Vinnerliste

Da jeg valgte å gå et par km tilbake, var det både gode stier og god merking. Lettgått og ikke noe knoting. Fin skogbunn å gå på. Passerte jernbanelinja igjen. Kom ut på åpne områder, men surt. Av og på med jakka og hansker. Fine gårdsveier og ikke trafikk. Skumle skyer i horisonten, men fikk ikke noe på meg. Kom i på pilgrimsleden, da er navigering veldig lett. Fredriksten i synet for første gang. 1.5 km igjen😀 Jeg slapp unna med ca 2 km på asfalt før det ble ny grusvei. Gamle veier er ofte gode å gå på. Disse er ikke gode å gå på, glad jeg ikke er hest her, På grensen til allsang scene. Hovedporten. Ble ingen salutt, men fornøyd med å nå første delmål. Flagget var i det minste oppe. Flott utsikt, men sur vind, så ble bare noen få bilder. På vei ned til Ekstra for å hente pakka som venter. Pakka i boks, klar for neste etappe. Litt lading, når muligheten byr seg hører med, men hadde 60% igjen. Føre var prinsippet. Alt glir ned 😂 Første strekka med teltplasser. Da er det bare å omstille hode og gå i retning Sarpsborg som er neste mål. Litt stolt, og litt rart på samme tid..... føles godt å dele det med dere🤗

Pilgrimsleden som jeg følger nå er bra merket, og tar bra valg, små gater, stier hvor det er mulig. Men noe transportetapper blir det. Det er heldigvis ikke bare asfalt selv om det blir litt transport. Gjør godt når stiene dukker opp i regnværet, ikke mye, men utrolig surt i dag. Ute på de åpne jordene er det ikke mye ly heller. Men det spire og gror. Her lurte jeg fælt, men var merket. Lenger opp var det plass til stien og merket. Vind og vær, håper det blir varmere snart. Hit kom jeg, stoppet og fylte vann i alt jeg hadde ved kirka en kilometer før. Har en MRE Feltrasjon til middag også. Den veier mest og blir tatt først. Blir noen skritt, men har unngått så mye asfalt som mulig. Ingen gnagsår enda. Her har jeg plottet hvor jeg har overnattet i teltet. Fortsatt et stykke hjem til den blå tegnestiften. Post restante pakkene begynner også og komme frem, en bekymring mindre. Kveldens oppgaver blir å lese kart, plotte rute og reorganisere sekken i forhold til maten jeg fikk.

Forvidde furuer er alltid fascinerende, hva er historien bak? Lynnedslag? Helt ute av proposjoner. Nok et skilt med Olavsleden. Er jeg på en ufrivillig pilgrimsreise? Men her peker den feil vei. Blir litt forvirret av disse, får det ikke helt til å stemme i hode, men noe må man jo tenke på.... Dette er beste vannkilden på 6.5 km i luftlinje. Bare gugga. Bekken er tegnet inn som ganske stor på kartet. Det er utrolig tørt. Kom til et kryss og måtte velge høyre eller venstre. Begge deler litt vei først. Slitent hode og valgte feil, havnet i hogstfelt. Burde ha snudd....... Kom ut på andre siden og der var stien brei og bra merket. Jeg gjør mest feil på slutten av dagen. Her er Ertehytta bra merket. Ble noen km og skritt i dag også. Litt mer usikkert vær i morgen. Må se på hvilke rute jeg velger ned til Halden i morgen. Halden er første delmål. Her ligger en poste restante pakke og venter på meg. Hit kom jeg - helt etter planen. Så er i rute. Sitter i sola, med mye tøy på da det blåser. Lader med anker 21w solpanelet. Ligger fint til. Har flott teltplass, klart vann, sol og 2 streker med 4G, og snart er kaffen klar 😀 Nyter livet🤩

Dag 5 Har sovet godt. Ikke kuldegrader, men sur trekk og ikke spesielt varmt. Kroppen er fin, ikke gnagsår. Første målet i dag er Halden og hente pakka. Siden været er ok,blir litt regn men ikke mye. Velger jeg å gå tilbake ca 2 km. Får da mye mindre asfalt å gå på, og får med meg Fredriksten festing. Men du verden hvor god quilten er om morran. Det blir realfeltrasjon til frokost, kaffekjelen er brannslukkingsapparat. Trist og grått i dag. Trøsta får være at det ikke er mygg, og fin temp å gå i. Har med et lite og lett sawyer Squeeze mini vannfilter. @gramjeger Har også posterestante i Sarpsborg. Så er litt låst. Men skal se mere på det senere i dag. Du er velkommen til å gå sammen med meg hvis det passer.,

Det går mye tid når stiene blir borte. Fremdrifta går ned til 1/3 av normalt. Men så ikke noe mere til oransje merking, så det valget var rett. Lett å gå igjen når det ble stor sti. Været er surt, vind og sol omhverandre. Ikke helt lett å kle seg. Tok korteste vei. Lett å gå i en gammrl lysløype dom tydeligvis er mye brukt. De har lagt wire for en papirfabrikk som duk, ser ikke ut. Burde vært kavla i stedet. Men er velkommen tilbake i det minste. Husket den gamle vitsen. De som kommer fra Kypros blir kaldt kyprioter, men hva kalles de fra Idd? Vet fortsatt ikke svaret. Det var åpent pga komf, og var innom og fikk fylt opp vannflaskene, vann er en stor utfordring. Mye større enn tenkt. Veldig tørt. Ble noen hundre meter på asfalt, måtte passere over: Jernbanen. Her var det skiltet, men den veien jeg skulle sto på baksiden. Vi som har satt opp og bestilt skilt - vet at høyre og venstre er viktig, har gleppet her. Lett sti igjen. Kom inn på et merke med Olavsleden. Må lese meg litt opp på den, kan gi en bedre rute enn tenkt. Hit har jeg kommet, enda et stykke igjen til dagens mål ved Erte. Flotte åpne områder med furuer. Gøy og lett å gå på.

Var en tur på Mykle fra lørdag til søndag. Vel uvitende om at bommen var stengt (dårlig research), så pakket jeg med meg både mat og drikke i gåavstand til bil. Hadde også vært så lur å ta med meg familieteltet (Wiglo LT4). Ved godt mot ved bilen, tenkte jeg at det ville være en smal sak å gå de siste km frem til nordenden av vannet med teltet k den ene armen og en stappfull, stor kjølebag i andre armen. Motet sank etterhvert som sekken begynte å gnage og skuldrene skrek av smerte.. Måtte gi meg etter ca 2 km, hvor jeg fant en fin plass å slenge opp teltet. Begynte å hagle og blåse skikkelig rett etter at teltet var oppe, slik at jeg ble liggende å lese bok og ta en velfortjent iskald øl mens været skulle roe seg. Fyrte opp et rolig lite bål et godt stykke fra alt som kan minne om vegetasjon, siden det uansett hadde sluttet å blåse! Ble inntatt en god og varmende kopp med whisky foran bålet, før det ble godt slukket og soveposen ventet. Var alt i alt en fantastisk flott overnatting, men må gjøre bedre research til andre turer... Et par bilder fra turen hører jo også med.

Så kom vinteren tilbake igjen. Lørdag blei brukt til å bivåne eling etter eling blåse forbi vinduene. Søndag opprant likevel med varslet sol og oppholdsvær. Vi hadde en avtale om ettermiddagstur på ski med et par venner, men for å få litt uteliv på formiddagen også pakket vi sekken og spiste frokost et par hundre meter oppi skogen. Her går det masse stier om sommeren. Nå var det litt meir sånn to steg fram og ett til knes. Med rette kameravinkel ser man ikke at man er midt i lysløypa heller... @TerjeH hadde vært her tidligere i vinter, så vi fant et ferdig bål som hadde tint fram. Dermed blei det bålkaffe og (v)arme riddere på stormkjøkken. Vel heime fikk vi vite at det blei vanskelig å synkronisere ledig turtid for medlemmer av tre familienheter og få unnagjort planlagt topptur før seinkveld. Dermed kunne vi starte tidligere og fikk en deilig solskinnstur på Tverrfjellet i vindstille og passe mye folk. Utsikt til de kjente skitoppene på Kattfjordeidet. Skittentind rando blei avviklet dagen før slik at enkelte ruter så ut som om trakkemaskinen hadde vært der. Det har blitt lite toppturer i vinter så kondis og kjøreform var ikke heilt på plass. Når fotografen bare tar mange nok bilder greier man likevel å finne ett der jeg bare ser litt ut som ei skadeskutt kråke. Det kommer også tydelig fram at vi ikke fikk førstesporet.

En lengre gåtur i dag på 12,4 KM og 602 høydemeter. Målet var Brenneseteren. Et meget fint turtereng og også noen tjern og vann man passerer før man kommer til seteren. Det var jo ikke riktig sommervarme. Tildels noen snøtjon i lufta. I snitt lå vel temp på 10 grader og vind. Det som overrasket meg meget positivt var at jeg kun greide meg med Brynje netting og en luftig vindjakke Det holdt varmen uten at man ble svett.

Dag 4 Voknet til sol på teltet kl 8.30. Har vært en bra natt, beste hittil. Føles ikke så kaldt, så enten har kroppen tilpasset seg været, eller så har det ikke vært så kaldt. Tipper rundt null. Ikke verdens beste plass, men det beste jeg fant mens det regnet. Mye pollen i vannet og generellt veldig lite vann, er en liten utfordring. Nesten alle bekker er tørre. Ligger 1 meter unna stien. Men var eneste stedet det var plass til et liggeunderlags størrelse og flatt nok. Måtte justere underlaget med ting jeg har med. Så på bilde til @Iddefjording at det må være en bålplass her, og med riktigere lys og oppholdsvær hadde jeg en mistanke om hvor den lå. Gikk inn denne stien/hesteveien. Der var bålplassen, greit å vite til neste gang. Mer krevende navigering så langt i dag. Stien er grodd igjen. Lite spor å følge. Men kom på en ok sti, veldig bra merket, men er ikke på kartet. Og finner ikke helt ut hvor den går. Valget blir da, enten følge den bra merka og satse på at den går til lysløypa, eller følge den gamle stien. Jeg fant ut at jeg ikke tok sjangsen på den orange merket. Her bortover går den merkede, men 90 grader feil. Mulig jeg får svaret om et par km... Status på kroppen er ok, ingen gnagsår, tipper samme vekt, og ikke sår i kroppen.

Mange av oss går fast med gåstaver. 6 teltplugger veier 48 gram. Jeg fikk i dag svar fra de og de er som nevnt på tur i Nord-Norge. Jeg foreslo en rabattordning her, mot at de får plassere annonser, og de syntes det var en god ide, så får vi se om vi får til en avtale av noe slag om noen uker.

Denne toppen dukket opp. Like etter kom et flott infoskilt. Bygdeborger er artig, men tok ikke turen opp. Men merker meg stedet. Rart med bever i lakseelver. Trodde de ble fjernet derfra? Her har di bandasjert trær med netting, må være for å hindre bever. Har ikke sett dette før. Fin sti på begge sider av elva, men ingen fisket. Var vissnok ikke lov før 23 mai. Må jo være et perfekt sted å fiske! Mer lettgått stier dukker opp, men landskapet endrer seg. Det er skog. Gamle hesteeier, bygget opp rundt nuter. Her var det et flott område med mye siv, men ikke lett å ta bilder av. De er høye, ca 2.5 meter, hold telefon så høyt jeg kunne og tok bilde. Naturlig hellere også, minner litt om landskapet rundt Sandefjord. Mer siv og litt åpning. Mer lettgått og vel merket sti. Lette å gå og følge enn dette blir det ikke. Nok et naturreservat. En gammel grensestein? Her var det ikke noe skilt, så jeg er like blank. Men delen jeg har gått i så langt, passer vel bedre inn under Sverige ? Var en rart lyd lenge, lange rør som slo i vind og bølger. Tok av den godt merka stien og fulgte ruta jeg hadde laget, mye mer krevende. Havnet inni et enormt grustak/bergverksanlegg. Tipper veggen er 60 meter høy. Men de ansatte overhalte en eksenterknuser, og fikk litt råd på mulig vei ut. Og det hjalp. Litt mer krevende egen navigering. Stedvis vanskelig å finne stien. Her minner landskapet om Telemark. Mistet stadige vekk stien. Tegn etter gammel gruvedrift, midt innpå fjellet. Det blåste surt, og kom litt haggel/snø. Fant heldigvis igjen stien, men merkingssystem var veldig slitt, syns så vidt på første treet. Kom over denne flotte furua. Tenkte på @Tom42 som liker naturlig bøyd virke, denne hadde vært perfekt til en struts. Inn i skauen, heldigvis mer lettgått, begynte å bli sliten. Litt myr også, men ganske tørr. Da kom jeg hit som planlagt. Det er så tørt at jeg må finne teltplass ved et vann. @Iddefjording som jeg møtte på bussen fra Halden bor ikke langt unna. Da er jeg overhalveis til Halden, som er første delmål. Har trua på at dette går bra, men har lyst til å prøve å gå lenger. Men er en lang tur, så viktig å styre seg. Fulgte slavisk merking i går, her hadde jeg kunne spart 850 meter om jeg hadde vært mer våken. Men oppdaget det for seint. Lett å la seg lure av god sti og bra merking..... Blir kaldt i natt også. Edit: Har gått med stillongs i hele dag. Enkel lørdagsmiddag - men var ok. Dagens høydepunkt, var møte med denne. Sto i ro i sikkert 30 sekund før den snudde.

Fuktighetskrem ?

Munnspill, snus/skrå, tyggis, bryne? 🤔 Og tennstål nederst. (Aner ikke hva han på bildet har 😁)

Jepp, men hvis du får hjelp av en voksen kan du sikkert få festet bushcratfkitet dit på riktig side. 😂

Det skal jeg gjøre. Det blir nok prøveoppsett om ikke så veldig lenge men tur erfaring tar nok litt tid. Skal på tur i august uten fruen og småen men da hadde jeg tenkt å bruke en tarp/myggtelt kombo, men tar med et telt for sikkerhets skyld. Blir det uggent vær blir det kanskje litt mer erfaring å melde om som f.eks ventilasjon mm. Ingenting er vel bedre om en spøk også blir et godt råd? Jeg går ikke med turkniv heller når jeg forflytter meg, den er bare i veien, det er noe jeg fester i beltet når camp er slått opp.

Hei Gisle har jo gitt det ultimative svaret, men jeg kan ikke la være å referere til forhold på Grønland.jeg har selv 2 alaska husky. Bortsett fra at de er mindre skal de vel grunnleggende fores på samme måten og jeg sjekket derfor i sin tid. Det er tildels er noe røft hundehold på Grønland, så distriktsveterinæren i Jakobshavn ga i sin tid ut en veiledning (kan ikke lenger finne den på nett). Foring med angmasetter (liten torskefisk) = for mye protein. Foring med HEL helleflynder = ok blanding av protein og fett. Foring med hel sel inkl. spekk = bra. Hunnes fordøyelse er sådan, at de danner vann av fett. Hunde vil faktisk foretrekke fett % opp mot 60% under hardt arbeid, hvis mulig. På tur (ikke lenger enn max 1 uke) forer jeg selv med kraftfor (hundekuler) med litt høyt fettinnhold (activ) De får som regel diarre av det Superactive - for mye fett). Dertil frysetørket Vom, som er ganske dyrt, men ganske drøyt. Og så skal det jo stå til svelling i rikelig vann gjerne 20-30 min. Dermed får de en del vann - og er ville med det. Prøver at stjele det under svellingen, hvor de en gang klatret opp på toppen av en stein, hvor jeg tenkte det var i sikkerhet. Jeg snacker med Kronch Pemmikan fra Hennes. Ekstremt dyrt i Norge 80-90 kr, billigere i Danmark. Men så denne: /www.zoopermarked.no/henne-pet-kronch-pemmikan?gclid=Cj0KCQjwtr_mBRDeARIsALfBZA5VqgirWsU_6I2vJftRrn-Y9-4MhpNnAdT2NhjXHyPjcOdrdys5nCEaAoPzEALw_wcB ??????? Ekstrem foring: Den eneste offisielle statsdrevne hundepatrulje i verden jeg vet om drives av den danske marinen (nu arktisk kommando) i Nordøst Grønland, hvor hvert hold patruljerer med hundeslede fra østkysten nord om til Thule ca. 3-4000 km pr. tur. Det er depoter underveis, men sleden veier 3-400 kg og trekkes av 12-14 hunder ofte i ekstrem kulde. De 2 mann kjører "Nordisk" på ski ved siden av sleden enten i oppstander eller tau. Sirius patruljen forer således: Ved Slædepatruljen Sirius affodres hundene normalt i tre omgange fordelt hen over aftenen. Hver hund får først 400 gram pemmikan, når der er slået lejr, lidt senere 350-400 gram tørfisk og sidst på aftenen en klump svinefedt på 125-250 gram (jo koldere, desto mere fedt). Tørfisken ligger hunden og bider i og leger med, og fortæring af fisken kan vare fra 15 minutter til en time. Fra tørfisken får hunden vigtige proteiner. Fra Pemmikan, der groft sagt består af fedt og sukker, får den masser af brændstof til musklerne. Kronch Pemmikan Kronch Pemmikan består af fedt (fedtprocenten er helt oppe på 58,5 % procent!), fiskemel, byg, majs, ølgær og forskellige vitaminer og mineraler. Det er en ekstrem kalorieplade, som indeholder ca. 6000 kcal. pr. kilo, eller ca. 2400 kcal. pr. plade. Jeg har selv fremstillet en pemmikan av smult fra frysedisken (litt dyrt her i Norge faktisk), stekt og tørket kjøttdeig, havregryn, tørket kålrabi tern. Hundene likte det - og det var faktisk mulig å spise selv i nødstilfelle. For mye fiske avfall i Kronch til at jeg vil spise det!) Sirus patuøje lar hundene ta oppvasken, dermed får de litt ekstra vann. Elgen

Muligens litt off topic, men krem-topp var en genial luksusgjenstand på fjorårets siste fisketur på vidda.

8 gram!! ..... hehehe... måtte bare ....

Veldig kult med norsk selskap som lagar DCF-telt! Håpar dei prøver seg på eit tunnel eller kuppeldesign etterkvart. Eg er heilt einig med Ryan Jordan i frå Backpacking Light når det gjelder dei typiske DCF-designa til 3-sesong bruk: https://youtu.be/0l9clCKq2zg (37:25 og utover) Eg veit DCF er vanskeleg med tanke på stangkanalar, men kva med eit kuppeldesign som Unna med fibraplex stenger og klipsfester ala Hilleberg Soulo?

Jeg bruker en Bushbox XL Titanium hele året, men gjerne med en Trangia spritbrenner i stedet for kvist i sommerhalvåret om det ikke har regnet på en stund, og selvsagt på steder som ikke gir brannfare. Rødsprit for å unngå fyk av gnist. Forutsatt at det ikke er totalforbud mot åpen ild, som sommeren 2018. Har flere "vanlige" primuser, men kvistbrenneren ble en favoritt straks den ble tatt i bruk.

Helgetur i Kongsvingertraktene denne helga også. Hengekøyenatt og et forsøk på å fange soloppgangen på Dronningens utsikt, ikke av de helt storslagne og litt småkjølig. Satt og så uværet komme, fasinerende men hadde liksom ikke helt bestilt snø og haggelbyger. Forflytting til Rafjellet (kommunetopp Kongsvinger 576 moh) og hytta på toppen får bli kveldens residens. Et par fine og ganske korte spaserturer, gode stier og uten fælt mange høydemeter å forsere ( @Sig Manhar ikke helt bestemt seg for om de teller som tur enda tror jeg) Fin helg

Tur langs Aurdøla som renner fra Aurdalsfjorden i Vassfaret. Kom forbi noen ‘tretopphytter’ som er til utleie, flotte hytter som ligger fint til. Er generelt ikke veldig begeistra for nye inngrep i Vassfaret, men disse ligger strengt tatt utafor verneområdet. Gode padlemuligheter i Aurdøla som anbefales, men fra Bogen og nedstrøms dukker det opp fossefall som er for spesielt interesserte.

Dag 3 Har sovet bedre i natt, la meg med ull som @rayun sa. Har såvidt vært kuldegrader vel jeg tro. Voknet til dette været. Klart og fint, men sur vind. Et ok sted å spise frokost. Mye fugler i dag også Slo opp teltet i ly, og inni skogen. Litt mye lyd fra elva, men ørepropper hjelper. Så jeg ligger i et naturreservat. Mye fine skilt og info som er kjekt å få med seg. Pilgrimsleden sine skilt gjør navigering enkelt. Berby er en gamel hovedgård. Enda mere fugler. Vegkamera, tollvesenet ? Egne sære fartsgrenser - EU variant? Her er jeg nå. Ja alt er tatt med IPhone XS Max. Fant en plass i le, hvor jeg ser hovedgården og med ok nett, og sola varmer. Men sola kommer å går. På tide å labbe videre.

Her var plassen i le. Litt slitent, men ok. Gikk 100 meter og dette dukket opp. Her var det wc og sikkert mye mere . Fiske forbudt - tyder på en bra plass😀 Jada - her var det gapahuk Flere bord. Sånn går det når enn ikke er kjent😂 Flott gangbru over elva Men beregnet for fiske, siden det var rekkverk bare på ei side. Det var her jeg burde rastet, og ikke hundre meter før. Kaldt må gå med vanter. Varierende terreng, lett og fint å gå. Litt skumle skyer. Regner på alle kanter, men ikke der hvor jeg er. Men surt, og sur vind. Mer lettgått atv vei. Bever med halvferdig jobb, så ikke noe mer arbeid den hadde utført. Lakseelv, så den ligger vel tynt an tipper jeg. Turens minste varde, blir nok kastet i vannet i løpet av sommeren. Fant dette, rett ved der jeg slo opp teltet. Storfisk i elva her. Ble noen skritt i dag også. Pumpa funker veldig bra, og sparer meg for litt jobb. ligger ved et flott vann, og i utosen. Hit kom jeg, og fikk litt regn, men ikke så mye. Fikk opp teltet før det kom. Plassen jeg hadde tenkt, var for langt unna vannet og bare Stein, perfekt for selvstående telt.

Sist helg startet med et par dager med vårtemperaturer med opptil flere siffer. Yr.no fulgte opp med alle varseltrekantene de fant (bortsett fra skogbrann), så for å unngå all fare for åpne elver, sørpeskred o.l. tok vi rett og slett en tarpovernatting i fjæra. Fylte sekkene på fredagskveld med god mat og varme klær og spaserte en heil kilometer utover Lyfjorden. Toretters middag på bål og stormkjøkken (inkludert en aldri så liten Mack-øl) smakte fortreffelig. Man husker sjelden å ta bilde før maten er spist. Kuldegrader om natta blei avløst av morgensol og bålkaffe servert i soveposen av @TerjeH. Formiddagen gikk ellers med til de samme aktivitetene som vi ville gjort heime: Sitte i hver sin godstol under pledd, drikke kaffe, lese bok og surfe på Internett. En gang etter 12 gikk vi tom for kjeks og fant ut vi måtte returnere. I Bellvika kunne vi gjøre unna dagens samaritangjerning ved å plukke opp to haikere. En arbeidsinnflytter fra Oslo hadde besøk av en kanadisk kompis. De hadde vært på hyttetur i ei utleiehytte og blitt forledet av ruteopplysninga til å tro at det går busser på yttersida av Kvaløya på en lørdag. De skulle fått lov å bruke et par timer på å spasere inn til byen... Solnedgang fargelagt av sandsky fra Sahara. Eller var den blitt avløst av skogbrannskyer fra øst? Passelig årstid for å sove ute i fjæra. Fuglene har ikke startet hekkinga på ordentlig ennå, så det eineste som forstyrret nattesøvnen var en enslig rypestegg og et par isras oppe i fjellsida.

Kjapp tur til Midtkollen fra i går til i dag. Etter jobb i går pakket jeg ferdig sekken, hev i meg en kjapp middag og tok sjubussen til Maridalen. Mye turfolk på bussen, en svær haug av tursekker ved midtinngangen. Gikk av på Skar. Etter å ha unnagjort de første kneikene og kommet i siget, kjente jeg hvor godt det var med en mild og lys vårkveld. Brukte rundt en time opp til Midtkollen. Lett regn da jeg satte opp teltet, men det ga seg. Satte meg ut med en øl ved solnedgang og tok inn naturen: lukten av vårskog, og ikke minst fuglesang, hørte ihvertfall svarttrosten, og en ukjent en med artig og veldig variert sang. Myggen har også kommet nå, hadde håpet den kunne ventet noen uker til. Krøp i soveposen i titiden, sovnet kjapt. Havregrøt og te til frokost, som vanlig. Tok omtrent samme vei ned igjen, og tok lunsjen hjemme. Utsikt fra Midtkollen: Maridalen, Dausjøen og Maridalsvannet, Oslofjorden i det fjerne.

Det ble en spontan hastetur over Tyin. Fra Tyin Panorama (for et pompøst navn på et så feilplassert bygg 🤪) til Fondsbu og tilbake. Først jobbe noen timer tirsdag, så hive seg på en buss til Tyin og møte turvenninne fra Sogndal. Og så spenne på seg ski og sekk og skynde seg til middagen på Fondsbu. Jeg fikk teltet på ryggen og turfølge fikk trekkhunden 😂 Vi gikk langs veien ut på scooterspor. Og det var sugeføre sånn ca 90 % av veien. Fikk aldri noe glid. Men steike muskedunder for et herlig vær vi fikk 😀🌞 to mil tok litt lengre tid enn beregnet men mat fikk vi lell. Maten der er god! Og heldigvis for en gressflekk for snøplugger var ikke med i noen av sekkene. Men teltet stod fint. Dagen etter var det opp tidlig og haste tilbake igjen. Føret var bedre men tiden knapp. Går ikke flust av busser til Oslo derfra. Og skitværet var på vei. Så greit å få litt tempo. Så da drista vi oss ut på isen. Etter hvert lagde vi vårt eget 1.mai tog. Bikkja først, så turvenninne og meg bakerst i line. Veldig greit å få litt glid innimellom. Men bikkja er ikke den råeste trekkhunden 😂 men veldig søt da. Hektisk tur men også veldig stas. Digg å få kjenne litt på egen kapasitet.

Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.

Jeg har bare en dassrull, jeg. Noen annen form for bushcraft driver jeg ikke med.

Vi har en Helsport Rago Junior for datteren vår. Hun er 4.5år gammel og 105cm. Jeg valgte den fordi jeg går på telttur alene med henne og da er det viktig at hun kan bære den selv. Den er bare 850g, varm og hun kan bruke den de neste 3-4år.

Feil! 😁

Er vel 10% menn og 8% feilkobla kvinner som er sterkt uenig i det 🤔🤣 Og iflg Wikipedia så er ikke venstrehendthet regnes ikke som en sykdom eller funksjonshemning. 🤔

Var i sin tid en avstemming på kammeret.no (jakt og skyting) og der fant man ut at de fleste bærer kniven på riktig side. Høyre. 😉

For oss som bruker gåstaver uansett er denne type telt en veldig god løsning. Har Duplex selv, og man sparer fort en kilo i forhold til tradisjonelle tomannstelt med stenger og to duker. Jeg kan gå dobbelt så langt og mange prosent raskere med gåstaver enn uten, så dette kan være verdt å ‘drasse’ med seg, i alle fall hvis forflytning er en prioritet. 😊

Jeg har stanga nevnt ovenfor, og jeg er skuffet. To av stangleddene er brukket etter kort tid. Det første røk på den første turen i ett kast. Det ble erstattet. På neste tur røk neste ledd. Dette er også erstattet, og etter dette har stanga fungert. Men jeg stoler ikke helt på den, så den blir ikke med til fjells. Vet at flere forhandlere er skuffet over mengden reklamasjoner på denne serien. Jeg ble også beskyldt for å være for hardhendt... Men dette har bare hendt meg med denne stanga. Stanga er nå erstattet av Daiwa Silver Creek. Den var så bra at sjøørett stanga fikk følge av lillebroren Trout.

Var ment som en liten spøk herfra. 😄 På turer hvor jeg har med kniv ligger den alltid i topplokket på sekken. (Jeg bruker aldri kniv gående..) Alternativt så henger det en liten Petzl Spatula som nødutsryr klatreselen på meir alpine/klatreretta turer hvor det kan bli relevant å måtte kutte tau etc.

Post gjerne erfaringer og bilder når den tid kommer. Jeg trilla terning på wiglo, men er fortsatt nysgjerrig på green cone.

Gjør ikke alle det?

Jeg prøvde ett par ganger fordi jeg hadde vondt i kneet, de var bare i veien, så det er ikke noe jeg gidder å drasse med meg mer.

Bra turlogg, fra det beste fylket * Vann: Ja, det er tørt og lite vann å finne i Østfold/Akershus om dagen. Blir nødt til å ta fra nesten uttørkede bekker eller stillestående kulper! Har du vannfilter med deg er dette i og for seg ikke et problem. Alternativt kan du låne av meg. * Du nevnte i begynnelsen av tråden at du var åpen for innspill på rute, men det aner meg at det var etter Askim?!? Ønsker du litt "fjell" og flott natur vil jeg anbefale å ta turen via Trømborgfjella, bl a forbi Linnekleppen. Da må du gå fra Halden mot Aremark og Kolbjørnsviksjøen (sikker på stier her), fra Kolbjørnsviksjøen via Linnekleppen, Nordre Stange varde og Kulevannssaga mot Dynjan i Mysen/Eidsberg du følge stier og veier (noen stier er litt dårlig merket). Denne biten har jeg en .gpx du kan få. Hvis Askim kun er et mål for posterestante, så burde det være mulig for meg å bistå med litt TrailMagic å transportere deg tur/retur, litt avhengig av når du er i Mysen. * Skulle det passe (for deg og meg samtidig) kunne det vært artig å gått et stykke sammen med deg, eller møtt deg for litt TrailMagic. Askim/Ski/Aremark er områder jeg oftest beveger meg i.

Eg har hatt Nallo før, og budd mykje i Nallo i ein del år, så det treng eg ikkje teste Slingringsmonn på vekt er heller ikkje så nøye. Teltoppsett i stua skjer rett og slett ikkje. Eg tenkjer eg kjøper det eg først kjem over til ein fornuftig pris, og får det til å funke for meg. #festbrems 😂

Takk for skryt. Ja, jeg er enig det er alt for sjelden man får høre/lese om folk på langtur med grønlandshunder, eller med andre polarhunder for den del. Dessverre er vi nok ikke så veldig mange som driver med det, til tross for inntrykket man kan få i sosiale medier. De fleste som driver med hundekjøring også de med renrasede polarhunder, fokuserer på løpskjøring og langdistanse. Friluftsentusiastene er det alt for langt i mellom. Jeg er heldig og får kjøpt fett/nyretalg fra storfe på det lokale slakteriet. Jeg kjøper en stor plastbakk på omkring 15 -20 kg om gangen. Deler den opp i mindre biter som jeg har i fryseren og supplerer med etter behov. For alle som ikke bor i nærheten av et slakteri så kan frysedisken på dagligvarebutikken være et sted å leite. Velassorterte butikker har gjerne pakker/poser med svinespekk til salgs. Om du er heldig har de kanskje også ister av svin tilgjengelig. Ister er merkbart billigere enn spekk. Ister er innvollsfettet, spekket er det fettet som ligger mellom musklene og skinnet. Om du ikke finner det i butikken så kanskje de er villige til å bestille for deg. Væsketilførsel funker best gjennom foret, enten som helt oppbløtt tørrfor, råfor av kjøtt eller som smaksatt "suppe". Mine hunder viser svært liten interesse for rent vann om vinteren. På tur har jeg sluttet å ha med skåler til hundene. Åtte ulike skåler blir så uhåndterlig å holde på med. Foret får de rett på snøen og så blander jeg suppe i en kraftig 10-12 liters murerbøtte som jeg har med på sleden. Da blander jeg en halvliter eller mer til hver hund. Jeg bruker da varmt/lunket vann som jeg blander noe smakfullt oppi. Det aller meste funker som smakstilsetting; tørrfor, råfor, egne middagsrester, potetmospulver osv. Hundene er kronisk sultne på tur og setter pris på det meste. Når blandingen er ferdig går jeg fra hund til hund på langkjettingen og lar dem drikke. Jeg står ikke så lenge ved hver hund, men går heller frem og tilbake et par ganger så jeg er sikker på at det blir nok til alle. Bøtten får fort et mat/fettlag inni, men det går ganske greit i kulden. Olje unngår jeg for det synes jeg er mer grisete å holde på med. Når jeg pakker sleden har jeg snøpluggene oppi bøtten for å utnytte tomrommet. Og utover turen har jeg søppelpose og lignende oppi bøtten også. Tørrfor foretrekker jeg å pakke i porsjonsposer pr hund/dag. Da er det raskt å fore, og raskt å holde oversikt over at det er nok hundemat også til siste dag på turen.

Nei. Fokuser heller på plasten! Bare på den lille timesturen jeg gikk i dag plukket jeg en bærepose full og enda var det rikelig. Det du risikerer her er det som er problemet med hundeposer, at folk bare lar de være igjen i marka - med bajs i! 😖 Lær heller folk å bære den ikke resirkulerbare søpla si tilbake.

Da har jeg blogget igjen😊 Det er nesten 10 måneder siden siste natt i sovepose. I disse månedene har livet vært krevende, slik det ofte kan være i perioder. Men jeg mannet meg opp og gikk den forferdelig lange dørstokkmila. Så lang har den aldri vært før! Men gevinsten var stor! Så godt det gjorde å bruke tid på meg selv, å unne meg denne naturopplevelsen. Få kjenne turlysten vokse igjen, og å få igjen motivasjonen til å fortsette med naturfoto. Jeg trengte denne naturopplvelsen nå, jeg trengte et spark i baken! For de som vil, bli med på orrleik da vel 😊

Forlot Trøndelag til fordel for Sjøørretfiske i Fredrikstad og Hvaler i to dager. Strålende vær, flotte svaberg og litt spenning. Fantastisk å gå rundt på svabergene i kortbukse etter vinteren. Dagene ble utnyttet fra morgen til kveld. Thailandsk biffgryte til lunch. Viktig med gode alternativer i matveien når ørreten ikke biter. En liten primuspause i kveldssolen. Kudos til barneskolen vi traff som ryddet i strandsonen. Utrolig flott å se 700 barn og voksne rydde i fellesskap. Stort engasjement for å rydde opp. Trist at havet og naturen blir brukt som søppeldynge. Takk til Kystverket, deres samarbeidspartnere, frivillige og andre som er så sterkt engasjert😊

Jeg kjøpte en gang et telt fra Elles. Det var et iglo telt. Jeg husker ikke hva det kostet, men det var billig. Dette teltet brukte jeg i flere år mens jeg var instruktør på Råde Kors vinterkurs. Det var 2 og 3 netter i høyfjellet i februar måned og teltet fungerte helt perfekt. Det som ofte avgjør prisforskjellen mellom et dyrt og et mindre dyrt telt er vekta. De letteste telt er de dyreste, men et billigere telt kan være like bra, bare litt tyngre. Jeg har flere telt i samlingen min, og hvis jeg skal bære teltet på ryggen i dagevis i fjellet så blir det et en manns eller et tre manns telt på ca. 1 - 1.5 kg. Dette er telt som koster flere tusen kroner, men hvis du skal ta med familien på tur og ikke beregner å bære teltet lenger enn fra bilen og noen få meter så ikke tenk på vekt. Mitt forslag er å sjekke ut teltene hos Jysk. Jeg har et 4 manns telt fra Jysk som ble kjøpt på en ferietur i Danmark som en nødløsning da det var fullt på alle hotellene. Det fungerte helt fint for oss, to voksne og to barn. F. eks. dette: https://jysk.dk/have/telte/telt-mossemarka-6-pers-gra-bla Det er et 6 manns telt med to soverom og et felles rom i midten. God plass til både folk og bagasje. Hvis ikke familien er vandt til å bo i telt så er det bra med litt ekstra plass. Jeg har lang erfaring med telt og regner et 4 manns telt til å fungere for fire erfarne teltene om sommeren og maks. 3 om vinteren. Uerfarne teltene trenger mer plass enn de som er vandt til å ligge trangt og ha full kontroll på tingene sine.

Jeg padlet i fjor Kipara Char 220. Fordelen med 220 er at den tar litt mindre plass i sekken, mens 250 har litt bedre plass når det er mye med. Med mine 177 er det akkurat passe lengde i 220, men kunne ikke vært kortere. Liker å ha kontakt med beina, så da er det greit at den ikke er for lang. Går akkurat å strekke beina med sko på. Er nok en fordel med 250 om sekken er stor, eller du vil ha sekk/bøtte ned i packraften slik Fjellfinnen skriver. Lurer litt på hvordan pike/ pike pro er i forhold til Char på flatt vann. Hvilke erfaringer har du?

Dette kommer vel litt an på hva du skal bruke den til. Jeg fisker fra min "balje", og setter stor pris på de om lag 20 cm med ledig plass foran føttene mine. På den plassen er det også plass til et barn, hvilket tidvis er aktuelt for meg. Jeg synes ikke at luft foran beina har noe å si for sittestillingen, men jeg er såpass solid støpt at jeg sitter som limt i båten uansett ...

Sovepose for ekstremt bredskuldrede kan jeg alt om... Nå skal du høre at... ehhhhh . hvem forsøker jeg å lure egentlig.... ;-?

Når du skal kaste med wobblere så gå for de som er i countdown serien. Disse veier nok til at de er fine å kaste ut. En countdown synker 30cm pr sekund slik at det er enkelt å fiske på ønsket dybde. Bildet nedenfor viser den jeg har tatt mest fisk med av alt jeg har. Fåes i forskjellige størrelser. Har tatt alt fra 2,8kg sjøørret til abbor og mindre ørret i ferskvann. Edit, fant også den andre typen som er veldig effektiv: Edit igjen, må legge inn skryte bildet av den sjøørreten jeg tok i våres. Nettopp på en liten wobbler, øverste bildet