Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 10. april 2020 i Innlegg
-
Etter x antall uker uten barnefri og ekstra mye pga korona og kragebeinsbrudd på minsten måtte jeg bare ha litt space. Leverte barna til barnevakt og tok med hunden i Østfoldskogen. Der ventet fred og ro, bever og bål. Som alltid sov jeg mye bedre, ca ti timer. Viltgryte smakte sykt godt, med reinsdyrkjøtt fra en venn som jakter på Hardangervidda. Evig takknemlig 🤗 Det ble selvfølgelig en altfor kort tur.11 poeng
-
9 poeng
-
9 poeng
-
I dag ble det tur til et utsiktspunkt vest for Nordre Kolås med min datter. Turen gikk forbi Sætertjernet og rundt baksiden av Nordre Kolsås. Det er flott utsikt fra Nordre Kolsås, men i dag styrte vi unna ,siden den sammen med Søndre er målet for "alle" som nå er tvunget til å være hjemme i påsken, selv om trykket er langt mindre på Nordre. Flott utsikt utover Rykkin. De snøkledde åsene i bakgrunn er den nordlige delen av Finnemarka. Trivelig furuskog på kollen. Her med utsikt mot Lommedalen. Går ofte hit selv om jeg har vært oppom Nordre siden, siden det er en stille og fredelig plass.9 poeng
-
Ja eg lånar vekk utstyr. Eg har funne at det krev mindre av meg å operere med tillit, for så å få en nasestyver ein sjeldan gong, enn å operere med generell mistillit til mine medmennesker. Det siste er rein energisløsing for min del. Sjølv behandlar eg lånt utstyr pent, steller det og leverer det tilbake i like god stand som når eg lånte, helst betre om mogleg. Men, eg har også vore uheldig eit par gonger gjennom eit "langt turliv" å gjere skade på andres utstyr. Då finn som regel oppegående mennesker ei minneleg løysing.8 poeng
-
Ute og trasker i det fine vårværet, så i dag ble det Skolestien til Udnesseter og besøk på et av Nes kommune sine (drumroll please) 4 (!) "topper" med primærfaktor over 100 meter. Jaja, får kryssa av et punkt til på peakbooklista mi da, kanskje jeg blir ferdig med den før jeg flytter Det var nå uansett en fin skogstur på blåmerka sti, helt grei bruk av noen timer i ettermiddag.5 poeng
-
Nærtur i solskinnet til Løvstakken på søndag, og i dag ble det en smak av Chicken Fried Rice ved hjelp av en motvillig Svea 123R i vinden på Damsgårdsfjellet: Da jeg passerte en liten dam ved stien ned fra Holefjellet, kunne jeg fastslå at det fantes noen som var enda mer opptatt av egg i påsken enn oss tobeinte. Og jeg innså plutselig at akkurat dét hadde jeg faktisk glemt å handle inn, så det blir vel en tur på butikken før den stenger i kveld5 poeng
-
Det er ikke så vanskelig . Tallet for forstørrelse er greit, jo høyere tall, jo mer forstørrelse. Altså at ting virker som de kommer nærmere. De fleste er einge om at 8x (8 ganger forstørrelse) er nok, fordi større forstørrelse f.eks. 10x) gjør det vanskeligere å holde kikkerten rolig - du bør da ha noe å støtte den på. Det andre tallet (25, 32, 42 eller noe annet) beskriver diameteren på glasset (linsene) i front på kikkerten. Jø større diameter, jo mer lys slipper den inn til øynene dine. Dette er viktig i dårlige lysforhold, skumring, tungt overskyet eller ellers i litt mørke forhold. Jeg har både 8x25 og 8x42 kikkerter, og forskjellen i dårlig lys er stor! Så man skulle tro at bedre lysstyrke alltid er en fordel, og det er det for så vidt. Men ulempene er større og tyngre kikkert (fordi det er mer glass), og høyere pris. Min mening er at 25 og mindre er for dårlig til en grei allroundkikkert, 32 er minimum. Men det må som nevnt avveies mot vekt og størrelse. En annen viktig ting er hvor kontrastrikt bildet er, der er det stor forskjell mellom billigkikkerter og de litt mer påkostede. God kontrast gir et klarere og tilsynelatende skarpere bilde med flere detaljer. Det er en av tingene du betaler for i dyrere kikkerter - det andre er at bildet er skarpt helt ut i kantene. Og selvsagt skal en kikkert til turbruk være helt vanntett.4 poeng
-
3 poeng
-
3 poeng
-
Det er svært romslig for en, det er lett, det er en enkel og solid konstruksjon som tåler skikkelig uvær, det er selvstående, inner- og yttertelt henger sammen, det er enkelt og raskt å sette opp, det har nokså bratte vegger så det gir bra romfølelse. De som ikke har prøvd det synes det er skummelt at det nesten ikke har fortelt. De som har brukt det skjønner at det ikke er noe problem. Må du lage mat inne pga. været tar du av et par klips til innertiltet, og vips har du god plass til kokeutstyret. Bagasje oppbevarer du inne, ved siden av deg. Det er så bredt innvendig at det går fint. Mange alenevandrere blir ordentlig glad i teltet. Men klart, hvis ikke vekt er et stort problem er det kjekt med et større telt på vinterstid, og da kan et stort fortelt være greit å ha. Det finnes som kjent ikke ett telt som dekker alle behov, så mange har et mindre og lettere telt til barmarksbruk, og et større og tyngre til vinterfjellet.3 poeng
-
Uten mål om starte en ny diskusjon her, jeg synes det er bra at man har disse tilrettelagte plassene. Da kan de som har ekssistensielle behov for fyre opp et bål få gjort det, på en plass som er godkjent til det, selv under nåværende bålforbud. Det ser ut til å være mange nok mennesker som søker seg til det de opplever som fine steder, og ender da ofte opp på samme steder, hvor hvermansen skal lage sitt eget bål. Gjerne bygge sin egen grue fra bunnen av, selv om det finnes 8 andre slike som andre har laget innenfor en 10 meters radius. I tillegg skal hver og en av dem kun ta "litt kvister og greiner til seg selv", noen er flinke og gjør det lite synlig, andre hugger og hugger og kapper busker i knehøgde, og få rydder området etterpå. Lite hver for seg, samlet ganske så synlig inngrep i naturen. Man ser det på populære plasser i Oslomarka, samme i Finnemarka (Drammen), mange bålgruer rundt samme naturlige teltplass i Jotunheimen, osv. Det er et paradoks at man vil ut og oppleve " urørt natur" og så må man ødelegge litt av naturen for å få den opplevelsen. Utfordringen er selvsagt tilstedeværende der det bor mange mennesker tett som da skal benytte den samme begrensede naturen, Oslo er naturlig nok i den kategorien. Populære turområder som f.eks. Fjorda har tilrettelagte leirplasser med bålplass, fine områder for telting og utedo. Samme i Færder nasjonalpark, osv.. Oslo kommune gjør en bra ting for å ivareta naturen ellers med å tilrettegge bålplasser. Håper mesteparten av de 681000+ innbyggerene i Oslo kommune forstår dette og ikke skal lage egen og ny bålplass hver gang de er på tur. Andre steder hvor det bor få mennesker eller er færre på tur er dette selvsagt ikke en ikke en utfordring. Sånn... da har tømt meg for "sure oppstøt". 💩 God påske folkens, med eller uten bål! 😄3 poeng
-
Unna _har_ fortelt, det bare syns ikke Når det er sagt så tror jeg både Unna og Soulo (og kanskje Helsport-teltene du nevner - jeg kjenner dem ikke) kan bli litt trange til vinterbruk. Et litt større tunneltelt er kanskje et godt kompromiss?2 poeng
-
Tja, mange vil ha Unna pga at det er mye mindre klaustrofobisk enn Soulo. Innerteltet i Unna er jo omtrent dobbelt så bredt som Soulo. Så man tar med det meste av av utstyret inn i innerteltet. Man kan også klipse av ett par hemper i en av hjørnene som Hilleberg viser til. Da har man god plass til sekk o.l i det som da blir yttertelt. Og bedre plass innvendig enn i Soulo. Men Soulo er nok hakket mer robust i hard vind pga den 3dje teltstanga. Det artige med de fleste som komenterer manglende fortelt på Unna har aldri overnattet i det2 poeng
-
Eg tenkjer at eg i alle fall ikkje kunne tenke meg å ligge verfast i vinterfjellet med Ringstind. Ei heller Reinsfjell om det verkeleg ruska godt, i tilfelle måtte det vere med veret inn mot eine midtgangen, og ein del andre tiltak ift sikring. Skulle eg valt eit av dine tre alternativ til heilårsbruk også over tregrensa ville eg følt meg tryggast i eit soulo.2 poeng
-
Hvorfor unna? Det har jo ikke fortelt engang... syntes fortelt er viktig, har man sittet værfast noen dager før vet man alt om dette.2 poeng
-
2 poeng
-
Jeg slår et slag for skinnhansker med tynt ullfor. De tåler det meste, og gir god finmotorikk. Litt fukt er ingen hindring. Noen av mine bruksområder: Ta kjeler av bålet, rote rundt i bålet, oppsett av telt, div graving i snøen (dra tynne gtx vindvotter utenpå), tre på maggot etc. De er billige å anskaffe, og har forholdsvis god slitestyrke. Jeg har også sansen for syltynne ullhansker, f.eks aclima sine liners. Perfekt til kokkelering, og drar man ett par plasthansker utenpå slipper man "frostskader" av å f.eks sløye fisk. Jeg har de ofte på inne i vottene, øker varmen betraktelig. Dessuten er det da enkelt å knyte sko etc med hanskene på. Den eneste ulempen med disse er at siden de er så tynne så har de dårlig slitestyrke, så jeg omtaler de bare som "engangshansker". Men den komforten de gir er verdt pengene av å måtte kjøpe nye av og til.2 poeng
-
Godt poeng! Fordi optikken er bedre og gir et mer kontrastrikt bilde. Men da tror jeg vi er oppe i de øvre Swarovski og Leica prisklasser. En skikkelig god kikkert kan vare i flere generasjoner, så man kan se på det som en investering. Folk bruker gladelig 5-600.000 på en ny bil som man har i 4-5 år, så hvor dyr er da egentlig en kikkert til f.eks. 15.000:- som man har livet ut? Så er det veldig mange som ikke har råd til å bruke mer enn 40-50.000 på en bil, og en kikkert til 5.000 blir da for kostbar fordi kontoen er tom i slutten av måneden.2 poeng
-
Hei, Legger ved et bilde her av en 8x20 og en 8x42. Liten og stor enkelt og greit. Hvem som er best avhenger av øyet som ser. Den du ikke tar med på tur er det ikke hjelp i. En dårlig kikkert er kanskje værre en å ikke ha kikkert. Min sønn fikk noe kinaræl i gave, det var en 8x20 med for meg ukjent merke. Dra innom en butikk som har flere typer og test. Den skal være behagelig å holde og behagelig å kikke i. Tore2 poeng
-
I natt og formiddag hadde det regnet. Selv om det var opphold da jeg la av gårde på en liten rundtur over Lille Kolsås, den minste av de tre Kolåstoppene, lå tåka fortsatt lavt. Så det var gode forhold for fotografering av dystre skogsinteriør, underveis. Hele området er vernet, så her står trærne til de faller av seg selv. Inne på de åpne myrene der sola ikke kommer så godt til finnes det fortsatt snø. Fant et lite granskudd, som har slått rot på stubben til en fallen gran. Utsikt fra Lille Kolsås mot nordryggen på Søndre Kolås, som et er svært populært mål både for turgåere og klatrere. Ikke akkurat været for flotte utsiktsbilder idag, men knipset likevel et bilde av Kirkerudbakken, stengt som alle andre alpinanlegg i disse dager.2 poeng
-
1 poeng
-
Ja, jeg tviler på om det er spes. koselig å ligge værfast i ett lite 1-mans på vintern uansett modell. Stort sett alle 1-mans er jo så små at man må gå ut av teltet for å bytte mening.1 poeng
-
Her er en Soulo vs. Unna-tråd, som kan være kjekk å lese Der er det og noen bilder som illustrerer plassen i Unna. En annen tråd om samme emne, men og med innspill av andre telt: https://www.fjellforum.no/topic/49560-telt-det-evige-spørsmål/1 poeng
-
Vaktsjefen ved Oslo brannvesen ber folk om å droppe bålfyring nå pga skogbrannfaren. Da de ikke går ut med det for moro skyld så er det muligens best å droppe bålet til det har kommet endel nedbør?1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Med Bestyrerinnen og broderen. En blåsende dag i april, men med sol og eller bra tur-vær, hvor bør turen gå? Det er mange flotte plasser i nærheten. Det er også et spørsmål hvor lang turen skal være – og om det skal være med en høydemeter eller 100. Det er mulig å gå tur langs sjøen, men i vind blir det ofte oppoverbakke den ene veien. Det er også ganske vindhardt på Høgjæren. En tur i skog, gjerne med litt bakker. Det kunne på mange måter passe bra. Turen som inneholder alt dette, går fra Blandingsskogen, over Blåfjell/Vestlandsfjellet, videre til Bjørndal og ned til Hjelset og tilbake til bilen. Siden turen inneholder alt det jeg ville ha, denne gangen, så var det ikke vanskelig å bli enig – med meg selv. Bestyrerinnen kunne tenke seg å bli med. Turen er ikke for lang, og selv om det er en del bakker, så går det egentlig greit. En telefon til broderen, gjorde det også klart at vi ville bli tre på denne turen. Vi møttes på parkeringsplassen i Blandingsskogen. Nå for tiden er det ikke snakk om å kjøre sammen. Hver for oss, selv om det koster noen kroner i bensin. Broderen hadde aldri gått opp bakken mot toppene. Han hadde selvsagt sett skiltet som viser vei. Det er omtrent 150 høydemeter opp til toppene, og det er egentlig ganske bra sti. Et par plasser er det litt bratt, men helt greit å komme fram. For å få utsikt, er det nødvendig å gå opp på enten Vestlandsfjellet eller Blåfjellet. De ligger på hver sin side av stien, og det er bare et par hundre meter til toppene. Nedover på andre siden, er det et stykke kjekt stykke. Grasbakker, myrer, tuer og bekker. I sola, og i le for vinden var det en flott tur ned mot skogen. Selv om Ur dalen er kjent for eikeskog, så er det planteskog – granskog over eikeskogen. Det vokser ikke mye annet en gran i slik skog, så bakken er grei å gå. Nede ved stien mot Bjørndal, traff vi kjentfolk. Det ble en hyggelig stopp med snakk om turer. En av de vi traff, hadde kommet fra Snorstad og Lauv lia. Nesten samme turen som vi gikk for en stund siden. Det er mange på tur for tiden. Vi traff en del på veien over toppene, men oppe ved Bjørndal var det mye folk. Både familiegrupper og «voksne» folk. Alle er på tur for tiden. Bestyrerinnen mente det ville passe med en pause, så vi slo oss ned i sola en stund. Det blir fort kaldt med svette klær. Det tok ikke lang tid før vi satte kursen mot veien og videre mot Hjelset. De fleste går nok opp og ned til Bjødnali, om de ikke stopper ved Taksdalsvannet. Ikke mange tar turen helt rundt. Vi traff en god del folk da vi kom ned mot «ånå». Turen over toppene og opp til Bjødnali, og videre rundt Sjelset er på omtrent 9 kilometer. Vi brukte litt over to timer, men da med en liten pause. Vi fikk litt vind på oss akkurat over toppen, og i skaret ned mot Sjelset, men den var neppe over kuling. Det ble en helt grei tur. Les hele artikkelen1 poeng
-
1 poeng
-
Valget falt til slutt på Keron, og ikke spitsbergen. Litt vemodig å si adjø til mitt gamle fjellheimen extrem og de gjøglete fargene. Det var dog romfølelsen i innerteltet (glidelås helt ut til sidene) og hvor enkelt det var å sette opp teltet som ble avgjørende. Fått testet det på en overnatting. Et digert beist, men førsteinntrykket er bra. Så får jeg bare håpe at det ikke blir noe tull med glidelåsene 😁1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg hadde egentlig tenkt å padle i går, men så kunne det se ut for å kanskje bli den siste dagen med skikkelig skiføre i nærområdet. Så jeg pakket pulken og dro på overnattingstur istedenfor. Den er nå kommet i bloggen HER. Månelyst ble det, og alt. Fin tur selv om det ikke var langt av gårde.1 poeng
-
Gleder meg! Ingen andre "alene-på-tur-med-kamera"-personer er i nærheten av Monsen når det kommer til turglede, entusiasme og formidlingsevne.1 poeng
-
Jeg har mye turutstyr, mer enn jeg strengt tatt bruker eller trenger. Men nei, jeg låner aldri ut utstyr. Fordi jeg har opplevd at utstyr har forsunnet eller blitt ødelagt av låneren. En god kniv jeg lånte ut ble for eksempel brukt til å splitte ved med en stein som batong, og med en stein som underlag. For mange år siden lånte en arbeidskamerat ei hagle. Som han ramlet med og bulket løpet på. Telt med rift i duken.. Imidlertid har jeg for vane å gi bort utstyr til familiemedlemmer som trenger det, særlig unge som har lyst til å utforske friluftslivet. Jeg har gitt bort kniver, telt, underlag, tarper, hengekøyer, fjellduker, ryggsekker, kokeutstyr og primuser. Utstyr jeg bruker selv blir hverken utlånt eller gitt bort. Men mange av mine familiemedlemmer har fått gratis fra mitt "overskuddslager", og at det blir brukt ser jeg på turrapporter på Facebook.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Var en tur på Blefjell forrige helg. Noen som ser hvem jeg aper etter ? 😀1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Ble tur til Rødbykollen også, med barna 👍 D5731B47-B8D7-4E69-BF08-4E55DFAF1C8F.MP41 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Vært sløv med å legge igjen smånotater fra min nærturer i det siste - så her kommer fire bilder fra fire forskjellige turer de siste to ukene - der er først Olsokfjellet med snø, dernest Lyderhorn med litt mindre snø, så gårsdagens Damsgårdsfjell uten snø og til sist dagens fra tur (i sur nordavind fra sør) med en gjeng som gjerne ville gå etappe #2 på 7-fjellsturen (fra Laksevåghallen opp Nygårdslien, over Holefjellet til Damsgårdsfjellet og ned til Melkeplassen). Blir forresten spennende å se om det blir noe av den turen i år? Bildet fra Damgårdsfjellet hadde jeg tenkt skulle vært fra et annet sted - fra en tur hjem fra jobb over Lyderhorn eller Gravdalsfjellet. Men jeg droppet å ta bussen på jobb i corona-dugnads-ånd i går morges, og tok heller en nærere tur etter å ha kjørt hjem i stedet. Og samtlige turer hadde sin sjarm - har vært såpass ustadig vær at jeg er glad for å få tatt småturer innimellom1 poeng
-
1 poeng
-
Da har jeg akkurat fått tilbake Trolltind teltet mitt fra Helsport. Jeg ønsket meg en løsning med netting i døra. Jeg fikk to muligheter. En, å sy inn netting i selve inngangsdøra eller å sy inn en ekstra netting dør. Jeg valgte en ekstra netting dør. Denne har Helsport sydd utenpå den originale døra slik at jeg kan fjerne denne og bare bruke netting døra. Tror dette vil gi god lufting til sommeren og så kan jeg se ut uten å få en myggsverm inn i teltet.1 poeng
-
Av de teltene jeg har er det Helsport Ringstind SL 1-2 som jeg bruker mest. Dette kjøpte jeg på grunn av vekt og pakke volum samt plass. I inne teltet her er bredden ved hode enden 90 cm. De fleste andre leverandører jeg har sett på varierer dette fra 50 -60 cm. For meg blir det litt upraktisk og klaustrofobisk. Flere her har samme teltet og vi har delt erfaringer med det. Jeg manglet erfaring med dårlig vær så jeg tok en natt på Hardangervidda da det var meldt kuling. Jeg dro ikke langt slik at jeg kunne "rømme" tilbake til Fagerheim fjellstove hvis det gikk galt. Dette gikk bra det, men det ble en tøff natt. Det er et tøft lite telt, det tåler mer enn en tror.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00