Vinnerliste

Whiteouttrening på Steinsisen, test av Garmin 64 GPS på Spor, rute, backtrack og kompasskurs. Fungerte bra, men brukte et gammelt spor som jeg fulgte blindt. Kom ikke til den faste plassen, men en annen brygge 10 meter unna. Kom da på at den faste plassen hadde vært opptatt😂 Litt snø på isen, men fortsatt fint å gå.

Høre gjerne på gode råd fra @Tom42. Diplomatisk og pent sagt. Det er mulig at det fra tid til annen kommer noen gode råd fra den kanten, men i dette tilfellet er han ikke bare på jorde, men også på feil jorde. Han må lære seg å lese det som står; at det var snakk om vinterferien☹️ . Jeg skal snakke med han når han våkner, og da vi han nok på det sterkeste beklage.

Jeg er på vei, men krangler litt med nytt utstyr. ------------------------------ Hva er det jeg driver med? Ja, du kan saktens spørre, men dette er mitt friluftsliv for tiden. Et kne som protesterer så det holder gjør at mine turer begrenser seg til de de få meterne det er mellom heimen og garasjen hvor jeg har innrettet mitt lille krypinn med båndsag, sirkelsag, søyleboremaskin og et utall av håndverktøy. Og her setter jeg alle mine mer eller ville påfunn ut i livet. Men hva skjuler seg under puten/pakken? Selvfølgelig er det en ovn, og for å berolige fansen - denne er den siste. Og hva er så spesielt ved denne? Ingen ting. Jeg har gått i meg selv og kommet frem til at om noen skulle få lyst til å bygge en av mine tidligere kreasjoner , så mistet de sikkert motet. Derfor er mottoet for denne ovnen; "Jo, enklere, jo bedre". La meg også si at det som er drivkraften bak alle disse ovnene er ikke å vise hvor flink og kreativ jeg er, men etter at jeg så ovnens potensiale ønsker jeg at mange flere skal begynne å fyre med ved. Egentlig er ovnen slett ikke ny. Faktisk er den nesten identisk med min først, men jeg har denne gangen forlatt malingsbokser som mange sikkert vil ha problemer med å få tak i, og valgt et materiale som alle har: HERMETIKKBOKSEN. Og det som er hermetikkboksens force er at den er lett å få tak i - og lett å bearbeide. Derfor, som jeg har sagt før. Det absolutt meste arbeidet kan utføres ved kjøkkenbordet. Metallet i hermetikkboksen er tynt, og det ferdige resultatet er ser temmelig slaskete ut, men den er sterk nok. Nok en gang plasserte jeg en kjele med vann på ovnen, vekt ca 1,4 kg, og det gikk fint. Nytt av året er at jeg har forlatt oppbevaringsposen og i stedet aget en mappe, som låses med borrelåser. Grunnen til dette er at ovnen settes sammen vha 8 skruer. Og de skruene er lette å miste i lyngen, og umulig å finne igjen. Derfor ved montering legges mappen som underlag. Skruene oppbevares i en egen mappe. Skruene her er litt modifisert. Jeg har kappet av hodene, satt vingemutteren fast i skrustikka og varmet mutteren opp. Da utvidermetallet seg og deretter slår jeg fast skruen. Men det går selvsagt fint å skru fast plateskruene. Verktøyet som trengs er kun en drill, saks, en dor, hammer, linjal evt skrustikke, ett4 mm bor og ett 8 mm. Siste bildet viser den ferdige ovnen ferdig montert. Tynn, ja, men den er sterk nok. Og så veier den under 100 gram. Og så holdt jeg nesten på å glemme det. Den kan også brukes sammen med en gassbrenner. Og vinneren er etter loddtrekning: @ost. Premien er ovn, stekespader og rørepinner. Send PM ----------------- Og så har jeg selvfølgelig lagd arbeidstegninger, men jeg og skriveren er ikke på bølgelengde. Det ender med at jeg må lese bruksanvisningen. De kommer

Vi fant en gammel spark på låven som knirker godt når man bruker den, så spørs hvor lenge den holder Fått padda den skarpe kanten foran og siden det i dag var få biler på parkeringa, så turte jeg prøve sparketur med hund. Det gikk mye fortere enn sparketur uten hund for å si det slik! Gikk fra Stryken og fulgte veien opp bak Skillingen også over isen tilbake. Over isen gikk i sneglefart, for hverken jeg eller bikkjene hadde særlig fotfeste. Er to stk. firbeinte, men den ene synes det er litt teit å jobbe for føden (bortsett fra i nedoverbakker) og fungerer som anker.

Oppdaget denne gassboksen på Magasinet (Friluftsmagasinet) i Drammen. Den kan være et lettere alternativ til en 100g gassboks når en gjerne skulle hatt litt mer enn de 100 grammene som er i de minste boksene. En full 100g Jetboil gassboks veier 202g. Denne veier 262g og inneholder 170g. Det blir da det letteste alternativet for å få med seg litt mer gass. Blandingsforholdet er 70:30 Butan/Propan Kostet 59,- Diameteren er akkurat den samme som på en brusboks, men den er 2,5cm høyere. Dette kan gjøre den litt mer vinglete enn standard bokser med toppmontert brenner, med en slangebrenner som kan snu boksen er ikke det et problem.

Jeg bruker en del tid på å studere kartet og så har jeg ofte en god bok med meg. Dessuten er jeg vel litt over middels interessert i knuter, så jeg har som regel en kortstokk med tegninger av knuter med meg og bruker tid på å lære meg nye. Kortstokken gir jo også mulighet for å legge kabal.

Hei Snutemor Velkommen til teltkaoset 😃 1. Flere telt: Som du kanskje har lest i trådene her så har de fleste av oss flere telt ut fra bruksbehov, alle telt er jo kompromiss. Det kan være lurt å ha det i bakhodet, sånn at ditt første telt kanskje passer for den type turer du vil gjennomføre mest av. Da kan dine neste telt komplettere mer marginale type turer, og du unngår telt som hverken er fugl eller fisk. 2. Sammenhengen mellom pris-vekt-kvalitet gjelder også for telt. Ønsker du noe billig, må du regne med å gå opp i vekt eller ned i kvalitet. Vil du ha lav vekt og høy kvalitet så er også prisen deretter. På finn.no ligger det mange knuste drømmer, og som regel finner man supre telt, brukt to netter, til halv pris. 3. Forslag a. BASE camp telt - stort, gjerne tungt, stabilt - kano/kajakk/bil/hage turer, telting nær vei. God plass til å stå, henge opp vått tøy, plass til store liggeunderlag og "kjøkken/sittekrok" b. Fjelltelt med plass til 2-3-4 - lett, lite, men god plass til å sitte oppreist i, 3 sesongers, dyrt, passelig plass, kan koke ute eller ha forrom. Dette er teltet når man vil ha litt komfort og lettest mulig sekk. Eller kanskje en tarp om det er ditt behov.. c. Ekstremteltet, smalt bruk - vinterturer, kanskje selvstående, skjørt eller en-duker. Her har jeg to: en 5-sesongs en-duker for 1-2 personer 1,9 kg, dyrt. Og ett for 3 personer til pulketurer, fortsatt dyrt, men litt tyngre (Hilleberg) til bruk ved pulketurer etc. Lykke til..

Oppdatert med et nytt vintertarp-epos. Please, you look.

Rundt Gruda i tåke. I det siste har det blitt til at jeg, ofte sammen med andre, tar en kjapp tur på onsdagene. Væravhengig, selvsagt, men oftest er det greit vær for en tur i nærområdet. Selv om det ble tur på mandag, ganske kort den og, trening på tirsdag, ble det vanskelig å holde seg inne onsdag. Været ordnet seg ut over dagen. Og rundt ett var det opphold og lite vind. Ingen grunn for å sitte inne og se ut. Og jeg satset på en rundtur, omtrent halvannen time totalt. Turen går heldigvis for en stor del i «utmark» og på grusveier. Dagens tur ga anledning til å tenke gjennom kommende turår. Jeg har så langt ikke lagt noen planer, men har alt avtalt to turer til utlandet, nettopp for å gå. Først kommer en tur til Puerto Rico – Grand Cannari. Der skal vi være sammen med en hel gjeng, og det vil bli mye tur innover øya. Norskeplassen vil være første mål for mange turer, men det blir også turer til andre stedet og plasser. Påsken skal vi som vanlig tilbringe på Blåfjellenden. Som i fjor planlegger min datter med familie og glede oss med å stille opp. Det skal bli kjekt å være sammen med barnebarn i nesten en uke. Skjærtorsdag planlegger vi – om ikke været slår seg helt vrangt – å servere komler til gjestene som kommer til hytta. Dette har vi gjort i 7-8 år, og fortsatt venter vi på det store innrykket. Om det blir en tidlig sommer, vil det bli mange besøk på Blåfjellenden i starten av sesongen. Det er heldigvis alltid noe som må gjøres på hytta. Gode unnskyldninger for en tur innover. Tidlig på sommeren, har vi også bestilt tur til Østeriket. Også den for å gå tur. Denne gangen i alpene. Det skal bli spennende å se andre steder og land. Selvsagt er det førsteklasses hotell og god turleder. Jeg har også lagt inn en telt-tur på våren noen år. Kan det bli noe slik? I tillegg må det i hvert fall bli den tradisjonelle turen til Langavatn, Blåfjellenden og ned til Flørli. Hva med Fidjadalen dette året. Jeg har lenge trodd at dette er en årlig begivenhet, men kontroll viser at det faktisk går år imellom denne turen. I fjor ble det en tur til Stranddalen – kan den gjentas? Om ikke lenge må jeg også bestemme meg for om jeg skal vare en uke som «tilsyn» på Nilsebu. Utenom alt dette må Sandvatn, Tomannsbu, Taumevatn, Kvitlen og Skåpet besøkes. Jeg håper det er nok fine dager til alt dette, men det er jo mulig å ta noen av turene i regnværLes hele artikkelen

Sikker veldig bra tips det her, men en vinterpose trenger ikke nødvendigvis være større i volum enn en tresesongers pluss en sommerpose. Min vinterpose er vel 2 liter større i volum enn tresesongersen (som jeg kun bruker sommerstid i lavlandet) så det kommer helt ann på materialevalg og dunkvalitet. To poser ville tatt mer volum enn vinterposen min alene. ... men nå koster jo den posen like mye som en fullt funksjonell bruktbil da, så det er vel helt klart en løsning som er mer økonomisk 🙈

Jeg tenker at mennesker er forskjellige, det finnes ingen fasit, ingen mal som sier at folk i byer er slik og folk ellers er sånn. Du finner eksempler på folk i byer som er aktive innen friluftsliv og folk på landet som ikke bryr seg. Og du vil finne mange eksempler på det motsatte. Og tenker at det handler også om hvordan du definerer friluftsliv. Jeg bor på et stort boligfelt, men jeg kan gå ut døra og være i relativt uberørt villmark etter fem minutter. Der går jeg stort sett hver eneste dag, hele året. Jeg har jo hund, og det er en pådriver til at jeg må ut, men gleder meg like mye hver dag over å være i skogen. Men jeg er ikke på topptur eller hilser på ørn daglig. Får dosen med frisk luft hver dag, så føler jeg ikke har det brennende behovet for å reise ut og bort hver helg. Klart det hadde vært gøy, men har jo skogen rett her borte. Så sånn sett kan man kanskje si at jeg er litt avslappet i forhold til å søke de store friluftsopplevelsene. Men igjen, det er meg. Andre mennesker har sin sannhet. Jeg tror uansett ikke du skal være bekymret for å bli blasert hvis du skulle ha flyttet vekk fra byen. Det virker som om det ligger så sterkt i deg, det behovet for å være ute, at det blir ikke borte om du en dag får adresse nord for Sinsenkrysset

Tok ein tur opp i gullbotn for å herpa nyeskia (nansen). Omtrent 15 år siden sist eg var på skitur + mjuk plastik + nye skarpe stålkanter = oppkutta "hel" på skia etter fiskebein og anna rart. Kva is svarte tenkte Åsnes på når dei gjekk vekk frå den gode gamle plastikken som var omtrent ein størrelsesorden hardare enn stålkantane deira? Av det meir positive så kan det nevnast at: Ingen var dumme nok til å ta turen opp samstundes med at eg kom flaksande ned bakkane. Var ikkje mykje til kontroll, og det hadde vert eit svere arbeite å skrape dei av klisteret etter den uunngåelig kollisjonen i beste Kjell Aukrust stil. Berre eit fall. Kan diskuterast om dette er ein positiv ting eller ikkje siden det er snakk om bergensområdet, men det var ein tydeleg mangel på det normale horisontale regnet.

Gladnyhet http://ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealvern "Betydelig økning av naturreservater Vernekategorien naturreservat har økt betydelig i både antall og areal. I 2015 ble det vernet bortimot 240 km2 fordelt på nye eller utvidelser av allerede eksisterende naturreservater. Hele 58 nye naturreservater er opprettet, alle på hovedlandet. "

Denne tråden fortjener å vekkes til liv. Dessuten blir pappa veldig stolt av alle bildene jeg legger ut av fisken han fikk i Finnmark sommeren 2016. 3730 gram

Hei alle sammen. Dette er siste innslag fra rosabloggen min, www.hengut.no. Det serveres hengekøyerelaterte aktiviteter med tørr humor, fuktig ved og vekslende hell. Fra tid til annen også en dyne fra ikea. http://www.hengut.no/2017/01/14/luftetur-med-alex-og-dyne-fra-ikea/

Tenkt mye på dette i det siste, og lurer på hva andre tenker om det samme. Får man utnyttet friluftslivet mer om man må oppsøke det, kontra om man lever oppi det? Setter man større pris på friluftsliv om man må gjøre en innsats for å få det? Eller kan man nyte det like mye, selv om man sitter midt oppi det? Jeg har bodd med menn, som har jobbet og levd i og for friluft. Og jeg var alltid frustrert over hvor lite utetid vi fikk sammen. De hadde alt tilgjengelig rett utenfor døra, så de stressa ikke så mye med å komme seg ut. De jobba ute store deler av dagen også, og var fornøyde med den lufta de fikk. Jeg har alltid jobbet inne og i byen, så når jeg har fri så må jeg ut. Og gjør det jeg kan for å komme meg ut. Jeg er vant til å være ute hver dag, flere timer om gangen, da jeg har hatt hester og hund (dyrefri nå og lettere desperat etter mer frisk luft). Og når jeg da er ute, så stopper jeg alltid opp, gjerne flere ganger, og bare puster og lytter til roen. En slags mental meditasjon i naturen. Jeg tar ikke den tiden for gitt. Her i høst på en tur til Valdres ble jeg stående og beundre Hurrungane i det fjerne. Spurte så en bonde om hvilke som var hva av de forskjellige toppene. Han sa han ikke visste. De fjellene bare var der og joda de var sikkert fine de, men han hadde ikke tenkt så mye på det. Jeg tror så absolutt han, og hans like, elsker å være ute. Men jeg vet ikke om de får samme opplevelser som oss betongfolk får når vi endelig kommer oss ut? Hva tror dere? Kanskje betongfolket stresser for mye for å komme seg ut også? La det på dette forumet siden jeg mener det går på mental helse.

Takk for svar alle sammen! Vi kommer opp på mandag formiddag, så da finner vi sikkert noe tenker jeg

Bygger ned vekt og volum på alt turutstyret mitt og med telt, sovepose, liggeunderlag, pute og en god stol er jeg nå nede i 2,4 kg. Har allerede bestilt dette "teltet", men lurer på om det er noen som har erfaringer med det? http://www.seatosummit.com.au/products/outdoor/specialist-solo-duo/?ref=outdoor

Da er jeg våken - og beklager!

Hei. Jeg var kurset til Breoppleving sommeren 2016. De holder kurset i Lom og opplæringa foregår på Tronoberget og noen turer i høyfjellet. Det blir tilpasset hva gruppa vil og hvordan været er. Vi tok en dag på Velsepiggen og resten på craget. Det er ofte slik at på turene i fjellet blir det ofte mer gåing enn klatring og du vil få mer utbytte av å være på craget. Det krever heller ikke noen forkunskaper i utgangspunktet for å være med på kurset. Vet ikke hvilken erfaring du har, men absolutt en fordel å kunne beherske led på sportscrag for å få mest utbytte. Målet med kurset var at du skulle kunne lede i fjellet og fler-taulengder på naturlige sikringer på egenhånd. Det som jeg likte med kurset var at du fikk prøve veldig mye på egenhånd, veldig praktisk tilrettelagt. Du kunne prøve og feile og lærte veldig mye av det. Sikerheten ble veldig selvfølgelig ivaretatt. Det at kurset varer i en uke er bare positivt. Du kan jo tenke at du kan ta et kurs bare som bare varer en hælj og er billigere, men hvor mye får du ut av det. Jeg følte jeg hadde en veldig god platform når jeg var ferdig med kurset. Henning Wang var kursleder og hadde med seg Philip. Veldig dyktige karer. Henning har holdt dette kurset for breoppleving i mange år. Etter det jeg skjønte så var vel 500fjell fra forumet her også med som instruktør på kursene innimellom. Håper dette ga deg noe mer innsikt.

Høres fantastisk ut @Tessatroll

Eg vert aldri blasert over det eg har rundt meg, her eg bur midt "smørauget". Men, eg har nok litt mindre "weekendwarrior"preg over meg, då eg kan gjere det meste heile året. Bre, topptur, havpadling, dykking, klatring osv, alt er flott her. Som Josteink seier, så kan eg gjere det ein ettermiddag etter jobb. Eller overnatte på ein fjelltopp å reise direkte på jobb. Då vert ein kanskje litt meir avslappa? Fjellet står der i morgo også, typ. Så no ruslar eg meg ein tur k marka i staden, for i dag er det det kroppen treng. Gla eg slepp å kave for å komme meg ut, Og vil definitivt seie "leve i det". Faktisk arbeidar eg målretta mot å komme i posisjon til å leve endå meir med og i naturenen.

Om du ikke har klatret noe trad før ville jeg nok tatt en vanlig kurs først, slik at du får en god innføring i det. Jeg vil tro de fjellklatrekursene fokuserer mer på "helheten" med mye fokus på alpine farer osv osv. Mitt inntrykk er at de kanskje ofte gaper over litt mye på kort tid, og skal dekke isklatring, tradklatring, regning, skred +++ på en langhelg. Har du mye fjellerfaring er det jo ikke noe i veien for å gå noen enkle ryggtraverser ol når du kjenner deg trygg på naturlige sikringer, også avansere sakte men sikkert fra det etterhvert som du får erfaring. Det beste er jo ofte å følge en som har mer erfaring, og lære av dem. Da får du jo både turen og læringen "gratis". Sommerfjellet er jo også snillere enn vinterfjellet, selv om det kan bli friskt på toppene midt på sommeren også. Har du vært i fjellet før og klatret noe trenger du ikke veldig mye erfaring før du kan gå f.eks. Via Lara på Hægefjell, superfin for trening på naturlige sikringer, og en fin gåtur ned fra fjellet.

Ja, du får utnytta det mykje betre dersom du ikkje bur i by, sjølv om ein landsens mann/kvinne kanskje ikkje er like høgrøsta i sin tiljubling av grønt gras og snøkledde fjell. Men jubelen er der, kvar dag og kveld, og ikkje minst kvar sundag kveld når byfolka står i kø. Som ein del av gruppa som har flytta frå rurale strok til by så kan eg sei at når du bur på ein stad ikkje prega av kø og for masse folk så har ein eit litt meir avslappa forhold til det å vera ute, fordi du treng ikkje gå på ringstind i dag, evt kan du gjera neste helg eller neste helg, eller du tek deg berre ein kveldstur. Folk har forskjellige interesser både i bygd og by, det er faktisk ikkje så stor forskjell på folk i by og bygd, sjølv om ein del byfolk har overaskande gamaldagse fordommar om folk utanfor bompengeringen.

Crisp is på Sprenabekken, Espedal. Vintern er fin 👍

Kiting på Kroksjøen. Rundt 100 som lekte seg i nysnø og bra vind.

Fantastisk skøyteis på Mjøsa ved Lillehammer om dagen. Var sikkert 300-400 stykker utpå igår. Var fine forhold rundt 18 km sørover 😊

Ca her: http://kart.finn.no/?lng=24.16216&lat=70.14817&zoom=17&mapType=normap

Søndagstur til Fagervann Strålende sol og 6 minusgrader i Oslo i dag. Hva er bedre en en tur i skogen da? Jeg og jentungen startet på Skar innerst i Maridalen, og gikk opp til Fagervann. Mye is på stien. Premien når vi kom frem til Fagervann. Litt varm kakao gjør godt i en liten kropp som har gått ca. 2,5 km med oppoverbakker. http://lossius.com/2017/01/15/sondagstur-til-fagervann/

Det var unnskyldningen min for å kjøpe et par ski til. Nå har jeg to par ski på hytta! ..... Og da må jeg vel følge graham sitt eksempel å legge inn en liten rapport jeg og Var på hytten med mine to barn og min mor (fruen hadde jobb helg) alle 4 er egentlig sylte forkjølet og i helle laber form. Men, da minsteman skulle ha sin dupp mitt på dagen, tok jeg sjansen på å klatre opp på en topp like ved hytta. Det var jo kommet 40cm pudder snø i løpet av natten. 10 minus og skyfri himmel. Turen gikk fint den, men dog noe lavere hastighet og et større antall pauser en normalt. Flott opp på toppen, med kun en ørliten trekk. Søndagen derimot, da tok jeg duppen sammen med minste mann i stede. Tlf. døde dessverre i det bildene skulle taes.

Første lille tur siden første juledag i dag - det har blitt tre uker med lite friluftsliv både pga vær og en skrantende kropp. Men i dag hadde hodet fått nok, og sa "gi pokker i kneet, jeg må ha frisk luft og sol!" - og det ble det jo Tok på brodder fra starten av. Bestemte meg for å ligge listen lavt, og bare gå opp til en bålplass på Holefjellet med sol og utsikt til Lyderhorn. Da jeg kom dit oppdaget jeg to ting; kamerabatteriet var tomt så Motorola-møkka-kameraet fikk duge, og kneet mitt kjentes ikke verre ut enn at jeg bestemt meg for å ta turen videre til Damsgårdsfjellet. Var skikkelig grovflaket løssnø som glimtet overalt i sola: På Damsgårdsfjellet ble det oppfyring i kvistbrenner'n og etterhvert både kaffe og varme pølser Etter maten satt jeg og nøt solen og kaffen helt til jeg begynte å fryse på tærne, og fant ut at det var på tide å bevege seg igjen. Etter å ha pakket sammen, gikk turen nedover Damsgårdsfjellet ned mot Laksevåg - knipset et bilde av Hurtigruten på vei inn mot Bergen. Turen ned gikk greit, en del knesmerter på de bratteste stedene og jeg kjente da jeg nærmet meg "home base" at turen var lang nok - men uansett hadde jeg et smil om munnen. Det var godt med litt natur igjen

Som ventet var det TYKT av biler utenfor her i dag. Det ble fullt på stasjonen, så de parkerte langt nedover langs veien. Eneste vi så til skifolket var de par hundre meterne til vi kunne stikke ut av grusveien, inn på stien og senere ut i skogen (hærre så norsk jeg er ) I dag så jeg elg-naboen vår for første gang, så jeg er strålende fornøyd. Har tidligere bare sett spora hans. Vi fant sengene deres også og greier. Storfornøyd. Går å kvinner meg opp til å ha min første natt ute om vinteren, tenker den blir like ved så jeg kan stikke inn om jeg fryser XD

Uvanlig vinterlig (og rolig) langs sjøen i dag. Ladestien er vanligvis ganske folksom, men ikke i dag altså

Tilbrakte natta i telt for å teste ut litt utstyr, og egentlig for at yngste hunden skulle få sin første teltnatt. Det gikk ikke helt om planlagt, siden den eldste hunden selvfølgelig skulle være i teltet sammen med meg..så da blir det telting i nærområdet snart igjen slik at Aluq får prøvd teltlivet neste gang. Turen gikk ikke langt, 2-300 meter fra huset, men siden vi bor landlig til, så var vi egentlig nesten ute i "villmarka" likevel;) Flotte forhold for uteliv; klart, måneskinn, nordlys, stilla og oppi -10 grader i løpet av natta. Vintersyntetpose isfjorden, jerven thermoduk, bamseunderlag og exped måtte faktisk til for å holde varmen. Det jeg faktisk mangler til lengre tur er dunfottøy til natta, og et par votter/hansker som er gode til bla teltoppsetting.

Ser ikke bort fra at þróndeimr har noe som kunne egne seg 😃

Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro.. så fikk bikkja lukt i nesa og den ble helt koko. Gikk med ene i bånd og andre løs innover fra Stryken i Nordmarka. Første som tråkker på nysnøen Så stikker bikkja som aldri stikker av etter noen lyder inni skogen. Jeg venter i fem minutter på han, for han kommer jo alltid tilbake rimelig kjapt.. Neida. Så jeg bestemmer meg for å følge spora hans i nysnøen, med god hjelp fra den sniffemaskinen jeg har i bånd. Så vi fyker rett opp en bratt skrent og opp mot Fiskeløysåsen. Jeg er ikke så innmari stressa, for det er fine spor etter han, men etter et kvarter begynner jeg å bli rimelig sliten og irritert (og våt). Her finner vi masse spor selv om vi ikke så noen nede med stien. Elg og rådyr og whatnot, ikke rart bikkja stakk liksom. Mens han jeg har i bånd koser seg i senga til et stort dyr så får jeg en telefon fra samboer. Han lurer på hvorfor ene bikkja sitter på trappa og uler så trist.

Hadde med fruen på hennes første overnatting i telt på vinteren. Hun har bare ligget under åpen himmel på vinteren. Turen gikk til Damtjern på Krokskogen. Hadde bare en viktig oppgave, det var at hun ikke skulle fryse. 4 liggeunderlag og to store soveposer fylte fjellduken, som ble brukt som artic bedding. Gapahuk og ved ble med, siden det er en plass med mye besøk, og kort tid til å sanke ved. Det gikk utrolig fint, men erfaringen viser at termostaten hennes og min er ganske forskjellige. jeg gikk med teknisk t-skjorte og fleece og hun med full pakke. Det var mye lavere under taket på Patagonia en det er på TNF VE25 som jeg har solgt. Litt mere tungvindt når en er to på tur. Flott kveldshimmel Jeg var sherpa med parispulk. Fruen gikk på skøyter. noen gikk på ski, andre gikk på beina. Selvstående Gapahuk er topp. Mor måtte pakkes inn i Fjellduk og med varmeflasker inne i, ble varmt å godt foran bålet. Litt trangt i teltet, spesielt når man er lang. Forteltet blir alltid fullt, 0-5 cm snø = ingen ekstra grop. Vi hadde sol, mens bygda lå i tykk tåke.

Tur i Troms på 559 moh, Torstind. Veldig lite sny, men tok trugene likevel. Vanvittig tungt oppigjenna fra begynnelse til topp, det er ganske bratt. Men fantastisk månelys. Gikk uten hodelykt oppover. Aluq var med i dag, men han som de andre malamutene mine er ikke spesielt glad i bratte fjell. Men vi kom oss opp:-)

Ikke i dag, men var på tur i Gausdal Vestfjell i helga. Utrolig flott område, bra vær og jammen ble det Røye også! Fyldigere rapport kommer

Himmelen over var fra turen på søndag. Sen lunsj ved Abbortjernet i Bærumsmarka. Startet fra Frognerseteren hvor Tryvannsgrana raskt etterpå ble tatt i øyesyn etter at den hadde blitt tatt av Urd. Oslo og omegnen rundt var dekket av tåken, men i 'høyden' over var det sol og blå himmel. Så bar det ned til Sørkedalen og tåka forbi Ringerikstjern. Fra Sørkedalen gikk ferden opp av tåke igjen til Blekketjernet og Abbortjernet. At lunsjen ble sen kan bildet ovenfor bevitne om. For når solen forsvant begynte himmelen å brenne. Himmelranden fortsatte å være rød på veien ned mot Østernvann og Fossum.

Hadde en liten tur opp til øyungen i Nordmarka. Kom litt opp fra tåka som er nede i Oslo, og da kunne en jo se litt sol. Var ganske mange som var ute denne søndagen. På vei hjem så lyste sola himmelen gul og rød

Jeg kjenner at det kribler godt i turgenet når jeg ser så mange flotte bilder. De siste årene har jeg blitt veldig glad i kombinasjonen padling og topptur.

Støttes! 😂

Dette minner meg på at jeg bor på Østlandet og at jeg må huske å bo i nord i mitt neste liv.

Akkurat det samme her med dette bildet som bakgrunn på PC skjermen:

I høst reiste jeg til Spania for å gå GR1 Sendero Historico, dette er en langdistanse-rute på over 1200km som strekker seg fra Puerto de Tarna i Picos de Europa til Sant Martí d'Empúries ved Middelhavet. Totalt brukte jeg 49 dager på turen og tilbakela godt over 1400km, grunnen til det skal jeg komme tilbake til om litt. Kart over ruten. Opprinnelig var ruten tenkt som en kyst-til-kyst vandring gjennom Spania, men siden Asturias og Galicia ikke ble med på visjonen, ble det til at ruten starter fra passet Puerto de Tarna på grensen mellom Asturias og Castille y Leon (på toppen av passet er det likevel merket at ruten fortsetter til Finisterre). For de som likevel ønsker å gjennomføre en slik vandring, er det fullt mulig med å kombinere GR1 med Camino Primitivo fra Oviedo til Santiago de Compostela og Camino de Finisterre fra Santiago til Finisterre. Mellom Oviedo og Puerto de Tarna kan man følge noen små lokale ruter. Ruten går ikke like høyt oppe som for eksempel Pyreneene nord for ruten, store deler av ruten går for øvrig gjennom det som kalles for Prepirineo i Spania. Men så var det heller ikke en vandring høyt oppe som var det beste med ruten. Det aller mest spennende og spesielle med ruten var alle de forlatte landsbyene som ruten gikk gjennom, noen av dem satt i fantastiske lokasjoner. Samt alle ruinene og restene, både godt bevarte og ikke godt bevarte, av borger og slott som jeg gikk forbi. Det var en vandring gjennom deler av Spania's historie. Å vandre gjennom restene av hus i en landsby hvor man vet at folk levde for lenge siden var ganske så spesielt. Mest spesielt var Bagueste, en landsby på toppen av en ås med Pyreneene som bakgrunn, hvor det i 1960 bodde 27 mennesker, i 1970 ingen. Og rundt omkring sto gamle vakttårn og skuet ned på meg. Jeg besøkte blant annet Castillo de Loarre, en fantastisk borg hvor scener fra Kingdom Of Heaven av Ridley Scott ble spilt inn i (ikke en veldig god film derimot, men likefullt artig). Det største problemet med ruten er merkingen, og da er vi tilbake til årsaken til at jeg tikket inn over 1400km. Stort sett er merkingen god nok, merket med de røde og hvite stripene til GR-rutene, men så er det deler av ruten hvor merkingen mangler totalt eller er veldig dårlig. I Cantabria blant annet er ikke ruten støttet lengre og dermed heller ikke vedlikeholdt. Dette førte til at jeg flere ganger gikk feil og måtte gå tilbake igjen. Det anbefales å ta med seg en GPS med ruten innlagt på når man går turen (hos meg hadde det skjedd en eller annen ting/feil som gjorde at jeg bare fikk opp første seksjon av ruten). Forfatteren av guideboken for ruten, John Hayes, ba meg ellers skrive en historie om vandringen min til bloggen hans. Den ble publisert både hos han og på bloggen til Cicerone og kan leses fra følgende lenker: http://www.johnhayeswalks.com/2016/12/a-walk-among-ghosts-norwegian-on-gr1.html http://blog.cicerone.co.uk/trekking-gr1-sendero-historico-trip-report/ (teksten er omtrent lik på begge, men det er flere bilder på John sin blogg).

Det kan være vanskelig å utrede kneskader - og du bør ihvertfall ikke få en diagnose på et internettforum Selv slet jeg med vondt kne i mange år. Satset aktivt på sykkel i den perioden, så jeg la mye ressurser i å finne årsaken, og av det lærte hvor vanskelig knær kan være. Jeg var hos 2-3 forskjellige fysioterapauter, 2 kiropraktorer, ortoped, en idrettslege på NIMI som var spesialisert på kne og leddskader, fastlege, samt diverse behandlingsmetoder. Det var like mange diagnoser som det var spesialister. De ble aldri kloke på meg, helt til jeg kom til en ekstremt flink kiropraktor som fant en skjevhet i hoften som overbelastet det ene kneet mitt. Etter endel behandling og mye stabiliseringstrening kan jeg løpe opptil flere mil uten å få vondt (før kunne trappa ta livet av kneet mitt). Jeg kan bære 30kg på ryggen i mange dager uten at kneet svikter! Så mitt eneste tips blir å ikke gi seg, finn flinke folk og prøv diverse behandling. Håper det går fortere for deg å finne problemet enn det gjorde for meg. Det koster endel i form av penger og tid, men det du får igjen er verdt hvert sekund og hver krone du brukte på å bli "frisk".

Kan se ut som dette blir en av de "største" sjøørretene dette året for mitt vedkommende. 1001 gram. Velsignet var den i allefall. Foto: Bjørn Håland

For meg har pulken blitt; vinterens kano. Du kan koste på deg det lille ekstra om du ønsker.