Vinnerliste

Sogndalshytta - Fannaråken - Turtagrø er nå kryssa av på The bucketlist. Fin tur opp selv i regnet. Men latterlig mange som skulle opp denne dagen. Så det ble trafikkaos opp igjennom skaret. Var et lag med folk på brekurs som surra godt oppi der. Og hytta var mer enn stappfull for å si det pent. Men maten var god og det gjorde ikke så vondt å bli tråkka på der man sov på gulvet Turen ned var fantastisk da tåka endelig letta og jeg fikk skue utover Hurrungane og ta et forsiktig primalbrøl utover dalen. Hurrungane er vakker!

Hadde en tur til vestvidda en ukes tid. Kjempe fin tur med stort sett ok vær. Og det er ingen tvil om at det er fint på vestvidda og området rundt Litlos Vi satt opp teltet når været ble som dette første dag, for plutselig så vi ingenting Så våknet vi opp til denne utsikten, bedre kan det ikke bli. Utsikt nedover vivassdalen Teltet er å skimte som en liten prikk på dette bildet. Så vi hadde en fin lang og slitsom tur som uten tvil var verdt det, for det var mye pent som festet seg til netthinna.

I går kveld skinte det opp etter å ha regnet kraftig tidligere på dagen. Jeg pakket sekken og gikk opp på fjellet og spiste kveldsmat, var godt å ligge i lyngen og bare nyte utsikten. Utsikt nedover Aurdalen mot Tustnafjella. Det stakk en røyskatt innom for å ta den tvilsomme fyren som satt på toppen og laget mat i nærmere øyesyn. Rakk akkurat å knipse et bilde før den stakk. Bildene er tatt medmobilen, så de er ikke av beste kvalitet.

Nå er jeg på startstreken og inntar plassene. Lørdag morgen kl 0700 går startskuddet og bilen stues med bikkje og oppakning. Deretter settes bilen i Drive og jeg er på vei. Men nå som før og også i fremtiden, børa den tynger. Så helt på fallrepet dro jeg til Biltema og kjøpte 3 stk av de største isolasjonsrør til vannrør. Hensikten var å bruke dem som tube i stedet for den sikkert mye bedre tuben som følger stengene. Men den er i tyngste laget. Siden de er splittet på den ene siden er det lett å tre inn en stang, og "forsegle" med et par tre strikk. Lett og rimelig trygt.

Da er jeg i mål med et minimalistisk kokesett. Kjøpte Primus AluTech kjelen på 0.6 liter. På bildet er den satt ved siden av Jetboil Zip for å vise størrelsen. Vindskjermen, brenneren, fotstøtten og kjeleskrubben hadde jeg fra før. Alt dette får plass i den nye lille kjelen som igjen passer inn i vindskjermen. Vindskjerm, brenner og kjele veie 311 gram. Hadde jeg hatt den erfaring jeg har i dag for 3 år siden da jeg begynte med tur styret mitt, hadde jeg nok ikke hatt så mange brennere i hylla i boden, men kompetanseoppbygging er jo ikke gratis, så jeg har ført det på konto for voksenopplæring.

Nyeste tilskudde i flokken. Kelpien Link på 8 uker

Flere av oss her på Fjellforum har etterhvert fått øynene opp for at det er mye fint å få kjøpt direkte fra Kina. Mulighetene for å kjøpe utstyr av god kvalitet for en slikk og ingenting gjennom Ebay og Aliexpress ligger kanskje ekstra nært lettpakkerhjertene her på forumet, hvor utstyrshysteriet av og til kan gå i overkant hardt utover lommeboka. På oppfordring skriver jeg her en rimelig detaljert brukerrapport om mitt nyinnkjøpte innertelt, som jeg bruker sammen med et MLD Duomid. Innerteltet har det klingende navnet 3F UL Gear Pedestrian Inner. Samme firma lager altså et telt som heter 3F Pedestrian, et telt som i ytre dimensjoner fremstår noenlunde som et MLD Solomid. Det er mulig å få innerteltet med bunn i 20 denier silnylon og 210 taffeta; prisene ligger fra $25 for den litt tyngre 210T utgaven til rundt $50 inkludert frakt for den 100 gram lettere versjonen i Silnylon. Jeg anskaffet meg den letteste og dyreste, selvfølgelig. Kjøpet gikk som vanlig fint, og pakken ankom Norge etter en tre ukers tid. Kjøkkenvekta sier 343,9 gram, 6,1 mindre en oppgitt. Den medfølgende, romslige pakkposen veier 17,2 gram. Pakkposen er laget av samme stoff som bunnen av innerteltet, og kan altså kannibaliseres ved behov for reperasjoner. Posen har også sydd inn en liten flapp som muligens er beregnet til sådant. Både posen og innerteltet levner rom for "forbedring" av lettpakkere væpnet med saks og barberblad. Teltet passer dessuten fint oppi pakkposen til Duomiden, det er lett å komprimere, men ekspanderer raskt om det ikke pakkes "tett". Dersom man ikke vil dra på ekstra plugger, virker det rimelig greit å feste innerteltet med noen lengder tau som knyttes enten til ytterteltets egne pluggfester eller til de små hanskekrokene i ytterteltet. Selv synes jeg den ektravekten fire lettvektsplugger utgjør, gir meg litt mere fleksibilitet ved liggeretning på ujevnt underlag, og drasser altså gladelig på disse ekstra 20 grammene. Man unngår da både riving og sliting i ytterteltet og/eller dets pluggfester, så vel som at man sikrer at innerteltet ligger tettere mot bakken og dermed kan stramme topplina bedre. Jeg bruker utelukkende to staver med forlengelsesledd når jeg slår opp mitt pyramidetelt, i en "opp-ned V"-konfigurasjon, da unngår jeg en gåstav midt i teltet, samtidig som teltet (i alle fall teoretisk, vel?) står ennå stødigere. Dette bidrar også til at jeg har full frihet til å plassere innerteltet hvordan jeg ønsker, endog helt diagonalt. Teltet kan enkelt slås opp "frittstående" ved hjelp av fire plugger, én enkelt gåstav og en bardun, for de som har behov for det (Bildelink). Ved bruk i min Duomid benytter jeg fire eller fem plugger, og en liten lengde 2mm dyneema-snor som knyttes i krok i taket. Innerteltet har seks festeløkker i kraftig, gul nylonwebbing, en i hvert hjørne, og en midt på hver langside. De to løkkene på langsidene har i tillegg rimelig tjukk strikk/shock-cord med en cord lock. Jeg fjerner den ene på mitt, da det i mitt oppsett uansett er for langt frem til den fremre stanga. Strikken i bakre langside festes i plugg eller gåstav. I Innerteltets apex sitter det en malje satt i samme gule nylonwebbing. Innerteltet er primært laget av finmasket, lysegrå netting, som påstås (av andre brukere på det store internett) å være fullstendig knottett. Badekar-bunnen består 20d silnylon, og har så langt vært fullstendig vanntett. Når teltet er festet i taket er det ca. 20 cm klaring opp til nettet begynner, med unntak av i hodeenden hvor glidelåsen kurver ned i siden badekaret, ca 10 cm over bakken. Dette burde ikke utgjøre noe problem, all den tid det ikke forekommer "rekyl-sprut" fra fallende regn såpass langt inne i teltet. Jeg har brukt innerteltet ca. 10-12 netter nå, både i kraftig vind langs Jærkysten og på fjellet i pøsende regnvær. Så langt har jeg ikke funnet noe negativt å sette fingeren på: Innerteltet fremstår som solid kontruert og det virker å være gjennomført høy kvalitet på materialene. Glidelåsene er fra YKK. For meg på 1.79 er det masse plass: bunnduken har en liggelengde på ca. 230 cm, og en bredde på én meter midt på, mellom de to løkkene på langsidene. Innerteltet har bare én åpning, noe som kan være litt krøkkete hvis man på grunn av bakkeforholdene helst vil ligge andre veien: Dette går selvfølgelig helt fint, og sparer vekt med bruk av mindre glidelås. Det er en festeanordning tilgjengelig for å holde nettdøra åpen, og to små, trekantformede nettinglommer i de bakre hjørnene. Disse fungerer knapt til å legge noe særlig i, det meste faller raskt ut. Det er også fire løkker med små tverrpinner i plastikk halvveis oppe langs de fire hjørnene som kan festes mot tilsvarende plasserte kroker i Duomiden; Disse bruker jeg egentlig ikke, siden innerteltet uansett står såpass fint og stramt når man bruker plugger. De kan muligens gi litt ekstra hoderom dersom ytterteltet ender opp litt skjevt (Duomid er relativt sensitiv i så henseende). Ved besøk i teltet er det greit å bare slippe toppen av innerteltet ned, for å i praksis lage et footprint/bunnduk i den innerste halvparten i teltet: Dette vil nok i lengden slite en del både på bunnduken og nettingen, og krever litt forsiktighet for ikke å gni og gnure for mye på stoffet -- men så langt virker dette ikke å ha påført noen slitasje, så vidt jeg kan se. Når besøket går og legger seg, hales bare apex til topps igjen. Når innerteltet brukes som bunnduk på denne måten, fungerer selvfølgelig ikke badekar-kanten: Drivende regn og sprut kan lett komme opp i innerteltet når man har satt ryggen til Duomiden mot vinden. Dette løses med å dra en tynn line fra en liten løkke som sitter midt på langsida der silnylonen treffer nettingen, opp i toppen: Man får da hevet den lille "veggen" igjen, og effektivt stoppet regnet. Det er to små snorer midt på fremsiden som nok er beregnet å knytte rundt en midtstang: Denne bruker jeg ikke, og sparer nok minst et halvt gram på å skjære dem av. Alt i alt er jeg strålende fornøyd med innkjøpet: det var billig, det er lett, og det er gjennomført høy kvalitet, både på materialer og arbeid. På vinterstid kommer jeg nok ennå til å dra på en tettere bivy, som i større grad beskytter mot vindkjøling og hever temperaturen ennå et par grader, men til årets mildere måneder gir 3F innerteltet en enormt økt komfort: Ingen krypende eller flygende plageånder, og en herlig "omsluttende" trygghet man kan sitte oppreist inni, og som i mye større grad minner oss skandinaver om et tradisjonelt todukstelt.

Det har blitt så populært å gå de Syv Søstre at jeg nesten ikke tør si høyt at jeg har vært i Sandnessjøen uten å gå på noen som helst søster. Derimot tok vi en kveldstur på Sandnessjøens "indrefilet", nemlig turstien i Åsen som går langs en åsrygg og kan nås til fots fra sentrum. Fin utsikt både til de Syv Søstre, sentrum og Dønna ute i sjøen. Bildet viser utsikten mot Dønna.

Jeg har en herlig finsk lapphund som blir to år i november. Super turkamerat som takler det meste bortsett fra dypt vann/svømme. Hun er med på fjellturer til fots og på ski, traver ved siden av på joggeturer og hun er med på jobb når det er mulig. Har såvidt begynt å venne henne til kløv, foreløpig bærer hun fire plastposer og en kvart kilo mandler på hver side. Flinke bisken! Mer tilbakeholden med å ta henne med på sykling ennå, det får vente til våren.

Takk for alle gode tips. Sålene fikk en runde med sandpapir, skoene ble snøret etter Tessa sitt tips og jeg fant meg et par gode liner sokker. Så nå har jeg gått Sognefjellshytta, Fannaråken og Turtagrø uten et eneste gnagesår, ingen skliing i skoene og ingen kollaps av fotbuen. Nå er jeg lykkelig

Familieforøkelse, Ulva på 2,5 år har fått en lillebror:) Alaska malamuten Aluq som nå er vel 3 mnd.

Jeg har selv hund. Og det med verdens beste samvittighet. Når jeg sier at noen ganger skal man slå seg til ro med å ikke forstå, har nok dette mest med livserfaring å gjøre. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg hadde opplevd så lite i livet at jeg klarte å la meg provosere og irritere meg over at noen mente jeg var egoistisk som hadde hund, og at jeg heller burde spist den siden barn i Afrika sulter. Miljøsvin er jeg også siden jeg kjører dieselbil, mener noen. Jeg spiser usunt, er for feit, og derfor er jeg en byrde for helsevesenet vil andre hevde. Jeg spiser produkter med palmeolje, og har sikkert klær med dun fra fugler som ikke har det godt. Jeg spiser egg fra burhøns og har ekte pels på hetta. Altså en skikkelig drittsekk i noens øyne. Lar jeg meg provosere?? NEI. Jeg VET hvem jeg er. Jeg prøver å si og gjøre det jeg står for, så slipper jeg å stå for det jeg sier og gjør!

Husker vi hadde noe av dette i forsvaret, men med bare en nyre så bør jeg ikke drikke vann tilsatt ukjente kjemikalier som jeg ikke har tatt med legen. En nyre er ikke noe problem egentlig da nyrene har stor overkapasitet, forøvrig Whisky går greit

Fra turen opp til Dønnmannen i forrige uke. Høydeskrekken vant da det bare var 40-50 høydemetre igjen av turen opp til haka på "mannen". Surt, men etter å ha vært kvalm av skrekk de siste 300 høydemetrene taklet jeg ikke de få siste og snudde. Mest fordi jeg tenkte at jeg skulle tross alt ned igjen også, og det er den verste biten.

Har vært på en liten Helgelandsturné langs Kystriksveien med avstikkere til øyriket. Første stopp var Brønnøysund siden Heilhornet ble droppet pga regn og lave skyer. Hadde en fin tur opp til hullet i Troghatten og rundt Torghatten sist mandag. Vi kom også halvveis opp til selve toppen før ryggen voldte meg så store smerter at min kjære begynte å bli redd for at jeg ikke ville klare å komme meg ned ved egen hjelp. Dermed ble det ingen topptur i Brønnøy, men en fin dag ute var det uansett. Kommer gjerne tilbake.

Hmm.. poster en liten oppsummering fra de siste sommermånedene. Ultralett karbidbelagt titankniv, 6g, fra ebay mAh-måler fra ebay (skal faktisk SJEKKE om oppgitt kapasitet stemmer på batteripakkene) Yummi pouches, gjenbrukbare klemmeflasker til seigt turdigg Naturehike liggeunderlag (virker å være en nærmest tro kopi a Thermarest Z-rest) Naturehike tøybelte, fra AliExpress 3F UL Gear 3x3m tarp (650g, virker veldig bra, ennå ikke tatt med på tur. Masse bardunfester, 18stk), fra AliExpress 3F UL Gear innertelt til Duomid'en (Myggfri LUKSUS), fra AliExpress 3F UL Gear Ponchotarp (Superduper som teltgulv, litt i minste laget som eneste tarp, funker topp som poncho), fra AliExpress La Sportiva Bushido terrengløpesko (Ikke vanntette, tørker raskt) Goosefeet Gear dunsokker, fra Massdrop (50% overfill 950fp dun, 66 gram for paret!) Stormberg Rydalen kortbukser Arc'Teryx Squamish vindjakke (Fantastisk jakke!) Dexshell vanntette sokker (billig alternativ til Sealskinz), fra AliExpress Klymit X-pillow oppblåsbar pute (LUKSUS), fra Massdrop Kuttematte og rullekutter til MYOG-prosjekter, fra AliExpress Snø- og sandplugger, no-brand, AliExpress Bug bivy, 230g, no-brand, Aliexpress De gale har det fint,

Kveldstur i dag over Ørnafjell, Skjenafjellet og Lyderhorn i Bergen. En time gåtur fra leiligheten så er jeg på toppen av Lyderhorn. Kjekt med småfjell i nærheten

Hei, Hva anbefales å bruke på fjellet? Tenker å kjøpe Shimano Stella 2500 FI og som stang tenkte å bruke Lawson Arctic Trout MicroWave 10'/4-16gr som er 3-delt med tube. Noen som har erfaring med disse? Takk.

Må vel bare innrømme at jeg holder på med å gå på en liten sommerforelskelse når det gjelder mat. Hun heter Tørrfisk og har mange positive sider. 100 gram av henne består av: 80 gram protein 0 gram karbohydrat 1,4 gram fett 1,5 gram salt Så det er ingen tvil om at jeg ønsker å ha henne med på tur /jakt utover og knaske mye på henne... Jeg traff frøken Tørrfisk på baren COOP. Dette var en dyr affære.... Hele 149 kr pr 100 gram !!! Så kjære forumvenner, er det noen av dere som kan anbefale en annen sjekkeplass der jeg kommer billigere ut av det ???

ja, det er en toller. trondhagen.com

For en utrolig flott hund! Er dette en toller?

En ting er i hvert fall sikkert. Når du har fått i deg dagsbehovet for protein ved hjelp av tørrfisk så er du så sliten i kjeven at du ikke orker å spise noe annet. Fin slankekur. Jeg har ikke sett det billig noen gang, men det er i grunnen ikke så vanskelig å lage det selv - om du har tid. Forøvrig bør du unngå å spise dette på flyet: https://www.nrk.no/nordland/kaos-pa-flyet_-nordlending-spiste-torrfisk-1.13040243

Det går ikke så mye på å være trygg på seg sjøl, men kritikk mot en person som konkretistisk påstår at å ha med hund på tur etc er egoistisk - og at vi som har hunder da er egoister. Alle er vi egoistiske, men er man en egoist så er man mer egoistisk enn det som anses som sosialt akseptabelt, og dermed noe negativt. Jeg mener den påstanden hans er en urett, og urett skal stås opp mot - man skal ikke finne seg i alt. Hvorfor skal jeg akseptere påstanden om at bla jeg er en egoist ene og aleine fordi jeg har hund og har et greit hundehold? Han er ikke ene og aleine om lignende påstander, derfor må slike generaliserende påstander reageres imot. @Tor Magne Når noen angriper deg; tar du imot julinga eller står du opp for det du står for? Jeg føler ikke at jeg og min integritet er trua av han, men det kan være andre som ikke orker å ta den kampen, derfor er jeg en av de som reagerer mot påstandene hans.

Gratulerer med tilskuddet! Jeg passer forøvrig en Beauceron-tispe på et år for tida

Vanligvis drikker jeg rennende fjellvann uten betenkeligheter, men da jeg planlegger tur ved Hardangerjøkulen tar jeg forholdsregler brevann kan inneholde mye som en ikke bør få i seg. Jeg har ikke noe dybdekunnskap i dette, bare det jeg har lest. Tenker litt sånn som jeg gjorde da jeg lage risikoanalyse, er det tvil, så er det ikke tvil. Så med helsetilstanden min kan jeg ikke ta noen sjanser. Jeg skal ta dette videre med sykehuset ved kontrollen nå i august. Ønsker meg eksakt kunnskap om dette, ikke bare selvstudium og synsing.

Har du spurt legen? Jeg kan ikke begripe at friskt fjellvann skal være noe problem. Eller mener du område du skal til er spesielt? Hva pleier du å gjøre ellers på tur?

Ønsker dere Bjarne's hode på et fat?? Jeg synes dere skulle la ham være i fred. Noen ganger skal man slå seg til ro med at man ikke forstår.

Kjent fenomen at Silnylon blir litt trist og slapp i vått vær. Har hatt 10cm shock cord biter på bardunene i et par år nå og det funker veldig bra. Monterer de omtrent 15cm fra duken med vanlige flaggstikk og settes opp stramt, dvs bardunen stram og stikken strukket. Når duken blir litt slapp vil strikken ta opp "slækket".

Nesten like overraskende. Svært mange hunder bør og skal kategoriseres som brukshunder. Noen brukes til den oppgaven de har hver dag, de fleste bare innimellom. De som brukes innimellom taes ofte med på andre aktiviteter når det ikke er anledning til å "jobbe". Slik har det vært i tusenvis av år, og slik er det faktisk også i Afrika. Det kan hende prinsesser der lar seg imponere av hunder, men hos oss er det nok både lettere og vanligere å satse på en dyr bil eller likn. Image er alternativet om man ikke har råd. Hva slags industri er det dere snakker om? Oppdrett? Dyrebutikker? Hundefrisører? Smugling av veskehunder? Når man blander dyrevelferd og industri beveger man seg ut i et veldig ureint farvann. Husdyrhold for matproduksjon er kanskje nødvendig, men er i dag industrialisert til det groteske. Forholdet menneske-hund er symbiotisk. Det er derfor hunden vil være sammen med mennesket, det er gjensidig. Begge arter har glede av hverandre. Trygghet, mat, forutsigbarhet. Sammenlign med katter, de bryr seg ikke og flytter like gjerne inn hos naboen eller hvem som helst. Dårlig dresserte, understimulerte eller på noen måte mishandlete hunder er en helt annen diskusjon. Dyremishandling er forkastelig uavhengig av art.

En litt overraskende problemstilling dette. I utgangspunktet setter jeg pris på å bli utfordret på både moralske og etiske sider ved min/vår livsførsel. Det er bra å gruble litt på det, for det kan kanskje føre til en mer moderat linje. Og moderasjon er både bra og etterhvert tvingende nødvendig. Det kan også være bra for motivasjonen til moderasjon å sette vår forbrukskultur opp mot samfunn hvor det eneste forbruket som teller er av den helt basale sorten. Men hundehold.... Jeg har hund. Hvorfor? Jeg fikk det da jeg flytta til et sted hvor det er himmelriket for hund å bo. Jeg fikk det fordi jeg trengte et "verktøy" til å bedrive den fantastisk flotte friluftaktiviteten "skogsfugljakt med stående fuglehund". At bikkja også kan brukes til å bære, trekke, gå på ski etc er en bonus som i antall dager overgår hovedintensjonen. Også som turkompis generelt da. Å være på tur med hund er noe helt annet enn å være på tur alene. På toppen av dette er det å ha hund helse på grønn resept. Både mentalt og fysisk. Og en glimrende måte å lære ungene at dyr er en naturlig del av livet, og at de skal behandles med respekt, omtanke og kjærlighet. Folk som har hund er gladere, hyggeligere, friskere og lever lenger enn folk som ikke har det. Det siste er kanskje ikke noe mål, men jeg tenker det er bedre å være blid og frisk enn sur og syk den tiden man lever.

Fem dagers rundtur i Frafjordheiene med @hllnd, Høgaleite-Degevatn-Strålausheiæ-Blåstøldalen. Traff forresten @REJOHN på vei innover mot Blåfjellenden med en flokk sauer. Hyggelig møte! Stort sett sånt vær: Tok nøyaktig en time før buksa røyk, men ble lappet sammen igjen hver kveld, kveld etter kveld: Klarnet endelig opp siste kveld, mens skyene i Blåstøldalen ennå kom blåsende opp mot campen: Og siste kvelden ble et eventyr med en vanvittig lyssterk fullmåne over Leitesvatnet: Teltekvipasje siste morgen, endelig tørre sokker og sko: Strålende tur, uansett: Dro på fiskeutstyr, kastet sluken i vannet et totalt dusin ganger uten suksess. Brukte stort sett tiden på å gå, sutre over gjørme, sutre over oppoverbakker, sutre over kalde føtter, sutre over for tynn sovepose og sutre over for lite tilgang på kjeks. Alt med godt humør!

Planen var å reise til Dovre og samle 2000m topper der oppe, men med rimelig ustabile værvarsler, ble det til at jeg tirsdag kveld i stedet valgte Sandnessjøen og de syv søstre. Jeg viste at Trine RS og en venninne skulle gå der noen dager senere, så en del undersøkelser var allerede gjort av henne/oss. Turen ble som sagt bestemt tirsdag kveld, første stopp var Trondheim S for tog til Mosjøen. Kom dit 30 min før toget skulle gå. Fullbooket! Faen!! , men en rask prat med konduktøren ordnet en plass allikevel. Avreise 2340. Neste stopp Mosjøen, med påfølgende buss til Sandnessjøen. På toget inn mot Mosjøen sjekket jeg hotell i Sandnessjøen. Fullbooket!! Ka faen! På bussen inn mot Sandnessjøen oppmuntret dog sjåføren meg og sa det selvsagt ville ordne seg med overnatting. Fremme 0605, rett inn på Scandic. Jaggu hadde de rom allikevel, men jeg kunne ikke sjekke inn da uten å betale for 2 netter. Tuslet litt rundt i sola mens jeg tittet bort på Dønnamannen! Fikk lov til å sjekke inn kl 0900, for noen timer med søvn. Hadde knapt sovet på toget oppover. Avreise med buss til Søvik ca 13 og start fra P-plass ved Søvik kl 1335. Jeg går aldri etter klokka, men siden alle av ulike årsaker lurer på tidsbruk (så også jeg), så her er tidene som en forholdsvis utrent, litt overvektig mann på snart 50 brukte. Nå skal det sies at jeg normalt sett er seig når det gjelder å gå langt ; Start Søvik 1335 Breidtinden 1525 Kvasstinden 1756 Tvilling sør 2132 "Tvilling" der boka er 2144 (hvorfor de er her og ikke på den høyeste skjønner jeg ikke, for det er ikke sååå vanskelig bort til Tvilling 0945) Tvilling nord 2152 Skjerdingen 2306 Grytfoten 0035 Botnkrona 0205 Elvåsen p-plass 0425 Totalt 14t 50 min. Selve turen gikk som følger. Opp til Breidtinden gikk det lett, eneste plagen i varmen var en del fluer som absolutt skulle slå følge med meg. Vel oppe på Breditinden ble jeg litt sjokkert når jeg så hvor langt jeg måtte ned for å komme opp til Kvasstinden. Det er mange høydemeter ned! Her er jeg vel 2/3 nede og titter bakover og opp. Gikk greit ned til vannene og greit opp til Kvasstinden. Ned fra Kvasstinden begynte jeg å bli sliten, og når jeg kom ned til vannene igjen og begynte oppstigningen for å runde Kvasstinden opp mot Litlmarkholten var det helt slutt på krefter, og fluene hadde nå formert seg til ca 1 million plaget livet av meg. Sola stekte, det var 0 sek/m vind og nydelig!..men jeg var FULLSTENDIG tom for krefter føltes det som. Jeg ga faen i fluene, la meg rett ned på berget i 10-15 min, spiste litt og drakk litt. Jeg viste jo at oppladingen med reise uten søvn, 3 timer søvn på hotellet og litt for lite mat til frokost/lunch før jeg startet ikke var perfekt for å si det mildt, men jeg hadde ikke trodd jeg skulle slite allerede der. Etter hvert reiste jeg meg opp og bestemte meg for å slutte å gå, men bare tusle. Det gikk veldig mye tregere, men til gjengjeld ble jeg ikke så sliten og jeg trengte ikke stoppe så mange ganger. Det fungerte!! Kreftene kom sakte men sikkert tilbake og opp mot Tvillingene. Toppen med boka til høyre og Tvilling Nord 0945 til venstre. Fint å se utover havet fra Tvilling sør 980. Videre mot Skjerdingen, Grytfoten og Botnkrona fikk jeg ganske så bra flyt syntes jeg. Været var nydelig helt frem til Skjerdingen, hvor det blåste opp og ble kaldt. Da måtte shorts og t-skjorte vike for lange klær. På veien mellom Tvillingene og Skjerdingen møtte jeg ganske mange mennesker. Tydeligvis populært å gå opp mellom der og gå opp dit på kvelden for å se midnattssola. Etter Skjerdingen kl 2306, var det bare meg i fjellet. Som sagt gikk det veldig greit bort til Botnkrona. Men når jeg skulle runde denne og ikke minst når jeg skulle opp den aller siste bakken opp til toppen var det igjen helt slutt. Jeg satte meg ned der på en bergknaus og tittet opp mot toppen og lurte på om jeg virkelig orket å gå opp. helt idiotisk selvsagt, men jeg var så sliten så sliten. "John, du trenger jo ikke gå opp" "John, du kommer til å kollapse!" "Men i helvete da, ta deg sammen. Det er en jævla liten topp igjen" "Kom igjen nå" Etter mye prat med meg selv, spiste jeg opp det jeg hadde av mat (sparte kun 1 sjokolade) og drakk opp colaen. 10 min senere var jeg på vei opp, og ikke så lenge etterpå var jeg oppe på toppen. NYDELIG! Kl 0205 varmet også solen litt. Deretter var det bare å komme seg ned. Det var fine snøfelt ned til Grytfotvatnet så ned dit gikk det veldig fort. Deretter var det jaggu drygt ned til p-plassen. Jeg hadde lest mange fortelle at det siste stykket var drygt, men at det skulle være så drygt hadde jeg ikke trodd gitt! Varmen kom med solens oppgang og turen ble avsluttet som den startet i t-skjote og shorts. Uansett, jeg kom meg ned. Fikk ringt etter taxi (det var 17!! grader når jeg satte meg inn i taxien litt før kl 5), rask tur innom Shell for litt cola og snacks og deretter rett til sengs. Turen/oppladningen var preget av at den var veldig tatt på sparket, men alt i alt var det en FANTASTISK tur!! Ps. Som Trine RS kjøpte jeg Salewa Wildfire Pro før denne turen og de var fantastiske! Spikerfeste!! på fjell, stein og sva og det er det jo en del av på denne turen. Anbefales!

Det er sommerkupp hos Felleskjøpet. Kjøpte en Stetind poncho til 249,- (40% rabatt) Denne veier 355 gram og har tarpfester, varmebelegg og lomme på brystet (som man pakker poncohen inn i ) ANBEFALES ! link: https://www.felleskjopet.no/butikk/jakt-og-friluft/fritidsklaer/poncho-onesize-groenn-50251693/

Nettopp derfor valgte jeg å IKKE kjøpe den Engelsk Setteren jeg hadde tinget for 3 år siden. Pga at det var noe jeg ville ha og ikke at jeg kunne gi hunden et bedre liv enn noen andre. Om noen andre gir den et bedre liv enn jeg ville gjort vet jeg selvsagt ikke, men hos meg ville den, den gang, måttet være i et bur, alene hjemme nesten halve døgnet mens jeg var på jobb, og det synes jeg ville vært dårlig gjort. MEN, Bjarne. Egoistisk? Er det ikke egoistisk å ta med stanga på fjellet en uke eller to? Det er tross alt sultne mennesker i Afrika du kunne reist ned å hjulpet i de to ukene. Jeg sliter litt med at folk ikke ser at vi lever forskjellige liv. Det er ikke BARE kolonisering som gjør at de sulter i Afrika. De er LITT for mange mennesker i næringsfattige biotoper. I naturen ellers regulerer det seg selv; harepest, lemen-år, rovdyr. Hvorfor starter du en tråd om moralitet, etikk og ansvar på bakgrunn av et kjempetrivelig innlegg om en tur i Rondane med godt selskap? Tviler på at hunden, Gro, led stor nød på den turen. Dårlig gjort Bjarne.

Flott film, fra et nydelig område!!! Hvor startet du fra @alexstra? Kunne tenke meg noe tilsvarende et år.

Det der var en skikkelig fin film! Flott filmet, klippet og formidlet Takk for at du delte den med oss, @alexstra

Ikke akkurat noen langtur, man kan tross alt kjøre bil helt frem ... men samlet sammen mygglys, myggspiral, grillmat, 2 hunder og alt man nå kunne trenge for en overnatting på skogen og dro til Fjørsjøen på Varaldskogen. Målet var å se om Kaskukoju var ledig (noe den var ) Så da ble det en overnatting i Kaskukoju og en svært stille og rolig kveld hvor man ikke gjorde stort annet enn å ta bilder, brenne mygglys og se fisken vake. Så stille og fredelig! Kaskukoju ved Fjørsjøen er satt opp av Kongsvinger Jeger- og Fiskerforening. Det er en ljorkoie hvor bålplassen midt i koia er murt opp av gråstein. I taket er det en luke som må åpnes når bålet tennes. Langs veggene er det brisker hvor 5-6 personer kan overnatte. Koia ble laftet opp i 1995 og står åpen til allmenn bruk. Brutus speider etter noe med vinger, eieren speidet mest etter noe å ta bilder av Brenne mygglys og myggspiral er greit når man sitter å ser på fisken vake

Det kommer helt an på hvor dere har tenkt å gå fra. Hvis dere går fra Ådneram og holder dere i nærheten av veien så må dere krysse Dyngjanlona som kommer fra Holmavatn og renner forbi Dyngjane og ned i Valevatn. Jeg har fisket ved Dyngjane og nede i enden av Grytdalen. Inne ved Dyngjane er det en del fisk, men den biter bare hvis det er mye vann i elva. Det pleier å være bra med fisk ovenfor Dyngjanfossen, både i litle- og store Salomonsvatnet. Nedenfor Dyngjanfossen har jeg fått en del fisk, men her nytter det lite hvis det er lite vann i elva. Helt nede ved veien, nedenfor Grytdalslega fisket jeg for mange år siden og da var det mye, men små fisk. Det er en del småvann innover mot Lysebotn, men jeg har ikke prøvd å fiske her. En del av vanna er regulert og det er ikke bra for fiske. Jeg har hørt ar det skal være fin fisk i Langevatn, men har aldri fisket her. Hvis det er riktig at det er fisk i Langevatn så burde det også være fisk i bekken og i Rundavatn nedenfor. En vanlig rute å gå til Lysebotn er å starte ved Lortabu og gå til Sandvatn. Så videre til Langavatn og over Kjerag til Øygardstølen og så ned til Lysebotn. Hvis dere går denne løypa og ikke vil bo på hyttene så kan dere f.eks. overnatte i Mohidler eller inne ved Urdalslega. Fra Sandvatn til Langevatn så går løypa over Strålausheia og her er det både lite teltplasser og fiskemuligheter. Men hvis dere vil gå fra Ådneram og bruke kartrt nord for veien som går til Lysebotn så kan dere komme ned på samme sted hvor Lars monsen gikk i et av disse programmene hvor han ikke viste hvor han var. men da må dere være forberedt på at det kan være vanskelig å krysse elva Dyngjanlona nedenfor Dyngjanvatnet. Det går lettere ovenfor fossen mellom litle og store Salomonsvatnet. Det kan være vanskelig å finne en trygg vei ned til Lysebotn, men hvis du kommer østfra og følger elva ned Lysedalen så burde det vel gå. Lars Monsen hadde store problemer på grunn av at han kom sørfra og møtte lysedalen for langt vest. Det går ei løype nord for Andersvatnet og hvis dere følger denne så burde det gå greit å komme ned til Lysebotn. Hvis dere ønsker å gå i Monsens fotspor, https://tv.nrk.no/serie/monsen-paa-villspor/muhu10000114/sesong-1/episode-1 så mener jeg at han startet fra en holme mellom Botsvatnet og Nutevatnet, nord for Roskrepfjorden, og gikk sydvestover mot post 1 som lå ved Storavatnet. Derfra gikk han til Taumevatn, brukte kano på Holmevatn og inn til Duken, nord i Litle Holmevatn. Så gikk han over Dunsen, ned mot Raudbergtjønn og fulgte dalen sørvestover til Lysebotn. (Det var vel her han kom for langt vest og fikk problemer med å komme ned.) Hvis dette er riktig så har han passert to T-hytter, T-merka løyper og en anleggsvei, men hann kom jo frem til slutt uten å ha funnet ut hvor han var.

Fosenferie tur 4. Tåketur til Blåheia i Rissa kommune. En tur vi gjennomførte for tre år siden, da med minstejenta i bæremeis, nå måtte hun gå selv. Ikke det at en femåring ikke klarer 8,5 km tur/retur, men lange bakker og tunge høydemetre kan ta knekken på turgleden hos både store og små. Blåheia lover fin utsikt over Rissa sentrum og innover Trondheimsfjorden, men det var ikke mye av det vi så på vei innover. Tåka lå tett rundt oss, med lett yr og vind i tillegg var det mye jobbing for å holde motet oppe. Utrolig nok ble ungene i ekstase da vi endelig kom frem til toppen etter to timers motbakker. Noen har nemlig satt opp en dumphuske til underholdning, og mat og lek skaper god stemning. Godt for de voksne at det også står en flott gapahuk der. Toppunktet ble også besøkt før returen. På vei ned lettet tåken noe og ga oss sikt både mot stien under oss og innover Trondheimsfjorden. Nok en fin tur på Fosen, selv om været ikke var helt med oss denne gangen.

Gratulerer både til deg og faren din. Vell gjennomført. Blir 70 sjøl i september. Så kanskje er 70 de nye 60. Vi lever i håpet om mange gode år framover. Se bare på Mick Jagger, 73 og oldefar.

3 dager i knottland (Birtedalen i Telemark) Etter noen dager var suget til fjellet for stort, jeg bare måtte ut på tur. Denne gangen gikk turen i Birtedalen som ligger i Telemark. Knotten var en stor plage om kvelden og på morgenen når det var stille. Fisk ble det også... Les turen her

Har denne vakre skapningen. Finsk Lapphund som er 5 måneder gammel. Opplevd mye på denne tiden hun har vært her. Vi har vært på fjellurer (i sekken), telttur, bilferie utenlands, fisketurer på hav og fjell. ++ Trygg, selvsikker og enkel valp. Perfekt balanse mellom aktiv og kosete.

Var en liten tur i Nordmarka etter jobb for å få kastet litt med fluestanga og for å teste den nye fjellstanga(haspel) som er innkjøpt til årets to store fjellturer. Fikk et par solide napp på sluk, men de satt bare et par sekunder. På flua hadde jeg litt mer lykke og fikk opp et par ørreter. Den største var en fin stekefisk på 500g

Hahah ja, jeg er superglad!! Er nok litt over gjennomsnittet nøye med vedlikehold av teltene mine også. De settes opp i stua 24t etter hver tur, tørkes, vaskes, støvsuges innvendig og luftes til de lukter friskt og nytt. Tanken på å tilbringe sommeren i et 700g tyngre utlånstelt som fjellsportgutta har ligget og prompet i de siste årene, mens allaken jeg hadde brukt hele sparekontoen på lå mitt lå og ventet i Sverige, var ikke så veldig fristende . Neida, men jeg er kjempeglad for at jeg slapp noe mer styr med det her og at jeg får et nytt telt, det var veldig flott!

Godt og høre. Jeg har ved reklamasjon til fjellsport bare gode erfaringer. Siste jeg hadde ordnet de såpass godt at jeg ble imponert. Exped synmat ul7 som lamineringen gikk på, undelaget var 2-3 år. Sente nytt med engang, skulle ikke ha det gamle i retur engang, kun bilde av skaden.

Har begynt å få ned vekta litt på sekken min nå jeg også. Flrste steg er å få plass til alt i min gamle bergans 80L framfor powerframen min... Her sparer jeg 2,5-3kg alene. Og med bytte fra helsport alta wide til cumulus conforter, sparer jeg nesten 2 kg, og myyye volum!:) 5 kg spart på ett kjøp:) har også byttet ut trangiakjøkkenet mitt med en firemaple-brenner på ca 250gram, og tar en liten kjele, stekepanne og en knøttliten kaffekjele fra trangiasettet. Med brennsel, så sparer jeg litt her også:) har halvannet kilo liggunderlag, men dette kutter jeg ikke ned på... Min synmat 7LW med chairkit er luksus som jeg skal unne meg på tur!:) neste steg er å gjøre noe ang teltet, helsport fjellheimen 3camp er ett kanontelt, men mye volum og mye vekt. Må bare finne meg ett annet telt som er romslig nok for en sprellemann som meg, og har sett på både tarptent scarp 1 og 2. (1,4 og 1,7 kg uten ekstra stangsett), samt helsport ringstind. Men mest har jeg lyst på ett tilsvarende telt som fjellheimen, bare i 2 manns og under 2 kg. Ultralighten blir for dyr for meg:/ elsker forteltet i disse teltene til å hive av seg våte klær, kokkelering og oppbvaring.

For mange år siden laget jeg meg ett exelle regneark der jeg legger inn ting som skal i sekken. Alt jeg har i bua mi, som jeg noen gang har hatt i sekken eller kan tenke meg å putte opp i sekken, er lagt inn på dette regnearket. Kjøper jeg noe nytt blir det veid og lagt inn i på listen. Sum vekt nederst for tiden er rundt 50kg. Når jeg så skal pakke sekken, før jeg begynner, setter jeg meg ved laptoppen og bestemmer meg for hva jeg skal ha med og når vekta er godt under 20kg har jeg til nå vært fornøyd. Men det var til nå. Tidligere denne uken kjøpte jeg den nye Bergans Helium sekken som bare veier 1kg. Og i går kjøpte jeg en Western Mountenering dunpose som veier 870 gram. Så bare der har jeg kuttet vekta på sekken min med nesten 4 kg. DVS at jeg nå bør være godt under 17 kg allerede. Med ett lettere telt enn mitt gamle Helsport Stetind 2 som veier 2kg kan mer spares, men ikke så dramatisk mye mer. Men kombinasjonen Hillberg Tarp og Jervenduk til "gulv" veier under ett kilo og da kan vekta reduseres med enda ett kilo uten å ha begynt å se på andre superlett produkter. For meg veier maten mest. Jeg regner mellom 500 og 600 gram til dagen for en mann som meg. Og da snakker jeg om vanlig mat. Ved å bare spise dryteck eller lignende ville en dagsrasjon veie mindre en 200 garm , men da tror jeg jeg heller ville holdt meg hjemme. Den dagen jeg ikke klarer å bære med meg mat jeg liker, begynner jeg å golfe i stedet...

Velkommen! Foreslår at du leser tråden @opas lenker til: ikke bare for hvilke svar opas får, men også hvordan opas forholder seg til svarene. Du blir nødt til å slakte noen hellige kuer eller si at "ja, dette er tungt, men jeg bærer det like forbannet." Skremmende mye av lettpakking foregår mellom ørene. Både et oppgjør med hva du er vant med og hvordan du planlegger kommende turer. Fortid mot fremtid, religion mot fakta. Mye av det som er gjengs turutstyr er laget for å være bombesikkert uavhengig av vær og terreng... og brukers kompetanse. Noe av det er faktisk det og det bør vi feire som menneskehetens seier over elementene, mens lettvekterutstyr gjerne forutsetter et minstemål av tenkning før turen. For min del vil det være idioti å sette opp mitt Zpacks Hexamid Solo+ midt ute på en slette i full storm. Bak en liten haug? Ja, takk, kan nok sove godt der. Samme for sekken. Hvis tett skog og skling ned steinur er en normal hendelse på dine turer; glem silnylon, Dyneeama eller cuben, bruk hva du har. 3 for 3 er nevnt og dette er en utmerket regel. Dersom du får vekta på de tre store (telt, sekk og sov), ned mot 3 kg, så er du i stor grad i mål for lettpakking. Etter det blir det et spørsmål om penger - for gram koster kroner. Hvis du kan fylle handlelista med telt, sekk, sovepose (det der er et teppe!) og regntøy fra Zpacks, se på sluttregningen i kroner og gram og si JA!, så er det greit, very great. Samtidig er det et åpent spørsmål hva som er lett nok for deg.

Jeg har også en Duomid med et solomid innertelt, dette gjør at jeg har et rimelig stort fortelt hvor jeg kan kokkelere etc.... På turer der jeg ikke bruker staver bruker jeg en skytestøtte fra Biltema som jeg har moddet(kappet litt), denne kan justeres opp til ca 160cm og veier 220g. Man kan enten ha en dør åpen som på bildet over, man kan ha begge åpne, man kan ha en delvis åpen, eller lukke helt igjen alt etter hvordan været er Er man veldig opptatt av å spare vekt, kan man kjøpe den i cuben fiber

Her er en liten turbeskrivelse fra en deilig tur på Hardangervidda 28/7-1/8 2008. Hardangervidda lå badet i sol da jeg stoppet på Kalhovd turisthytte mandag formiddag. Den deilige lukten av snaufjell og sommer strømmet mot meg idet jeg stoppet ved Kalhovd for og løse fiskekort for den neste uken. Prisen for en ukes fiskekort var på 500kr for området jeg skulle inn i, noe jeg syntes er litt i overkant mye. Til sammenligning er prisen for ukes kortet i hele Børgefjell nasjonalpark på 300kr! Men men, en skal ikke henge seg opp i detaljer som man alikevell ikke kan få gjort noe med. Utgangspunktet for denne turen var Synken som er en parkeringsplass på sydvest enden av innsjøen Mår. Parkeringen koster 25 kr døgnet, men er tilgjenjeld et perfekt utgangspunkt for turer innover fjellet. Her kan man enten gå de merkede stiene til turistforeningen mot Stordalsbu,Mogen,Lågaros osv, eller gjøre som jeg gjorde; gå inn i de mer øde områdene mot nordvest, inn i Vikbekkfjellene og videre vestover. Et område som er helt fri for tilrettelagt turisme. Det var nettop en av grunnene til at jeg valgte nettop dette området for denne turen, være helt alene uten og måtte "gå i kø". Den første dagen gikk turen på øst siden av Mårsnos og videre opp i selve Vikbekk fjellet. Vi (Labradoren Buddy og jeg) gikk via et lite vann ved navn Holken som ligger nermest i et krater med Grytselberget ruvende på vest siden. Til tross for mange vak lot fiken seg ikke lure av min krok her, men det var jo midt på dagen og tempen var på nermere 30 grader så det er kansje ikke så rart. Vi slo leir ved Viktjønn som ligger på 1258 moh. Området var preget av stor steinur, men vi fant en liten åpning på en "tunge" som stakk ut i syd enden av vannet. Kvelden forløp med total avslapping og resultatløs fisking tross mange vak også her. Dag to gikk turen over nordsiden av Grytselberget som med sine 1442 mtr hadde nydelig utsikt sydover mot bla Nordfjorden og Reksjåeggi. Videre gikk turen via to navnløse vann 1357 og 1254 og opp skardet mot østre Sletteidvatn som er det største av de tilsammen tre vannene kalt Sletteidvattna. Jeg fant kjapt ut at det var enklest og gå langs syd enden av det østre vannet da terenget på nordsiden var preget av stor steinur. Det var flatt og fint å gå her. Vi slo leir på nord siden av det vestre Sletteidvatne som til motsetning til det første vannet, var enklest å forsere på nordsiden. Det bygget seg opp med massive mørke skyer i nordvest så jeg var kjapp med å sette opp teltet og fikk inn allt utstyret. Det viste seg etterhvert at regnet lot vente på seg til natten,noe jeg ikke var lei for. Da leieren var satt gikk jeg en tur med stanga. Det skulle bli en stor opplevelse. På første kastet satt det på en ørret på ca 300g og ett par minutter etterpå var enda en på samme størelse landet. Det var en deilig følelse etter mange resultatløse kast tidligere på turen. Men det var ikke slutt enda; ca fem min. etterpå strammet sena seg igjen,denne gangen mye tyngre enn de to første. Jeg løsnet litt på bremsen på snella så fisken skulle få mulighet å slite seg ut, jeg holdt stram sene hele tiden og fulgte spillet til fisken. Ca to minutter etter på lå en deilig ørret og sprellet i gresset forran meg. Jeg hadde ikke vekt med,men tror ikke jeg tar munnen for full om jeg antyder at den nermet seg den magiske kilos grensa. Kveldsmaten var berget. Etter en deilig natts søvn våknet vi til nok en nydelig sommer dag på fjellet. Jeg syntes personlig at morgen stunden er best. Man våkner,kjenner solen steke på teltduken, drar opp glidelåsen på teltet og ligger og nyter synet av høye fjell,nuter og vann som ligger badet i sol samtidig som man kjenner den deilige lukten av ren natur. Det er livet det!! Dagens marsj skulle by på litt dramatikk. Vi brøt opp og fortsatte videre i retning Viuvasseggi som ligger på østsiden av den lange tynne sjøen Kallugsjåen. Her er det fint flatt vidde-tereng som er en drøm og gå på, men når det bygger opp til tordnevær er det ikke alltid like lurt å være på flatt høyfjellstereng. Jeg så skyene komme, men tok ikke afære før det var litt for seint. På ett blunk var det helt kølsvart over meg og regnet kom som sluppet ut av et basseng. Bare de som har opplevd lyn og tordenvær på høyfjellet vet hva det er snakk om. Jeg var nå på cå 1350 mtr med bare slette vidder rundt meg. Det er ubeskrivelig hvor høy lyden er når skyene torder sammen og lynet spiller opp i denne høyden. Vi var jo bokstavelig talt oppe i skyene. Det første jeg gjorde var og ta ned fiskestangen som var festet til sekken som en antenne, så satt jeg kursen hurtig ned skråningen mot Kallungsjåen, men det tok sin tid. Vell nede ved vannet fant jeg ly under en stor stein som tydligvis var brukt til husly tidligere for det var stablet noen steiner ved inngangen. Her var vi trygge. Buddy og jeg lå der til det værste var over.(ca tre timer) Det er mulig jeg overdriver faren med å være på fjellet i slikt vær, men jeg har ikke opplevd det før og tok mine forhåndsregler. Skal finne mer ut om dette seinere. Da været roet seg og vi alikevell var nede ved Kallungsjåen, fortsatte vi sydover på østsiden av vannet for og finne leir for kvelden. Planen var egentlig å dreie nordøst over ved Viuvasseggi, men slik ble det altså ikke. Det gjør ikke noe. Veien blir til mens man går heter det jo. Vi havnet i Slettedalen. Et idyllisk sted hvor det er fint og slå leir samt at det snirkler seg en rolig elv gjennom der med mye fin små ørret. Det ble tre små eksemplarer før kvelden var omme og sammen med en pose potetstappe ble det et rent herremåltid. Dag fire var intet unntak fra de tre foregående værmessig. Nydelig vær og varmt. Litt i overkant varmt for Buddy, men han holdt tappert ut. Han bærer kløv med teltet og leir-tøyet mitt i, allt pakket i vanntette pakkposer. Dagens marsj gikk opp skaret syd av Slettebunuten videre opp på østsiden av Reinskardtindan. Her åpenbarte det søndre av de tre tidligere nevnte Sletteidvanna seg i en nydelig liten dal. Videre gikk vi via Prestetjønn og rundet rundt Reksjåbarget på vest og senere syd siden. Her åpenbarte den mektige Nordfjorden seg med tilhørende Midtfjoren og Sudfjorden. Et fantastisk område. Store vannflater omkranset av høye fjell og gress-sletter, perfekt for leirslåing. Vi slo leir midt mellom Nord og Midtfjorden. Da det det var overhengende fare for tordnevær også denne kvelden, slo jeg opp teltet ved en stor høy stein som kunne ta av for eventuelt lyn. Det ble riktig nok litt regn utpå kvelden, men tordeværet holdt seg heldigvis unna. Da leieren var satt tok jeg som vanlig en tur med stanga. Etter to kast med den sølvblanke sølvkroken spesial med røde prikker satt stor fisken på. Herlig!! Den var omtrent like stor som den jeg fikk i Sletteidvatne. Av en eller annen grunn var det bare denne sluken som fisken i området jeg hadde gått i bet på. Jeg har prøvd med mark,flue og spinner, men her er det vist bare spesial som gjelder. Etter fisken var landet var det svart hav resten av kvelden, men det gjorde ikke noe for kveldsmaten var jo berget. Dag fem våknet vi utrolig nok til nok en strålende dag. Vannet lå speilblankt og fjella rundt speilte seg i vannflaten. Jeg koste meg med en god lang frokost bestående av risengrynsgrøt og kaffe mens jeg nøt livet. Ikke vanskelig i slike omgivelser. Det er en uforklarlig bastant ro man får etter noen dager slik alene. Og roen blir bare sterkere og sterkere for vær dag som går. Ikke tenke,ikke planlegge, bare nyte nuet til fulle. Denne siste dagen la jeg kursen sydvestover mellom Reksjåeggi og Osenuten, videre forbi Bakketjønn og Kongstjønn hvor den kjente røde T`n til turistforeningen åpenbarte seg for første gang på turen. Rundet rundt Mårsenos og tilbake til utgangspunktet;Synken. Det har vært en utrolig fin tur. Det er endel stor steinur i området, men ungår man dem så er det en drøm og færdes her inne. Man får være alene og nyte stillheten og tilværelsen. De eneste jeg møtte denne uken var et hyggelig ektepar fra Nøtterø som hadde leir ikke langt fra min i Slettedalen. Fisket har også vært bra etter min målestokk. En med erfaring kan nok lure mange fler nydelige fjellørreter enn det jeg klarte, men jeg er fornøyd. En tur inn i Vikbekkfjellområde er og anbefale! PS:Et lite tips: IKKE legg GPSn på taket av bilen når du skal ta av deg sekken og støvlene etter en tur. Jeg gjorde det og glemte den. Så finner noen en Garmin 60CSX mellom Synken og Kalhovd så blir jeg veldig glad om dere tar kontakt.