Vinnerliste

En rimelig god stund siden sist jeg skrev noe her. Men har omsider klart å starte med treningsturer i marka igjen. Og nå som jeg har flyttet det siste året er den nye treningsplassen Fossum. Tre turer forrige uke, en av de på Skeikampen. Og i dag prøvde jeg de nye felleskia. Det var en tur med blandede følelser, men jaggu det blir enkelt å komme seg på skitur!

Det er gått mange år fra jeg hadde mitt fluebindeutstyr i en skoeske. Men etter hvert økte det på, og jeg stod i fare for å miste oversikten. Det var da jeg bestemte meg for å lage MITT SYSTEM. PIDESTALL Min pidestall er laget av 2 stk furubord ca 1,5 x13 - 38 cm. For å få plass til bly freste jeg ut et rektangel 1 x 12 x 37 på den underste.. I denne helte jeg flytende bly (holdt vann i beredskap) og limte begge stykker sammen. Det går an å lage en ramme i stedet for å frese, og det går utmerket å kjøpe en blyplate hos en blikkenslager. Vekten av pidestallen er 2, 7 kg. Siden jeg er plaget med arbeidslyst boret jeg ut huller av forskjellige diametere og kledde hullene med mahogny. Fra venstre er det plass til bindetikken. Mot høyre er det plass til f eks voks, og et par ruller med "ett eller annet". Videre er det ett hull med stålull. Her renser jeg dubbingnålen, og i hullet ved side av er det litt foam fra et liggeunderlag til dubbingnålen, en bit einerkvist fra Hardangervidda med en synål i enden. Det er også fire hull for fluebindelakk. Kom over en billig serie med neglelakk som ble erstattet av sort, rød og klar lakk, samt en flaske meed aceeton. Helt til høyre noen små hull til hackleklemme, saks ol. Jeg har også kanibalsert en lampe med flexiarm og limt fast et fostørrelsesglass For å hindre at minst mulig søppel skal havne på gulvet har jeg, ved hjelp av en sirkelag laget et spor til en søppelsamler. Den er laget på en ramme av ståltråd. Men siden det ballet på seg av utstyr var det nødvendig å finne en passende kasse for oppbevaring og en tom ammokasse gjorde susen Skjønt en kasse var for liten så det ble en kasse til utstyr og en til selve bindematerialet Her er kasse nr 1 I denne kassa ligger bla eskene med kroker. etter hvert ble jeg lei av å plukke opp fra gulvet 1000 kroker, så jeg limte fast en magnet i bunnen på hvert rom Det meste av dubbingmaterialet, har jeg lagret i dosetter som du får kjøpt på apoteket. I plastikkglasset har jeg boret 6 mm hull. (bor sakte og forsiktig, først med 2 mm bor, så med 6 mm) I enden av en einerkvist har jeg festet en skrue. Dermed er det lett å dra opp hacklematerialet Så er det gullgruven. Gru og redsel her ligger en formue. Siden de forskjellige produsentene opererer med forskjellige nummerbetegnelser og navn, måtte jeg lage mitt eget system, og lagret i en plastpose. Nummereringen forgår fortløpende og når jeg kjøper noe som egentlig burde få nr 14, som imidlertid er opptatt, nummerer jeg den som 13a. I lokket har jeg limt inn 2 ark. Ett i nummerrekkefølge og ett alfabetisk. 1. HALE, HACKLE, VINGER 1–1 Kingfisher blue 1–3 Rapphøne, skulderfjær, stripede 1-3 Rapphøne, brun 1-8 Hanehackle, Hoffman, sort 1-9 Hanehackle Hoffman, brun 1-11 Hanehackle, brun 1-12 Hanehackle, creme 1-13 Hanehackle, Hoffman, grizzle 1-14 Hanehackle, Hoffman, oliven 1-15 Hanesadle, brun 1-16 Hanehackle, orange 1-17 Hanesadle, sort 1-20 Høne, brun 2. HAL E, ANTENNE 2-1 Microfibbets 2-5 Gullfasan, hale 2-6 Crystalhair, pearl 2-7 Crystalhair, grønn 2-8 Crystalhair, orange 2-9 Crystalhair, regnbue 2-10 Lureflash, regnbue 2-11 Lureflash, grønn 2-12 Monofilament 2-13 Strikk, hvit, sort 3-8 3-9 , oliven 4. HALE, KROPP 4-3 Ullgarn, gul 4-4 Ullgarn, rustrød 4-5 Ullgarn, grønn. Staffan 4-7 4-11 Marabou, sort 34-12 Marabou, brun 4-13 Marabou, rød 4-15 Marabou, hvit 4-16 Marabou, oliven HALE, KROPP, VINGE 5-1a Polygarn, float, sort 5-2 Polygarn, brun 5-4 Polygarn, rød 5-5 Polygarn, hvit 5-5a Polygarn, float, blue 5-6 Polygarn, oliven 5-6a Polygarn, float, grå 5-6b Poloygarn, float, insektgrønn 5-7 Polygarn, grønn, fluor 5-8 Polygarn, hvit , fluor 5-9 Polygarn, orange, fluor 5-10 Polygarn, gul, fluor 5-11 Antron, orange 5-12 Antron, gul 5-13 Antron, lys grå 5-14 Antron, hvit 5-14a Antron, hvit, garn 5-15 Antron, oliven 5-16 Antron, insektsgrønn 5-17 Eggyarn, gul, fluor’ 5-18 Eggyarn, hvit, fluor 5-19 Rådyr, naturell 5-20 Rådyr, naturell, lang 5-21 Hjort, sort 5-22 Hjort, orange 5-23 Hjort, honning 5-24 Hjort, naturell 6. KROPP 6-1 Strutseherl, sort 6-2 Strutseherl, rød 6-3 Strutseherl, hvit 6-4 Strutseherl, oliven 6-5 Strutseherl, insektsgrønn 6-7 Påfuglherl 6-8 Cenille, sort 6-9 henille, gul 6-9a Chenille, gul, fluor 6-12 Chenille, rød, fluor 6-22 Ice chenille, sort 6-22 Icechernille, sort med grønt 6-23 Icechenille, mørk brun 6-24 Icechenille, rød 6-24a Icechenille, pink 6-24b Icechenille, crystal ant, pearl 6-25 Icechenille,oliven 6-25a Icechenille, dark olive 6-26 Icechenille, lime, fluor 6-26a Icechenille, bright green 6-26b Icechenille, insektsgrønn 6-27 Icechenille, hot orange 6-28 Icecenille, medium, pearl 6 Swandundaze, grønn 6 Swandundaze, brun 6 Swandundaze, transparent 6 Tyvec, hvit 6-29 Mylar, stor 6-36 Foam, hvit 6-36a Foam, gul, ørepropper 6 Foam, hvit 6-40 Blyplate 6-41 Zonker, sort 6-41 Zonker, orange 6-43a2 Zonker, badger 6-43b Zonker, oliven 6-45 Hare 6-46 Raffia, diverse farger 6-47 Kroppsskjold, pearl 6-47a Reflextape 6-48 Kroppsskjold, div farger 7. VINGER 7-1 Kalkun, sort 7-3a Kalkun,spraglet 7-4 Kalkun, blue dun 7-5 Kalkun, hvit 7-5a Kalkun, grå 7-6 Fasan, hane 7-10 Krikkand, tealfjær, olive 7-12 Krikkand, tealf jær , lyse 7-13 Krikkand, tealfjær, mørke 7-14 Gås, gul 7-15 Gås, green 7-16 Gås, geen highlander 7-17 Gås, rød 7-20 Påfugl, sverdfjær 7-25a Bucktail, orange Helt til slutt. trenger du blyplate, spør tannlegen. denne tynne platen finnes i røntgenbikken. Tigg også etter kassert utstyr som denne nåla

Da har jeg sovet bra i natt. Kaffe kokt og frokost inntatt. Real fruktmusli feltrasjon. Enda dårligere dekning i dag, vet ikke om det er Igloen som gjør det. 5 forsøk på bildet på 150 kB.....

Etter noen timer i løypa i går, med de splitter nye fjellskiene mine... tok eventyrlysten tak i meg på kveldingen. Kart, gps og sondering av snøforhold gjorde at jeg planla en litt lengre fjelltur i til tider krevende terreng. Værmeldingene skulle være bra store deler av dagen, men det ble sendt ut obs varsel for kvelden i dag. Siden jeg planla å gå store deler i lavlandet og daler lot jeg ikke værmeldingene stoppe meg. Lekte meg litt med papirkart og navigasjons muligheten på Fenix 5x klokken la med frokosten. Satt inn et par veipunkt jeg kunne ha som referanse om mobildekning skulle være utilgjengelig. Greit å tørr trene litt sånn du kan det godt den dagen du virkelig har behov for det. Startet turen fra hovedveien og de første 100 meterene var rimelig vanskelig tilkomst og gjorde at jeg holdt på å avbryte hele turen. Men sta som jeg er og etter et par klumsete fall, åpnet terregnet seg litt å gjorde turen langt mer hyggelig. Det var ikke mye glid å snakke om, men man gikk veldig fint oppå snøen som bar preg av skare og bløt under. Jeg gikk opp Langedalen til Svartholet før jeg fortsatte turen videre til Eiterdalen. Jeg husker å ha gått her en gang når jeg var guttunge, men det var på sommer å jeg hadde ikke anelse på hvor stien gikk. Det var godt med is på vannet her, men ikke noe jeg sjanset på å bevege meg utpå. Har stor respekt for islagte vann. Solen gløttet gjennom skydekket noen timer å gå god påskestemning. Virkelig flott i fjellet i dag. Her måtte jeg ha en liten stopp å sjekke kartet grundig. Jeg fikk ikke topografien til å stemme med kartet. Det var rett og slett ingen "dal" ut herfra. Å hvertfall ikke den veien ruten ville ha meg. Så jeg måtte gå en liten omvei og gjennom veldig bratt terreng med mye skog. Her var det bare å knekke innpå litt "bensin" før man kom seg opp til neste elv som skulle føre meg inn mot Eiterdalen. Jeg måtte sjekke kart flere ganger på plasser jeg var "sikker" på hvor jeg var og klarte omsider å finne en smal passasje som tok meg over en rygg, slik at jeg kunne renne ned til Gårdshuset i Eiterdalen. Jeg hadde planer om å nyte en bedre middag og en kaffekopp eller to. Men været snudde fort. Det skyet til, ble flatt lys og vinden tok seg opp.... Faen! Skulle været slå til før tiden? Jeg må være ærlig å si at jeg ble småbekymret en liten stund. Heldigvis er det ikke mange høydemetrene opp fra Eiterdalen før jeg begynner på "nedfarten" mot hytten igjen. Så middag utgikk, å valgte å gå så raskt ned som mulig. Ville helst slippe å bli plaget av sterk vind og dårlig sikt på vei ned. Jeg begynte å bli godt mør i bena og gledet meg stort til å renne ned igjen. Bare sjarmøretappen igjen Men helt så enkelt var det definitivt ikke. Jeg krumma nakken og satte utfor bakken. Det lugget godt under skiene og jeg stupte på trynet i første bakken Hoho! Jeg slo meg ikke, men det gikk brått opp for meg at turen ned kom til å bli veldig slitsom....!!! Det var sjanseløst å renne på fornuftig måte. Å siden dalen var relativt smal med en stor elv i midten ble det mye banning og lite gøy. Kom heldigvis over et hjortetråkk, så jeg kunne ta av skiene å gå relativt greit ned på føttene siste kilometeren Alt i alt en super dag i fjellet. Det fristet veldig til gjentagelse og det blir nok ikke lenge til jeg blir å finne nye fjell å tråkke i

Da er den ferdig utvendig, gjenstår å lage inngang og rydde rundt, slik at det ser mer ryddig ut. Skia er 2 meter. Bruker plugger som den ekstra mann som skulle være inni. Litt stolt 😀

Dagens fototips: Som nevnt ifm med noen andre bilder her i løpet av helgen så kan det lønne seg å sette eksponeringskompensasjon på kameraet sitt et sted mellom +1 og +2 til vinterbilder. Fordelen er at man får hvitere/triveligere/mer realistisk farge på snø. Ser gjerne litt slik ut: Her står den på +1 I praksis vil det si at forskjellen mellom disse to bildene der det mørke er kameraets forslag på auto og det lyseste er når jeg har tvunget gjennom +1 1/3: Den litt lengre forklaringen er: De fleste kameraer er satt til å gjette at gjennomsnittet i et bilde om man blander alle kontraster og farger osv er ca 30% grå. Derfor vil faktisk et bilde bli helt likt om du tar bilde av et hvitt ark eller et sort ark. Fordi kameraet tror det skal blir gjennomsnittlig 30% grå så kompenserer kameraet deretter og du vil få et grått bilde uavhengig av om arket er hvitt eller sort. Ved å flytte eksponeringen til en god porsjon lysere "lurer" du kameraet til å ta lysere bilder enn det ville foreslå selv. Noen kompaktkameraer med god automatikk vil gjenkjenne strand/sol/vinterbilder og gjøre noe av denne kompensasjonen selv. Kameraer hvor du ikke kan justere eksponering har gjerne en "sand/&sol/snø-modus" som man kan sette kameraet på for å oppnå noe av det samme.

Nei Oslo 5 er forbeholdt Adidas treningsdress. Oslo 4 er for hipsterne så her ruler Fjellreven 😂

I dag har jeg stort sett ruslet 100 meter opp og ned lia for å sage ved 👌😃

Da begynner jeg i det små. Fikk kjøpt de samme trugene som de selger på xxl for 500 på tilbud (ordinært 750) av en som kjøpte de som bomkjøp. De er ubrukt og jeg fikk de til 250 kroner. Samme som avbildet lengre oppe i tråden

En søndagstur rundt Gruda. Søndagsturen ble ikke spesielt lang, og egentlig var jeg bare glad til. Den var så pass kort at den nesten ikke fikk sitt eget innlegg på bloggen. Bestyrerinnen bestemte at vi skulle ta ut. Det var ikke helt bra forhold for en langtur. Is og snø, og fortsatt frost. Såvidt det var. Rett før vi skulle ta ut, vi hadde planlagt en tur langs sjøkanten, antakelig fra Reve og mot Orre, ringte Anne Lise og sa at hun og Sigbjørn ville ta en runde rundt Gruda. Om vi ville være med. Det er alltid kjekt med følge på søndagsturene, og Sigbjørn og Anne Lise er etterhvert blitt med en god del ganger. Det er bra å kunne dele turopplevelsene med andre. Vi skal også en tur til Puerto Rico om ikke så lenge. Meningen er å gå tur. Og da trengs det trening. Vi fikk det travelt. Anne Lise og Sigbjørn var alt på vei. Og selv om de har en kilometer og vel så det før vi kan treffes, så tar det ikke så lang tid å gå den avstanden. Vi var fortsatt i frokost-stemning da telefonen ringte... Da vi kom ned til Bore, kunne vi se de to andre et stykke innover veien mot Gruda. Det ble full fart - og god trening - et stykke. Vi ble enige om å ta opp mot Gruda varden, men vi gikk et hakk lengre ppover før vi tok over jordet og mot nord. Nedover gikk vi "normalveien" et stykke. Det går en stikk vei - traktorvei nedover mot Grudaveien. Vi forsøkte oss der, og måtte gjennom et gårdstun for å komme fram. Helt gret det - bestyrerinnen kjenner de fleste rundt om kring, så vi fikk med oss familiehistorein til de som bodde på garden. Fra Grudaveien var det meningen å ta mot Klepp og over til Kverndammen. Ved brua over Kvernbekken spurte Sigbjørn om vi ikke skulle ta langs bekken opp til dammen. Han hadde gått her før, og mente det ville gå greit. Og det gikk jo greit, bortsett fra.... Det var heldigvis frost. Vi måtte over noen myrsøkk som så temmelig bunnløse ut. Men som sasgt - frost. Vi kom over uten å synke nedi. Den lille turen langs bekken var neppe mer enn 6-700 meter, men det tok sin tid. Når vi i tillegg måtte over et par gjerder med piggtråd ble det i tillegg litt spenning. Vi endte ut ved dammen, og fortsatte mot Verdalen og hjem. En kjekk tur, som ble litt utenom den vanlige ruten. Det er kjekt å få se seg om i nærområdet. Og langs bekken var det bare utmark og null sti. En søndagstur - ikke så lang, men utenfor vanlig vei, og i kjekt selskap.Les hele artikkelen

Forrige helg hadde jeg en iskald tur i Fyresdal (indre Telemark). Gradestokken viste -20 på det kaldeste! Jeg fikk testet vintersoveposen Viking Warmpeace 1200 til sine ytterste grenser! Harejakt i eventyrlig vinterlandskap var en fin start på det kommende tur-året!

Trugeturer i urørt vinterlandskap kan være magisk. Fort gjort å bli bitt av den basillen ja

Og da kommer større og bedre (men dyrere) truger til sin rett Jeg feirer skifritt 30 års jubileum i år og bare gått på truger de årene. Startet med klassiske canadatruger via Forsvarets alu-truger, "bjørnepoter" og til slutt moderne Tubbs. For meg så er det få ting som er flottere enn å gli avgårde på truger på urørt snø sammen med bikkja og med kamera rundt halsen Heldigvis så ser det ikke ut som at altfor mange andre har oppdaget hvor flott det kan være

Vært litt ustadige forhold i de siste ukene, med for mye snø for hundene, så vi har vært tvunget til veigåing, siste sort! Men nå er snøen klappet sammen, og blitt til skareføre. På med gripsan, og flotte forhold. Sola nærmer seg igjen😊 Ikke høyt i dag, men vakkert er det.

Natta er lang i januar, så historien fra årets første vinternatt på fjellet er kort. Bildene får fortelle historien, så får den som ser dikte videre om hvordan det er å være ute en vinternatt.

Rydding av leir, etter 5 overnattinger på samme sted. Teltet var sjelden isete og veier ganske mye nå, selv om jeg har banket av mye is. Skal prøve å få veid det. Har brukt 5 liter bensin på turen. Is i bunn av soveposen. Her er filmen jeg tok av løypekjøreren, men jeg sto på ski etter, ned en bratt bakke, filmet med mobilen. En bra skitur hjem, ramlet ikke en gang i dag heller😀 Var hjemme kl 16, må er det bare vask, tørking og nye avtaler.

Det kom litt snø i dag, og jeg hadde ryddet litt rundt slik at når det kom snø, så skulle den fremstå meget bra. 6 dager uten Facebook, snap og Instagram 😀mye meldinger liggende, greit å ha litt mens en ligger på sofaen. Har for engangs skyld tatt litt bilder, og ikke bare med en dårlig mobil. Testet litt med tipset til @Espen Ørud bilder i JPEG og noe som heter RAW ( som jeg pt. ikke vet helt hva er, men som skal være bra😱) Men nå er der rydding/vask/tørk av utstyr. @kokken81 mente konemor fortjente en blomst nå.... Edit:ene bilde ble ikke med

Her er det åpent for mye føleri vettu. Det er mer komfort i telt. Det er MYE kulere i iglo og det gir ekstremt mye mer mountaincred Så lenge man ikke fyrer for å holde varmen er det til og med like greit utendørs så lenge det ikke er nedbør og/eller vind...

Jeg er veldig fornøyd med alt jeg har fra Norrøna (ikke så mye sånn egentlig) men som @Tessatroll har jeg egentlig boikotta de litt. De ble brått mer motefiksert og retta mot middelaldrende menn fra Oslo 3 (satt på spissen) og gått bort fra solid arbeidstøy for naturopplevelser. Men så sitter jeg her på kontoret og ser rett inn på utstillingen til deres Flag Store og må innrømme at det er jo pene klær da. Og servicen er utrolig god. Og klærne er praktiske. Men så lenge ingen ringer fra Hamar så får klærne henge i fred fra meg. Jeg klarer meg med min snart 20 år gamle skibukse fra de.

2017 var et sjelden snøfattig år. I slutten av januar hadde jeg en ledig uke, og etter litt frem og tilbake ble det bestemt at turen skulle gå til Finse. Der var det nok snø ifølge hotellet der. Ikke mye å velge i, når det kom til steder med snø. Pakket slik som NSB hadde krevd. Plass bestilt til pulken fra Hønefoss til Finse. Knotete å ikke kunne ha en ferdig pulk, men fikk da alt om bord. Ikke til å tro at dette bilde ble tatt 25 januar, på Geilo. Lite snø også lengere oppover i Hallingdal. Mye overvann, og begynner å bli litt bekymret for snøforholdene. Dette er mellom Haugastøl og Finse. Ankom Finse, isete og rundt null grader. Snakket med et par lokale og isen var ikke trygg, var en dame som hadde gått gjennom for ca 14 dager siden. Traff en som måte reise ned da hunden hans sleit med såre poter på isen. Han hadde bare et råd "Hold deg på beina" det er iset og glatt over alt. Begynte å få litt bange anelser..... Gikk et par km på rallarveien, vondt å gå, hadde ikke trengt ski, men brodder. Ble ikke spor etter skia, og pulken skled sidelengs i hellinger. Slo opp teltet, problemer å få ned pluggene på grunn av isen/kraftig skare. Varmt i soveposen, alt for varmt.... hmm dette var ikke beregnet.. Litt vind og snø på natta, for så å gå over til regn. På morgenen var det 3 pluss grader og regn. Ser på bildet at teltet har strekt seg. Helsport Patagonia var teltet jeg brukte med dobble stenger. Et bra telt til sitt bruk. Helt glassert, skia nærmest er til tauet som jeg fester fast teltet til pulken med slik at det ikke skal blåse avgårde. Så langt kom jeg. Ikke mye å skryte av. Sjekket været, og det var meldt varme og regn i 3-4 dager. Vestlandsværet hadde slått til for fullt. Sola dukket såvidt opp. Tok en beslutning om å reise hjem, hadde ikke brodder med meg, og eneste mulighet var å søke opp i høyden, men pulk på 50 kg og bare isen går ikke bra. Fort gjort å skade seg, når en ikke er så god på ski. Utryg is på vann og ikke kvista løyper sammen med lite snø er ikke en trygg situasjon når en er på solotur. De sies at vi pakker våre frykter: min var mye løssnø, som jeg opplever som det mest krevede å forankre telt, særlig hvis det er vind. Hadde med lange snøplugger og snøanker. Møtte en utenlandsk turist på sykkel med ballongdekk med pigg, som syklet rallerveien. Hadde med CO måler som en test på turen, ga aldri lyd fra seg. MSR XGK ex er førstevalget på solo vinterturer, den minst skumle med tanke på kullos. Arbeidsgrop og snø klar til smelting. Buksa godt brukt, og lappet med teip. Alle bilder er tatt med Sonim xp7 turtelefon min. Måtte stå på den røde rottefella spaden for å komme gjennom skaren/islaget. Hadde med mat for 8 dager. Kom hjem med mat for 7 dager. Tåkete når jeg gikk tilbake til Finse. Det var en del som holdt på med kite på ene delen av Finsevannet. Bare slaps på perrongen, dette er ikke Finse i slutten januar i mitt hode. Muligens at vi må venne oss til dette fremover. Beina tapet etter alle kunsten regler. Ja, hva lærte jeg av en tur til Finse i januar: Ha med brodder! Du får fjellmannpoeng av kona ved å faktisk kunne snu på en tur Ikke hør ang snøforhold med noen som har økonomiske gevinster i det NSB er ikke veldig kompatibel med pulk, og forferdelig dyrt. Det er nettkamera på Finse Finse er veldig værutsatt og har oftere enn du tror vestlandsvær. Noe @tronn sikker kan bekrefte. Vintersovepose er alt for varm i 3 pluss og rått regnvær, blir klam, og 90 cm glidelås blir i minste laget. Alt utstyret var med og virket ok. Med tar nok bilen til Haldne fjellstue neste gang. Jeg prøver på nytt i år, nå med brodder på pakklista

Bilder kommer, men den er 220 cm i innvendig diameter. Forrige gang satt ikke senterfeste fast.. Nå hadde jeg gjort det etter alle kunstens regler, men var nesten ikke til å få løst igjen. Sover i den i natt 😀, blir min første natt i selvlaget iglo! Hengte opp instalysa funker bra, her hvor alt er hvit og reflektere bra.

Sitter i teltet og smelter snø for å få en liter med varmt vann. Fy søren så mye jobb det er, først bæring av primus, fuel. Så forvarming med rødsprit, pumpe trykk, fylle bøtta med snø, vente og etterfylle med mere snø, mere pumping. Det tar tid. De gangene du starter med bål, tar det enda lenger tid. Når vi er hjemme, er det varmt vann i springen eller kald vann og vannkoker en rett ved. Slår meg ofte at mange ikke ser verdien i en liter vann og hvor heldige vi er i et av verdens rikeste land. Bare litt til ettertanke

Jeg har siste måneden brukt Garmin Fenix 5x veldig aktivt hver dag. Prøvd å bruke alle funksjonene grundig (meste parten av de) å tenkte jeg skulle skrive en liten review her inne, men jeg ser at mr. hikingguy har gjort en såpass formidabel jobb at jeg tar meg friheten å linke til hans blogg og artikkel her i stede. https://hikingguy.com/hiking-gear/garmin-fenix-5x-hiking-review/ Jeg må bare si at denne klokken har fullstendig erstattet mitt behov for håndholdt GPS. Jeg er mektig imponert over både funksjoner og batteri levetid. Selv bruker jeg det kartet som følger med TopoActive Europe v4 Dette kartet mangler koter, å jeg drev lenge å lette etter et godt kart som kunne erstatte Garmin sitt kart, men fant ingen virkelig gode alternativer. Men forrige dagen kom jeg over kartene fra OpenTopoMap Garmin. Alle nedlastingene herfra inneholder kartfil og contourfil. Denne bare "drag & drop"er du inn i garmin katalogen i klokken. Så legger denne seg som et kartblad oppå det eksisterende kartet i klokken. Fungerer helt knall. Det som er verdt å merke seg, er at du må inn i hver enkelt aktivitet å sette de forskjellige innstillingene. Gjør du forandringer i fotturer, skjer forandringene bare der, selv om du gjerne skulle ønsket at det skjedde for alle aktivitetene dine samlet. Verdt å huske når du skal aktivere GPS + Glonass, eller når du skal aktivere/deaktivere kart. Jeg har sett mange brukere på nettet som klager ove nøyaktigheten på GPS'en i klokken. Dette er ikke tilfelle på min klokke. Tror dette kan være veldig varierende for hvor du er i verden. Har inntrykk av at de sliter litt mer med dekningen i Amerika. Her i Norge har vi aller best signal med både GPS + Glonass aktivert samtidig. Jeg har også gått til innkjøp av Garmin Tempe, temperatur sensor som jeg har hengende på sekken min for å få nøyaktig temperatur målinger når jeg er på tur. Denne fungerer over all forventning. Denne kan bruke litt tid på å connecte, men når du starter en aktivitet, kobler den seg til på samme måte som et pulsbelte eller andre sensorer. Å når den første er koblet til, tar den veldig nøyaktige målinger så lenge aktiviteten pågår. Man kan også ha den hengende på teltet for å kunne lese av temperaturer mens du ikke er i aktivitet, men da tar den alt fra 20 sek til 50 sek å koble til. Egne målinger jeg har gjort. Fenix 5x Anbefales!!

Tusen takk for mye gode svar! Har fått mye gode innspill til videre vurdering. Godt å høre at de er nogenlunde likestilte disse to. Det er også det inntrykket jeg har fra før. Heller nok mest mot Bergans nå ettersom jeg føler de sitter best. Igjen; takk for innspill!

Da jeg studerte friluftsliv brukte vi mye Terra Nova telt, kjempe bra telt på vinter og egentlig alle årstider! Terra Firme er 4-mannstelt og blir kanskje litt for stort og dyrt, men finnes i 3-manns også, Hyperspace. Personlig er jeg kjempe fan av kuppeltelt, da jeg liker god plass under taket inni teltet. Selv kjøper jeg også alltid telt i en størrelse større enn det det skal brukes til, f.eks 3-manns telt til to personer osv. Derfor Terra firme er knall til 3 personer, god plass og fortelt både foran og bak. Ypperlig til å lagre sekker i ene enden og kjøkken i andre.

På Svalbard har jeg funnet ut at det er viktig at innerteltet ikke er strammet for mye inn i den skrå enden. I starten strammet jeg helt inn og opplevde at innerteltet klistret seg til ytterduken, nesten uansett. Etter at jeg begynte å la det være litt slakkere har det ikke skjedd og teltet er strammere og finere. Antar det samme gjelder Fjellheimen.

Nei, det har jeg aldri vært plaget med. Det er stramming i øverkant (justerbar strikksnor), og det hjelper nok også at selv om stoffet er tynt og lett, er det temmelig stivt så det holder seg på plass.

...eller bevisst på det slik at man ikke legger teltet for "bratt" den veien. Jeg er bevisst på underlag/retning uansett telt da jeg gjerne ønsker å ligge med hode mot forteltet (hovedforteltet ved 2 fortelt) og da gjerne vil ha litt oppover i den retningen. Så litt planlegging før teltoppslag er ikke dumt uansett.

Litt orden i hodet. Glemte å skrive at i tillegg til alle fjær, nakke og hackle inneholder dosettene 53 forskjellige dubbinger, til og med fra sel.

Er det bare meg, eller er fullformat litt drøyt å starte på? Tenker på generell dyr optikk kontra halvformat.

Jeg bruker korte gamasjer om sommeren, de rekker sånn ca midt på leggen. Vanlige vinterbomullsgamasjer er en dårlig idé på sommeren, noenlunde vanntette membrangamasjer er bedre slik at jeg kan vasse over ei myr eller en bekk uten å bli særlig våt. Det er få som lager slike gamasjer, jeg har et par gamle med Goretex fra Norrøna, de er fortsatt vanntette. På outleten til Norrøna har de noen igjen av "Trollveggen short gaiters", som de heter på newnorsk. Det er en fordel at de har hel åpning foran slik at de kan tas av og på uten å ta av skoen. Outdoor Research lager også et par korte vanntette gamasjer som ser fine ut, men jeg har ikke prøvd dem.

Herlig lesing, og nydelige bilder!

Jo takk om spør. Pr i dag er det meste av planer for Hardangervidda lagt. Løypa er klar, det samme er kartet. Her på gutterommet ligger alt utstyret klart i kommoden, veid og pakket. Det er bare å trekke ut skuff etter skuff og fordele i sekk eller kløv. Men dessverre alt er ikke bare rosenrødt. Jeg kan ikke gå mer enn noen hundre meter. Årsaken skyldes ikke at jeg fikk satt inn n totalprotese i høyre kne for 6 mndr siden, men en nerve i beknip. hvert fall om en skal tro MR. Imidlertid r det nå søkt om operasjon, så jeg lever i håpet.

Her er et sitat fra Jørgen Jørgensen i Norrøna, fra Nordlys i 2015: "Antall reklamasjoner har holdt seg stabilt siden 2007 - selv om vi selger fire ganger flere varer, sier Jørgensen." Han lyver neppe, men det er klart at ingen, heller ikke Norrøna, lager feilfrie varer. Det viktige er da hvordan reklamasjoner blir håndtert, og der kan det være en fordel at det er norske produsenter. Som nevnt har både Bergans, Helsport og Norrøna meget god og rask kundeservice.

Vi latsabban sov godt i teltet i går natt og labbet inn til en hytte i Sørli. Underveis har vi støtt på stadige i-lands problem av typen : skjule at det er oppkjørt scooterspor på bilder, slutte å irritere seg over at man tok med feil ladeledning til tlf, ikke nevne med ett ord at vi er første her inne i dette området i år så oppsynet måtte kjøre inn batteri til hytta. Vi nevner ikke med ett ord at de tennte opp hytta og at det var godt og varmt her når vi kom. Nye utfordringer i dag - en kommunetopp..i Lierne. Hestkjøltoppen 1390. 21 km på ski med godt men hardt føre. Fantastisk lys i dag og gode forhold og definitivt ingen spor før oss! Har dårlig dekning så bildene får vente. Venter på @graham sine koteletter

Nærtur med ungene, 6 km i skogsløypa ved huset.

Rett fra vakt, hjem å pakke bil, få med småen og sjefen i hus før vi satte snuten mot fjellet og skiføre 👍🏻 Kjørte inn til Romarheimsdalen, her er det greit med snø og nypreparerte løyper! Siden småen er med, og det er x antall år siden jeg sist hadde ski på bena var dette helt greit å begynne med! Greit å finne tilbake til følelsen og balansen uten alt for bratte bakkene 😂 Det gikk riktig nok ikke lange tiden før han far begynte å vandre utenom spor å lage egen sti! Mye kjekkere det kjenner jeg ble noen fine timer på tur, en god porsjon tålmodighet, pølser og brød varmet på primus og sjokolade som bensin 😂 avsluttet «dagen» med å teste fiskelykken før solen gikk ned! I morgen stikker jeg på tur alene, så må tråle ut.no etter gode ruter i nærheten av hytten så jeg får meg noen gode timer i fjellet👍🏻

Ti dager ut på turen møter jeg på en mamushi viper på ett langt nærmere hold enn det jeg ønsker, til da har jeg sett flere slanger, men aldri vært så nære en som det jeg var på denne dagen, det var ikke gøy. Heldigvis ga resten av dagen med flotte øyeblikk som en aldeles nydelig soloppgang over Stillehavet, noen fine templer og vennlighet (og uhøflighet) fra andre henroer. Mer om turen på bloggen. Fra tempel #25, Shinshōji. (Shikoku Henro) Dag 10: Ozaki - Kongōchōji

Her bunner og grunner det i hva du forventer å få for pengene 26 tommere gir ikke akkurat stor bæreflate om det er endel snø. Og ihvertfall ikke løs snø. Om det er snakk om å gå mye i bratt terreng så er truger med hælløfter absolutt å foretrekke. Bindingene sitter festet til ramma med tvergående reimer så bevegligheten er vel ikke god i forhold til dyrere truger. Noe som vil gjøre at de blir ennå tyngre å gå med i bratt terreng med endel snø. Har sett på de hos XXL og føler vel at det er ok hyttetruger. Altså greie å tusle litt rundt med om det er litt snø. Men med en pris på 500 kr inkl. staver så kan ingen matche de. Mitt forslag er å kjøpe ett par og prøve litt. Fungerer de så kjøp ett par til. 😊

Vil slå et slag for lyssterkt fastobjektiv her. Uansett om du går for speil eller ikke. f1,8 eller f1,4 er snadder og behøver ikke koste skjorta. Tenker på 35mm el. 50 mm. Ellers er det noe som ikke er nevnt her og etter min mening er viktig for å lage gode bilder og opprettholde interessen. Det er forståelsen av samspillet mellom lysfølsomhet, blenderåpning og lukkertid. Jeg har holdt på siden sorthvitt i klesskapet hjemme i blokkleilighet og glemmer de viktige tingene av og til. Som f.eks når en kryper rundt med makrolinsa eller er i bynære omgivelser med mange forskjellige lyskilder. Jeg har lagd en liten laminert "rettesnor" til bruk når jeg glemmer "trekanten": Ett steg til høyre for en av linjene i trekanten dobler lysmengden inn til bildebrikken. Altså ved å skru ISO opp fra 100 til 200 har vi doblet lysmengden inn. Jeg har behov for å minne meg på disse tingene når f.eks. den hersens Mandarinanda i Ravndalen ikke kan stå stille Vil anbefale å lese litt om emnet. Det lærer man mye av uansett hvor lenge man har holdt på. En advarsel: Dette her er avhengighetskapende

Haukeliseter, about 3,5 h drive from Oslo S E134 either by bus (Haukeliexpressen) or car. Both Hellevassbu and Holmavatn are cabins you can visit fairly easy if you wont stay at Haukeliseter DNT for the whole stay. Several peaks around Haukeliseter, both over and under 1500 m.

Om du ikke ønsker å betale for abbonement på Lightroom får du fortsatt kjøpt standalone-versjon på scandinavianphoto: https://www.scandinavianphoto.no/produkt/1008579536/adobe/lightroom-6-eng-win-mac Får ikke alle oppdateringene, men sparer inn den på et års tid. Ellers er min erfaring med en del heldigitale kameraer mot speirefleks at de brenner batteriet mye raskere. Kjipt i skogen om batteriet er tomt. Det var varierer vel veldig med kamera og bruk, men når jeg prøvde en Olympus E-M10 mark 2 så var batteriet dødt på 3 timer med aktiv bruk.

Hvis du er helt fersk innen foto så ville jeg brukt internett (youtube og fotorelaterte sider) og lært meg masse grunnleggende ting, evt meldt meg på et kurs og tatt det videre derifra Så kan du se hva du trenger utifra det du har lært, så vil ikke anbefale noe egentlig.

The Hardangerjøkulen should be fairly easy if the weather is nice and Finse is a 4 hour train ride from Oslo https://finse1222.no/en/activities/day-trips-winter/

Fin rapport @Memento mori, viktig å vise også de turene der ikke alt går etter planen. Da jeg gikk på videregående var vi to stykker som planla en vinterlanghelg på Hardangervidda. Det var meldt litt vind, men ikke mer enn at både vi og våre respektive opphav mente det var forsvarlig med tur. Vinden mente noe annet og tiltok i styrke mens vi satt på toget til Finse etter endt skoledag. Vel fremme var været så ille at ene teltstangen knakk da vi prøvde å sette opp teltet. Fikk karret oss tilbake til Finse og fikk ligge i en gang på 1222-hotellet helt til nattoget kom for returen til Oslo.

Preludium Siden ungene denne jula skulle feire hos mor så ble det pluttselig en åpning for turmuligheter for undertegnede. Det ble endel mysing på nett for å blinke ut et mål, startet til slutt en tråd på forumet her og fikk som vanlig masse gode tips. Til slutt endte jeg opp med Gausdal/Vestfjella (Langsua Nasjonalpark) - Kjært barn har mange navn! Turen skulle starte fra vestsiden, nærmere bestemt fra Selstølen vinterparkering rett nord for Yddin fjellstue. Planen var å benytte de åpne buene fra fjellstyrene, men som ekstra sikkerhet tok jeg også med meg teltet. Torsdag 21/12 brukte jeg på å klargjøre og pakke til turen, pulk, bedding og alt nødvendig utstyr ble gjennomgått for å sikre at alt var i orden. Brukte også dagen til å preparere litt ekstra god mat i tillegg til det sedvanlige tørrforet. Siden dette ikke på noen måte var tenkt som en ekstremtur så ble det pakket ned endel ekstra godsaker og "luksus" varer. Alt ble pakket inn i bilen på kvelden. Det var en god følelse og kjenne på den typiske "turkløen" i kroppen dagen før - værmeldingen så også ut til å gi meg endel fine dager oppe i fjellheimen. Fredag 22/12 startet relativt tidlig rundt 6 tiden på morgenen, jeg ville komme meg så tidlig opp som mulig siden dagene på denne tiden av året er relativt korte. Bilturen gikk fra Vestfold og opp den utrolig fasinerende E16 (ja, ironi!) - Jeg kom til Fagernes litt over klokken 0930. Her fikk jeg etterhvert skaffet meg litt maggot og litt godsaker på vinmonopolet! Rett over klokken 10 ble kursen satt for siste etappe opp mot Beitostølen og Yddin. Jeg kom til vinterparkeringen på Selstølen i 1100 tiden, her ble ting og tang pakket ut av bilen og klargjort etter alle kunstens regler. Endelig kunne vintereventyret starte! Dag 1 - Selstølen til Plankebue (14km) Det føltes rett og slett nydelig og kunne sette i gang de første stavtakene og kjenne på frihetsfølelsen av og endelig være ute i fjellheimen! Jeg fulgte skisporet fra perkeringen i retning Robølstølen, det var relativt bra vær med sol og ikke altfor mange skyer. I det jeg krysset broen over til Robølstølen kjente jeg pluttselig at pariserbrettet dro ut kraftig til siden. Jeg snudde meg å fikk se at det ene drag-festet hadde løsnet helt fra selve brettet, pokker! Stangen som hadde løsnet var festet til et "øye" som igjen var festet til brettet. Dette "øyet" var festet med en låsemutter og skive til brettet. Jeg småbannet litt for meg selv og vandret forsiktig i sporet bak pulken for å se om jeg fant igjen mutteren og skiva som hadde falt av, heldigvis var det ganske hardt føre og jeg fant både skive og mutter noen meter bak pulken, puh! Jeg fant frem leatherman'en og fikk skrudd fast øyet igjen til pulken og strammet godt til, hadde ikke lyst på et lignende tilfelle ved en senere anledning. Så var man i gang igjen og turen gikk videre oppover forbi Robølstøl og opp mot Vesleskag. Jeg fulgte bilveien oppover, det var tydeligvis kjørt oppover her for noen dager siden med løypemaskin eller lignende for det var et bredt og hardt sport. Altså ikke skiløpyer men beltespor. Etterhvert som jeg nærmet meg Vesleskag varmet solen virkelig godt og blodpumpa var godt i gang - det er tross alt noen høydemeter på denne delen av etappen. Det var flott og komme opp på platået inn mot Vesleskag og skue inn og opp mot Store Skag som ruvet i terrenget. Vel fremme på Vesleskag fant jeg litt le bak et skur og tok en kjapp rast. Litt drikke og nøtteblanding gjorde underverker her jeg satt og nøt sola i le for vinden! Planen var nå å brekke av østover i retning Bøllhaug og Plankebue, det betydde og forlate det harde underlaget på veien jeg hadde fulgt og bevege seg ut i mer variert underlag. Det var ingen enorme snømengder slik at det var ganske lettgått hele veien. Jeg fikk feilnavigert litt og fant ut at jeg kom litt for langt nord opp mot Storeskag hytta, en kjapp justering og jeg var på kurs igjen. Noen kilometer fra Bøllhaug satte jeg ny kurs slik at jeg kom opp på vestsiden av Bøllhaugen, igjen ble det endel høydemeter oppover. Jeg fulgte et gammelt scooterspor som fortsatt var hardtråkket. Vel oppe og rett nord for Bøllhaugen tok jeg en liten pause. Jeg hadde brukt endel mer tid en jeg hadde estimert og klokka viste nå litt over 1500. Det var jo fortsatt et stykke frem til Plankebue og jeg ble litt bekymret for dagslyset som nå for alvor ville begynne og forsvinne frem mot 1600. Nå gikk kursen rett østøver igjen og jeg ga litt ekstra gass for å rekke frem før sikten ble altfor dårlig. Jeg kjente på kroppen at det også hadde kostet litt mer krefter en antatt men jeg følte nå at målet var i sikte og presset derfor på videre. Jeg hadde sett på kartet at det var noe nedover og var litt bekymret da det svinnende dagslyset begynte å gjøre sikten noe dårlig. Det skulle ikke være alvorlig bratt ned men med fulllastet pulk er det alltid litt risiko. Føret var også litt ekkelt, det skiftet mellom bærende skare på en centi eller to eller gjennomslag. Det gikk greit den første delen ned men så traff jeg pluttselig på et bløtt lag med snø og skia gravde seg alvorlig ned i snøen. Dette førte til bråstopp og et svalestup med hode først! Her traff hodet mitt igjen på et hardt skarelag og borret seg igjennom og ned i løssnøen - her lå jeg i en haug med ski og staver til alle kanter. Det må utvilsomt ha sett komisk ut tenkte jeg for meg selv der jeg lå og vurderte situasjonen min. Heldigvis var det godt med løssnø slik at jeg ikke hadde fått noen alvorlige slag eller skader. Men det var et svore strev med å komme meg fri fra ski og pulk! Etter en stund klarte jeg til slutt å komme meg løs og få stokket om på utstyret. Jeg kunne konstatere at alt utstyr heldigivs var uten skader og jeg kunne fortsette plogingen ned den siste biten. Nå var det for alvor begynt å bli lite dagslys og jeg satta kursen den siste kilometeren til Plankebue. Vel fremme ved bua spente jeg av skier og pulk og var lettet over å ha kommet frem. Jeg dro i døra men til min store overraskelse var den låst! What? Var ikke denne bua åpen? - Jeg kjente skuffelsen snike seg på - nå hadde jeg sett frem til å komme meg inne i bua og fyre i gang ved ovnen... Klokka var nå 1600 og dagslyset var helt på siste vers. Alternativet var egentelig å begynne å se etter en plass for teltet for det var ikke aktuelt å rote videre rundt i mørket, samtidig var jeg også relativt sliten etter en strabasiøs og lang dag. Jeg gjorde en siste sjekk på GPS og kart for å dobbelsjekke posisjonen. Det viste seg at jeg hadde klart og komme meg til feil bu! Plankebue lå enda omlag 700m lenger øst. Jeg myste så godt jeg kunne og mente jeg kunne skimte en bue i mørket der borte! Lykkelig og lettet tråkket jeg meg bortover igjen og etter noen hundre meter så jeg tydelig bua der borte - herlig! Da ble det alikevel ikke telt denne natta. Vel fremme ved Plankebue kunne jeg med glede konstatere at døra var ulåst - det hadde nå blitt mørkt. Det var en herlig følelse å komme seg inn i bua og få fyrt i gang ved ovnen. Et lite skår i gleden var at jeg hadde klart å brekke den ene staven når jeg skulle inn mot plankebue... det var et gjerde rundt bua og i det jeg skulle innenfor gjerdet klarte jeg å sette fast ene staven i gjerdet samtidig som det var en bratt skrent ned til selve bua og staven ble hengede igjen mens jeg og pulk skled ned skrenten - et lite knepp og staven var i to deler.... Bua var riktig koselig, siden den ikke var så store så gikk det raskt å få varmen opp der inne. Det var uansett ikke mer en et par minusgrader ute så ikke så veldig kaldt. Jeg kunne konstatere at jeg hadde 4G dekning så på mobilen ble radioen satt på og jeg sprettet meg en kald øl og fikk meg en knert med varmende Aquavit, livet var fint igjen etter noen røffe timer! Jeg kunne også konstatere at mitt tidligere ublide møte med skare snøen tidligere tydeligvis hadde vært noe hardere en antatt. I det jeg skulle ta av meg lua så satt den lissom litt fast på hodet og når jeg fikk den av var store deler av den hvite lua farget rød av blodflekker. Jeg hadde tydeligvis fått endel små kutt i skallen , ikke noe alvrolig og sårene hadde allerede begynt å størkne. Resten av kvelden gikk med til å nyte godt drikke, spise hjemmelaget pytt i panne og lytte til radio mens jeg leste i hytteboka. Jeg utførte også en midlertidig nødrep av den brekte staven som jeg håpet skulle holde til etappen i morgen. Varm, mett og god la jeg meg relativt tidlig og sovnet kjapt. Dag 2 - Plankebue til Langsubua (4km) Jeg våknet relativt tidlig sånn i 0600 tida men lå og slappet av i posen frem til nærmere 0700 tida. Jeg fyrte opp i ovnen og rigget meg litt god og varm kaffe. Jeg brukte god tid denne morgenen og koste meg mens jeg studerte litt kart og så på dagens etappe. Jeg skrev i gjesteboka og fylte opp vedkassen slik at neste besøkende ikke kom til nesten tom vedkasse. Jeg ryddet og pakket og i 1100 tiden var jeg klar for avgang. Etappen i dag var egentelig en kose etappe på litt over 4km i relativt flatt terreng til Langsubua. Været var ikke allverden, tåket, overskyet og endel vind. Uansett gikk turen veldig greit selv om jeg rett før Langsubua navigerte litt nært fjellet, det var her den merkede DNT stien gikk men det var mer helling en jeg hadde sett for meg og det ble derfor litt ekstra knot med pulken som veltet i den skrå hellingen. Burde nok sluppet meg litt lenger ned og heller traversert opp igjen mot Langsubua. Ja ja, ikke noe å irritere seg for mye over - det var tross alt ikke noe annet en litt ekstra slit. Jeg var fremme ved Langsubua i 1300 tiden, den lå fint rett under fjellet og jeg var spent på hvordan den så ut inni. Denne hytta var endel større en Plankebue og så noe mer påkostet ut. Grunnet tåka så fikk jeg ikke noe inntrykk av utsikten da sikten bare vare omlag 500m. Jeg fikk pakket ut og drasset utstyret inn i bua. Veldig trivelig bu med fire sengeplasser, kjøkkenkrok, bord ved vinduet og god gulvplass! Planen var å tilbringe to dager her, på julaften var det meldt godt vær og jeg hadde lyst til å ta en dagstur opp på Søre Langsua toppen. Resten av ettermiddagen og kvelden ble brukt til å bare slappe av og nyte roen her oppe i fjellheimen. Jaggu var dette den roligste lille julaften jeg hadde hatt på veldig lang tid. Også her var det 4G dekning så jeg hadde selskap av radio også nå. Det ble konsumert både litt juleøl og whisky/aquavit mens jeg myste litt i hytteboken og ga ut juleønsker i øst og vest på sosiale medier. Jeg fant også store mengder ståltråd i vedboden, denne brukte jeg til å gjøre en mer permanent og solid reprasjon av den brekte staven. Etter endel arbeid hadde jeg fått laget til en solid skjøt som jeg håpet skulle holde godt resten av turen. Jeg la meg i 23 tiden og håpet at værgudene skulle spille på lag med tanke på toppturen som var planlagt i morgen. Dag 3 - Langsubua - Søre Langsua toppen (10km) Jeg våknet i 0830 tiden og kunne konstatere at jeg hadde sovet som en sten gjennom hele natta, deilig! Jeg fikk fyrt opp i ovnen, spist frokost og helt i meg et par kopper kaffe. En titt ut av vinduet avslørte at været så ut til å bli fantastisk, digg! Nå som klarværet og dagslyset var på plass så kunne jeg konstatere at utsikten fra denne hytta virkelig var magisk. Man kunne skue ut over endeløse sletter - Plasseringen av hytta akkurat her var garantert ikke tilfeldig. Jeg fikk pakket klar en dagstur sekk og var klar for avmarsj i 1000 tiden. Det var fortsatt litt vind og sløret himmel men i følge værmeldingen skulle det bli mindre vind og enda klarere uttover dagen. Første delen av turen gikk mot Vesterheimsbua, den lå bare omlag 2km vest for Langsubua. Forholdene var gode og det tok ikke lange tiden før jeg var fremme ved Vesterheimsbua. Tok en rask stopp her og måtte se hvordan den var innvendig. Denne bua var ganske liten men alikevel koselig, fint lå jo også denne bua oppe i fjellsiden. Etter litt påfyll av varm toddy gikk turen videre opp fjellsiden, terrenget var ikke så altfor bratt og det tok ikke lange tiden før jeg var oppe på første platået. Jeg fulgte sånn ca DNT vardene oppover fjellsiden. Siste delen til toppen gikk vestover igjen på nordsiden av Søre Langsua. Fortsatt greie forhold og været hadde nå virkelig blitt helt kanon, nesten vindstille og skyfritt - jaggu ikke ofte man er så heldigmed været på denne tiden av året. Det var en utrolig utsikt her jeg beveget meg oppover mot toppen og jeg nøt det hele i lange magedrag. Jommen er vi heldige her i Norge som har så utrolig mye magisk natur så nært oss! Jeg var glad for gode stålkanter da de siste par hundre meterne opp til toppen var relativt bratte og underlaget var steinhardt. Så var man endelig på toppen ved steinvarden, klokka var bare litt over 1130 og jeg hadde brukt mindre tid en antatt opp. Belønningen for strevet var en magisk 360 graders panorama utsikt så langt øye kunne skue i strålende solskinn. Det er øyeblikk som dette som virkelig gjør disse turene til noe mer en bare en tur - Å stå på slike topper i sånt vær gir meg rett og slett en helt spesiell følelse og jeg bruker sikkert 10min der oppe bare på å ta inn intrykkene som renner på. Jeg får etterhvert summet meg og rigget meg til en plass i le ved varden i sola. Her tar jeg frem litt sjokolade, aquavit og varm toddy fra termosen. Så er det bare å sitte å nyte stillheten, freden og utsikten mens solen varmer i annsiktet. Etter en stund finner jeg frem kamera stativet og kamera for å få tatt litt bilder. Som vanlig tar jeg mange bilder og også endel panorama bilder. Totalt tilbrakte jeg vel en snau time her opp før jeg følte at det var på tide å sette kursen tilbake. Veien ned går veldig greit, gjør en liten bommert og slipper meg litt langt ned på nordsiden av fjellet så må tråkke litt oppover igjen men ingen stor krise. Nedover på østsiden av fjellet så skjærer jeg av ganske langt oppe i fjellsiden mot øst igjen. Jeg hadde sett på veien opp her at det ikke var noe problem å ta en slik snarvei. Sparte nok et par kilometer på denne måten da jeg ikke gikk helt ned til vesterheimsbua igjen. Jeg var tilbake ved Langsubua igjen sånn ved 1530 tiden. Til min store overraskelse fant jeg her to jenter som satt i sola og slappet av utenfor hytta, de hadde også med seg en hund. Jeg hilset høflig både på jentene og hunden, var egentelig veldig trivelig å treffe på folk igjen. Hadde jo ikke sett noen siden jeg startet turen og hadde vel strengt tatt ikke regnet med at det var mange her inne på selveste julaften. Vi slår av en prat og jeg blir tilbudt hjemmelaget brownies som jeg selvfølgelig takker ja til - smakte fortreffelig! Jentene hadde base i en bu omlag 5-6km lenger i sørlig retning viser det seg. De har tatt en dagstur i det fine været og skal tilbake igjen om ikke så lang tid. Etter omlag en halvtime med hyggelig prat setter jentene kursen tilbake igjen og jeg tar en økt i vedboden for å fylle på vedkassen inne i hytta. Det er mørkt enda jeg har fått gjort klart alt som trengs for en hyggelig julekveld inne på hytta. Jeg tenner stearinlys og hører på juleprogrammer på NRK radio. Julemiddagen har jeg jo tatt med i form av en eksklusiv fjordland ferdig ribbe middag. Etter god drikke og julemiddag så tar jeg en tur ut i natten for å forsøke meg på noen nattfotografier. Det er fortsatt stjerneklart ute men det er halvmåne noe som ofte ødelegger litt for de beste stjernebildene. Jeg får alikvel tatt endel bilder jeg blir fornøyd med og kan konstatere at det jommen er en litt spesiell følelse å være her oppe alene på selveste julaften. Jeg savner jo litt ungene og alt det vanligvis innebærere men alikvel er jeg veldig glad for at jeg valgte å gjøre dette. Er en helt egen ro som fyller sjelen her oppe og man får tid til å tenke mye på livets store mysterier og utfordringer. Jeg la meg til slutt i tolv tiden og sovnet som en sten, full av nye minner og tanker. Dag 4 - Langsubua - Plankebue (4km) Ny dag og nye muligheter, jeg våknet ikke før i 0900 tida denne morgenen. Etter litt frokost og kaffe kunne jeg konstatere at været i dag ikke så all verdens ut - hverken ut av vinduet eller i følge værmeldingen. Grått og overskyet men ikke allverdens mye vind å snakke om. Det som bekymret meg mer var at det dagen etter, på tirsdag var meldt et skikkelig drittvær med mye vind og store mengder snø. Planen var egentelig å sette kursen hjem på tirsdag men nå så det ut som jeg fikk en ekstra dag i fjellheimen. Resten av morgenen gikk med til å rydde og klargjøre hytta og utstyr, ved ble pånytt ordnet og fylt opp i kassa inne på hytta. Klokka ble godt over 1200 før jeg var klar til avmarsj. Jeg hadde uansett god tid da jeg bare skulle tilbake igjen mot plankebue, en etappe som bare var snaue 4km og omlag to timers mars. Denne gangen slapp jeg meg litt lenger sør før jeg la om kursen vestover, hadde ikke lyst til å knote på nytt oppe i hellingen innunder fjellet med pulken. Etter en effektiv tur var jeg fremme ved plankebue sånn i 1400 tida. Heldigvis hadde jeg jo gjort ved og alt klart fra noen dager tidligere så det gikk raskt å få varmen i bua igjen. Jeg ordnet meg middag og nøt de siste to juleøllene mens jeg lyttet til radioen uttover kvelden. Jeg la meg litt spent sånn i 2300 tiden og lurte litt på hvilket vær jeg skulle vækne til i morgen. Det hadde allerede å så smått begynt å snø ute og vinden begynte å tillta allerede. Dag 5 - Plankebue - Plankebue (0km)! Tja, hva skal man si? Jeg våknet opp relativt tidlig og kunne kjapt konstatere at den fryktede værmeldingen hadde slått til. Ute hylte vinden rund veggene og det snødde tett. Sikten anslå jeg til toppen 10-20m. Altså var det så absolutt ikke noe vær som var aktuelt å legge ut i. Sånn er det på fjellet, man må bare akseptere hvem som er sjefen her oppe. Egentelig var jeg nå litt klar for og komme meg hjem og tanken på en hel dag i bua var litt nedslående. Det var uansett lite og gjøre med situasjonen så da var det bare å gjøre det beste ut av det. Det ble derfor mye kaffe drikking, sjakk på radio og småsysling med tur utstyret. Jeg tok også en god økt i vedboden med å kløyve opp endel ved. Siste rester av whisky og aquavit ble fortært mens jeg surfet litt på nettet. Dagen foreløp heldigvis relativt raskt, raskere en fryktet. På kveldingen rett før jeg skal legge meg kvekker jeg til av et høyt smell! Jeg kunne raskt konstatere at det ene kammeret på expeed underlaget hadde slått seg sammen med et ved siden. Det var de to midtre kammerne som slo seg sammen til en stor pølse. Kan jo ikke si jeg var direkte sjokkert da jeg jo hadde lest mange tråder på fjellforum om tilsvarende problem. Jeg regnet med at expeed og fjellsport ordnet det greit på reklamasjon slik mange andre hadde fått. I følge værmeldingen var det meldt mye dårlig vær uttover i uken og om jeg skulle få kommet meg ned fra fjellet så var det onsdag som så ut som eneste dagen med relativt trygt vær. Det hadde kommet ganske store mengder med snø i løpet av tirsdagen og jeg fryktet litt for forholdene hjem den neste dagen. Det er ikke spesielt morsomt å trekke en pulk i store mengder løssnø i mange timer... den tid den sorg! Jeg gjorde alt klart før jeg la meg slik at jeg kunne komme meg tidlig avgårde på morgenen da jeg fryktet det ville ta endel timer. Dag 6 - Plankebue til Selstølen (13km) Jeg var oppe og hoppet i 0800 tiden og gjorde unna en kjapp frokost og morgenkaffe før jeg rigget klar pulk og utstyr. Etter litt avsjekk mot kartet hadde jeg nå bestemt meg for at jeg ikke skulle ta omveien opp nord for Bøllhaugen men bare slippe meg rett sørover i retning Bøllhaug og deretter vestover mot Vesleskag. Jeg kom meg avgårde litt senere en jeg hadde ønsket og klokka ble 1000 før jeg var i gang med denne siste etappen. Etter en drøy kilometer litt ut på slettene så var føret minst like ille som jeg hadde fryktet. For hvert eneste skritt sakk jeg ned til knærne i løssnø. Det var ikke det jeg vil kalle skigåing, det ble mere labbing med høye benløft for hvert eneste skritt. Ikke noe steder bærte snølagene og til tider sakk jeg ned til lårene i de værste føykefondene. Det gikk rett og slett utrolig sent fremover og det kom nok endel gloser som du ikke finner i de ofisielle norske ordbøkene! Hver eneste kilometer føltes som en halv evighet, her var det bare å bite tenna sammen og ta et og et skritt. Det blåste i tillegg ganske surt men heldigvis til tross for overskyet vær så var sikten relativt bra. Det ble ingen lengre stopp, kun stående pauser med påfyll av vann og nøtteblanding. Jeg håpet i det lengste på at når jeg nådde frem til Vesleskag så hadde noen kanskje kjørt opp der med scooter eller lignende. Der jeg stod og stampet i store mengder nysnø ble jeg pluttselig usikker på om jeg faktisk rakk og komme meg ned før det ble bekkmørkt ute. Men jeg regnet litt kjapt på tiden jeg hadde brukt så langt og kom frem til at jeg burde nå Selstølen akkurat i tide før mørket la seg, men da hadde jeg absolutt ikke tid til å ta unødvendige pauser. Vel fremme rett sør for Vesleskag så kunne jeg fint forbanne meg litt over at det selvfølgelig ikke var noen spor og følge siste biten ned! Så da var det bare og kave videre, heldigvis begynte det etterhvert og helle noe mer nedover mot Robolstølen og det gjorde arbeidet noen brøkdeler lettere selv om det fortsatt var en fattig trøst. Etter noe som føltes som en halv evighet var jeg endelig fremme ved Robølstølen, jeg hadde nå brukt allerede omlag fire og en halv time - dagslyset begynte forsiktig å svinne. Heldigvis var det nå stort sett god nedover bakke og jeg presset på videre. Rett nedenfor Robølstøl støtte jeg pluttselig på noe merkelig underlag, det var nesten orgasmisk å snuble inn i oppkjørte skiløyper! Følelsen av fast underlag under ski og pulk ga meg ekstra boost til den siste biten ned og opp til parkeringen. Nå gikk det pluttselig unna og snart var jeg fremme ved bilen. Det var i grunn ikke noe for sent for nå begynte det å virkelig mørkne. Jeg hadde brukt 5 timer og 20 minutter på disse 13 kilometerne og klokka var snart 1530. Relativt stiv og støl fikk jeg startet bilen, ryddet av snø og pakket inn utstyret. Jeg så nå frem til en saftig hamburger nede i Fagernes! Postludium Så sitter man jo her da og oppsummerer turen i stua hjemme og hva tenker man? Jo selvfølgelig at dette var en helt herlig opplevelse! Man får ikke bare 100% dager på turer som dette, været i fjellet er stadig skiftende - spesielt på denne tiden av året. Selv om hjemturen og den ekstra værfaste dagen sleit litt på turgleden så er det jo de store oppturene man sitter igjen med til slutt. Sånn er det på vintertur, det svinger frem og tilbake. Totalt sett så er det kontrastene som jo nettop gjør disse turene så artige og minnerike og man lærer stadig nye ting og bygger erfaringer som er viktige for videre turliv. Ikke minst lærer man seg selv å kjenne på godt og vondt. Håper derfor at denne tur rapporten kan gi inspirasjon til andre og vekke både gode og dårlige minner! Takk for denne gang og jeg ser allerede frem til neste vinter eventyr.

Det er nok veldig forskjellig fra person til person. Jeg synes det er meget behagelig 🙂

Har et par gamle Moac klatregamasjer (ikke Gore-Tex) som jeg bruker over de lave støvlene. Sjeldent jeg bruker gamasjer når jeg har de høye støvlene. Hvis jeg vet det blir en del bekkekryssing hender det jeg tar med to bæreposer og litt tau. Jeg lager hull i bunnen av posene, trekker dem over skoene og opp et godt stykke over støvelkanten og surrer tau rundt plasten. Dermed kan jeg krysse bekker uten å bli våt.