Vi snakket med en kar fra Vik, og han kunne fortelle at at hadde gått mye folk langs stranden det siste året. Mye mer enn før. Vi var heller ikke alene denne dagen, men kunne se folk både foran og bak oss. Både Sigbjørn og jeg var usikre på hvordan vi skulle komme oss over, eller forbi Skeie kanalen. Det var, også her mulig å krysse på gangsteiner, men vi så ikke syn på å balanser over, og gikk rundt – halvveis opp til veien og rundt kanalen. En liten omvei på noen hundre meter. Etter flystripa var det sandstrand og mye folk helt til Håtangen. Det ble til at vi sto i kø for å komme over brua ved prestegården. Omtrent 13 kilometer og vi brukte god tid i det flotte været. En fin tur i godt selskap, med skikkelig søndagsvær. Det var selvsagt fullt på parkeringsplassen. Mange andre ville på tur denne dagen.

De siste turene gikk på barmark og med vårfølelse. Bønder har startet med hevd og har også sett lam ute. Men så fikk vi en overraskelse! Siste uka har det vært masse sne og sludd og hagl og vind. Men værmelding for søndag 11 april var fin såklart for tur. Jeg hadde en mistanke om sne men tok likevel avgårde mot ulvarudlå. Turen startet på aurenes 162moh og gikk opp til 418moh - og ja det er nordsjøen som skimtes i bakgrunnen på et bilde. Masse sne! Var litt i tvil om jeg skulle gå ned den bratte veien mot tjåland men tok sjansen. Så spor utenom hovedstien som gikk lit slakere og da jeg forsøkte meg ned dit gikk jeg gjennom sneen til låret. Kom meg opp men siden jeg bare tråkket mer gjennom ble det en kort aketur ned der. Resten av turen gikk på sti og gikk greit. Myrer var jo ikke frosne så ble litt vått med 10cm slush oppå som gjorde det vanskelig å se underlaget. Men var uansett en flott dag!

3 april og rundtur til bursfjedl - var 4 varianten oppover og jeg har enda ikke gått den bratteste varianten. Ble litt utenom sti men helt greit å gå så lenge en finner en sti før en kommer til gjerdeklyvere..

7 mars ble det tur til rennesøy. Opp fra vikevåg til pilå og videre via selsfjellettil dalestemmen og tilbake lengre øst. Ifølge topo gps var det 8,4 km. Veldig lettgått og fin tur. Er ganske bløtt normalt under selsfjellet men denne gangen var det tele i myra som lettet turen. Synes dette er en minst like fin tur som sel til hodnet.

Hei. Jeg er ingen viddavandrer som deg og andre her, men litt kjent likevel. Dropp via Middalsbu. Fra Litlos tar dere ruta mot Hellevassbu direkte. Tro meg, det er langt smartere terrengmessig. Ellers greit terreng. Vil dere spare kilometre så haik fra Dyranut/Tråstøl (R7) til Tinnhølen og start derfra. Dere sparer fort en dagsmarsj nesten da. Det bør ikke være noen problemer med haik den mila på grusvei, spør du meg. Ellers burde tidsplanen holde greit tror jeg. PS. Her finner dere min erfaring med Hardangervidda i tekst og bilder.

Jeg må bare arrestere deg litt på det med at det er lite å gjøre ved trafikkulykker. Det er veldig enkle ting man kan gjøre etter en trafikkulykke som vil være essensielle for å redde liv. Du har allerede nevnt varsling, men etter sikring av skadested og varsling er det fortsatt mye du kan gjøre før hjelpen er på plass. Sikre frie luftveier og stanse store blødninger og eventuelt hjerte og lungeredning er kanskje det viktigste. Unngå å flytte personer som puster selv dersom det er fare for rygg og nakkeskade, men ikke nøl med å rette dem opp for å sikre frie luftveier om de ikke puster. Ta dem helt ut av bilen om nødvendig. Det er garantert flere som dør av manglende hjelp enn feil hjelp, så gjør det du tror er rett. Det er heldigvis ingen tradisjon i norge for å rettsforfølge hjelpere som skulle være uheldig å gjøre feil. Sying og taping av sår er behandling og ikke førstehjelp. Det er ting som med fordel kan gjøres i sterile omgivelser. Hele denne diskusjonen blir litt rar fordi man blander førstehjelpssettet som er det de fleste av oss trenger med et selvbehandlingssett som enkelte trenger på ekspedisjoner langt unna hjelp. Da er sying, antibiotika og sterke smertestillende mer aktuelt.

Veldig pent, men bør nytes på avstand om dagen i følge varsom.no

En liten husmorferie på Lifjell tors-fre. Ble sluppet av på Grimås og hadde pakka for to netter. Valgte storsekk i stedet for pulk denne gangen. Bar skia opp de pratte bakkene fra Grimås, og gikk på universalklister fra toppen og innover - nydelig med både feste og glid! Nydelig vær. Satte opp teltet ved Blomtjønnan, ca 6 km vest for Hollane. Det var meldt en del vind utover kvelden og natta, så jeg bardunerte godt. Lagde middag, smelta snø og binga tre sendinger av Påskelabyrinten på nedlasta podkast. Sovna før sola gikk ned. Våkna rundt midnatt av vinden og at jeg måtte på do. Det ble en hustrig tur ut, hvor jeg ble velta overende i et kast. Vinden hadde dreia litt og kom inn rett mot «langsida» av Souloen, ved åpningen. Alt av nysnø som hadde kommet et par dager i forveien virket å samle seg som finkorna fokk inne i forteltet, og å oppholde seg inni innerteltet ga god massasje. Det ble lite søvn resten av natta. Jeg var trygg på at Souloen ville stå fint, ikke bekymra sånn sett - men det bråkte sånn, og jeg likte ikke all snøen som fant veien inn i ytterteltet. Vurderte en stund å pakke ned alt løsøre og prøve å snu teltet for å få vinden inn mot kortsida ved beina igjen, men frykten for å miste teltet avgårde gjorde at jeg slo fra meg tanken. På morran var det bare å grave fram løsøret i ytterteltet. Jeg orka ikke mekke noe på primusen, både mtp at den var bra pakka av snø, og at forvarming ute i vinden frista lite. Jakta på en god, forsvarlig løsning inne i teltet er i gang. Termosvannet fikk duge til frokostblandinga og etterpå ble alt pakket ned i sekken inni ytterteltet. Jeg tusla videre til Hollane, som dagens første gjest - og kjøpte Solo og en vaffel. Videre på ferden kom fellene på. Egentlig var planen ei natt til på fjellet på vei til Jønnbu, men behovet for en komplett vindstille natt vant - jeg ville hjem. lærdom fra turen: alt i ytterteltet bør pakkes ned / beskyttes for natta.. halvveis til 70 + ikke trent eller vært spes mye fysisk aktiv siste 8 år + storsekk ca 25 kg + kuperte fjell = heftig for kroppen. Gangen er fortsatt ikke normal, det gjør vondt ca overalt. Hofteleddsbøyerne, knærne og lår fikk kjørt seg, her var det visst mange muskler og sener som ikke har vært i bruk på en god stund. litt mer respekt for vinden og omtanke ved plassering av telt er ikke dumt. Jeg lå sånn til i en dal at det antakelig ble en trakt-effekt av de 15-16 sekundmeterne vind yr meldte om. jeg må finne en løsning for fyring av primus i Souloen, nærmere bestemt forvarminga (resten føles trygt nok). Å forvarme ute i kuling er liksom ikke et reelt alternativ voksing av feller er gull, takk til den som foreslo det her! Hadde betydelig bedre glid. pulk er å foretrekke framfor storsekk på ski for meg, tror jeg Dette er første gang i livet at jeg har kjent på at jeg begynner å bli gammel. Mulig jeg faktisk bør begynne med trening. Før var det et godt fysisk grunnlag fra mange turer gjennom sesongen, nå skjer det for sjelden. Både kropp og hode fikk kjørt seg, det var frykt for lårhalsbrudd i nedoverbakkene.. IMG_0255.MOV

Tarp, Therm-a-rest Chair Kit, Crocs og Whisky er mine favoritter.

Sänder lite fler bilder på HS ringstind sl 2p 2019 Ni kanske undrar varför en Svensk köper Norskt tillv i Kina och ej HB tillv i Baltikum på andra sidan Östersjön. Orsak att de ej delar min uppfattning om Marknads ekonomi i sin affärsverksamhet (exact vad de gör kan ni lätt se när ni jfr priser och ev har kontakt med någon anställd på en återförsäljare) vilket Helsport gör som även har bra support och svarar aceptabelt snabbt.Och lika bra material och produkt utveckling. MSR ska enl många tester också vara bra märke men de modeller jag sett på kan man ej resa inner och yttertält samtidigt och detta behövs i Nordiskt klimat både sommar och vinter. Även provat Bergans ok men ej hittat passande tält vid test och hadde permiterat hela support avd lång tid i våras pga Covid 19,Provat Marmot 2vp kupoltält fel vikt uppgift med ca 500 gr och tältet blåste iväg vid ca 5-10 ms när bågar var isatta men ej tältpinnar i marken detta kan nog hända alla mindre kupoltält så förankra före uppsättning med minst 1 st tältpinne som tidigare visats i video . Jag satt upp HS sl 2p med att sätta bågar på plats och om man reser med branta ände mot vinden och sätter i en tältpinne itaget så blåste det ej iväg jag har de övriga tältpinnarna i fickan på jacka för att ej sticka hål på tält duken. Provat Jack wolfsky Exolite 1 det är ej lämpligt för Nordiskt klimat med enbart mesh i innertält och mycket smalt inv.spänner väldigt mycket i ytterväven vid montering. Helsport har ej någon egen video på detta tält som jag hittat. Någon har länkat till en hemsida med vindtest som jag ej kunnat öppna. Provade att sätta upp hemma och kort med gammal märkes telefon 3-5 MP men ok skärpa Detta tält hadde kunnat tas med på tur direkt utan övning men oftast bra att övat några ggr om inte annat om man har öppet köp och då anv skydd på marken för att ej skada golv. Om man tar loss innertältet för se volym när du vill sänka vikt och lämna hemma på någon framtida tur sätt tillbaka när det är uppsatt mycket svårt att sätta rätt senare om du ej anv tältet ofta och har bra bildminne. Jag fick ej rätt på ett med 4 långa bågar och riskabelt sätta upp inne i en lägenhet med mycket inredning. Fler bilder kommer på de andra testade tälten