Vinnerliste

Sommerferien på fjellet nærmer seg, jeg har en uke til rådighet etter å ha 'kastet' bort de to andre på pilegrimsferd i Spania (Camino Ingles / Muxia, fra Ferrol til Santiago og videre til Muxia). Ny sommer, nytt fjellområde, som vanlig, men jeg ender alltid opp med å returnere til Hardangervidda. Så tanken var egentlig bare surre litt rundt, med et spikret mål bare, å komme meg opp til toppen av Hårteigen. Nå har den 'jævelen' av et fjell ligget der og lokket meg omtrent hver gang jeg har vært på vidda. Men så begynte tanken om Massiv å gjøre tankegodset mitt forvirret. For de som ikke har fått med seg det, så er Massiv en ny rute som DNT har opprettet. Den starter på Sota Sæter og ender på Haukeliseter. På veien sørover går den gjennom fire massive fjellområder, Breheimen, Jotunheimen, Skarvheimen og Hardangervidda. Derav navnet, fire massive fjellområder. Noen her har kanskje forstått at undertegnede er svak for langdistanse-ruter. Så er det derimot sånn at det å komme seg til starten ikke er gjort i en fei. Ihvertfall ikke når bussen man tenker å ta er full og å utsette avreisen med en dag gjør tidsskjemaet litt for pressende. Så hva med å nattbussen istedet? Kan vel klare det en gang, selv om jeg totalt mangler søvn ved å gjøre det. Bussen stopper jo ikke ved Sota Sæter, som ligger rundt 3 mil unna. Kan gå, men på bilvei? Det går taxi, som på enkelte dager tar busstakst. Selvfølgelig ikke denne dagen, vanlig takst, en tusenlapp pluss minus. Nattbuss og tusen spenn? Nei takk. Løsningen? Snu ruten. Med det blir begge tankene iverksatt. Jeg har bare en uke til rådighet, men det burde være nok tid til at jeg klarer å komme meg til Finse. På vei fra Haukeliseter på den første dagen, klokken har passert fire på ettermiddagen. Første dagen starter sent på mandagen, bussturen fra Oslo til Haukeliseter stjeler en del av timene til dagen, men etter en matbit og øl på fjellstuen er jeg avgårde. Værmeldingen var ikke det man kan kalle lys, men i starten er det et behagelig turvær. Det kunne derimot ikke vare, i passet ovenfor Mannevatn blir det surt, vått og vindfullt. Ved Holmasjøen blåser det mye. Når klokken nærmer seg halv ni gir jeg meg, da har jeg gått i litt over fire timer. Etter Holmasjøen går man over en kolle, den gir god ly for vinden og jeg finner en grei teltplass ovenfor Sandflofossen. Regnet har gitt meg et lite vindu til å sette opp teltet i. Kjølig om kvelden. Jeg spiser middag ute før jeg trekker meg inn og får varmen tilbake, mens det begynner å regne lett utenfor. Noen ord om mat på turen. Denne gangen har jeg latt pakkene med real turmat ligge igjen hjemme. Istedet har jeg lekt meg litt med vakuumpakker-maskinen jeg har fått. Til middagene på turen har jeg stekt og tørket kjøttdeig, fordelt på fire pakker som jeg har vakuum-pakket sammen med mais og ananas. Laget fire poser med byggrynssalat i vakuum har jeg og. Og så har jeg delt opp to poser med Toro gryteposer i fire. Frokost og lunsj er kjedeligere, knekkebrød med pålegg (syltetøy og baconost). Har man regnet etter forstår man fort at dette ikke holder til hele uken, jeg har beregnet to dager på hytte for å slippe å bære for mye (som om jeg ikke gjør det fra før). Utsikt over Loftdokktjønn. Hjemmelaget real turmat, Toro pastagryte med vakuumpakket kjøttdeig, mais, ananas og byggrynssalat. Ovenfor Sandflofossen. Andre dagen bringer med seg noe lysere vær, fortsatt vekslende, men ikke like mye regn som gårsdagen. Dette blir en lang dag, jeg går til Grøndalsvatni, omtrent to timer etter Litlos i retning Hårteigen og Torehytten. Først en fin tur forbi Hellevassbu (andre stempel i det såkalt Massiv-passet, les mer om det på siden til Massiv) og så over til Litlos. Vakre områder å gå i, jeg har alltid likt meg i denne delen av vidda. På Litlos tok jeg meg en øl og slappet av i peisestuen før jeg gikk videre. Hvor jeg gikk videre var avhengig av værmeldingen, men på Litlos sa de at i morgen var det meldt samme vær som idag, bare varmere. Det kan bety muligheter for utsikt fra Hårteigen, så jeg avviker litt fra Massiv-ruten og setter kurs i retning det karakteristiske landemerket på vidda. Det er også en fin tur, stien er enklere å gå på her enn fra Haukeliseter til Litlos. Regnet kom først idet jeg slenger fra meg sekken for å sette opp teltet, typisk planlagt fra værgudenes sin side. Fortsatt kjølig ute, så etter middag føles det best å krype ned i soveposen og slappe av. På vei ned på snøen ved Årmoteggi. Teltplassen ved Grøndalsvatni. Når tredje dagen opprinner er ikke utsikten til en topptur lystig, den er relativ grå og mørk, skylaget ligger tungt rundt Grøndalsvatni. Nå har jeg allerede beveget meg i retning av Hårteigen, så å snu er det ikke snakk om. Noen timer senere står jeg på toppen av Hårteigen med et stort og bredt glis om munnen, timingen kunne nesten ikke vært bedre. Rundt meg kan jeg se Hardangervidda i alle retninger, skyene lettet såpass mye at over meg er det nå mye blå himmel og solen skinner. I horisontene er det mørkere derimot, men herfra kan de være så mørke de vil. Jeg får toppen litt for meg selv i starten, før flesteparten av de som sov på en overbefolket Torehytte dukker opp. Gitt været de siste dagene føler jeg meg heldig som får oppleve toppen på denne måten, så skiftende som det er og har vært, kunne toppen like fullt vært innhyllet i skyer nå. Etter noen timer er min tunge sekk på ryggen igjen og retningen satt tilbake til Litlos. Litlos blir min første av to planlagte overnattinger på hytte på turen. Overgangen fra å være mutters alene i teltet mitt til en folksom peisestue er stor, men maten er god (reinsdyrkarbonader) og kvelden blir hyggelig den. Litlos er en trivelig hytte som får litt ekstra kudos for å være den hytta som ligger lengst unna vei i Nord-Europa. Grytevatnet. Hårteigen. Utsikt fra toppen av Hårteigen, Hardangerjøkulen til venstre. På toppen av Hårteigen, strålende fornøyd. For min fjerde dag er planen ganske så lik som for den andre dagen. Jeg går til en betjent hytte og tar meg en pause der før jeg fortsetter videre for å finne et sted å telte. Idag sto Sandhaug for pause underholdningen. Denne dagen markerer også et skille på ruten, da man etter Besso kommer inn i det mer flatere og åpnere landskapet på øst-vidda. Også denne dagen var været vekslende. I starten var det et dust slør over landskapet, som ga det et eventyr-aktig preg. Det var færre folk enn jeg trudde på Sandhaug, jeg blir i peisestuen en god stund med noen kalde øl før jeg begir meg ut i et dystert landskap. Denne gangen går jeg ikke like lenge, startet og senere, etter litt under en time er jeg ved Reinsmyrtjørna hvor jeg sier meg fornøyd. Her har jeg knapt fått slått opp teltet, slengt inn sekken og satt meg inn i teltet før det begynner å høljregne utenfor. Jeg sitter jo tørt og godt inne i teltet, så jeg gjør ikke annet enn å smile. Smiler ikke like bra da jeg senere, etter et lite opphold i regnet, søler ut basisen for gryteretten til middag. Heldigvis hadde jeg fått tak i en pakke med spaghetti på Litlos (jeg så at jeg hadde vært for grådig med frokost og lunsj rasjonene), så det blir spaghetti med mye kjøttdeig istedet. Gikk opp til en ikke navngitt topp på 1445moh ved Bismarhei, fin utsikt, Hårteigen nå i horisonten. Neste dag går jeg til Stigstu, jeg finner ut at det vil gjøre siste dagen på turen mindre stressende hvis jeg slipper å tenke på om jeg kommer til å nå toget hjem eller ikke. Så jeg velger å ta min andre overnatting her istedet for på Krækkja. Denne dagen er litt kjedeligere, jeg liker meg bedre på vest-vidda enn her i øst, selv om det er fint nok her. Været har ellers blitt varmere. Flatere, enklere å gå, så jeg kommer relativt tidlig til den hyggelige private hytta Stigstu. Med god tid igjen av dagen går jeg opp på Skaupsjønuten (1414moh) som ligger bak hytta. Det blåser fint på toppen, men utsikten er tøff. Mørke skyer, mye regn, sol, men alt i horisontene. Det serveres fjellørret til middag. På toppen av Skaupsjønuten. Tåken dekker vidda om morgenen på den sjette dagen, den gled forresten inn kvelden før. Den ligger over heiene en stund, før utsikt titter fram fra skyene. Riksveien krysses og med det begynner fjellene å bli mer kuperte og steinete igjen. Halnekongen lokker, men jeg lar den få ligge i fred, for mye skyer som også har blitt lokket til toppen. Ved Krækkja bygges det på, jeg blir sittende å snakke sammen med en annen vandrer en stund, som viser seg å være gift med bestyrerinnen på Fagerheim Fjellstugu. Noen øl i peisestuen senere er jeg på vei igjen. Det er grått og overskyet, jeg går i omlag to timer og dumper sekken i østenden av Finnsbergvatnet. Kvelden blir den fineste på hele turen, det føles litt magisk når hele skylaget sprekker opp og åpner seg opp for blå himmel og kveldssol som stråler rett inn på teltplassen. Der og da føles det synd at det er siste kveld på turen, jeg kan sitte med ryggen til en stein mens middagen putrer på kokeren, etterhvert forsvinner solen med varme farger ned bak Helveteshorga. Tåke og ett lett regn lå tett om Stigstu om morgenen. Middagstilberedning i kveldssolen ved Finnsbergvatnet. Kveld ved Finnsbergvatnet. Teltet ligger i le for soloppgangen, men morgenen på den sjuende og siste dagen er det heller ingen himmel som innbyr til noen sikt mot solens oppvåkning. Fra Finnsbergvatnet går turen opp til Finse, i ett steinete og røft landskap med Hardangerjøkulen ved min side. Rett før der stiene fra Krækkja og Kjeldebu møtes kommer regnet, det er det kraftigste regnværet jeg har hatt mens jeg har gått. Men hva gjør vel det når jeg kommer til Finse og kan ta en varm dusj og sitte inne til toget går. Jeg kommer fram i god tid før toget går, det ruller faktisk et tog til Oslo ut fra perrongen idet jeg går opp til den. Nydusjet (slik at de andre togpassasjerne slipper svett vandrerlukt) og med tørre klær slapper jeg av på Finsehytta, snakker med en tysker som jeg møtte når regnet kom. Prøver de forskjellige mikrobryggene fra hytta. En eller annen stjeler sitteunderlaget mitt. Så tar jeg toget hjem igjen. Det har vært en fin tur. Været ble bedre enn ventet og meldt. Første gangen jeg omtrent har gått en 'pub' til 'pub' runde på fjellet. Hardangerjøkulen. Noen få ord til om Massiv. Ruten er spennende lagt opp og byr unektelig på flott natur. For meg gjenstår nå resten av Skarvheimen, så Jotunheimen og Breheimen. Tanken er nå å fortsette på ruten til neste år, fra Finse og oppover. Mitt største ankepunkt mot ruten er (dessverre) at den er for rettet mot de betjente hyttene. Det er vel og bra, luksus igrunn, men for meg og andre som kanskje ønsker å gå ruten med telt er det få plasser å proviantere på langs ruten. Skal man selge ruten til utlendinger, er dette noe man burde ha tenkt på. Å spise og overnatte på de betjente hyttene blir fort veldig dyrt, når man regner med at det tar rundt tre uker å gå hele ruten. Det sagt, så liker jeg tanken på ruten, for den går unektelig gjennom noen flotte, mektige og massive fjellområder. Les om hele turen på bloggen: http://tarjeiskrede.blogspot.no/search/label/Massiv

Litt info for de som kan komme til å lese denne tråden senere. Sendte Helsport mail like etter denne tråden ble startet, fikk raskt svar og adressen til serviceavdelingen deres for reklamasjon. Vært mye på reise/jobb etc i det siste så tok litt tid før jeg rotet meg til å sende avgårde innerteltet. For 1,5 uke siden fikk jeg postet det og i dag kom innerteltet i retur, meget fornøyd med hvor raskt de jobber. Helsport har byttet ut hele døren der borrelåsen hadde skadet stoffet og montert på andre del av borrelås slik at den kan beskyttes så den ikke gjør skade igjen. (Burde vært slik fra første stund så håper og regner med de endrer design etterhvert) Terningkast 6 på service

Har tilbragt et par dager i Flensmarka. Når sola endelig viser seg på trønderhimmelen OG det samtidig er varme i lufta, må man bare avspasere litt og nyte ensomheten i villmarka. Møtte ikke en kjeft på turen (som forventet). Var nesten opp på Flenskampen etter å ha slått leir på landunga mellom Kamptjønnan, men ca 1 km. fra toppen gikk jeg lei og snudde. Lei av begynnende gnagsår på tåballen, lei av verkende hofte og lei av stein. Langt bedre å tilbringe resten av kvelden foran et kveldsbål ved teltet. Turen opp mot Flenskampen var dermed ikke bortkasta: Jeg fikk samlet litt nedfalls tyrived på veien "hjem", og denne brant lystig slik tyrived har for vane å gjøre. Retur i dag gikk via Grådalsbua for kaffepause. Ser at det har vært litt folk innom siden jeg var der 21. mai, men det er ikke akkurat trengsel i Flensmarka.

Hi, last year I got some very helpful tips from this board for our Trip in Lomsdal-Visten. We had a very nice journey, although the weather was not allways fine and we had to change our plans at some parts. There is a long Travelreport, written in german, but lot of photos here: https://www.outdoorseiten.net/forum/showthread.php/88476-NO-Det-gjemte-landet-Lomsdal-Visten-2015 Maybe you can use google translator. Furthermore there is a Full-HD-Video about the trip, you can skip some long german dialouges and all important places are named by subtitles: I will give you a shorter report in english, so you can use this with the media. I am sorry that am not able to use nowegian language. We spent 11 Days in Lomsdal Visten in July, an important feature was the huge amount of remaining snow because of the strong winter. Day 1: We started in Borkamoen with a bad weather forecast but good spirit and 20 & 18 Kg Equipment and food. After one hour we did the first use of our bugshirts because of the numerous mosquitos. Then we did the first mistake, we tried to follow the path that was shown in map to Bjornstokkvatnan. The map shows a track straight to the north but there was obviously no path, instead we were lead in very uncomfortble terrain, large rocks coverd with fern. So we returned and found the real path which is leading around the mountains on the east side.We did a break at Bjornstokkvatnan (here again, the map shows a path but the easyast way is close to the water) and then did the long ascent to Ovre and Midtre Breivatnet. Very nice landscape but a very hard ascent. Not because of the meters in high but of the rough terrain. It is the combination of rich vegetation, very boggy ground and the mass of "little meters in high", so micronavigation becomes important. We were very tired as we reached Ovre Breivatnet. The weather was dry but very cloudy, found a nice campingsport near the ford. Day 2: Very very nice day with bright sunshine. We had a fine day crossing the beautyfull vidda (lot of snowfields!) to Lappskardet. Titingsdalen looked very nice from there, the descent was a little bit tricky. In Titingdalen we found a lot of scrub but no path. ( I think it would be the best to go close to Titingsdalselva. So we went to north, finally followed wat seems to be an old telegraph road and at the end of a long day, we reached Tettinghytta. Because of the hot day, this was the first time in a norwegian cabin we did not use the oven. Tettinghytta serves a lot of mouses there are a lot of new fieldbeds to sleep save and we did. Day 3: Dry but instable weather in the morning, but what a nice landscape. The dense and springlike vegetation of Tetingsdalen, then imposing tetingforsen. After Tetingforsen we were aware of the expected steep descent, indeed lost the path sometimes and had to handle some steep areals, but all in all it was easy doable. Then we reached borjorja and the rain arrived. The Section from the fjord to Strompdalen (and further to Lomsdalen) seems to be the "Hikinghighway" of Lomsdal Visten. A Very clear path and even some Waymarks. So, wet to the bones, we reached Cosy Strompdalhytta and had a nice and dry and warm evening. Day 4. Next Day again had a lot of impressive scenic landscape, despite of the cloudy sky. we crossed Breivasselva at the bridge in front of impressive Breivassforsen, then went to the broad flowing Lomsdalselva. There was a lot of scrambling over the cliffs on the way to Lomsdalen, not very dangerous but tricky and tiring. But we had fine views over the Lomsdalselva. (On realy bad weather or winter, i read there is a hidden route to Lomsdalen witout scrambling which startet near the bridge and goes over/around the hills. !) We crossed Lomsdalen at very cloudy but dry weather and found a nice campspot at lomsdalselva, half the way to the lomsdalselvabridge. Day 5. Next day it was raining cats and dogs and we stayed in our tent the whole day. It was impressive to observe the rise of lomsdalselva, aproximatly 150 cm in 10 hours. Day 6 The weather changes a littlte bit to the better site, cloudy but dry. Navigation and Walking in Lomsdalen ist very comfortable compared with other areas in Lomsdal-Visten, so we had an easy walk in this nice surroundings. After we left the stony plateau, with increasing vegetation there were tons of mosquitos in the more windcovered areals, but our bughshirts saved us a lot of blood. We missed Lomsdalskoia at first, because the path to it is on an sharp turn to the right and it is a little bit hidden in the woods, but later found it easy. We did a little break at the cabin and the sun came out. The cabin maybe good on wet and dark days but on the this now bright sunshine day (and tons of anoying mosqiuitos there!) we decided to go further on our route. We crossed The bridge over Lomsdalselva and went further looking for a campspot in upper areas on the way to Hendriksdalen. But during the next hour, the ground became more and more boggy, so we returned and did a camp near the bridge on and had a nice evening. Day 7. Our plan was, to go further to Visstindan and crossing to Strompdalen and then go to Trofors, so at this step of our Trip, there was plenty of time. We decided to climb middagsfjellet. It was obvious from the map, that the northface was not the easiyest approach, but avoiding the steep craggs on the north face and heading more to the northwest, it seems doable. So, ignoring some Signs of instable weather like huge Clouds, dull air and a light corona around the sun , we started. The Terrain was much more demanding as we expectet, with a lot of easy scrambling and at 700m, wie got some nice views over lomsdalen. Then two things happened: The weather changed to very bad conditions with increasing rain and wind and we reached a large plateau in front of the summit, which had unexpected heavy difficulties with a lot of snowfilled canyons, partly eroded with melting eater. As conditions got worse and worse, we had to quit at 870m, 31mih before the summit. But there was now choise because the wind was now a storm and the was no outlook from the summit. It tooks us nearly 5 hours to come back save to our tent because of the bad conditions and the scrambling, which was now much more demanding. Very exhauseted and wet to the bones, we finally reached our tent, enyoing dry conditions, hot tee and hot fat food. We slept well that night! Day 8: There was a small break of the rain in the morning but the next front with bad weather and steady rain arrived quickly, so we decided to stay another day in the tent to relax, collecting strength for the the demanding section over the Visttindan-pass. Day 9: The day started with sunshine, this should be one of our best days with impressive landscape and fine weather. The approach to the fjell got much easier as we gained more hight because of the slight vegetation. we went not through Hendricksdalen, although we orientated us more to the notheast to kjemmfjellt, carefully navigate to avoid the hughe crag over Henricksvatnet. The views in all direktions were amazing, unbeatable was the View to the Visttindanpass itsself, surrounded from the stony summits of Veskjeringa, Vistmannen and litlskardtinden. The three summits were standing lintimidating like creatures from the past, it was a little scary. And there was a lot of snow at the pass and on the way to it. Primary it was the expectetd snow at the norceface that forced us to chance or planes and that we decided to went back to tosbotn over nedre Breivatnet. This decision looks very defensive and carefull, and i think, that was it. But we had the very hard day on middagsfjellet, the unstable weather and only 2 days left (and not PLB, we will change that and have now a delorme inreach SE ) So we still have unfinished business with the Visttindan. So, it was a nice daytrip and some ours and nice views laters, we arrived at our old campsite near the bridge. Day 10: There was more than a little sadness because of the retreat. After 8 Days without seeing any human beeings today we heard some engine-noises from Lomsdalskoia (propably the owner) spotted 2 peolple crossing the valleysome kilometers away and meet two young norwegian guys at nedre breivatnet. The way to nedre Beivatnet over the hills between was very nice, we navigated precisely to a broad part of breivasselva that seems promising for fording, but was´nt because of slippery stoneplates and strong current. So we went to the Outflow from nedre breivatnet where fording was possible. My wife found the only place that was large enough for our tunnel-tent. This was one of the most beautyful campspots but although the loudest in front of the rapids. We had a nice warm evening, and did observe deep grey clouds comming in. Very bad Omen at all. Day 11: Before we went to bed, we knew, it would be a long day. After waking up, we knew, it would be a very wet day and at the end of the day we are conviced, that it was our hardest trekkingday ever. At the beginning, there was only a lot of rough terrain and steady rain, but hour for our, the rain and the strong wind was growing up and the conditions became harder and harder. To lapskardet, it was all in all good doable but at the vidda between the two Breivatnets, there was the combination of a poor sight, strong winds and some trickys slippery stoneplates and snowfield. The along the lakes was very slippery and down to tosbotn, it was just a mud slide. But we finally reached tosbotn and got a nice offer from a norwegian couple to use there vacation home. I think after 14 hours in rain and storm, we looked really pitifull. Interesting day with happy end, next day we returned to Trondheim and then home to germany. I was a very fine trip and we will return in 2017 to Lomsdal Visten. Comments and questions are welcome Sascha

Når du er på tur med barn så er det viktig å ikke gå for langt. Barn blir vanligvis ikke trette i beina, men de blir trette i hodet. Pass på å holde humøret oppe, at det skjer noe er viktigere enn å gå. Barn setter pris på å ha sine egne ting og det største på turen er ofte å sove i telt. Jeg kjøpte en barnesovepose på Jysk og den ble brukt av begge barna mine. Det er 5 år mellom dem. Jeg brukte ofte sykkel med tilhenger og syklet på anleggsveiene innover i fjellet i Sirdal - Ådneram området. Når minstemann satt i hengeren så var storebror stor nok til å bruke sin egen sykkel. Å fiske og å steke fisk, eller pølser, på bål er også veldig spennende. (Vi fikk ikke så mye pølser med fiskestang så de måtte vi ta med hjemmefra.) Jeg kjøper ikke grillpølser, det er det verste turproduktet jeg kan tenke meg, men skikkelige gammeldagse kjøttpølser derimot. Jeg synes Gilde sine kjøttpølser er best, men det er en smaks sak. Pass bare på at du ikke kjøper pølser med syntetisk pølseskinn. Det smelter på pølsene og er nesten umulig å få bort. Skikkelige kjøttpølser stekes til skinnet er sprøtt og sprekker. Da er de stappfulle av saft og smak i motsetning til grillpølsene som ikke smaker noe som helst, knekker i to eller revner på langs når de blir satt på en pinne, og som oftest blir de brent til det ugjenkjennelige og havner alle andre steder enn i magen. En annen ting som er veldig godt er seigmenn stekt på bål. Stikk en pinne gjennom dem og varm dem over bålet til rett før de smelter. Da smaker de mye mer. Marshmallows er fy fy hos oss. Noe riktig svineri å ha med på tur. Det klistrer seg på klær, sko, telt og alle andre steder hvor det ikke hører hjemme, og så er det litt for amerikansk for meg. En annen ting som er populært er å lage muffens på bålet. Kjøp en pose eller en pakke som inneholder alt som trengs og så blander / rister du deigen i en flaske. Så tar du en gryte og dekker bunnen med sand eller småstein, ca. 2 - 3 cm. Så setter du muffensformene med innhold i gryta, legger på lokk og setter gryta på bålet. Pass på at formene ikke har kontakt med metallet i gryta for da blir de brent. 5 - 10 minutter og du har nystekte muffens.

Det er der eg hentar inntekta mi

Med ett så stort tarp kan du tjene penger på å ta i mot losjerende.

Turrapport! vi valgte å dra til Heinsæter og tok båten halnekongen inn fjorden. kjempe fin tur! båten tar i underkant 1 time og ca 7-8 km inn til tursithytten. (noe som var helt innafor med barn på nesten 4 og 7 år) vi fikk slått opp telt på en fin slette nedfor hytta og fikk hilse på frittgående høner. var dessverre litt uheldig med været så det ble 4 netter i telt. vi spanderte på oss en fin 3-retters middag inne på hytta som var fantastisk. Vi ser fram til og utforske vidda mer en annen gang

Her er nok reinen ikke "hovedpersonen", men jegeren som har betalt i dyre dommer for jaktlisens. Derfor skal ikke et fredelig menneske, som ikke en gang vil en fisk noe vondt, annet enn å få den opp og drepe den, forstyrre dem. Husk de har hatt en anstrengende tur inn til jaktområdet. Tross alt har de sittet i et sjøfly og landet bla på Viuvatnet. Slik tar på fysisk og mentalt. Ellers er det bare noe tull at ikke to grupper kan oppholde seg på samme sted og med ulik interesse. I jeg har vært på sauesanking i Hjartdal, men reinsjakta pågikk, fordi sankingen uken før ikke ga skikkelig resultat. Jeg var i dialog med jegerne, og de sa: "Bare gå". På den andre siden var jeg utrolig observant slik at jeg så langt jeg maktet ikke ødela jakten for dem. Og jeg fikk ikke klager. Og ingen hull i lua.

. Takk for en interessent innlegg. Her var det mye å lære, ikke minst om røsslyng.. Og som før nevnt har jeg gitt fingrene en liten smekk for at jeg brukte reinlav! Og jeg håper u tror meg når jeg sier at jeg kun har gjort det en gang, nærmest for en test. Kors på halsen. Men selv jeg skjønte raskt at jeg ville tømme fjellet for verdifull mat for reinen. Det er derfor jeg alltid bærer med et lite lager ved i sekken. I tillegg til det du nevner går jeg aldri il angrep på fjellbjørk som det er lite av og som også inneholder olje. Dette gjelder spesielt røttene. Jeg kan nok ikke hevde at jeg aldri har brukt rødsprit for å få et bål til å brenne, men nå som jeg helt unntaksvis bruker noe annet enn ved som varmekilde har jeg etter hvert tilegnet meg teknikker som er ganske effektive. Likevel har jeg med en liten flaske som i sitt tidligere liv innholt øyendråper. Og fordi tenn briketten er så liten som 1 x 1 cm tilstår jeg at jeg nok spanderes en liten "dæsj", ikke minst for å slippe å brenne fingrene for mye. "Du behøver denna boken, länk". skriver Bjørn ovenfor, og når han mener det, gjør jeg det helt sikkert. Derfor skal jeg hviske et lite ord i øret på fruen, og det skulle ikke forundre meg om den ligger pent innpakket på skrivebordet 20 august, høytidsdagen for bankkontoen for oss pensjonister, innstiftet av NAV eller kanskje det er HELFO.' Men hovedhensikten med våre innlegg er å vise flere at det finnes en ressurs "der ute" som i dette tilfellet reduserer børa ikke uvesentlig, som er gratis, er "alltid" tilgjengelig, og som gir en helt spesiell ro, Og ikke minst har jeg oppdaget verdien "å snakke sammen", her på FF. Det har gitt meg mangt et verdifullt tips. Men akkurat nå skulle jeg gitt mye for heller å sove, men siden fastlegen har iverksatt et spesielt kodeord som jeg gjerne skulle vært foruten, blir det lange og søvnløse netter, hvert fall i en periode. Håper jeg,

Viglesdalen ligger i Hjelmeland noen mil nord for Lysefjorden.

Røskestadvannet. På søndags ettermiddagen pakket jeg kanoen og dro til Røskestadvannet. Jeg ble inspirert av noen turbeskrivelser fra en av brukerne på forumet her @Imp og siden jeg oppholder meg til stadighet på Klokkarstua så måtte dette vannet prøves. Min "syden/USA tur" i år ble noe utskiftning og utvidelse av turutstyret, deriblant en Ally kano. Sabla praktisk med en kano som kan pakkes ned i bagasjerommet. Når jeg har kajakken på biltaket må jeg liksom være innen synsvidde av bilen hele tiden. Mange har spurt meg om jeg har kano men ingen har spurt meg om jeg faktisk kan padle den. Svaret er nei. Jeg har vært på en vindfull kanotur med klassen en eneste gang i min pure ungdom. Det eneste jeg husker fra den turen er at "byungene" fikk vabler på hendene ganske raskt, det gjorde vi "bondeunger" ikke, vi var vant med litt annet arbeide enn å måtte gå ut med søpleposen. Hjertet synker litt da jeg ankommer Røskestadvannet og ser at det er en del andre mennesker der. Som min datter seinere sa til meg "Mamma, det må du da forvente på en søndag når solen skinner, ved et "bynært" vann. Javel da. Jeg begynner å montere Allyen, proff er jeg ikke da det kun er andre gang jeg monterer den men rekkefølgen har jeg i hodet så det skal egentlig gå greit. Et par kommer inn med kano 10 min etter jeg har begynt på monteringen. De er kjempehyggelige og har nettopp kjøpt seg ny kano selv og slår av en prat som går mere på sammenlikning av de to kanoene. Jeg har god tid og ingen hastverk så det er helt iorden og hyggeligt med en prat. Litt seinere går tre karer forbi. Jeg ber til Gud at de ikke vil stoppe opp for å se på monteringen, legge seg opp i ting eller enda verre, begynne og belære meg eller tilby hjelp. Hvis jeg ønsker hjelp til noe spør jeg pent etter det og jeg kan ikke fordra mannfolk som stiller seg opp i halvsirkel, folder armene i kors på toppen av magen og har det sosialt med å stå å se på og kommentere. Disse tre karene ser på kanoen og meg og kommenterer et eller annet om kanoen men går heldigvis videre. Takk Gud Jeg registrerer at det er litt mere vind end yr har meldt og er litt bekymret. Men jeg får lagt kanoen ut og padler rett inn til venstre i en bitteliten "vik" der jeg kan forske litt på hvordan jeg får kanoen til å lystre. Jeg har satt setet litt lenger frem, padler på knærne og den tunge tursekken har jeg tjoret fast i baugen for å få litt ballast. Jeg er veldig spent på hvordan den er å padle i forhold til kajakken og hvilke tak jeg kan overføre derfra. Selv i den lille viken tar vinden tak innimellom og sender meg fort sidelengs som et løvblad på vannet. En kar kommer inn i viken med kajakken sin. Jeg misunner han et kort øyeblikk for i kajakken vet jeg hva jeg driver med, det gjør jeg ikke i kanoen. Jeg spør han om vind og evt strøm ute på vannet, han ser på kanoen og bemerker at det er noe vind å være oppmerksom på med kano. Det ante meg. Jeg holder meg derfor klokeligt inne i viken og leker meg der til jeg kan presisjonsstyre kanoen som jeg vil, få den til å gå rett frem, snu på "femøringen" og stoppe. Jeg forsøker også å finne ut hvordan jeg skal korrigere for vinden når den plutselig tar tak. Det er egentlig vanskeligst. Jeg føler meg litt hjelpesløs uten senkekjøl eller ror. Men sånn er det, kano har ikke det, bare å venne seg til og prøve å gjøre det beste ut av det. Vinden løyer etterhvert og jeg våger meg forsiktig utpå og sørger for å holder meg på den riktige siden langs kanten slik at hvis vinden skulle ta tak så blåser den meg kun inn til kanten og ikke utpå midten av vannet hvor jeg ikke har noen planer om å oppholde meg som fersking. Men nå er det vinnstille og så nydelig og deilig at jeg bare kjenner at freden og roen senker seg innvendig. Fantastisk nydelig vann å være ved. Jeg forstår godt at det er populært. Jeg padler sakte oppover og bare nyter livet. Sulten begynner etterhvert å melde seg men på den lille odden der jeg kunne tenkt meg å spise, er det allerede en familie med noen barn som koser seg. Jeg skal selvsagt ikke forstyrre idyllen og kjører derfor kanoen inn i sivene og opp på bredden et stykke før odden og får satt over vannet på primusen. Maten er klar på no time og jeg setter meg tilbake i kanoen og nyter middagen der mens jeg ser utover vannet. Jeg fortsetter å padle til kl er 22, da har folk flest gått hjem men det er enda litt trafikk av biler. Jeg hadde en ide om å overnatte men jeg er utrolig pysete uten hund som alarm i teltet og dropper derfor tanken. Det er litt for mange folk der til at jeg vil klare å sove trygt. Jada, jeg vet sånn rent rasjonelt at folk flest er hyggelige og snille men dette vannet er såpass nært til "bystrøk" at jeg ikke har lyst til å ta sjansen på at en eventuellt "weirdo" tilfeldigvis skulle være i skogen akkurat den kvelden. Jo lengre unna folk og jo mer øde, desto bedre sover jeg på natta. Sånn har det vært i alle år. Det er nesten helt magisk å padle der så seint på kvelden. Månen lyser, det vaker mange ganger og jeg hører endene som kaller på hverandre. Fiskestangen er med i sekken men den får ligge enn så fristende det er. I dag er jeg bare ute for å lære å padle kano og det er ingen grunn til å ta noen sjanser på å drive med andre ting. Fiske kan jeg gjøre seinere når jeg har bedre kontroll og vet mere hva jeg driver med. Jeg plukker kanoen fra hverandre igjen i mørket, gidder ikke finne frem lykten, det trengs ikke. Jeg vil tilbake hit igjen snart, dette vannet fristet til gjentakelse.

Hadde jo lyst til å ta hele i ett strekk jeg og, det bor en purist i meg, men jeg hadde ikke tid til å gjøre dette og valgte heller ikke å vente. Det er også en artig måte å se hvordan landskapet endrer seg gjennom landet. Når det gjelder været den uken så var det omtrent like spennende å se hva som ventet av vær rundt neste sving som av landskap. Tar nok en stund før neste rapport, blir minst ett år å vente ;). Det ligger vel og noen andre rapporter ute om denne uten, du finner ihvertfall en link på siden deres. Jeg begynte å gå mandag 1. august, så bildet er tatt tirsdag 2. Jeg burde kanskje ha oppgitt tidsrommet når jeg gikk, men det var fra mandag 01.08 til søndag 07.08. Tror ikke det vil være store forskjellen der når det gjelder snø, har vært snø der hver gang jeg har gått der. Du gjorde meg nysgjerrig på Viglesdalen, hvor ligger den? Tror Mac og Safari er bedre til å svare på dette enn meg, bildene ligger på Google photos, vet ikke om du får se dem bedre herfra: https://photos.google.com/share/AF1QipM4wjN4xFP7UhojCmYRCiiJeTUTZT0tstoB1JWjvDAm6JYrMNDwZf6Zt2cINUyILA?key=b21DQmFqQVNJNWYtQlc2U1NxQ2ZaRDlRaVVCVlV3 Takk (og til alle andre som liker rapporten), godt å høre at noen liker det jeg skriver.

har bilde av et par teltplasser i området Bilde er fra teltplass nord for grysletjønni ved vann 1213 Dette er på odden på sydsiden av Viktjønn Nordsiden av viktjønn Siste bilde jeg har er fra Melrakktjønnan. Dette er i sørenden Det er mye stein på vikbekkfjellet, men er ikke veldig vanskelig å finne plasser om en bare leiter litt. men ved visse vann er det ikke veldig mange plassene. så da kreves ganske stor innsats for å finne noe som funker

Når var du på tur? La merke til bildet ditt ved Årmoteggi og har tatt nesten akuratt samme bilde selv, men kanskje med litt mer snø. Dette ble tatt ‎23.07.2016. Vi gikk fra Finse til Viglesdalen.

Fin tur med familie til Tyskenghatten i dag, greit å være yngstemann med god margin av og til... Her er det kaffeslabberas på toppen med min mor, onkel og tante - de er alle pensjonister i "reservedelsalderen", men slo meget godt følge til topps (538 moh) likevel : Vi skilte lag da vi skulle gå ned, jeg ønsket å se om det var mulig å finne litt multer som ikke var blitt overmoden ennå ("kvitmolt" som det heter med forakt i stemmen på trøndersk), og valgte derfor en atskillig lengre trasé på turen ned. Jeg ble da litt belønnet for "strevet": På turen forbi det stille vatnet så jeg flere ørreter svømme over svaberg under vann - vurderte å fiske litt, men bare synet av fisken var faktisk tilfredsstillende (og så hadde jeg prøvd stangen litt i tre vann på tur oppover til toppen). Fortsatte videre nedover, og kom etter hvert til en foss der vi badet flere ganger for rundt 35 år siden. Vurderte å ta et bad med fossedusj av ren og skjær nostalgi, men temperaturen (som tross strålende sol ikke var allverden) gjorde at det bare ble litt ustabil vassing med barføtter - godt det også : En sommerferietur av det fine slaget

Fimbulvetr er en (relativt) ny norsk trugeprodusent. De har per dd to modeller, Hikr, som er en truge primært for fjellvandring, og Rangr som er noe større og mer beregnet til flatere områder. Jeg kjøpte to (den dyre metoden for å bevare husfreden) par Hikr i 2015, så sent at jeg akkurat fikk testet dem. Jeg skal ikke påberope meg å være noen truge ekspert, men jeg har brukt truger noen år. Denne typen er allikevel ny. Fimbulvetr Hikr Trugene veier omtrent 2,2 kg paret, og føles derfor lettere på beina enn det jeg har brukt før. De er laget i plast (termoplast), og selve trugen er hel, med en binding festet på. Den er slank innover, som gjør at man ikke subber bena borti hverandre og har en naturlig kurve som gjør at den seiler gjennom snøen. Den er også relativt fleksibel (les: myk). Selve fotfeste har en oppbygging som gjør at bindingen kan roteres fremover og i side. Dette skulle man tro at gjorde trugen lite stabil på foten, men den sitter overraskende godt. Designet gjør at man enklere kan gå i skråhelling med horisontal benstilling, og gjør også nedturen mer behagelig. Innfestingen er enkel nok til å passe alle skotyper og kan festes med votter. Det skal allikevel litt presisjon til for at beina ikke skal skli ut av stilling under marsj. Trugen har helløfter, noe som gjør det betraktelig mer komfotabelt å gå i helling. Den er enkel å ta opp og slå ned. Trugene har metallkramponger i steget som fungerer bra. I tillegg er det en metallkrampong under hælen som bidrar til bedre feste. Oppsummert: En truge som passer godt til fjellturer. + Lett + Grei bæreevne mtp flate + God utforming på trugen + Behagelig bindingssystem (roterende) + Enkel betjening av binding og helløfter - Bena glir ut hvis bindingen ikke er festet "korrekt" - Pris Superkort film av trugene i aksjon (grunnet størrelse) IMG_1074.MOV

Vi krysset Storskavlbekken midt i juli, og det var uproblematisk. Ble riktignok litt våte på beina, men ikke mer enn det. Hvis den skulle være problematisk, er det vel bare å gå opp i høyden mot Kvigtind der den deler seg i mindre bekker. Simsskardelva krysset vi ikke, og vi var ikke i nærheten av Biseggelva.

Takk Kjell Iver, jeg skal prøve å være mer våken

Du kommer til å bli den kuleste tanta ever om du tar dem med på slike turer, særlig om de ikke er vant til det hjemmefra. Alle har jo gitt flotte tips, men et tips fra meg må bli: Om du skal ha med så små at bæring blir nødvendig, anbefaler jeg å skaffe deg et bæresjal eller en meitai. Du får kjøpt rimelig på finn. Det er gull å bære barn på magen når de blir slitne og det er litt for langt frem til målet, pluss at det holder barnet varmt og godt. Og sekken har du jo på ryggen! Sjalet kan du også bruke som ekstra teppe, eller huske, eller hengekøye på leirplassen. Tips til å bli trygg: Øv med en pute som erstatning for barnet!

Bergans har noen lave som heter Tind. Ellers er det noen som heter "dirty girl gaiters", tror nesten de har en egen tråd her du kan prøve å søke opp.

Hei Når jeg skrev: "--- sett for mye Monsen" , så er det i overført betydning! Som tenåring hadde jeg også forlest meg på indianerbøker og Ingstad og drev fellefangst mm. Men jeg vet bedre nå. Monsen er fornuftig og tar selvfølgelig bare daue treer og tørr ved. Men han fyrer mye bål som muligens inspirerer jyplinger til sådan uvettig omgang med økser. Hilsen Elgen

Hei Start ved den store P-plass bak Sørkedalen skole og kjør opp Pipenhusveien og til venstre mot Lysedammen. Veien er skiløype om vinteren. DNT Smedmyrkøya ligger på den annen side av Lysedammen. Det er jo mulig å fortsette videre inn i Marka forbi det karakteristiske høyde "Hornet" og til høyre ved Stuvedalen og videre til til venstre - på beina - i Smeddalen til Oppkurven med tårn. Dett er en fin tur! Dette er jo grense mellom Krokskogen og Marka (=Oslo Kommune) Ja, det finnes absolutt større miljømessige problemer og anlegg i Marka og andre steder ! En del av disse har så en hensikt - kanskje dårlig- som løyper eller skogsdrift. Dette er etter min mening ganske håpløst, fordi treet bare blir stående 1/3 gjennom hugget. Var det felt helt var det egentlig bedre. Så ble det vel til ved engang. Hilsen Elgen

Det gikk veldig greit å gå opp på Hårteigen. Det er brattest i starten, når man går opp uren som leder til skaret på østsiden av toppen. Oppe i skaret er det noen få høydemetere som krever klyving, men det er festet tau ovenfor som gjør klatringen enkel. Det ligger en snøfonn der, som har skapt problemer for folk før, men når jeg gikk opp nå så bød den ikke på noen problemer. Etter det er det bare en kort seksjon som krever veldig enkel klyving, med vaier festet til fjellsiden til hjelp. Jeg kan legge ut noen flere bilder fra klatringen opp senere.

Kniv er kjekt når de begynner å nå passe alder for dette. Mine barns første kniv var en kjekk liten kniv, dvs. to kniver fra Brusletto, en med grønt skaft som ikke var skarp og en med rødt skaft som var skarp. De startet med den grønne og når de hadde lært seg hvordan man oppfører seg med kniv så ble den med grønt skaft byttet ut med den med rødt skaft. Jeg vet ikke om denne kniven er i salg lenger, jeg finner den ikke på nettet.

Samd i alt ovenafor. SMå born treng eigentleg ikkje så store investeringane. Og dersom nokore av dei er for store for vognpose, kan ein rimeleg 150 pose være greit. Type Bergans Kids comfort eller likande.Med mindre det er veldig kaldt treng dei ikkjenoko meir enn eit vanleg skumplastunderlag, dei er mjuke og søv som steinar på det meste Legg til nok sjokkis, god tid, eiga haudelykt. Eigen kniv er ofte morro når dei er i høveleg alder for det. Gode kle.Det har imidlertid dei fleste barnehagebarn, som tross alt er meir ute i ver og vind gjennom eit år enn dei fleste av oss Ein annan ting eg har erfart på tur med dei heilt minste, som gjerne krev meir bistand, er at alt som er førebudd heime er bra. Det vil seie ferdiglaga middag som ein vakuumpakkar og kokar opp i kjelen, ferdig smørsbrød osv. Dei store turkulinariske boltrestundene har ein tendens til å utebli når ein skal passe på at treåringen ikkje ryk i elva, at fireåringen ikkje sett fyr på teltet med glopinnen sin og seksåringen står og hyler om å få fiske. EInaste tid på døgeret eg kunne tillate meg litt tid til å lage mat, var på morgonen, då kosa dei seg i posen. Pannekaker var, og er, ein favoritt. Med ekstra tørrmelk og havregryn vert det meir mat i det.

Silikonolje er gull når du montere Ally. Da glir stevnene mye lettere på plass. Smør de inn før du setter de inn. Da sklir duken bedre opp over stevnene. Allyen din har en del spring så om du monterer den på bakken har det lett for å bli skrukker om du ikke strekker stevnene opp innimellom mens du monterer.

Bifallet alt som er nevnt. Om turen foregår i litt ruskevær finnes det ikke noe bedre enn en jervenduk av noe slag. Det er utrolig deilig for ungene å krype inn i en slik sekk når det er regn og vind. Det er også greit å ikke legge lista for høyt. Mine unger går bedre i litt bratt og "krevende" terreng enn på gørr-kjedelige skogsveier - og et spennende turmål kan være greit å ha i sikte..

Slenger meg på Arcteryx Atom. Kongejakke! Bruker denne jakka året rundt. Like god i teltet i -20 som en kjølig sommerkveld. Atom har ikke Primaloft men er tilsvarende syntetisk materiale.

Har akkurat fått "gult Kort" for oppfordringen om å bruke reinlav . ------------------------ Det gikk litt fort i svingene vedr å finne og bruke ved. Den skal også brenne. Og som tennhjelp bruker jeg kun tennbriketter, Dvs jeg deler dem i biter på 1 x 1 cm. Om det blåser og de er vanskelig å tenne, gir jeg dem en liten sprut rødsprit. Jeg har derfor droppet alle andre løsninger på tennhjelp. Men, jeg har med meg tennstål. Dersom alt av tennmidler, fyrstikker og lighter skulle svikte, kan man alltid stole på tennstået.. For å få fyr har jeg med noen tamponger og om nødvendig gir jeg også dem en dråpe rødsprit. Pr i dag ar jeg alltid fått fyr ved bruk av en lille tennbrikeetten.

Yes, at the returning passing just the east sides of the lakes was part of an emergency exit plan, we hoped it would be possible and furthermore because there is a shelter on the east side of the lower lake. By the way the most difficult part at the returning was after the ford on the south side of ovre Breivatnet. It was very difficult to find the entrance to the southern valley because at first you have to climb up to the pass and the sight was just a few meters and we had heavy rain and storm. Neither we could see the stone cairns on the ridge nor we could evaluate the ascent route in the upper areas. We even did not see the 2 big snowfields we remebered from the start. But with patience and attention - an at least with the gps-track, all went well. I hope we will return in 2017 to Lomsdal-Visten with 3 weeks of time. Then we will explore the north of the park and the Visttindan and, by good condition, will try to got trough Grunvassdalen.

Mitt yndlingstema. Ingen ting er som et bål, men det følger noen utfordringer til bålet. Det er ikke lett å få til å brenne. Det krever mye blåsing for å holde varme ved like Bålet er som en rundstråleantenne. Flammen brenner ikke kontrollert, DVs der du vil ha den. Jeg har derfor konstruert min egen versjon av en vedovn, eller som jeg har begynt å kalle den "Toms Multi Fuel stove". For detaljer se "Gjør det selv"; Et bilde sier mer enn 10 ord", og turrapporten: "Sånn kan det gå og sånn gikk det" En gripende fortelling som ennå griper meg, og som er et utmerket lesestoff om du ikke får sove. ------------------------ Ovnen sammenslått Full størrelse Vedsanking. Når jeg går sanker jeg alltid ved. Har en reim eller strikk og bunter veden sammen slik at den blir lett å bærer. Vedfangsten under er ikke helt vanlig, men sanket mens jeg lå i en mer permanent leir. Tørr einer, dvs at all bark er borte og den har fargen tilnærmet hvit, forblir tørr rett under huden. Jeg fyrer med ved, selv om regnet høljer ned. Brekk sakte og riv. Da få du fin og tørr ved. For sikkerhets skyld putter jeg alltid litt i sekken. Da jeg kom hjem og tømte sekken fant jeg et lite ved lager som veide ca 210 gram. Mer enn nok til minst 20 minutters fyring. (Er det ikke ved å oppdrive, prøv reinmose.. Den brenner - fort. Og å holder den myggen unna) Strøket av sensuren. t

Å lage et stort nummer av at denne testen, kan kalles en test, synes jeg blir tullete. Men, det er fritt ord og frie meninger. Er enig i, at dette fremstår mer som en kvalifisert vurdering, enn en seriøs test. Men, hva så? Personlig ville jeg ville jeg hatt med de samme kriterier, ved valg av lette telt. Men hadde nok sett på noen andre problemområder også, i alle fall hvis dette skulle vært eneste telt, for fjell og skogsområder. Men som et telt for litt beskyttede områder, er kriteriene ok., hvis en også har et annet som kan stå i dårlig vær. Men dette blir forsåvitt bekreftet i "testen", det er ikke telt for utfordrene miljø. Meningene er mange og det er jo greit. Vi har også forskjellige bruksområder. Men skal en uttale seg, er det jo en fordel med litt erfaring da. Hvor mange hundre døgn har dere i fjellet, når det er dårlig vær? Samme med telt uten stormmatter nederst og innertelt som ikke har tett duk ned på sidene og det er kaldt. Da blir det også kaldt i innerteltet. Rett telt og riktg justert lufting, så blir det "varmt" (temperert), kun av kroppsvarmen. Lufting (med myggnetting) kan også være kritisk, på varme dager. Det er også mange andre punkter som er viktig, ved valg av det eneste teltet. Men rivestyrker, finner en hos seriøse produsenter og teltene blir testet i vindtuneller. Desverre så blir de ikke testet for vind som kan snu og da kan også sidevind være kritisk, med manlende bardunfester. Som eneste telt, ville jeg (som tidligere nevnt), aldri hatt en bestemt vekt som en grense for hva jeg vil kjøpe. Jeg ville hatt en ønskelig vetgrense, men ikke som et ultimatum! Jeg går ikke på kompromi med sikkerhet, da bærer jeg heller noe mer teltvekt. Når folk skal ha de letteste teltene, går det på sikkerheten løs. Og dette gjelder ikke bare utenlandske. De fleste lette telt har også for få bardunfester og det spares på duk og netting/duk, der det må være lufting. Tynne lette duker/bunnduker, har også en annen pris, nemlig holdbarhet. Det er mange av de norske teltene, jeg aldri ville hatt med i fjellet. Jeg må avsluttningsvis få kommentere, at det er bra de hadde et kritere om at teltene skulle være enkle og raske å sette opp. Det er utrolig hvor mange "knothuer" jeg har sett (da spessielt på kanoturer), hvor voksne plundrer (opp til flere personer, på samme sted og tid), for å sette opp fjelltelt i bra vær. Selv på 71 grader nord, ser en det. Hva da med sette opp telt i rengvær/snøslaps og vind, med forfrossne fingere? Tror det er en fordel at teltene er enkle å sette opp for nybegynnere, også for en del andre. Og nye telt, må en selfølgelig sette opp hjemme før turen. Da vet en hvordan og en ser om noe kan være feil, eller mangler.

Fisketur til Samsjøen for å teste nytt telt: Holmeslet Backwood 2 (verdens største tomannstelt) Samsjøen(Sør-Trøndelag) har blitt tappet for myye vann i sommer! Så ikke bra ut, men men.. Teltet er verdens største tomannstelt, men det er fortsatt et tomannstelt. Ikke plass til mer enn 2-3 å sove i bredden. God takhøyde, rette vegger, stod stødig i sterk vind og regn. Luke i innerteltet er genial for matlagning. Solid yttertelt(!), men skal reklamere på innerteltet, da det hadde mye løse tråder, ene innerlommen var gått opp i sømmene, og ene festepunktet for tørkesnor falt av da jeg tredde en tråd gjennom ...

Eg har brukta Hilleberg sin Tarp 10UL saman med Unna i høgfjellet i regn og vind, men i veldig sterk vind droppar eg denne løysinga. Tarpen frå Hilleberg toler ganske mykje og er imponerande stille når det bles. Unna er elles eit einmannstelt med god plass der eg anten brukar ein Exped LW eller eit bamseunderlag. På biletet under har eg brukt gamle kvistar frå skisesongen.

Akto med 2,9x2,9 tarp funker veldig bra synes jeg. På høyfjellet med fare "djævelsk mye" vind ryker tarpen. Bruker forøvrig en Hilleberg tarpstang. God investering synes jeg. Fint å kunne stå oppreist under tarpen. Skal på høyfjellet nå i september så får vi se om jeg fortsatt har en tarp igjen om vinden skulle ta den med seg.

Tja. Jeg skjønner på et vis at du reagerer, dette er en kjent krangel i fuglehundmiljøet. Men jeg står 100% inne for mine holdninger og mitt engasjement for viltstell og naturvern. Hvis jeg ødelegger for noen, noe jeg ikke gjør, så er det for meg selv. Jeg blir litt nysgjerrig på hva du tror skjer med årets produksjon i løpet av uka vi er inne i. Og hvordan tror du tellingene på den største statsalmenningen foregår? Det er kanskje rypeterreng du snakker om, og å sprenge rypekull kan kanskje ha uheldige effekter. I skogen er det nok mindre farlig, fuggeln flyr opp i nærmeste tre og sitter og kakler. Og det evindelige maset om predatorjakt. Naturen er i balanse. Det er overskuddet vi evt skal høste av. Det trengs feks en reduksjon av revebestanden med ca 60% for at det skal ha effekt. Det skal godt gjøres å få til. Sannsynligvis er det umulig med mindre man tyr til gift eller innfører skabb. Jegere burde engasjere seg i naturvern og kjempe mot større inngripen i gode jaktområder. Det kunne kanskje hatt effekt. Men jegere generelt er overraskende lite interessert i den slags. Forstå det den som kan. Å desperat jakte rev for å sikre noen kyllinger til egen jaktforlystelse er for meg en virkelig ubegripelig holdning.

Hei! Min erfaring med to små på 2 og 4 er at det trengs veldig lite. Frem til de er rundt 2 går det helt fint å bruke en pulkpose eller skikkelig vognpose som sovepose. Små barn er lette og trenger ikke allverdens underlag så lenge det er plussgrader. Det holder fint med skumunderlag og et teppe f.eks. Ellers har jeg noen gamle "selvoppblåsenende" underlag som ungene bruker. Duger i massevis. Min eldste har fått egen barnesovepose og to åringen har i sommer bruk en Fjellpulken pose som duger fint, men neste år blir det nok egen sovepose på henne også. Ellers har barnehagebarn stort sett greit med uteklær fra før og noe særlig mer trenger de egentlig ikke. En egen kopp og spork er jo litt stas og koster lite

Joda, men i Marka foregår det mye som overgår dette. Det er bare å velge hva man vil plages med. Om Løvenskiolds skogsjef plages av en skadet bjørk er det jo leit. Løvenskiolds skogeiendom flatehogges imidlertid hardere enn nesten all annen skog her i landet. Så er det bare å velge hva man vil plages med.

Interessant innlegg i debatten – med problemstillinger også litt utover akkurat dette. http://www.utemagasinet.no/Aktuelt/fjellturisme

Jeg fikk en gang et råd av en fotograf da jeg hadde speilrefleks perioden min . Han sa at jeg måtte ta mange bilder av motivet, så vil jeg oftest ende opp med et som var bra.

Langt viktigere enn hvilket kamera, synes jeg, er at det brukes og da MÅ det være lett tilgjengelig og er lett å betjene, gjerne med én hånd. Da kan man få bilder med bra og artig innhold fra tur. Er ikke kameraet så lett tilgjengelig så blir det færre bilder og man kan oppleve å miste de beste motivene fra turen og det er gjerne de som skjer der og da i løpet av sekunder. Valg av kamera kommer også litt an på hva bildene skal brukes til og hvor man vil vise de fram. Jeg har tatt meg selv i sommer og knapt hatt med speilreflekskameraet på tur og heller valgt to billige kompaktkameraer, det ene i reserve i sekken, det andre alltid skuddklart i bukselommen. Det blir ok turbilder av det til web, der jeg stort sett viser fram mine bilder.

Solkremen da? Flott fisk!

Et bilde jeg er fornøyd med, tatt av min far med mitt kamera. Veldig fornøyd med fisken og

Det gjorde jo turen enda hyggeligere. Skal være ganske sikker på svaret når en gjør sånt langt der inne på vidda, en har tross alt ganske mange timer sammen før en kan få luft fra hverandre hehehehe

Fra Bletoppen, Blefjell Juli 2016

To av sommerens favoritter, mangler bare sistemann - Knotten

Jeg har mange års erfaring fra vintertjeneste i Røde Kors Hjelpekorps og har vert på vakt i fjellet vinterstid i over 20 år. Jeg har prøvd disse syntetiske Brynjene og at de holder deg varm selv når du er våt og ikke er i bevegelse er, for å si det pent, bare tull. Så lenge du ikke er tørr og ikke produserer et visst varmeoverskudd så blir du kald. De transporterer fuktighet når du kaver deg innover fjellet og svetter så det drypper fra haken, men når du setter deg ned for å spise matpakken din så fortsetter disse trøyene å transportere fuktighet fra varmt mot kaldt. All transport krever energi og denne energien henter disse trøyene fra kroppen din og hvis du er våt og ikke har et solid varmeoverskudd så blir du kald. En liten historie fra virkeligheten: En vinterdag da vi lå på vakt i fjellet kom det en skiløper og banket på døren. Han hadde smale ski og var kledd i 100% syntetiske klær slik de aller fleste som trener til et eller annet er. Han hadde gått på ski i et par timer før han kom ned til veien og fikk sitte på med en bil det siste stykket. Han var sikkert mye raskere i spore enn noen av oss som var på vakt. Han kunne fortelle at kameraten hans lå skadet inne på fjellet etter en treningstur. De skulle trene til Sesilåmi, men så hadde det altså gått galt for kameraten hans i en utforkjøring. Han kunne vise vei. Vi salet opp en snøscooter og plasserte mannen bakpå. Selv stod jeg bak på sleden, og så bar det i vei. Vi tilbød mannen mer klær, men han mente at det sikkert ikke var nødvendig. Vært var etter hvert blitt ganske dårlig og da vi kom opp på høyfjellet møtte vi noen kraftige snøbyger. På et punkt besluttet vi at vi ikke kunne kjøre videre på grunn av dårlig sikt og fant en passe stor snøskavl hvor vi fikk laget en grei sitteplass godt i le for vinden. Plutselig oppdaget vi at skiløperen hadde en litt blek farge i ansiktet og han skalv av kulde. Jeg tilbød ham klær fra sekken min og sånn ble det. Han hadde brynje fra topp til tå som ble byttet ut med ull under pluss en ekstra ullgenser og så trakk han skidressen sin over det hele før han trakk på seg min ekstra vindbukse. Da vi endelig kom oss videre så var jeg veldig bekymret for han som lå skadet inne på fjellet. Han var kledd på samme måte. Jeg fikk rett. Skaden var ikke alvorlig, men han var iskald og fikk låne et sett ullundertøy av scootersjåføren pluss at vi helte i ham noen kopper varm søt te, før vi pakket ham ned i pulken og dro hjem. Disse Brynjene ble veldig populære da de kom, også blant en del medlemmer i Hjelpekorpset, men det er ikke mange fjellvandrere som sverger til disse syntetiske greiene nå lenger. Helt greit når du tar deg en tur i preppa løyper og vet at du kommer hjem til middag, men vandrer du mil etter mil på fjellet og ikke vet hvor du skal sove neste natt så ville jeg valgt ull, uten tvil.

Jeg liker sikkerhet og kjøpte nettopp Mountain Hardware Lamina 0. TLimit for menn på -19 og veier 1600g. Posen er overrakende liten sammenpakket og virker svært behagelig. Basert på brukererfaringer fra andre land så er temperaturscalaen ærlig og kvalieten god. Pris, under 2000,- på tilbud. Kjøper syntet på grunn av sikkerhet og miljø/dyrehensyn. Jeg bærer glatt 500g mer for å ha god samvittighet for både meg selv og andre levende individer. Dette gjelder også for teltet mitt, sikkerheten er verd 500g. Får heller slanke meg 1 kg , fordi å bo og sove godt er viktig for meg.