Vinnerliste

Etter å ha bygget en 7 fots igloo ved Rampa og en 9 fot iglo på Abboråsen minutt for minutt, ved det på tide og prøve seg på en 10 fot iglo. Målene er utvendig og det er ca 3 meter på 10 fot. Første som må gjøres er selve grunnsteinen i hele bygginga, nemlig senterfeste som alt går ut i fra. Hadde på litt vann for at den skal sitte bra. Neste trinn er å tråkke flatt der hvor gulvet blir. Laget også en fast plass for å ta bilder. Tar litt tid og bygge, så hadde med Hilleberg Keron 3 GT på turen som bolig. De tre første blokkene er skrå, slik at det er lettere å komme med neste lag. Kommet i gang. Det er veldig viktig å ha forma vinklet som anvist på første laget, da alt bygger videre på den. Forma pakket og klar til å flyttes et step. Første runde ferdig Snø og sol omhverandre. Skogen hvit og fin Neste dag hadde det snødd enda mer. Lag 4, måtte også lage inngang, for å komme ut og inn. Mye vind om natta, varmt og kram snø. Var målt 22 m/s ikke langt unna. Sov med ørepropper. All snøen blåste og smeltet av trærne. Igloen sank litt sammen. Byggeplassen Flott kveld, ikke så kaldt heller. Prøvde å dobbeltpakke den løse snøen, hadde det først i en kasse, som jeg tro i for å få ut litt luft, før jeg pakket det i forma. Siste delen. Ferdig resultat. Litt ujevn på varmt vær ene dagen. Litt mere kulde på natta igjen minus 10 grader. Fint å ta frokosten inne og se ut ventilen på den bygde igloen. Måtte rette av rundt igloen, og jevnet den på utsiden, brukte åsnes Amundsen som kurvet mal. Ferdig den 26 januar. Den ligger ca 3,5 km fra Kleivstua på ei flott myr. Buet og fin. Måtte selvfølgelig overnatte i den. God plass innvendig, til primus og tørkesnor til votter. Artic bedding. Innvendig diameter 2.7 meter. Tettet døra med Hilleberg Tarp 5 som jeg hadde med. Minus 5 ute, 0 inne Stod like flott om morgenen den 27 januar. Pakket for å reise ned i bygda igjen. Har nå 2 igloer, slik at hytte til hytte har blitt iglo til iglo! Den har vært i bruk av flere, bilde er tatt den 8 februar. Ca 14 dager etter den ble bygget. Fortsatt ok fasong. Gikk opp for å se til den 22 februar -ca 4 uker etter den ble bygget. Kommet mye snø, men står like fin i de kalde været. Det har vært fyrt en del primus i den, så den har et tynt islag innvendig. Påtide å grave den frem igjen. Vinden behandler den som en stor stein på fjellet. Men har samme fasong innvendig. Pakket rundt den og klappet snøen til på utsiden. Bilde fra i dag 23 mars. 8 uker etter den ble bygget. Har vært mye aktivitet rundt den. Den har vært på insta flere ganger. Se rett bak bålet står en iglo! Skal du gå til den, er veien til Bønnerudtjern brukt som transportetappe for Skiforeningen. Lettere å gå med pulk og du sparer ca en km å gå. Detaljbilde hvor den ligger. Gps posisjon Det er bare å bruke den! Hadde håpet at @Sovjetunionen som er stor på insta hadde brukt den og tatt noen fine bilder.

Da reker vi til fjells og vil ønske alle fjellforumere en riktig god påske!. Ha denne ferske videoen fra Senja som viser utløsning av skred i bakhodet om dere skulle ferdes i skredutsatt terreng!

Da laget jeg en Artikkel her på forumet av turen. Tråden har blitt veldig lang og jeg hadde 370 bilder som utgangspunkt. Disse ble til 60 som burde vært med, men ryddet ned til ca 30 som er i artikkelen. Dette for at det ikke skulle bli for langt, brukte 3 timer i går kveld og skrev tekst/ordnet. Så nå er det enkelt og ganske oversiktlig hvis dere vil vise turen for de rundt dere som kanskje ikke er like friluftsinteresserte som mange av oss her inne. God Påske til dere alle ☀️

Eg har brukt nallo på vintertur i høgfjell/bre og opplever at det toler bra med vind, har dog ikkje hatt meir enn ein god kuling i det teltet. Skulle du bli i tvil eingong så er det jo eit alternativ å hive opp ein mur, men det har eg ikkje hatt behov for på dei turane eg har brukt dette teltet. Eg stussar aldri på å ta med dette til dømes på josten, og der kan det vere nokså verhardt og eigentleg vinterfjell, sjølv i mai.

Har levert ei bunke gamle sekker, ski og alskens dilldall på lokal gjenbruksstasjon. Kom hjem med et par sykkelhjul og ei fin rumpetaske. Hilsen skrotnissen

Hadde middelvind på ~16 m/s inn på langsiden til nallo 3gt og det begynte å bli ubehagelig, sto opp å lagde skikkelig levegg. Teltet tåler nok mer, men det bråkte og blafra såpass mye at det var vanskelig å sove. Får du vinden inn på kortsiden tror jeg ikke du trenger å bekymre deg noe særlig. Her er video fra denne dagen:

Fant frem et gammelt bilde og finpusset det litt i Lightroom. Dette er fra en firedagers-tur jeg gikk i september 2008, fra Ål i Hallingdal, gjennom Skarvheimen og til Lærdal. Teltplassen er ovenfor Stolsvatnet med Skorpa i bakgrunnen.

mandag drar jeg til Blåfjellenden, med retur antakelig lørdag. Og i alle de 20 årene jeg har dratt til Stavanger turistforeinings hytte Blåfjellenden i påsken, så har jeg ikke hatt bedre værmelding. sol, sol og mer sol. Selvsagt vil det endre seg til i morgen, men....

Alt begynner med en plan. Denne var enkel; starte fra Halsjøen i Våler/Hedmark, laste 2 pulker med mat og utstyr, og ta en dag av gangen med stø kurs mot sola ei ukes tid. Det ble seks dager hvor vi i hovedsak holdt oss i nabolandet, med en del mer snø enn vi hadde bedt om, 30 grader forskjell på dag og natt, åpne myrer i motlyset, åser kledd med barskog så langt vi kunne se, en studie i jakttårn og skogsbilveier, kontakt med velvoksne elger, overnatting i gamle skogsarbeiderkoier og stopp ved gjengrodde finnetorp, og til slutt en sjarmøretappe langs en velbrukt scooterled inn i gamlelandet. Her er en liten rapport i form av et "billedbrev". Haldammen, sør i Halsjøen. Her ble det fløtet tømmer frem til 1981, og tømmeret kom etter hvert ned i Glomma og videre til Borregaards anlegg. Bestefaren min jobbet 50 år som skogsarbeider, han fortalte at det lå så mye tømmer på Halsjøen vinterstid at isen bøyde seg. Årets høydepunkt var da dammen ble åpnet om våren og alt tømmeret skulle nedover elva. Vi skal imidlertid ikke dit, men oppover lia mot Juvberget, ikke helt til topps men opp mot finnetorpet med samme navn. Det er 6-7 km og tar 4 timer i bratt motbakke og med masse nysnø som har kommet i løpet av den siste tida.Vi følger den gamle kjerreveien opp Juvberget, og kjenner hvordan det må ha vært å være hest. Eller boende her oppe, for eksempel på plassen Gunnarshaug som det kun er tufter igjen av. Det er bratt og tungt, men vi finner en god rytme etter hvert. Ingen av oss har mye pulkerfaring, men det er som kjent bare én måte å få erfaring på. Dessuten vet vi at DNT-nøkkelen fungerer i Juvberget, og vi gleder oss til å nyte den første kvelden foran svartovnen på det gamle bruket. Det nærmer seg skumring når vi er framme på tunet på gården Juvberget, den ligger på norsk side av grensa. På Juvberget finner du Finnskogens bratteste partier, og en flott gård som ble ryddet av Liitiainen-slekta rundt 1670. Vi finner etter hvert nøkkelboksen og takker eierne for at de lar deler av huset du ser her, være tilgjengelig med DNT-nøkkel. Kvelden blir god med fyr i ovnen og velfortjent mat. Grensegata er et imponerende syn der den deler skogen i to mot sør. EU til venstre, moderlandet til høyre, ingen passkontroll. Under krigen kunne denne grensa bety liv eller død for nordmenn på flukt. For oss akkurat nå betyr den bedre muligheter for å finne scooterspor. Vi innser at det blir i overkant strabasiøst å dra pulkene i terrenget, så vi trekker over på svensk side. Scootersporet vi finner er langtfra ferskt, men ikke overraskende starter det akkurat ved grensegata. Jeg kjenner at motviljen mot oppmykning av scooterreglene blir en anelse mindre når fremdriften umiddelbart blir bedre. Gapahuker er det mange av på Finnskogen, og de er solid bygd av skogskarer, i kortreiste materialer. Når det er mye snø, er de ekstra gode å finne, ikke minst når det nærmer seg lunsjtid. Dette utmerkede eksemplaret befinner seg ved Hundbäcken på vei sørover mot bygda Järpliden, og passet perfekt for lunsj. Finnskogleden (merket sommerrute) passerer her, det er åpent og fint terreng gjennom furuskogen. Stemningen blir ikke dårligre av at bikkja får tiurer på vingene og at mattermosen er full av varme middagsrester fra gårsdagen. Kursen videre går mot den gamle skogsarbeiderkoia Nolbyholen. Koielivet. Hjemmekoselig inne på Nolbyholen, åpen koie som drives av såkalt Hembygdsförening. Godt med ved og i det hele tatt en fin plass å overnatte, når vi først fikk gravd frem inngangen. Tviler på at det hadde vært folk her på flere måneder. Jeg vekker Anne med Jularbo-vals neste morgen. Siden vi er på skauen har jeg byttet ut goretexjakka med ullgenser denne dagen. Det tar ikke så lang tid før det blir for varmt. Kursen settes mot Järpliden, bygda der Calle Jularbo skrev Livet på Finnskogane og Drømmen om Elin. Vi følger en skogsvei inn mot bygda, jeg liker det ikke helt, ser at det blir for fristende å gå der det er letttgått fremfor å følge myrer og høydedrag. To elger traver 150 meter foran oss på skogsbilveien, så vi får uansett valuta for veivalget. Bikkja bruker nesa mer enn øynene, og enser ikke elgene før han når frem til sporet. Det er mange år siden butikken i Järpliden stengte dørene for godt. Disken og vekta står igjen på innsiden, ellers er det stille i den gamle Jularbo-bygda. Noen har kjørt et ferskt scooterspor sørover langs Finnskogleden. Vi lar oss ikke be to ganger, og henger oss på. Gleden varer kun noen hundre meter, før sporet stopper. Det blir to km over myrene med snø til knes. En fin opplevelse, det går sakte, men kjennes godt. Vi bruker langfeller like så mye som kortfeller. Pulkene veier mellom 20 og 30 kg, i terrenget er det helt greit å ha skikkelig feste. Gapahuken ved Höcklingbäcken blir husvære på vei mot bygda Medskogen. Termometeret viser 18 minus, og det blir en kjapp skitur på morgenkvisten for å riste kulda ut av føttene. Neglespretten slipper taket etter hvert, og mens vi sitter der og koker morgenkaffe kommer endelig sola. Og den holder oss med selskap også de neste dagene. Lav morgensol ved Höcklingbäcken gapahuk. Med vårsola i fjeset og nydelige snødekte åser, blir det en flott dag. Vi finner et bra scooterspor som fører oss til Medskogen, på veien har vi rastet ved en ungfuruskog der en hel flokk elger må ha beitet de siste dagene. De er nok ikke langt unna når vi kommer. Skogsfugl ser vi ikke så mye av, antagelig ligger fugla i dokk etter at det kom 15 cm nysnø første natta. Godværet har satt inn, og vi har hele Finnskogen for oss selv. Det beste med pulk er at man kan ha med mye. Jeg har vært på et par "gramjegerturer", dette er i andre enden av skalaen, med mye god mat, sjokolade, kjeks, solide rasjoner, bacon til frokost hver dag osv. Isbor har vi også med, men det kommer aldri i bruk. Det er mye tømmerdrift på svensk side av Finnskogen, og vi passerer et par tømmerbiler i arbeid. Fristende å gå på skogsbilveien som er oppkjørt frem til hogstfeltene, men med en del grus i veien, sliter det på skiene. Herresokojan, noen har glemt å installere "ring hytta varm". Det blir den etter hvert, selv om vi i starten sliter med å få trekk i ovnen. Når 300 kg støpejernsovn først blir varm, da varer det ei stund. Skillet mellom brennkammeret og askeskuffen er borte, så det blir dobbelt brennkammer. Fersk mat og kaldt øl fra Ica på Bograngen, dette blir ren luksus. Med null måne og ingen andre lyskilder i mils omkrets, blir det en stjernehimmel av de sjeldne over Herreso. Tidlig morgen siste dag, solstrålene sniker seg inn mellom furuleggene. Været har stabilisert seg på iskalde netter og solfylte dager. Bretonen Hero nyter det frie livet på skauen, og vi begynner så smått å tenke på at det skal bli godt å komme ut av de dype skoger også. Siste dagen blir en ren sjarmøretappe i godvær på scooterspor som til slutt ender ved innsjøen Tysken. Der haiker jeg tilbake til bilen (det er en annen historie, som vi ikke skal ta nå...) Prøver meg på en liten omskrivning av et gammelt værtegn. "Når mer enn halve jakttårnet er skjult av snø, da blir det sein vår" Finnskogen vinterstid kan anbefales.Et perfekt scooterspor. På den måten at det går dit vi skal, det sparer oss for masse krefter, og - best av alt - det er helt fritt for scootere. Faktisk møter vi kun 3-4 scootere under hele turen, og med en av scooter-gamlekara fra Skråckarbärget blir det en veldig trivelig prat. Noen fakta: Tur fra 11-16 mars 2018. Overnatting i Juvberget (DNT), Nolbyholen (åpen koie), Höcklingbäcken gapahuk (kjølig), privat stuga på Medskogen, Herreso (åpen koie). Anne og Egil i sin beste alder, puss en sprek breton som fikk slippe kløv pga store snømengder. Proviantering underveis i Bograngen (velutstyrt Ica). Kan også anbefale DNT Finnskogens karthefte med rutebeskrivelser, mye nyttig info. Utstyr: Fischer fjellski med lang- og kortfell, en ombygd barnepulk og en pariserpulk med stivt drag, lett sekk i tillegg. Matlaging på bål/ovn, droppet primus, to solide termoser derav en mattermos, stor bålkjele pluss kaffekjele. Aller viktigst var det å ha med en kraftig spade med langt skaft. Mye åpent terreng, mange skogsbilveier, lett å orientere. Mye finnekultur og historie fra finneinnvandring, krigen, flyktningeruter mm for den som er interessert. Ingen trengsel eller kamp om overnattingsplassene, her er det knapt andre folk på tur vinterstid. Sporsnø hele veien; veldig mye elgspor, hare og rev, ingen som vi med overbevisning kan hevde tilhører ulv eller andre av våre store rovdyr, og relativt lite kontakt med skogsfugl, men tipper de ligger i dokk. Heller ingen orrelyder å høre om morgenen, vi skulle gjerne hatt ei natt ute med fugleleik, men det får bli neste gang. Det samme gjelder isfisket. ----------- Bildene nedenfor her er mer i tilfeldig rekkefølge, men gir noen flere inntrykk fra "Livet på Finnskogane". Forøvrig kan man si mye om Calle Jularbos låter, men når Drømmen om Elin først har festet seg mellom ørene, så må det to elger til før valsetaktene forsvinner. Mye snø. Antagelig hadde det vært lettere å ta alt på ryggen fremfor pulk, men artig å prøve noe vi ikke har så mye erfaring med, og dessuten er det artig å holde seg til den planen man har. Fischer fjellski med kortfell. Angret ikke på at jeg kjøpte nye både kortfeller (Fischer bred type) og langfeller til turen. Blåswixen ble aldri brukt. Konstruksjonsfeil, røyken skal opp mot himmelen, ikke inn i husværet. Bikkja stakk av, mens andre søkte ned mot gulvplankene for å overleve. Vårsola varmer, Finnskogenlivet gir mersmak. Liker du ikke dette, så har du neppe noe på Finnskogen å gjøre. Her er ingen spektakulære topper eller frådende fossestryk, men slake, skogkledde åser, blåner så langt du kan se og en ro som du kun finner på skauen. Velbrukt bolig ledig for ny sesong. Innflyttingsklar, noe rengjøring må påregnes. Utrolig bra hund; klager aldri, er alltid i nærheten, tar den maten og den liggeplassen han får, blir aldri sårbeint. Tar i mot all kos og gode ord med stor takk. Ikke fri for rampestreker, men ber alltid om unnskyldning. Konklusjon: får være med neste gang også. Juvberget, gammel storgård der du kan overnatte med DNT-nøkkel. Inne på Juvberget. Vi fyrte kun i det miste rommet, og lot det store være lager- og pakkeplass.

Spiller ingen rolle hvor stort eller lite teltet er. Nesa SKAL borti duken uansett. Det er min erfaring i hvert fall. Selv med mine 163 cm så holder ikke et tremannstelt alene engang, og man våkner med hår til alle kanter og er heldig om man har mer enn en kroppsdel på underlaget. Hilsen kålorm 🐛

Mottok i dag mitt Hilleberg Allak og sitter igjen med et spørsmål. Finnes det et telt som er enklere å sette opp? Det var en ren glede å sette det opp på et par minutter i stua 😀 Tror jeg skøyt gullfuglen med valg av telt for min del. Konge telt for meg og hunden og de gangene vi er 2 får hunden sove ute. Nå er det bare å teste det på tur 😀

Jeg har flyttet denne til diskusjonstråden, det går ut e-post til veldig mange for alle poster i røverkjøpstråden så prøver holde den til faktiske røverkjøp

Jeg villle gått for den lille snøskredboka, mest brukt ved kurs og er oppdatert med flere revideringer. Når du har lest så laster du ned denne : http://www.varsom.no/media/1335/nve-skredkort-2014-side-1-4-v8.pdf eller bestiller den i plastikk utgave. Da har du en fin oppsummering for planlegging før og under tur

Kjøpt brukt: Hagløfs Vassi II jakke (goretex pro) 500kr på finn.no Solgt: Varg jaktstøvler

Ja, jeg klarer å klemme i meg en pose Real eller 3 på tur men hjemme så synes jeg at det smaker som gammal gymtøypose.

Litt mere om turen: litt data og utstyret som ble brukt. Veldig fin erfaring å teste utstyret på en slik trygg rute. Anbefales for de som vil ta en "brake-In test" av sitt utstyr. Total lengde ifølge GPSen ble 133 kilometer og 3193 høydemeter opp /3207 høydemeter ned. Helsport Patagonia 3 med doble stenger, et meget bra telt til vinterbruk, blir av mange omtalt som et bomberom. Lett å sette opp alene, står veldig bra i vind, men har ikke fortelt og er relativ lite, men flott for en til 2 som legger vekt på å gå på ski, og ikke skal bruke det som basecamptelt. Har gode ventiler også. Hadde med 8 stk 50 cm plugger, 4 snøanker og 10 stk 31 cm snøplugger med senterfeste. Brukte bare 6 plugger og ei ski som regel, siden jeg hadde med doble stenger. Altfor kraftig til denne turen, men ønsker å teste det utstyret jeg har som blir brukt på vidda. Kunne brukt hva som helst av telt på denne turen. Et telt jeg har blitt veldig glad i. På en slik tur er det tre ting som er viktig, det er soveposen, liggeunderlagsystemet og brenneren. Jeg har en Western mountaineering Puma GWS long og et Mammut Bamse skumunderlag som brukes sammen med et Expeed Downmat 9 lw. Det fungerte fint selv i minus 30. Soveposen har -32 og underlaget -38 grader, så det er fortsatt litt å gå på. Tror selv at minus 40 går, med varmeflasker og alle triksa i boka, og forsatt sove greit gjennom natta. Brenner jeg bruker til snøsmelting er en MSR XGK EX som er brenneren som gir minst CO ifølge tester, ikke et feilslag på hele turen. Trangia kjele 4,5 l, Pathfinder Bush pot, og Primus litech kaffekjele 0.6 l. Smelter snøen i den store kjelen, og koker den opp i den lille som har håndtak, og helletut, blir minst vanndamp da. Har også med en egen kaffekjele da jeg ikke ønsker kaffe smak på alt. Skia jeg har er Åsnes Amundsen med kortfellsystem. Dette er de bredeste skia som går ned i normale trikkeskinner, selv om jeg i et område opplevelse at de passet dårlig. Trikkeskinner er normalt 60 mm, men det er også steder hvor de bruker 50 mm som passer bedre til joggepinner. Har to sett med feller til skia, mohair som ble brukt på turen og syntet som kun ble testet på klabbeføret. Liker ski med stålkanter, slik at det bremser bedre i nedoverbakker. Swix fjellski staver med store kringler/trinser, for bruk i løssnø og scooterløyper. Fjellpulken Xtreme 150 med helstivt drag og expedisjonssele. Veldig dyrt, og veldig bra. Liker best stivt drag i oppkjørte løyper, og taudrag utenfor. Særlig når du må av og på med skia, er taudrag flott. Kobler ikke av sele på draget, men tar av hele selen, karabinsystemet til Fjellpulken er litt knotete, spesielt med votter, tapet alle justeringer, bortsett fra hoftebelte. Helsport Patagonia kommer med en pulkpose som faktisk er stor nok, og veldig lett å bruke. Artic bedding som er impringert. Matvalg - Fjordland til 7 middager og Lyo food/Real til de andre. Real frokostblandinger, og feltrasjoner med snacks etc. Hadde også med en god del smågodt til pauser, og peanøtter. Hadde ikke så veldig lyst på kvikk lunsj og sjokolade på turen, så det meste ble med hjem igjen. Det blir mindre tørrmat på neste langtur, og heller mere tørket kjøtt/snacks. Det er vel den viktigste lærdommen jeg har fått på turen, er at når jeg blir sliten, mister jeg litt matlyst. Så forskjellig mat er viktig, og gjerne med litt smak. Når kulda blir langt nok ned, virker det som smaken blir borte på mange ting. Men tror jeg har brukt mye energi, har vært sulten i hele dag, på tross av bra inntak av mat - etterbrenning? Garmin 64S GPS med oppladbare batteri, men i kulda funka lithum batteri mye bedre. Neste lengre tur, blir uten de ladbare Garmin batteriene. Hadde håpet at Garmin kom med en 64 serie GPS med 18650 batteri. Strøm Anker powercore+ 26800 mAh med QC3.0 hurtiglading, lader seg opp på 6,5 timer. Hadde igjen 10% på denne etter 10 dager. Ladet den i en time på Lygnaseter mens jeg hadde pause der. Hadde også igjen 60% på Sonim xp7 telefonen, det er nok til 3 dagers normalt bruk, selv med dårlig dekning, og 50% på Iphone X. Har ikke spart på strømmen på turen. Gammelt skilt på jernbanen med telefon - Ser veldig rart ut i dag! Ting som ikke ble brukt på turen, men som var med som sikkerhet: Ekstra tøy Repsaker Ekstra brenner Førstehjelpsaker Satelittelefon med SOS (Inreach SAR) Iridiumsystemet Batteribank på 3350 mAh Det eneste som må repareres etter turen er bittelitt sying av en glidelås på Artic beddingen til utstyrslommene. En ledning til tempmåleren som blir veldig hard i kulda, og som knakk ved innfestingen. Burde hatt en bedre løsning på den -trådløs ? Har også en remspenne som bør byttes/ og ei rem som må snus. Ting som jeg skulle ha løst er: Solkrem som du kan ta på selv om det er minus 25 grader. Måtte varme den jeg hadde med. Tips på dette mottas gjerne! Lurer på om tiden er inne for å få tak i en dampsperrepose til å ha inni soveposen, når turene blir så lange. Usikker på hvordan dette føles i praksis, har aldri testet dette. Hadde alle løyper vært på gamle jernbanelinjer hadde det vært enkelt å gå langt. Hva ville jeg gjort på en annen måte om jeg tok turen på ny: Ingen ting slik som turen var tenkt, bortsett fra matvalget og Garmin oppladbare batteri. Skulle turen vært gjort enda enklere, hadde det blitt med et depo på Lygnaseter og et på Grua/Harestua slik at mat og fuel kunne senket vekta på pulken. Et lett telt Kunne også vært lagt inn en overnatting på Lygnaseter for dusjing og tørking av sovepose etc. Men da hadde langtursfølesen blitt mere borte tror jeg. Her var villmark med scooterspor akkurat passe, for pulktur😀 Edit: La inn litt bilder som jeg ikke har brukt.

Hei, og velkommen til Fjellforum Jeg er veldig godt fornøyd med Mountain Hardwear posene mine, nå har ikke jeg prøvd Laminina utgavene, men har Lamina 0 og Hyperlamina flame. Opplever begge som romslige og har ikke noe problem med mumiefasongen. men posen bør vel helst ikke være så romslig at man kan ligge i fosterstilling inne i posen, det blir vel mye å varme opp. Det er derimot ikke noe problem å ligge i fosterstilling _med_ soveposen.

Sportsnett har en del tilbud på sekker nå. Her er ett tilbud som jeg anser som et meget godt kjøp. Størrelsen antyder at man bør ha litt over snittet lang rygg. https://www.sportsnett.no/kategorier/tilbud/utvalgte-sekker-30-50/produkter/xenith-75-3103/graphite-grey-lg-14538

oppe til venstre var det ja. begynner å bli noen år siden jeg var aktiv med baneskyting 😊

Jeg siklet på denne nesten ett år før jeg fant en på finn. Det er pulken jeg brukte på turen fra Gjøvik og hjem, ikke et pulkvelt på hele turen. Beste pulken jeg har hatt.

Hvis jeg har skutt en del skudd i løpet av en banesesong og bare trukket en oljefille gjennom løpet mellom en del økter , og så tar en skikkelig djevleutdrivelse med bronsebørste og mantelfjerner , da endrer treffpunktet seg alltid. Mest på 223 rifla , men også på 7mm rifla. Noen cm. Ikke nok til å bomme på ringen på prøveskiva på banen , men det er rart med det. Noen ganger er det flere faktorer som spiller inn , og så kommer treffpunktendringen på 6- 7 cm på toppen. Og det blir bom.

Det er ganske normalt med avvik i treffpunkt fra nypusset løp til neste skudd, men det er vel skjelden at dette utgjør så mye at du bommer på en rein på 70 meters hold. Her er det nok andre ting som har spilt inn. På så kort hold må det ha vært ekstremt bratt om vinkelen skulle ha ført til så stort avvik. Uansett kan det være lurt å teste på skytebanen hvor stort avviket eventuelt er ved nypussa løp, kontra tørrpusset, kontra etter første skudd..

Jeg ville vel også være mer tilbøyelig til å tro på et gresstrå eller noe sånt i kulebanen. Evt at det har kommet noe rusk i løpet før dette skuddet? Det er ikke rare greiene som skal til.

Da har jeg kjøpt SOL, VÆR & VIND fra norvis etter tips fra Solkrem som tåler kulde -hva fungerer best? tråden som både @Lompa og @martin.m bruker. Thermopro TP60 Trådløs tempmåler etter tips fra @Phoney i tråden Trådløs temperaturmåler som bør vise minus 40

Fjellheimen (2017) øverst og nye lofoten (2018) nederst. Det virker som at ventilene er vesentlig bedre på de nye modellene. Er der noen som kan bekrefte?

Krag i regn ga stort avvik - slik jeghusker det fra 10 til ener i øverste venstre hjørne.

Tipper det var heller en uvant skytestilling og kolbens press mot skulderen i forhold til det normale.

Takk. Den «livsviktig» får snu i posten. Ingen vits å bruke penger på den da.

Takk. Sitter med «den lille « her nå og den er bra den. Fin å ha med seg rundt også. Har lastet ned bilde og link på telefon. Og RegObs appen.

Kunne vært artig å ha sett en video av teknikk, og om man må operere menisken om noen år eller om det kun er mindre justeringer i motbakke ?

Du skyter vel ikke med oljet løp? Nå er det lenge siden jeg har skutt med rifle, men både i militæret og da jeg hadde egen rifle så ble alltid løpet rengjort ved å trekke en ren pusselapp gjennom, en eller to ganger, like før skyting eller jakt. Jeg vet ikke om olje i løpet vil påvirke kulebanen, men jeg er tilbøyelig til å arkivere skuddet du beskriver under "brukerfeil", altså mener jeg at det er større muligheter for at årsaken ligger hos skytteren enn hos rifle eller ammunisjon. Jeg har bommet på sittende rype med hagle, og da lå årsaken i at kolben på våpenet var for lang for meg. Men dette gjorde seg gjeldende hver gang jeg skjøt, ikke bare en gang. Kolben ble senere justert med godt resultat for meg, ikke for rypene.

Tenker litt på den forrige Soulo vs Unna-posten her på forumet. Han endte opp med et Allak på 3,3 kg, det samme teltet jeg bruker når jeg går alene. Jeg synes det er helt OK å bære en langhelg, og tenker de 2,3 kg for et Nallo er OK med tanke på hvor god plass du får. Du kan også gå opp til GT-varianten og fortsatt være godt under 3 kg.

Dette kan helt sikkert den lokale systua ordne for deg. Anbefaler å merke av med kritt hvor du vil ha glidelåsen før innlevering for å unngå misforståelser.

Har brukt Hilleberg Nallo 3 endel og synes det er et noe dyrt men kurant telt. Pakkstørrelsen er nokså mye større enn feks Ringstind 2, men har selvsagt endel større plass også. Sliter litt med å få strammet duken ordentlig så synes (subjektivt) det bråker endel i vind. Hva med Hilleberg Unna feks? Soulo synes jeg også ser litt klaustrofobisk ut, men Unna virker romsligere? Skal du bruke det i skogsterreng på vinteren så er det kanskje ikke så viktig at det er et utpreget vintertelt?

Både akto og soulo synes jeg blir litt for små. Redd for liten romfølelse og bivy følelsen. Jeg liker tanken av selvstående, men føler at baksidene med plass og vekt blir for store. Ser heller ikke helt poenget med soulo når det er like tungt som nallo 2. Du minster mye plass også sparer man ikke vekt? En annen grunn til at jeg ønsker telt på størrelse med nallo 2 er muligheten til å romme to hvis det blir aktuelt en gang.

Har røket bardunfeste pga vind på ett superlite telt jeg brukte sommerstid på Hardangervidda. Kan godt være at det var noe feil i sømmen på det, så det ble sendt i retur. Men jeg hadde ikke tatt den sjansen vinterstid. Teltet er den viktigste sikkerheten du har med deg. Kjøp heller ett relativt rimelig telt som er tungt som fy fra helsport, gjerne med stormmatter, selv om dette ikke er ett must. Slitestyrken i de tyngre og billigere teltene er kjempebra, og vekt betyr ikke stort på en skuter.

Se, så fin! Ikke selvkjøpt, men noen i nær relasjon har handlet og forært. Perfekt størrelse for lita damehand og med sperre slik at man ikke skal gli og skjære småfingrene. Full tang og perfekt fasong på bladet til bukspretting av småørret og pølsepakker. Barberknivkvass (har en blank flekk på underarmen som bevis). Godt at det straks er påske og tid for pølsepinner og anna småspikking: Påleggspakken på kveldsmatbordet blir aldri heilt seg selv igjen og det var nummeret før jeg skar inn bumerke i bordplata. I følge giveren er tilsvarende kniv ikke å få kjøpt for penger!

Nå vet jeg ikke noe om skiferdighetene dine, men du svir mye energi unødvendig ved å bruke truger på turen. Jeg har ikke gått mye på ski i området, men har vært turleder på fellestur der inne, med deltagere som ikke var verdensmestere utfor. det gikk helt greit. Du kommer helt sikkert bort i bustelier der du ikke kan sette rett ut, men det er så mye snø i vinter at mye busk og kratt er borte. Det gjør utforkjøringene lettere. Personlig blir jeg direkte sur når jeg prøver å sette meg i hocke når jeg går på truger. Det går ikke fortere, åkke som! God tur! EirikW

Jeg bruker Norvis sine produkter Sol, vær og vind samt Blokk. https://norvis.no/produkt/vaer-vind/ Små forpakninger og drøye i bruk. Kan fint anbefale disse.

Du kan også observere at ulike varianter av Real har ulik "trekketid". Denne tilberedningstida står helt øverst på posen, dvs på den stripa du har revet av og stappet i søpla før du begynner å tenke på hvor lenge maten skal stå og godkjøre seg... #designfeil

Solkrem på tur er noe dr****t. Helt enig med deg. Men helt uunngåelig på vintertur når man bikker utover våren. Jeg kjøper små flasker med sunblock på apoteket og har dem på brystlomma i jakka. Ikke opplevd at de fryser. I tillegg bruker jeg stift på leppene som jeg syntes fungerer veldig bra. Ingen grunn til å dra med seg store flasker med solkrem ihvertfall

Hm.. Høres jo ikke bra ut. Jeg går for ting som er laget mtp barn når det gjelder sånne ting. Høyest mulig solbeskyttelse og tåler gjerne litt ekstra vann osv. Viktig å få på nok og få smurt det godt utover. Og gjenta utover dagen.. Brukte denne her i helga og eneste grunn til at jeg vel ble litt rød er at den faktisk må has på huden - den beskytter ikke bare når den ligger i lomma.. Kom på når jeg var oppå toppen og hadde pause: https://www.apotek1.no/produkter/la-roche-posay-anthelios-solstift-spf-50-9g-868174p

Ja, og kamera kan jo evt lades opp fra en batteribank som igjen kan lades opp av solcellepanelet på dagtid Jeg har ladet både kamera, tlf og hodelykt med Anker panelet på tur. Lader opp hodelykt og batteribank på dagtid og lar batteribanken lade kamera på natta

Den enkleste måten å lage lettvektstelt på er å lage dem mindre.. Skal man ha noe som er stort nok, så må man ikke se på vekt først. Da blir man bare skuffet.. Hilsen mann 199

194cm på strømpelesten her. Har følgende telt: Hilleberg nallo 3gt Helsport fjellheimen 3 Camp superlight Helsport fjellheimen x-trem 3 camp Msr hubba hubba nx Bruker Therm-a-rest NeoAir All Season i str large. Har ingen problemer med liggelengde, og tar jeg borti duken så ser jeg ikke på det som noe problem. I mine øyne er dette ett ikke-problem, og overdramatisert alt for ofte.

Det er ikke helt ukjent fenomen nei. Jeg er 190 og trenger telt med god liggelengde og det bør ikke være for mye skrå. Jeg ligger bra i Reinsfjell og Svalbard 3 ihvertfall. Har solgt unna noen telt som ikke har vært lange nok. Som @Jan@ sier er Sarek Dome for kort etter min mening. Merkelig måte å lage "billigmodell" på. Når det er sagt er ikke det store "soveposemotinnerteltproblemet" noe stort problem sånn jeg ser det. Mer irriterende å ligge med panna i innerteltet.

Voknet tidlig - letter kokt, da var det bare -1,8 grader ute og -5 grader inni teltet. Væromslag - vekk fra den trygge kulda. Ser ut til å bli en fin dag. Snøen begynte å reise ned fra trærne og det var både vind og varmere vær, ikke noe særlig å få dette på seg. Ser over til andre siden jeg kom fra i går. Løvlia var stengt, de har en selvbetjening avdeling, ikke mye der.... En brun fin foss inni all snøen. Så ble det sol☀️ Så ble det kram snø... Det klabbet fælt😱 Tok veien opp ca 1,5 km mot Retthellsetera , mye letter enn løypa når det ble nullføre. Så ble det sol og fint igjen Kleivstua ble nådd Alltid fint å se utover Hole og Ringerike. Så da er turen gjennomført innenfor tiden som ble satt av. Det gjenstår rydding og litt status på utstyr, som jeg skriver senere. Har også en del bilder som jeg ikke fikk brukt pga dårlig dekning, får se om jeg lager en rapport med disse. Takk til alle som har fulgt tråden mens reisa har pågått, håper det har vært til glede for dere, slik som det har vært for meg under turens gang😀.

Å spørre om valg av brenner. Det er veeeeeldig nære at svaret er 42! Det er trolig ett av de 4 vanskeligste valgene du gjør i løpet av livet

Jeg skjønner ikke helt ønsket om ventilasjon. Man tar ikke på seg dunjakke om det er for varmt. Da tar man den av? Å svette eller bli våt i kulde er uaktuelt.. Om det regner eller er vått/fuktig tar man heller ikke på seg dunjakke. Det er rett og slett ikke nødvendig. Jeg syns Bergans har noen kjempeflotte dunjakker - og jeg har en selv fra 2005, som virkelig har fått kjørt seg hardt, men kan ikke se på den at den er brukt foran bålpanner og ymse langturer i inn og utland. Denne er for bruk utenfor skalljakke.

Hei, Jeg tror du aktiverer den godt nok. Det ingen øvre grense på hvor mye du kan trene en vorsteh eller setter, og her er regelen at mye vil ha mer. Men de venner seg til det aktivitetsmønsteret de får, og har det helt fint med det så lenge de får utfoldet seg litt hver dag. Ingen grunn til dårlig samvittighet slik dere har det m.a.o. Hvis du møter masing og rastløs atferd fra hunden med mer aktivisering, finner du nok snart ut at du bare dytter på problemet. Det blir gjerne bare mer og mer masing. Det geniale med jakthunder er imidlertid at de er enkle slik at de aktiverer seg selv hvis ide får lov: slipp de løs i skog og fjell utenfor båndtvangtiden- så bruker de snart alle sansene de er utstyrt med, både mentalt og fysisk. (Har du håp om dugelig jakthund må jo denne aktiviteten systematiseres, og vorsteh bør forøvrig preges tidlig på det den skal jakte på). Jeg har hatt bla vorsteh selv, og lynne kan være en utfordring på noen linjer; de kan være rastløse,- og vorstehsangen er en kjent sak. For all del ignorer den- og tren passivisering aktivt. De er på den annen side den aller beste turkamerat: uslitelig, frisk og med sterke poter. Husk å strømme vorsteh mot sau og rein, så sparer du deg svært mange bekymringer. Jeg ville i tillegg vurdert strømming mot rådyr, men ofte holder det med rein. Ikke på noe tidspunkt tenk at det finnes andre og mer humane metoder på akkurat dette. Resten av dressuren må jo være positiv, og vorsteh er gjerne så oppmerksomme at de er lette å trene opp.