Vinnerliste

Da ble det tur i helgen like vel. Torsdag kveld ble jeg oppringt av min danske turkamerat som syntes at det var så lenge siden vi hadde vert på tur, så nå kunne han godt tenke seg en tur, f.eks. inn til en hytte, bare fra lørdag til søndag. Ingen dum idé, men det er bare det at hvis du skal gå på tur inn til en hytte nå så er eneste muligheten å gå på ski, og så vidt jeg vet så har min danske kamerat bare prøvd å gå på ski en gang før, for så lenge siden at han nesten ikke husker det, og siden han nesten ikke husker det så kunne han heller ikke huske om han kunne gå på ski eller ikke. Dette kunne bli spennende. I rask rekkefølge scannet hjernen min gjennom løypene inn til de tre til fire nærmeste hyttene og kom til at Lortabu - Sanvatn var den turen som ville egne seg best for dette prosjektet. Jeg foreslo Sandvatn, og der hadde vi jo vert før. Men har du ski? spurte jeg. Nei det hadde han ikke, men han kunne kanskje finne noen på finn.no? Nei, ingen god idé. Jeg har ski som du kan låne, men jeg har ikke sko som passer deg. En lien pause, og så var han der igjen. Han hadde funnet et par skisko på finn.no. riktig størrelse og bare 150 kroner. Jeg var meget skeptisk, men han mente at det ville være godt nok. Jeg prøvde å forklare ham at det nok ville være en fordel om skoene var litt kraftigere enn den typen som brukes til langrenn, men jeg nådde ikke frem med min diplomatiske talemåte, så resultatet fikk bli som det blir. Fredag ettermiddag, ny telefon fra dansken. Skoene på finn.no var solgt, men han hadde funnet et par skisko til ca. halv pris på en butikk på Bryne og de hadde han kjøpt. Men hva slags binding passer de til? "En sånn med en sånn metallpinne på tvers lengst fremme på skoen". (Humm - , er ikke du ingeniør med flere danske patenter innen vindmølleteknologi?) Ja da er det NNN binding og jeg har ski med denne typen binding, det går sikkert bra. Fisher har sitt eget bindingssystem og for å være sikker på om jeg skulle ta med Fisher eller Åsnes ski så måtte jeg forvisse meg om hvilken type det var. Sent fredag kveld, mens jeg pakket de siste tingene til turen så sendte jeg ham en SMS med spørsmål om hvilken type sko det var. "De heter Alpine". ?, Ok, jeg tar med mine Åsnes Vikafjell med NNN BC binding + et sett med langfeller, de passer sikkert til ham. Ikke så farlig, vi kommer sikkert ikke så langt like vel. Lørdag morgen ble det avtalt henting på Ålgård mellom kl. 9:00 og 10:00, og like før kl. 10 svingte jeg inn på parkeringsplassen utenfor COOP butikken. En rask tur innom for å hente den siste provianten og så var vi på vei mot fjellet. Værmeldingen var ganske bra, og veien opp til Lortabu var faktisk helt uten både snø og is. Han hadde bare med seg liten sekk, med soveposen festet på toppen, for han tenkte at det sikkert ikke var nødvendig med så mye utstyr siden han hadde gått inn til denne hytta før. Men det var om sommeren, og jeg begynte allerede å forberede meg på å være hjemme igjen før kvelden, men han var like optimistisk. Det var god plass på parkeringen og vi lempet ut utstyret, snørte på oss skisko, tok sekken på ryggen og begynte å ta på skiene. Jeg merket at han plundret en del med å få skiene på, og plutselig ringte en klokke inne i hodet mitt. NNN binding er ikke det samme som NNN BC binding ! ! ! Ganske riktig. Skoene passet ikke til de skiene jeg hadde tatt med, og hva gjør vi så? Nå var gode råd dyre, og siden det var jeg som hadde bomma så var det jeg som nå burde berge situasjonen. Det var jeg som hadde sett for meg at vi ville være hjemme igjen før det ble kveld, men ikke på grunn av en feil begått av meg selv. Ok, hva har vi her? To alpinanlegg ikke mer enn 10 - 15 minutters kjøretur unna, kanskje de leier ut telemarkski og kanskje de har et par NNN BC sko i riktig størrelse. Så ble det å pakke sekker og ski inn i bilen igjen og dra av sted til Tjørhomfjellet alpinsenter. Fyren bak disken smilte godt da han hørte hva som var problemet, men han hadde nok bare alpinski og alpinstøvler, men på Haugen camping hadde de visst begynt å leie ut ski. De hadde ikke fast åpningstid, men det var bare å ringe og spørre. Vi fikk telefonnummeret og en kjapp telefonsamtale bekreftet at, joda, ski kunne vi få leie, langrennsski, og litt over en time forsinket så var vi igjen klar for skitur inn mot Sandvatn. Været var overskyet og føret var som våt påskesnø. Jeg gikk på mine Åsnes Nansen med kortfeller og dansken hadde, til alt hell, fått smørefrie ski. Alle som har gått opp Lysebekken vet at den bakken kan være litt av en monsterbakke, og for oss tok det ca. en time før vi så toppen. Dansken klarte seg overraskende bra og når vi passerte toppen og begynte på det litt mer behagelige terrenget innover mot hytta, så kom tåka. Det ble fullstendig "whiteout", men løypa var godt kvistet så vi gikk på med friskt mot. Vinden stod rett i mot og dansken fikk en ny og god føling med det norske vinterfjellet. Klokka hadde passert 15:00 og jeg foreslo å ta en pause for å spise, jeg hadde ikke spist siden frokost og kjente att jeg hadde mer adrenalin og melkesyre i kroppen enn energi, men det passet visst ikke. Dansken var våt av svette og var redd for å bli kald hvis vi stoppet. Vi fikk heller spise når vi kom frem. Ok, vi kjempet oss innover på det tunge føret, i en tåke så tykk at vi nesten ikke så fra kvist til kvist, men vi klarte å følge sporet. Vi passerte en familie med to små barn og jeg tenkte at den minste ungen var så liten at det nesten kvalifiserte for en bekymringsmelding til barnevernet, men humøret var på topp og de skulle til samme hytte som oss. Vel tre timer etter at vi hadde gått fra bilen så syntes jeg at det luktet litt røyk av tåka, og da forstod jeg at vi nærmet oss, og etter en liten halvtime til så så jeg silhuetten av hytta midt i alt det hvite. Da vi nesten ramlet inn døra ble vi ønsket velkommen med nykokt kaffe, god fyr i ovnen og tilbud om hjelp til å henge opp våte klær. De er visst ikke så verst like vel disse T-hyttene. Det er vel ingen ting som er så godt som å sette eg ned i en god og varm stue med en iskald pils når du har trasket timevis med våt tåke og vind rett i trynet. Familien på fire kom vel frem til hytta og ungene var ikke trettere enn at de holt liv i stua til langt inn i de små timer. Neste morgen var det klar blå himmel, og da sola kom opp ble det helt påskestemning ute. Føret var like tungt, men tilbaketuren til bilen var som et eventyr. Og selv om dansken skrubbet opp nesen og bøyde den ene staven så var både han og jeg godt fornøyd med en kjempefin, og for ham, innholdsrik skitur. Og jeg har lovet meg selv aldri mer å le av en danske på ski før jeg har sett ham i sporet. Dette var bare imponerende. Men den som var mest overrasket over å få sin danske mann hjem fra skitur, i et stykke og uten gips, var hans norske kone.

På "byens tak" i går, Kongsberg kan by på flotte skiturer omtrent midt i sentrum. Heis opp fra Funkelia og flott vårføre opp til Knutetoppen. Utsikten fra utedassen på Jonsknuten er iflg Lonely Planet en av de mest spektakulære i hele verden. Bare synd at døra vender inn mot berget........................ Eirik W

Gårsdagens tur ble litt prøvegåing av løypa jeg har tenkte å benytte inn til Østmarka naturreservat når snøen og isen er borte - forhåpentligvis om ikke så lenge. Fortsatt en del is på stiene. Tempoet var bedagelig slik at eldste hunden klarte å holde i motbakkene. Avsluttet med bål og pølser.

Om det er en Texas Ranger eller reell oppsynsmann, så ville jeg anbefale at man prøver å få til en så høflig/rolig samtale som mulig. Innled gjerne en samtale og be om navn på den andre. Finn ut litt om hva vedkommende gjør. Jeg husker fra militærtjeneste i Bosnia, hvordan vi stadig passet på at vi ved vakttjeneste hadde fokus på langsom eskalering av enhver situasjon. Der hvor våre allierte amerikanere gjerne mente vi skulle skyte både varselskudd og sikte med skarpladd våpen tror jeg en av våre tok ladegrep på børsa en gang på seks mnd, ellers var det nok å se bestemt ut og bruke en rolig tone. Kroppsspråk, hva som sies og generell holdning kan man komme langt med. Selv om oppsynet er aldri så mye Texas Ranger vil resultatet ofte bli langt bedre om man er åpen og likefrem, enn om man opptrer avvisende eller bryskt.

Da er Polarnatt oppe og går igjen med ny skildring! Denne gangen på en forblåst tur med testing av nytt telt (Helsport Reinsfjell SL) til yttersia utenfor Tromsø.

Skiføret endrer seg raskt når temperaturen på dagtid nærmer seg + 20 og nattefrosten er minimal. De to bildene er fra Knutefjellet i går og Kolsjø i dag. EirikW

En som er vant til turstøvler blir vel også litt usikker på stiletthæler.

Endelig ble det tur på gutta krutt:). To netter i påskevær med påsketemp:). Fikk noen kjekke erfaringer også... Bergans Wiglo lt4 er et supert telt med digg plass for to, men man bør gå over alle barduneringstråder før tur. Denne gangen løsnet to stk når jeg satte opp teltet. Godt det var varmt vær, men dette kunne vært kjipt hvis ekstremvær... En annen erfaring er med primus sin multifuelbrenner til stormkjøkken. Fungerer toppers, men kjeler havner veldig nære brenneren så kjeler etc danner sotlag. Her er planen å juster (bøye litt) opp alubeina som kjeler hviler på slik at de kommer høyere opp. Skal se på dette i ettermiddag. Pulkposen revnet i det jeg skulle stappe en siste ting ned før turen opp til vannet. Fikk stroppet det hele godt nok for turen opp, men ved nedpakking så tok jeg i bruk Fjellpulken orginal. Denne var helt topp i og med at man da har en pakkpose med godt volum:). En strålende tur ble det, men dessverre ikke noe fisk:/. Men gode opplevelser. Bilder kommer ila kvelden:).

Bilde av vidunderet mitt, einaste synest trykke dette litt fort i forhold til max effekt, er dette normalt? Tanken er ganske full men problemet er der når den begynne å tømmast og så akkurat der er den som dei skal vera såvidt eg har skjønt. Har som før nevnt aldri vært borti ein sån primus før så veit ikkje kor ofte det skal vera nødvendig å pumpa. Sålangt kjøre eg han berre på den vanlige grøne fyringsparafinen.

Enig i det. Og en oppsynsmann som nevnt i saken her hadde ikke fått fornyet engasjement i de fleste foreninger. Politiet kan også trekke tilbake politimyndighet ved klager og utøver man misbruk av makt kan man jo selvsagt bli straffet for det også...

Å møte surt med surt er sjelden noe som gangner hverken deg selv, andre eller situasjonen Jeg vil nok uansett forsøke å være imøtekommende, vi snakker jo ikke her om spørsmål av svært personlig karakter? Et helt greit svar i de fleste slike tilfeller vil vel bare være å si at man er på telttur, fottur eller lignende? Ser ikke helt hvorfor det skal være et mål i seg selv å fremstå mer vanskelig en nødvendig

Et lovlig oppsyn kommer nok lenger hvis han/hun er høflige og presenterer seg først, før de begynner å spørre om hva "vi" bestller i området. Tviler på at jeg hadde svart på noe om egen aktivitet, hvis ikke den som kom bort til meg redgjorde for sin engen tilstedeværelse først. Men hva med grunneier, noen som vet hvor langt de kan gå? Vet de har mulighet til å andmelde ulovlige forhold, men ut over dette.

Dette er nok et godt råd. Det juridiske er nå en ting, men forvaltning og oppfølging av forvaltningsvedtak, er best tjent med en god forankring hos publikum. Uavhengig av hva slags myndighet man har, så er det fullt mulig å utøve denne på en måte som oppleves ryddig og legitim. Det er ikke akkurat egnet til å bedre publikums legitimitetsfølelse, når man ikke kan forevise legitimasjon på den myndigheten man påberoper seg...

Søndagstur i godt selskap. Skikkelig bra vær, og søndagstur. Dette er en grei kombinasjon. Og med godt selskap, kan det vanskelig bli bedre. Det ble alt tidlig i uka klart at vi ville bli flere på tur søndagen. Bestyrerinnen stiller i klasse for de som trenger trening, og denne gangen ville også svoger og svigerinne bli med. Med flere deltakere på søndagsturen, og skifte til sommertid kommer spørsmålet om når vi egentlig hadde avtalt.... Vi kom oss avgårde på en rimeleig tid... Havskodda lå tett hjemme. Det letnet litt utover morgenen, men det ble først sol og klar himmel inne i landet. Vi hadde med andre ord valgt riktig tur - til Ulvarudlå. en av høydene i lågheia ut mot selve Jæren. Ikke mer enn så vidt over 400 moh, men siden det ikke er noe særlig som stenger for utsikten, så er det et virkelig flott rundskue. Vi kunne se inn til Stavanger, og inne i heia lå Vådlandsnutane og ventet på oss. Det lå fortsatt snø inne i heia, men opp mot Ulvarudla, og det er noen gode bakker oppover, var det så avgjort vår. Myrene var våte, men stien ellers var tørr. Gult tørt gras, og foreløpig ikke mye grønt til sauene. Vi valgte å gå fra en liten parkeringsplass inn av Tjåland. Her måtte vi først gå et stykke på vei. Så var det myr og hei og høy himmel. Vi var fire på tur, og vi skal alle til Østeriket i sommer for å vandre. Dette var en liten test av form og utholdenhet. Turen er ikke mer enn ca 2-3 timer, men en god del i terreng. Det er god trening.... Sigbjørn ledet ann opp bakkene. Jentene hang nok litt etter, men det var ikke behov for spesielt lange pauser for å få igjen pusten. Og det var egentlig gode grunner for å ta noen små pauser. Utsikten var skikkleig bra. Sol og blå himmel og kjølig luft gir god sikt. Jeg stoppet i hvertfall opp et par ganger bare for å få med alt. Det var ikke behov for jakke i det fine været. Selv øverst holdt det å stå i le av en stein, selv om det blåste en del. Litt under toppen inne i murene fra en liten bygning, var det greit å ta en pause. Jeg fikk aldri helt greie på hvorfor Sigbjørn tok på en regnbukse - utenpå den vanlig. Det var sol fra blå himmel.... Og noen hadde glemt en gaffel. Nedover mot Aurenes er det god traktorvei. Selv om det er mange meter ned, går det greit på god vei. Fra Aurenes til Tjåland går stien langs Tjålandsvannet. Tydelig gammel opparbeidet sti, som nok ble mye brukt. Dette var en tur over hei med myr stein og gras med sol over det hele, og med utskt over mer myr, stein og hei. Riktig noe for meg. Jeg fikk virkelig lyst på sommerturer i heia. Det er noe å se fram til. Les hele artikkelen

Meinar det er korrekt ja, at strafferamme seier noko om kor vidt ein kan gå til ransaking ved skjellig grunn. BP, begrensa politimynde, kan tildeles folk i oppsynsteneste. Dei skal då legitimere seg, opplyse om evt BP og sakleg og geografisk virkeområde for denne. Om situasjonen var som TS skriv, Høyres det ut som TS har treft ein som skulle hatt litt regulering frå sjefen sin? Eg hadde teke ein liten tlf til elveoppsynet og fortalt korleis eg opplevde det. Oppsynsvesenet er ikkje tente med at nokon fyk rundt i beste Walker Texas rangerstil, men bør vel søkje å ha ein god tone med publikum.

Flott å se gutta i feiende fart nedover strykene i packraft. Men jeg synes bildene viste to poeng ganske godt. For det første at packraften må være blåst skikkelig opp. Dersom de ikke er det bli de håpløs å padle i, og det skal ingen ting til før de velter. Min erfaring, på finnmarksk flatt vann er at vannet ofte er kaldere enn lufttemperaturen slik at lufta trekker seg sammen. Derfor må man gjerne etterfylle luft. Hadde blåseventilen vært mulig å nå fra sittestilling i båten haddde det vært supert, men slik de er konstruert, må man faktisk på land for å gjøre dette. Det andre poenget er kanskje packraftens største svakhet; de er aldeles håpløs å komme seg oppi og komme seg ut av når man ligger på vannet. Det aller beste er dersom man kan legge til en sandstrand, men det er ikke mange slike ved et fjellvann. Så jeg vil tippe at årsaken til den velten vi så i programmet var 1: fordi båten ikke var skikkelig blåst opp, og 2: fordi det er ganske vanskelig å kommme seg opp i den når den ligger på vannet. Men godt å se et slikt program mens vi venter på de 2-3 månedene vi har muligheter for å bruke dem her nord

Fantastisk tur til Buren på Kvaløya, utenfor Tromsø. Sola kom frem og det var helt vindstille på toppen! En halvmeter med fersk pudder gjorde turen komplett. Rudolf ute på spasertur møtte vi også!

Heilt samd i dette! Dog kan oppsynet med fordel tenke over framferda si

Jeg har Sony-spilleren det snakkes om her (den minste), og jeg er mektig imponert over produktet! Har hatt langt større radioer, med tynnere lyd. Den har også imponerende batterikapasitet. jeg testet den i feltet over natten (totalt 11-12 timer) , i -3 grader, og da var det fortsatt flere timer igjen med radiotid. Hadde på relativt lavt volum, men det er likefullt imponerende spør du meg. At den har vanlig micro-USB lader og at du kan bruke headsett er andre positive sider. Koster litt, men med tanke på hvor mye bedre størrelsen er kontra veldig mange til halve prisen, så er den verdt det. Har fått hedersplass som kjøkkenradio når den ikke er med på tur! Legger ved bilder for å vise størrelsen:

Har kjøpt meg denne radioen. http://www.clasohlson.com/no/DAB+-FM-radio,-Tiny-Audio-M3/38-4885-1 Her er en test av billigere dab-radioer: http://www.dinside.no/bolig/fem-dab-radioer-i-budsjettklassen/61001804

Veldig enig, det hadde stått på hele helga her i huset! Jeg trives fint med de litt stillestående programmene der man kan gjøre annet enn å glo på skjermen, for eksempel er komboen "Canada på tvers (for femtiende gang)" og turplanlegging veldig fin

Jeg ville ikke reagert slik frivillig så lenge jeg hadde klart å holde meg. Din reaksjon tilbake som avvisende vet du på forhånd garantert gjør situasjonen enten verre eller like sur som den allerede var. En mer åpen, vennlig og hyggelig reaksjon vil hvertfall øke sannsynligheten for at det blir hyggeligere tone fra motparten også. Jeg vet hvilken jeg ideelt sett hadde valgt, men det er jammen ikke alltid lett.

Stemmer. Kva mynde som vert søkt og tildelt er opp til oppdragsgiver som søkjer ig politiet som tildeler. Det er ingen automatikk i slike, men ei vurdering i kvart tilfelle av sakleg og geografisk virkeområde.

Er ikke helt sikker på dette. Jeg søkte på en jobb en gang som blant annet innebar en viss oppsynsvirksomhet ( fikk ikke jobben) og skaffet meg en tynn bok som het "Oppsyn i utmark ) for å være forberedt på intervuet. Om dette med ransaking utført av oppsyn med begrenset politmyndighet stod det at slik ransaking bare kunne skje ved begrunnet mistanke om at en straffbar handling som kunne gi ubetinget fengsel , hadde funnet sted. Eksemplene som ble nevnt i avsnittet var foreks. at man traff på en person med ett jaktvåpen på ett område der han ikke har jaktrett, da kunne ransaking finne sted. Men ikke på person , som foreks. kroppsvisitasjon , med alt dette innebærer. Men ransaking av ryggsekk , våpen etc.Og beslag kan også foretas. For ulovlig jakt kan gi ubetinget fengsel. Traff man derimot en person med en fiskestang , i ett område der han ikke har rett til å fiske , kan ransaking ikke finne sted. Og heller ikke beslag. Selv om man har grunn til å mistenke vekommende for å ha tyvfisket. Fordi slikt tyvfiske aldri kan gi ubetinget fengsel. Men man har plikt til å oppgi personalia til oppsyn med begrenset politimyndighet. Og oppsynet har plikt til å legimitere seg.

Ikke idag, men igår ble det en tur etter stor abbor. Satset på morrabettet. Resultatet ble 2 stk på 30 gram. Men utsikten var i det minste fin kl 06:00..

Ble en natt ute i skogen for å prøve ut hengekøya, en Hennessy Expedition Asym Zip. Utrolig positiv opplevelse og veldig behaglig komfort messig, fikk litt erfaring hvordan det er med oppsett og hvor man kjenner kulda når man ligger og henger. Var noen minus inatt så hadde med meg vinterposen min som tar -18 kalde og liggeunderlag med R verdi på 4,1. Var varm og god så klart med den posen. Men merket at armene og føttene som var utenfor liggeunderlaget når man lå litt på tvers for å ligge mest mulig rett, var utsatte områder. Kameraten min, som også var førstgangshenger, fikk erfare dette siden han hadde en pose som tar -1 grad. Hjalp å legge ullgenseren og annet klær på sidene av underlaget der hvor man ble eksponert for kulda. Så dette var tipp topp, ser frem til mer henging - spesielt oppi Femundsmarka og ikke minst Skrim

Arbeidslivet er beintøft! I dag måtte jeg til og med gå på ski for å tjene til det daglige brød. EirikW

Jeg har laget en side med mine erfaringer i bruk av turkartapper for mobiltelefon (ment for en side for nybegynnere, men er interessert i erfarne turgåeres erfaringer også). Kom gjerne med andre erfaringer som svar! Det finnes ingen "ordentlige" tester ute på nettet av dette. Både nybegynnere og erfarne turgåere har de siste årene fått et nytt og veldig praktisk hjelpemiddel: turkart på mobil! Der man før har måttet lese ut av papirkartet hvor man er hen, kan man nå enkelt gå inn på mobilen sin og se hvor man er til enhver tid. GPS kan selvsagt avhengig av terrengforhold ikke fungere 100%, men min egen erfaring etter snart to års bruk er at dette virker minimum 99 % av tiden. Da med veldig nøyaktige stedsanvisninger. Noen få ganger har det skjedd at den viser feil, men da har det sagt seg selv at dette ikke kan stemme. Setter man mobilen sin over i flymodus og kun har på GPS-funksjonen (heter ‘Sted’ på noen mobiler) med offline kart, bruker mobilen lite strøm og varer lenge. Har du samtidig med powerbank på tur er du veldig godt dekket mot at batteriet går tomt. Hvis mobilen mot formodning skulle slutte å virke mens du er på tur, kan du uansett ta fram turkartene du har med deg. Husk at om du er på tur i høyden eller i ukjent område bør du uansett ha med deg et fysisk kart som reserve. Dette får du tak i hos den lokale turistforeningen, på bokhandel - eller du kan skrive ut fra nett. For noen nybegynnere er fysisk kart noe de ikke har eller kan tenke seg å ha med seg på tur – mens de uansett har med seg mobiltelefonen - da er turkart på mobil en ekstra god ting å ha tilgjengelig! Husk at om man har noen hjemme som liker å følge med på hvor man er f eks i Endomondo, vil de ikke ha muligheten til det hvis flymodus er satt på. Da kan man f eks «logge seg på» en gang i timen for å vise hvor man er. Disse vil selvfølgelig uansett ikke ha mulighet til å følge med om man er i et område uten mobilsignaler. «Vanlig» GPS har selvsagt vært tilstede i flere år, men så lenge man har smartmobil mener jeg at man kan droppe dette. Og da særlig i tørt og fint vær. For mange er det uansett ikke aktuelt å kjøpe inn GPS, mens ‘alle’ samtidig har en velfungerende mobiltelefon som kan tas i bruk. Det er selvsagt en fordel å ha en telefon som er mer eller mindre vanntett, og kan brukes ute uten bekymringer – men i tørt og fint vær er dette ikke noe tema. Å bruke mobil med våte fingre er enda dessverre ganske så umulig – her har nok vanlige GPS-enheter en fordel. Om vinteren er det en fordel å ha mobilen nært kroppen for å holde den varm. Høydekurver i kart vises som koter (streker). 20-meters-kote betyr f eks at det er 20 høydemeter imellom hver strek. Har du mobilkart med stor zoom kan det vise helt ned i 5-meters-koter. Jeg har på de ulike appene sett på hvor god spor-funksjonen er (innspilling av ruter / GPS-spor). Er det enkel import og eksport av GPS-spor, både egne og andres? Har appen automatisk opplasting til Dropbox eller lignende? Hvordan føles det å zoome i kartene, går dette raskt? Er det enkelt å laste ned kart til offline bruk, og er kvaliteten bra? Enkel vurdering av ulike apper Telefon brukt: Sony Z5. Operativsystem: Android Norgeskart Norgeskart har lenge hatt en klar ulempe: kartene man laster ned forsvinner etter to uker. Nå har de tilgjengelig en pro-versjon som koster 40 kr pr år hvor man får beholde kartene man har lastet ned – det er denne jeg har på min mobil. Erfaringen min er likevel at dette ikke er stabilt. Det har skjedd at alle kartene jeg har lastet ned plutselig har forsvunnet. Lignende har alle sporopptakene jeg har gjort også forsvunnet. Nedlasting av offline kart er rimelig enkelt. Men selve funksjonen har en håpløs funksjon: du må ha mobilen oppe med Norgeskart visende for at nedlastingen skal skje. Ringer f eks tlf og tlf blir brukt til noe annet, må du senere åpne appen og fortsette nedlastingen da. Irriterende. Norgeskart har tilgjengelig flere typer temakart over ulike deler av Norge som de andre appene ikke har. Zooming av kart går fort unna så lenge de er lastet ned. Kartene ser litt uklare ut – noe som er merkelig, og et klart minus med Norgeskart. Av en eller annen grunn har Norgeskart ikke det alle bruker klart mest på førstesiden: still inn kartet på der du er nå! Her må du først trykke på et ikon før du får dette valget opp, noe som føles veldig unødvendig. Strek som viser avstand vises kontinuerlig, noe som er bra. Det er ikke mulig å laste opp eller ned GPS-spor fra Dropbox eller andre tjenester, noe som er et minus. Her må du gå via Norgeskart sin egen kartportal, som for øvrig er et flott tilbud. Innspilling av spor og merking av punkter fungerer fint med appen – bare husk å overfør disse til web-tjenesten før de kanskje forsvinner. Norgeskart har med andre ord mange mangler – og kan ikke helt konkurrere med Locus Pro og Mytrails - men er likevel en flott app, som ikke minst er norskprodusert! Vi får håpe den blir løpende forbedret – potensialet er jo der. Locus Map Pro – Outdoor GPS Pro-versjonen av Locus Map koster ca 60 kr å laste ned (engangskostnad). Dette er en app med veldig mange funksjoner. Zooming i nedlastede kart går fort unna, og kartene ser bra ut. Innspilling av spor fungerer flott og er veldig stabil. Det er fort gjort å koble til din egen Dropbox-konto for både å eksportere og importere spor. Uansett hvilken zoomgrad du har vises det en strek som viser avstander på kartet. Veldig bra! For tiden har Locus en funksjon kalt ‘Live sporing’ i Beta-versjon. Det hadde vært morsomt å ha muligheten til å følge familiemedlemmer på tur "live" med ordentlige turkart. Dette er jo mulig i dag med Endomondo, men kartene der er virkelig håpløse utenfor bebodde områder – så jeg gleder meg til å teste ut dette med Locus. Totalt sett er Locus Map Pro en veldig bra app med få mangler. Den har også mange muligheter som jeg enda ikke har testet ut. Minuset er (i likhet med andre apper) at det er noe vanskelig å laste ned kart. Kart for Norge ligger ikke klare, du må inn på Locus-butikken og legge dem til (gratis). Begrensningen på 5000 kartblad hvert døgn gjør også at det tar tid å laste ned større områder. Men når alt dette er gjort har du en suveren følgesvenn på tur! Mytrails Mytrails er den appen hvor bruk av nedlastede kart føles best ("smooth"). Zoomingen går utrolig raskt – og kartkvaliteten på skjermen virker rett og slett bedre enn f eks Norgeskart. Pro-versjonen koster en engangskostnad på ca 30 kr. Heller ikke i Mytrails er det spesielt enkelt å laste ned kart, men etter mye trykking fram og tilbake vil nok de fleste klare det. Det er ikke noe begrensninger i kartblad for hvert døgn – en klar fordel i forhold til f eks Locus. Strek som viser avstand er på plass. Eksport og import via Dropbox (eller andre tjenester) fungerer flott – du har muligheten til å sette opp at nye spor automatisk lastes opp etter at de er lagret. Innspilling av spor er stabil og nøyaktig. Totalt sett er Mytrails en veldig bra app. Viewranger Viewranger går etter det jeg skjønner for å være den beste turkart-appen tilgjengelig – blant annet brukt av diverse redningsteam. Den har suverent mest nedlastinger av turkart-appene jeg har sett. Denne har jeg likevel ikke testet av en enkel grunn: du må betale over 1100 kr for kart over Norge! Dette er da samme kart som Locus, Mytrails og Norgeskart har gratis tilgjengelig for alle. Endomondo Endomondo er en flott aktivitetsapp for å spille inn dine turer. Her kan du følge med «live» hvor vennene dine er hen (de må da ha påslått mobilsignaler og være innenfor dekning). Kartene som brukes holder imidlertid kun mål i bebodde strøk. I terrenget viser de så godt som ingenting. Dette er synd – siden ordentlige kart hadde gitt appen en ny dimensjon. Men dette er kanskje ikke meningen? Geoviewer – «Hele Norge rett i lomma» Ved å bruke ca 5 gb lagringsplass på telefonen din kan du ha hele Norge rett i lomma – med høy kvalitet! Hvis en f eks er ute på kjøretur og lurer på hva ‘det fjellet’ heter, eller hvordan terrenget er bak den knausen - er Geoviewer perfekt å ha tilgjengelig. På fjellturer og andre turer i naturen er Geoviewer også en perfekt turkamerat. Appen er veldig stabil og feiler sjelden. Du har ikke tilgjengelig kart med zoom ned på 5-meters-koter i Geoviewer. Slik at om du er i en bymark med stier på kryss og tvers – er det bedre å bruke en av de appene hvor dette er mulig, siden det er begrenset med hvilke stier som er tegnet inn. Det vises ikke hvor langt en kilometer er i kartet, men du har muligheten til å måle avstander. Du har muligheten til å laste ned kart i normal og høy kvalitet – her anbefaler jeg at du laster ned kart med den beste kvaliteten. Du laster ned fylkesvis. Du kan ikke spille inn eller se GPS-spor med Geoviewer. Som på andre turkartapper: selve installeringen av kartene er ikke av de enkleste. Det anbefales å bruke pc som ‘mellomstasjon’, og klippe og lime dem inn i en bestemt folder – for deretter å legge dem til i appen. Men når du har gjort det har du en super og gratis app på telefonen. Geoviewer finnes også i en pc-versjon. Her kan du finne områder fra hele Norge, med den zoomen du selv vil – og laste ned kartet til din pc som jpg. Veldig praktisk. Lage turkart på nett Norgeskart har en veldig flott funksjon ved at alle kan gå inn på internett og lage sine egne turkart til nedlasting som pdf. Her kan du velge om kartene skal ha målestokk 1:25000 eller 1:50000. Kartene får rutenett over hver kilometer og blir flotte kart. Har du tilgang på fargeprinter kan du med andre ord skrive ut turkart over hele Norge. Avslutning Totalt sett har det de siste årene vært en rivende utvikling innen mulighetene man har for å skaffe seg sine egne turkart – både på mobil og som utskrift. Det er en del jobb å sette opp appene – men når du har gjort det har du et fantastisk hjelpemiddel på tur. Selv bruker jeg Geoviewer mest på fjellturer og kjøreturer, mens den ikke blir så mye brukt på nærturer. Den siste tiden har jeg vekslet imellom Locus Map Pro og Mytrails på alle turer – siden de har kart med 5-meters-koter ser man mer av terrenget på kartene på disse appene. I tillegg spiller jeg inn rutene jeg går med disse appene. Hvis dette hadde vært en test hadde disse to appene vært vinnerne - med Mytrails som en knepen nr 1. Norgeskart har mange mangler – men har helt klart potensiale til å ta opp kampen mot disse om det satses på utvikling. En ting jeg selv ønsker, er at man kan få tilgang på mobil (gjerne ved å betale) til Norges mange ulike turkart som kommuner og friluftsråd har gitt ut på papir. Dette er ikke mulig i dag, noe som er synd. Karakterer i Google Play pr mai 2016: Locus Map Pro: 4,8 Mytrails: 4,5 Norgeskart: 4,4 Viewranger: 4,2 Geoviewer: 4,0 Det finnes selvsagt mange flere lignende apper der ute – men det er disse som jeg har hatt tid til å teste. Jeg har heller ikke prøvd appene på Apple-produkter, men vet at Geoviewer og Norgeskart i hvert fall er tilgjengelig til disse. Jeg er usikker når det gjelder de andre appene og Apple.

Er jo også lov til å være hyggelig og høflig sånn generelt... Dvs om noen spør meg på en skikkelig måte så har jeg ikke noe problem med å svare at jeg er på fottur eller lignende, samme om personen som spør har noen form for myndighet eller ikke.

Eller kanskje tatt med seg nesten hele, slik at det bare ble en liten bekk igjen. Småbekkvakt er ikke like kult som elvevakt, tross alt Men som @zupertrampskriver, ingen framvisnng av legitimasjon med tilhørende politimyndighet, ingen opplysningsplikt fra din side.

Han, som alle andre, har lov til å spørre, men du har ikke plikt til å svare. Hadde vedkommende hatt politimyndighet hadde du måtte oppgi navn, fødselsnummer, bosted, yrke/ studie jfr straffeprosessloven paragraf 230.

Tusen takk for svar, alle sammen! Mulig jeg tar sjansen på Nansen-skia. Jeg vet jeg ikke skal gå etter utseende, men de er superfine.

Det er samme binding, forskjellen er platene. Platene gjør samme jobben, men Rottefella platene er i hardplast. Jeg prøvde de først (Voile hadde ikke 10mm da). Jeg monterte bindngene med inserts, og platene sprakk i filler etter 3 gangers bruk. Heldigvis kom Voile med sine 10mm, og disse holder fordi plastmterialet er mye bedre. Voile platene monteres også med 4 hull dersom butikken gjør det riktig (ikke 3 som Rottefella platene har). Switchback har da samme hullmønster med 4 skruer slik at det er mulig å bytte uten å lage nye hull. Rottefella har 1 hælløfter-høyder, voile har 2, imidlertid pakker det seg snø mellom den fremoverrettede bøylen og hælklossen ved enkelte føreforhold. En binding som Switchback er avhengig av gåmodus i bindingen for å gå, og det fungerer bra selv med støvler uten gåmodus, selv om det er bedre at støvlene har det også. Stag og fjærer gir mer progressiv motstand ved kjøring, og forsterket tåboks gjør at du kan kjøre som med slalomski om du står nedi bindingen. 3pin flexer ved at det er litt slark mellom skituppen og klemmeknismen om ikke den trykkes helt ned, og flex i sålen på en lærsko. En T4 flexer mindre, men litt gåmodus skal hjelpe på det. Wiren brukes kun nedover og kan ligge i sekken for å gjøre skiene lettere. Wiren gir en litt anderledes bøyemotstand og tåjernet er ikke like "beefy" som på rene telemarkbindinger. Uansett er det stor forskjell med og uten wire.

Nærtur igjen i dag, endelig - halvannen uke siden siste. Eneste dag med skikkelig godt turvær var lørdag, men den gikk med til dugnadsarbeid mm. På den flate flekken til venstre på bildet har jeg overnattet et par-tre ganger - fin plass, men litt for nære stien over Damsgårdsfjellet egentlig. Ellers ser vi bygevær over Askøy, liggende bak Holefjellet - da jeg gikk nedover der, fikk jeg en liten hale fra den nedbøren samtidig med kveldssolen. Fin tur, fikk jo til og med litt bruk for ponchoen igjen

Longyear Breen på Svalbard

I dag ble det topptur til Nattmålstuva/Kvalhornet. Greit med pudder, og etterhvert veldig fint vær. For en nybakt topptur-mann ble det i overkant å gå opp, ned og så opp igjen, men vi måtte jo det, med slike fantastiske forhold! Ingen tvil om at slikt gir mersmak

Endelig kom sola, men sammen med den kom iskald vind, så minusgradene som gradestokken viste ble ganske mange flere effektive på fjellet. Fin tur læll til hytta ved Storhøgdgruva. Opp gikk jeg i scooterløype, ned i nydelig puddersnø som bremset akkurat så mye at jeg kunne glise meg hele veien hjem til hytta ☺️ Utrolig mye forskjellige dyrespor å se i nysnøen, men jeg så ingenting til de som hadde laget sporene.

Sveinsbufjell på vårføre må oppleves. Felleføre opp fra Ravalsjø gjennom skog preget av krokete bustefuruer, et fantastisk utsyn fra toppen og flotte utforkjøringer med kortsvinger på skare og telemarksvinger i litt bløtere partier. Herlig! EirikW

Skitur i hytteområdet i dag. Gikk stort sett i snøvær og flatt lys, men mot slutten av turen klarnet det litt opp. Mye nysnø i løpet av natta, så ingen vår i sikte i Røros-området enda. Heldigvis!

Labber rundt i Nore, litt vindfullt men ellers utrolig flott. Bikkjene syntes det var fint å få strekke litt på beina (og de er veldig behagelige å ha i hus nå)

Å Lifjell! <3 Gikk mange turer der med forrige bikkja når jeg bodde i Stavanger! Må ta en tur med den nye bikkja snart. Gikk alltid den korte litt bratte veien opp og via Dalevann ned. Fin rundtur.

En dag spurte meg selv om det er mulig å gå på fjellski en sommerstidsti opp bakken. Er det lettere å se en elg eller andre dyrene? I går var det fint vær. Da bestemte jeg meg å ta turen. Bak omkring 1/2 mil etter Funkelia i område av Linertdammen svingte jeg til venstre. Ingen vei, men jeg tro veien er i sommeren lett å finne. Jeg stole på min fornemmelse og begynte oppstigning. Første 300 m var det urolig stille. Men deretter kommet en sakte lyd til meg. Noen gikk veien ute av synsvidde foran meg. Etter jeg fortsette sakte, men sikkert funnet jeg ferske nye fotspor. Det var en ganske lystig fotspor. Krysset min veien fem timer per 50 m. Ser ut som slalåm. Hadde elgen ett gjæret frukt eller tuller det? Etter elgens fotspor forsvant i skogen, åpnet kratt av skogen og gikk morsomt utsyn. Og snart Haus Sachsen (Gruve) var i sikte. Her oppe er luften frisk og klart. Løype tilbake var ikke så imponerende, men verdigfull. Fort ved bratt veien ned kommet jeg til parkeringsplass. Takk for na -turen.

Du har en undertekst om Norge på dine innlegg og det er nok mye sant i det som står der. Noen av oss er oppvokst på Jæren og da er det stort sett et flatt og åpent landskap og en høy himmel ut mot havet som preger området. Ikke så ulikt Danmark. Derfor kan det nok bli mer enn nok fjell for en og annen Jærbu når han kommer bort fra kysten og inn i fjellheimen. Sånn var det også for Arne Garborg som beskrev denne opplevelsen i sitt dikt Paa fjellveg. Paa Fjellveg. Her gjeng eg rædd i fæle Fjell med Hugen kvævd og sprengd. Aa hu! Visst aldri ut eg held aa gaa slik innestengd. Det legg seg tungt for Barmen trong; eg fær kje anda ut. Eg skjelv og tenkjer Gong paa Gong: han fell, den tunge Nut. Det stengjer Vegg og Rygg og Kam for Syn og Sans og Sinn. Den graae Bergufs skyt seg fram og vil meg byggja inn. Her er kje Raad, her er kje Rom, her er kje Vind og Luft! Men rundt i Fjelli døyvde Ljom som Rop fraa Juv og Kluft. Og um fraa ville Kampe-Hei eg fæli burt meg snur, so stengjer paa den andre Lei den blaae, bratte Ur. Aa hu! so myrkt og trongt og villt! Det kolnar meg um Kne. Og hu, som her er audt og stilt! Eg er som gravi ned.

Bergen har sin 7-fjells tur og Sandnes har sin 7-nuts tur og jeg har gått dem begge. Dette er også et fint sted å gå på tur, 10 - 15 minutters kjøring fra Sandnes sentrum. Med utgangspunkt i Dale eller Gramstad så kan du uten problemer velge mellom turer på fra et par timer og opp til mer enn fem timer. Det har nok blitt noen bilder i tidens løp, både fra meg og fra REJOHN som også bruker dette området flittig, og det kommer sikkert flere. I en tid hvor det har blitt veldig populært å lekke offentlige hemmeligheter så kan jeg lekke at den ubebygde høyden som vises langt borte midt i det første bildet i innlegget over er Jåttånuten som er 138 moh. Den var lenge Stavangers høyeste topp, men nyere målinger har vist at Ullandhaug er en meter høyere. Den er nesten hul og har inneholdt NATOs Joint Warfare Center og frem til august 2009 inneholdt den Fellesoperativt hovedkvarter FOHK. Hva som er der i dag vet jeg ikke sikkert, men det er sikkert bare å svinge innom og se hva som står på skiltet på porten. Vi er jo så flinke å holde på hemmeligheter her i landet.

Denne dagen startet med klart fint vær og da er det ikke lett å sitte inne og se på at dagen ikke blir brukt. Det ble en rask frokost og akkurat da horisonten var full av mørke skyer var jeg klar til å dra. Det regnet nesten hele veien inn til Dale, men da jeg begynte på turen opp mot Dalevatnet så kom sola frem igjen. Oppe ved Dalevatnet begynte det å blåse og turen videre opp mot Lifjellet ble litt kald, men bratte motbakker sørget for at temperaturen på innsiden av jakken var passe høy. Været var fremdeles litt grått ute ved kysten, men her hos meg var det heldig vis opphold. Det hadde rast ned noen steiner fra den siste bratte brekka, og en hadde lagt seg godt til rette i en einerbusk. Sikkert på grunn av alt regnet som er kommet nylig. Jeg gikk ikke hele veien ut til senderen på Lifjellet, men dreide nordover og ned mot fjorden. Det går ikke sti her så det ble litt plundrete å komme seg ned, men selv om berget er glatt når det er vått så klarte jeg å komme ned uten større uhell. Området ned mot fjorden har enda spor etter brannen som var her for noen år siden. Utbrente einerbusker og svidde furustammer, men på bakken har gresset dekket alle spor. Nå er området dekket av høyt tørt gress og det skal ikke mye til før dette tar fyr igjen. Selv om det hadde regnet for bare et par timer siden så hadde vinden allerede blåst gresset nesten tørt. Selv om brannen tok knekken på noen trær så er det alltid et eller annet som kan klare å vokse på restene. Nede i Revsdalen ble det en liten rast med varm lunsj. Jeg tok ikke sjansen på å lage bål så det ble bare primus. Det var ganske greit for da fikk jeg tynt ut siste rest med gass av en av de mange små brukte gassboksene som har samlet seg opp i kjelleren. Den lille gassboksen holdt ikke til både varm drikke og varm mat, så jeg hadde med en boks til. Denne var det også bare en liten skvett med gass igjen på, men nok til at jeg slapp å varme den. Ikke mange folk å se ute på en fin onsdag, men det er jo bare bra. Da er det stille og fint, bortsett fra noen damer som holdt på og lekte apekatt i et langt tau som hang ned fra et tre nede ved Dalevågen. De laget støy nok for meg, så det var greit at jeg bare skulle passere så fort som mulig. Det er litt rart at det er noen mennesker som absolutt må lage så mye støy når de er ute. Det virker som om de er livredde for at det skal bli stille rundt dem. Ok, men denne støyen var ikke nok til å ødelegge en ellers fin dag, og det var jo bra.

Lett hodepine og en snikende tiltaksløshet måtte bekjempes i ettermiddag... Bygevær og kuling i kastene var ingen unnskyldning, nå måtte GoreTex-rustningen få en av sine sjeldne lufteturer på sti igjen, leddvæsken måtte få sirkulere litt og pust og puls ble tvunget ut av hvilemodus en stund Det ble en tur opp Holefjellet i sidevind, over til Damsgårdsfjellet i medvind (måtte nesten bremse meg opp til topps), og ned til Laksevåg i litt roligere vind - hele tiden med spredte regnbyger. Gadd ikke sekk denne gang, så det ble et mobilsnap: For øvrig var det såpass ekstrem ventilasjon at jeg tror det er første gang jeg har gått opp et fjell uten å bli skikkelig klam under GoreTex-en. Fin tur - og hodepinetendensene var bokstavelig talt som blåst bort etterpå

Bruker Exped Synmat UL 9LW. Funker fint, bikkja har lært hva som er hans liggeunderlag. Ville ligge på min side (liggeunderlag) et par ganger, men skjønte vel relativt raskt hva jeg syntes om det og etter det har han lært hvor han kan fritt ligge. Veldig enkelt å lære ham det så lenge han får reaksjonen idet han prøver legge seg på Synmaten. Forlot ham 1,5 timer i teltet alene og når jeg kom tilbake lå nå både soveposen min akkurat slik den var da jeg dro og bikkja lå på sitt liggeunderlag på sin side. Han graver for øvrig "liggegrop" oppå jervenduken på sin side nå, så irettesettelse har fungert. Har klipt klørne en tid før tur.

Bare å begrave frustrasjonen og se hva dere får til av trivelige ting inne/hjemme ut fra dagsformen. Sykdom og andre typer formdupper passer aldri inn når de kommer, og de kommer uansett. (Har en på 8 og ei på 7, og har fått litt erfaring med slikt nå.. 😂) Hos oss drar vi jevnlig ut for å spise lunch, middag og/eller kveldsmaten i hagen eller skogen i nærområdet, hele året. Og telte i hagen, når tidsklemma gjør at vi ikke rekker å dra lenger. Det er opplevelser for de små det også. Generelt; planer endrer seg, ting må "optimaliseres" ut fra dagsform på de små, og går ikke ting slik som de voksne planla så er det som regel kun vi voksne som er skuffet.. 😊

Min erfaring er at siden junioravdelingen både er mindre, tynnere og fryser lettere så er det å holde dem varme viktig. I tillegg til å holde interessen oppe. JEg kan sitte på isen og fiske i "månedsvis", men selv om de små synes det er morsomt så hender det at de enten blir litt lei eller kalde. Vi har gjerne med noe som kan akes på. På kortere turer kan det godt være såpass tungt som en kjelke. På de lengre turene kan det være så enkelt som et par søplesekker. Å klatre opp skråninger for å ake ned igjen gir både fin varme og god avveksling. Jeg har nå handlet inn så alle har sin egen fjellduk, for det er som du sier en større utfordring å holde dem varme mens de er utpå. Det holder dem lengre varme og gir også fint le (mot både vind og sol) når de skal kikkefiske. Kikkefiske holder dem i gang mye lengre er min erfaring. Så derfor prioriteres det å fiske der det er grunt nok til at de kan se bunn med fjellduken trukket over hodet for å dempe reflekser fra sol og annet i overflaten. Knust/most eggeskall er derfor også alltid med på slike turer. Ved å strø disse i hullet er det enklere å så bunn og derfor lettere å følge med og derfor holder de også lengre ut.