Vinnerliste

Bestemte meg for at i dag ( Lørdag 5 september ) Skulle eg få tid til en topptur i Jotunheimen igjen. Bestemte meg for å prøve meg på Dyrhaugstindene og se hvor langt eg klarer å komme der. Er desverre kommet nysnø i høgda men tenkte eg fikk prøve. Pakka sekken og kom meg av gårde tidlig. Heldig med været tross snø på toppene. Godt var det man hadde pakka ned skikkelige brodder og dei kom godt med . Hadde en fantastisk dag i fjellet men komm desverre ikke så langt eg hadde satt meg som mål. Var ikke godt å finne sikker rute etter å ha forsert første toppen så ble til at eg bestemte meg for å snu,er jo ingen skam å snu .Her er litt bilder fra turen

Stadig på tur. I dag til Høgeloft-1920 moh. Først ei halv mil på sykkel fra Osen på 1100 m og østover til 1300 m. Så steinrøys opp til 1800 m. Deretter parademarsj på snøfonner til topps. En utrulig fin dag i fjellheimen på grensa mellom Lærdal og Hemsedal. 5 timers tur. Rakk å få med meg Nystølsvarden 1296 m, høyeste i Gol også. Men det var bare en 2 timers tur.

"Røde Kors reiste i natt ut for å hjelpe en mannlig turgåer i 30-årene som hadde gått seg vill på Folgefonna, men aksjonen ble stoppet av mørket og mannen måtte sove ute." http://www.nrk.no/hordaland/redningsaksjon-pagar-pa-folgefonna-1.12544179 Han her har tydeligvis lest over fjellvettreglene før han drog hjemmefra. Fjellvettreglene Legg ikke ut på langtur uten trening. Meld fra hvor du går. Vis respekt for været og værmeldingene. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ha alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever. (Han hadde med seg klær og mat slik at han kunne overleve ute ei natt.) Lytt til erfarne fjellfolk. Bruk kart og kompass. (Han kunne oppgi sin egen posisjon til hjelpemannskapet. Men han kunne nok ha fulgt litt bedre med på kartet mens han gikk, så hadde han ikke gått seg vill.) Gå ikke alene. Vend i tide – det er ingen skam å snu. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig. (Han innså sine egne begrensninger.)

Får hunden nok mosjon? Mange hunder blir støyende eller "rare" hvis de ikke får ut nok energi, spesielt raser beregnet for jakt o.l. Du kan også trene bort uønsket atferd, og som med all trening, det tar lang tid. Faser og faser, som brukeren over sier så kan det være usikkerhet. Husk nå å aldri vær aggressiv eller fysisk ovenfor hunden, man taper bare på det.

Seier takk for alle innspel i tråden og tar til etteretning at eg nok kanskje er litt overambisiøs når det gjeld levetid på mitt eget turutstyr. Har eit Nallo 2 GT som er like gammalt og noko meir brukt - er blitt litt skeptisk til om det skal med på dei seine haustturane i krevjande vestlandsfjell - det må iallefall vurderast nøye etter denne episoden. Så får eg vurdere etterkvart om det blir nytt Hilleberg eller andre merke denne gong. Trur nok neppe eg skal kaste meg på eit telt med ennå tynnere duk neste gong iallefall,

Gikk opp på Skålatårnet i går. Tåke på toppen. Bedre i dag. Hadde en hyggelig kveld i tårnet sammen med tyskere med tunge sekker.

Torsdag etter jobb fekk vi oss ein knallfin tur på Masdalhornet i Ørsta (977 moh). Ikkje alltid ein treng på dei høgaste toppane for den beste utsikta! Kanonfin tur, lett å gå og maksimal utsikt. http://lenesintur.blogspot.no/2015/09/mastodonten-masdalshornet-977-moh.html

Var strengt tatt i går, men vi kom hjem kl 03 i morges fra Børgefjell. Tror noen hadde et digert bål bak fjellet Skjønner dem godt, det var rimelig kjølig i blæsten.

Har gratulert meg selv i dag - for det første for å ha prioritert å avspasere fra jobb og heller ta en fjelltur, og for det andre fordi akkurat denne fjellturen tok meg på en topp over 2000 moh for aller første gang i mitt 46-årige liv Dette var et mål for 2015 for meg, og nå er det i boks, gitt. For en som har vokst opp i en øykommune med høyeste fjelltopp på svimlende 173 moh, ble turen en flott opplevelse av fremmed landskap. Kjørte fra Bergen mot Tindevegen tidlig på morgenen, startet ved Tverrelvi halvtolv og nøt turen opp og ned Soleibotntind (2083 moh) til i firetiden før jeg returnerte mot Bergen igjen. Skulle samme ypperlige mulighet dukke opp neste høst, blir det med telt og sovepose - dette ga mersmak, og såpass mye bilkjøring bør vel strengt tatt balanseres med mer opplevelser i naturen over flere døgn... La forresten merke til at OneCall var uten dekning fra start til slutt på fjellturen, og siden jeg mislikte tanken på å brekke en fot uten kommunikasjon, tok jeg hele turen ganske så bedagelig og veloverveid

Kjapp helgetur til Blåfjellenden. Hva gjør man når bestyrerinnen reiser til London for helgen? Drar til Blåfjellenden selvfølgelig. Det får ikke hjelpe at jeg kom ned fredagsettermiddag. Det ble ny tur på samme sti lørdag formiddag. Nå er det egentlig lenge siden jeg har vært på Blåfjellenden en lørdagskveld. Det er normalt så pass mye folk - spesielt i slutten av august, begynnelsen av september i godt vær - at jeg pleier å overlate hytta til andre. Nå var jeg alene, og kunne like godt sitte på Blåfjellenden som hjemme i stolen og blafre mellom alle kanalene. Det er ikke mange kanaler å velge mellom i heia, men til gjengjeld mange kjekke mennesker. Denne helga starter også sauesankingen i dette området, og det er greit å få med seg det også. Turen startet med en, for meg, artig tildragelse. Litt oppe i bakken gikk jeg forbi en familie med barn og besteforeldre. En liten gutt, antakelig 3-4 år, trodde jeg var morfaren da jeg svingte forbi, og klamret seg til benet mitt for å holde igjen. Jeg tror ikke gutten syntes det var stas, men for meg som jo er morfar, var det bare kjekt. Turen over heia gikk greit, på tross av en ganske kraftig vind i mot. Det var ikke sommertemperatur, men greit å gå uten jakke. Nedover mot slettene ved Blåfjellenden, kunne jeg se at noen av sauene tilhørende “Blåfjellenden” alt var samlet sammen og sto i garen. Sauesankingen skjer omtrent på samme tid hvert år. Det er ikke alltid finvær som i år. Det har hendt at sankingen har skjedd med snø på bakken. Litt vemodig er det likevel. Sommeren er over for både sauer og folk. Det er ikke mange ukene til kalde og våte høstdager og heller ikke lenge til snøen igjen daler fra himmelen. Trist, men det kommer forhåpentlig et nytt år…. Sauene i garen fikk meg til å undres på hvor lenge noen orker arbeidet med å få sauene inn i heia og ikke minst samle de sammen på høsten. Det er et kjempearbeide de dagene sankingen - og ettersankingen står på. Lange dager med mye tråkking utenfor sti. Mange av bøndene er med på dette bare for å anledning til å oppleve fjell og hei og godt kameratskap. Det kan i hvert fall ikke være timebetalingen som lokker. Inne på hytta var det mye folk. Lørdag er ofte den dagen med best besøk, Det ble en gild kveld i selskap med gamle kjente, og med anledning til å snakke med helt nye mennesker. Selv om det bare var et døgn siden sist jeg var på hytta, var det likevel ting som trengte å fikses. Det er alltid et eller annet…. Morgenen kom heller tidlig. Noen hadde det travelt. Jeg var siste mann ut av hytta, og kunne ta fatt på tilbakeveien med håp om å ta igjen i hvert fall noen av de som hadde startet før meg. Det ble en kjapp tur over heia. Nedforbi Ølbakken tok jeg igjen sauedriften fra Fidjastølen og fikk en prat med folka. Å treffe kjentfolk og få høre siste nytt er alltid kjekt. Helt nede traff jeg en enslig jente på vei mot Blåfjellenden, Hun kan lett bli alene på hytta natt til søndag. Det så ikke ut til å legge noen demper på turlysten. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Som nevnt tidligere så er ikke hovedredningssentralen eller AMK noen "brannstasjon" som rykker ut fordi noen har trykket på en knapp. De ønsker best mulig informasjon før de sender ut noe som helst. Kommunikasjon er derfor viktig. Til de som mener at det ikke bør ta tid, hva om det er umulig på grunn av vær eller andre redningsoperasjoner å sende ut helikopter? Om politiet er udugelig har jeg problemer med å vurdere, da det ikke er noe å sammenlikne med, men min erfaring er at de gjør et godt arbeid ut fra de forutsetningene som finnes. De vil alltid være tilbakeholdne med å sette i gang et stor apparat, det krever innsats fra frivillige og/eller utkommanderte. Ikke noen ønsker å være deltaker i unødvendige operasjoner.

I mine øyne en helt unødvendig utrykning og ett prakt eksempel på det motsatte ! Jeg kan ikke se at han har brukt fjellvettreglene spesielt. 1,2 3, og 5 og bruken av disse kommer jo ikke frem. 4 antas kun delvis ok, han overnattet og overlevde. Men i punkt 4 ligger også utstyr, f.eks hodelykt, GPS m.m. som kreves, og da ville han fint gått på egen hånd i mørket. 6, 7 , 8 og 9. er jo heller ikke dekket: 6. Kart og kompass - hadde det vært brukt så hadde han a) ikke gått seg vill, planlagt retur ift terreng/avstand og i tide før mørket 7. Gikk alene 8. Vendte ikke i tide ut fra turlengde og mørket 9. Ringte Røde Kors for å bli hentet, det er det helt motsatte av å bare ta en overnatting og gå ned dagen etter. Dette ble gjort først etter at de ikke kunne hente ham. Han kunne bare ringt til de nærmeste og sagt at det blir en natt ute, feilberegna tiden, og gått ned dagen etter. Å bruke Røde Kors til å redde seg selv fordi det er blitt mørkt er misbruk. Skal man risikere at andre mennesker setter seg i fare og bruke tid på en person bare fordi det har blitt mørkt. Hva er problemet med å ta seg ei natt ute, om man så vil fryse litt?

Legevakta. Igjen. Produksjon av feltover koster. Denne gangen under boring begynte plutselig hele metallstykket å rotere. Resultatet ble en lang flenge i venstre langfingeren og et kutt i selve håndflaten. Kunne ikke annet enn å le da jeg skulle fylle ut skadeskjemaet. Flere av postene innholdt spørsmål om uhellet skjedde under lek. Om min kone hadde vært med hadde hun krysset av her. Men det koster å sy, eller for å si det på denne måten, jeg var etter hvert blitt allergisk mot lokalbedøvelse. Derfor fikk jeg to valg. Men siden valg en var vel dramtisk, og sikkert ville bety en dundrende hodepine, og et opphold på intensiven valgte jeg alternativ to; sy uten bedøvelse. Og helt ærlig, det er slett ikke så ille selv om det ble 8 sting. (Har gjordt det før, to ganger, og kommer garantert til også å gjøre det i fremtiden) Heldigvis, det skulle bare mangle) , stod en søt sykepleier (kvinne) og holdt hånden min, av og til vel fast, mens vi pratet om mitt elskede Hardangervidda. Og siden hun var vel kjent der, var det noe mer enn en avledningsmannøver. Legen var også litt av en menneskekjenner, og det skal ikke mye til når det gjelder meg, viftet han med pekefingren og sa: "Ingen bøying" Hvilkt jeg høyt og hellig samtykte i. Men det er mulig at ha så et par tre "jugekryss" for han avsluttet med tape fast en solid metallskinne, og gav meg beskjed om å innta godstolen noen dager". Han om det. Nå skal jeg ut å rydde plass til bilen i garasjen. Det ble ikke så lange turen. Start kl 2130 og var hjemme i heimen kl 0030. Mat: To skiver med gouda Forfriskninger: En Paralgin Forte, og et glass vann, vel avkjølt. al Om det blir flere turer på legevakta i de nærmeste dagene er umulig å planlegge, men 22 september går turen til Benidorm. PS. Heldigvis har jeg en god reiseforsikring, selv om jeg har en mistanke om at den er i ferd med å få noen begrensninger - skrevet med STORE BOKSTAVER.

Som samboende gir jeg naturligvis beskjed til min samboer om hvor jeg drar på tur. Vanligvis bare omtrentlig område, men på lengre turer legger jeg igjen en beskrivelse av antatt rute. Jeg har heldigvis en samboer som har vært mye på tur og som fortsatt er med på tur, og som derfor godt kjenner kompetansenivået mitt, hvilket utstyr jeg har og hva jeg kan forventes å evt få problemer med. Vi har en fast avtale om at jeg ikke skal meldes savnet før det har gått to døgn over forventet tilbakekomst, særlig om det er uvær eller andre vanskelige forhold som kan forsinke. Jeg varsler selvfølgelig hvis jeg kan. For to år siden endte jeg likevel opp med å bli dratt med i en redningsaksjon. Jeg var sammen med en kamerat på ukestur på Dovrefjell, det blåste opp til storm og vi la oss i teltet for å ri av stormen. Seks skiløpere som var i området ble meldt savnet den dagen og da søket etter dem startet opp ble bilene våre som sto parkert ved inngangen til gamle skytefeltet på Hjerkinn, gjenstand for undring hos redningsmannskapet. Politiet fikk naturligvis ikke kontakt med oss og sporet opp våre pårørende for å høre hvor vi befant oss. De fikk forhåndsavtalt beskjed om at vi var innpå fjellet, at vi var utstyrt for å klare uværet og at de ikke måtte sette i gang et ettersøk. Av naturlige grunner måtte jo likevel et ettersøk settes i gang, systemet er jo sånn innrettet og bra er jo egentlig det. Det er likevel frustrerende i etterkant å få vite at du har vært ettersøkt. At noen har vært ute i liten til ful storm og trålet fjellet etter deg. Heldigvis ikke natten gjennom, men i hvert fall så lenge det var dagslys. Ikke minst frustrerende fordi vi i god tro om å ikke bli meldt savnet, koste oss godt der vi lå i teltet. Vi hadde rikelig med parafin, fyrte godt med primus og spiste «nødproviant» bestående av hjortebiff, mandelpoteter, blomkål, brokkoli og gulerøtter. Det eneste savnet vi hadde var etter fløte i sausen, for den forsvant som pisket krem til eplekaken noen dager i forveien. Jeg forstår selvfølgelig hvorfor søket ble satt i gang og er glad for at systemet fungerer på den måten. Som lærdom vurderer jeg etter denne episoden å gå til anskaffelse av SPOT, inReach eller tilsvarende. Primært for å kunne avverge en leiteaksjon ved et lignende tilfelle senere, men selvfølgelig også for å kunne tilkalle hjelp om det trengs.

Ikke kjøpt, men vant en P&M Street Fishing Hiker World Conc. 240 fra en av skittfiske sine facebookkonkuranser http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Stenger/Haspelstenger/Pezon-and-Michel/Street-Fishing-Hiker-World/P-and-M-Street-Fishing-Hiker-World-Conc-240-10-30g163896-p0000173903

Målerisk i Hjørundfjorden 22. juli 2015

Magisk kveld i Kratlland, Fembundsmarka 1. August 2015

Morgensola hilser på Bitihorn. Bildet er tatt med mobiltelefon 20. juni ved Vinstra på Beitostolen.

Ikke mange plasser her på jorden jeg er så lykkelig som når jeg her inne i vakre Børgefjell:

Tur fra Budalen i Gauldalen til Forollhogna som kneiser 1332 moh. Fin tur i nasjonalparken. Litt basje på toppen men siden dette er en dobbel kommunetopp så var det bare greit. Heile turen gjekk kanskje på under 5 timer på god sti. Var faktisk dobbelspor på noen strekninger. Går trønderene hand i hand tro ? Møtte en gjeng i våte grilldresser som hadde fått en sluddbyge på seg og måtte snu. Optimister i septemberfjellet finnes fortsatt. Forollhogna er kommunetopp i Midtre Gauldal og Holtåle . En tur som absolutt kan anbefales.

Etter å ha kommet hjem fra Caminoen i Spania hadde jeg lyst til å få meg en tur i fjellene her hjemme, men hadde ikke all verdens tid til planlegging og forberedelser. Så valget falt på Langsua, eller tidligere Huldreheimen (jeg liker igrunn det navnet best), etter at jeg i flere år hadde ment at det ville være et fint område å gå i for foreldrene mine. Det skulle være kortere avstander mellom hyttene der og lettgått terreng. Det slo liksom aldri helt an, så jeg måtte gå der selv. For kort tid til å planlegge en skikkelig telttur og, så det ble fra hytte til hytte (igjen). Jeg startet turen med å gå fra Espedalen Fjellhotell til Storhøliseter, en kort tur bare. En kort tur i mye regn, men jeg liker av og til å gå i skikkelig rufsevær. Les mer om dag en på turen her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/08/fjellhopping-i-langsua-nasjonalpark-dag.html. Siden det er korte avstander mellom hyttene i Langsua, planla jeg med å gå dobble 'etapper'. Fra Storhøliseter valgte jeg å gå til Liomseter. Jeg likte meg godt på stien mellom disse to hyttene. Litt mer fjell i starten, så mer vidde mot slutten, variasjon. Hadde en liten avvik fra vanlig t-merket rute i starten da jeg ville gå en rute mellom Storhøpiggen og Storhøa, hvor jeg endte opp med å ta feil av stien jeg fulgte (umerket) og ett mer tydeligere sauetråkk. Jeg endte opp i tåken, og måtte sette kompasskurs mot vest for å komme tilbake på rett kjøl igjen. I starten var det overskyet, tåkete, grått og vekselsvis regn, men mot slutten lettet været og det ble fint. Les mer om dag to på turen her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/08/storhliseter-liomseter.html. I min opprinnelige plan hadde jeg tenkt å gå om Storeskag, men kartet sa jo ikke noe om at hytta der var nedlagt. Etter litt revurdering fant jeg ut at det var greiest å gå tilbake igjen til Storhøliseter for å nå min tanke om å komme meg til Gjendesheim på lørdag. Det går heldigvis flere ruter til Storhøliseter, så tilbake gikk jeg om Skriurusten. En fin vandring med god utsikt mot fjelltoppene til jotnene, men det var vått å gå det siste stykket tilbake til Storhøliseter. Les mer om dag tre på turen her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/08/liomseter-storhliseter.html. Fjerde dagen føltes mer som en transportetappe etterhvert, da stien gikk en liten stund på en grusvei langs Øyangen. Jeg gikk mot Sikkilsdalsseter, og nok engang luksus i fjellheimen. Været var stort sett fint. Høydepunktet var Vangstulkampen og utsikten fra toppen. Les mer om dag fire på turen her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/08/storhliseter-sikkilsdalsseter.html. Siste dagen på turen gikk mot dørene til Jotunheimen, og var den flotteste på turen. Går sikkert ut på tynn is her for noen, men drister meg til å si at turen over Sikkilsdalshøa ikke står noe tilbake for folkevandringen over Besseggen. Fra toppen får man og en nydelig utsikt over hele Jotunheimen. Og man får relativt gå i fred her, i forhold til naboen. Folkehav på Gjendesheim. Les mer om dag fem på turen her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/08/sikkilsdalsseter-gjendesheim.html. Jeg var godt nok fornøyd med turen min i Langsua, den ble gjort litt på sparket. Hadde egentlig mest lyst på en skikkelig telttur, men fant ut at jeg hadde litt for lite tid til å gjennomføre det (jeg liker nok å være litt mer nøye før en sånn tur). (Dette innlegget kommer lovlig sent, men tiden har vært kort etter sommerferien, så har ikke fått gjort så mye skriving for denne turen før nå.)

Nokon som har dei lette dunjakkene i frå denne produsenten og som kan sei noko om kvaliteten og isolasjonen her?

Jeg tenker at hvis ikke disse enkle rådene hjelper, og du står stille, kan det være lurt å kontakte en som kan hundeatferd.

Det er vel ikke for sent til at du ikke kan lære deg det?

Takk for en fin turrapport. For egen del har jeg aldri lært å gå på ski, derfor blir det ikke så mye friluftsliv vinterstid. Da kjenner jeg igjen den følelsen av vemod over at barmarkssesongen snart er over. Dog nærmer jo hummerfiske seg...

Kjøpte ikke Hilleberg Enan på 25% tilbudet fra fjellsport. Vet ikke hva jeg syns om det nå i ettertid...

Synes dette var et bra innlegg. Det er fort gjort å gå i skyttergrava når man blitt skuffet.

Eg kjenner at eg har problem med å konkludere om generell Hillebergkvalitet tufta på eit tynt datagrunnlag. Om me byrjar leite trur eg me finn fleire historier om alt folk har utsett sine Hillebergtelt for, som dei har tolt godt, enn me finn slike historier som dette. Men det er berre gjetning, kanskj tek eg feil. Samd i at Hilleberg på forespørsel kunne vore litt meir serviceinnstilte, som eit minimum tilby seg å ta ein kik på det.

Ser at NRK har oppdatert artikkelen siden jeg postet den. Så hovedposten blir kanskje litt rar. Men poenget er uansett: vær forberedt på å klare deg selv, det forutsette kan skje fortere enn du tenker. @Landsem - jeg synes ikke det er rett å si det slik. Vi har et hjelpesystem her i landet for å hjelpe folk som trenger hjelp. Så er det selvfølgelig opp til hjelpesystemet å vurdere hvilken hjelp de forskjellige trenger. Men å si at det er svimete adferd, bare fordi de trengte hjelp, det synes jeg er litt drøyt. Ikke alle trenger å være eksperter og ikke alle trenger å gå på Himalayaekspedisjoner for å være berettiget til hjelp.

Akitaen Tanuki var klar for å gå hjem fra Store Daltjuven da vi plutselig hørte sau og han stilte seg veldig fint opp (potensiell middagsmat jo!). Kløven ble litt skjev, men sånn skjer

Ja. Men slik blir det vel av praktiske grunner når jeg oftest er på tur med begge barna. Det sagt; jeg er veldig glad for at makkeren i heimen er av den avslappa typen, med tillit og stor tur- og fjelltrygghet i seg selv. Jeg gir ikke detaljert turplan, men grovplan over tidsforbruk/hvilket område vi er i. Noenganger har det hendt, som i sommer, at jeg ikke får tatt kontakt når jeg lover pga manglende telefondekning på tross av at dekningskartet viser god dekning i hele området. I sommer tok det 2,5 døgn før jeg fikk tatt kontakt, da er jeg glad for at makkeren i huset ikke går av skaftet eller iverksetter store greier på tross at jeg og ungene ikke gir lyd fra oss. Har kjøpt SPOT i slike tilfeller, men har ikke iverksatt abonnentet i år.

Litt usikker på spillereglene her.. Gjelder seiltur? Uansett litt usikker på om jeg kan ta imot premien. Kalenderen det neste halvåret er ganske så full, men gir den gjerne til den som skulle ønske den aller mest hvis det skulle bli aktuelt.

Jeg har googlet litt Nattinaturen ble initiert av Norsk Friluftsliv, som er en sammenslutning av foreninger med friluftsinteresser - hovedsaklig for å skaffe politisk tyngde (litt på samme måte som at foreninger danner sammenslutninger i arbeidsliver, antar jeg). Målet var altså å få 50 000 personer i til å overnatte ute èn natt. Det er ikke hele Norge, det er verken "alle" eller uhorvelig mange - det er 1% av befolkningen. 1 av 100, de 99 andre er hjemme. Men hensikten med dèt, da? Var det bare for å skryte av tallet 50 000? Den lanserte forklaringen tidligere i tråden om at det var en slags konspirasjon for å øke salget av turutstyr ser ikke ut til å stemme, siden kommersielle interesser/bindinger glimrer med sitt fravær i både vedtekter og regnskap. Det aller meste av inntektene til Norsk friluftsliv er våre skattepenger - altså tilskudd fra det offentlige (Nattinaturen var arrangert med støtte fra Miljødirektoratet). Med en smule sunn(?) kynisme, kan man vel spekulere i om noe av hensikten med å arrangere dette, kan ha vært å rettferdiggjøre videre offentlig støtte ved å bli synlige i offentligheten... Det de imidlertid selv sier om hensikten er: "... I Norge er vi nemlig så heldige at vi har allemannsretten, som gir oss lov til både å høste, ferdes og oppholde oss ute. For naturen vår er viktig - og den er døgnåpen. Vi tar en #nattinaturen, fordi vi syns naturen og allemannsretten er viktig for Norge. ..." Poenget var altså ikke å få skogen full av telt, men å gi folk førstehånds kjennskap til bruk av allemannsretten - sannsynligvis for å sikre folkelig forståelse som motvirker eventuelle uthulingsforsøk av denne retten. Det er en hensikt som jeg synes er god. Jeg skjønner at det kan diskuteres om middelet - tusenvis av telt ute over det ganske land - for å oppnå hensikten er overkill, men min vurdering er at det er uproblematisk. Det er noen kvadratkilometer å dele på. Noen har jo også uttrykt at dette er tull, grunnet egne lange erfaringer med uteovernattinger - til det er å si at det er utallige arrangementer som jeg betrakter som irrelevante for meg, uten at det gir meg en god grunn for å karakterisere dem som tull. "The default position should be skepticism" har visst nok noen sagt - og jeg er tilbøyelig til å være enig. Men det er ikke det samme som å spekulere fram negative aspekter uten å ha skikkelige fakta i bunn.

Kveldstemning på Imingfjell, her og nå.

Det blir en litt rar diskusjon når de fleste diskusjonsdeltagerne ikke klarer å se for seg en mellomting mellom hele Norge på tur og totalforbud for friluftsliv.

Ett telt som har revnet så er Hilleberg sitt gode rykte ødelagt? Stoler langt mere på Hillebergteltene mine enn "billigteltene" mine iallfall. Sover nesten bedre jo verre været er:)

Deg om det, kjipt for ungene dine kanskje, men det er ikke min sak. Selv hadde jeg med meg 24 tredjeklassinger på kanotur og overnatting i helga, ikke som noe #nattinaturen opplegg men fordi det var den helgen som passet. De færreste hadde padlet eller overnattet ute før, så hvis det ga noen av foreldrene og ungene den inspirasjonen som skulle til for å få et mer akivt friluftsliv så blir jeg kjempeglad. Turen var kjempesuksess forøvrig

Eller drar scooterfolket dit skigåere har mulighet til å dra?

Ingen her snakker om å forby at noen skal ut i naturen. Kommentaren min gjelder fokuset på å få "alle" ut i naturen, noe som er helt unødvendig.

Takk, det var greit å få rede på Legg gjerne inn en liste over hva som gjør deg matt slik at vi andre på forumet kan unngå emnene på den lista. Eller ikke. Om ikke akkurat denne saken, så er den røde tråden all markedsføringen som i Hilleberg fører at de lager topnotch telt. Og kjøperne av relativt dyre telt som Hilleberg er ofte over gjennomsnittet interessert i friluftliv og dertil utstyr. I mange tilfeller har kjøperen kanskje ett nettverk av bekjente som også er over gjennomsnittet interessert i friluftsliv som er tilbøyelig med å legge en bunke tusenlapper på bordet for ett telt av topp kvalitet. Og så har jo de igjen kanskje ett nettverk av bekjente som er over gjennomsnittelig interessert i friluftliv med samme tilbøyeligheten for å bla opp penger for ett telt av topnotch kvalitet. Når så historien om dårlig kundeservice og/eller kvalitet på teltet blir viderefortalt så... Ja hva tror du så skjer? Hvilken vei tror du nåla tipper iforhold til kjøp av Hilleberg for de som hører historien om dårlig kundeservice og/eller kvalitet ? Ett fint eksempel er @Tor Magne 's innlegg ovenfor. Bidrar innlegget hans til at du får lyst å kjøpe ett Hilleberg telt? Tror du det øker sjansen for at de av vennene han har fortalt historien til kjøper ett Hilleberg telt? Markedsføring handler ikke bare om glorete og fancy flashbaserte reklamebilder på nettsider eller en reklameavis.... Tja, det vi skriver her på forumet er søkbart igjennom google og andre søkemotorer. Med google translate så kan selv tjingtjong på andre siden av jorden lese og forstå hva vi skriver. Leser endel blogger som er skrevet av både europeere, amerikanere, og asiater. Deriblant har jeg lest noen brukertester av Hilleberg telt. De som har reklamert har opplevd det samme som trådstarter. Både når det gjelder bla ytterduk, innerduk, glidelås (skal rengjøres hver dag med børste iflg manualen) og strikk/feste som holder innerteltet Her er ett eksempel: http://www.threewheeling.net/hilleberg-kaitum-2gt-2/ En litt søkt sammenligning kanskje ? Vil det ikke være nærmere å sammenligne med at en av dørene rusta av hengslene ? _________________________________________________________________________________________________________ Det sagt så finnes det vel kanskje ikke noen klare retningslinjer som sier hvor lenge ett telt skal vare. Har ikke sjekket, men kan jo hende Hilleberg har nevnt det en plass på sine nettsider og derfor avfeier det som normal.

Joda Rejohn, det går mot høst. Litt vemodig og litt godt. Hadde forresten alle 4 årstidene på en halv time på Forolhogna sist helg.

Men felles med alle nødpeilesendere enten det er Spot, PLB, eller slike dingser de har på båt(som er de første versjonene av dette), er at de sender et SOS signal. Det er like tydelig som et mayday mayday over VHF, og skal taes like alvorlig. Men vi kjenner ikke hele hendelsesforløpet her. Jeg tror ikke det er grunn til å tvile på noen av disse duppedittene enn så lenge. Dette er en enkelt hendelse, og det kan være mange grunner til at de ikke kom fram med det første.

Endelig tok jeg mot til meg og la avgårde på Gran Canarias svingete og smale veier. Montana Altavista (1376 moh) har ropt på meg siden jeg var her for første gang i oktober 2011, men turen opp til utgangspunktet er krevende. Enda mer så når de første milene tilbakelegges i mørket. Knappe 7 mil og to timers kjøring. You do the maths! Nydelig fottur dog - med flott utsikt vekselvis mot øst og vest. Tenerife med Teide sees godt når utsikten er vestover. På toppen (og enda mer så litt sør for toppen) er det megautsikt over den ville, vakre sørvestre delen av Gran Canaria.

Støttes. For min egen del synes jeg jo det er tulliball fordi jeg overnatter jo ute ellers når det passer. Men som rekruttering til friluftslivet er det jo ypperlig med noen som arrangerer, sånn at folk kan prøve seg på å sove ute sammen med folk som har mer erfaring. En ting er at en del får et påskudd og et puff til å gjøre det, men når det lages fellesarrangementer kan nok i mange tilfeller også øke sjansen for at opplevelsen blir vellykket. Det er jo flott!

Er ikke helt enig med deg i det. Jeg er helt sikker på at slike "gimmiker" gjør at flere får øynene opp for friluftslivet.

Bare å høre navnet Tufsingdal får en til å høre Dueling Banjos i bakgrunnen...

Kjørte en en liten halvtime ned til Tuffsingdalen, hvor turen startet. Gikk en rundtur rundt Tangen og Sæterberget på 1055 MOH. Flott tur i vekslende vær og flotte dramatiske skyer mot slutten, et par regndrypp i ny å ne. Litt høstfarger er kommet, men er ikke helt i full blomst enda. Koste oss med blåbær og molter mens vi gikk.

I dag gikk turen i nærområdet, nærmere bestemt Vasstrandegga ved Ålesund. 13,5 km tur retur, fin tur, fin utsikt mot Ålesund og øyene rundt. Vannet til høyre er drikkevannskild til byen, Brusdalsvannet.

Var på Ryssdalsnebba (1618m) på grensen mellom Nesset og Sunndal kommuner i helga. Fin topp, med flott utsikt, spesielt imot Skjorta og Romsdalstopper/Eikesdalstopper i sør. Bratt opp nordryggen Skjorta i sør Utsikt fra toppen Vestre Litlskjorta og Gjuratinden i bakgrunnen Romsdalstopper Påfyll av vitaminer på returen!

Ikke jurist, men jeg tror ikke kommune får så veldig mye mer å si enn i dag. Vedtak om verneområder gjøres ikke på kommunenivå - prosessen kan eventuelt startes i kommunen ut fra en tanke om at folk lettere godtar ting fra "sine" politikkere. Tar jeg feil, så er jeg helt enig: kommunene er de siste som burde ha avgjørende makt i slike saker.