Vinnerliste

Fjellsport har tilbud på tarp i dag. Er enig i utsagnet om at den har godt plass til flere, burde jo få plass til alle Fjellforum-medlemene under en 19 kvadratkilometer stor tarp? 🤣

Som @AK74 sier er forholdene i Troms av typen som gjør det umulig å holde seg inne. Så helgas første tur ble med telt og kano et par dager på Målselva. Og etter å ha sittet på ræva i to dager skriker beina etter en fjelltur i morgen. Her er et kjapt redigert klipp fra kanoturen. Kanskje kommer et lengre klipp sammen med historie og bilder på bloggen til uka (må bare lære redigering først...)

Fikk endelig skrevet ferdig fra turen i Indre Troms. Takk til dere på forumet som kom med tips angående turvalg. Det ble ikke Kvænangen denne gangen, men den har jeg til gode. Gleder meg. Den ble kanskje litt lang, men hvis noen vil lese så ligger den her. Forresten en tur i himmelske omgivelser, så vakkert! https://utinord.blogspot.com/2017/09/4-dager-i-indre-troms-fra-dividalen-til.html

Teori er når man vet alt, og ingenting stemmer. Praksis er når alt stemmer, og ingen vet hvorfor. Her blir teori og praksis forent, ingenting stemmer og ingen vet hvorfor.

Det er tilbud på de her. Da er du trolig dekket opp med tarp for deg og kompisene en stund.... Jeg vil påstå det er VELDIG GOD PLASS til flere....

Fryktelig fint vær i Trøndelag da !! Men dog svært vindfult. Så derfor ble det en kombinasjon av bare tur og jakt på rype..... Fikk med meg gamlingen på 75 år i dette ulendte terrenget. Vi konkluderte med at dette var hans siste tur her ja-Dessverre. ( Det ble litt over 400 høydemeter) Forøvrig så har jeg en ny opplevelse på turen. Jeg tok med spring vann for å være sikker på at vi kunne lage oss kaffe/te !! ( Det har jeg aldri opplevd før i Trøndelag)

Jeg tok en barduntrynings rett i duken i sommer og fikk en flenge på to cm. Sendte teltet til Helsport for reparasjon og fikk spørsmål om hele duken skulle byttes eller om jeg ville ha teltet lappet. En lapp holder lenge for meg og ti dager (!!) etter at jeg sendte teltet avgårde, fikk jeg det i retur. Perfekt lappet, like tett som før. Jeg betalte ikke ei krone for verken porto eller reparasjon! Helsport er altås suverene på kundebehandling og service!

En av sesongens aller fineste føringsturer gikk til Store Austanbotntinden tidligere denne måneden med to spreke damer! Store Skagastølstinden sett fra 1800m-steinen på Austanbotntinden Utsikt fra Vestre Austanbotntinden Opp den siste hammeren før toppen

I dag ble det først en tur med hundene til fjells, deretter merke/tracke tur til Tvinnaren 757. Vanna i Troms. Tok 6 timer, men så vel anvendte timer da😎

Panorama fra en pinakkel på Store Brekketinden, ett litt høyere nabofjell til Slogen (Slogen helt til venstre i bildet) på Sunnmøre.

Ble en tur til Bingsbu. Bikkja ville inn, jeg ville ikke.

Mot alt som er normalt kan vi vel si om været i Troms de siste måneden, men herreminhatt så fantastisk! Våkne til sol og blå himmel hver dag, og et fantastisk nordlys på kveldene. Ble en par timers fjelltur i går, for å prise at helga er her;) tatt med mobil så klarer ik å formidle synet, men dog😊

Kikket på filmen din, RoyN, og mimret tilbake til i sommer da jeg gikk omtrent samme rute! Fantastiske Femundsmarka!

Så var det vår tur igjen! Årets høydepunkt – ni dager i marka, planlagt i over ni måneder. Kjærester, samboere, barn og husdyr ble overlatt til seg selv, mens harr, ørret, gjøk og sisik skulle få gjennomgå. For tredje gang. (Turrapport hentet fra www.granbartur.no) Helt på bærtur Vi startet med en rolig oppvarmingsetappe, inkludert vafler og øl, ombord på Fæmund II fra Jonasvollen til Røa. Det var mer enn nok og plenty med folk på båten så vi tenkte det skulle bli folksomt i marka. Været var upåklagelig, og mens Fæmund II gled nordover i medvind stod vi på øverste dekk og beskuet Femundsmarka, med eventyr og forventninger i blikket. Første marsjetappe gikk langs Røa og opp til Langeggtjønna via DNT Hotell Røvollen. Langeggtjønna er en severdighet virkelig verdt turen hvis en er i nærheten. Stien går, praktisk talt, gjennom vannet på en morenerygg fra siste istid. Morenerygg som deler Langeggtjønna på midten. Veldig spesielt, altså. En kan jo si at Femundsmarka er full av disse moreneryggene, men akkurat her på Langeggtjønna ligger den som en molo og deler Langtjønna i to. Molter var det også her… masse molter! Vi måtte bare kaste av oss sekkene og ta en rast i det vi kom over ei vakker og moden myreng. Moltefråtsing! Det skulle ikke bli siste gang – vi hadde lagt turen midt i moltesesongen. Langeggtjønna kunne by på nordavind og smale, krokete bjørker, steinrøys og småfisk. Vi strevde litt med å finne ålreit leirplass til tre sultne vandrere med hvert sitt hengende soverom. Første fisken beit på i det sola rant – en liten ørretpinne. Femundsluken Dag nummer to skulle bli en lengre marsj på kartet. Vi hadde lagt opp ruta slik at vi skulle ha en blanding av severdigheter, lengre vandreetapper og flere dagers leircamping. Førstnevnte fant vi overalt– noe som førte til at planen røk allerede andre dagen. Det var kort mellom steinrøysene og langt mellom pausene. Moen beskuer Svuku i det fjerne Vel inne i marka mellom pytt og stein fant vi oss et lite rike med leirplasser, hemmelige fiskevann fulle som oppdrettsanlegg og molter og blåbær(!). Kokken Andreas beordret oss på bærtur. Krokåthåen serverte fine modne moltmyrer Pannebrød med rørte molter og blåbær til frokost Med medbrakt melblanding tryllet han frem nybakt pannebrød og moltesyltetøy til frokost. Herre min hatt! Som om ikke det var nok, stod det både abbor og ørret i kø etter sluken når det nærmet seg middag. Temmelig hemmelige fiskevann hvor abboren bor. Kobbersluken er vår venn. Nei, maken til fangst på en ukes tur hadde vi overhodet ikke forventet. Utenom sik og røye, ble det halt på land alle slag som er å oppdrive i marka. Andreas fikk opp en harr på 1,3 kg – og det med ei enda større gjedde på los! Det var like før dobbelfangst. Vi spente for med stålfortom og terget på oss gjedda – uten hell. Mer hell hadde vi senere en kveld i et myrhøl av en pytt. Der satte den ene seg for å mage fisk etter dagens ekspedisjon, mens de to andre lot kobbersluken fly gjennom kveldsskumringen. Der beit det altså på fire fine ørreter på over kiloet og det hele var gjort på under ti kast. Vi reddet kveldsmaten, kan du si. Det hører jo med til eventyret at det avstedkom, mildt sagt, velmenende råd og elevert blodtrykk da vår kjære Egil – siste tilkomme i reisefølge – tok til med å lete etter spolebremsen, mens ørretkiloet halte og dro i kobbersluken. Vi kom oss alle på land til slutt. Ørreten også. Det var lagom stemning rundt pinnebålet den kvelden. 1,5 kg ørret.. antakelig turens største overraskelse. Middagsmenyen la opp til fiskemiddag annenhver dag. Vi led aldri noen nød av den grunn. Abbor og smør og sprøstekte kreklingbær. Over til Hedmark Tredje eller fjerde dagen (eller var det femte) pakket vi sammen og rev en leirplass vi gjerne kommer tilbake til, og pekte snuten mot tidligere kjente adresser som Grislehåen og Fløtebua ved øvre Roasten. Det ble tid til lunsj og en prat med et annet reisefølge ved Fløtebua, før turen vasset over til Hedmark-siden av Røa… .. .og videre opp i terrenget mot Krokåthåen – eller skal vi si søppelcampen? En aldeles nydelig beliggenhet ved foten av Svuku som bar tydelig preg av høy trafikk og slitasje. Reinsdyrtråkk midt i leiren Vandringen videre i marka førte oss oppover langs Grøtåa i håp om å finne fiskevann og et sted vi kunne krysse. Vi svingte innom Grantjønna, fisket litt og spiste lunsj. Vi hadde håp om å finne leirplass her, men vindretning og forventede mengder med nedbør gjorde at vi krysset (tørrskodd! takk, Herr Bever) og trakk nedover langs Grøtåa på sørsiden. Tørrskodd over Grøtåa Midt i et reinsdyrtråkk fant vi oss en opparbeidet leirplass med fiskemiddagen vakende i kulpen like ved. Herlig! Hjemturen og siste transportetappe gikk straka vegen over Falkfangerhøgda til Haugen gård, kun avbrutt av en liten teknisk hvil ved Oasen. Atter en finfin tur i marka med mange, mange fine små og store øyeblikk. Vi sees igjen!

Ble lysning i været over Bergen i 16-tiden, så da benyttet jeg sjansen til en liten vandring (med enkelte blåbærstopp) igjen - her er "standardbildet" mot Askøy tatt fra Olsokfjellet i stedet for Holefjellet Ser et par på vei over Damsgårdsfjellet til høyre, jeg møtte faktisk 8-9 personer på turen, overraskende mange mtp været. Selv om regnet hadde tatt en pause, var det skikkelig kraftige og viltre vindkast på toppene - det trives jeg med

Bare å få kontroll på eventuelle lekkasjer.

Enig i nytten av å eksperimentere litt og gjøre sine egne erfaringer Det som kan være begrensende for om man ønsker å teste "noe", er vel om det er kostbart og om troen på "noe" er laber eller optimistisk. Jeg vurderte faktisk å teste den reflektive bunnduken fra eBay som jeg linket til i et tidligere innlegg her, men droppet det. Kombinasjonen av kostnaden sett i forhold til ganske laber tro på effekten avgjorde det - jeg anså at sannsynligheten for at dette funket godt nok til at den ikke havnet i gadget-haugen etter et par gangers bruk var ganske lav. Men det kan selvsagt hende at jeg tok feil - foreløpig betaler jeg ikke for å finne ut av det

Har jeg sovet uten å fryse? - Ja = OK. Ting fungerer bra. - Nei = Endre på "noe". Frøys jeg mindre av å endre på noe? - Ja = Endre "noe" fungerte. - Nei = Ta bort "noe" og gjøre "noe annet". Repeteres til jeg ikke fryser. Funker hver gang, finner ut mange ting som ikke fungerer! Og etterhvert får man litt teorier basert på egne erfaringer ift hva som fungerer og ikke . 🤣

Går nok sjokolade inn her. Får jaggu holde 😂 Bestemortruser hadde vært noe. Har faktisk surra ullgenser rundt rumpa før. Funker det også 😁

Jeg har både Stetind og Svartisen i BC, etter hva jeg kan forstå er det samme såle på de. Det er Rottefella som sitter delvis med nøkkelen på hvor bra en BC støvel kan bli. Det er de som har patent på sålen og produserer de. Hadde vært interessant å vite hvor mange utgaver som finnes og forskjell i stivhet. Det er en stiv såle som er mest avgjørende for om en BC støvel fungerer eller ikke. Comfortmesteren over alle er Svartisen. Jeg kjøpte BC varianten etter å ha hatt 75mm versjonen som har fenomenal comfort (men litt myk såle). MEN jeg får gnagsår på hælen av BC varianten..det kommer av at hælen presses ned inni skoen når en går. Ingen stram snøring i verden kan kompensere på det. Dette gjelder også Stetind. Løsningen er å bygge opp hælpartiet inni skoen 4-5mm (under innleggssålen) og problemet er løst. Svartisen er stivere med alt strammet, der det er vridning blir i på en måte "under ankelen", men det er bare plaststøvler som kan unngå det. En støvet som Alfa Skarvet er ikke vridningsstiv i det hele tatt og dermed ubrukelig. Det var himmelvid forskjell på de til Stetind, da gikk det å kjøre selv med Amundsen, ikke bare kjempe for å komme ned i live. Svartisen blir litt stivere, har bedre comfort, men noe av begrensningene ligger også i selve BC systemet hvor stivt det kan bli.

Akkurat nå er gråningen motvirket av en dæsj gjæret rødlig druesaft, så jeg kan jo prøve Ikke bare tull, men av begrenset verdi dersom poenget er å reduser tid til å koke opp vann feks. Det vil gi kortere tider, men bare marginalt - mao er den reflekterte strålingvarmen bare brøkdeler av det den primære varmekilden leverer til kjelebunnen. (Fikk lyst til å skrive noen ord om Svea 123 her, men greide å beherske meg ) Joda, de reflekterer noe varmestråling tilbake til kroppen - men igjen, dette er marginalt ift andre mekanismer. Strålingen (som er avhengig av overflatetemperatur) fra en menneskekropp er mye mindre enn den som forsvinner gjennom konduksjon (varmeledning, feks mot kald jord) og konveksjon (varmetransport i gasser, i feks kald vind) og fordampningsvarme/massetransport (vann som damper av huden). Jeg tror en en tilstrekkelig stor svart søppelsekk vil kunne gi nesten samme effekt som en aluminiumssekk, ved å holde vanndamp inne og vind ute Når det er sagt, så er det akkurat rundt det der med infrarød stråling jeg kjenner kompetansehullene i årenes løp har dukket opp (noe som tyder på at det i utgangspunktet ikke var min styrke). Og det var derfor jeg tok mine forbehold tidligere i tråden. Om Gittiamos spørsmål hadde vært om det var lurt å plassere ulike isolasjonslag i en spesifikk rekkefølge, kunne jeg fortalt at - i likhet med resistorer seriekoblet i en elektrisk krets - rekkefølgen er uten betydning for resultatet. Men når stråling og refleksjon bringes inn, så blir det litt mer komplisert

Siste dag i september og nesten sydentemperaturer i Tromsø. Jeg er fortsatt innehaver av vakttelefon med responstid pluss at heimen ropte etter litt kjærlig omsorg, så langtur var utelukket. Etter et par timer hissig husarbeid holdt vi ikke ut å være inne lenger. Den mest populære stien fra nedre fjellheisstasjon opp til øvre stasjon ved Storsteinen hadde etterhvert blitt veldig slitt. Kombinasjonen av fottrafikk, terrengsykler og nedbør gjorde den nesten uframkommelig. Derfor leide Tromsø kommune i fjor inn fire sherpaer fra Nepal for å bygge trapp. I fjor kom de halvveis og i år blei de nesten ferdig med resten. Stien har vært stengt under arbeidet, men blei åpnet for få dager siden til publikums store glede. Så jeg og @TerjeH var ikke aleine. Nydelig handtverk. Med jevne mellomrom vil det bli anlagt bålplasser med benker. Pustepause oppe i lia. Midt i bildet ser vi Kløftbakken der vi sleit oss opp tidligere i uka. Sherpaer i ettermiddagssol. Offisielt er sherpaene ferdig med årets arbeid, men det er tydelig at de jobber litt mens de venter på flyet heim. Her kommer det til å bli bra flott. - Den store bøtta med et pålimt blått liggeunderlag fyller de med stein og hiver på ryggen med bæretau over panna. Deretter vandrer de nedover lia kjappere enn norske arbeidere ville rukket å rope "HMS og AMU!" Typisk turistbilde fra Fjellstua. Vi greide ikke å gå forbi uten å kjøpe en kopp kaffe og nyte medbrakt hvetebakst fra formiddagens produksjon. Trappa er fin, men hard for knærne på nedtur, så vi svingte sørover og tok Dalheimstien tilbake. Det er en nydelig tur å svinge opp til Fløya, men det gadd vi ikke i dag. Tilbake ved bilen. Der oppe har vi vært. Nesten 5,5 km, 440 høydemeter og 1,5 time gåing. Legg merke til at løypa svinger innom kaféen. Det kan ta ekstra tid.

Super rapport! Er helt hektet på Femunden og gleder meg allerede til neste års femundsuke!

Steike! At jeg ikke har tenkt på dette før! Saftis har jo plutselig fått en helt annen mening... 🤣

Fikk veid opp skikkelig for gårsdagens avbrutte toppturforsøk med en tur til selveste Galdhøpiggen i dag. En del snø og en del folk og perfekt vær. Artig opplevelse.

då var eg akuratt i god tid for god pris! takkar for heads'upen

Har kameraet og er veldig fornøyd. Det finnes fine snutter på YouTube, for dummies med nettopp det kameraet, som forklarer bruk av lukker, blender og iso på en lettforståelig måte. Det er jo ingen vits i å kjøpe seg et så godt kamera for så å sette det på 'auto'.

Da vil du sikkert lese denne @a_aa Det er antagelig mange bygg fra 2007 med folie i isoleringen, men ikke så mye i dagens nybygg. http://www.ipf.as/Rapport om reflektiv isolasjon MC.pdf

Etter gårsdagens påstand, tenkte jeg det var på sin plass med en test. Tok på meg en blå ulltrøye fra Kari Traa (forøvrig den dårligste ulltrøya jeg har hatt) og satte kurs mot skauen. Trøya var som en magnet på hjortelusflua!! Kunne telle ti ufyser før jeg skiftet til en rustrød trøye. Og med det var problemet løst.

Folie absorberer ikke varme på noen måte (eller I ubetydelig grad) . Det eneste den gjør er å sende mer av strålingsvarmen tilbake. Sammenlign strålingsvarmen med sort og hvit T-skjorte, så skjønner du det. Strålene blir absorbert I en sort T-skjorte, derfor blir den varm. Hadde du hatt T-skjorte I folie ville disse strålene blitt reflektert tilbake, og T-skjorta di hadde vært kald. Det samme gjor folie tiltenkt nødteppe eller tilsvarende. Den reflekterer strålingsvarmen kroppen din gir tilbake, slik at ikke like mye blir absorbert / fraktet bort via liggeunderlag mot bakken.

Hjemme alene, og etter et par øl er jeg villig til å synse her med min praktiske tilnærming på det meste. 🤣 "Varmereflekterende" folie brukes til mye, gjerne sammen med isolasjon, i alt fra motorrom til vintersko. Er formålet å reflektere mest mulig kroppsvarme tilbake til kroppen bruker du den nær kroppen, dvs oppe i stabelen av liggeunderlagkomponenter, men ikke helt inn mot huden. Folien fungere som reflektor for utstrålt varme men om du har fysisk kontakt med metallet og det er kulde på motsatt side av folien så er den en leder, dvs "kuldebro". For folie under en brenner så bruker jeg det for å dempe varmen fra å gå nedover i underlaget, og i stedet bli reflektert opp/bort. Ikke for å få en mer effektiv koking/steking. F.eks. beskytte teltgulv og snøunderlag fra å smelte, osv.

Takk @a_aa du skjønte her hva jeg var på utkikk etter. Jeg har jobber med isolasjon og burde ha koll på alt sånt. Men lærdommen forsvant i farta. Det hadde jo vært kjekt om litt folie virkelig ville funka så effektiv som ønskelig. Det hadde løst mange problemer.

Når minusgradene kommer og vinden herjer så prøver du deg en natt på det alpine Sålefjell. Nært nok hjemme, men langt nok unna til å prøve et lite eventyr. Ta med ørepropper.

Ny turrapport klar på www.granbartur.no. En liten skildring fra vakre Femundsmarka. Ligger også en del andre turrapporter på bloggen til forlystelse. Vel bekomme.

Jeg tror du kan være rimelig trygg på at underlaget ikke tilfører kulde....

Pia, en gjeterhund.

Nuna, snart en trekkhund.

Ikke akkurat fjelltur, men var ute å prøvde meg på nordlysfoto i natt 😊 Tustnafjella mot lyset fra Kristiansund: Nordlys over Heringsøya med Smøla i bakgrunn: Nordlys over Bergsfjellet med Aure sentrum foran: En flott natt å være ute i 😊

Aften sol, Nordlys, og morgen sol på samme tur😀 Ligger under tarp og nyter livet

Da blir det test av Zpacks tarpen ved Atlanterhavsveien. Flott himmel i kveld, blir fint å vokne til dette i morgen.

T-skjorteføre en tirsdag i slutten av september! Her er det bare å pakke sammen på jobb, heim og hive i seg litt mat og ut og avgårde i lag med @TerjeH . Vi havna selvfølgelig midt i rushtrafikken og brukte heile fem minutter ekstra fram til startstedet i Tromsdalen (tygg litt på den Oslobeboere...). Jeg er den lykkelige innehaver av vakttelefon med responstid denne uka, så turen måtte legges opp deretter. Kløftebakken går rett opp fra Tromstun skole. Her kan man få både puls, melkesyre og blodsmak dersom man liker sånt. På ca 400 meters høyde svinger man østover en liten kilometer før man kravler seg ned til lysløypa og tilbake til start. 5 kilometer og 470 høydemeter. Heime i god tid før mørkets frambrudd. E det 'kje vakkert? Og bratt. Vi ser bilen. Tromsdalstinden i ettermiddagssol

I dag var jeg en tur på butikken, nærmere bestemt på Vestkanten kjøpesenter i Loddefjord Startet ved Kringsjå på Laksevåg, og tok først turen til de gamle forsvarsstillingene ved Kvarven. Der ble det å sette mobilkameraet på 10 sek forsinkelse og løpe/hoppe på plass for posering foran kanonløpet som peker mot Askøy - tror jeg snart må få anskaffet en sånn bluetooth-utløser i stedet for stressingen: Derfra gikk videre oppover mot toppen, det var skikkelig varmt og jeg måtte ta et par pauser for å ikke svette så mye. Men opp kom både jeg og andre: Etter å ha slappet av litt, gikk ferden nedover til Loddefjord for litt mandagsinnkjøp, før det ble buss tilbake til Laksevåg - en fiiiin tur på butikken Tillegg: Glemte jo å nevne at toppen altså er Lyderhorn (396 moh)

Hadde en plan om å komme meg opp på Store Steindalsnosi i dag, men føret viste seg å være litt vrient for ensom og lettskremt vandrer. Veldig glatt i steinura, nysnø på bakken og regn i lufta. Flere større partier med dyp og våt snø gjorde meg også usikker. Kom ikke halvveis engang før jeg bestemte meg for å snu!

Vi vasset over elven i enden av sletta ved Mån. Slo opp telt sånn ca der det er markert på bildet.

Her ble det bare en kjapp tur rundt fjellet bak huset for å se om det var noe fjellrype her enda, men det var det ikke. Ellers så trykket de svært godt. De er fortsatt mye mer grå enn hvite og vanskelige å spotte, men i sånn være så er det nesten viktigere å nye en tur ut enn å faktisk spotte fugl... Kvelden kommer fort nå så det er tydelig at det går mot vinter. Forhåpentlig enda en god stund til snøen komme dog...

Et vakkert mønster i isen. Kan ikke huske å ha sett noe slikt før.

Her vanker det også vask av sekk gitt. Tok ikke sjansen på å henge laksen på utsiden så det blir vask av både sekk og innhold... Er for øvrig veldig veldig fornøyd med Osprey Xenith 105 - den er veldig god å bære laks i så lenge sekken ikke blir så mye over 25 kg

Jeg anbefaler A6000 på det sterkeste! Skaffer man f.eks. et tele-objektiv og et "pancake"-objektiv i tillegg til kit er man godt på vei og dekker veldig mange områder. Selv har jeg 20mm pancake og 55-210mm teleobjektivet, og det gir veldig bra bilder i de fleste omgivelser. Det er også veldig greit med pancake-objektiv da kameraet tar veldig lite plass og du faktisk kan ha det i jakkelommen hvis man er ute! Kameraet har også en del bra ferdigprogrammerte løsinger, panoramaeffekt og bra muligheter for manuelle innstillinger. Legger ved et bilde tatt kjapt rett ved Gjendebåtene i Gjendeheim, med panoramafunksjonen og 20mm objektivet.

De fleste sekker i dag er laget av helsyntetisk materiale og jeg ville ikke være redd for å vaske den som vanlige syntetiske klær. Hvis du klarer å ta av de stive og polstrede delene så går den nok i vaskemaskinen, men stive deler og spenner får nok litt mye juling når den fyker rundt der inne. "Militærmetoden", Biotex og badekar høres ut som en fornuftig løsning. Biotexen tar kanskje litt farge, men jeg hadde ikke vert redd for å prøve. Det er mange ting som tåler mye mer vask enn det som står på lappen. Produsenten garderer seg ofte mer enn nødvendig. Et eksempel. ("Dont try this at home", og ikke på ryggsekken din.) Kjøpte noen lyse tepper på IKEA. Etter noen års bruk ble de skiftet ut og lå i garasjen i påvente av søppelfyllinga. Jeg spurte en gang på Ikea om de kunne rengjøres, og svarer var tepperens og en myk klut eller svamp og støvsuger etter at de var tørket. En dag da jeg hadde rengjort terassen med terrassevask og høytrykksspyler fikk jeg en vill idé. Et av teppene ble spreiet med terrasserens, skrubbet med en stiv skurekost og etter å ha fått hvilt seg en halvtimes tid ble det spylt rent med høytrykksspyleren. Jeg var foeberedt på at teppet måtte hentes opp med kost og feiebrett, men i dag ligger det på gulvet på et av barnerommene. Det så faktisk nesten nytt ut da det var tørket.