Vinnerliste

Det er stort sett lite med reaksjoner fra folk når jeg sier jeg skal på tur. Definerer jeg turen og sier at det kun skal være meg og hunden, ja da sperrer de øynene opp. De spør stort sett om ikke jeg blir redd. Svaret er jo like klokkeklart som alltid: Hva i alle dager skal jeg være redd for? Jeg storkoser meg i fjell og dal alene, det er terapi for kropp og sjel. Jeg er vel strengt tatt ikke alene heller, jeg har med meg verdens beste venner på 4 bein! Samme spørsmål runget gjennom luften på Fredag, da jeg fortalte at jeg pakket til en helg i fjellet med den ene hunden vår. "Blir du ikke redd?" Nei,jeg gjør ikke det. Bikja sto å så på meg med glede i øynene, han trippet opp og ned på stedet, gikk frem og tilbake til døren og hadde alle indikatorer på at han forsto hva vi skulle ut på. Barn og mann fikk ett "hadebra" kyss også vandret vi avsted. Jeg, hunden og tursekken. Destinasjonen var ikke så alt for langt hjemmefra. Vi er heldige og har fjellet rett rundt oss på alle kanter,så med en god time vandring er vi på opptil flere fine plasser og kan gå videre på ulike topper derfra. Vi koset oss der vi gikk, fjellene lyste opp i horisonten, det var masse snø på toppene. Snøen gjorde at hele heia lyste opp,og jeg burde knapt ha på hodelykten. Etter en god time var vi fremme og jeg fant ut at det beste var og få gang på bålet med en gang. Jeg kjente fort at det var godt på minussiden, og fikk det bekreftet da gradestokken viste 16 blå! Jeg tok på Umbro (hunden) ett dekken og gode potesokker,og lot han løpe løs og kose seg mens jeg satt meg ned i posen ved bålet, fant frem kaffekoppen og bare koset meg. Det var stjerneklart og måneskinn,helt vindstille. For en luksus! Umbro kom også bort å ville få litt varme fra bålet: Etterhvert ble det tid for å finne frem både kjeks og mer kaffe,og litt kjøtt til Umbro som nå ga klar beskjed om at det begynte og bli i overkant kaldt. Gradestokken krøp fremdeles nedover så jeg la på han ett tykt vinterdekken og la han godt plassert i jervenduken liggende på ett ullteppe hvor han fikk resten av kveldsmaten sin servert med varmt vann over. Han ble åpenbart svært fornøyd med avgjørelsen,og sovnet bare noen minutter senere. Jeg var alt for opptatt med å se på stjernene og nyte roen og stillheten,så jeg sovnet ikke før det var langt på natt. Vedlig lykkelig og fornøyd med den gode posen min som holdt meg god og varm tiltros for kulden! Tidlig neste morgen våknet vi til soloppgangen. Like kaldt og fint fremdeles, bare å få gang på bålet igjen og få i seg litt kaffe! Det er rart hvor ydmyk og glad man blir av slike turer. Det og kunne sitte å se inn i bålet,tenke og reflektere,mens det eneste som kan forstyrre tankene er hunden som leker i snøen. Etter x antall kaffekopper så var det på tide å gå nedover igjen. Solen strålte på himmelen, og vi koset oss der vi gikk tilbake i snøen med solen i ryggen! Nå ser vi frem til flere turer fremover,både med og uten ski på beina

Får smelle inn et ferskt bidrag fra helgas isfisketur. Langt fra de største som lever i dette vannet utenfor Tromsø, men en k-faktor som minner om oppdrettsfisk. Alle tatt på isen, dyptfiskende bruk (ned mot 10m) egnet med makk.

Tilbrakte helgen i fantastiske Jordalen i Voss kommune rett ved grensa mellom Hordaland og Sogn og Fjordane. Jordalen er en sidedal til Nærøydalen. Et fantastisk utgangspunkt for toppturer. Ankom Jordalen, satte opp teltet og lagde mat. Deretter tok jeg min første tur mot Skarsnosi og Vardafjellet, begge på 1470m og begge toppene i Aurland i Sogn og Fjordane selvom turen startet i Voss i Hordaland . Grunnet betydelig snøskredfare kjørte jeg samme vei ned som jeg gikk opp. Underkant av 30 grader. Pudder opp mot knærne og tungt å gå, men du verden så gøy ned. Det begynte å snø, bli mørkt og sikten var heller dårlig. Hadde sjekket vindretning før jeg kom til dalen og da jeg ankom. Teltplassen ble derfor godt beskyttet mot vinden. Blafret knapt i teltet hele helgen. [gallery800x600] [photo=https://peakbook.org/gfx/images/c/3c/overlandscape_20170116_587c794773f74.jpg/overlandscape_20170116_587c794773f74-1.jpg][/photo] [photo=https://peakbook.org/gfx/images/9/96/overlandscape_20170116_587c793f2465c.jpg/overlandscape_20170116_587c793f2465c-1.jpg][/photo] [photo=https://peakbook.org/gfx/images/8/5d/overlandscape_20170116_587c79119e987.jpg/overlandscape_20170116_587c79119e987-1.jpg][/photo] [/gallery] Det hadde snødd en del i løpet av natten, men da jeg våknet lørdag hadde det klarnet. Gikk over teltet og sjekket om noe måtte strammes osv. Etter frokost la jeg i vei mot Øyastølsfjellet 1342m som ligger i Voss i Hordaland. Nydelig anmarsj før oppstigning. I denne sidedalen blåste det ganske mye da jeg ankom toppen. Hardere føre på dette fjellet, så nedkjøringen var ikke så gøy. Da jeg kom tilbake til teltet spiste jeg middag og leste litt. Senere lagde jeg en liten snølykt og da jeg var ferdig begynte månen å snike seg over Kråkenosi. Kvelden ble magisk da landskapet ble relativt lyst av måneskinnet mens himmelen var stjerneklar. [gallery800x600] [photo=https://peakbook.org/gfx/images/a/9c/overlandscape_20170116_587c791b797ce.jpg/overlandscape_20170116_587c791b797ce-1.jpg][/photo] [photo=https://peakbook.org/gfx/images/7/87/overlandscape_20170116_587c793940380.jpg/overlandscape_20170116_587c793940380-1.jpg][/photo] [photo=https://peakbook.org/gfx/images/7/fb/overlandscape_20170116_587c7925ea8d9.jpg/overlandscape_20170116_587c7925ea8d9-1.jpg][/photo] [photo=https://peakbook.org/gfx/images/1/a6/overlandscape_20170116_587c7932056ff.jpg/overlandscape_20170116_587c7932056ff-1.jpg][/photo] [/gallery] Søndag morgen var det -13 da jeg våknet. Følte ikke litt for å krype ut av soveposen og etterhvert ta på meg to frysebokser av noen toppturstøvler. Kom meg uansett opp etterhvert og lagde kaffe og suppe. Ikke noe var vått, så kulden plaget meg ikke. Fikk raskt varmen i støvlene og gikk en tur i finværet før jeg kjørte tilbake til Bergen.

Vi fant en gammel spark på låven som knirker godt når man bruker den, så spørs hvor lenge den holder Fått padda den skarpe kanten foran og siden det i dag var få biler på parkeringa, så turte jeg prøve sparketur med hund. Det gikk mye fortere enn sparketur uten hund for å si det slik! Gikk fra Stryken og fulgte veien opp bak Skillingen også over isen tilbake. Over isen gikk i sneglefart, for hverken jeg eller bikkjene hadde særlig fotfeste. Er to stk. firbeinte, men den ene synes det er litt teit å jobbe for føden (bortsett fra i nedoverbakker) og fungerer som anker.

Tusen takk for alle tilbakemeldinger Jeg synes det er vanskelig å vektlegge hva som er viktigst av lav vekt, god takhøyde, nok plass til meg, hunden og alt rotet vårt, størrelsen utvendig på teltet i forhold til plassering i skogen osv... Har derfor fått låne et tomannstelt (troooor det var Mountain Hardwear?) av en snill bekjent (med hund ), og drar på tur i helga. Da blir det muligens litt enklere å finne ut hva jeg kan kompromisse på og hva som er essensielt for meg. Tusen takk igjen for alle svar Dere er gull for en nybegynner i teltverdenen!

He He, jeg trodde også det var snakk om ei Tove Kartanker så måtte inn på tråden for å se hva dette dreide seg om

Jeg lurte et øyeblikk på hvem denne Tove Kartanker var....

Tester og sammenligner vintersoveposene Viking Warmpeace 1200 og Helsport Isfjorden på bloggen i dag. Les innlegget og konklusjonen jeg kom frem til her!

Tok ein tur opp i gullbotn for å herpa nyeskia (nansen). Omtrent 15 år siden sist eg var på skitur + mjuk plastik + nye skarpe stålkanter = oppkutta "hel" på skia etter fiskebein og anna rart. Kva is svarte tenkte Åsnes på når dei gjekk vekk frå den gode gamle plastikken som var omtrent ein størrelsesorden hardare enn stålkantane deira? Av det meir positive så kan det nevnast at: Ingen var dumme nok til å ta turen opp samstundes med at eg kom flaksande ned bakkane. Var ikkje mykje til kontroll, og det hadde vert eit svere arbeite å skrape dei av klisteret etter den uunngåelig kollisjonen i beste Kjell Aukrust stil. Berre eit fall. Kan diskuterast om dette er ein positiv ting eller ikkje siden det er snakk om bergensområdet, men det var ein tydeleg mangel på det normale horisontale regnet.

Skitur og hundekjøring i Gausdal. Full vinter her nå med gode mengder snø og deilig kulde.

Årets tredje telt/pulktur gikk til en av Norges nordvestligste furuskoger, idylliske Forfjorddalen på Hinnøya. Godt for en østlending å se litt barskog igjen! Ellers knalltur med nysnø, magisk måneskinn og ti blå.

Tenkt mye på dette i det siste, og lurer på hva andre tenker om det samme. Får man utnyttet friluftslivet mer om man må oppsøke det, kontra om man lever oppi det? Setter man større pris på friluftsliv om man må gjøre en innsats for å få det? Eller kan man nyte det like mye, selv om man sitter midt oppi det? Jeg har bodd med menn, som har jobbet og levd i og for friluft. Og jeg var alltid frustrert over hvor lite utetid vi fikk sammen. De hadde alt tilgjengelig rett utenfor døra, så de stressa ikke så mye med å komme seg ut. De jobba ute store deler av dagen også, og var fornøyde med den lufta de fikk. Jeg har alltid jobbet inne og i byen, så når jeg har fri så må jeg ut. Og gjør det jeg kan for å komme meg ut. Jeg er vant til å være ute hver dag, flere timer om gangen, da jeg har hatt hester og hund (dyrefri nå og lettere desperat etter mer frisk luft). Og når jeg da er ute, så stopper jeg alltid opp, gjerne flere ganger, og bare puster og lytter til roen. En slags mental meditasjon i naturen. Jeg tar ikke den tiden for gitt. Her i høst på en tur til Valdres ble jeg stående og beundre Hurrungane i det fjerne. Spurte så en bonde om hvilke som var hva av de forskjellige toppene. Han sa han ikke visste. De fjellene bare var der og joda de var sikkert fine de, men han hadde ikke tenkt så mye på det. Jeg tror så absolutt han, og hans like, elsker å være ute. Men jeg vet ikke om de får samme opplevelser som oss betongfolk får når vi endelig kommer oss ut? Hva tror dere? Kanskje betongfolket stresser for mye for å komme seg ut også? La det på dette forumet siden jeg mener det går på mental helse.

Fin fisk der ute på øya! Nesten så en begynner å glede seg til det blir barmark. Får nøye meg med å mimre litt: Fra en av Finnmarksøyene. Og som bildet antyder, den ble ikke satt ut igjen. Smakte godt i to dager

Hei, Tom! Da ble det julaften allerede 17 januar i 2017 - i dag lå pakken fra deg i postkassen da jeg kom fra jobb . Virkelig flott håndverk, må jeg si! Stekespader og rørepinne ser og føles helt førsteklasses ut, med flott snørepose. Fin detalj med den lette lærremsen som holder spader og pinne samlet, selv utenfor posen sin. Skjønte ikke helt poenget med Høyre- og Venstre-merkingen på spadene, før jeg lot som jeg skulle løfte en karbis fra pannen, og så at de vinklede endene da ble perfekt. Og så sjekket jeg vekten - dine to spader er til sammen over 30% lettere enn den ene GSI-spaden i plastikk som jeg har Blikkboksovnen lå jo også i en usedvanlig fin snørepose, veldig kompakt og lett - og den var svært enkel og intuitiv å sette sammen Jeg gleder meg til å prøve den! Når det blir litt oppholdsvær, skal jeg ta med meg den og min "Piratebug" samt to veide like mengder med opptenningsved fra Jula, og brenne veden opp side-om-side. For "Piratebug"-en vil jeg dele vedpinnene i to, og brenne stående 10 cm korte pinner, mens jeg i blikkboksovnen vil brenne liggende ukuttede 20 cm lange pinner - blir interessant å se om jeg kan se noen forskjeller i brennhastighet, røykutvikling og mating Vil ellers i all offentlighet si: Hjertelig takk, Tom! Og så håper jeg at returpakken, med atskillig mer beskjedent innhold, også kan falle i smak

Hei Jeg kan ikke strikke, så jeg er nødt til å tove -filte. (Og ho Tove Kartanker er deilig lun og hyggelig å ha med på tur og i soveposen 😀!) Jeg har tovet noen tøfler = kartanker med kort skaft og et par fin-votter til Elginnen. De er på hytta så foto kan komme senere. Man trenger kardet ull / kardeflor fx. fra Hillevåg Ullvare fabrikk. Til votter tror jeg at jeg brukte ca. 1 pose i størrelse som stor brødpose. Farge etter behag, (røde kartanker forsvinner ikke og kan brukes som nødsignal.) Det pleier ikke å være dyrt. Så trenges en fleksibel mal i stor overstørrelse av vannfast materiale. Fx. kan en rest gulv vinyl med skum bakside fungere fint. Det er viktig, at malen er fleksibel og tøyelig, når den skal lirkes ut av det våte og ennå ikke tovete ull. Så legger man ullen i flere lag 4-5? med fibrene på tvers av hverandre som kryssfiner. Det vanskelige er å få overlegg om kanten på malen forside til bakside uten at det bli tynt der eller for tykt. Så gjør man forsiktig ullen våt med varmt vann i hånden sammen med sen sterk såpe. Jeg bruker den go'e gamle Sunlight. Så mye du kan massere inn i hånden. Så gnikker man forsiktig, så det ikke blir hull eller tynne partier i ullen. Så gnikker man mer med hånden. På et tidspunkt blir ullen så filtet at malen ed forsiktighet kan lirkes ut. Etter hvert kan man stikke armen/hånden inn og gnikke fra begge sider. Så kommer fasen, hvor det skal toves/filtes for alvor og krympes inn til rette størrelse med varmt vann og såpe hele tiden. Et gammelt vaskebrett/ tovebrett fremstillet av en bit vannfast kryssfiner og noen trekantlister er et godt hjelpemiddel til å tove hardt nok. Med votter er det best at brukeren selv tover det siste inn til egen størrelse. (jeg har mye større hender enn Elginnen!) Ved kartanker skal man kjenne sko størrelse så noenlunde. Et par innersåler kan være veiledende. Noen kartanker er meget løst tovet. Jeg ville nok tove kartanker ganske fast av hensyn til slitestyrken. Får man tynnere partier på produktet eller blir de slitte, trenge man ikke fortvile. Panduro hobby har noe filte-nåle. Der legger man en dot karteflor på det tynne og prikker iherdig med nålen og etterhvert blir det faktisk filtet og inkorporert i det tovete materiale. Du må nok påregne en "test" toving for å få erfaring. Foto av kardeflor, mal i tynn plast, "testvotte", tovebrett Elgen

Dette står hos NSB.no: Pulk, rattkjelke og sparkstøtting Pulk, rattkjelke og sparkstøtting er bagasje som på grunn av volum, form og størrelse vanskelig kan plasseres i bagasjehyller om bord i toget. Derfor må du bestille plass til denne type bagasje på samme måte som for sykkel. Avgift må betales, og du er selv ansvarlig for inn- og utlasting. Billett til pulk, rattkjelke og spark bestiller du hos NSB Kundesenter på telefon 815 00 888.

Når var dette? Jeg dro til både Hjerkinn og Finse i fjor med toget, uten noe problem med å hive inn fullastet pulk i lasterommet. Men vi hadde forhåndsbestilt billett til pulken, noe som kreves skal du være sikker på at den får bli med. Det koster typ 200kr hver vei. Jeg bor på Grønland i Oslo, og har hatt stor suksess med kanotralle. Men helt problemfritt er det ikke. Nesten uansett hva du legger under pulken, så må du feste det ekstremt godt så det ikke sklir av enden av pulken når du drar den etter deg. På flat fin asfalt er det ikke vanskelig, men med fortauskanter, grus og annen drit, så blir det fort mye vanskeligere. Beregn god tid til toget er mitt tips

Er det slik da at den som til slutt vinner ikke nødvendigvis er den som har gått lengst, båret tyngst, hatt flest teltdøgn eller frosset mest, men trolig var den som klarte å mobilisere nok familie, venner og kjente, og venner av kjente og deres kjente kjente, via sosiale medier? Som i en sangkonkurranse der folk ringer inn sin stemme, bare at her trenger man ikke kunne synge en gang?

Litt OT, men tittelen på tråden ga meg veldig assosiasjoner til navn fra KLM...

Bilde fra skitur på Vestvågøy i Lofoten igår, endelig hadde vi fint vær og knallforhold på fjellet. Deilig å få luftet fjellskiene litt. Idag er det stiv kuling og plussgrader. Atter en gang regner vinteren bort..

Crisp is på Sprenabekken, Espedal. Vintern er fin 👍

Kiting på Kroksjøen. Rundt 100 som lekte seg i nysnø og bra vind.

Fantastisk skøyteis på Mjøsa ved Lillehammer om dagen. Var sikkert 300-400 stykker utpå igår. Var fine forhold rundt 18 km sørover 😊

Nyttårsfeiringa ble foretatt i indre Troms' furuskoger. Årets siste (og sesongens første) ørret ble lurt opp på isen i samme slengen..

En skikkelig solskinnsdag på Blefjell i dag! Mye folk i oppkjørte spor, utenfor disse kan du gå langt uten å treffe noen. Vi startet fra Høgda på VesleBle (650moh) og hadde fine forhold opp til ca 850 moh. Høyere enn dette var det veldig avblåst og lite snø, men fullt mulig å gå. EirikW

Ca her: http://kart.finn.no/?lng=24.16216&lat=70.14817&zoom=17&mapType=normap

Vofsen og jeg prøvde oss opp Gaustastoppen i dag, men det ble for kaldt i -15, så en km unna toppen måtte jeg kapitulere. Satt mildt sagt langt inne 🙈 Vi kjørte bakveien via Jondalen og parkerte ved Langefonn. Han med kløv og jeg med sekk. Skulle hatt pigger under fjellskoene ... men vi hadde et ufattelig nydelig vær, og det var helt vindstille! Note to self - neste gang tar jeg med kamera så det går an å ta bilder fra toppen. Hilsen iPhone-eier...

Tilbrakte natta i telt for å teste ut litt utstyr, og egentlig for at yngste hunden skulle få sin første teltnatt. Det gikk ikke helt om planlagt, siden den eldste hunden selvfølgelig skulle være i teltet sammen med meg..så da blir det telting i nærområdet snart igjen slik at Aluq får prøvd teltlivet neste gang. Turen gikk ikke langt, 2-300 meter fra huset, men siden vi bor landlig til, så var vi egentlig nesten ute i "villmarka" likevel;) Flotte forhold for uteliv; klart, måneskinn, nordlys, stilla og oppi -10 grader i løpet av natta. Vintersyntetpose isfjorden, jerven thermoduk, bamseunderlag og exped måtte faktisk til for å holde varmen. Det jeg faktisk mangler til lengre tur er dunfottøy til natta, og et par votter/hansker som er gode til bla teltoppsetting.

Snøen ligger dypt og det har blitt mange turer fra november og til nå. De første to turene gikk opp Jimmy Simpson Junior (2780m) ved Bow Lake. Ett flott skiområdet litt over en time nord fra Banff (20min nord for Lake Louise). Jimmy Simpson er ett enkelt fjell med mye alpin kjøring. Fra parkeringa og opp er det ca 800 høydemeter, hvor 300 av de er under tregrensa. Mt. Jimmy Simpson Junior, nedkjøring på motsatt side. Utsikt fra toppen

Fikk lurt med meg småkrapyla til bror på tur i dag da. Var bare å vifte med en pose seigmenn. Gosj så befriende lettlurte de er tok de med til et "hemmelig" sted hvor jeg fikk diska opp med nudler og jaggu ble det steking av pannekaker på bålet også. Manglet bare skøyter. Minste seigmannen med puls gikk rett i friskluftkoma så fort han kom inn i bilen, så regner med han fikk en fin dag ute

Denne tråden fortjener å vekkes til liv. Dessuten blir pappa veldig stolt av alle bildene jeg legger ut av fisken han fikk i Finnmark sommeren 2016. 3730 gram

Hadde med fruen på hennes første overnatting i telt på vinteren. Hun har bare ligget under åpen himmel på vinteren. Turen gikk til Damtjern på Krokskogen. Hadde bare en viktig oppgave, det var at hun ikke skulle fryse. 4 liggeunderlag og to store soveposer fylte fjellduken, som ble brukt som artic bedding. Gapahuk og ved ble med, siden det er en plass med mye besøk, og kort tid til å sanke ved. Det gikk utrolig fint, men erfaringen viser at termostaten hennes og min er ganske forskjellige. jeg gikk med teknisk t-skjorte og fleece og hun med full pakke. Det var mye lavere under taket på Patagonia en det er på TNF VE25 som jeg har solgt. Litt mere tungvindt når en er to på tur. Flott kveldshimmel Jeg var sherpa med parispulk. Fruen gikk på skøyter. noen gikk på ski, andre gikk på beina. Selvstående Gapahuk er topp. Mor måtte pakkes inn i Fjellduk og med varmeflasker inne i, ble varmt å godt foran bålet. Litt trangt i teltet, spesielt når man er lang. Forteltet blir alltid fullt, 0-5 cm snø = ingen ekstra grop. Vi hadde sol, mens bygda lå i tykk tåke.

Ikke i dag, men var på tur i Gausdal Vestfjell i helga. Utrolig flott område, bra vær og jammen ble det Røye også! Fyldigere rapport kommer

Himmelen over var fra turen på søndag. Sen lunsj ved Abbortjernet i Bærumsmarka. Startet fra Frognerseteren hvor Tryvannsgrana raskt etterpå ble tatt i øyesyn etter at den hadde blitt tatt av Urd. Oslo og omegnen rundt var dekket av tåken, men i 'høyden' over var det sol og blå himmel. Så bar det ned til Sørkedalen og tåka forbi Ringerikstjern. Fra Sørkedalen gikk ferden opp av tåke igjen til Blekketjernet og Abbortjernet. At lunsjen ble sen kan bildet ovenfor bevitne om. For når solen forsvant begynte himmelen å brenne. Himmelranden fortsatte å være rød på veien ned mot Østernvann og Fossum.

Hadde en liten tur opp til øyungen i Nordmarka. Kom litt opp fra tåka som er nede i Oslo, og da kunne en jo se litt sol. Var ganske mange som var ute denne søndagen. På vei hjem så lyste sola himmelen gul og rød

Inte idag, men igår, söndag: Märklig väderprognos gjorde att det blev en lokal liten cykeltur. Sandungen + Hagahogget. Efter kaffe vid Sandungen tänkte jag mig en liten tur upp till radarstationen på Hagahogget. Väl där gick jag upp på taket på en av bunkrarna. Från taket såg man söder ut att det låg dimma över fjorden. Liksom skymtandes mellan träden. Jag visste att det finns en utsiktspunkt strax öster om radarn, men har märkligt nog aldrig varit där innan. Men nu bestämmde jag mig för att gå dit. Det var brottom, jag måste börja hemfärden vid tre om jag skulle hinna hem innan det blev mörkt. Bingo! För en gångs skull var jag på rätt plats, vid rätt tid, med kamera! Det visade sig att detta är en utmärkt plats för utsikt mot sydost, men även rak syd och sydväst. Av och till såg man toppen på Håøya sticka upp ur molnhavet, innan den lika plötsligt försvann igen. Borde vara fina möjligheter till soluppgångsbilder härifrån, men då blir det nog tältning. Lång tur att cykla upp i svinottan annars. Kaffe vid sandungen. Var dock tvungen att fusk-starta elden... Tåkehavet över Oslofjorden. Mot Sydväst. Asker till vänser, Tranby rakt fram. Inte så tokigt när man kom hem heller...

Laget en kort video med oppdatert inntrykk av mitt Abisko Dome 2, men sånn generelt om Fjällrävens valg av materialer osv. Er i hvert fall superfornøyd så langt, så klarte ikke dy meg før det evnt. blir en lenger overnattingsvideo eller noe slikt.

Eg har brukt berre vanleg Nallo 2, droppa GT. Konge. Tek lite plass og er enkelt å reise.

Dette føles mye riktigere for øyet, Jan. En av hovedgrunnene er at det ikke er like overeksponert i toppen og at delelinjen til komposisjonen ligger ca 1/3 opp i bildet og følgelig følger "tredjedelsregelen". I tillegg oppleves det ikke som skjevt. (Det er ikke alltid et bilde er skjevt, men likevel kan det oppelves slik pga "falske horisonter" som ikke er helt i vater...) Kanskje en liten tanke undereksponert. Sleng på båten Martin etterlyser så er du mye nærmere

Som en liten digresjon uten at jeg vet om det er innhentet noen tillatelser her så: Man skal være svært forsiktig med å laste ned andres bilder fra nett, klippe dem til og så publisere dem på egenhånd uten spesifikk tillatelse fra fotografen til å gjøre nettopp det. (På den annen side så er det det en fin måte å lære om andres valg av utsnitt og komposisjon på, men tillatelse bør altså alltid innhentes på forhånd)

Tror det er en veldig god ide, alle de tingene her er vanskelig å vite uten å ha testet selv siden alle er så forskjellige. Venninna mi har et akto som hun elsker, jeg får klaus bare jeg huker meg ned til inngangen. Det første teltet mitt var et superbillig marmot-telt som jeg brukte for å teste litt hva som funket, deretter kjøpte jeg den skitdyre souloen som var et telt som hadde alle de tingene jeg digget ved marmotteltet og hadde fikset alt det jeg hatet med det. Så: good call og riktig god tur!

25mm fra brennerhode til kjele på Coleman Multi-Fuel 445. Var vel den brennern som kom dårligst ut på testen jeg leste for endel år siden!

Jeg har brukt og bruker begge deler. Personlig foretrekker jeg stivt drag til en hund og nome-forspenning til to eller flere hunder. Kjører jeg med kun en hund er det kjekt med stivt drag fordi at hunden da ofte vil klare hele pulkkjøringen aleine. Både oppover, i skråkjøring og for det meste nedover om det ikke er for bratt. Tau koblet mellom pulken og hundekjøreren er fint for å hjelpe til å bremse i utforkjøringer og for å ha kontroll i områder med mye folk, hunder, rein osv. I tillegg får en ganske mye trekkhjelp av hunden på godt føre. Det finnes drag både med og uten bøyle over ryggen til hunden. Typen med bøyle er mest stabil og gir et godt håndtak for å hjelpe hunden å få pulken forbi en hindring. Ved to eller flere hunder liker jeg nome (liner) bedre. Her må man uansett hjelpe til med bremsing og med å styre pulken i skrått terreng osv. To hunder får med seg mye mer bagasje og pulken er derfor tyngre. Jeg føler også at det er mer påkrevet å være koblet til ekvipasjen selv med to eller flere hunder. Særlig med tanke på sikkerhet i møtesituasjoner med folk og dyr. Nome-bøylen fra Fjellpullken har strikk som gjør at bøylen løfter seg opp når hundene ikke trekker. Dette hjelper med å holde linene over bakken og minsker sjansen for at hundene skal tråkke over dem. Slik jeg opplever det er det ingen store fordeler med å bruke liner ved kun en hund. Hunden får litt mer frihet til å bevege seg, men det resulterer ofte i at den snur seg, tråkker over linene osv. så du stadig må frem for å rette på det. Du må også alltid bremse i utforkjøringer så hunden ikke blir påkjørt av pulken, hjelpe til i skråkjøringer osv. Bremse kan være veldig fint i seg selv. Særlig ved to eller flere hunder. Det er mye trekkraft og mye vekt som skal holdes igjen under en nedkjøring. Det er ikke alltid godt å gjøre dette kun ved å ploge på ski. Det er mye enklere og tryggere å bruke en bremse. Særlig om det er barn som skal håndtere ekvipasjen er det lurt med bremse. Vi kjører mye nordiskstil som det kalles når hundekjøreren går på ski, når vi drar på turer. Vi bruker nå nesten bare nordisksleder fremfor pulk, men prinsippene med drag og liner er mye det samme. Her er noen bilder. Enspann med stivt drag. Familietur Komfortabel og sikker ferdsel. Sleder med bremse og snøanker.

Ofte er det ofret fleksible/justerbare ting på superlight utgaver, nettopp for å spare vekt. Dette gjelder de fleste telt vil jeg tro. f.eks at det ikke er justerbare stangholdere, færre bardunfester, færre glidelåser, færre ventiler osv osv. Dette kan være greit å ha med seg i bakhodet, man får ikke begge deler - altså et superlight telt med løsninger som de litt tyngre har Det vil derfor bli et spørsmål om hva du er villig til å ofre i forhold til vekt.

Folket var i Bymarka.. Jeg får vel bidra litt til tråden, nå som jeg først har ytret meg. Vi er i Trondheim for ordens skyld. Parkeringa på Skogly var smekkfull når vi kom tilbake i 13tiden, man kan bare tenke seg hvordan forholdene var i litt mer sentrumsnære strøg av marka. Trikset for min del er å starte i 09-10tiden og ta en litt mindre brukt løype på tur tilbake. Dagens runde ble Skogly-Bjørktjønna-Marka-(planen her var å gå rundt Skjellbreia, men fikk sosial angst pga hordene med markatrimmere)-Bjørkhylla m. kaffirast-Langdalen-Skogly

Sommerferien på fjellet nærmer seg, jeg har en uke til rådighet etter å ha 'kastet' bort de to andre på pilegrimsferd i Spania (Camino Ingles / Muxia, fra Ferrol til Santiago og videre til Muxia). Ny sommer, nytt fjellområde, som vanlig, men jeg ender alltid opp med å returnere til Hardangervidda. Så tanken var egentlig bare surre litt rundt, med et spikret mål bare, å komme meg opp til toppen av Hårteigen. Nå har den 'jævelen' av et fjell ligget der og lokket meg omtrent hver gang jeg har vært på vidda. Men så begynte tanken om Massiv å gjøre tankegodset mitt forvirret. For de som ikke har fått med seg det, så er Massiv en ny rute som DNT har opprettet. Den starter på Sota Sæter og ender på Haukeliseter. På veien sørover går den gjennom fire massive fjellområder, Breheimen, Jotunheimen, Skarvheimen og Hardangervidda. Derav navnet, fire massive fjellområder. Noen her har kanskje forstått at undertegnede er svak for langdistanse-ruter. Så er det derimot sånn at det å komme seg til starten ikke er gjort i en fei. Ihvertfall ikke når bussen man tenker å ta er full og å utsette avreisen med en dag gjør tidsskjemaet litt for pressende. Så hva med å nattbussen istedet? Kan vel klare det en gang, selv om jeg totalt mangler søvn ved å gjøre det. Bussen stopper jo ikke ved Sota Sæter, som ligger rundt 3 mil unna. Kan gå, men på bilvei? Det går taxi, som på enkelte dager tar busstakst. Selvfølgelig ikke denne dagen, vanlig takst, en tusenlapp pluss minus. Nattbuss og tusen spenn? Nei takk. Løsningen? Snu ruten. Med det blir begge tankene iverksatt. Jeg har bare en uke til rådighet, men det burde være nok tid til at jeg klarer å komme meg til Finse. På vei fra Haukeliseter på den første dagen, klokken har passert fire på ettermiddagen. Første dagen starter sent på mandagen, bussturen fra Oslo til Haukeliseter stjeler en del av timene til dagen, men etter en matbit og øl på fjellstuen er jeg avgårde. Værmeldingen var ikke det man kan kalle lys, men i starten er det et behagelig turvær. Det kunne derimot ikke vare, i passet ovenfor Mannevatn blir det surt, vått og vindfullt. Ved Holmasjøen blåser det mye. Når klokken nærmer seg halv ni gir jeg meg, da har jeg gått i litt over fire timer. Etter Holmasjøen går man over en kolle, den gir god ly for vinden og jeg finner en grei teltplass ovenfor Sandflofossen. Regnet har gitt meg et lite vindu til å sette opp teltet i. Kjølig om kvelden. Jeg spiser middag ute før jeg trekker meg inn og får varmen tilbake, mens det begynner å regne lett utenfor. Noen ord om mat på turen. Denne gangen har jeg latt pakkene med real turmat ligge igjen hjemme. Istedet har jeg lekt meg litt med vakuumpakker-maskinen jeg har fått. Til middagene på turen har jeg stekt og tørket kjøttdeig, fordelt på fire pakker som jeg har vakuum-pakket sammen med mais og ananas. Laget fire poser med byggrynssalat i vakuum har jeg og. Og så har jeg delt opp to poser med Toro gryteposer i fire. Frokost og lunsj er kjedeligere, knekkebrød med pålegg (syltetøy og baconost). Har man regnet etter forstår man fort at dette ikke holder til hele uken, jeg har beregnet to dager på hytte for å slippe å bære for mye (som om jeg ikke gjør det fra før). Utsikt over Loftdokktjønn. Hjemmelaget real turmat, Toro pastagryte med vakuumpakket kjøttdeig, mais, ananas og byggrynssalat. Ovenfor Sandflofossen. Andre dagen bringer med seg noe lysere vær, fortsatt vekslende, men ikke like mye regn som gårsdagen. Dette blir en lang dag, jeg går til Grøndalsvatni, omtrent to timer etter Litlos i retning Hårteigen og Torehytten. Først en fin tur forbi Hellevassbu (andre stempel i det såkalt Massiv-passet, les mer om det på siden til Massiv) og så over til Litlos. Vakre områder å gå i, jeg har alltid likt meg i denne delen av vidda. På Litlos tok jeg meg en øl og slappet av i peisestuen før jeg gikk videre. Hvor jeg gikk videre var avhengig av værmeldingen, men på Litlos sa de at i morgen var det meldt samme vær som idag, bare varmere. Det kan bety muligheter for utsikt fra Hårteigen, så jeg avviker litt fra Massiv-ruten og setter kurs i retning det karakteristiske landemerket på vidda. Det er også en fin tur, stien er enklere å gå på her enn fra Haukeliseter til Litlos. Regnet kom først idet jeg slenger fra meg sekken for å sette opp teltet, typisk planlagt fra værgudenes sin side. Fortsatt kjølig ute, så etter middag føles det best å krype ned i soveposen og slappe av. På vei ned på snøen ved Årmoteggi. Teltplassen ved Grøndalsvatni. Når tredje dagen opprinner er ikke utsikten til en topptur lystig, den er relativ grå og mørk, skylaget ligger tungt rundt Grøndalsvatni. Nå har jeg allerede beveget meg i retning av Hårteigen, så å snu er det ikke snakk om. Noen timer senere står jeg på toppen av Hårteigen med et stort og bredt glis om munnen, timingen kunne nesten ikke vært bedre. Rundt meg kan jeg se Hardangervidda i alle retninger, skyene lettet såpass mye at over meg er det nå mye blå himmel og solen skinner. I horisontene er det mørkere derimot, men herfra kan de være så mørke de vil. Jeg får toppen litt for meg selv i starten, før flesteparten av de som sov på en overbefolket Torehytte dukker opp. Gitt været de siste dagene føler jeg meg heldig som får oppleve toppen på denne måten, så skiftende som det er og har vært, kunne toppen like fullt vært innhyllet i skyer nå. Etter noen timer er min tunge sekk på ryggen igjen og retningen satt tilbake til Litlos. Litlos blir min første av to planlagte overnattinger på hytte på turen. Overgangen fra å være mutters alene i teltet mitt til en folksom peisestue er stor, men maten er god (reinsdyrkarbonader) og kvelden blir hyggelig den. Litlos er en trivelig hytte som får litt ekstra kudos for å være den hytta som ligger lengst unna vei i Nord-Europa. Grytevatnet. Hårteigen. Utsikt fra toppen av Hårteigen, Hardangerjøkulen til venstre. På toppen av Hårteigen, strålende fornøyd. For min fjerde dag er planen ganske så lik som for den andre dagen. Jeg går til en betjent hytte og tar meg en pause der før jeg fortsetter videre for å finne et sted å telte. Idag sto Sandhaug for pause underholdningen. Denne dagen markerer også et skille på ruten, da man etter Besso kommer inn i det mer flatere og åpnere landskapet på øst-vidda. Også denne dagen var været vekslende. I starten var det et dust slør over landskapet, som ga det et eventyr-aktig preg. Det var færre folk enn jeg trudde på Sandhaug, jeg blir i peisestuen en god stund med noen kalde øl før jeg begir meg ut i et dystert landskap. Denne gangen går jeg ikke like lenge, startet og senere, etter litt under en time er jeg ved Reinsmyrtjørna hvor jeg sier meg fornøyd. Her har jeg knapt fått slått opp teltet, slengt inn sekken og satt meg inn i teltet før det begynner å høljregne utenfor. Jeg sitter jo tørt og godt inne i teltet, så jeg gjør ikke annet enn å smile. Smiler ikke like bra da jeg senere, etter et lite opphold i regnet, søler ut basisen for gryteretten til middag. Heldigvis hadde jeg fått tak i en pakke med spaghetti på Litlos (jeg så at jeg hadde vært for grådig med frokost og lunsj rasjonene), så det blir spaghetti med mye kjøttdeig istedet. Gikk opp til en ikke navngitt topp på 1445moh ved Bismarhei, fin utsikt, Hårteigen nå i horisonten. Neste dag går jeg til Stigstu, jeg finner ut at det vil gjøre siste dagen på turen mindre stressende hvis jeg slipper å tenke på om jeg kommer til å nå toget hjem eller ikke. Så jeg velger å ta min andre overnatting her istedet for på Krækkja. Denne dagen er litt kjedeligere, jeg liker meg bedre på vest-vidda enn her i øst, selv om det er fint nok her. Været har ellers blitt varmere. Flatere, enklere å gå, så jeg kommer relativt tidlig til den hyggelige private hytta Stigstu. Med god tid igjen av dagen går jeg opp på Skaupsjønuten (1414moh) som ligger bak hytta. Det blåser fint på toppen, men utsikten er tøff. Mørke skyer, mye regn, sol, men alt i horisontene. Det serveres fjellørret til middag. På toppen av Skaupsjønuten. Tåken dekker vidda om morgenen på den sjette dagen, den gled forresten inn kvelden før. Den ligger over heiene en stund, før utsikt titter fram fra skyene. Riksveien krysses og med det begynner fjellene å bli mer kuperte og steinete igjen. Halnekongen lokker, men jeg lar den få ligge i fred, for mye skyer som også har blitt lokket til toppen. Ved Krækkja bygges det på, jeg blir sittende å snakke sammen med en annen vandrer en stund, som viser seg å være gift med bestyrerinnen på Fagerheim Fjellstugu. Noen øl i peisestuen senere er jeg på vei igjen. Det er grått og overskyet, jeg går i omlag to timer og dumper sekken i østenden av Finnsbergvatnet. Kvelden blir den fineste på hele turen, det føles litt magisk når hele skylaget sprekker opp og åpner seg opp for blå himmel og kveldssol som stråler rett inn på teltplassen. Der og da føles det synd at det er siste kveld på turen, jeg kan sitte med ryggen til en stein mens middagen putrer på kokeren, etterhvert forsvinner solen med varme farger ned bak Helveteshorga. Tåke og ett lett regn lå tett om Stigstu om morgenen. Middagstilberedning i kveldssolen ved Finnsbergvatnet. Kveld ved Finnsbergvatnet. Teltet ligger i le for soloppgangen, men morgenen på den sjuende og siste dagen er det heller ingen himmel som innbyr til noen sikt mot solens oppvåkning. Fra Finnsbergvatnet går turen opp til Finse, i ett steinete og røft landskap med Hardangerjøkulen ved min side. Rett før der stiene fra Krækkja og Kjeldebu møtes kommer regnet, det er det kraftigste regnværet jeg har hatt mens jeg har gått. Men hva gjør vel det når jeg kommer til Finse og kan ta en varm dusj og sitte inne til toget går. Jeg kommer fram i god tid før toget går, det ruller faktisk et tog til Oslo ut fra perrongen idet jeg går opp til den. Nydusjet (slik at de andre togpassasjerne slipper svett vandrerlukt) og med tørre klær slapper jeg av på Finsehytta, snakker med en tysker som jeg møtte når regnet kom. Prøver de forskjellige mikrobryggene fra hytta. En eller annen stjeler sitteunderlaget mitt. Så tar jeg toget hjem igjen. Det har vært en fin tur. Været ble bedre enn ventet og meldt. Første gangen jeg omtrent har gått en 'pub' til 'pub' runde på fjellet. Hardangerjøkulen. Noen få ord til om Massiv. Ruten er spennende lagt opp og byr unektelig på flott natur. For meg gjenstår nå resten av Skarvheimen, så Jotunheimen og Breheimen. Tanken er nå å fortsette på ruten til neste år, fra Finse og oppover. Mitt største ankepunkt mot ruten er (dessverre) at den er for rettet mot de betjente hyttene. Det er vel og bra, luksus igrunn, men for meg og andre som kanskje ønsker å gå ruten med telt er det få plasser å proviantere på langs ruten. Skal man selge ruten til utlendinger, er dette noe man burde ha tenkt på. Å spise og overnatte på de betjente hyttene blir fort veldig dyrt, når man regner med at det tar rundt tre uker å gå hele ruten. Det sagt, så liker jeg tanken på ruten, for den går unektelig gjennom noen flotte, mektige og massive fjellområder. Les om hele turen på bloggen: http://tarjeiskrede.blogspot.no/search/label/Massiv

En ny teltlykt. Bitteliten sak som lyser overraskende bra med 360 vindu. Fenix CL25R

På årets siste dag er det tid for å se tilbake på turåret med en "liten" bildekavalkade fra et eventyrlig turår. 2016 døpte jeg Storfiskens år, så den røde tråden har vært jakten på stor ørret, røye og sjøørret. Men i løpet av 12 måneder blir det tid til mye annet også, som toppturer, bålturer, jakt, kanoturer, laksefiske og teltturer. http://www.tursiden.net/2016/12/2016-i-bilder/

Jeg blir liksom aldri lei av telt og nordlys jeg, altså. Det er bare å beklage. Det snek seg med et stjerneskudd også. Det er umulig å gå i teltet for å legge seg på sånne kvelder. Jeg har imidlertid funnet et godt alternativ/kompromis og det er å bruk sekken som liggeunderlag (stapper noe ekstratøy høyt oppe i sekken og legger den ned) og sitte/ligge halvt oppreist ut mot døra i forteltet godt støttet av sekkens naturlige ryggstøtte med døra åpen. Da kan jeg duppe av litt også.....

Finnes det noe bedre (varmere) vinterunderlag enn reinskinn? Jeg har ikke tall på antall vinternetter jeg har tilbragt på reinskinn, noen ganger ned til minus 20 og vel så det. Det tar litt plass og veier litt, men mindre enn 2 syntetiske underlag. Jeg klipper skinnet slik at det blir rektangulært, i passe bredde, og kutter også bort ørene. Det tåler litt vann, delaminerer ikke, lukter godt og som en bonus får du hår i maten