Vinnerliste

Kan jeg foreslå at du leter frem bildene fra turen og skriver en liten turrapport her på forumet? Kanskje en gjenoppleving av turen kan kurere noe av fjell-lengselen? Jeg kan i hvert fall skrive under på at det er bemerkelsesverdig hvor mye man glemmer med årene - og mye av det jeg skrev i turrapporter for 10 år siden er glemt - og litt morsomt å gjenoppleve i dag ved å lese det..

Ei natt på Uttakleiv for store og små for å få med solnedgangen

I går var det tid for nok en listetopp på lista Holtålen PF>100 m; Berghøgda 1246 moh i Forollhogna nasjonalpark. Sol og blå himmel med godværsskyer, men iskald vind fra vest. Startsted var Slettælet i nærheten av Øyungen i Hessdalen (ufo-land for de som tror på slikt). Tydelig, umerket sti inn til Brattbekktjønna. Deretter mer utydelig sti og etterhvert som vi begynte på stigningen opp mot østveggen av fjellet ingen sti. Hvertfall ikke som vi klarte å finne. Mye tunggått mose og lyng herfra. En liten kaffepause ved Bergtjønna som også ble benyttet til å ha på mer klær siden singlet og shorts ble vel kaldt i vinden. På toppen traff vi to karer som hadde gått en kortere vei opp fra litt lenger inn på samme veien som vi hadde parkert ved. Må prøves ved en annen anledning.

Mine hunder er min nærmeste "familie". Vi bor sammen, og vi drar på turer sammen. Vi trives sammen. Og vi gir beng i at andre ikke skjønner hvorfor.

Formiddagstur i nærmiljøet i dag. Bildene er fra Lyngbønipa og Gravdalsfjellet i Bergen

Nå er det slutt. Sommerferien altså. I overimorgen. I forgårs satt jeg på koietrappa med en øl: Nå sitter jeg hjemme og depper (som @Gittiamo med sin "Postfjelldepresjon") og lurer på hvorfor man trenger en dag hjemme før hverdagen begynner. Jeg gjør faktisk ikke det. Det er bare å dra tilbake. Sekken må pakkes, vi høres i morgen kveld

Fantastisk i Femundsmarka Etter mye planlegging og pakking var alt klart, åttte-ni timer bilkjøring ventet. Jeg gledet meg VELDIG til å komme inn i Femundsmarka nasjonalpark for første gang. Det var så mange spørsmål jeg ville få svar på, hvordan er det å finne teltplass?, hvordan blir fiske?, hvordan er terrenget å gå i?, jeg vet at det finnes områder med mye blokkstein, men hvor? Kommer jeg til å treffe mye folk? Hvordan blir været? Alle disse spørsmålene (pluss mange flere) vil jeg få svar på i løpet av turen. Informasjonskilt om narsjonalparken Det var ettermiddag og vi (jeg skriver «vi» fordi pappa var med, det hadde jo vært litt rart om jeg hadde kjørt alene, jeg er tross alt bare fjorten år) kommet så langt som til Alvdal. Her sov vi en natt hos noen venner. Vi kler oss omog venter på ferga Fergen (Femund 2) går klokka 09.30 fra Synnervika til Røa, dermed ble det en tidlig avgang fra Alvdal (det er nemlig et lite stykke å kjøre). Klokka 06.00 våknet jeg, og klokken 06.30 var vi på vei til Synnervika. Her ble det spist noen skiver som en rask frokost før fergen kom. Vi traff også en hyggelig kar her på kaia (hei til deg!). På fergen spiste jeg en nydelig vaffel som jeg sikkert kommer til å sette enda mer pris på hjemturen. Femund II Turen opp til Røvollen turisthytte gikk ganske fort og greit, men det skal sies at sekken ikke var lett! På vei mot Røvollen Tung sekk! Krysser Røa Røvollen Videre gikk fulgte vi turistforeningens sti opp til Røvolltjønnane. Røvolltjønnan-stille og varmt! På veien kom jeg så nærme et reinsdyr at jeg nesten kunne ta på det! Reinsdyr Vel oppe ved Skogtjønna satt vi opp leir, etter en lang etappe var magene skrubbsultne, pølser og ris sto på menyen i dag, det smakte herlig! Mat til to personer! På kvelden var det tidvis litt bris, men ingen vak. Vi forsøkte det meste uten hell. Neste morgen var det skyfri himmel og ikke et vindpust, jeg så røya vake og spise fluer i vannflata. Det var nytteløst med sluk og spinner i slike forhold, tørrflue ville muligens vært nøkkelen (har noen tips til hvordan man kan fange røya, så skriv gjerne en kommentar!). Prøver stanga på kvelden ved Skogtjønna Da leiren var pakket ned tok vi turen mot øvre Roasten. Utsikt over Roasten Her traff vi en hyggelig kar på en av hyttene som kan leies. Vi slo oss ned en liten stund her og spiste lunsj. Han tilbød å ro oss over på nordsiden av Røa, vi takket gladelig JA. Vi sparte mange timer med gåing eller en skummel vading over Røa, da vi bare hadde 5 dager til rådighet. Fyren vi traff tipset oss om Roastbua (en åpen koie), den var ledig og vi bestemte oss for å ligge her for natten da de meldte regn den natta. Roastbua Før kvelden gikk vi en tur opp til Gislehåen for å prøve noen kast. Her dro pappa opp en Gjedde på 1,6 kg. Denne beit på møresild. Vi hadde aldri forsøkt å spise Gjedde før, så vi tok fileter og tok sjansen. Første Gjedde på turen Da vi kom ned til Roastbua igjen tok vi noen kast ved innoset til Roasten. Plutselig ropte pappa «Isak, hent håven, jeg har fisk på!». Jeg løp bort og stakk håven ned i vannet og fikk opp en fin og feit ørret, den var ikke av de aller største. Denne beit også på møresilda av en eller annen rar grunn. Første ørret på turen Stekt ørret og ris Dagen etter tok vi turen lenger opp i vassdraget, vi fulgte bekkene fra Gislehåen oppover til noen vanner. Det første av disse vannene var et typisk Gjedde-vann. Jeg forsøkte med møresilda pappa hadde fått fisk på tidligere på det første kastet. Vannet var klart og blikk stille, etter noen sveiv kunne jeg se sluken nærme seg land. Plutselig så jeg et beist av en fisk komme etter møresilden, det var en Gjedde, den nappet og jeg gjorde et kraftig mothugg, kampen var i gang! Jeg hadde bremsen på snellen passelig på, men denne fisken merket den ikke en gang! Bremsen ble strammet så kraftig at jeg selv ikke klarte å dra den ut. Etter noen minutter trodde jeg Gjedda var utkjørt, pappa prøvde å håve den, men så sprellet den vilt og hoppet ut av hoven. Etter å ha fått den inn til land igjen fikk vi håvet den opp på land. Vekten stoppet på to kilo! Min Gjedderekord Gjedda sammenlignet med vekta i størrelse Skarpe tenner Etter Gjedde opplevelsen gikk vi videre langs Storbuddhåen, her var det mye blokkstein og vanskelig å gå, det ble ingen fangst her. Her var det ikke langt unna at jeg sovnet! Da vi hadde kommet ned til Roastbua igjen tok vi noen kast på nordsiden av øvre-Roasten. Her dro jeg opp to feite og blanke ørreter som ble veid til 300 og 500g. To ørreter til, største på halvkiloen Av disse to ble filetert og kappet opp i små terninger og puttet oppi Lofoten fiskesuppe. Dette måltidet smakte herlig. Fin farge, men ikke røde Klokken 10.00 neste dag var vi klare til avgang. Vi gikk langs hele nordsiden av øvre-Roasten og fulgte en bekk opp til Litlsjøen. Her fant vi en fin leirplass på vestsiden av vannet. Leiren ved Litlsjøen Utsikt fra teltet Pappa tok første kastet med en lillauren spinner. Plutselig rykket det kraftig i stangen hans, og jeg sveivet inn så fort jeg klarte og løp bort med håven. Det var en fin abbor som ble veid til ca.500g, ikke dårlig! En av abborene herfra Etter noen timer med fisking stoppet vi, resultatet var fem abbor på rundt halvkiloen og to litt mindre, dette var mer en nok til en god fiskemiddag! Det smakte himmelsk med stekt abbor og ris. Kvelden ved Litlsjøen var fantastisk, jeg nøt hvert eneste sekund! Da var allerede siste morgen kommet. Jeg startet dagen med to store porsjoner med havregrøt, dette skulle bli en lang og tung dag. Havregraut-herlig! Etter at leiren var blitt pakket sammen bestemte jeg meg for å ta et kast med stangen som en avskjed. Jaggu beit det også på det ene kastet, en abbor på 500g, den fikk svømme ut igjen. Ned til Roasten tok vi en annen vei en opp, vi krysset ned på skrå istedenfor å følge bekken. Jeg lurte veldig på om det var mye blokkstein, men det viste seg å gå bra. På kompasskurs mot Roasten Store blåbær På vei hjem langs nedre-Roasten tok jeg noen kast, men fisken ville ikke bite, det er vanskelig å få fisk i så store vann fra land. Fin strand Molter Etter noen timer med pesing var vi nede på Røvollen igjen. Her tok vi en god pause, fylte drikkeflaskene og fylte på med noen kalorier. Vi bestemte oss for å ta en annen vei ned en vi gjorde opp til Røvollen, vi ville gå langs Røa og muligens fiske litt i kulpene på veien. Stien langs Røa syntes jeg var veldig fin. På vei nedover langs Røa I de øverste kulpene var det ikke noe fisk å få, men da vi kom litt lenger ned fikk pappa en fin ørret på, men vi mistet den. Denne fungerte helt klart best på turen Da vi kom ned til brygga ved Røa, pakket vi sammen stengene og lagde oss en real turmat hver. Matlagrene var rimelig tomme nå. Klokken 14.45 kom Femund 2 og hentet oss. Teorien min om at vaflene ville smake enda bedre på hjemturen stemte! Jeg kjøpte også en kald cola på hjemturen, det kan jeg anbefale etter noen dager i bushen! Det lille eventyret i Femundsmarka var over for denne gang, jeg har kost meg hvert eneste sekund av turen, jeg kan love at det vil bli flere (og lengre) eventyr i denne nasjonalparken! Nå venter en god del timer i bil. Ruta vår-fordelt på fem dager Les hele innlegget og andre turer her:)

Ble tur over 7 søstre i går Fantastisk ! Tur rapport kommer

Hei Jeg syns, at det kniper noe med logikken og argumentasjonen hos bjarnehs om hundehold her. Jeg er selv vokst opp med hund og har nå 2 huskyer som er med på tur og i dagliglivet. Det er stor glede, mye moro og helse med 2 personlige trenere for meg. Det er selvfølgelig også litt besværlig på tur i bland, men også nyttig som trekk og kløvhunder. Ethvert husdyrhold forgår selvfølgelig på menneskets premisser, men de fleste husdyr er domestiserte over flere tusen år og hunden lengst og inngår i fint samspill med mennesket. Hundens egne premisser vil vel være å tilføre landet en ny og uønsket rovdyrtype. Flokker av villhunder ble regnet som farligere i Italia enn de ganske mange ulver som faktisk finnes der. Enhver fritids aktivitet er vel egoistisk i sitt utspring med mindre det er filantropisk virksomhet som besøksvenn, frelserarmeen eller lignende. Røde Kors/folkehjelpen med søkshund kunne kanskje være en løsning, som oppfyller uegoistisk friluftsliv og hundehold. Det finnes mye uvettug hundehold og derav følgende deforme raser og en uetisk industri med diamant halsbånd mm., som jeg også syns er tøv. Dette er nok lite karakteristisk for fjellforum og det er en annen diskusjon. Bortsett fra at kinesere spiser hund som delikatesse - ikke basis mat- så er det svært få, hvis ingen folkeslag som ellers gjør det - untatt Amindsen på Sydpolen. Alle steder - også muslimske land har man hunder som gjeter eller jakt hunder, hvor de gjør nytte som brukshunder. Mange fattige samfunn holder også kjæledyr, papegøyer, aper, hunder mm. Den dårlige fordeling av mat i verden er nok mer et politisk fordelings problem, som faller uten for Fjellforum. Jeg kan dårlig se, at bortskaffelse av vår hundehold kan bedre fødevare situasjonen annet sted. Hundefor fremstilles stort sett av slaktriavfall og selv døde dyr (destruksjonsanlegg, i gamle dager såpekoking) , og noe dårligere hundefor av vegetabilsk tilsetninger fra korn, ris. Svært lite vil være menneske egnet føde. Bjarneh.s er iflg. Fjellforum og egen site svært aktiv - halvprofesjonell lystfisker. Det pleier dette å være en ganske egoistisk og lite familie vennlig aktivitet, Hvor mange fisk blir videresendt til den sultende 3. verden? Det forskes vist på om fisk føler smerte, selv om man pleier å si at de ikke kan fordi de er kaldblodet. Likedan med skader på gjenutsatt fisk, som jo altså skulle være eksportert til de sultende masser. Marken på kroken vrir sig voldsomt og liker tydeligvis ikke å bli satt på. Det fine fiske utstyret er vel også et typisk (egoistisk) overskudds fenomen. Jeg fisker faktisk litt selv, men er så dårlig til det, at jeg da spiser de få fisk jeg fanger. Hilsen elgen

Kanskje jeg skal lage en turrapport. Har vært veldig sosialt og fylt av herlig kaos og mye forskjellige turer og tull. Jeg savner den råtne fiskehytta til og med. Der jeg som eneste kvinnfolk bodde på noe som må være Norges mest shady lille camping. Og garantert billigste camping

Fosenferie tur 6. Brettingen fort. Idag gikk turen tilbake til Brettingen mellom Hasselvika og Fevåg i Rissa kommune. Sist var vi på toppen, idag ville vi utforske restene etter Brettingen Fort. Etablert i 1893, utvidet og forsterket av tyskerne under andre verdenskrig og så etablert som kystfort i aktiv bruk frem til 1998, plombert av Skifte Eiendom for avhending i 2011. Fortet skal visstnok ha hatt mulighet til å holde 150 mann i aktivitet, og har hatt mannskapsrom til alt dette under bakken, men i forbindelse med salg av nedlagte forsvarsbaser er alle innganger murt igjen. Uansett et flott sted å besøke i solskinnet, og mye morro for unga.

Stamsundrekka i Lofoten

På vei ned fra Store-Svukuen i Femundsmarka åpenbarte deg seg litt Rein i Regnbue

"A plan is nothing, planning is everything", sa gamle Dwight D. Eisenhower. Planer er bare noe du avviker fra Men i prosessen med å lage planen, skaffer du deg mye kunnskap - og den kunnskapen kan før eller siden være nyttig uansett hvor mye du ender opp med å avvike fra opprinnelig plan. Ellers tror jeg at jeg ubønnhørlig begynner å bli middelaldrende mentalt... Jeg er generelt mer overbærende og aksepterende nå enn for 10-15 år siden. Den gang ville jeg ha gode opplevelser så lenge som mulig, og ble smådeppa når de tok slutt. Nå aksepterer jeg at de tar slutt, og tillater meg å dvele med dem i etterkant som et godt drops - og ser at slutten også gir rom for nye begynnelser. Dette er noe som har kommet med årene - og det betyr vel at en positiv tolkning av lidelsen "Postfjelldepresjoner" er at man er innehaver av et fortsatt ungdommelig sinn

Reklamer. Eg har nett fiksa min sjøl, eller dvs Anders, men det er glassfiber så vert nok litt annaleis. Uansett greit å reklamere på så ny båt

Hei virrma - dette kjenner jeg godt til da en av mine Haslekajakker hadde dette problemet. Det er helt klart en sikkerhetsrisiko. I mitt tilfelle så tok jeg kontakt med fabrikken. Skottene på den Haslekajakken var/er/skulle vært festet med Sikaflex. Så det eneste rådet jeg fikk var å ha på sikaflex og presse skottet på plass. Kan lønne seg å presse sikaflex rundt kantene fra begge sider til slutt. Lønner seg å rubbe plasten med sandpapir alle steder den er i kontakt med Sikaflex'en før du gjør dette. Jeg kontaktet som nevnt fabrikken og fikk fortalt at det var slik de gjorde dette på fabrikken også. Min selvreperasjon ble egentlig aldri helt 100% - det løsnet igjen etter noen år - og det ble heller ikke noe særlig vakkert. Noe klin å holde på med. Siden kajakken din er så ny ville jeg reklamert.

Kjenner igjen symptomet, det gjelder ikke bare fjell og uteliv. Hadde PMS i årevis om vinteren. PMS=Parkert motorsykkel syndrom

Ny tur, gjerne i nærområdet. Akklimatisere er vel så viktig for å komme seg tilbake til hverdagen.

Vi har hatt en familierunde på facebook med fjellsitater i sommer.. Kusinen vår la ut et bilde og ønsket tekst og fikk flere forslag. Blix (å eg veit meg et land vers 2; Der eit fjell stig mot sky med si kruna av snø, og i lauvklædnad ny det seg speglar i sjø, og det smiler mot strand med si bringa i brand i den solklaare kveld. Aa eg minnest, eg minnest so vel dette fjell! ibsen; Nu er jeg stålsatt, jeg føler det bud der byder i høyden å vandre! Mitt lavlandsliv har jeg levet ud; her oppe på vidden er frihet og Gud, der nede famler de andre. (jeg leste hele diktet og det er egentlig ganske forferdelig...bare siste verset som har håp i seg!) John muir Keep close to Nature's heart... and break clear away, once in awhile, and climb a mountain or spend a week in the woods. Wash your spirit clean. john muir var ny for oss-han er nasjonalparkenes far i usa. Boka var ny i år på hytta og jeg fikk ikke lest iden men skal være fin. Denne ble lagt ut i påsken (ja vi er nordlendinger...) Dikt: Nord av Rolf Jakobsen Se oftere mot nord. Gå mot vinden, du får rødere kinn. Finn den ulendte stien. Hold den. Den er kortere. Nord er best. Vinterens flammevirvel, sommernattens mirakel Gå mot vinden, klyv berg. Se mot nord. Oftere Det er langt dette landet. Det meste er nord ..så hva med å lese fjellyrikk eller litteratur. Dnt har vist barske glæder av zappfe til salgs nå.

Dette er helt normalt. Det er dessverre slik at mange tror at GPS'er en dønn nøyaktige, det kan de være, men da koster de i hundretusen kroners klassen og benytter andre teknikker for å kompensere for unøyaktigheten i GPS-signalene. En vanlig GPS til forbrukere har en nøyaktighet på ca. +/- 10-15 m avhengig av satellittenes posisjon i forhold til mottakeren, noen ganger bedre nøyaktighet, helt ned i +/- 1 m under gode forhold, og noen ganger helt opp i +/- 100-150 m under dårligere forhold. Profesjonelle GPS'er med tilgang til alle GPS frekvensen kan ha en nøyaktighet på under millimeteren, men da koster bare kretskortet til mottakeren flere hundretusen, og man må være godkjent som bruker av det amerikanske forsvarsdepartementet. En annen viktig ting er at nøyaktigheten til GPS-mottakerne varierer over tid, nøyaktigheten på et gitt sted på ett gitt tidspunkt, er ikke den samme på det samme stedet på ett annet tidspunkt. Det er fordi satellittene flytter på seg hele tiden i sin bane rundt jorden.

I går kveld skinte det opp etter å ha regnet kraftig tidligere på dagen. Jeg pakket sekken og gikk opp på fjellet og spiste kveldsmat, var godt å ligge i lyngen og bare nyte utsikten. Utsikt nedover Aurdalen mot Tustnafjella. Det stakk en røyskatt innom for å ta den tvilsomme fyren som satt på toppen og laget mat i nærmere øyesyn. Rakk akkurat å knipse et bilde før den stakk. Bildene er tatt medmobilen, så de er ikke av beste kvalitet.

Hadde en tur til vestvidda en ukes tid. Kjempe fin tur med stort sett ok vær. Og det er ingen tvil om at det er fint på vestvidda og området rundt Litlos Vi satt opp teltet når været ble som dette første dag, for plutselig så vi ingenting Så våknet vi opp til denne utsikten, bedre kan det ikke bli. Utsikt nedover vivassdalen Teltet er å skimte som en liten prikk på dette bildet. Så vi hadde en fin lang og slitsom tur som uten tvil var verdt det, for det var mye pent som festet seg til netthinna.

"Jo mer jeg ser til menneskene, elsker jeg min hund"! Den også. I tillegg elsker jeg min kone, og min båt - og hennes gode bok. For ikke å snakke om fluebinderutstyret. i 14 dager har vi tøffet rundt i skjærgården mye lokalt men også foretatt lengre ekspedisjoner. Hva bedriver vi tiden med? Ren skjær egoisme, eller? Turen uten henne ville ikke bli den samme. Kan godt kalle det egoisme, men vi mennesker er nå engang ikke skapt til å være alene. skapt. Å ha noen/noe å dele tilværelsen er ikke egoisme men mentalhygiene. For turen ville ikke bli det samme uten samspillet mellom oss. På kveldene, i stille uthavner tar hun frem boken og leser høyt for meg, mens jeg både lytter og binder årets utgaver av Klinkenhammer spesial. ---------------------- Om 3 dager legger jeg i vei - på Hardangervidda, med mange Klinkenhamrer i sekken. Dessverre ikke lenger sammen med min kone, av helsemessige grunner, men med lånt hund, Golden Retrieveren Lizz. Og hva vi to opplever kan bare en hundeelsker skjønne, for dette er et utrolig samspill. Når jeg holder på med å sette opp teltet ligger hun(d) bokstavelig talt på "spranget". For hun vet, at når jeg har ordnet utstyret er det hennes privilegium å innta "godplassen" oppå den bløte soveposen. Kall det gjerne egoisme, men da er det å holde seg i live også egoisme. ---------------------- Og mens jeg er inne på liv, noe døde i meg en dag (hentet fra et tidligere innlegg) «Shalka og jeg har gått vår siste tur. Som før elsket hun å ligge i telt, kunne nesten ikke vente til det var slått opp. Men da vi var ute å gikk så jeg at bakbena begynte å svikte, og da jeg gikk opp på en liten kolle for å ringe la hun seg bare ned. I dag tok vi beslutningen. Ringte til dyrlegen og avtalte time; tirsdag 28 august kl 0815. Nå ligger hun og sover foran oss. Vi spiste akkurat en tallerken is, men hun som alltid var på bena når kjøleskapet ble åpnet, bare fortsatte å sove. Jeg vet hva som ligger foran, jeg har gått veien før. Bedøvelse, en overdose. Så sakte lukker hun øynene og pusten stopper. Og jeg spør: "Er hun død nå"? Egentlig ikke et spørsmål, men en bekreftelse. Og så gjør jeg som forfatteren av dette diktet: Jeg stryker over din brune pels, men halen din slår ikke mer. Øynene dine er lukket igjen, over øyne som ikke ser. Ditt gylne hjerte har sluttet å slå - aldri mer løpe, hoppe, gå- Alt er slutt…., det er over nå Jeg legger hodet mitt ned mot ditt, og tårene drypper som blod. Aldri mer skal det bli som før - aldri mer ”oss to”. Som isende kulde inni meg, kjenner jeg noe dør med deg. Jeg må reise meg, sier de, - jeg går mot en dør. Der ute går livet videre som før. Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille. Du kan ikke komme, selv om du ville. Skriket vil ut, men jeg lukker min munn. Hvem var det som sa ”Bare en hund”….. ------------------------------- Så leser jeg gjennom, så leser jeg innleggene, og kommer nok engang i tvil om jeg er utenfor topic, men jeg tar sjansen. Litt egoist er jeg jo.

Hund er bra selskap og klager mindre enn kjerringa.

Flere av oss her på Fjellforum har etterhvert fått øynene opp for at det er mye fint å få kjøpt direkte fra Kina. Mulighetene for å kjøpe utstyr av god kvalitet for en slikk og ingenting gjennom Ebay og Aliexpress ligger kanskje ekstra nært lettpakkerhjertene her på forumet, hvor utstyrshysteriet av og til kan gå i overkant hardt utover lommeboka. På oppfordring skriver jeg her en rimelig detaljert brukerrapport om mitt nyinnkjøpte innertelt, som jeg bruker sammen med et MLD Duomid. Innerteltet har det klingende navnet 3F UL Gear Pedestrian Inner. Samme firma lager altså et telt som heter 3F Pedestrian, et telt som i ytre dimensjoner fremstår noenlunde som et MLD Solomid. Det er mulig å få innerteltet med bunn i 20 denier silnylon og 210 taffeta; prisene ligger fra $25 for den litt tyngre 210T utgaven til rundt $50 inkludert frakt for den 100 gram lettere versjonen i Silnylon. Jeg anskaffet meg den letteste og dyreste, selvfølgelig. Kjøpet gikk som vanlig fint, og pakken ankom Norge etter en tre ukers tid. Kjøkkenvekta sier 343,9 gram, 6,1 mindre en oppgitt. Den medfølgende, romslige pakkposen veier 17,2 gram. Pakkposen er laget av samme stoff som bunnen av innerteltet, og kan altså kannibaliseres ved behov for reperasjoner. Posen har også sydd inn en liten flapp som muligens er beregnet til sådant. Både posen og innerteltet levner rom for "forbedring" av lettpakkere væpnet med saks og barberblad. Teltet passer dessuten fint oppi pakkposen til Duomiden, det er lett å komprimere, men ekspanderer raskt om det ikke pakkes "tett". Dersom man ikke vil dra på ekstra plugger, virker det rimelig greit å feste innerteltet med noen lengder tau som knyttes enten til ytterteltets egne pluggfester eller til de små hanskekrokene i ytterteltet. Selv synes jeg den ektravekten fire lettvektsplugger utgjør, gir meg litt mere fleksibilitet ved liggeretning på ujevnt underlag, og drasser altså gladelig på disse ekstra 20 grammene. Man unngår da både riving og sliting i ytterteltet og/eller dets pluggfester, så vel som at man sikrer at innerteltet ligger tettere mot bakken og dermed kan stramme topplina bedre. Jeg bruker utelukkende to staver med forlengelsesledd når jeg slår opp mitt pyramidetelt, i en "opp-ned V"-konfigurasjon, da unngår jeg en gåstav midt i teltet, samtidig som teltet (i alle fall teoretisk, vel?) står ennå stødigere. Dette bidrar også til at jeg har full frihet til å plassere innerteltet hvordan jeg ønsker, endog helt diagonalt. Teltet kan enkelt slås opp "frittstående" ved hjelp av fire plugger, én enkelt gåstav og en bardun, for de som har behov for det (Bildelink). Ved bruk i min Duomid benytter jeg fire eller fem plugger, og en liten lengde 2mm dyneema-snor som knyttes i krok i taket. Innerteltet har seks festeløkker i kraftig, gul nylonwebbing, en i hvert hjørne, og en midt på hver langside. De to løkkene på langsidene har i tillegg rimelig tjukk strikk/shock-cord med en cord lock. Jeg fjerner den ene på mitt, da det i mitt oppsett uansett er for langt frem til den fremre stanga. Strikken i bakre langside festes i plugg eller gåstav. I Innerteltets apex sitter det en malje satt i samme gule nylonwebbing. Innerteltet er primært laget av finmasket, lysegrå netting, som påstås (av andre brukere på det store internett) å være fullstendig knottett. Badekar-bunnen består 20d silnylon, og har så langt vært fullstendig vanntett. Når teltet er festet i taket er det ca. 20 cm klaring opp til nettet begynner, med unntak av i hodeenden hvor glidelåsen kurver ned i siden badekaret, ca 10 cm over bakken. Dette burde ikke utgjøre noe problem, all den tid det ikke forekommer "rekyl-sprut" fra fallende regn såpass langt inne i teltet. Jeg har brukt innerteltet ca. 10-12 netter nå, både i kraftig vind langs Jærkysten og på fjellet i pøsende regnvær. Så langt har jeg ikke funnet noe negativt å sette fingeren på: Innerteltet fremstår som solid kontruert og det virker å være gjennomført høy kvalitet på materialene. Glidelåsene er fra YKK. For meg på 1.79 er det masse plass: bunnduken har en liggelengde på ca. 230 cm, og en bredde på én meter midt på, mellom de to løkkene på langsidene. Innerteltet har bare én åpning, noe som kan være litt krøkkete hvis man på grunn av bakkeforholdene helst vil ligge andre veien: Dette går selvfølgelig helt fint, og sparer vekt med bruk av mindre glidelås. Det er en festeanordning tilgjengelig for å holde nettdøra åpen, og to små, trekantformede nettinglommer i de bakre hjørnene. Disse fungerer knapt til å legge noe særlig i, det meste faller raskt ut. Det er også fire løkker med små tverrpinner i plastikk halvveis oppe langs de fire hjørnene som kan festes mot tilsvarende plasserte kroker i Duomiden; Disse bruker jeg egentlig ikke, siden innerteltet uansett står såpass fint og stramt når man bruker plugger. De kan muligens gi litt ekstra hoderom dersom ytterteltet ender opp litt skjevt (Duomid er relativt sensitiv i så henseende). Ved besøk i teltet er det greit å bare slippe toppen av innerteltet ned, for å i praksis lage et footprint/bunnduk i den innerste halvparten i teltet: Dette vil nok i lengden slite en del både på bunnduken og nettingen, og krever litt forsiktighet for ikke å gni og gnure for mye på stoffet -- men så langt virker dette ikke å ha påført noen slitasje, så vidt jeg kan se. Når besøket går og legger seg, hales bare apex til topps igjen. Når innerteltet brukes som bunnduk på denne måten, fungerer selvfølgelig ikke badekar-kanten: Drivende regn og sprut kan lett komme opp i innerteltet når man har satt ryggen til Duomiden mot vinden. Dette løses med å dra en tynn line fra en liten løkke som sitter midt på langsida der silnylonen treffer nettingen, opp i toppen: Man får da hevet den lille "veggen" igjen, og effektivt stoppet regnet. Det er to små snorer midt på fremsiden som nok er beregnet å knytte rundt en midtstang: Denne bruker jeg ikke, og sparer nok minst et halvt gram på å skjære dem av. Alt i alt er jeg strålende fornøyd med innkjøpet: det var billig, det er lett, og det er gjennomført høy kvalitet, både på materialer og arbeid. På vinterstid kommer jeg nok ennå til å dra på en tettere bivy, som i større grad beskytter mot vindkjøling og hever temperaturen ennå et par grader, men til årets mildere måneder gir 3F innerteltet en enormt økt komfort: Ingen krypende eller flygende plageånder, og en herlig "omsluttende" trygghet man kan sitte oppreist inni, og som i mye større grad minner oss skandinaver om et tradisjonelt todukstelt.

Heisann godtfolk! Har den siste tiden eksprimentert litt med tarp til teltet mitt. Hovedpoenget var å kunne få litt mere "fortelt" hvis det kommer regnbyger eller litt skygge hvis det noen gang er et problem her til lands Investerte derfor i en sånn ultralett nanosil tarp/poncho fra STS som jeg da også bruker som regntøy. Oppsettet på de to første bildene er det jeg har brukt så langt, det gir maksimalt utnytte av tarpens areal men det skulle vise seg å ha et par problemer når det ble skikkelig nedbør... 1. Hullet som snurpes igjen der hvor hetta er fyller seg med vann og tynger ned duken, kan selvfølgelig åpne snurpingen men da får jeg drypp inn i "leiern" min. 2. Oppsettet på de to første bildene gir ikke nok helling i tarpen og det viser seg at ved kraftig nedbør så lage det groper i tarpen som fyller seg med vann, dette drar på sikt hele tarpen nedover og den klemte veldig mot et par punkter på ytterteltet. Morgenen etter var det heldigvis finvær så da bestemte jeg meg for å eksprimentere litt med alternative oppsett. Etter mye frem og tilbake, endel banning og sverting kom jeg frem til oppsettet dere ser på de fire nederste bildene. Har desverre ikke fått testet dette i skikkelig regn men tror det siste oppsettet vil fungere bra fordi jeg der har så bratte vinkler at vann ikke kan samle seg på tarpen, en stav stikker opp i hetta så den ikke fylles med vann og tarpen klemmer ikke mot ytterduken på teltet da hovedpunktet ligger mot telstangbuen. Desverre gir dette oppsettet noe mindre tomleplass under tarpen kunne jeg konstatere.... Tenkte derfor jeg skulle spørre her om det er andre gode løsninger på oppsett av tarp og telt? Er det noe jeg gjør som er helt teit eller er jeg nærmere et bedre oppsett ?

Det der galgenløkke trikset var joggu lurt, skal jommen eksprimentere litt rundt det ved neste anledning! Takk for bilder og fine tips @a_aa Satt forøvrig under tarpen i går i stolen og leste en god bok, koket kaffe og koste meg mens det regnet - deilig å kunne ha litt sitteplass om det er dårlig vær i en litt lenger periode - spesielt når man har et lite og kompakt telt

Vedrørende oppsett 1: Hvis du har en laaang bardunline i reserve og noen greiner halvparten så langt ovenfor teltet, kan du lage en "galgeløkke" rundt halsen på hetten, slenge linen over en passende grein og heise hetten opp - det kan hjelpe litt på begge utfordringene du nevner. Oppsett 2 synes jeg ser fint ut når du ikke kan bruke greiner (eller eventuelt har en vandrestav som kan forlenges uvanlig mye, og settes på utsiden av tarpen med "galgeløkke" ned til hetten). Personlig bruker jeg "galgeløkke" når jeg setter opp denne TarpPonchoen, se feks her og her. Riktignok frittstående, uten telt ved siden av. Har egentlig bare tenkt å bruke den som nødly på godværsturer der jeg ikke har regnet med nedbør, eller om "hovedly" skulle bli ødelagt på ruskværturer. Men jeg skal se om jeg kan få til noe liknende som deg i tillegg, synes det du gjør ser lovende ut

Det er min medisin eg er sunnmøring men Rolf Jakobsens Nord er min favoritt. Det finnast berre ein veg

Mulig jeg har et problem, men jeg kurerer lysten til å dra ut med å kjøpe mer utstyr (som til gjengjeld øker lysten til å dra ut osv...) Jeg er også så heldig at jeg bor i en by med et primtall antall fjell rundt som kan utforskes selv om dem er inn-tyllet i skyer.

Usikker på om det hjelper, men en ide er å bruke http://www.returbil.no/ å få noen til å kjøre bilen ditt, eller i nærheten av destinasjonen. Eller bruke småjobber på finn.no og se hva du kan få til.

Så alt er som det skal være, den nye GPSn er altså dårligere fordi den er bedre... Ikke at det er nytt at "framskritt" gjør ting dårligere, men det er like irriterende hver gang. At den måler høydeforskjeller på hundrevis av meter når man padler rett bortetter vannflaten var liksom til å leve med, siden høyden er uinteressant for min del. Men at den logger masse ekstra distanse når man faktisk forholder seg helt i ro er nokså håpløst. Da må man jo gå manuelt gjennom og slette alle pauser - som man gjerne ville ha logget, men med 0 meter bevegelse.

Jeg kunne sikkert ha sagt akkurat det der til enkelte venninner i byen for dem er alt utenfor sivilisasjonen i Oslo fjell eller bondeland men jeg har i det minste gjørmete føtter og bålstinkende klær på meg.

Kjenner meg igjen der ja. Etter at jeg fikk barn (igjen) endret friluftslivet seg drastisk. Fra store fjell til små fjell. Fra lange turer til korte turer. 2 hjulingen kastet jeg ut lenge før den tid, og kajakken har vært parkert alt for lenge. Den egner seg ikke så godt til turer med barn. Jeg likte tittelen på tråden din godt, for offergave er det jo - men da får man jo noe annet og bedre. Alt til sin tid.

Etter min mening er 4-16 gram stang midt i blinken for slikt fiske. Om du skal bruke dupp og flue er det godt med ei lang stang som du tenker. Etter min mening er MicroWave kun en upraktisk reklamegimmik som gjør det verre å tre sena gjennom stangringene. For slikt fiske ville jeg styrt langt unna kjeramiske ringer, da det er fort gjort å knekke disse/briste når du går langs vann og vassdrag og fisker. Når du er 2 dagsmarsjer fra nærmeste reservestang er det kjedelig med ei stang som 'spiser' sena. Stella er jo et smykke Med mindre du har stor glede av å eige noe slikt, vill jeg har gått for ei rimeligere snelle som er like god til den slags fiske. Stradic, Biomaster, Rarenium og Technium er svært gode sneller. Til fjellfiske ville jeg dessuten gått ned i størrelse på snelle, til ei 1000 størrelse. Lykke til med valget

En litt overraskende problemstilling dette. I utgangspunktet setter jeg pris på å bli utfordret på både moralske og etiske sider ved min/vår livsførsel. Det er bra å gruble litt på det, for det kan kanskje føre til en mer moderat linje. Og moderasjon er både bra og etterhvert tvingende nødvendig. Det kan også være bra for motivasjonen til moderasjon å sette vår forbrukskultur opp mot samfunn hvor det eneste forbruket som teller er av den helt basale sorten. Men hundehold.... Jeg har hund. Hvorfor? Jeg fikk det da jeg flytta til et sted hvor det er himmelriket for hund å bo. Jeg fikk det fordi jeg trengte et "verktøy" til å bedrive den fantastisk flotte friluftaktiviteten "skogsfugljakt med stående fuglehund". At bikkja også kan brukes til å bære, trekke, gå på ski etc er en bonus som i antall dager overgår hovedintensjonen. Også som turkompis generelt da. Å være på tur med hund er noe helt annet enn å være på tur alene. På toppen av dette er det å ha hund helse på grønn resept. Både mentalt og fysisk. Og en glimrende måte å lære ungene at dyr er en naturlig del av livet, og at de skal behandles med respekt, omtanke og kjærlighet. Folk som har hund er gladere, hyggeligere, friskere og lever lenger enn folk som ikke har det. Det siste er kanskje ikke noe mål, men jeg tenker det er bedre å være blid og frisk enn sur og syk den tiden man lever.

Er det er mål for deg å ha størst mulig ledig plass da? Bare sånn i tilfelle? Målet mitt er hvertfall å ha den perfekte størrelsen i forhold til utstyr. Jeg tar ikke noe høyde for å måtte bære noe særlig ekstra. Det har aldri skjedd at jeg må bære noe ekstra som tar stor plass. Fordelene med å ha den perfekte størrelse er mye bedre for meg i 99,9 % av tilfellene da jeg da slipper unødvendig vekt og jeg får pakket det slik jeg vil i sekken. At ting tar ekstra tid har jeg ikke merket noenting til, men nå har jeg alltid pakket sekken ordentlig uansett. Har aldri kommet borti så fryktelig vær at jeg ikke kan bruke noen minutter ekstra på å få ting pakket ned ordentlig. Ingen problem å ha plass til ytterklær i min oppakning. I verste fall henger det på toppen av sekken. Stor fordel med godt pakket sekk. Man slipper å bære andres byrder Pakker alltid yttertelt for seg selv og har poser til klær jeg vet kan bli våte. Ser ikke problemet i det hele tatt. Nå bruker jeg 55 liter for tida, så jeg er ikke så veldig lavt nede Men jeg ønsker gjerne en litt mindre sekk. Enklere å ha med å gjøre.

Om du er redd for å være egoistisk foreslår jeg at du heller avsetter fritida di til å reise rundt i verden og redde folk og alt som krype og gå i stedet for å dra på turer. Blir for dumt å legge deg opp i hvorfor andre har hund på den måten du gjør, hvis du må spørre om det viser det tydelig at det heller ikke nytter å forklare deg det - da er hund så langt unna interessene dine. Må si dette i mine øyne er noe av de mindre reflekterte innleggene jeg har sett på svært, svært lenge her. Veit ikke helt hva du tenker jeg, jeg må si jeg hadde forventa bedre av deg enn dette. Jeg er dessverre så stor egoist at jeg velger å ha hund fordi jeg er interessert i dem, det er mye selskap i dem, de har redda livet mitt, jeg forsøker å redde dems liv, de er en naturlig del av friluftslivet mitt, de er ikke villdyr og må ha noen som gir de mat osv. Det er en livsstil, hvis du forstår, noe jeg trur ut ifra de innleggene du har skrevet her ikke gjør men..

Fem dagers rundtur i Frafjordheiene med @hllnd, Høgaleite-Degevatn-Strålausheiæ-Blåstøldalen. Traff forresten @REJOHN på vei innover mot Blåfjellenden med en flokk sauer. Hyggelig møte! Stort sett sånt vær: Tok nøyaktig en time før buksa røyk, men ble lappet sammen igjen hver kveld, kveld etter kveld: Klarnet endelig opp siste kveld, mens skyene i Blåstøldalen ennå kom blåsende opp mot campen: Og siste kvelden ble et eventyr med en vanvittig lyssterk fullmåne over Leitesvatnet: Teltekvipasje siste morgen, endelig tørre sokker og sko: Strålende tur, uansett: Dro på fiskeutstyr, kastet sluken i vannet et totalt dusin ganger uten suksess. Brukte stort sett tiden på å gå, sutre over gjørme, sutre over oppoverbakker, sutre over kalde føtter, sutre over for tynn sovepose og sutre over for lite tilgang på kjeks. Alt med godt humør!

Planen var å reise til Dovre og samle 2000m topper der oppe, men med rimelig ustabile værvarsler, ble det til at jeg tirsdag kveld i stedet valgte Sandnessjøen og de syv søstre. Jeg viste at Trine RS og en venninne skulle gå der noen dager senere, så en del undersøkelser var allerede gjort av henne/oss. Turen ble som sagt bestemt tirsdag kveld, første stopp var Trondheim S for tog til Mosjøen. Kom dit 30 min før toget skulle gå. Fullbooket! Faen!! , men en rask prat med konduktøren ordnet en plass allikevel. Avreise 2340. Neste stopp Mosjøen, med påfølgende buss til Sandnessjøen. På toget inn mot Mosjøen sjekket jeg hotell i Sandnessjøen. Fullbooket!! Ka faen! På bussen inn mot Sandnessjøen oppmuntret dog sjåføren meg og sa det selvsagt ville ordne seg med overnatting. Fremme 0605, rett inn på Scandic. Jaggu hadde de rom allikevel, men jeg kunne ikke sjekke inn da uten å betale for 2 netter. Tuslet litt rundt i sola mens jeg tittet bort på Dønnamannen! Fikk lov til å sjekke inn kl 0900, for noen timer med søvn. Hadde knapt sovet på toget oppover. Avreise med buss til Søvik ca 13 og start fra P-plass ved Søvik kl 1335. Jeg går aldri etter klokka, men siden alle av ulike årsaker lurer på tidsbruk (så også jeg), så her er tidene som en forholdsvis utrent, litt overvektig mann på snart 50 brukte. Nå skal det sies at jeg normalt sett er seig når det gjelder å gå langt ; Start Søvik 1335 Breidtinden 1525 Kvasstinden 1756 Tvilling sør 2132 "Tvilling" der boka er 2144 (hvorfor de er her og ikke på den høyeste skjønner jeg ikke, for det er ikke sååå vanskelig bort til Tvilling 0945) Tvilling nord 2152 Skjerdingen 2306 Grytfoten 0035 Botnkrona 0205 Elvåsen p-plass 0425 Totalt 14t 50 min. Selve turen gikk som følger. Opp til Breidtinden gikk det lett, eneste plagen i varmen var en del fluer som absolutt skulle slå følge med meg. Vel oppe på Breditinden ble jeg litt sjokkert når jeg så hvor langt jeg måtte ned for å komme opp til Kvasstinden. Det er mange høydemeter ned! Her er jeg vel 2/3 nede og titter bakover og opp. Gikk greit ned til vannene og greit opp til Kvasstinden. Ned fra Kvasstinden begynte jeg å bli sliten, og når jeg kom ned til vannene igjen og begynte oppstigningen for å runde Kvasstinden opp mot Litlmarkholten var det helt slutt på krefter, og fluene hadde nå formert seg til ca 1 million plaget livet av meg. Sola stekte, det var 0 sek/m vind og nydelig!..men jeg var FULLSTENDIG tom for krefter føltes det som. Jeg ga faen i fluene, la meg rett ned på berget i 10-15 min, spiste litt og drakk litt. Jeg viste jo at oppladingen med reise uten søvn, 3 timer søvn på hotellet og litt for lite mat til frokost/lunch før jeg startet ikke var perfekt for å si det mildt, men jeg hadde ikke trodd jeg skulle slite allerede der. Etter hvert reiste jeg meg opp og bestemte meg for å slutte å gå, men bare tusle. Det gikk veldig mye tregere, men til gjengjeld ble jeg ikke så sliten og jeg trengte ikke stoppe så mange ganger. Det fungerte!! Kreftene kom sakte men sikkert tilbake og opp mot Tvillingene. Toppen med boka til høyre og Tvilling Nord 0945 til venstre. Fint å se utover havet fra Tvilling sør 980. Videre mot Skjerdingen, Grytfoten og Botnkrona fikk jeg ganske så bra flyt syntes jeg. Været var nydelig helt frem til Skjerdingen, hvor det blåste opp og ble kaldt. Da måtte shorts og t-skjorte vike for lange klær. På veien mellom Tvillingene og Skjerdingen møtte jeg ganske mange mennesker. Tydeligvis populært å gå opp mellom der og gå opp dit på kvelden for å se midnattssola. Etter Skjerdingen kl 2306, var det bare meg i fjellet. Som sagt gikk det veldig greit bort til Botnkrona. Men når jeg skulle runde denne og ikke minst når jeg skulle opp den aller siste bakken opp til toppen var det igjen helt slutt. Jeg satte meg ned der på en bergknaus og tittet opp mot toppen og lurte på om jeg virkelig orket å gå opp. helt idiotisk selvsagt, men jeg var så sliten så sliten. "John, du trenger jo ikke gå opp" "John, du kommer til å kollapse!" "Men i helvete da, ta deg sammen. Det er en jævla liten topp igjen" "Kom igjen nå" Etter mye prat med meg selv, spiste jeg opp det jeg hadde av mat (sparte kun 1 sjokolade) og drakk opp colaen. 10 min senere var jeg på vei opp, og ikke så lenge etterpå var jeg oppe på toppen. NYDELIG! Kl 0205 varmet også solen litt. Deretter var det bare å komme seg ned. Det var fine snøfelt ned til Grytfotvatnet så ned dit gikk det veldig fort. Deretter var det jaggu drygt ned til p-plassen. Jeg hadde lest mange fortelle at det siste stykket var drygt, men at det skulle være så drygt hadde jeg ikke trodd gitt! Varmen kom med solens oppgang og turen ble avsluttet som den startet i t-skjote og shorts. Uansett, jeg kom meg ned. Fikk ringt etter taxi (det var 17!! grader når jeg satte meg inn i taxien litt før kl 5), rask tur innom Shell for litt cola og snacks og deretter rett til sengs. Turen/oppladningen var preget av at den var veldig tatt på sparket, men alt i alt var det en FANTASTISK tur!! Ps. Som Trine RS kjøpte jeg Salewa Wildfire Pro før denne turen og de var fantastiske! Spikerfeste!! på fjell, stein og sva og det er det jo en del av på denne turen. Anbefales!

Nettopp derfor valgte jeg å IKKE kjøpe den Engelsk Setteren jeg hadde tinget for 3 år siden. Pga at det var noe jeg ville ha og ikke at jeg kunne gi hunden et bedre liv enn noen andre. Om noen andre gir den et bedre liv enn jeg ville gjort vet jeg selvsagt ikke, men hos meg ville den, den gang, måttet være i et bur, alene hjemme nesten halve døgnet mens jeg var på jobb, og det synes jeg ville vært dårlig gjort. MEN, Bjarne. Egoistisk? Er det ikke egoistisk å ta med stanga på fjellet en uke eller to? Det er tross alt sultne mennesker i Afrika du kunne reist ned å hjulpet i de to ukene. Jeg sliter litt med at folk ikke ser at vi lever forskjellige liv. Det er ikke BARE kolonisering som gjør at de sulter i Afrika. De er LITT for mange mennesker i næringsfattige biotoper. I naturen ellers regulerer det seg selv; harepest, lemen-år, rovdyr. Hvorfor starter du en tråd om moralitet, etikk og ansvar på bakgrunn av et kjempetrivelig innlegg om en tur i Rondane med godt selskap? Tviler på at hunden, Gro, led stor nød på den turen. Dårlig gjort Bjarne.

Nå har vi mennesker brukt dyr i alle år. Hunden var jo noe av det første vi så nytten i. Og selv om vi ikke er like avhengig av hunden i dag på samme måte, så er vi allikevel avhengig av å ha de rundt oss i mange forskjellige settinger. Og nå når vi først har domestiert de så til de grader, så får vi også ta på oss ansvaret med å gi de et så godt liv som over hode mulig. Og en lykkelig og tilfreds hund, er en hund som får lov å bevege seg og "jobbe" for sitt menneske. De sier også at en sliten hund er en lykkelig hund. De liker å ha en jobb. Så for hundens eget beste tar man den med på ut tur. Selv låner jeg hunder av naboer og venner. Sånn at hunden kan nyte godt av mitt ønske om å gå tur Synes ikke det er en egoistisk tanke jeg

Kveldstur i dag over Ørnafjell, Skjenafjellet og Lyderhorn i Bergen. En time gåtur fra leiligheten så er jeg på toppen av Lyderhorn. Kjekt med småfjell i nærheten

Ikke all kommunkasjon trenger å være ord. Det er mye selskap i en hund og det er et dyr man fint kan kommunisere med på sitt vis. Jeg er selv vokst opp med buhund, et meget intelligent og allsidig dyr som fint gikk an å ha med som turkammerat. Det er også påvist at visse dyr kan gi en helsemessig effekt. Vi bruker hunder til alt fra selskapsdyr til lavinehunder, men det medfølger et visst ansvar å ha de. Kan ikke skjønne at dyrene lider utav dette. Buhunden kan spores tilbake til vikingetiden, det var vel som brukshund og ikke matreserve, skulle jeg tro. Skjønner ikke at dette skal problematiseres i det hele tatt.

Hei Bjarne. Hensikten er jo selvsagt å bli varslet om rovdyr som lemen og reinsdyr. Men fra spøk til alvor. Jeg er et hundemenneske, har jobbet med både fuglehund (jakthunder) og med trekkhunder både som guide og handler. Jeg er også svært interessert i atferd, hvorfor og hvordan mennesker og dyr er og gjør som de gjør. Og så er det selvsagt aspektet med selskapet da

En forutsetning for å få med mye i sekken, er at det ikke blir luft nedi. All plass må brukes. Hvis man ruller klær hardt og stapper det ned i pakkposer i sekken, blir det fort en del ubrukt plass mellom posene. Mye bedre å pakke hver del litt mykt, og så stappe når det har kommet nedi sekkerommet. Da får man brukt plassen mest effektivt.

I dag ble det enda en tur der litt av oppmerksomheten var rettet mot utsyr, og ikke bare naturnyting. Av og til mistenker jeg meg selv for å kjøpe nytt utstyr for å ha et uangripelig teknisk formål med å ta en tur, bare for å ha et godt argument når mitt lateste hjerneområde argumenterer for sofa og at stier og fjell i nærområdet allerede er sett utallige ganger... Fikk jo første overnatting i Borah Bug Bivy natt til i går - den passet ypperlig sammen med liggeunderlag, pose og pute I dag ville jeg se hvordan bivyen passet sammen med min StS Nano TarpPoncho (kombinert tarp/regnponcho), og for å toppe det skulle den igjen settes opp med bruk av TrekPoden min (kombinert fotostativ/vandrestav). Gikk opp Gravdalsfjellet fra Nipedalen, og passerte en Viggohytte som virkelig begynner nærme seg ferdig - fint å se, og det var mye folk som ville se det der. Fortsatte videre oppover et lite stykke, gikk av stien og fant et fint sted å begynne med utstyret. Hadde med billig line fra Biltema som jeg kuttet til etterhvert som jeg trengte. Ville ha temmelig lav bakkant mot vinden (og regnet som jeg måtte forestille meg), men likevel litt høyde lenger fram - da var en renneløkke rundt halsen på regnhetten genial for å få den ekstra høyden. Det gikk ganske fort og greit: Staven i framkant er et 70cm karbonrør (kuttet av fra en Biltema vandrestav) som får plass inne i Trekpoden. Det ble slett ikke verst Gadd ikke ta frem liggeunderlaget og blåse opp det, det var åpenbart at det ville gått bra. TarpPonchoen er akkurat litt for liten (jeg er XL-størrelse, tarpen anslår jeg er optimal for en S, kanskje en M) til at jeg ville brukt den fast på turer der jeg forventer regn. Som en minimums-løsning om jeg skulle bli overrasket av noen byger på godværstur, er den imidlertid ganske så smart - det var faktisk trivelig å ligge under der . Hadde den vært 20 cm lengre og 15 cm bredere, tror jeg jeg kunne klart meg med en sånn på en ukestur i lavlandet, selv om det ble noen regnnetter. Pakket sammen da skyene ble mørke og truende (ble det lyn og torden?), og bega meg hjemover - men skyene trak seg stadig til siden, og da tok jeg meg god tid langs stien og nøt solen. Faktisk la jeg meg ned en stund og bare slappet av - minner meg om tittelen på en gammel Calvin & Hobbes-bok: "Lazy Sunday Book"

Ja, du glmete å nenve at de også kjefter på andre skiløpere, spesielt på oss som prøver å ta med oss små barn ute i løypa og som ikke går fort nok, ikke rekker å hive oss og ungene til siden fort nok, har unger som ramler i bakken osv..... Generelt har jeg kommet til den konklusjonen av at dette er en viss type mennesker som er svært hensynsløse og egosentriske, og at det ikke spiller noen rolle om de går på ski i kondomdress, sykler i kondomdress, jogger i kondomdress eller sitter bak rattet i en Tesla i dress, de er menn med en alder på 35 +/- 10 år, god lønn og oppblåst selvbilde. Kjører de bil er de forbanna på syklister, sykler de er de forbanna på billister, jogger de er de forbanna på både syklister og billister osv.... Kunne vært interessant om de en dag møtte seg selv i døra....

Iom at et av kriteriene er bred nok flamme til å steke pannekaker/bacon/fisk osv velger jeg å tolke det til at Sovjetunionen faktisk har tenkt til å lage litt diverse mat. Jeg ville da holdt meg unna MSR XGK. Det er en fantastisk trygg og stabil brenner, men den har bare temperaturvalgene "av", og "full guffe". Jeg endte opp med MSR dragonfly da jeg kjøpte for mange år siden, da jeg ville ha muligheten til noe mer enn å koke vann. Veldig fornøyd med den, men det er helt sikkert mange andre som også er bra.

Hva!? Underbukse!? Jeg bruker G-strengen jeg, mye lettere, også kan den brukes som snare til å fange småvilt