Vinnerliste

Januarmåned nærmer seg slutt og den har vært utrolig bra. Har hatt 21 sammenhengende dager med mange minusgrader. Dårlige forhold for alpinkjøring, og skredvarslet har tatt seg kraftig opp etter kulda som har vært og nysnøen som kom iløpet av helgen. Lang lukkertid med mye vind i skyene. Var pent å se på teltet på avstand. Likevell noe bekymret over stearinlysene i forteltet. Når man først legger seg i posen er det vanskelig å komme seg opp igjen Kun Nordlyset som jager meg ut. Liten klipp fra turen

Mini- Vintertreff på Nordmarka Fredag 22.01. kjøpet jeg nye fjellski og noe voks. Neste dag: skjøre bilen til Olso og til Solemskogen parkeringsplass og begynne første "ekte" tur med nye ski. Med to veldig godt sports-kvinner, hvilke gi med viktig instruksjoner på lære rask å stå på ski. Nå kan jeg sa, det var verdens beste tips for en nybegynner! Takk. Natur løype Og her alle sammen Sirka 21 km fra Solemskogen til Solemhytta / Fjellvang for å spise noe og snart tilbake. Det var jeg ikke trøtt på nesten morgen: for neste tur med broren min (også 18 km). Allerede våknet ved halv-seks-tiden altfor tidlig. Takk @hesthov og Maren for i forgårs og fint bilder (se vedlegg) . Det var en hyggelig Lørdag.

Det går fint an å "skjære" av store neverflak av ett tre, uten å ødelegge treet eller lage "evigvarene sår". Jeg samler litt bark når anledninger er der, akkurat som når det passer slik , tar jeg med noe feit tyri hjem for å ha på lager. Som oftest når jeg starter en tur har jeg en liten pose med ett neverflak jeg kan plukke av og noen tyripinner som bålstarter. Kunsten med å samle never er å "flå" av neverflaket riktig. Dvs å ikke skade den grønne innerbarken. Jeg bruker en kniv til å lage det første horisontale snittet, og så bruker jeg kniven til å fortsette å flå av ytterbarken. Jeg aksepterer at det kanskje ikke ser å pent ut med masse bjørkestammer i populære turområder med grønne belter rundt stammen som etterhvert blir brune før de gror igjen. Derfor samler jeg heller aldri never slike plasser. Jeg liker å tenke på at bjørkenever er en fantastisk naturressurs som kan høstes bærekraftig til flere formål enn til opptenningsmateriale. Allerede som unge laget vi neverkopper nå vi unger fikk det for oss i blåbærskogen at vi ville ta bær med oss hjem, men ikke hadde noe å samle bærene i. Det hender fortsatt at jeg lager en neverkopp for å imponere barnebarna. Å bruke bjørkenever er å høste av naturen og ikke noe vi trenger å ha dårlig samvittighet for. Det er tvertimot naturvennilg når det blir gjort på rette måten. Mer naturvennlig enn å bruke industriproduserte og langreiste tennbriketter.

I går 5 cm med nysnø. 16 km gikk jeg for å koke meg en kopp kaffe. Det var det verdt. Fant endelig Brennevinsbekken. Den holder jevnt 60% og jeg forteller ingen hvor den ligger. I dag 20 cm med nysnø. Treningstur med truger. Fettet raser av kroppen, digg Mer her: http://www.lassemyrdal.com/423943309

For noen år siden sparket jeg stoltheten på bålet og begynte å pakke med tennbriketter. Aldri angret

Ting og tang på Olsokfjellet kan tyde på at yr.no bommet grovt der, gitt :

Vilt pent! Wow!

Takk for fine ord Tom42! Det er vanskelig å glemme fortida si, den vil alltid være der. Man kan fortrenge mye, men ballasten en får i barndommen og ungdommen vil i ulike grader være der i resten av livet også. Mange mener det vel i beste mening, men det er ikke bare å "ta seg sammen" - da hadde jo ting vært langt enklere. Det er vel der kunnskapene om psykologi svikter for de fleste. I jula dro jeg på hytta vår i marka her, aleine selvsagt(heter jo tross alt The Lone Wolf..), pleier å være hos en del av familien våres på kvelden(julaften) men det passa dårlig denna gangen. Men jeg kosa meg med julemiddag med poteter, medisterkaker og sjølplukka tyttebær + leste julehefter jeg - så bedre enn å sitte hjemme og sture!

Takk for at du deler din smerte. Det som er tapt kan ingen bringe tilbake. Det er altfor lett å si at "man må legge ting bak seg"; ofte er det mennesker som ikke har opplevd vonde ting i livet. Og særlig vanskelig er det på en julaften. Lykke til videre.

Ja, og der er vel de fleste av oss. Eneste nostalgien jeg ikke kvitter meg med er de gamle smørboksene i aluminium fra Forsvaret. Ellers bruker jeg det smarteste. Jeg bruker "alt" for å få fyr; bensin, rødsprit, tennbriketter, OB, bomullspadder i vaselin og sammenrullet papir kokt i stearin. I min storhetstid på avispapir og stearin "stjal jeg halvbrente lys og det som verre var på forsamlingshus og i heimen. Utstyrsforetningen på stedet merket en stor pågang av salg av stearinlys "fordi en eller annen" og mange visste det var meg fjernet alt av lys i en periode. Huff, huff, disse periodene, men moro var det så lenge det varte. Men som sagt; ikke et vondt ord om alle disse hjelpemidlene, men det er noe eget å høre på fresingen av bjørkenever, for ikke å snakke om lukten. Edit. Også jeg var i en periode uten ovn. Da oppsøkte jeg steder hvor bjørk lå i store hauger klar for å bli vedkubber (Spør først), og der samlet jeg mye. Og hadde jeg ikke gitt bort så mye hadde jeg nok for minst to liv..

La oss fastslå med en gang at den bråker! Jeg ville heller valgt modellen som heter omnifuel II, da denne har bedre varmeregulering da man kan justere flammen ved brennerhode. Denne er vel også rimeligere hos fjellsport. bruker selv modellen omnilite og xgk ex, som begge er i samme gata som du har sett på. MSR er kanskje hakket mer idiotsikker med minst deler og minst kritisk på drivstoffkvalitet. Omnilite/fuel har fin justering av temperatur og man kan bruke en silencer cap fra ettermarkedet for å senke støynivået betraktelig. mvh Magne.

Stormmatter kan være greit noen ganger på vinteren, men er i veien og samler vann når det ikke er snø. Foretrekker selv telt uten stormmatter, selv om det noen få ganger har kommet litt fokksnø inn i forteltet. Det er mange telt å velge mellom, men det er ikke så vanskelig som det kan virke. For telt til bruk om vinteren, og generelt for fuktige norske forhold ville jeg holdt meg til telt der ytterduken settes opp først, og helst samlet med innerteltet. Har gode erfaringer med Helsport, Hilleberg og Terra Nova. De fleste teltene vil gjøre jobben, ingen er perfekt og det er mest et spørsmål om hvilke du liker best. For et relativt lett telt som skal brukes hele året ville jeg vurdert Hilleberg Katium eller Namatj i GT versjon, eller Helsport Fjellheimen eller Fjellheimen X-trem (Fjellheimen uten stommatter har samme duk som x-trem, og er mer behagelig priset). Som Bjørn J skriver er Fjellheimen lav i bakkant. Selv valgte jeg Hilleberg Katium GT siden det gir best plass, har rette vegger i begge ender, har god ventilasjon og fikk et godt tilbud.

Sesongens første skitur for mitt vedkommende. Pga sykdom er dørstokkmila blitt høy og tung å komme over, men det ble en liten tur etter et par runder med indre motivasjonsøvelser. Fint føre, selv om det kom noen få dråper regn på turen. Møtte masse folk i løypa, og selv om undertegnede bruker over snittet lang tid ned bakkene (jøss, så pysete man blir med årene!), var det ingen sure miner eller kommentarer å motta. Fant en trimkasse-bok å signere på målet for turen, fikk i meg en banan og litt kjeks (blodsukker-regulering), før jeg styrte tilbake til bilen.

I dag har vi vært på en kort tur til Rødbysetra her i Hurummarka. Det er ei gammel seter godt ivaretatt av engasjerte mennesker. Drives i dag som aktivitetssenter for ungdom (gjennom barnevernet), leies ut og er åpent i helgene for de som vil stikke innom og varme seg foran den digre bålpanna inne i den store lavvoen. Et herlig sted med hyggelig stemning. Bjørn har vafler og varm drikke og tiner pølser hvis noen vil ha det. Vi tok også med mat selv, ostesmørbrød vi grillet på bålpanna. Sigurd koser seg i kjent stil med en vaffel, vi må ta noen tullebilder, og vinterstemningen er det ikke noe å si på!

Var på tide at det kom snø til Trøndelag også, og har fått benyttet meg av den med pudderkjøring i Trollheimen i to dager. Dessverre er det bare stein under pudderet, så skiene fikk sine arr. Håper at snøen ikke smelter med en gang som de forrige årene nå! Her er iallefall noen bilder fra Storbekkhøa (1504m), der lå det bra med snø på østsidene.

Nyter ''Russerkulda'' Haukebøtinden, Tjeldsund. Forblåst, isete og svinkaldt. Gleder meg veldig til sola når over horisonten

Hvis det er klokke du skal ha, en sånn som viser tiden, så er Sertina DS en klokke med god kvalitet og overkommelig pris. Ellers så er vel Tag Heuer et enkelt valg hvis du vil legge litt flere lapper på disken. Men jeg synes at det lukter litt plast og high tech av denne tråden så da er det kanskje et sånn leketøy som kan alt unntatt å koke egg du er på jakt etter. Noen av disse kan visst vise riktig tid også. På fjellturer gir jeg blanke blaffen i puls og treningeffekt. Jeg går det hjertet, lunger, bein og rygg klarer og de sier som regel fra når det er nok. Kart og kompass viser vei og været avgjør om jeg går, ligger i telt eller spanderer på meg litt luksus på en T-hytte. "Never trust a guy with shiny gear".

Har "broren" som er litt annerledes mht lufting. har brukt den både på småturer alene og på veteranmotorsykkeltur med brodern. Helt grei plass til meg. 100 kg og 185. med en tarp over blir det flott. Da har du tørr uteplass samt at teltet ikke er det mest motstandsdyktige mht nedbør.

Har 26, på den er det en glidlåslomme der navnet står, inni der er det et hjelmnett. Det er det også på 32. Har prøvd å se på bilder av 45'en, men det ser ut som det ikke er tilsvarende lomme på den. Det står ikke noe i beskrivelsen av 45 om hjelm, så det kan hende den mangler løsningen fra de andre. Hjelmnettet funger i allefall bra på min 26, men jeg syns det innvendige rommet til søkestang ol. stjeler litt plass, så sekken føles liten inni. Akkurat det gjelder nok generelt for skisekker med tilsvarende løsninger.

Når jeg leste det du har skrevet holdt jeg på å kommentere "navnet" ditt. Har du tenkt på at hver gang du ser det eller bruker det, er det en smertelig påminnelse om det som har vært. Nå som du har satt litt ord på det vonde kan det være en god ide å ta farvel med navnet og bare se fremover - om det går.

Bruker nitedals opptenningsfyrstikker. Koster en hel krone pr stykk, og brenner I 6 min. Kan også brukes til å koke en kopp vann eller to. Men har jeg never tilgjengelig, så bruker jeg gjerne det.

Trenger ikke å være så vanskelig å få smurningen til, det viktigste er egentlig å unngå bakglatte ski og at det iser/klumper seg under dem, så kan det andre forbedres når du får øvd deg litt. Glider er for nettopp å gli bedre, og det kan du strengt tatt greie deg uten, eneste som skjer er at det glir dårligere. Men for å unngå at sålen tørker ut, og dermed glir dårligere kan du bruke det av og til når du ser skiene blir litt grå under, det blir de mest rett bak hælen og like foran smøresonen. Å korke glideren gjør at sålen varmes opp ørlite grann og glideren trekker kanskje litt inn slik at den varer litt lengre før du må til igen. Sikling av flytende glider trenger du ikke tenke på. Børste er for å lage luftlommer i gliderbelegget for at det skal gli best mulig, men det er heller ikke strengt tatt nødvendig. Jeg gjør det bare skikkelig de gangene jeg gidder, ellers så varmer jeg inn vanlig glider (i stearinlysform) ved behov og hverken sikler elle børster, det glir litt dårligere i starten, men holder lengre. Men jeg tar alltid på glider og vasker etter hver sesong. Hvor smøresonen er kommer an på spennet i skien og vekten på den oppå. Står du på skiene og tar et A4 ark under, så er smøresonen der arket stopper foran og bak når du har lik vekt på begge skiene samtidig. Legger du vekt bare på ene skal du i prinsippet akkurat greie å trykke smøresonen ned hele veien. Er det tørr føre kan du smøre litt lengre frem og vått litt lengre bak enn smøresonemerket (et par cm hver vei foran) fremme på skien, men du smører aldri lengre bak en hælen. Å bare holde seg i smøresonen er også ok. Smøresonen kan du pusse forsiktig med 100 grads sandpapir, du må ikke det, men smurningen holder litt bedre. Du kan også legge et tynt lag med den blå du har og korke den godt inn, det er ikke heller nødvendig, men det fungere litt som grunning når du maler, det oppå sitter bedre. Det finnes også en grunningsvoks som varmes på med smørejern, jeg bruker det, men den har også bare den funksjonen at den får det andre til å sitte bedre. Deretter bruker du "dagens voks" altså den som passer til temperaturen ute. Det kan fint holde med ett lag. Skal du kjøre med bil for å stå på ski, ikke smør skiene hjemme, se hva temperaturen er der du tar på deg skiene. Er du i tvil hvilken du skal velge, ta den som er kaldere på skalaen først, glipper den tar du nummeret varmere. Velger du voksen for "varm" lugger det og det glir dårlig, da må du skrape det av, en for kald voks trenger du ikke å skrape av for å legge på en varmere. Jeg korker nesten aldri voksen, det gjevner den bedre ut og fjerner klumper, men det fungere fint uten. Så for å konkludere, egentlig trenger du kun gjøre det som jeg beskriver under dagens voks riktig for å kunne komme deg ut, alt det andre gir deg bedre glid, men ikke nødvendigvis mer glede. Lykke til!

Ut og prøv! Etter å ha lest innlegg, sett videoer, snappet opp tips og blitt inspirert, er det dèt - prøvingen du gjør selv - som virkelig teller... Gjør det enkelt for deg selv, og velg en dag med lite vind og et område med flust av festemuligheter - da tipper jeg at du har noe akseptabelt opp ila 15-20 min, en tid som du enkelt halverer og halverer enda en gang etterhvert som du prøver igjen. Strengt tatt har du nå et lite handicap med snø/tele/isdannelser, men det betyr bare at alt blir enda enklere til våren når du kan ta i bruk plugger Finn noen mer utfordrende plasser etterhvert. Om du smiler eller banner av feilene du kommer til å gjøre er irrelevant, så lenge de gjort under trygge forhold og du blir bevisst på dem. Lykke til!

Jeg har bestilt sommer-quilt i syntet: EE Prodigy i +10C-versjonen; 395g Årsaken er strengt tatt todelt: 1. Bruke quilten alene om sommeren, eventuelt med litt ekstra klær under. (2) bruke den som overpose sammen med en Cumulus LiteLine 400 dunpose om vinteren, eventuelt med litt ekstra klær under. Trenger ikke ny pose til vinterbruk, ergo har jeg da... spart penger på å kjøpe ny quilt! Adlyd logikken! Om konseptet med "doubling up" med syntetpose ytterst: http://www.fjaderlatt.se/2011/04/finnmarksvidda-two-of-everything.html http://thunderinthenight.blogspot.no/2011/04/thunder-on-tundra-gear-sleep-system.html

Har vært på svigerfars jaktbu og måkt av taket i dag i nydelig vær! Hytta ligger i Grane kommune, omgitt av fjellene Kløpp, Jamt og Appfjellet

Fin liten tur, til en bitteliten topp i Grenland, ved navn Tangaråsen. Viktig å nyte de siste dagene med minusgrader.

Kommer akkurat hjem fra tur. Nydelig vær, skyfri himmel hvor stjernene funklet og månen var hengt nydelig opp. Ikke et vindpust, og selvfølgelig grisekalt. Berget tærne med et skrik. De var helt følelsesløse, men hadde heldigvis hadde jeg med et par varmeposer. Etter en time med disse i soveposen var de igjen på prajehold. Omnifuelen likte seg heller ikke noe særlig. Har aldri fyrt den opp når termometeret viste 20 grader minus. Hadde store problemer med å få bensinen gjennom, og når den endelig var på plass i forvarmingsskåla var den "umulig" å få til å tenne. Men ingen ting er som Tennstålet.. Må nok gjøre som før i tiden å ha med en liten flaske på innerlomma enten med rødsprit eller bensin.. Trengte et underlag til omnifulen. Et lokk fra et 10 liter malingsspann gjorde susen. Skreddersydd. Har du ikke et lokk? Gå til en lokal malermester, han har. En bit av et gammelt liggeunderlag rundt bensinflaska var heller ikke dumt - synes hvert fall jeg. Dette lokket passer også til min "Wood stove, mark 2". Men da er det kjekt å legge noe under, ellers forsvinner alt når snøen smelter. Jeg nevnte "en lokal malermester". Jeg har funnet en slik en og får så mange spann jeg vil ha. Og de blir til WS. Skulle egentlig dra pulk, men valgte sekken. Lettere å forsere tett skog med sekk. Med litt velvilje synes den bak spaden og trugene. Tur eller ikke tur, det var godt å komme hjem til mor og bli traktert med varm kakao og brød med turpålegget - Nugatti.

Vel, ikke no stor ekspidisjon, men noen bilder fra dagens gåtur med hunden, og jeg må si at nå er det virkelig pent i eller normalt gråe vinteren her i Onsøy ( nå Fredrikstad) http://www.trondhagen.com/vinter-i-onsoy/

Ble en natt under åpen himmel sammen med en kompis, litt kaldt utpå mårrakvisten, men en fantastisk stjernehimmel og soloppgang overskygget det

Tur til en eller annen myr mellom Lørenseter og kobberhaughytta sammen med @Mossy og @qwer993 fra lørdag til søndag. Flott vær og grønn swix. Ble 21 grader i 20:00 tiden, som holdt seg til morgenkvisten. Men bra fyring i teltet og liten innabords varmet godt. Mye folk i marka, noe som tidvis blir interessant når man trekker pulk.

denne helga har det vært litt vinteraktiviteter. Hele gårsdagen var jeg i Tryvann vinterpark. I dag våknet jeg opp til strålende sol heiv meg i bilen og tok et par timer til oppe på Tryvann. Deretter tok dama og meg en fin langrennstur langs Maridalsvannet i kulda. Langrenns hanskene var ikke akkurat varme kjente jeg i dag,burde nok brukt alpinhansker

Slitsom tur jeg undervurderer hver eneste gang.. Men jeg syntes det er verdt det. Hver eneste gang...

Hei, På lørdag var en kompis og jeg på vår første vintertur i år. Værvarselet har ligget på mørkeblått hele uken, men på torsdag så virket det litt bedre med klarvær og -14 grader på natten. Vi kliner til og går for å overnatte og siden det skal være såpass "varmt" pakket jeg ikke den varmeste soveposen. Den gamle fjellpulken som forsatt har det orginale bambus draget ble lastet med mitt Hilleberg Unna telt, zpacks 10' quilt, reactor lakenpose, mitt trofaste thermarest neoair og et tynt skumgummi underlag. Selvfølgelig lastet vi også med en del godt drikke og mat. Tilleggs utstyr som blei med var en tarp og nødteppe. Ferden gikk til et øde skogsområde i indre Østfold. Planen var at vi skulle gå et par kilometer i skog, krysse et mellomstort tjern også komme til noe store myrområder hvor vi skulle ha camp. Når vi gikk ut av bilen så skjønte vi vel at værvarselet kanskje ikke stemte, men været var jo helt konge. Etter en del slit gjennom skogen så kom vi frem til vannet vi skulle krysse. Isen virket trygg, og snøen virket også mye hardere der så vi gikk på med friskt mot og fikk endelig litt fart på skia. Farten stoppet plutselig. Det var som om pulken og skia satt på bremsene og det var jo egentlig det som skjedde også. Jeg snudde meg rundt og så at sporene våre var brune. Yes, overvann og massive isklumper under skia og pulken. Planer er til for å endres så vi gikk til nærmeste egnede plass for å sette opp camp. Campen var flott, med vidt utsyn over tjernet og masse ved i nærheten. Vi satt opp telt og startet med bålplassen og ved. På bålplassen hang vi opp en tarp og på tarpen tapet vi opp nødteppe. Teipet endene, lagde hull i teipet sånn at vi fikk festet det til bakken som en gardin ca 30 cm bak ryggen vår. Tanken var at stråle varmen fra bålet som var lovlig nærme skulle varme ryggen litt også. Vi ble fornøyd med oppsettet og kommer garantert til å gjøre det en annen gang. Når veden var brent opp så gikk vi i hvert vårt telt. Unna er et lite telt og jeg fikk varmen ganske fort. Posen er beregnet på temperaturer ned til -12 grader, men jeg var varm hele natten. Sikkert litt pga at jeg la to håndvarmere inne i posen. De skulle varme i 10 timer og når jeg våknet var de fortsatt varme. På hodet hadde jeg en balaclava og zpacks dunhette. Anbefaler det når man ligger med quilt. Erfaringer fra turen er at værvarselet ofte ikke stemmer. I bilen var det 22 minus når vi dro hjem og jeg trur vel kanskje at det var ennå kaldere på natten når vi sov. Batteriet på telefonen sa takk for seg iløpet av de første timen siden jeg glemte den i kulden så derfor fikk jeg ikke tatt noen bilder.

Etter å ha tilbrakt formiddagen med hodet under panseret på min gamle Subaru i et fåfengt forsøk på å få ut den hersens startmotoren som døde på meg på fredag, avsluttet jeg med noen kraftige gloser og smekket panseret ned mørk til sinns. Det var på tide med litt sol-og-fjell-terapi, kjente jeg Fikk samtidig testet de nye broddene mine - Snowline Chainsen Light på et par lette gummistøvler (som koster halvparten av broddene...). Det funket veldig bra, rett og slett. Gikk stort sett i opptråkket sti, med halvhard snø og is - bare et lite stykke gikk ruten min sånn at jeg var førstemann til å gå opp sporet. Gikk over Holefjellet og opp til Olsokfjellet, der jeg tok en pause. Været var flott og Fyllingsdalen badet i sol: For aller aller første gang skulle jeg lage snøkaffe med min selvbygde spritbrenner, altså smelte snø og bringe det opp til kokepunktet. Fylte på ca 0,7 dl sprit på brenneren (så godt som full), og en bittelien skvett vann i kjelen for øke varmeovergangen til snøen som jeg øste oppi. Etterfylte snø et par ganger. Etter ca 15 minutter hadde jeg ca 3,5 dl kokende vann og brenneren fortsatte i ennå 5-6 minutter før den ga seg. Kaffen var både god og varm, men gummistøvler blir gjerne kalde om man blir stillestående for lenge, så det var på tide å komme seg videre til Damsgårdfjellet og gå ned derfra - toppen av det ligger midt i bildet: Stoppet på et utsiktpunkt på turen nedover Damsgårdsfjellet, og knipset Fjellsiden i Bergen i ettermiddagssolen: En flott tur som jagde irritasjon og mørksinn bort til fordel for god kaffe og masse lys

Det ble en trivelig omvei hjem fra jobb i dag også Først litt buss, så litt vandring på asfalt, deretter litt grusvei, og så kom jeg fram til en av badestrendene ved Tennbekktjørna, da var det på tide å grave frem piggsko fra sekken og gjøre et lite skobytte i strålende solskinn: Spaserte over vatnet forbi glade folk på skøyter, og satt kursen opp mot Gravdalsfjellet fra Nipedalen. En del issvuller i bratthengene, men det gikk som vanlig greit med OK fottøy - og på toppen var det selvsagt tid for lage en kopp kaffe. "En kaffe på toppen" har nå nesten blitt det "en røyk på toppen" var før jeg stumpet den permanent for fem år siden - og så liker jeg å bruke utstyret jeg har, så jeg blir godt kjent med det. Har fortsatt ikke greid å ta knekken på kjelestøtten i tyyyynnn aluminium på DIY-lettvekstsspritbrenneren min. Selv om jeg her ennå har solskinn, ser man jo skyene lurer i nordøst bak masten på Rundemanen, og snart var jeg omringet av skyer - i sørvest senket snart solen seg ned i skyene som snek innpå derfra. Da var det bare å svelge kaffen, kle på seg litt mer klær, pakke sammen og vandre videre hjemover. Etter en sånn tur hjem fra jobb smaker det ekstra godt med en middag og en dupp på sofaen etterpå

Fikk endelig testet de nye trugene mine i dag Magisk tur med ryggsekk, truger, staver og kamera Formen må opp noen hakk før jeg hekter på pulken i bratt lende. Truger i 20 cm nysnø drar krefter fra en gammel kropp. Ny tur på Onsdag Trugene var helt sjef og anbefales (Tubbs Moutaineer 36") Les under rusletur del 4 på http://www.lassemyrdal.com/423943309

Vi møtte Krokskogtrollet på årets andre søndag. Skummelt, men vi sto han av.

Iskald morgen i Bymarka, -10 og vind er ikke særlig behagelig. Men en frisk morgentur ble det! Det er ikke mye snø, men desto mer rim. Myrene er frosset til og det er greit å gå, med brodder. Vi holdt utkikk etter hunden Bowie som har vært savnet i over en måned nå i Bymarka etter at den stakk av fra eieren sin i Tømmerdalen. Den har blitt observert flere steder og er fanget på viltkameraer. Håper inderlig den blir funnet snart!

Kald skitur over bæråsen med @Henrik og @graham. Minus 26 river I nesa! No venter badstue og Henrik sin selvskutte rudolf

Ble en kort tur på myra i dag, fint å gå der nå som det er snø og bakken er frosset sånn normalt er det heller vått. Aurstadmåsan naturreservat er visst plukket ut som en av 18 i et Pilotprosjekt for restaurering av myrer, og det er jo vel og bra det.. men jeg tror vel effekten hadde vært like stor eller større om de hadde latt være å starte torvuttak fra nabomyra, skjønt .. det kan jo hende de får drukna noe furu om de tetter grøftene.

Da er jeg* hjemme igjen etter en kort skitur på Blefjell. -12 grader, litt vind og snø og ikke oppkjørte løyper** stoppet ikke meg! ... men turen ble ikke så lang da, bare 4km. Ikke mange andre ute i vinterværet. Her et lite bilde etter vel overstått tur, tilbake på parkeringsplassen på Storli. Veldig glad for ny varm lue. *og dama, men hun ville ikke være med på bildet ** Det var 10cm fjonsnø opp oppkjørte løyper, kun satt spor der løypen gikk å vei. Løypen er kjørt opp nå: http://skisporet.no/buskerud/blefjell

Hviledag i går og i dag. Skal passe meg litt for ikke å gå på meg noen skade. Hviledag eller ikke, en svipptur opp på knausen bak huset (760 moh) kan da ikke skade. Hvalabykampen, Gran på Hadeland. Litt for lite snø til truger. Les gjerne Rusletur 2 1/2 på rosabloggen min (som noen av mine "gode" venner kalte den) http://www.lassemyrdal.com/423943309

I dag skulle julegavene testes. Ullundertøy (hvordan har jeg klart meg så lenge uten ull-BH?) sekk, jakke og belte skulle få sin første tur. Så da måtte det bli de såkalte Maridalsalpene i Oslo. Turen gikk en fin runde fra Vaggestein og opp til Gaupekollen, Mellomkollen og Skar i nydelig fluffy puddersnø og perfekt temperatur på ca 7-8 minus. Deler av turen er på umerket sti, men opp til Gaupekollen så var det ett sett med fotspor vi fulgte. Men derfra og videre til Mellomkollen så er det mer rufsete terreng. Heldigvis møtte vi to damer som gikk motsatt vei og de lovet oss at det var trygt å følge deres spor. Så da gjorde vi det. Problemet var bare at de hadde med seg 9 (!) aktive hunder, og med dalende pudder, så ble det veldig mange utydelige spor. Men det gikk ganske fint med kun en plump i ei myr. Turen er kjempefin. Det går mye opp og ned og hit og dit og rundt en liten bit i rufsete terreng. Helt perfekt en søndag med nydelig pudder.

Fortsatt i Nore & Uvdal .. Var nesten så man kunne se utsikten i dag, og jeg blir ikke lei. Samme hvor mange ganger jeg har sett den før. Men nå er det vel bare å innse at ferien er over og man må sette kursen mot mer befolkede områder igjen.

Det snør det snør ... nå snør det mye mer enn før ... Var ikke noe vits å reise på fjellet når man ikke kan se noe som helst nede i bånn av dalen, så da ble det bare en kort tur ut. Men bikkjene er like glade for tur rett utenfor døra...

Tåketur over myrene i dag. (til fots) Gran Østås på Hadeland. Jeg bor på 620 moh og har særdeles bra turterreng. Men nye truger og pulk får jeg ikke testet. 5 cm med snø. Vi som bruker å ha en meter på denne tiden. Som på bilde no 2 fra i fjor på denne tiden. Hilsen Lasse.

endelig fikk jeg testa brettet denne vinteren. Var oppe på Tryvann i snøkanon snøstorm i dag. Uansett var det godt å få sklidd litt igjen

Ja takk begge deler Har med meg en ARS foldesag, og en liten øks. Brukte lenge den korte til Fiskars, men har gått over til den minste til Granfors. Koselig med treskaft . Man kan kløyve ganske tykke kubber med en liten øks, men man må la tyngden på kubben få gjøre jobben for deg. Bruker saga på å kappe stokker opp til ca 20 cm, og kapper de i ca 30 cm lengder. De jeg ikke klarer å kløyve direkte, vender jeg bare, og bruker vekta på kubben til å kløyve seg selv ned mot øksebladet. Har da bare behov for en liten kniv med blad på 8-10 cm til det en kniv skal brukes til. Bruker også øksa til å hugge opp tyriflis og annet som er vanskelig å bruke saga til.

Ved siden av utformingen av øksehodet og vekten på det har selvsagt skaftlengden mye å si. Men, en hendt person som også kan lese veden kommer mye lengre enn en uvant og ”ukyndig” om han har aldri så god øks. Jeg har sett folk gyve løs på vedkubber uten tanke på treffpunkt, på høye huggestabber og med både bøyd albue og tilbaketrukket skulder. En i familien hadde vedboden full av økser i alle tenkelige utforminger, men klaget likevel på at han manglet en skikkelig god en og ville ikke høre snakk om at vedkløyving hadde det minste med kunnskap og erfaring å gjøre. Jeg utfordret ham til å samle all ved han ikke klarte å kløyve selv, så skulle jeg ta meg av dem når jeg kom på besøk. Han stilte seg opp med en overbærende mine, men minen forsvant fort, akkurat som haugen med vanskelige kubber. Han hadde f.eks aldri sett noen svinge økseskaftet på langs med vedkubben for å brekke ut vedski som hang i kvist, han hadde heller aldri sett noen benytte vedkubben selv som vekt. I det hele tatt er det mange som overser det som for de fleste er opplagte og enkle knep. På tur kan ett av dem være å korte inn på kubbelengden om en har god sag. Slik sparer en vekt også. Og slik har jeg klart meg fint på alle turer med øks med min lille Øyo Speider på 0,45 kg fra midten av 70-tallet.

Flotters, skal kikke på disse også