Vinnerliste

Ble byvandring og tur inne i Stanley Park, Vancouver's svar på New York's Central Park idag. En utrolig flott park skal sies! Ble forøvrig fanget i en folkemengde på ett par titusner da jeg skulle gå igjennom havna og plutselig sto Prins William og hustruen Kate 3m unna meg og hilste på en eldre dame mens godt voksne folk i rundt meg hylte som om det var Justin Bieber! Stanley Park møter Vancouver Skyline

Idag var det "trening" med vask, rens, polering og voksing av bilen uten en eneste elektrisk duppedings - brukte nesten 4 timer på den gamle Subaruen, og nå er den impregnert for en Bergensvinter Blir mør i skuldrene av sånt arbeid. Flott og varmt vær, men mye vind i dag - fant ut at jeg uansett måtte ta en tur i vante trakter før solnedgang; Damsgårdsfjellet og Holefjellet ventet. På tur opp til toppen av Damsgårdfjellet passerte jeg blant annet en dame som dro med seg en terrengsykkel oppover. Da jeg var gått over til Holefjellet, hadde hun kommet seg til topps, spent på sikkerhetsutstyr (håper jeg), og satte i gang med å kjøre ned samme vei hun hadde gått opp (måtte croppe bildet mye, dessverre): Ganske tøft Det å se sykler på Damsgårdfjellet var for et tiår siden helt utenkelig - men nå treffer jeg på syklister kanskje et par-tre ganger i året der. Selv vil jeg nok fortsette å bruke apostlenes hester, tror jeg

Etter st jeg solgte Bergans Helium Dome har jeg fundert att og frem på hva slags vintertelt jeg skulle ha. Valget falt til slutt på Helsport Svalbard 3 High Camp. Utslagsgivende ble at jeg fikk det på Outleten til Helsport for 6200,- Prøveoppsatt i stua og nå klør det etter å teste det ute i vinterfjellet!

Hehe, en ting kan jo nevnes i denne sammenhengen. Jeg reklamerte naturligvis ovenfor Fjellsport. De er greie å ha med å gjøre, og det endte med at de sendte meg et Therm-a-rest Neoair Xtherm - ettersom deres leverandør på daværende tidspunkt var utsolgt for Exped Downmat Winterlite. På første tur med erstatningsunderlaget (Therm-a-rest'en) viste det seg at det var lekk. I løpet av en times tid var underlaget betydelig slappere. Blåste det opp flere ganger, og forsikret meg om at ventilen var skrudd skikkelig til. Fortsatt like lekk. Så da blir det ny reklamasjon. Har nå sendt inn Xtherm'en og bedt om nytt underlag. Om det blir ett av de to (Xtherm eller Winterlite) er vel nå egentlig ett fett, da begge tydeligvis har sine flaws. Men skal uansett være oppmerksom på det som nevnes her med å slippe ut litt trykk ved temperaturøkning. Uan-fanden-sett.. Jeg mener at når man betaler så mye penger for et liggeunderlag, bør man kunne forvente at produktet holder lengre. Men alt pushes vel til det maksimale ift vektbesparelse i produksjon, og da blir ting sårbart.

Til Blåfjellenden fredag til lørdag. Etter mange turer i det siste var det vel på tide å ta det litt rolig. Det gjøres best på Blåfjellenden. Det passet jo også bra å ta turen innover, slik at jeg får den ukentlige oppdateringen der inne. Fredag til lørdag på Blåfjellenden pleier også å være helt greit. Ikke for mange folk, og ofte både kjente og folk som har vært på tur før. Som alltid betyr været mye for hvor grei turen innover ville bli. Og forholdene denne gangen var mer en bra. Tørt, varmt, litt sol og ikke mye vind. Stort bedre kan det ikke bli. Jeg hadde tatt med kortbuksa, men som vanlig var det litt kaldt ved start, så jeg beholdt gore-tex`en på. Det var 12-13 grader i Hunnedalen, og noe mindre lengre oppe. Vi har alt lagt bak oss høstjevndøgn. Dagene er kortere enn natten og det er tre måneder etter St. Hans og bare tre måneder til jul. tiden har gått alt for fort. Det er så mange turer jeg skulle ønske jeg kunne få til. Selv om det har blitt uvanlig mange turer i godværet i det siste. Men altså fredag til lørdag på Blåfjellenden. I dårlig vær ville jeg muligens ha vært alene innover. I fint vær og med god værmelding vil det være andre på tur. Alt fra start kunne jeg se at det var spor innover. Det tok litt tid før jeg så folk, men halvveis innover tok jeg igjen 4 jenter på tur. Jeg ville i hvert fall ikke bli alene. Det er litt underlig. For bare en måned siden ville turen innover være sommertur med solen høyt på himmelen. I slutten av september er det mye mer skygge og alt i fem-sekstiden begynner det å bli kveldslys. Skyggene blir lange. Selv om det ikke egentlig blir kald – 10 grader er jo behagelig… - så virker det kaldere enn 10 grader midt på sommeren. Det er fortsatt blader på bjørka nede i dalen. Og fortsatt er det en og annen småfugl som flyr forbi. Rognen utenfor vinduet har mistet bladene, men står full av røde bær. Vanligvis miste rogna bladene etter bjørka. Dette året er det motsatt. Det kan ikke ha vært frost så langt. Fargene er i hvert fall ikke så kraftige som de av og til kan være, det må en frostnatt eller to til. Normalt med god værmelding er det folk som vil ned Fidjadalen. Denne gang skulle de fleste videre til Sandvatn. Jeg hadde håpet på å få transport fra Eikeskog til Hunnedalen for å hente bilen. Det blir vist ikke noen tur ned Fidjadalen i år. Det er en av de turene jeg virkelig ønsker å få gjennomført. Temperaturen om natta krøp ned mot 5 grader, men på morgenen var det 10, og overskyet. Det fløy noe vått i lufta, men det ble aldri regn av det, og utover dagen ble det igjen godvær. Bakken opp er aldri noe jeg ser fram til. En halv time i oppoverbakke. Nå vet jeg at det egentlig bare er de første kneikene som er tunge. Etter noen minutter oppover, venner kroppen seg til tempoet, og det blir greit Denne gangen ble det mer en greit. Det ble en fin tur i godt tempo, nesten som i gamle dager. Nede mot Hunnedalen møtte jeg et par gjenger som alle ville til hytta. Til sammen måtte jeg 25 stk så de fleste madrassene ville antakelig komme i bruk natt til søndag. Les hele artikkelen

Vært på fisketur i Valdres i helgen. Uten å røre fiskestanga... Men når man drar med en venninne som ruger og er kvalm og som fant ut at hun kastet opp bare av synes av mark, så ble det bare rotur på oss 😜 var uansett deilig med en rolig helg vekk fra byen.

Den årlige Skjomenturen i grensetraktene mot Sverige. Lappland/Abisko området. Har brukt å tatt turen alene opp hit hver høst men fikk storebroren min med meg iår. Ble bare 3 dager da han måtte rekke et fly. Vi fikk likevel se mange spreke farger både dag og natt. Innmasjen fra Norddalen. Blant mine første forsøk på Nordlys/stjernebilder. Fikk se mange satelitter surrende rundt på himmelen med det nakne øyet. Hilleberg vs Helsport Å stirre på bålet med en liten skvett cognac i koppen da kan man løse alle livets spørsmål.

3 timers kajakktur i solnedgangen i Fanafjorden

Fløy fra Oslo til Munchen og videre til Vancouver i går. Ikke akkurat mye til trim, 12 timer sitting på fly og noen timer sitting på flyplasser. Men uansett, er alltid flott å se utsikten over nordlige delene av verden, spesielt når jeg endelig fikk sett Beerenberg på Jan Mayen som jeg har flydd forby to ganger tidligere uten å få sett. Beerenberg på Jan Mayen Nord-Grønland Nordvestpassasjen Rocky Mountains i British Columbia.

Sjekk polare ekspedisjoner, hvor de feiter seg opp før start og langer innpå så mye feit mat som de klarer. Sjøl sykla jeg Norge på langs for noen år siden fra nord. Mista etter hvert trykket i beina, og i Lofoten måtte kostholdet legges om. Egg, bacon, mere smør og proteinpulver. Etter et par dager fungerte alt mye bedre. Allikevel på de 19 dagene forsvant 6-7 kg av kroppsmassen. Har en sånn liten snasen vekt, som viste at 3 kg var muskler, 3-4 kg fett.

"Heldiggris", og hvorfor sitter jeg her og er misunnelig når jeg er arbeidsledig og kunne ha reist hvor som helst, når som helst? Kanskje fordi guttungen var på tur i helgen, for første gang alene. Fløy fra Stavanger til Gardermoen, videre med flytoget til Oslo for å ta danskebåten tur retur Danmark. Minikrus kun for å høre konsert med noen favorittband ombord i båten. Da er det kanskje helt normalt at far tenkte litt mer på sønnen enn på tur denne helgen. "Og så kjøpte han ikke taxfree kvote en gang ! "

Til Tomannsbu med broderen. Det har vært mange dager med fint vær i det siste. Yr melde stadig om sol og sommer. Slike ting må jo ta slutt før eller siden, og «siden» ble etter hvert til torsdag. Onsdag måtte derfor utnyttes – sommerdager i september er jo ikke så vanlig. Dagen før hadde i hvert fall mer enn en smak av sommer utover dagen. Og håpet var selvsagt at onsdagen ville utvikle seg på samme måten. Jeg kom meg ikke avgårde på vanlig tid. Broderen ringte og spurte hva jeg ville finne på, og når jeg fortalte at jeg hadde tenkt meg til Tomannsbu, ville han gjerne være med. Nå hadde jeg hatt en god del soloturer i det siste, så selskap ville være helt greit. Broderen og jeg er godt vant med å gå tur sammen, men broderen har i det siste latt andre ting komme høyt på prioriteringslisten, så det ville være kjekt med en tur sammen. Tur til Tomannsbu er litt avhengig av været, synes vi. Det er noen sabla myrer som må krysses, og det er et par plasser der stien går ned temmelig bratte svaberg. Broderen hadde et fall her sist gang han gikk innover – for et par år siden. Å vasse i sorpe er ikke kjekt. Da er det mye bedre å ta turen etter noen dagers tørke slik at de verste myrhullene kan passeres noenlunde greit. I tillegg går turen opp og ned Tveidebrekka, som er bratt og lang og aldri helt tørr i myrsøkkene. Både broderen og jeg går forsiktig slike plasser. Det var faktisk andre på tur midt i uka. Et par som ville til hytta for å overnatte. Heldigvis….. Det viste seg at broderen hadde mistet kniven en eller anen plass langs stien, og fikk den tilbake da paret bak hadde funnet den. Slikt kalles flaks… Den siste 1/3 del innover mot Tomannsbu går opp ned noen småhauger opp forbi myrene. Broderen gikk i myra mens jeg holdt meg i stien. Det gikk greit i myra. På vei tilbake holdt vi oss på flatene i myra, og det gikk skikkelig kjapt. Vi sparte antakelig opp mot 3-4 minutter…. Uten sau, uten folk i heia, det minner mer om senhøstes enn i midten av september. Det var stemmingen og ikke temperaturen som minnet om det. En onsdag midt i september, uten mye folk er jo egentlig ikke overraskende. Det er noen drøye bakker opp fra Olabu, omtrent halvveis tilbake til bilene. Mye gåing og lite hviledager, fikk pulsen kjapt opp. Det ble etter hvert tunge bein. Vi kom opp. Men vi skulle også ned – Tveidebrekka ligger jo der…. Med tunge bein og slitne muskler var det bare å ta det med ro. Vi kom greit ned, uten en gang å bli skitne på buksebaken. Det var kjekt å stå på parkeringsplassen og kunne krysse av for en vel gjennomført tur til Tomannsbu. Les hele artikkelen

I hvert fall 2 turer... Det er det som nå gjenstår før hele dusinet med turer over vidden er gjennomført 2016 - tok tur nr 10 i dag (med banejuks i begge ender ). Da jeg kom til Rundemanen, måtte jeg prøve å fange det spesielle lyset. Tett skylag som forsvant ute ved horisonten, og dis i luften. Her er Askøybrua: Og her er et tjern - helt til venstre stikker toppen på Løvstakken så vidt opp som en slags linselus

På tur. Tok en spontan tur i går da jeg og samboer snakket om den første aleneturen jeg hadde i fjellet som 14 åring. Vi dro til Voladalen mellom Venabygdsfjell og Rondane og sov på akkurat den plassen i natt, 36 år etter første gang.

Fortsetter "suksessen" med turrapport! I år hadde vi (altså datter på 4,5 år og pappa på 33,5 år) planlagt en litt "lengre" tur i fjellet til sommeren. Vi hadde også sett oss ut et litt hårete mål med å klare å komme opp på Syltoppen, som en videreføring av Forollhogna fra i fjor. Dette var ikke noe must, og vi er flinke til å forandre planer på null komma niks om vi ser noe ikke passer oss så godt som først antatt. Vi hadde pratet litt med de som var med oss på tur til Brungmarka tidligere på året om det var interesse for å bli med. Og jaggu hadde tremenningen min med familie lyst til å slå følge. Dette lovet jo virkelig godt! Det begynte å nærme seg Juli, og far i huset kunne å se slutten på den første runden med maraton jobbingen denne sommeren. Endelig skulle pappa komme hjem! Og turen skulle planlegges. Men, 5-6 dager før arbeidet var ferdig, plagdes far med massive mavesmerter som ikke ga seg. Legen mente at dette kom til å gi seg, far jobbet 4 dager til og fikk unna konsertene. Smertene forsvant så absolutt ikke, og det hele endte opp med en uke på sykehuset. Pluss en uke med heftig medisinering i etterkant! Kom det i hele tatt til å bli noe tur? Heldigvis hadde far i huset en kropp som tok saken i egne hender og ryddet opp så godt det lot seg gjøre. Og infeksjoner og betennelser forsvant relativt fort og tre dager på fjellet fikk vi til å klemme inn før ferien var over. Jeg tror far i huset ble gladere enn dattera akkurat i dette tilfellet. Vi planla litt, shoppet "luksus mat", diskuterte litt hva vi skulle finne på osv. Skulle vi prøve oss på topptur med 3 unger i alderen 3,5 til 5,5 år? Sekkene ble pakket til bristepunktet både med mat, godteri, snacks og klær. Også dro vi tidlig må morgenen opp til Nedalshytta og parkerte. 3 voksne, 3 barn og en labrador som tror han er fisk (eller noe annet som lever i vann). Dag1: bestod av noen timer kjøring, før vi spente på oss sekkene og begynte å gå mot Syltjønna. Et hårete mål for ungene med ca.8km vandring med sekk (dattera hadde tilbake lagt dette i fjor, riktignok uten sekk. Ungene gikk på med godt mot, tross de mørke skyene rundt oss. Og en temperatur som minte mer om Oktober enn Juli. Vi kom oss opp bakkene og over den første myra, der kom det jaggu regnvær og vind gitt. Ungene dro halsen sine over ansiktet og luene ned, på med hetten, og så naturlig nok ingenting. Dette tok jo litt tid... Nyblinde barn på tur i fjellet, med en labrador som badet i alle pyttene, dammen og vannene han fant. Vell, vell! Det gikk jo framover, men motivasjonen til de små fikk seg et par knekk med det været som kom. Men da vi plutselig kom over et spor etter noen sjørøvere, da ble det litt mer fart i sakene. De hadde mistet noe kvikk lunsj ut i lyngen også. Flaks for oss, fordi vi hadde veldig lyst på sjokolade! Vi ruslet og ruslet, lette etter sjørøvere, leste kart, fulgte kompass kurs (dvs, traff ikke nålen riktig, da var det like greit å vri litt på den snurredingsen). Vi måtte jo snart ha tatt igjen sjørøverne. Vi møtte flere som hadde sett dem for ikke lenge siden. Fram til syltjønna kom vi etter mange timer på tur, litt for mange. Været var på bedringens vei, men temperaturen var nå mer sammenlignbar med november. Vi fikk satt opp lavvoen, fyrt opp primusen og laget oss taco. Det falt i smak til alle. Ungene var noe forundret over å få servert taco på høyfjellet. Ungene kom seg i seng, lovlig sent. Vi voksne fikk slappet av med en pils og noe cognac, samtidig som vi så at skyene forsvant rundt oss. Kun noen enslige tåkeskyer lå rundt toppene i Sylmassivet. Det ble kveld på oss også. Vi hadde nok ikke planlagt en så lang etappe om vi skulle tatt turen engang til. Lærdom til neste gang! Dag2: Jeg har en filosofi om at når man er på tur, så tar ting akkurat så lang tid som det tar. Det hadde tremenningen min med familie også. Så frokosten ble lang og god, samtidig nøt vi en skyfri himmel, 10/13 grader varmere enn i går og lite vind. Ungene sprang rundt å lekte seg. Å jaggu så kom det en flokk med rein springende over kanten. Aldri sett så mange dyr snu spontant så raskt som de gjorde da de så ungene som herja rundt ikke langt unna. Dette var stas! Vi bestemte oss at en dag med en strabasiøs vandre etappe var nok, så topptur droppet vi fort. Vi så oss ut et vann 4-5 km unna, og vandret ditt. Ungene storkoste seg! Godt og varmt, sol, masse og se på. Etter noen timer vandring så laget vi pølser til lunsjen. Det smakte utmerket. Ungene utforsket området, mens vi voksne slappet av med en kopp kaffe og egentlig bare nøt tilværelsen. Etter en god pause, så spente vi på oss sekken igjen og tok den siste etappen ned til området vi hadde sett oss ut. Bare nedoverbakker, så deilig da gitt. Vi fikk følge av noen fugler som viste oss vei. Og endelig framme! De to jentene som tidligere hele tiden gikk først å sang, lekte og pratet. Skulle nå plutselig gå bak. Der satt de i et hyl i fra en annen verden. Hand i hand tok de i så hardt at begge stod på tær. Vi andre skvatt, for å si det mildt! "Vi skulle bare skremme krokodillen som ligger der i vannet". Ah, selvfølgelig! "Det var inderlig godt dere gjorde det altså!". Vi fikk opp lavvoen, ungene lekte og drev å skremte den der krokodillen osv. Hunden bjeffet og kjeftet på den der hunden som var i fjellet på andre siden av dalen. Jepp, det var hans eget ekko! Særdeles underholdene ettermiddag/kveld. I dag disket vi opp med hjorteskavgryte, et par kalde pils og genrelt latskaps liv. Ungene kom seg i soveposene og sovnet. I kveld kom det mygg! Store doser med myggspray, en fantastisk solnedgang og god temperatur gjorde at de myggene egentlig ikke ble så plagsomme som de kan være. Slaraffen liv, med noen flere kalde pils utover kvelden før vi voksne også fant soveposen. For en fantastisk dag! Dag3: Om mulig, så starter denne dage enda bedre enn i går. Varmt og fint! Nesten for varmt egentlig. Vi skal jo ut å gå med tunge sekker. Skitt au, finnes værre problemer. Nok en rolig start på dagen med en lang og god frokost. Ungene er på oppdagelsesferd, og fikk prøvd å ake på snø på sommeren, i bare trusa. brr!!! det var kaldt!. Men utrolig stas. Vi brukte lang tid på å pakke sammen i dag. Vi måtte jo nyte det her været! Omsider klarte vi å komme oss avgårde. Gårsdagens motiverte barn gikk på en kjempesmell etter bare 50 meter i dag. Det hjalp jo ikke på at vi skulle gå en del oppover nå på starten. Motivasjonsterapi etter alle kunstens regler begynte å løsne på humøret etterhvert som vi klarte å komme oss oppover. Ungene var slitne i dag. Hadde vi kanskje tatt i litt hardt med disse dagsetappene til de små føttene som også skulle bære en sekk? Neida, humøret kom tilbake! Til tider så holdt de tre små et så høyt tempo at vi med "luksus livet" i sekkene slet med å holde følge. Masse kos ble det i dag å. Mye spennende å se på. Etterhvert som vi gikk nedover så ble det en del mygg. Her hadde sjørøverne vært også fordi det lå en halvspist pose med godt&blandet rett ved der 5,5 åringen snublet og falt. Sett sånn flaks da gitt!? Ungene holdt et godt tempo nå, så vi kjørte på ned mot Nedalshytta. God planlegging (tidenes flaks) gjorde til at vi ankom hytten akkurat i det middagen ble servert. En god middag ble konsumert, 3-retters gjorde seg nå. Ikke minst isen og kaken som ble servert etter desserten! Vi pakket sekkene i bilene, far og datter tro tilbake til byen slik at far kunne dra på jobb igjen. De andre reiste videre til Sverige på ferie der. Dette ble jo en helt fantastisk tur. Noe kortere enn som var ønsket. Men kunne det bli stort bedre? Nei, denne turen var perfekt i år. Vi skal jo på noen turer i høst også, som kan bli litt lengre.

Du kan søke opp hvem som eier grunnen på seeiendom.no - krever login med bankid eller lignende for å lese grunnboksinformasjon

Ett lite innspill til, og det gjelder lyd. Jeg foretrekker faktisk brennere som gir lyd. Når kulingen slår i teltduken og du ligger å "smådupper" mens du venter på snøsmelt, vil en brenner som bråker litt, også gi fra seg lyder dersom den trenger mer pumpetrykk eller futt. Stille brennere hører du ikke like lett om de slokner, og du kan risikere å måtte vente til de blir kalde igjen eller måtte ut for oppfyring (livsfarlig å retenne en varm slukna bensinbrenner inne, pga bensindamp). Også er det deilig å kjenne varmen som stiger opp og høre "traktoren" som trutt jobber for deg

Det har blitt noen turer de siste to ukene. Både dagsturer og overnattingsturer. Ikke spesielt lange og tunge, men flere enn vanlig. Jeg har spist som normalt, og tatt av to kilo - fett... Det stemmer også med min erfaring, jeg klarer egentlig ikke å spise nok på tur. Vel hjemme blir det spising, i store mengder, og jeg har hevet innpå en del iskrem, noe som jeg vanligvis ikke bruker for mye av... (Jeg blir egentlig ikke mett, men lei av å tygge...) Dager på tur går ikke sammen med nudler eller bare en pose nøtter, det må en del kilo ekstra til i tillegg.

Dette var nyttig! Tusen takk! 😃

Tskk for tipset @Gittiamo. Fine plasser med kvelds og morgenunderholdning av klatrere.

https://www.hanwagshop.no/tatra-alle-passformer/hanwag-tatra-bunion-dame-gtx

Det finnast merkjer som spesiliserar seg på Hallux. Skal sjå om eg finn att link

For et par måneder siden gikk jeg til anskaffelse av en ny "vintersekk", en pakkramme sekk fra Seek Outside, nærmere bestemt en Divide 4500 Ultralight backpack. Den tar 70 liter i hovedrommet, 20 liter i lommer på utsiden. I tillegg har jeg en Talon, dvs. en slags utvendig kompresjonsystem med lomme som rommer 15 liter. Talon er kjempefin for å spenne fast hva det skal være på utsiden av sekken. I det stoffet jeg valgte veier sekken 1,25 kg og Talon veier 200 gram. De har også tyngre sekker med hovedrom på 100 liter. Sekken min er ikke en jaktsekk, men Seek Outside lager egentlig jakt sekker, dvs. sekker der du kan spenne fast et kadaver f.eks. mellom ramme og hovedrom. Rammen er identisk på alle sekkene så selv sekken min skal fungere greit med 50 kg pakkvekt. Jeg har ikke testet det, jeg bærer sjelden mer enn 15-20 kg selv på vinteren. Hvordan er denne på korte rygger? De sier at sekken kan fungere ned til 40 cm torso lengde. Jeg er 176 på strømpelesten og slik jeg bruker sekken er det plenty mer å forkorte bæresystemet.

Samd i dette. Eg er gla i min XGK, og den vert aldri bytta ut som smeltemonster som går på alt. Men, det er ikkje ein brennar for matlaging. Då ville eg vurdert whisperlite, Dragonfly eller anna brennar med større spredning og/eller flammejustering

Det er vanskelig å gi tips om sko til andre, det er så individuelt hva som passer, og man må bruke skoene en tid for å finne ut om de er de riktige for akkurat mine føtter. Heldigvis har flere butikker en måneds prøvetid - du kan bruke skoene så mye du vil i 30 dager, og hvis du ikke er fornøyd kan du bytte dem i en annen modell. Jeg vet at XXL og G-sport har en slik fornøyd-garanti. Jeg brukte det tilbudet på et skopar en gang, gikk tilbake til XXL med skoene etter et par uker og fikk byttet uten problem.

Men når du anser naturen for hjemme er du in deap shit. #krisemaksimering Var en liten tur alene (ikke langt fra hytta) i natt. Skummelt 😅

http://www.adlibris.com/no/bok/friluftsmat-9789151851914 her er en annen bok . jeg fant ikke den boka du hadde får kikke lit til

Til det bruket du skisserer ville i alle fall jeg hatt ei jakka som dekker rumpa. Det er kroppens største kjøttstykke, med betydelig varmetap. Å dekke rumpa har betydning for hele kroppsvarmen. Man kan ha mindre dunfyll hvis jakka dekker mer av kroppen.. For meg blir det rart om man har masse dunfyll i ei jakke som stopper på hoftene.

Hei Til og med svart buhund som min gamle!! Husk at det er babyhund du får, når den bare er 8 uker gammel. så gå langsomt frem og forlang ikke for masse. Hilsen elgen

Tja... er vist mange her som ikke forstår, at det er div. årsaker til at ikke alt er å få kjøpt på internett. Noen av grunneierene har ikke internett, eller ønsker å være der. Andre ønsker ikke å lele ut, av div. årsaker. Kanskje de vil ha fisken for seg selv, eller har leid ut fisket. Noe blir "leid" (kanskje muntelig tillatelse) ut til bygdefolk og ikke andre. Så det kan være mange grunner til, at enkelte grunneiere ikke ønsker å markedføre og selge fiskekort. Det er deres eiendom og da kan de gjøre som de vil. At det kan bli noe tyvfiske vet de nok, men det begrenser da noen ærlige folk fra å fiske der. Noen beskytter seg litt med fiskerioppsyn, andre med sporadisk kontroll.

Er i Zermatt og dagens tur gikk til Schönbielhütte på ca. 2695 moh. Hytta ligger tvers overfor Matterhorns mindre kjente "bakside", eller nordvest om du vil (bilde #2). Turen var på ca 20 km, ca 1000 høydemeter opp og det samme ned. Kanskje min favoritt-tur i Zermatt

Skeptisk til disse Exped lettvekts underlagene, har hørt om flere tilfeller med delaminering på disse. Jeg har i hatt et Downmat 7 Pump, det er vel det samme som Dovnmat 7 M nå tror jeg, i 6-7 år nå og har aldri hatt problemer med det. Jeg er veldig fornøyd med dette underlaget! Minuset er vekta på 850 gram, pluss er bedre slitestyrke og lengre holdbarhet.

Dette er et velkjent problem, også i mange tråder her på forumet. Skal ikke være verre enn at du reklamerer og får et nytt et. Det går rykter om at det er et "dårlig parti" ute og går, og dette skal til stadighet være fikset, men jeg tror heller at alle underlagene til Exped har en viss sjanse for å oppleve dette. Altså dårlig kvalitet. Jeg har dog ikke opplevd det selv med mitt Exped Ul- underlag, men jeg ser ikke bort fra at det skjer en gang:)

Jajaja... Bisfenol A og alle andre kjemikalier imiterer østrogen og bla bla bla... Platy-flaskene er godkjent i California for drikkevannoppbevaring, og deres regler er sinnsyke nok for meg allerede. HMS-kravene går etterhvert over stokk og stein. Aluminium gir deg alzheimers. Plast er kreftframkallende. Bålrøyk er drepen fra første drag. Når alt kommer til alt, så satser jeg faktisk på at både kropp og sjel har det så aldeles strålende fint på fjellet at hvert eneste tilbragte minutt over tregrensa gir netto positiv helseeffekt i forhold til alternativet. Jeg lager mat direkte i kinesiskproduserte plastposer med kokende vann, jeg lener meg over små kokebål inni pyramideteltet i dagesvis, drikker ufiltrert vann med sauedrit og harepest, og røyker til og med en sigar i ny og ne. Dessuten spiser jeg rødt kjøtt og smågodt proppet med e-stoffer, og skyller det hele ned med utenlandsk, ikke-økologisk alkohol. Men hver mann går sin tur: bare kos dere med algegresset og tangsalaten, dere

Ble en tur til Grytøyas høyeste topp. Nona 1012 moh. Lå i telt øverst i dalen å beundret fjellet utover natten. Var forberedt på nordlysshow og stjernehimmel, men det ble det lite av. Fjellet sugde til seg tåke tjukk som grøt på bestigningen. Ble ikke den utsikten jeg var forberedt på. Noe må holde deg sulten til neste gang.

Det går an å gå i fjellet uten å bli fanget av et webkam her e 10 bjørnfjell men kan jo også bli med

Fikk en flott høsttur opp Hovsnebba (1554m) i går sammen med min bror og kjæresten hans. Vi tok oss god tid opp da klyvinga var helt på kanten luftig til noen av oss. Min 7 tur opp, så det begynner å bli lekende lett å gå opp normalveien fra Hydro nede ved fjorden. Galleriet på 575m, ett av de luftige partiene opp mot Hovsnebba. Ved v2, en av fortoppene før selve hovedtoppen. Posering med flytt lyssetting fra toppen av Hovsnebba. Kveldslys på Fulånebba mens vi fikk ned.

Dro opp til fondsbu på fredag. Aldri vært på de kantene så tok det mest som en liten rekognoserings tur. Hadde en plan om og gå inn til olavsbu på lørdag og ligge der til søndag. Fin tur innover mot store mjølkedalsvatnet , 400høydemeter til frokost, ikke noe gratis der.. Lufta var bløt.. Skyene la lavt.. Gikk inn til stidelet mot olavsbu, før jeg snudde. Det var ikke meldt noe mindre tåke i dag.. Og Kåle rundt i steinrøysa der, med tåka på bakken frista lite.. Ikke noe særlig markert sti, og varding som ikke var dårlig sikt vennlig.. Så da får en ha det til gode:) MEN, Fikk et solgløtt i det jeg kom opp på ryggen som holder store mjølkedalsvatnet på plass, og det utsynet mot mjølkedalsbreen kommer langt opp på lista:) det varte ikke lenge.. De to avlange bildene er det 4 minutter mellom.. Det ser ut som, på instagram, at det var mye klarere vær lengre nordøst i Jotunheimen i helga..

Labber rundt i Nore, blir ikke lei denne plassen.

Åpning av XXL i Skien ble en heller dyr affære: Reinsfjell Superlight 2 Haranguer Camp 4-6 Lavvo 20pk Real Turmat 2 oppblåsbare liggeunderlag til unga. Ellers ble det forrige uke handlet. BRS-53 brenner og Toaks 1100ml mug. HUFF...Nå må det ryddes og ordnes i utstyret! Dette var ikke impulskjøp, bare så det er sagt. Solgt annet utstyr for å finansiere dette

Norwegian Fairytale by Thomas Hansen, on Flickr

Et bilde jeg er fornøyd med, tatt av min far med mitt kamera. Veldig fornøyd med fisken og

Fra Bletoppen, Blefjell Juli 2016

Såg et Nallo4gt i Jotunheimen for et par uker siden og det var svææært:) Hadde aldri trodd det var så stor forskjelle på 3 og 4. Den skråveggen i innerteltet i Nalloen min gir litt klaus så må innrømme det jeg har gløttet litt på Kaitum et par ganger. Nallo 3 går til fint til 2 pluss barn men det merkes godt når barnet skal ha standard liggeunderlag. Går du for en 4er så kan du nok trille barnevogna helt inn;) Så kommer det en pent brukt Allak ut på markedet da eller?

Kjent motiv kanskje

Langdalen, Hinnøya

Speilbilder fasinerer meg. Dette er tatt langt nord på Senja en sen kveld tidligere i uka.

MSR Whisperlite på rensa bensin. Den lille soten som blir av forvarminga, tørker du bare vekk med papir eller en spritserviett når det er behov. Knallbrenner som alltid fungerer, og som leverer effekt til varme og matlaging så det holder.

MSR Whisperlite og Primus Omnifuel er gode kandidater