Vinnerliste

En tur innom apoteket i dag, og kjøpte (på resept): Stamaril Gulfebervaksine for sprøyte Twinrix Adult Hepatitt-vaksine for sprøyte Boostrix Polio Difteri/stivkrampe/kikhoste/polio-vaksine for sprøyte Dukoral Kolera/diare-forebygging for drikking Malarone Malaria-forebygging i tablettform Diamox Høydesyke-forebygging i tablettform Det ble kr 2 124,- gitt Men etter at jeg har fått litt hjelp av en sykepleier i neste uke med de sprøytegreiene, begynner jeg virkelig å føle meg klar til å bestille plass i et reisefølge med Kilimanjaro som mål Tillegg: Det viste seg at jeg bare hadde betalt for den første av tre Twinrix-doser (det skal settes en dose 4-5 uker etter den første, og deretter en siste 5-6 måneder etter - da er man vaksinert for livet) - så prisen ovenfor må påplusses 2 x 506,- før jeg er helt i mål. Totalt vil vaksinasjoner og medisiner da komme på NOK 3 136,-

I går ettermiddag sjekket jeg langtidsvarselet og ble litt bekymret for når jeg skulle ta "september-uteovernattingen" min - neste helg forsvinner til andre aktiviteter og været fremover så ublidt ut. Men natt til i dag så faktisk ikke så verst ut Men siden jeg skulle på jobb, måtte det bli så nært at det er borderline juks - og det ble like ved den gamle kanonstillingen ved Noven på Laksevåg (Link). Gikk oppover dit like før solnedgang i sildrende regn, fikk satt opp tarpen, og lagt liggeunderlag og sovepose i bivyvagen. Brukte dunsoveposen, så jeg ville beskytte den litt ekstra mot villfarne vanndråper. Burde brukt syntetsommerposen min i stedet, det ble et hakk for varmt med dun i bivy. Været gikk i bølger mot midnatt, fra yr til slåregn og fra svakt vinddrag til kraftige kastevinder - men så roet både regn og vind seg, og søvnen la sitt roende teppe over meg. Crappy bilder, sorry. Våknet av mobilalarmen like før kl 6 i morges - da var det oppholdsvær og så å si vindstille En drøy halvtime senere var jeg hjemme, og da jeg kjørte mot jobb etter en kjapp kattevask, var det jaggu begynt å regne igjen. This is Bergen calling. Men veldig fin timing for min del, da - og nå er jeg 75% i mål her (Ellers tror jeg at jeg kommer til å ta de - forhåpentligvis - tre siste postene ifm 2018-utfordringen min over i Klubben "Utfordringer" (Link), og i tillegg kopiere over relevante poster fra denne tråden dit.)

Så enkelt er det. For å gå tilbake til starten på tråden: ulykker med rødsprit. Det er ikke hverken stormkjøkken eller rødsprit som er problemet. Det går på manglende rutiner og kompetanse blant de som er ansvarlige for aktiviteten. Rødsprit, gass, bensin og parafin i brennere kan benyttes på forsvarlig måte. Ingen av typene er idiotsikre, og det har skjedd ulykker og nestenulykker med alle typer. Å skulle forby det ene grenser til hysteri. Det kan gjøres så enkelt som å å ha enkle klare regler for bruk av ulike typer brennere: Risikovurdering, hvordan fjerne eller redusere risiko i forbindelse med bruk, og ikke minst kompetansekrav til de som er ansvarlige for bruken.

(Kopiert fra "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden, 2018-09-21) I går ettermiddag sjekket jeg langtidsvarselet og ble litt bekymret for når jeg skulle ta "september-uteovernattingen" min - neste helg forsvinner til andre aktiviteter og været fremover så ublidt ut. Men natt til i dag så faktisk ikke så verst ut Men siden jeg skulle på jobb, måtte det bli så nært at det er borderline juks - og det ble like ved den gamle kanonstillingen ved Noven på Laksevåg (Link). Gikk oppover dit like før solnedgang i sildrende regn, fikk satt opp tarpen, og lagt liggeunderlag og sovepose i bivyvagen. Brukte dunsoveposen, så jeg ville beskytte den litt ekstra mot villfarne vanndråper. Burde brukt syntetsommerposen min i stedet, det ble et hakk for varmt med dun i bivy. Været gikk i bølger mot midnatt, fra yr til slåregn og fra svakt vinddrag til kraftige kastevinder - men så roet både regn og vind seg, og søvnen la sitt roende teppe over meg. Crappy bilder, sorry. Våknet av mobilalarmen like før kl 6 i morges - da var det oppholdsvær og så å si vindstille En drøy halvtime senere var jeg hjemme, og da jeg kjørte mot jobb etter en kjapp kattevask, var det jaggu begynt å regne igjen. This is Bergen calling. Men veldig fin timing for min del, da - og nå er jeg 75% i mål her (Ellers tror jeg at jeg kommer til å ta de - forhåpentligvis - tre siste postene ifm 2018-utfordringen min over i Klubben "Utfordringer" (Link), og i tillegg kopiere over relevante poster fra denne tråden dit. [DONE!])

Skal prøve å holde tunga rett i munnen, så jeg ikke blir beskyldt for å være kald analytisk og bagatellisere de ulykkene som har vært. For en unødvendig ulykke med store personlige skader er en for mye. Det har vært noen ulykker med rødsprit, men vet ikke om det eksisterer noen statistikk. I saken fra NRK er det bare vist til ulykker med rødsprit (stormkjøkken), men ikke andre typer varmekilder. Det hadde vært nyttig med litt statistikk på antall kokeapparat med ulik type drivstoff, og skadefrekvens med de ulike typene for å kunne si noe vettugt om hva som er farligst. I Norge er det i overkant av 600.000 elever i grunnskolen. Antar vi at det eksisterer 1 stormkjøkken per 100 elev blir det 6.000 stormkjøkken som brukes i grunnskolen. Muligens et lavt tall. Ikke alle skoler er like flinke, så vi kan si at hvert stormkjøkken brukes i snitt 4 ganger i året. Det blir 24.000 bruksdager i grunnskolen. Så benyttes det en hel del stormkjøkken i barnehager og andre organiserte sammenhenger. Det blir ganske så mange årlige bruksdager i barnehage, grunnskole og andre organiserte sammenhenger. Hvor stor andel rødspritbrennere i forhold til andre brennere vil påvirke hvor mange ulykker det er med rødsprit. Hverken gass eller multifuel er ufarlig. Om tusenvis av elever med manglende erfaring skal skru i gassbokser vil det kunne skje at de skrus skeivt på gjengene, eller ødelegger kobling slik at det blir lekasje mellom gassbeholder og ventil. Bevegelige deler i ventiler blir slitt, pakninger blir slitt, og hard bruk kan ødelegge ventiler, som igjen fører til lekkasje. Har selv opplevd at ventil på brenner av samme type som Biltema og Eagle selger har fått lekkasje etter en tids bruk. Det er ikke ofte en hører om ulykker med gass, men da er de gjerne mer alvorlige. Som en ulykke for noen år siden i Salangen der to personer døde etter en gasslekasje i lavvo/telt Fra tiden i forsvaret husker jeg ganske så mange dårlige forvarmede 111 brennere som svidde både øyebryn og pannelugg. Poenget mitt er ikke å bagatellisere ulykker med rødsprit, men med tanke på antallet rødspritbrennere og bruksdøgn er det et sikkert kokeapparat, så lenge det blir brukt riktig.

(Kopiert fra "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden, 2018-01-27) Ble litt inspirert av @Kjellis sitt soveposeovernatting-i-alle-årets-måneder-prosjekt, og fant ut at om jeg skulle være copycat, så var eneste værmessige fornuftige natt i resten av januar natten til i dag. Så da ble det hodelykt og sekk på ryggen sent i går kveld, gikk oppover Holefjellet fra Kringsjå på et tynt lag nysnø. Fint i månelyset, men fikk en liten sluddbyge som jeg tok av for med ponchoen. Fant en grei plass å slenge ut bivybag, liggeunderlag, sovepose og DAB-radio, mens ponchoen ble tullet rundt sekk og sko. Hadde tatt med kamera og lyssterk optikk, men minnekortet sto igjen i PC-en , og jeg gadd ikke en gang å prøve mobilbilder i mørket - den fikk vente til neste morgen. Natten forløp med tiltakende vind og en og annen lett snøbyge som ikke plaget meg. Om morgenen var utsikten mot Ulriken over bivybagen slik: Soveplassen ser altså slik ut, viktig å kunne henge opp bagen over hodet - da blir det enkelt å ventilere litt og jeg får litt mikrotelt-følelse når jeg ikke har duken liggende klin inntil ansiktet For øvrig blafret alt her og ville av gårde med vinden så det ble litt balete å pakke ned igjen: Tok turen over Damsgårdsfjellet hjem igjen, der var det også bra med vind og til dels snøfokk. Langt mot sør strevde solen for å trenge gjennom skyene, og greide det så vidt: Da er det vel bare å se om man kan få luftet soveposen i februar også

Bushcraft er friluftslivets svar på Crossfit.

Dersom man ikke underviser i forsvarlig bruk av brennere, skal man heller ikke la elevene bruke dem i skoletiden. Det gjelder BÅDE gass og rødsprit. Så enkelt er det faktisk. Det å skulle ramse opp en del ting man kanskje ikke får tid til dersom man kjører opplæring i brennere, blir faktisk for dumt. Dersom man ikke allerede gjør dette, får man foreta en prioritering etter profesjonelt skjønn. Det er jo ikke akkurat slik at alle skoler i Norge bruker nøyaktig like mange timer på basketball i løpet av ungdomsskolen.

Hvilken farge bør man velge? (Avstemming ved å velge via "reager-knappen" 😁) Cardinal Orange - velg smil (Cardinal Orange er en del mer Orange enn på bildet) Cosmos - velg pokal (Cosmos er matt mørk blå)

Craig McPherson satte en ny standard på trail videoer i USA med sine flotte episoder på YouTube. Det er rolig filming, utrolig lite musikk og en personlig reise fortalt med en perfekt radiostemme. Her har mange mye og lære, ta del i reisa ikke bare sluttresultat. Her blir han intervjuet av mighty blue. Link til podcast Kan anbefale filmene hans, viktig å starte i rett rekkefølge for å få med den personlige reisen. Han er helt grønn og filmer med en IPhone plus. Det hele starter med utstyrsinnlegget. Mye Zpacks lettvekts utstyr og noen vil vel kjenne igjen oppsettet mitt i dette😂 Deretter kommer dag 0 på AT Anbefaler en episode om dagen!

Jeg har kjøpt rist på loppemarked Veit ikke om de finnes lenger men ristene i hybelsteikovner går lett ned i en rykksekk.

Off-topic: utrolig morsomt å se en faglig begrunnet diskusjon mellom personer med rett kompetanse. On-topic: Jeg tror dere glemmer en vesentlig faktor - brukeren. Barn er barn og de (noen, ikke alle) vil prøve å gjøre det man ikke skal. Noen sover i timen, andre har sviktende evne til konsentrasjon, noen skal tøffe seg og andre er litt motorisk klosette. Ungdom er ikke noe bedre. Situasjoner vil oppstå, uansett hvilken metode man velger. Jeg tror ikke løsningen er alltid å velge minste motstands vei ved å minimere alle farer, men derimot fokus på å kunne bruke det man har. Som alt annet må man øve. Jeg kjøper ikke en ny primus og tar den med meg på tur uten å ha sjekket at den virker som den skal hjemme. Sendes barna ut på tur uten praktisk opplæring inne, altså prøve selv, ikke bare se en teoretisk demonstrasjon, legger vi opp til at de skal ta større risiko enn hva vi er villig til å ta selv.

Etter lengre tids googling fant jeg ut at det lønte seg å kjøpe grill fra biltema, kaste grillen og beholde ristene 😂 Fire rister for 229,- https://www.biltema.no/fritid/hage/grill/kullgrill/grill-2000018483

(Kopiert fra "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden, 2018-05-14) Tenkte egentlig å prøve meg på en overnatting på Heilhornet, men en kald og bister nordavind hele dagen fikk meg til å senke ambisjonsnivået - det ble en overnatting på Vattafjellet, kommunetoppen i Vikna Selvsagt løyet vinden da det nærmet seg solnedgang, så det kunne nok gått fint med den opprinnelige ambisjonen - men det ble da trivelig denne turen også Det ble en IPA for å feire oppsetting av teltet, en nydelig solnedgang, lytting til mygg og orrhaner utenfor samt til DAB-radio, og en morgenkaffe for å feire at den nye soveposen funket så godt som håpet (jeg var skeptisk til at jeg fikk luftet vekk nok varme, men det gikk helt greit): Ellers vil jeg gjerne få uttrykke at de som måtte mene at Orion ikke er et pent telt, kan gå å ta seg en bolle :

(Kopiert fra "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden, 2018-04-02) Da er April-ute-overnattingen i boks allerede Denne gang på Storhaugen (nåja, like under toppen av den), en liten avstikker fra "Over vidden"-løypa i Bergen. Gikk opp fra Fløyen via Blåmanen og Rundemanen i strålende vær, og lagde meg litt mat da jeg kom til Storhaugen en time før solnedgang, hvorpå "tomten" for bivybagen ble lokalisert: Deretter var det bare å få ting på plass før solen forsvant. Tok et oversiktsbilde der jeg burde hatt lys på bivyen (til høyre i bildet, ser kanskje staven?): I morges var himmelen atskillig mindre ren da jeg våknet (etter urolig søvn pga en verkende hofte). Lagde en kopp morgenkaffe, og pakket deretter sammen - da jeg dro, fikk jeg en snøbyge i hodet, og varden på Storhaugen kunne så vidt skimtes bak meg. Og skyene bak Ulriken var skikkelig mørke, så jeg tok banen ned og dro hjem. Et par timer etter at jeg kom hjem, var været atter pent - og jeg kunne notere meg for den fjerde månedovernattingen vel utført

(Kopiert fra "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden, 2018-03-11) Da var det tid for mars-overnattingen i årets utfordring til meg selv - de to foregående måneder ble gjort med bivybag, så denne gang var det på tide med litt mer luksus - skikkelig telt. Litt tyngre sekk enn de tidligere turene, men ikke mer enn 16 kg likevel. Brukte en time fra Kringsjå over Holefjellet og opp til toppen av Gravdalsfjellet. Der var det kram snø, så det gikk fint å tråkke til en flate for teltet. Har aldri satt opp Exped Orion 3 UL på snø før, men det gikk riktig fint med snøplugger og snøanker/-poser. En annen "debut" var den nye dunjakken (Link) - den var skikkelig god (spesielt når jeg skulle ut av den varme soveposen neste morgenen var den helt super å gli inni som en slags abstinensdemper) Slappet av litt utpå kvelden med en bok og litt mat, tok en siste sjekkrunde ut og la meg til for å sove. Natten forløp rolig utenom et naturlig ærend, og siden det var meldt vindstille omkring 0°C med overskyet vær, forventet jeg en del dugg/rim om morgenen - men teltet var så å si knusktørt da jeg våknet . Hjalp sikkert godt at det var ganske stramt spent opp og de vidåpne ventilasjonsåpningene i endene var nok heller ikke feil. Lagde meg en kopp kaffe før jeg stappet ting og tang i pakkposer, tok ned teltet og stappet ryggsekken full igjen. På tur nedover mot Nipedalen stoppet jeg ved Viggohytten og tok en kopp kaffe - jeg var litt tidlig ute, så det ble ingen vaffel. Måtte dra på litt tempo for å rekke bussen jeg hadde blinket ut fra Nipedalen, og rakk den svett og varm. Hadde egentlig ikke trengt å stresse sånn - jeg ville gjerne unngå et snøvær som var meldt, men da det endelig ankom gjorde det svært lite utav seg, kunne jeg konstatere fra hjemmets lune rede. Nå må jeg begynne å tenke på hvor en trivelig April-overnatting skal finne sted

(Kopiert fra "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden, 2018-02-02) Jepp, det gikk kjapt, gitt! Har mange ganger gått hjemover fra jobb over Lyderhorn, nå har jeg også gått til jobb over heksefjellet - med innlagt overnatting. Gikk opp i strålende måneskinn fra Nutec/Gravdal og var på toppen litt over kl 2300. Tok en stopp midtveis for et bilde vestover, med Askøybroen og med Sotra/Øygarden helt ute mot horisonten: Nordavinden på toppen var kraftigere enn jeg hadde tenkt meg, og jeg gikk derfor et stykke nedover på sørsiden til et lite platå i nedstigningen. Der slang jeg ned bivybag, liggeunderlag, sovepose og pute, og satte opp fotostaven sånn at jeg kunne henge opp bivyduken i den: Rakk noen få håndskjelvende dårlige bilder til før batteriet på kameraet sa takk for seg Det har for øvrig dukket opp en tydelig pixelfeil på det, en knallrød prikk på alle bildene - det er vel en ganske bra unnskyldning for å lete etter et nytt MFT-kamera (jada, jeg vet at det er en korrigeringsfunksjon et eller annet sted dypt nede i menyene, meeen...)? Litt is i vannflasken i morges tyder på at det var en blå eller to i natt, men frøs ikke. Kunne gjerne gått litt lenger vestover før jeg slo leir, nordavinden "rundet hjørnet" på hornet og greide å lage en del blafring hos meg - men sånt må man jo bare leve med Så da har det jaggu blitt to soveposemånedsluftinger på under en uke, slett ikke verst

Det er riktig som det påpekes at Helium Dome kan være litt krevende å sette opp alene i sterk vind, men det er ikke noen umulighet. Jeg byttet det ut primært for å få større fortelt. Teltet i seg selv er meget bra, til en meget bra pris. Når du skal sette det opp i sterk vind gjelder samme prinsipper som alle andre telt. La vinden jobbe for deg. Plugg siden mot vinden før du begynner å tre stenger. Da retter vinden ut teltet og det går mye lettere å tre. Når du skal klipse på ytterteltet gjelder samme prinsipp. Begynn i enden mot vinden så legger duken seg over innerteltet. En del "fanboys" påstår at du kan ha inner og ytterdel klipset sammen, men det fungerer dårlig etter min erfaring. Innerteltet er vanntett i seg selv så det er ikke noe problem, egentlig.

Da har TV2 laget en hengekøyetest. De har testet 4 hengekøyer, hva/hvordan en ridgeline/mønesnor er/brukes kommer vel i delen for viderekomne. Hvordan holde varmen er heller ikke en del av opplegget😂 Føyer seg vel inn i rekken av litt lite undersøkende journalistikk. Sist ut var vel VG...... edit: @Humbug Du bør selge inn kurset ditt!

Da spurt Skiforeningen om å få bruke bilde mitt, ble også delt på FB. Firkantformat syns jeg ofte er mer krevende. Tok flere bilder av samme motiv med tanke på instaformatet. Ikke justert. Hadde også dette, men her har jeg justert en del, lyset ble feil, og tok bare et bilde, og et insekt fløy også forbi.

Nå skal jeg ikke fortelle deg hva du bør eller ikke bør gjøre, men for min del så kjøper jeg ikke noe nytt uten at det erstatter et telt jeg selger på FINN eller at det har et helt annet bruksområde. For å holde mitt eget forbruk nede har jeg også prøvd å begrense bruksområdene. Trenger f.eks. ikke ha både sommer og 3-sesongstelt til turer med dama. Men til soloturer har jeg valgt ett finværs og ett 3-sesongs.

THE BACKPACKING LIGHT PODCAST Podcast som utforsker teknologi, utstyr, ferdigheter og filosofi rundt turgåing/villmarksliv gjennom historier, intervjuer og grundige rapporter. Presenteres av Ryan og Andrew fra backpackinglight.com Mye kunnskap og erfaring her, men også høy nerdefaktor

@Terka og @Gittiamo! Herlig. Dere er gode. Takk for svarene begge to!!

Her er det 1,5 Solo, Trolltind 2 SL , Abisko Lite 3 og Nordmarka 2 Pakkvolumet er veldig lite, selv om bildet lyver litt, siden Fjällräven har strammere på sin pakkpose. Der er også en snor i taket, samt fester til et gearloft. En viktig detalj for mange, er at det ikke er metall som skrangler i vinden. Nok et pluss.

Hei, jeg gikk noen runder og fant ut at det var verdt 1500 kr. å oppgradere til Fjällräven fra Frisport. Så det ble et Abisko light 3. Har ikke prøvd enda, unntatt i stua (med gaffatejp og kina-pinner som substitutt for plugger i bakken). Uansett føles det deilig å ha et slikt telt i hus. Takk for alle svar!!

Når fjellreven nesten glemmer meg og synes fiskelukta fra stang og snelle er fristende:

Små vannpytter og store tuer under teltet, mye knott! men likevel en fin natt ute....

Hei! Er på jakt etter en lett og liten enkel grillrist til å steke fisk/kjøtt på bål. Kriterier: - Kvadratisk eller firkantet, må passe flatpakket i sekk - Uten for mye ræl - Ikke altfor stor, holder med plass til et par biffer eller et par fisk - Må veie så lite som mulig Har googlet endel men finner stort sett svære grillrister til campingbruk, ikke akkurat lettpakk. Finnes helt sikkert noe på ebay og lignende men hadde håpet og finne noe i norske nettbutikker....

https://www.fjellsport.no/uco-mini-flatpack-grill-sammenleggbar.html ? Ikke sett på, men da kan ma njo velge om man vil ha med hele eller bare rista? Var vel noe lignende @Kjell Iver testet her tidligere.

På Sotra utenfor Bergen hugger de ned sika gran eller hva det nå heter, i store mengder. Om dette foregår i slike områder der denne typen trær har tatt fullstending over for annen vegetasjon vet jeg ikke om jeg er så veldig negativ til aktiviteten. Om det foregår i verneområder er jo saken en litt annen.

(Kopiert fra "Hvor har du vært på tur i dag"-tråden, 2018-08-26) Da jeg utfordret meg selv til å ha minst en uteovernatting i hver måned av 2018, trodde jeg at August var en måned som ville "gå av seg selv". Men neida, trønderferiens tilgang på hus, hytte og feriehus pluss noen sammentreff gjorde at jeg ennå ikke hadde overnattet ute med bare noen få dager igjen av August - da måtte det bli en helgetur nærmest uansett vær for å holde utfordringen levende Turen gikk fra Hausdalen i går ettermiddag, med teltovernatting ved Vetlabrekkvatnet og tur til toppen av Svinningen (842 moh) i morges: Hadde shortsvær da jeg startet fra Hausdal i 17-tiden, men det var regn i luften da jeg begynte å sette opp teltet en time senere. Så fulgte en time slåregn, før jeg kunne gå ut å feste bardunene, og ta en øl i kveldsolen. Byger og sol vekslet utover kvelden, jeg prøvde fiskestanga litt uten hell (trengte jeg egentlig fiskekort der, mon tro?) rundt solnedgang, før jeg til slutt tok kveldsmat i form av ost og vin. Sov som en stein etterpå - har ennå ikke hatt en dårlig natt i dette teltet Neste morgen var det opp kl 8 for å ta turen opp på Svinningen (https://no.wikipedia.org/wiki/Sveningen) - men starten ble utsatt til kl 9 - det var en morgenbyge som måtte få gjøre seg ferdig først... Etterpå ble det fint shortsvær, og turen gikk oppover. Til tross for ganske synlig stier og småvarder, greide jeg å ta feil i et stikryss - men skjønte det etter 100 m og gikk tilbake. Flott utsikt mot Sydpolen, den ryggen har jeg gått opp et par ganger - den virker seig og uendelig når man går der, men plutselig er man på toppen. Litt sånn var det med Svinningen også Litt dumt at skodden ankom samtidig med meg på toppen, jeg har den beste utsikten til gode - det må nok bli en tur til: Turen ned gikk helt greit, selv med litt skodde øverst - det var vel èn gang jeg måtte opp med telefonen for å få bekreftet at jeg var på stien jeg hadde fulgt oppover. Da jeg kom ned til teltet, tok oppholdsværet som hadde vart hele turen en ende. Tok lunsj i teltet, slappet av og fulgte med på skyene når jeg kunne forvente en ny lang oppholdperiode - nok til å pakke ned leiren og gå ned til bilen. Slo til en gang før kl 15, og det gikk radig og greit Og August-overnattingen er i boks

Les en gang til. Lofoten-Møring sier at skal man bruke brennere, så må en også undervise i brennere. Å skulle plukke ut ting er ikke et spørsmål. Hvilke type brennere er et spørsmål, og siden dette ikke er spesifisert i læreplanene for noen årstrinn vil det være opp til den enkelte skole. Det vil i praksis si den type brenneren som ansvarlig lærer har kompetanse til å kunne gjennomføre en trygg undervisning med. Hvilke resurser skolen har vil også spille inn. Bruk av brennere står ikke spesifisert i læreplanen etter det jeg har lest. Der er det kompetansemål om å kunne lage mat i naturen (Mat og helse på mellomtrinnet, og som kompetansemål etter 7 trinn). I kroppsøvingsfaget er et av kompetansemålene under friluftsliv å skulle planlegge og gjennomføre overnattingsturer både i løpet av mellomtrinnet og ungdomsskolen. Det gir seg da at skal elevene gjennomføre overnattingsturer må de ha mat, og der kommer bruk av brenner eller bål inn om man ikke går for matpakke. Uansett hvordan skole og ansvarlig lærer velger å nå kompetansemålene, så er det grunnleggende å gjøre det på en så sikker måte som mulig. Da bør det også stilles krav til lærer.

NÅR ser du for deg å gi ungdommen kursing i ulike typer brenneroppfyring? I hvilket fag i ungdomsskolen? Hva skal i såfall dette gå på bekostning av? Hvilket andre tema skal ut? Ungdom i dag gis opplæring i bruk av gassbrenner i naturfaget. Skal de ha opplæring i andre brennersystemer? Andre drivstoffsystemer? ...

111 primusen kan være skummel nok den , når man ikke følger med. Denne mistet kompisen min kontroll over forrige uke. Så pass at jeg til slutt brukte brannslokkeren for å berge jaktbua vår.

Cecilie Skog gikk vel ikke alene på sydpolen. Dometype telt, er ganske krevende å sette opp alene i sterk vind. De står utrolig bra når du har/vis du kan fø det opp alene. Er du alene er et tunneltelt mye enklere, enn stenger på kryss og tvers. @whistler har vel erfaringer med dette teltet. Det er veldig krevende å slå opp telt under slike forhold, du bør trene på et sted som gjør at du faktisk ikke trenger å få det opp. Og det bør være minst like mye kastevind/vind som du forventer. En høststorm er fin og øve i. edit: Ei som mener det er umulig i sterk vind for en person

Jeg har lagt denne inn i feed, slik at det lages ny post i forumet når vedkommende lager en ny podcast.

Etter at jeg knakk bladet på min GR-17 foldesag så ble det nytt blad til denne pluss en enda større sag. Nå som høsten er her kan det være kjekt med skikkelig sageverktøy til bålfyringen

Jeg er jeger og 202cm høy... Så ja jeg er unntaket som bekrefter regelen. .

Jeg jobber selv som lærer i ungdomsskolen og da mellom annet i valgfaget Natur, miljø og friluftsliv. I mine klasser starter vi alltid året med en grundig opplæring i forsiktighetsregler ved bruk av rødsprit og gass. Er enig i at gassbrennere stort sett er mer hensiktsmessige, men det blir på en måte tull å skulle forby alt som har potensielle brukerfeil. Min viktigste sikkerhetsregel som blir innprentet 100 ganger, er å aldri fylle rødsprit på en brenner med mindre den er så kald at du kan holde den å hånda. Dette er kanskje litt overdrevent, men det vet jo ikke de De fleste som skal en del på tur, møter før eller siden på en rødspritbrenner. I min bok er det bedre at de kan å bruke dem enn at vi kvitter oss med dem. Så får man heller være forsiktig med brennere, bruke hjelm når man sykler, gå ut når brannalarmen går, bruke sko når man spiller landhockey, ikke hogge med øksa på en kubbe man holder i hånda, etc etc. Istedenfor å forby rødsprit, sykler, hockeykøller og økser i skolen.

Nerdealarm! Ikke gå videre i posten om du ikke er en nerd på detaljer. Førsteintrykket er at det er lett, gjennomført i alle detaljer med kvalitet. Oppgitte mål stemmer og det må vel være første gangen jeg har opplevd. At det kan åpnes i begge ender etc tar jeg ikke med, da det er mere en gimmick på insta enn praktisk bruk etter min mening. Står veldig fint, også i vind, men merker at duken er tynn. Bare en strammer, hadde ønsket 2 stk, da kan du surre bardunen rundt pluggen og er litt lettere å justere, men veier mere. Enkelt å sette inn en cleamcat til. Gode barduner med reflexer, ikke spart på kr her. Solid god innfesting Plass til dobble stenger, strammefunksjon på duken, men ikke på pluggen. Solid innfesting. På endene er det stramming på pluggene. Store gode ventiler, som står fint i vinden. Det er tykkere duk langs ytterkanten på ytterteltet. Innvendige lommer Usedvanlig god avstand mellom inner og yttertelt. Mål invendig lengde til 221 cm. Målte bredde litt inn til 155 cm Det er mesh i alle ventiler, men du kan ikke åpne disse. Det begrenser litt av ventilasjon. Her har de spart en del vekt. Men det at det ikke kan åpnes gjør at det kan lages uten en del forsterkinger. Takhøyde på høyeste punkt 96 cm Men det skrår mye i enden målte 40 cm som jeg syns det minimum bør være. Vipps da er liggelengden bare 171 cm 9 LW underlag, bare plass til 2 stk. Stor ventil inni, men kan ikke tettes, glidelås så du kan lukke yttre ventil. Bruksanvisning i tyvvek Stangpose i kraftig materiale Samme system som Hilleberg, hvor ekstraleddene har en klaff på sin lomme. Egen lomme for repsett Stort tapebit for gulv, stofflapper Rør, ekstra bardun, sysakene og seamsealer 17 plugger, det er med 2 ekstra, første gang jeg har opplevd det. Repsaker veier 126 gram Pakkposevekt, her er det mye å spare. Mye info på pakkposen, som er i overkant teknisk med mye detaljer. Noen vil elske den, men jeg hadde nok byttet til en enklere. Stangposen kan klipses på utsiden. Vekt telt og stenger. Mye info på bruksanvisning Totalinntrykket etter en natt med litt regn og opptil 14/15 m/s med vind er bra. Gjennomført kvalitet, lett, men litt lavt og litt liten liggelengde for meg på 194. Men det er sjelden bra avstand mellom inner og ytterduken, så soveposen ble ikke våt på enden slik dom jeg hadde trodd. Er mere et 2 manns telt enn et 3 manns i mine øyne, men det gjelder det fleste telt.

Ettermiddagstur til Auretjernsetera ved Grua. Lett å finne denne, da jeg gikk forbi hare i vinter på skituren fra Gjøvik og hjem. Min tur nr 4 av 50. Begynner å bli litt sliten Stedvis lett å gå i løypetrasén. Noen har glemt å rydde granbaret etter seg, ikke veldig vanskelig å skjønne at her er det en "hemmelig" spillplass! Skremte opp to tiurer, den ene på størrelse med en liten varmtvannsbereder ikke langt unna.

Kveldstur i Sørmarka i dag, kjentmannspost min nr 3 av 50. Flott vær nesten 20 grader og klamt. Gikk via Viertjern ene veien, flott plass, med do og benker. Bra tårnet stod rett vei, litt høyre venstre problematikk er kjent for oss som har merket. Her ble tårnet en rake... men bra merket om ikke helt etter standarden. Litt opplæring også. Nærbilde av skiltet under. Stod på flere steder. Det betyr at Sørmarka er ferdig. Kikkert og 100% klarvær er nok en fordel på denne turen.

Av og til er en på rett sted til rett tid😊 Fikk denne nesten voksne havørna på fotohold tidligere i uken. Har sett en del rovfugl siste uken. Havørn er tallrik her på nordmøre, men fikk sett både vandrefalk og spurvehauk 😊

Det er ikke særlig lett å skrive et sammendrag av en tur som har vart i 70 dager, altfor mye å velge mellom, men her er noen høydepunkter: I år startet eventyret! Jeg og kompisen min Simon har endelig begynt reisen gjennom Norges villmark. Det å gå Norge på langs er en drøm jeg har hatt lenge. Jeg var 13 år gammel og gikk i syvende klasse på barneskolen da jeg fikk ideen. Jeg planla deler av ruta allerede for tre år siden, jeg ville så inderlig gjennomføre denne ekspedisjonen. Problemet jeg støtet på var bare at jeg ikke fant andre som var like unormale som meg. Ingen ville bli med på en slik lang og ekstremt krevende ekspedisjon. Da jeg tok jegerprøven traff jeg på Simon, en hyggelig fyr som også var interessert i friluftsliv. Vi snakket mye sammen i starten og begynte raskt å dra på turer sammen. Det er egentlig rart at vi ikke har kommet i kontakt med hverandre tidligere da vi bor på samme øy (Tromøya utenfor Arendal) og i tillegg så har vi gått på samme trinn på skolen i 10 år! Under vinteren 2017/2018 spurte jeg han om ikke han tilfeldigvis ville bli med å gå Norge på langs. Uten engang å tenke seg om så svarte han ja, dette hadde han veldig lyst til! Turkompis Simon Simonsen, en skikkelig råtass! I løpet av vinteren 2017/2018 og våren 2018 har jeg og Simon vært på en rekke treningsturer sammen. VI har teltet i -25 grader, jaktet hare i Fyresdal, vært flere dager i Birtedalen og fisket mengder med ørret, Gått med pulk, ski og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene, i tillegg til en rekke turer i nærområdet hvor vi bor rundt Gjerstadvannet på Tromøya med tung sekk. Alt dette har vært forberedelser til den store prøven. Norge på langs! Etter mange timer med planlegging foran PC-skjermen var endelig det meste klart. I påska startet første etappe som gikk fra Lindesnes til Evje, ca. 100 – 120 effektive kilometer. Da vi startet ekspedisjonen på Lindesnes fyr var det full storm i vindstyrke, men vi trosset været og la av gårde. For å nå frem til Evje før skolen startet måtte vi gå i overkant av 20 kilometer hver dag noe som var veldig (altfor) tøft for kroppen i starten, men ble lettere etter hvert. Samme var det med sekkene, de føltes blytunge de første dagene, men etter ca. dag 4 ble kroppene vant til vekta samt at vi hadde spist opp et halvt tonn med mat;). Vi er ungdommer og spiser som hester, særlig når vi bruker masse energi hver dag! Etter omtrent tre dagers marsj nordover, ble det snø i terrenget noe vi ikke var særlig fornøyde med da vi var rimelig lei av vinteren… Dette gjorde det vanskeligere å finne åpne bekker samt at snøen under teltet gjorde nettene kaldere. Heldigvis var vi ekstremt heldige med været denne påsken, vi hadde blå himmel og sol hver dag! Etter en fin, men slitsom tur fikk vi en veldig brå start på siste dagen. Jeg våknet av at jeg var skikkelig kvalm og kastet opp i forteltet klokken 01.00 på natten! Jeg fikk heldigvis sove igjen frem til klokken 06.00 på morgenen da jeg og Simon bestemte oss for å komme oss av gårde. Det var ikke dekning på flere kilometers avstand! Jeg hadde lite energi så Simon bar det meste av bagasjen. Etter seks kilometer sjekket vi telefonene og fant dekning. Vi ringte hjem og forklarte situasjonen samt avtalte henteplass. Etter noen kilometer med gåing i snøen var vi kommet ned til veien noen få kilometer før Evje. Her møtte pappa oss og kjørte oss de siste meterne til Evje. I slike tilfeller er helse og sikkerhet mye viktigere enn å nå mål! Dette sier noe om hvor fort ting kan skje samt snu, og hvor viktig det er å prioritere rett. Etter påskens etappe tok vi noen uker pause før vi fant ut at vi hadde flere fridager på rad i mai. Både i fridagene rundt kristihimmelfartsdag og 17. Mai dro vi av gårde for å fortsette ekspedisjonen fra der hvor vi slapp. Første dagen fra der vi stoppet i påsken jogget vi 20 kilometer til Evje sentrum i styrtregn! Vi hadde satt bagasjen ifra oss på et lager en bensinstasjon. Dette var en effektiv måte å flytte seg på men kanskje den verste starten på en etappe vi noen gang har hatt. Dagen etter var vi begge støle etter den lange joggeturen dagen før, slik skal ikke en etappe starte igjen. Vi var på denne etappen også utrolig heldige med været, vi hadde oppimot 30 grader hvor eneste dag! På en av de siste dagene fikk Simon noen flotte ørreter som ble kok til et herlig middagsmåltid! Ørret smaker alltid godt samtidig som det er veldig sunt. Etter omtrent 70 effektive kilometer på fire dager ankom vi målet for denne korte etappen som var det lille tettstedet «Dale» rett ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Etter noen dager på skolen dro vi opp den 16. Mai for å fortsette ekspedisjonen fra Dale ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Dette var en av de finere etappene i hele år. Vi gikk gjennom Årdalen naturreservat som var et vanvittig flott område! Som vanlig hadde vi supert vær hele etappen. Dekningen derimot var dårlig, på det meste gikk vi fem dager uten å dekning på telefonen. Det å passere den mektige Rjukanfossen her i Tovdal var litt av en opplevelse som absolutt kan anbefales! Det er både en fin start på en langtur og et perfekt mål for en dagstur med familie. Andre dagen på etappen var datoen 17. Mai. Vi hadde med oss flagg og feiret mens vi gikk i flott norsk natur. Vi gikk muligens i Norges korteste tog, men til gjengjeld gikk vi over to mil mens vi sang nasjonalsangen med våre vakre stemmer;) På dag 3 av denne etappen var vi faktisk på vei hjemover i en kilometer til vi fikk dekning. Jeg var muligens blitt bitt av flått og hadde fått en ring på låret som tydet på infeksjon. Vi snakket med en lege på toppen av et fjell hvor han fortalte av det gikk helt fint å fortsette etappen. Vi var glade for denne avgjørelsen da været fortsatte å holde seg supert. På dag 5 avsluttet vi etappen med å gå ned til turisthytta Torsdalsbu hvor vi ble hentet med bil. Dette var en veldig vakker etappe. Etter noen uker til på skolen var siste året på ungdomsskolen over noe som også betyr at sommerferie! Etter mange dager med intens planlegging og pakking var endelig det store eventyret i gang for fullt! Til nå har vi bare gått korte etapper på maks en uke, slik er det ikke denne gangen. Vi skulle være borte i nesten åtte uker sammenhengende! Vi startet på DNT hytta Tordalsbu hvor vi slapp sist. Aller første leir i sommer var kun et par kilometer unna demningen ved DNT hytta. Vi var helt ville denne kvelden, det hadde ikke helt gått opp for oss hvor lenge vi faktisk skulle være bortreist! I løpet av fire utrolig varme dager kom vi oss til tettstedet Dalen i Telemark. Vi hadde gått lange dagsmarsjer hver dag og var helt utslitte da vi kom frem til tettstedet. Vi hadde tenkt til å legge oss inn på en camping her, men ombestemte oss da vi så hotellet i Dalen, det så mye mer fristende ut;). Her var vi en dag og fikk ladet skikkelig opp med god mat, vi var klare for en ny etappe mot Rjukan! Dalen hotell Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter. Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost. Senere på dagen steg temperaturen ofte over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen? Vi har fiske noe, og fått noen ørreter her og der, uten at de store har bitt på. I så sterk varme, mister en litt energi til ekstrainnsats. Man benytter sjansen til å hvile når man kan. Det samme gjør også ørreten! Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid. I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min ventet her og vi dro sammen til en hytte hvor vi har spist i 20 timer sammenhengende siden vi ankom tettstedet, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon klare for enda en ny etappe! Vi startet med altfor tunge sekker fra Rjukan den 7. Juli i håp om at etappen over Hardangervidda skulle bli enkel og lettgått. De siste to ukene har vi klatret som noen tullinger både opp og ned i bratte heier og skråninger. Dette har ført til at vi har forflyttet oss senere enn planlagt. Heldigvis var Hardangervidda mye enklere da vi ikke gikk opp og ned så mange høydemetere hver eneste dag. På to dager gikk vi på merket sti helt inn til Kalhovd hvor vi sov en natt og spiste en herlig frokost, viktig med avveksling fra havregrøt frokosten:) Etter vi hadde forlatt DNT hytta begynte det plutselig å blåse opp noe så veldig og enda mørkere skyer var på vei rett mot oss i god fart! Vi var det høyeste punktet på vidda og ville derfor helst unngå å være her oppe mens tordenværet virkelig slo til. Derfor satt vi opp tempoet og kom oss ned i Sandsetdalen, en sidedal fra Tessungdalen. Her var vi ikke det høyeste punktet lenger og følte oss mye tryggere enn oppe på vidda. Neste dag var vi heldige å treffe på en veldig hyggelig dame som serverte oss brus, sjokolade og nystekte vafler på en flott seter nede ved elva! Tusen takk:) Ulempen med å gå så langt ned i en dal er at man må opp igjen… Dalsiden vi skulle opp var så bratt at vi ikke ville klart å gå i terrenget, derfor fulgte vi hovedveien. Det å gå på asfalt “dreper” beina i lengden! Da vi var oppe på 1250 moh fant vi et flott vann et stykke vekk fra veien og biltrafikken hvor vi satt opp teltet. På kvelden i teltet snakket Simon og jeg om det å være borte så lenge fra familie og venner… Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i over en måned. Verken jeg eller Simon har noen gang vært bortreist så lenge som dette, det var en veldig ny opplevelse for oss begge. Neste dag gikk vi kun et par timer og slo leir klokken ett midt på dagen. Grunnen til dette var fordi vi ville fiske og hadde god tid til å rekke ned til Rødberg den 12. Både jeg og Simon monterte stengene og gikk i hver vår retning… Simon kom tilbake med ni flotte ørreter, mens jeg kun hadde fått fire. Til mitt forsvar hadde jeg hatt på en som trolig var langt over kiloen, men denne datt dessverre av. Dette ble en herlig middag med beinfri selvfanget fjellørret. Neste dag gikk vi i en vill fart ned til Uvdalen da vi var jaget av tordenvær. Vi kom oss et stykke ned før vi måtte søke ly under taket på en hytte da det begynte å hagle intenst. Etter å godt ned 900 høydemetere var vi nede i bunnen av dalen, men beina var rimelig slitene og såre. I Rødberg hadde vi for første gang på turen en full hviledag, noe som betydde at vi sov her i to netter noe kroppene våre trengte. Etter en litt sein morgen og en grei frokost på hotellet i Rødberg la vi i vei mot Aurdal, noe som var en lang etappe. Været var fremdeles helt suverent! Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i 37 dager! Ettapestart er alltid spennende fordi man aldri vet hva man har i vente. En ulempe derimot er at sekken et utrolig tung! Grunnen til dette er fordi vi får proviant i de tettstedene vi er innom, det vil si ny mat, myggmiddel, solkrem osv. På grunn av den tunge sekken gikk vi ikke særlig langt i luftlinje den første dagen, men steg mange høydemeter. Neste dag derimot gikk vi langt, omtrent to effektive mil helt til vi kom til en flott hytte som vi spøket med å legge oss inn på helt til vi tok en nærmere titt på kartet… Det var jo en DNT hytte! Den var låst, men vi har med nøkkelen til disse hyttene da vi begge er medlem i turistforeningen. Denne hytta “Dalabu” var en romslig hytte med god plass til meg og Simon. Litt senere på kvelden kom et gammelt ektepar som hadde gått fra Langedrag som også skulle sove her. Det ble en hyggelig kveld og ekteparet var veldig interessert i ekspedisjonen vår gjennom Norges villmark. Neste dag gikk vi over fjellet rett vest for Hallingnatten og videre ned i dalen på nordsiden. Her fikk vi plutselig så inderlig lyst til å se en film på telefonen. Strøm var heller ikke noe problem da vi hadde så godt vær og fikk derfor ladet på solcellepanelet. Vi brukte Simon sin telefon og så hele Iron Man 2 på mobildata noe som var skikkelig gøy, men kanskje ikke det aller smarteste å gjøre da man bruker hemningsløse mengder med data. Et par dager senere ankom vi Nesbyen I Hallingdal hvor vi som en natt på camping. Anne som jobber på Campingen var så grei å gi oss en gratis natt. Vi handlet Taco ingredienser og lagde oss en herlig middag. Litt senere så vi film, Iron Man 3 med store mengder snacks og brus! Etter en hviledag her i Nesbyen var vi klare til å fortsette etappen mot Aurdal. Første dag våknet tidlig i teltet av at regnet pøset ned på duken og lagde et voldsomt spetakkel! Litt senere hørte vi kraftig tordenvær og lyn som lyste opp terrenget. Vi ventet med å komme av gårde til regnet hadde gitt seg noe som tok litt tid… Vi hadde ikke kommet oss av gårde før klokken var 12 på dagen! Dag 43 våknet vi til fint vær igjen noe som helt perfekt da vi skulle over en topp, nemlig Vardefjellet! Vi brukte omtrent en time på å gå opp på den 1182 moh høye toppen. Utsikten her oppe var bare helt fantastisk! Nest siste dagen før vi ankom Aurdal møtte vi på tre hyggelige multeplukkere som spurte om vi var på langtur. Jeg svarte «vi skal bare opp til Nordkapp». De var kjempehyggelige og ga oss all snacksen de hadde med seg på sin egen tur, nemlig iskald Cola og sjokolade. Det smakte helt konge! Et par dager senere gikk vi ned i Aurdal noe vi kjente kraftig i låra da vi måtte ned 600 høydemeter på under to kilometer! Det aller første vi gjorde da vi kom ned var å bestille en stor pizza og en brus hver. Det smakte helt nydelig! Her i Aurdal hadde vi en full hviledag, første natten sov vi på camping, mens andre natten hentet familien min meg og kjørte oss til hotellet i Fagernes. Jeg hadde ikke sett familien min på nesten 20 dager. Mamma hadde kjøpt med seg nybakt brød fra bakeriet i Lom med et stort utvalg av pålegg og iskald melk, det smakte herlig! Etter en full hviledag i Aurdal var det behagelig å komme seg vekk fra all støyen i sivilisasjonen. Målet for denne etappen var å gå over fjellet til Ringebu i Gudbrandsdalen! Pappa skulle være med oss de første to dagene, noe som alltid er gøy. Dette var en lang etappe som gikk gjennom både flere naturreservater og Langsua nasjonalpark. Hverken jeg eller Simon hadde vært i denne nasjonalparken tidligere, så vi gledet oss til å se hva dette området hadde å by på. Pappa er klar for å bli med oss i noen dager! «Isak! Jeg har fisk på!». Simon hadde fått en fin Abbor på kroken! Dette var faktisk første gangen vi hadde fått abbor på hele turen! En time senere dro han opp en enda større som sammen med litt potetmos ble til et herlig måltid. Neste dag inneholdt en av de råeste opplevelsene på hele turen. Under dagsmarsjen fant vi noen utrolig flotte kulper! Vi sjekket dybden og heldigvis var de skikkelig dype. Vi tok av oss klærne, men beholdt skoene på slik at vi ikke skulle kutte oss på fjellet og hoppet først fra to meters høyde. Senere klatret vi høyere opp i fjellveggen og hoppet fra åtte meter på det høyeste! Fy søren, dette var utrolig gøy! Både jeg og Simon var helt i 100! Definitivt en av topp 10 opplevelsene i hele sommer;) Et par dager senere kom det vi lenge hadde prøvd å ignorere, nemlig drittvær! Yr.no hadde spådd 30 millimeter med nedbør på kun tre timer! Det var sent på ettermiddagen og vi måtte komme oss til en elv da vi trengte drikkevann. Vi hadde valget å gå en lang omvei rundt et fjell i tett kratt eller følge en merket sti over fjellet. Vi valgte det siste alternativet og gikk opp i skyene. Dette var kanskje ikke den lureste avgjørelsen, da det aldri er lurt å gå høyt opp i drittvær. Men vi tok sjansen og ble borte i tåka på toppen. Det regnet helt ekstremt mye og vi ble søkk bløte! Helt oppe på toppen fikk jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått inni tåken hele veien opp og hadde ikke sett hvordan området så ut rundt oss. Plutselig da vi var på det høyeste punktet lettet tåken helt og vi så hvor høyt oppe vi var, 1300moh! Bare ti meter unna stien vi gikk på var det stupbratte fjellvegger flere hundre meter ned! Utsikten fra toppen etter uværet hadde gitt seg Vi fikk helt sug i magen av denne opplevelsen og klarte heldigvis å komme oss hele ned av fjellet selv om steinene var såpeglatte! Denne natten braket et skikkelig tordenvær løs og teltet fikk virkelig testet seg i uvær! Til tross for noen timer med skikkelig uvær kan vi ikke klage på været i sommer. Totalt på hele turen hadde vi kun fire regnværsdager noe som er helt sprøtt! Neste stoppested var Ringebu. Vi var rimelig gåene etter å ha klatret ned hele Gudbrandsdalen med tunge sekker! Her la vi oss inn på et hostel (B27) hvor de ansatte var superhyggelige! Tusen takk! Her sov vi en natt før vi dro videre mot Alvdal, endelig i et litt flatere terreng! På denne etappen fikk jeg noen flotte ørreter mens Simon pratet i telefonen med kjæresten langt oppå fjellet hvor det var dekning. Det ble en nydelig ørretmiddag denne dagen, kanskje den beste på hele turen? Terrenget mot Alvdal var bare helt eventyrlig vakkert! Min mening er at denne etappen var den fineste på hele ekspedisjonen. Toppene var lavdekte og i dalene rant det nydelig iskaldt og krystallklart fjellvann. Da vi nærmet oss Alvdal fikk vi øye på Sølnkletten på 1827moh! En utrolig stilig topp som jeg har veldig lyst til å gå opp på neste gang jeg er i området. Tronfjellet på 1665moh er også et mektig fjell rett ved Alvdal sentrum. Her bodde vi på en hytte i to netter, vi hadde altså en hviledag her noe kroppene våre trengte for å bli klare for aller siste etappe for sommeren, nemlig til Røros. Det føltes litt rart å fylle sekken med ny proviant for siste gang i sommer. Etter denne etappen skal vi hjem til Tromøya! Men samtidig går denne etappen gjennom et utrolig flott området, noe vi må nyte mens vi er her. Simon studerer kartet... To dager inn i denne etappen skulle vi få et av de største problemene på hele turen, nemlig at primusen gikk i stykker! På kvelden denne dagen startet det å regne noe voldsomt en time før vi var fremme. Vi fikk på oss regntøy og fortet oss frem til der vi ville sette opp leiren. Litt senere var teltet oppe og vi var klare for å litt mat. Da vi skulle montere primusen fikk vi oss en overraskelse og et ganske så stort problem! Den var i stykker! Problemet var at etter en halv million ganger med bruk av primus var gjengene på primushodet blitt gradvis mer og mer slitt. Nå ville ikke primushodet skru seg på gassen… Både jeg og Simon er god på å fokusere på det positive, ikke problemene så vi kom raskt frem til løsninger. Vi bestemte oss for å gå en mil ekstra ned til Tynset for å kjøpe en ny dagen etter. Vi har en GPS tracker som sender punkter hjem til familien slik at de vet hvor vi er. Da vi ikke hadde mobildekning brukte vi denne enheten til å sende en melding hjem på satellitt signal hvor vi forklarte situasjonen. Det tok ikke lang tid før pappa hadde kontaktet en lokal fra Tynset som faktisk kom kjørende opp til oss klokken halv ti på kvelden med en ny primus! Fy søren for en hyggelig mann! Tusen takk! Neste dag tok vi i bruk den nye primusen og lagde nok en havregrøtfrokost, noe vi i hvert fall ikke er lei av i det hele tatt;) Det ble en fin dag med fantastisk vær! Vi holdt oss over tregrensa hele denne dagen og fikk et utrolig flott utsyn over landskapet vi befant oss i. Nest siste morgen fikk vi oss en rå opplevelse. Da jeg skulle gå ut av teltet denne morgenen for å gå på do sto jeg midt i en reinsdyrflokk! De hadde trolig ikke lagt merke til oss da vi hadde lagt helt stille inni teltet. De ble skremt når jeg gikk ut, men de få minuttene jeg fikk se flokken var utrolig kult! Vi krysset fjellovergangen mot dalen hvor DNT hytta Narjordet ligger i flott vær. Her hadde vi bestemt oss for å overnatte hvis det var plass, noe det heldigvis var. Faktisk så fikk vi hele hytta for oss selv noe som var digg siste natten på tur. Dette var helt sikkert den beste DNT hytta jeg noen gang har besøkt, og jeg har besøkt ganske mange DNT hytter… Denne anbefales! Neste dag eller siste dag på tur pakket vi sekkene for siste gang og la av gårde på den aller siste dagsmarsjen for i sommer! Både jeg og Simon sa nesten ikke et eneste ord hele denne dagen. Mens jeg gikk tenkte jeg på hele turen, fra start til slutt. Alle leirplassene vi har hatt, alle opplevelsene vi har hatt sammen, alle utfordringene vi har løst sammen. Vi hadde få stopp denne aller siste dagen, begge ville bare komme frem. Da vi hadde gått 16 effektive kilometer kom vi over høyden rett før Røros. Vi så byen! Vi så målet! Både jeg og Simon skrek så høy vi kunne, vi hadde klart det! Vi har vært ute i en hel sommer sammenhengende! Dette har vært et utrolig eventyr! Det vil komme mer innhold fra denne ekspedisjonen nå som jeg er hjemme og har dekning og tilgang til alle bilder osv. Håper dere har likt innleggene fra denne ekspedisjonen i sommer. Det har for meg og Simon vært en vanvittig reise gjennom Norges villmark! Etter en stund med hvile hjemme er det klart for nye turer igjen:) Dette ble et langt innlegg fra en lang tur… Håper dere likte det;) Ha en super dag videre folkens! Isak

To/ett barn aleine med far Som tittelen sier skal jeg reise en del på telttur med ungene. Har en treåring og en toåring. Treåring har allerede nå under Orange flom varsel på Sørlandet sovet ute i tunnelteltet med meg uten problemer. Han hadde da med bamser, boka, lørdagsgodt å fikk styre ting etter hva han ønsket. Fikk bestemme hvor vi gikk, hbor han skulle sove osv å være med å pakke ned tingene, pakke ut, tørke utstyr osv og det var en suksess. Jeg merket fortat det ble veldog vanskelig å bære utstyr for to personer (spesielt med barn som trenger litt komflrt) Denne turen var jeg heldig og reiste ikke så langt så hadde sykkelvogn, men allikevel var det fullt selv med en liten ryggsekk. Hvordan får dere med ungene langt? Jeg tenker en kraftig bæremeis å spenne fast telt,soveposer,liggeunderlag og en stor vanntett pose på bærmesien. Så kan guttungen enten gå eller sitte på bærmesien. Så kan jeg ha en vanntett pose på ca 10lg som kan sitte i bærmesien eller bæres av meg når jeg går. Har hatt med ungene mye ut, men aldri på overnatting før nå. Men nå er han bort av basillen. Ogsåså kommer til å være aktiv her. Mange år siden jeg har vært mye på tur, og utstyret har blitt fantastisk. Hva slags primus er trygg å fyre i fortelt for å varme med barn i teltet. Jeg ligger da ved åpningen så han ikke kan komme seg ut uten å vekke meg. Vi fant tilogmed et magasin med skarp ammunisjon til en AEG H&K på turen. Skal levere det til politiet i morgen god tur. Hilsen to turglade gutter

Fjellrype i flukt 😊

Nå gleder jeg meg til vinteren😀

https://ripstopbytheroll.com/ vart tipsa etter å ha lest bloggen: http://www.hengut.no/